id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_2fb7abbf4f3800e2dd3946064999417a6365f04a_93 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.223 | (111) 103854 (730) Henkel KGaA, Postfach 1100, 4000 DÜSSELDORF, DE (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 104397 (730) Compagnie Gervais Danone, 17 Boulevard Haussmann, 75009 PARIS, FR (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 106373 (730) Automobiles Citroën SA, Immeuble Colisée III, 12, rue Fructidor, 75835 PARIS CEDEX 17, FR (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 106484 (730) Yves Salomon Fourreur, 3 Cité Paradis, 75010 PARIS, SE (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 114745 (730) Siemens Water Technologies Holding Corp, 181 Thorn Hill Road, PA15086 WARRENDALE, US (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 117536 (730) Sino-French Joint-Venture Dynasty Winery Ltd, No. 29, Jinwei Gonglu BEICHEN DISTRICT, TIANJIN, CN (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 128242 (730) SHS Gabelstaplerwerk GmbH, Im Ehlet 1, 77815 BÜHL, DE (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 129441 (730) Hoffmann Neopac AG, 3672 OBERDIESSBACH, CH (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 133837, 230143, 230144 (730) Lantmännen Axa Norge AS, Nesttunvegen 90, 5221 NESTTUN, NO (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 134413, 238203, 231093, 231095, 231092, 239917, 239459 (730) Lantmännen Axa Norge AS, Nesttunvegen 90, 5221 NESTTUN, NO (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 142507, 144680 (730) Cumberland Corporate SErvices Ltd, Flemming House, Wickhams Cay ROAD TOWN, TORTOLA, VG (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 147092 (730) Rohm and Haas Co, 100 Independence Mall West, PA19106-2399 PHILADELPHIA, US (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (111) 154171 (730) SAP AG, Dietmar-Hopp-Allee 16, 69190 WALLDORF, DE (740) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (111) 155453 (730) Unit 4 Agresso Business Software Holding BV, Stationspark 200, 3364DA SLIEDRECHT, NL (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (111) 157089 (730) Atria AB, 69780 SKÖLLERSTA, SE (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (111) 160708 (730) STL Group BV, Ankerkade 20, 5928 PL VENLO, NL (740) |
maalfrid_4250a2cafd6fcc4e801d6def6b938e090c25e7fc_12 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.486 | Gjennomsnittsalder ved giftermåletl) Alder. Tabell 3. Inngåtte og opplOste ekteskap. Separasjoner. Årsgjennomsnitt Oppløste ekteskap Separasjoner Ved Ar ekteskap I alt Ved dOd skilsmisse 1961 - 1965 24 300 17 418 14 922 2 496 2 546 1966 - 1970 29 055 19 560 16 524 3 036 3 434 1971 - 1975 27 898 22 020 17 390 4 630 6 004 1971 29 510 20 906 17 175 3 731 4 741 1972 28 596 . 21 385 17 363 4 022 5 691 1973 28 141 22 148 17 484 4 664 6 185 1974 27 344 22 513 17 357 5 156 6 460 1975 25 898 23 161 17 584 5 577 6 943 1976 25 389 23 590 17 765 5 825 7 237 1977 24 022 23 621 17 522 6 099 7 497 1978 23 690 24 032 17 786 6 246 7 486 1979 23 055 24 747 18 139 6 608 8 271 Tabell 4. Inngåtte ekteskap etter ektefellenes alder. Prosent 1) Se Begrep og kjennemerker, side 10. 1) |
wikipedia_download_nbo_Jackie Chan_39869 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.871 | '''Jackie Chan''' (opprinnelig '''Chan Kong-sang''', 陳港生, pinyin: ''Chén gǎngshēng''; født 7. april 1954 i Hongkong) er en kinesisk kampsportutøver, skuespiller, regissør, artist og stuntmann. Chan er en av de mest gjenkjennbare navnene innenfor Kung fu og actionfilmer over hele verden som er kjent for sin akrobatiske kampstil, komiske opptrinn og bruk av improviserte våpen. Han er en av få skuespillere som gjennomfører alle stuntene selv. Jackie Chan har vært skuespiller siden 1960-tallet og har spilt i over 150 filmer. Chan har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Han ble belønnet med en æres-Oscar i 2016. Jackie Chan er sønn av Lee-Lee og Charles Chan som var født i henholdsvis Wuhan og Anhui. De arbeidet i et avsondret eksklusivt område i husholdet på det franske konsulat i Hongkong da Chan kom til verden. De gav barnet navnet Kong-sang som betyr ''født i Hongkong'', ettersom de hadde flyktet fra det urolige Fastlands-Kina i samband med den kinesiske borgerkrig. Charles Chan begynte tidlig å lære sitt barn Wing Tsun, en slags kung fu-stil, og øvet med Jackie tidlig hver morgen. Da Charles i 1961 fikk arbeide som sjefskokk på den amerikanske ambassaden i Australia bestemte han at Jackie som da var 7 år skulle bli igjen i Hongkong og innskrives i en Jingjuskole (også kjent som ''Pekingopera''). I ti års tid ble Jackie Chan under meget hard disiplin øvet i akrobatikk, kampsport, skuespilleri og sang. Han traff sjelden sine foreldre i tiden på skolen. Chan var en lovende elev og ble kjent med flere andre fremtidige kolleger innen kampsportsfilmsgenren (blant annet Sammo Hung og Yuen Biao). De ble en del av skolens fremvisningstropp, kalt ''De syv små lykkeundrene'', som turnerte med sine kunster. På operaskolen var tilværelsen meget streng – hvis man begikk feil, ble man slått. Det var et meget hardt sted å leve, men Chan ble, for han hadde ikke andre steder å bo. Han så ikke sine foreldre i mange år. Filmdebuten fant sted da han var åtte år, i tegnefilmen ''Seven Little Valiant Fighters: Big and Little Wong Tin Bar''. Han var senere med i stykket ''The Seven Little Fortunes'', hvor Sammo Hung og Yuen Biao også var med. Noen år senere dannet de tre gruppen The Three Brothers. Da han var 17 år, var det ikke mer arbeide å få på operaen, så Chan og vennene ble nødt til at finne noe annet. Det var ikke lett, ettersom de var ufaglærte. Men det ble innspilt mange filmer i Hongkong og der var alltid bruk for unge og sterke stuntmenn. De neste par år arbeidet han med stunts, men da filmbransjens suksess begynte å falme, reiste han hjem til sine foreldre, som nå bodde fast i Australia. Her arbeidet han først i en restaurant og siden på en byggeplass – det var her han fikk tilnavnet «Jackie». Det begynte med at en arbeidskamerat hadde problemer med å uttale navnet Kong-sang, og kalte ham i stedet ''little Jack''. Dette ble senere til Jackie. Men han var han ikke tilfreds med å bo og arbeide i Australia, han fant byggearbeidet både tungt og kjedelig. Redningen dukket opp i form av et telegram fra Willie Chan, som fortsatt arbeidet i Hongkongs filmindustri og lette etter en som kunne spille i en ny film av Lo Wei. Han hadde åbenbart sett Chan arbeide som stuntmann og var imponert. Etterhvert ble de to gode venner og Willie dessuten agent for den unge mannen. Snart var han på vei tilbake til Hongkong for å innspille ''New Fist of Fury'' som 21-årig i 1976. Chan ble en av de mest kjente skuespillere som holder på med kung fu- og actionfilmer, kjent for sin akrobatiske slagsmålsstil, komiske treffsikkerhet og bruk av forskjellige typer improviserte våpen. Han ble tidlig lansert som etterfølger av Bruce Lee, men kom snart til å utvikle en komisk side i sitt skuespilleri som atskilte ham fra den som regel meget alvorlig spillende Lee. Jackie Chan er kjent for å utføre mange av sine stuntscener selv og har på grunn av dette pådratt seg mange skader gjennom årene. Chan har også siden 1980-tallet en karriere som popsanger i Hongkong og Asia. Filmen ''Rumble in the Bronx'' ble Chans store gjennombrudd i USA; før dette solgte hans filmer mest i Asia og Europa. Jackie Chan er kjent for sitt forsvar av det kinesiske regjeringsform og i februar 2013 ble han innvalgt i Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Da Chan var i Berlin for å spille inn ''Jorden rundt på 80 dager'', oppdaget han United Buddy Bears. På det tidspunktet var det bjørner overalt i Berlin. Chan ble nysgjerrig på de fargerike bjørnene og undersøkte litt rundt dem. Han fant ut at initiativtakerne til bjørnene var Klaus og Eva Herlitz fra Berlin. Han lærte også at bjørnene var ment å formidle et viktig budskap, et budskap han også hadde jobbet hardt for å få frem - nemlig at vi må leve sammen i harmoni og fred. Han oppdaget også at bjørnene samlet inn penger til veldedige formål. Chan ble hektet på bjørnene og bidro til å få sirkelen med United Buddy Bears til Hongkong i 2004. Chan har mottatt Silver Bauhinia Star. I 1989 ble han utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire. I 1997 ble Chans hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Sementplaten med avtrykkene ble senere borte, så han fikk gjenta seremonien i 2013. Chan fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 6801 Hollywood Blvd. 4. oktober 2002. Han ble belønnet med en æres-Oscar på den 8. Governors Awards-utdelingen 12. november 2016. * The Foreigner (2017) *''Chinese Zodiac'' (2011) * ''Shaolin Temple'' (2011) * ''The Karate Kid'' (2010) * ''Little Big Soldier'' (2010) * ''The Spy Next Door'' (2010) * ''Looking for Jackie'' (2009) * ''Shinjuku Incident'' (2009) * ''Kung Fu Panda'' (2008) * ''The Forbidden Kingdom'' (2008) * ''Rush Hour 3'' (2007) * ''The Myth'' (2005) * ''New Police Story'' (2004) * ''The Twins Effect 2'' (2004) * ''Jorden rundt på 80 dager'' (2004) * ''The Medallion'' (2003) * ''The Twins Effect'' (2003) * ''Shanghai Knights'' (2003) * ''The Tuxedo'' (2002) * ''Rush Hour 2'' (2001) * ''The Accidental Spy'' (2001) * ''Shanghai Noon'' (2000) * ''The King of Comedy'' (1999) * ''Gorgeous'' (1999) * ''Who Am I?'' (1999) * ''Rush Hour'' (1998) * ''Mr. Nice Guy'' (1998) * ''Mulan'' (1998) * ''Police Story 4: First Strike'' (1996) (også kjent som ''Jackie Chan's First Strike'') * ''True Masters: Black Dragon's'' (1996) * ''Thunderbolt'' (1995) (også kjent som ''Dead Heat'') * ''Rumble in the Bronx'' (1994) * ''Drunken Master II'' (1994) (kjent i USA som ''The Legend of Drunken Master'', 2000) * ''Once a Cop'' (1993) (også kjent som ''Police Story V'') * ''Crime Story'' (1993) (også kjent som ''Police Story IV'' og ''The New Police Story'') * ''City Hunter'' (1993) * ''Police Story 3'' (1992) (også kjent som ''Super Cop'') * ''A Kid from Tibet'' (1991) * ''Island of Fire'' (1991) (også kjent som ''The Burning Island'') * ''Twin Dragons'' (1991) (også kjent som ''Brother vs. Brother'' og ''When Dragons Collide'') * ''Armour of God II: Operation Condor'' (1990) * ''Miracles'' (1989) (også kjent som ''The Canton Godfather'') * ''Police Story 2'' (1988) * ''3 Brothers and One Sister'' (Closed relationship) (1988) * ''Jackie Chan's Project A2'' (1987), (også kjent som ''Project B'') * ''Dragons Forever'' (1987) * ''Dirty Boys'' (1986) (også kjent som ''Naughty Boys'') * ''Armour of God'' (1986) * ''Police Story'' (1985) * ''Heart of Dragon'' (1985) * ''Ninja and the Thief'' (1985) (også kjent som ''Ninja Thunderbolt'') * ''The Protector'' (1985) * ''My Lucky Stars 2: Twinkle, Twinkle Lucky Stars'' (1985) * ''My Lucky Stars'' (1985) * ''Wheels on Meals'' (1984) * ''Dragon Attack'' (1984) * ''Pom Pom'' (1984) (også kjent som ''Motorcycle Cop 2'') * ''Two in a Black Belt'' (1984) * ''Verdens aller sprøeste bilrace'' (1983) * ''The Fearless Hyena Part II'' (1983) * ''Winners and Sinners'' (1983) (også kjent som ''Five Lucky Stars'') * ''Project A'' (1983) * ''Dragon Lord'' (1982) * ''Black Magic Wars'' (1982) * ''Fantasy Mission Force'' (1982) * ''The Cannonball Run'' (1981) * ''The Big Brawl'' (1980) * ''The Young Master'' (1980) * ''Dragon Fist'' (1979) * ''Fearless Hyena'' (1979) * ''Snake & Crane Arts of Shaolin'' (1978) * ''Snake in the Eagle's Shadow'' (1978) * ''Spiritual Kung-Fu'' (1978) (også kjent som ''Karate Ghostbuster'') * ''Drunken Master'' (1978) * ''Magnificent Bodyguards'' (1978) * ''Half a Loaf of Kung Fu'' (1978) * ''The 36 Crazy Fists'' (1977) * ''To Kill with Intrigue'' (1977) * ''The Killer Meteors'' (1976) * ''Shaolin Wooden Men'' (1976) * ''Countdown in Kung Fu'' (1976) * ''New Fist of Fury / Fist of Fury 2'' (1976) * ''Mr. Boo 2: The Private Eyes'' (1976) * ''All in the Family'' (1975) * ''No End of Surprises'' (1975) * ''Fists of the Double K'' (1974) * ''The Golden Lotus'' (1974) * ''Police Woman'' (1974) * ''Supermen Against the Orient'' (1974) * ''Facets of Love'' (1973) * ''Eagle Shadow Fist'' (1973) * ''Enter the Dragon'' (ikke kreditert, 1973) * ''Attack of the Kung Fu Girls'' (1973) * ''Lady Kung Fu'' (1972) * ''Bruce Lee and I'' (1972) * ''Fist of Fury'' (1972) * ''Little Tiger of Canton'' (1971) * ''Come Drink with Me'' (1966) * ''The Story of Qin Xianglian'' (1964) * ''Big and Little Wong Tin Bar'' (1962) |
maalfrid_d04ee3de0900ef1d17a4cb758eb76399a9ae2300_22 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | de | 0.218 | 02.08.1953 SVENDSEN ARNULF HJALMAR SILSAND B 14.10.1978 SVENDSEN SVEIN RUNE SILSAND B 02.09.1962 SØRENSEN STEVE FJORDGARD B 01.12.1968 SØRENSEN STIG ARILD BOTNHAMN B 08.03.1963 SØRENSEN TROND HUGO ARNE HUSØY I SENJA B 30.05.1947 TOBIASSEN SVEIN TORBJØRN SENJAHOPEN B 17.06.1971 TORGERSEN GLENN SILSAND B 10.02.1943 TORGERSEN JOSTEIN BOTNHAMN A 23.01.1945 TORGERSEN ODDMUND JOHAN BOTNHAMN A 04.06.1968 TORGERSEN STEVE FINNSNES B 14.09.1994 TØLLEFSEN BENJAMIN KALVIK FINNSNES B 21.01.1961 TØLLEFSEN GEIR HELGE HUSØY I SENJA B 10.07.2004 TØLLEFSEN ISAK MEYER HUSØY I SENJA B 18.05.1973 TØLLEFSEN JIMMY HUSØY I SENJA B 08.06.1994 TØLLEFSEN JØRGEN FINNSNES B 20.01.1968 TØLLEFSEN ROLF BJØRNAR HUSØY I SENJA B 07.06.1976 TØLLEFSEN RONNY BOTNHAMN B 04.07.2005 TØLLEFSEN SANDER MARTINSEN HUSØY I SENJA B 26.02.1962 TØLLEFSEN STEVE HENRIK HUSØY I SENJA B 14.05.1959 TØLLEFSEN TORFINN EDVARD HUSØY I SENJA A 10.06.1966 TØLLEFSEN VIDAR HUSØY I SENJA B 08.05.1959 UTENG JAN HALVARD HUSØY I SENJA A 24.06.1966 UTENG KJELL-YNGVE BJØRNAR H HUSØY I SENJA B 08.03.1950 UTENG STEINAR HELGE HUSØY I SENJA B 01.11.1980 VESTAD JOHN-HERMOD FINNSNES B 15.10.1953 WASSBAKK KARL ANTON FINNSNES B 27.12.1996 WILHELMSEN JOAKIM DAGFINN FINNSNES B 13.03.1958 ØVRE HELGE FINNSNES B 23.09. |
maalfrid_c925af3c7072492dd5a2408645da3d8cac70bd4f_3 | maalfrid_helsetilsynet | 2,021 | no | 0.423 | 1 Innledning .......................................................................................................... 7 2 Gjennomføringen av tilsynet ............................................................................ 7 3 Opplysningene i saken - saksforholdet .......................................................... 8 3.1 Hendelsen/pasientbehandlingen .......................................................................... 8 3.2 Rettsmedisinsk rapport ....................................................................................... 14 3.3 Virksomhetens ivaretagelse av og informasjon til de pårørende ..................... 15 3.4 Usikkerhetsmomenter i saksfremstillingen ........................................................ 16 3.5 Opplysninger fra de pårørende til Statens helsetilsyn ...................................... 16 3.6 Forhold ved virksomheten, rutiner og praksis ................................................... 17 3.7 Foretakets interne gjennomgang og oppfølging av hendelsen ........................ 23 3.8 Ekstern revisjon av traumatologisk virksomhet ved UNN Tromsø ................... 25 4 Aktuelt regelverk ............................................................................................. 27 4.1 Plikt til yte forsvarlig helsehjelp ..... , ................................................................. 27 4.2 Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet ............................................................ 27 4.3 Plikt til å varsle om uventede alvorlige hendelser ............................................. 27 4.4 Plikt til å informere pasienten og de pårørende ................................................. 28 4.5 Helsetilsynsloven og Statens helsetilsyns mandat ........................................... 28 5 Statens helsetilsyns vurderinger ................................................................... 5.2 Ble pårørende i den aktuelle saken ivaretatt, informert og fulgt opp på en forsvarlig måte? .............................................................................................................. 43 5.3 Sikret UNN HF i 2013 forsvarlig akuttbehandling av alvorlig skadde pasienter ved UNN Tromsø? .......................................................................................................... 46 5.4 Hadde UNN HF i 2013 rutiner som sikret ivaretakelse og videre oppfølging av pårørende til alvorlig syke eller skadde pasienter som døde i akuttmottaket på UNN Tromsø? .......................................................................................................................... 50 5.5 Har UNN HF fulgt opp hendelsen med tanke på kvalitetsforbedring, læring og varsling tilsynsmyndigheten? ....................................................................................... 51 5.6 Har UNN HF informert de pårørende om hvilke kvalitetsforbedrende tiltak de har iverksaWvil iverksette etter hendelsen? ................................................................. 53 5.7 Øvrige bemerkninger ........................................................................................... 54 6 Konklusjon og oppfølging i foretaket ............................................................ 54 6.1 Statens helsetilsyns konklusjon ......................................................................... 54 6.2 Statens helsetilsyns forventninger og frist for tilbakemelding ......................... 55 7 Tilrådinger fra Statens helsetilsyn ................................................................. 55 8 Vedlegg ............................................................................................................ |
maalfrid_2057e6dbdd8b1330adedd9fbe782e66f17b0cb95_33 | maalfrid_nve | 2,021 | da | 0.109 | nutt nr : 40a Steel : 11USUCI9YInd nr 400 a I eU nubuergyina Ca. kote :25 Dato boret : -•$ a Ca. kote : Nedpressningskraft, kN Merknad 5 10 20 30 :11: •I ii.:11,, ;11,HIIIIN ' LIH- lj 1 1 H; rnm•ill !!' eLAVSItA" 40 40 Avsluttet 9.6m Rapport nn Figur nr. KARTLEGGING AV KVIKKLEIREOMRÅDER 81074 30 Tegner Kartblad Orkanger 15211 03.06.88 Dreietrykksonderinger GOcnnent M = 1: |
maalfrid_ef2c44db8c54d8bb4f5b22ae62e32c2dea8f5c1e_410 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.542 | 412 Handel 1949. Mengde 1000 kg Land og vareslag Land og vareslag St. nr. Verdi 1000 kr. St. nr. Verdi 1000 kr. 12 213.4 2.0 706.1 -- 2.4 2.1 2.5 59.6 38.1 (forts.). 46. Transportmidler, ikke nevnt før Dampskip av stål, eldre 1 stk 47. Forskjellige rå eller mindre bearbeidde varer . . .. 48. Forskjellige ferdige varer, ikke nevnt før . . . . I alt 03. Meierivarer, egg og honning 11. Drikkevarer og eddik 22. Tremasse, cellulose, papir og papp og arbeider herav Sulfittcellulose, bleikt, tørr Papp og papir i alt 42. Andre jernholdige, uedle metaller Nikkel, rå 43. Arbeider av uedle metaller, ikke nevnt annetsteds I alt 13. Tobakk I alt 04. Fisk og fiskevarer . . Saltet sild i alt Hermetikk i alt 11. Drikkevarer og eddik 15. Dyre- og plantefelt, olje og voks ikke nevnt annetsteds Margarin 16. Kjemikalier, apotekvarer 22. Tremasse, cellulose, papir og papp og arbeider herav Papp og papir i alt Sulfittcellulosepapir 26. Spinnestoffer 37. Glass og glassvarer 48. Forskjellige ferdige va- • ' 07. Frukt og nøtter, unntatt oljenøtter Appelsiner, sitroner, grapefrukt m v 13. Tobakk 23. Huder, skinn og lær . 27. Garn og tråd Bomullsgarn, to- #eller flertrådet, farget eller trykt 28. Tøyer, bånd m. v. . . . . 30. Klær og hatter 43. Fisk og fiskevarer Frossen sild i alt 417.2 0404, Storsild 417.2 0417 1-19 Frossen filet i alt ... 892.2 04171 Torsk 779.8 04173 Hyse 112.2 0420,- 31 Rundfrossen fisk i alt . • • 3.0 0439-43 Klippfisk i alt 38.0 0439 Torsk 6.0 0440 Lange 32.0 Saltet sild i alt 158.3 4.5 0445, Kryddersaltet sild ..... • • 27.9 0473-97 Hermetikk i alt 1 368.2 0475 Røykt småsild i olje ... 465.8 0488 Kippers, ellers 797.4 0495 Annen fiskehermetikk 105.0 12. Fôrstoffer, ikke nevnt annetsteds 12132 Fiskemjøl 13. Tobakk 15. Dyre- og plantefett, olje og voks, ikke nevnt annetsteds 1503 1-14 Tran i alt 2 1 514 1505 Blanktran 2 523 1508 Håtran 2 896 16. Kjemikalier, apotekvarer 1631, Kalsiumkarbid 19. Gjødning 1903-06 Gjødning 21. Tre, kork og arbeider herav 2122 Kassebord, høvlet og uhøvlet 1 945 666.3 666.3 15.2 0.8 533.6 486.6 1.0 5.1 0.3 6 288.6 262.1 262.1 1 992.0 1 734.4 257.2 3.5 96.1 14.6 81.5 241.0 136.3 48,6 3 691.1 1 516.2 1 799.9 375.0 167.4 167.4 0.7 483.8 483.8 168.3 278.4 163.0 155.5 606.8 606.8 559.0 559. 1 561.0 1 561.0 33.6 0.1 21.5 0.6 13 858.8 13 855.1 3.7 3 010.0 3 010.0 0. 0404 1_04 595.9 4. 16.1 1.9 3.5 1.9 49.0 7.8 11.6 74.5 70.9 45.3 29.7 1.6 10.7 279.6 1 813.0 195.0 ' r.-t. 2 hl. m3. |
maalfrid_163568f50e1a646219fd7b7b3424acea98499235_47 | maalfrid_ngu | 2,021 | no | 0.992 | 4.2.1 Testpumping, vannprøvetaking og geofysisk logging For å dokumentere effekten av hydraulisk trykking ble det utført testpumping før og etter hydraulisk trykking i borehull 1 ved Lade. Før hydraulisk trykking i borehull 1 ble pumpe A plassert ved 73 løpemeter fra borehullets topp, mens pumpe B ble plassert ved 53 løpemeter etter hydraulisk trykking. Strømningsraten og vannstandsendringer i pumpebrønnen ble målt. Det ble utført testpumping av borehull 2 før hydraulisk trykking med injeksjon av sand der pumpe B ble plassert ved 80 meters dyp. Strømningsraten og vannstandsendringer i pumpebrønnen ble målt. Prøver for standard vannanalyse ved NGU-Lab ble tatt ved pumping av borehull 1 før og etter hydraulisk trykking. Utstyr for borehullsinspeksjon med optisk televiewer og TCN-logg ble brukt i borehull 2 ved Lade. Borehull 1 ble inspisert med en BIPS fra Raax Co Ltd (Japan), som er en annen type optisk televiewer enn den som ble benyttet i borehull 2. 4.2.2 Hydraulisk trykking Nyutviklet dobbeltmansjett, FrakPak - AIP 410-550, ble testet med hydraulisk trykking i borehull 1 ved NGU. Avstanden mellom mansjettene var cirka fire meter. På dette tidspunktet var mansjettene koblet slik at øvre og nedre mansjett ble trykksatt samtidig. Nedfiring av utstyret til ønsket dyp i borehullet ble gjort ved hjelp av en Hafo 2000 borerigg (figur 4–3). Stålrør med Ø5/4" ble montert fra dobbeltmansjettens topp og opp til toppen av borehullet. Her ble det festet en T-kobling med ventiler hvorpå vannslangen til trykkebilen er montert. Trykkebilens pumperate var 330 liter/time. Hydraulisk trykking ble utført for hver åttende meter, det vil si i seksjonene 75-71, 67-63, 59-55, 51-47, 43-39 og 35-31 løpemeter under borehullets topp. |
maalfrid_17217ce5cb69b884730e2829f91689bb725528df_95 | maalfrid_uio | 2,021 | es | 0.739 | posterior Tectal .,.. |
hardanger_null_null_19521115_40_83_1_MODSMD_ARTICLE2 | newspaper_ocr | 1,952 | nn | 0.751 | Epli blir billegare. Ymse uheldige utslag i frukt omsetnaden i haust og no frukt importen frå utlandet gjer at prisen på norsk frukt må setjast ned. Styret i Norsk Fruktdyrkarlag heldt møte i Oslo måndag og drøfta situasjonen. På møte med representantar frå Gartnarhal len, grossistlager i norsk frukt, Norges Fruktgrossistforbund og Norges Kooperative Landsforen ing vart det vedteke at prisen frå produsent for dei flestte sor teringar av beste sortar (graven stein o.l.) ikkje må vera over 2 kroner pr. kg. Samstundes må prisane på'dei andre sortar og kvalitetar av norske eple setjast ned. |
altaposten_null_null_20060131_38_26_1_MODSMD_ARTICLE51 | newspaper_ocr | 2,006 | no | 0.912 | Formannskapet i Kautokeino tildeler et til skudd på 30.000 kroner til Ole A. Triumf for drift av desinfeksjonsstasjon for fiskeutstyr for sommeren 2005. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. For ettertid bør desinfeksjonskostnadene innar beides i budsjettet til utmarkskontoret, mener formannskapet. |
maalfrid_ea0e2c5a01bdbafd9deda47832402c950b75bb4e_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.555 | SPM. 5a-8: TIL FUNKSJONSHEMMEDE SOM ER - Ikke-sysselsatte spm. 9a 1 JA 1 JA 2 NEI 1 JA 2 NEI 1 JA 1 JA 2 NEI 2 NEI 1 JA 2 NEI 1 JA 1 JA 2 NEI 2 NEI 1 JA 2 NEI 1 FØR 2 ETTER Spørsmålet om inngår i den ordinære AKU i 2. kvartal (spm. 14a-c). SLUTT på intervjuet (for de sysselsatte) SPM. 9a-10a: Til ikke-sysselsatte som ikke tidligere har hatt noe inntektsgivende arbeid ("nei" i AKU-spm. 61) og som svarte ja på minst ett av spørsmålene 3-4: 1 JA 2 NEI 3 VET IKKE 1 ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVENE 2 ENDRINGER I ARBEIDSTIDEN 3 TRANSPORT TIL OG FRA ARBEIDSPLASSEN 4 FYSISK TILRETTELEGGING AV ARBEIDSPLASSEN, F.EKS. VED BRUK AV ULIKE HJELPEMIDLER 5 ANNEN TILRETTELEGGING, F.EKS. STØTTEPERSON (med mulighet for å krysse av i flere alternativer) SLUTT på intervjuet(for ikke-sysselsatte uten tidligere yrkeserfaring) |
maalfrid_f884f546f9dd2f3079db1d7179e124ca8168aca4_161 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.811 | usikkerhet til identifiseringen. I forbindelse med evaluering av personopplysningsloven er det med henvisning til lovens formålsbestemmelse om å ivareta privatlivets fred blitt foreslått å presisere definisjonen av «personopplysning» med at «[o]pplysninger som kan knyttes til ett eller flere medlemmer av samme husstand regnes alltid som personopplysninger». Selv om den konkrete begrunnelsen for forslaget er knyttet til vurderingen av IP-adresser, favner presiseringen etter sin ordlyd videre enn dette, og det kan være usikkert hvilke teknologier og behandlingsformer som omfattes. Dersom man legger Art 29-gruppens standpunkt til grunn, vil presiseringen være unødvendig, i hvertfall hvis hovedpoenget er å regulere IP-adresser. Etter arbeidsgruppens tolkning vil både IP-adresser tilknyttet maskiner i hjemmet og på arbeidsplassen være omfattet, og det uavhengig av kretsen av brukere. Regelteknisk og praktisk sett har også arbeidsgruppens standpunkt mye for seg da det vil være teknisk vanskelig for «behandlingsansvarlige» å skille mellom IP-adresser som tilhører husstander og de som ikke gjør det. Slik jeg ser det vil det tilsvarende gjelde for brukere som benytter proxy-servere for å skjule sin reelle IP-adresse, jf kapittel 3.3.3.1. Den behandlingsansvarlige som skal implementere sine systemer og rutiner vil måtte ta stilling til spørsmålet om IP-adresser anses som personopplysning før tjenesten gjøres tilgjengelig. En tilnærming hvor man først i etterkant foretar en vurdering av enkeltadresser synes å være risikofullt og lite hensiktsmessig. Dette taler etter min oppfatning for at alle IP-adresser bør behandles som personopplysninger, selv om enkelte adresser ikke kan knyttes til noen identifiserbar person. Et annet spørsmål er om personvernrisikoen knyttet til tjenesten er så marginal at kravene til behandling av opplysningene bør underlegges lempligere regler. Selv om jeg for så vidt er enig i Art 29-gruppens generelle standpunkt er arbeidsgruppens faktiske beskrivelse og begrunnelse for tolkningen noe unyansert. For det første er arbeidsgruppens beskrivelse ensidig rettet mot aksessleverandører («Internet access providers») og andre tilbydere av kommunikasjonsnett- og tjeneste (Internet Service Providers»). Arbeidsgruppen siterer fra sitt dokument fra 2000, noe som kan forklare hvorfor arbeidsgruppen ikke forsøker å forankre disse to aktørene i forhold til aktørene som er definert i kommunikasjonsverndirektivet 2002/58/EF. I hovedsak gjelder dette tilbyder(e) av elektronisk nett- og tjeneste som i henhold til kommunikasjonsverndirektivet blant annet er under- 428 Schartum og Bygrave, Personvern i informasjonssamfunnet: en innføring i vern av personopplysninger, Bergen 2004, kap 4.3.4.2 «Betydning av usikkerhet knyttet til identifiseringen», på s 113. 429 Schartum og Bygrave, Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven, 2006, s 23- 24. |
wikipedia_download_nbo_Johan Tidemand Ruud_172075 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.834 | '''Johan Tidemand Ruud''' (født 27. juni 1903 i Kragerø, død 11. januar 1970) var en norsk professor i marin biologi og rektor ved Universitetet i Oslo. Han oppdaget en måte å finne ut alderen på hvaler ved å måle en barde. Etter examen artium 1921 fikk han (via søstera Birgittes hjelp) jobb som assistent under marinbiologen Johan Hjort (1869–1948) ved Universitetet i Oslo sitt marinbiologiske laboratorium. Han fikk en magistergrad i 1928 på avhandlingen ''On the biology of copepods off Møre 1925–27'' fra opphold på øya Aukra utenfor Molde, der man hadde Nyhamna hvalstasjon i perioden 1924 til 1938. I 1932 ble han dr.philos. på avhandlingen ''On the biology of southern Euphausiidae'', en slags krill. Fra 1936 var han amanuensis (en som gir undervisning) og i 1938 ble han sjef for Statens institutt for hvalforskning, men ga seg i 1939 for å ta over etter nevnte Hjorth som professor. Han var fra 1945 til 1953 den første formann i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF). Fra 1958 til 1963 var han rektor. Han var også innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi der han var preses kort tid før han døde i 1970. Han var sønn av overlærer Johan Tidemand Ruud (1865–1933) og Gundine Karoline Terjesen (1867–1919). Søstera Othilie Birgithe (Bibba) Ruud (1900–85) ble gift med zoologen Bjørn Føyn. Ei enda eldre søster Julie Elisabeth Ruud (1894–1983) var mor til motstandskvinnen Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009). Johan giftet seg i 1931 med gymnastikklærer Helfrid Marie Helmer-Pedersen (1904–99) |
maalfrid_8531d4ce5a504d357b12920e1776f1869bf6887a_43 | maalfrid_sprakradet | 2,021 | no | 0.886 | «Klart språk i staten» kan ta mye av æren for klarspråkssatsingen i mange statlige virksomheter. Inspirasjon, oppfordring og støtte fra det sentrale klarspråksprosjektet har vært den klart viktigste enkeltstående drivkraften for virksomhetene som har startet eget prosjekt. Tre av fire virksomheter svarer at dette har vært viktig eller svært viktig. Særlig viktig har «Klart språk i staten» vært for virksomheter som har startet opp prosjekt etter 2011. Av disse oppgir ni av ti at det sentrale klarspråksprosjektet har vært viktig eller svært viktig. Det henger trolig sammen med at det sentrale klarspråksprosjektet har blitt mer synlig over tid. Også ledelsens engasjement har vært en viktig drivkraft for å starte klarspråksprosjekt. De har fungert som støttespillere, beslutningstakere eller initiativtakere. I 80 prosent av virksomhetene er det toppledelsen som har tatt beslutningen om å starte klarspråksprosjekt. Topplederne i de fire case-virksomhetene uttrykker stort engasjement for klarspråk. Samtlige har vært involvert i oppstartsfasen av prosjektet i en eller annen grad, enten ved direkte å oppfordre til å søke støtte fra prosjektet «Klart språk i staten», eller ved å bevilge ressurser til arbeidet. Topplederforankring vurderes dessuten ikke bare som viktig i oppstartsfasen, det er også den enkeltstående faktoren de klarspråksansvarlige vurderer som viktigst for å lykkes med selve gjennomføringen av et klarspråksprosjekt. En toppledelse som støtter opp om klarspråk, virker forpliktende på resten av virksomheten samtidig som det sikrer prosjektet nødvendige ressurser. For mange har klarspråk vært et resultat av en intern strategiprosess, og enkelte virksomheter ville trolig startet et klarspråksarbeid uavhengig av det sentrale klarspråksprosjektet. Det er for øvrig interessant å observere at ekstern kritikk av virksomhetens skriftlige kommunikasjon relativt sett har hatt liten betydning for beslutningen om å starte et klarspråksprosjekt. KLARSPRÅKSPROSJEKTENES INNHOLD Det finnes en rekke tiltak og aktiviteter en virksomhet kan iverksette for å gjøre den skriftlige kommunikasjonen med brukere og samarbeidspartnere klarere og lettere å forstå. Noen av disse er aktiviteter som normalt vil tilhøre en tidlig fase i et klarspråksprosjekt og handler bl.a. om å 1,8 2,3 2,6 2,9 3,2 3,3 3,6 4,0 Pålegg om klarspråk i virksomhetens tildelingsbrev En evaluering (brukerundersøkelse, kartlegging e.l.) Ekstern kritikk av virksomhetens skriftlige komm. En eller flere ildsjeler blant de ansatte Inspirasjon fra andre virksomheter som driver klarspråkarbeid En intern strategiprosess En eller flere ildsjeler i ledelsen Inspirasjon, oppfordring eller støtte fra "Klart språk i staten" |
maalfrid_eb3d1f8df208f990d48832caa4852549c2b6634f_26 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.314 | 9. Persons killed or injured, by group of age. - 6 280 269 237 311 274 292 308 312 290 289 7-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 742 745 648 793 668 727 803 719 722 685 15-24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 429 4 292 3 996 3 846 3 610 3 776 3 580 3 646 3 734 3 516 25-64 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 960 5 067 5 174 5 331 5 470 5 714 6 058 6 035 6 345 6 064 65- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 147 1 148 1 198 1 135 1 152 1 086 1 172 1 147 1 142 1 061 Uoppgitt alder Age unspecified . . . . . . . . . . . . . . . - 6 10 12 8 12 3 13 8 12 9 8 7-14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 11 12 9 13 6 9 7 7 11 15-24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 103 85 78 85 92 57 75 89 77 25-64 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 123 129 108 110 114 103 137 166 142 65- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . |
maalfrid_e65b47ae28be41ec413216fdeec31a6310b18a36_0 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.802 | Informasjonsarket viser status og utvikling for arbeidssøkerne i juni 2019. Varighet korttid er helt ledig under 26 ukers varighet, langtid er helt ledig 26 uker eller mer. Antall personer færre enn 4 vises ikke i denne oversikten av hensyn til personvern. Det er dessuten brudd i statistikk over antall arbeidsledige fra og med november 2018 pga ny registreringsmetode. Mer om statistikken finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden 'Hovedtall om arbeidsmarkedet'. Det var 6 206 antall helt ledige personer i juni, mens antallet arbeidssøkere var 10 326. Arbeidssøkerne er summen av personer som i perioden er helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere som deltar på arbeidsmarkedstiltak. I juni var andel langtidsledige av alle ledige 28,6 i Akershus. Det var 2 969 ledige kvinner og 3 237 ledige menn. Andelen helt ledige under 30 år av alle ledige var 23,67. Det var til sammen 3 405 nye ledige stillinger i Akershus i juni. I juni var 1,9 prosent helt ledige som andel av arbeidsstyrken i Akershus. |
maalfrid_ce19c0c404ec8e39bbaaa8438d2787f46bb67b7c_1 | maalfrid_ntnu | 2,021 | nn | 0.408 | Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (17. mars 2016) understreker i forslag til endringer i barnevernloven «Kvalitets- og strukturreform» at: |
maalfrid_7e88c3f315aa0dcee9a413b39a0e416ae46b27c8_6 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.56 | Innsending av dokumentasjon Stadleg tilsyn Foreløpig tilsynsrapport ( eller endeleg rapport og avslutning) Varsel om vedtak Endeleg tilsynsrapport ( eller avslutning) |
maalfrid_ddde23ef455e652a29e0cc6972ae8e1ed6df8fa6_53 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.875 | Tall for 2012 viser at strekningen hadde en total årstrafikk på 147642 kjøretøy. ÅDT på strekningen var på 403 kjøretøy. Personbil under 6 meter står for ca. 74 % av trafikken på strekningen. Antall gjenstående biler var 5222. Stolpediagrammet viser oversikt over fordelingen mellom lengdegruppene når personbil under 6 meter er trukket ut. |
maalfrid_291844503e3eb4100d97fe3bab4e25fbba450595_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.959 | SOS1001 SOS1002 SOS1003 2000-nivå hovedfag master 1) ikke har vært brukt til en annen eksamen ved et annet institutt/universitet/høgskole innenlands eller utenlands 2) ikke gjengir andres arbeid uten å oppgi kilde 3) ikke gjengir eget tidligere arbeid uten å oppgi kilde 4) |
maalfrid_f54ac405646022e66cbbef5e742a1311398c0061_30 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.535 | 32 2017–2018 Endringar i opplæringslova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar) Det er i dag høve til å forby plagg som dekkjer ansiktet på lokalt nivå, og slik unngå at elevar, studentar og tilsette i barnehagar og utdanningsinstitusjonar dekkjer til ansiktet. Departementet meiner det er behov for nasjonale reglar på dette området. Det er to hovudårsaker til at vi bør ha eit nasjonalt regelverk som regulerer bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar. For det første hindrar bruken av ansiktsdekkjande plagg god kommunikasjon, noko som kan vanskeleggjere og svekkje utbyttet av opplæringa og samspelet i barnehagar. For det andre er forbod mot plagga nikab og burka i barnehagar og undervisningssituasjonar eit prinsipielt viktig spørsmål, fordi det grip inn i religionsfridommen og privatlivet til den enkelte. Temaet bør derfor løftast opp frå lokalt nivå og drøftast og avgjerast i det øvste folkevalde organet vårt. Slik behandling i ein demokratisk prosess sikrar at reglane blir likare og meir føreseielege for dei som blir omfatta av forbodet. I eit demokratisk samfunn er openheit og det å vise kven vi er, sett på som grunnleggjande verdiar for samhandling mellom menneske. Barnehagar og skolar er ansvarlege for tryggleiken til barn og elevar. Openheit og identifisering er i slike samanhengar grunnleggjande viktig. Fleire høyringsinstansar som støttar forslaget, har i høyringa gitt uttrykk for at desse verdiane er viktige. Enkelte vil kunne oppleve eit forbod mot ansiktsdekkjande plagg som eit inngrep i privatlivet. Lovfesting av eit nasjonalt forbod skaper meir føreseielege vilkår for dei som er omfatta av forbodet, både elevar, studentar og deltakarar i opplæring etter introduksjonslova, og tilsette ved dei ulike institusjonane. Fleire høyringsinstansar som støttar forslaget, har peika på dette. I høyringa foreslo departementet at forbodet mot ansiktsdekkjande plagg skulle gjelde i barnehagar og utdanningsinstitusjonar på heile institusjonsområdet, i undervisninga, i pausar og friminutt og på turar og arrangement i regi av utdanningssituasjonen m.m. Forbodet blei foreslått å gjelde for elevar, studentar og deltakarar i opplæring etter introduksjonslova, men ikkje for barn i barnehagen. Vidare skulle forbodet ifølgje høyringsforslaget gjelde for tilsette ved alle desse institusjonane. I høyringa er det komme inn vektige argument mot eit så vidtrekkande forbod som det departementet opphavleg foreslo. Særleg er det komme inn relevante innspel frå universitets- og høgskolesektoren. Vidare slår den politiske plattforma for regjeringa utgått av Høgre, Framstegspartiet og Venstre fast at bruk av ansiktsdekkjande plagg ikkje skal vere tillate i barnehagar og undervisningssituasjonar. Departementet foreslår derfor at forbodet mot bruk av ansiktsdekkjande plagg berre bør gjelde i barnehagar og i situasjonar knytte til undervisning. Forbodet vil ikkje gjelde utanfor sjølve undervisningssituasjonen, som i pausar og liknande. Departementet har ikkje funne relevant forsking som gir kunnskap om følgjene av bruk av ansiktsdekkjande plagg i undervisninga. Slik departementet ser det, er det likevel nærliggjande å leggje til grunn at bruk av plagg som dekkjer heile eller delar av ansiktet, i mange tilfelle vil svekkje kommunikasjonen og samspelet i barnehagar og undervisning. Dermed blir òg læringsmiljøet som heilskap svekt for barn, elevar og studentar. Læring er ein aktiv prosess som skjer i eit samspel mellom barn og tilsette i barnehagen, elevar og lærarar i skolen, og studentar og forelesarar ved høgskolar og universitet. Det er vesentleg for små barn i barnehage at dei tilsette ikkje dekkjer til ansiktet, fordi barna enno ikkje har utvikla eit fullverdig verbalt språk. Det same gjeld barn, elevar og studentar som manglar fullutvikla verbalt språk, til dømes dei som har nedsett høyrsle. Men dette er òg viktig for elevar og studentar utan kjende sansetap. Dei er avhengige av å sjå ansiktet på den dei kommuniserer med, for å kunne tolke mimikk og kroppsspråk. I undervisningssituasjonar i skole og høgare utdanning er det òg ønskjeleg, og oftast nødvendig, å sjå heile ansiktet på dei ein kommuniserer med. Det er lett å undervurdere kor viktig ansiktsmimikken til andre er for korleis ein lærer. |
maalfrid_f9687b917454394d370fd2d07e5957c51b0296a5_24 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.798 | Arbeidspraksis i ordinær virksomhet 20 722 1 581 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet * * Arbeidsrettet rehabilitering (dag) 10 110 Arbeidsrettet rehabilitering (dag) - sykmeldt arbeidstaker 99 29 Arbeidsrettet rehabilitering (døgn) * 12 Arbeidsrettet rehabilitering (døgn) - sykmeldt arbeidstaker * * Produksjonsverksted (PV) * * Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift 153 Kilde: |
maalfrid_db0d5b99355408ce4e5614da9916187224177d9d_17 | maalfrid_nafkam | 2,021 | no | 0.816 | FORSKNINGSPROSJEKTER – STATUS Nedenfor er et kort resymé av nåværende prosjekter. PASIENTEN MELLOM ULIKE BEHANDLINGSSYSTEMER. Prosjektansvarlig: Anita Salamonsen, cand.polit., forsker NAFKAM og Ph.D.-student Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø. E-post: [email protected] Anita Salamonsen er sosiolog og ansatt som forsker ved NAFKAM. Hennes prosjekt er et doktorgradsprosjekt ved NAFKAM og Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø som avsluttes i 2013. Prosjektet tar utgangspunkt i et brukerperspektiv, og skal hovedsakelig beskrive og analysere RESF-pasienters behandlingsvalg og erfaringer i deres posisjon mellom ulike behandlingssystemer. En annen problemstilling som belyses er faktorer som bidrar til at pasienter opplever sine sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling som eksepsjonelt gode knyttet til bruk av alternativ behandling. Legers risikovurderinger og erfaringer med pasienters bruk av alternativ behandling sammenlignet med pasientenes ståsted er også et tema for avhandlingen. Doktorgradsprosjektet bygger på intervjuer med 31 pasienter og 12 leger rekruttert via Register for eksepsjonelle sykdomsforløp. Avhandlingen fokuserer spesifikt pasientenes posisjon mellom det offentlige helsevesenet og det uregulerte og lite utforskede alternative behandlingsfeltet. Viktige tema i analysen er "den aktive pasienten", hvorfor pasientene finner alternativ behandling nyttig, hvilke erfaringer de har med behandling og interaksjon med leger/det offentlige helsevesenet samt hvordan pasientene og deres leger vurderer risiko og risikokommunikasjon knyttet til alternativ og konvensjonell behandling. Prosjektet kan bidra med brukerbasert kunnskap om kombinasjon av behandlingssystemer og pasienters begrunnelser for å fravelge eller supplere konvensjonell medisinsk behandling. Prosjektet kan videre bidra med ny kunnskap rundt pasientdefinerte eksepsjonelt positive sykdomsforløp og moderne pasienters erfaringer og valg i forhold til helsepersonell, alternative behandlere og ulike konvensjonelle og alternative behandlingstilbud. Fire vitenskapelige artikler vil inngå i avhandlingen. Den første av disse ble publisert i juli 2010. Salamonsen, Anita; Launsø, Laila; Kruse, Tove Elisabeth; Eriksen, Sissel H.; (2010): Understanding unexpected courses of multiple sclerosis among patients using complementary and alternative medicine:A travel from recipient to explorer.; 5(2). ISSN 1748- 2623.s doi: Salamonsen, Anita; (2012): Doctor-patient communication and cancer patients' choice of alternative therapies as supplement or alternative to conventional care. , ISSN 0283-9318.s doi: Salamonsen, Anita, Kruse, Tove Elisabeth, & Eriksen, Sissel H.; (2012): Modes of Embodiment in Breast Cancer Patients Using Complementary and Alternative Medicine., 22(11). ISSN 1049-7323.s 1497 - 1512.s doi: Den siste artikkelen i avhandlingen er under vurdering i internasjonalt tidsskrift per 15.02.2013. Boken der deler av dette doktorgradsarbeidet inngår, ble utgitt av Gyldendal Akademisk forlag høsten 2012, med Tove Kruse og Anita Salamonsen: Kruse, Tove Elisabeth & Salamonsen, Anita. . Gyldendal Akademisk 2012 (ISBN 9788205395237). Ta gjerne kontakt med Anita Salamonsen for nærmere opplysninger om forskningsprosjektet . |
maalfrid_6aef1cc04482d7bd7948a188047488bbc5edbaad_3 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.912 | An issue in the analysis of economic relationships by means of panel data is how to treat heterogeneity regarding the form of the relationships across the units or groups in the panel. Often a common coefficient structure is assumed, only allowing for unit specific (or time specific) differences in the intercepts ('fixed' or 'random' effects). If the heterogeneity has a more complex form, this approach may lead to inefficient (and sometimes inconsistent) estimation of the slope coefficients. A more appealing modelling approach is to jointly allow for heterogeneity in the intercepts and the slopes. We may, for instance, want to investigate heterogeneity in returns to scale coefficients and elasticities of substitution across firms in factor demand, in Engel and Cournot elasticities across households in commodity demand, or in accelerator coefficients in investment equations. The challenges then become how to construct and estimate a model which is sufficiently flexible while being parsimonious. The fixed coefficients approach, with each unit having a distinct coefficient vector, is very flexible, but may easily suffer from overparametrization; the number of degrees of freedom being too small to permit reliable inference. The approach, in which specific assumptions are made about the distribution from which the unit specific coefficients are 'drawn', is far more parsimonious in general. The common expectation vector represents the coefficients of an average unit,, the average scale elasticity, its covariance matrix gives readily interpretable measures of the degree of heterogeneity. The random coefficients approach may also be viewed a parsimonious way of representing certain kinds of disturbance heteroskedasticity in panel data analysis. A growing number of methodological papers deal with this random coefficient problem for balanced panel data; see Longford (1995) and Hsiao (2008) for surveys. Early contributions to the econometric literature on random coefficients for linear, static single regression equations with panel data are Swamy (1970), Hsiao (1975), and Swamy and Mehta (1977). Estimation problems for the covariance matrices of such models are discussed in Wansbeek and Kapteyn (1982). Avery (1977) and Baltagi (1980) consider systems of regression equations with random intercept heterogeneity for balanced panels. Biørn (1981), Baltagi (1985), and Wansbeek and Kapteyn (1989) consider a single regression equation with random intercept heterogeneity for panels. Systems of regression equations for unbalanced panel data with random heterogeneity are considered in Biørn (2004) and Platoni, and Sckokai and Moro (2012). The model class to be considered in the present paper extends those mentioned above, except that only unit-specific heterogeneity is allowed for. For micro data and several data sets for aggregate units,, regions, unbalanced data are the exception rather than the rule. We may waste a lot of observations if we curtail an originally unbalanced data set to make it balanced. Our setup is characterized by a static system of linear regressions equations, random unit specific heterogeneity in intercepts and coefficients and unbalanced panel data. |
maalfrid_1baccfa1d4a0edf2ea8b2a980058f84e725a2c30_39 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | en | 0.744 | LN-ONI APPENDIX 18 RaADS plot at time 07:23:54. NOR431R255/17DME ZOL MAYDAY RaADS plot at time 07:27:44. NOR 431 on course towards ship Navion Anglia RaADS plot at time 07:30:55. NOR431 landed on helideck Navion Anglia at time 07:29: |
maalfrid_ce67a059b88741c851b57858c9ad6ba4d7c1180e_9 | maalfrid_vkm | 2,021 | no | 0.884 | Avsnittene i kapittel 4 besvarer relevante spørsmål i standarden EPPO PM 5/3 (5) (EPPO 2011b). Overskriftene til avsnittene gjengir spørsmålene i standarden, med tilhørende nummerering i parentes. Spørsmålene besvares ved bruk av samme gradering som i standarden. I følge Van Der Gaag et al. (2008) utgjør import av planter den viktigste innførselsveien (pathway) for denne arten. Siden Norge importerer fra mange av de samme landene som EU, antar vi at innførselsveier beskrevet av Van Der Gaag et al. (2008) også gjelder for import til Norge. I risikovurderingen av Van Der Gaag et al. (2008) omtales tre innførselsveier som i hovedsak vurderes på samme måte også for Norge som PRA-område: 1. Planter og formeringsmateriale (plants for planting). Vertplanter av importert fra regioner utenfor EU, hvor planteskadegjøreren er til stede. 2. Tre-emballasje importert fra Kina, Korea, Japan. 3. Treflis importert fra Kina, Korea, Japan. Av de tre innførselsveiene vurderes (1) importerte vertplanter av som den viktigste, se tabell 3. De vanligste vertplantene til er listet opp i avsnitt 5.1.1.1, og tilhørende tabell 4 lister opp de artene som er kjent fra funn i importsendinger (interceptions) og funn i planteskoler samme år. Innførselsveiene (2) tre-emballasje og (3) treflis synes lite relevante da tre-emballasje er underlagt ISPM 15 (FAO 2009) og det ikke blir importert løvtreflis fra Kina, Korea eller Japan per dags dato. Wang et al. (2000) viste at det trolig er høy dødelighet av -larver ved oppflising av tømmer. En antar derfor at det vil være like høy dødelighet av -larver ved oppflising på grunn av likhet i størrelse mellom de to artene. En gjennomgang av tollkategoriene med importdata for Asia de siste 20 år viste ingen andre relevante kategorier. Derfor fokuseres det bare på (1) planter og formeringsmateriale i den videre teksten. I følge plantehelseforskriften (Lovdata 2011) omfatter planter og formeringsmateriale følgende: a) Levende planter og levende plantedeler som er og skal forbli plantet eller skal omplantes, og b) Levende planter og levende plantedeler som ennå ikke er plantet, men som skal plantes, inkludert bl.a. frø, podekvister, okulasjonsmateriale, vevskulturer, løk og knoller. Sistnevnte plantedeler (frø, podekvister, okulasjonsmateriale, vevskulturer, løk og knoller) vurderes her ikke som relevante innførselsveier for til Norge. |
maalfrid_bb7589627516ad60727ac092fae7fa42c56c43ed_31 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.879 | Ved å datere kokegroper som ikke ligger i samme konsentrasjon, kan man få en bedre oversikt over bruksfaser på lokaliteten. Ettersom dette feltet var relativt lite i størrelse, og det ikke var noen konsentrasjoner av kokegroper, ble de undersøkte kontekstene valgt ut fra en viss spredning på feltet, utseende, og eventuell relasjon til andre strukturer. Det ble tatt kullprøve fra den rektangulære kokegropen, to kokegroper i sørvestre del av lokaliteten, og fra kokegrop ID 803, som kutter smiegrop ID 2666. 2895 803 TRa- 13886 Trekull av furu (Pinus) 1615 ± 10 405 – 503 AD 398 – 531 AD 3274 3130 TRa- 13889 Trekull av furu (Pinus) 1890 ÷ 15 85 – 127 AD 65 – 204 AD 2896 550 TRa- 13892 Trekull av bjørk (Betula) 1640 ± 15 395 – 419 AD 355 – 429 AD 2875 2014 TRa- 13893 Trekull av hassel/bjørk (Corylus/Betula) Det gikk en grøft (ID 2218) i retning nordvest-sørøst, om lag 6,5 meter øst for smiegrop ID 2666, og 7,5 meter vest for kokegrop ID 3130. Grøften hadde en lengde på om lag 8,8 meter, og ble i nordlig ende kuttet av dreneringsgrøften, slik at det ikke er mulig å se hvorvidt den fortsatte ut av lokaliteten. Bredden varierte mellom 60 cm og 75 cm. Grøften var om lag 23 cm dyp, hvor øverste del av fyllmassen var gråbrun siltholdig sand, og nederste var mørkebrun grov sand. Det ble funnet to biter av uidentifiserbart korrodert jern i grøften. Det var flere strukturer som helt eller delvis overlappet med grøften, deriblant tre mulige stolpehull (ID 2342, 2363, og 2383), en kullflekk (ID 1049, og en nedgravning (ID 1604). Det kan ikke utledes noen klar funksjon for grøften, men tilsynelatende parallelt, om lag 4,5 meter unna i østlig retning, stakk enden av en grøft (ID 2801) ut fra området som ble etterlatt grunnet høyspentkabel. De to grøftene kan potensielt ha en sammenheng, men i grøften som ble avdekket var det ikke tydelige og systematisk plasserte stolpehull, som kunne tydet på en husgrøft. Foruten den store kokegropen var det få anleggsspor på østlig side av grøften. 2903 2218 TRa- 13887 Trekull av bjørk (Betula) |
altaposten_null_null_20140311_45_59_1_MODSMD_ARTICLE32 | newspaper_ocr | 2,014 | no | 0.839 | BLIR IKKE MINDRE BOMPENGER: Ap vil ikke være med på at det blir mindre bom pengebruk. (Illustrasjonsbilde) 2014-2023, som de rødgrønne la fram i fjor, står det at bompen geinnkrevingen skal forenkles og effektiviseres. og finansiering derfor skal ned. Men mange bomstasjoner blir stående, og flere kommer til, seiv med Frp i regjering. |
maalfrid_58da59c8bb664c5201b9101a13d9cb4f392cfbb4_82 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.723 | (111) (151) 2013.06.04 (180) 2023.06.04 (210) 201312147 (220) 2013.10.10 (540) (546) (571) SKULL Logo. (730) Lodestar Anstalt, P.O. Box 1150, Lova Center, LI-9490 VADUZ, Liechtenstein (511) Klasse 4 Fuels and illuminants; candles and wicks for lighting. Klasse 9 Apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; recorded media; downloadable electronic publications; compact discs; digital music; telecommunications apparatus; mouse mats; mobile phone accessories; optical apparatus and instruments; spectacles and sunglasses; carrying cases adapted for sunglasses and spectacles; chains for sunglasses and spectacles; devices for supporting sunglasses and spectacles; frames and lenses for sunglasses and spectacles; straps for sunglasses and spectacles; field glasses; binoculars; cases for binoculars. Klasse 14 Precious metals and their alloys; jewellery, costume jewellery, precious stones; horological and chronometric instruments, clocks and watches; cases for watches; bands for watches; bracelets for watches; parts and fittings for clocks and watches. Klasse 21 Household and kitchen utensils and containers; cocktail shakers; drinking vessels made from glass; glass bowls; glass dishes; glass; decanters; candlesticks of glass; decorative glassware; China mugs; ceramic mugs; drinking mugs made of earthenware; mugs made of porcelain. Klasse 25 Clothing, footwear, headgear. Klasse 34 Tobacco; smokers' articles; cigarettes; cigars; matches; lighters for smokers; ashtrays for smokers. 2014.02.11 (450) 2014.02. (111) (151) 2013.07.25 (180) 2023.07.25 (210) 201312216 (220) 2013.10.10 (300) 2013.02.15, FR, 13 3 983 269 (540) (546) (730) Marc Mansour, Rue de la Navigation 1, CH-1201 GENÈVE, Sveits (511) Klasse 25 Sleep masks. 2014.02.12 (450) 2014.02.17 (111) (151) 2013.07.31 (180) 2023.07.31 (210) 201312217 (220) 2013.10.10 (540) (546) (730) Hoflers A/S, Lansen 11, DK-9230 SVENSTRUP J, Danmark (511) Klasse 18 Leather and imitations of leather, and goods made of these materials and not included in other classes; animal skins, hides; trunks and travelling bags; umbrellas, parasols and walking sticks; whips, harness and saddlery. Klasse 25 Clothing including t-shirts, footwear and headgear. 2014.02.12 (450) 2014.02. |
maalfrid_4992abae88f2b9942c07aef077fd186f3a230f03_5 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.426 | Skriv antall skoletimer a) Undervise matematikk ------------- __________ b) Undervise natur- og miljøfag ------ __________ c) Undervise andre fag --------------- __________ d) |
maalfrid_82253564a1243be5dfe97c06a4e21e43be07d79c_11 | maalfrid_kriminalitetsforebygging | 2,021 | no | 0.732 | Vi er en seksjon med høy kompetanse på juristene og flere spesialavhørere med tilleggsutdanning på tilrettelagte avhør. Vi er heldige som har geografisk nærhet og godt tverrfaglig samarbeid med Statens barnehus Oslo og Bydelsbarnevernet. Vi har også god dialog med forsvarerne, som ofte går igjen i disse sakene. Utfordringer vi kan møte på er at dersom det blir for mye kontaktetablering og samtaler i forkant, kan den mistenkte si noe de ikke ville sagt i et formelt avhør. I andre tilfeller kan vi oppleve at den unge ikke ønsker å forklare seg, noe vi må respektere. I noen saker kan det komme informasjon i avhør som gjør at vi må opprette en egen sak der den mistenkte er fornærmet. Vi må også håndtere saker der barn er blitt truet eller instruert til ikke å fortelle. Andre steder i landet har man utfordringer ved at barnehuset er langt unna. Da må barn avhøres som mistenkt på politihuset, i lite barnevennlige omgivelser. I en del tilfeller kan det hende at avhører har liten eller ingen erfaring med avhør av barn, og mangler forståelse for barnets spesielle sårbarhet. Her kan en løsning være at rådgiver fra barnehuset møter på politihuset, eller deltar via videosamtale. • Tydelige retningslinjer/rammeverk tilpasset alle mistenkte barn for å sikre en lik praksis i møte med disse barna. • Tett tverrfaglig samarbeid – at det tilrettelegges for gode opplevelser i avhør, forebygging av skadelig seksuell atferd. • Tilrettelegging for pålitelige, etterprøvbare forklaringer. • Styrke rettssikkerheten for alle barn i avhør. v/Dr James R. Worling, Clinical and Forensic Psychologist Jeg har i en årrekke jobbet med unge mellom 12 og 25 år som har skadelig seksuell atferd. Siden 1980-tallet har fagfeltet har vært sterkt preget av de fem D-ene: |
maalfrid_2fb71172ff5164ea60437622990214425b571f86_14 | maalfrid_ngu | 2,021 | en | 0.848 | V. N GU -BULL 4 3 2,1 9 9 7 - PAGE 9 1 sitc feature of Archaean rocks and post-Arch aean mantl e volcanic rocks (Taylor & McLenn an 1985). CIA (Chemical Index of Alte ration ) values of clayey shales in th e two discussed sandstone-siltstone-shale associations are mostly between 60 and 70, with an average value of 66 (Fig.9).This is belo w th e average composition of shales from th e four Meso- and Neoproterozoi c stratigraphic intervals in Russia (68-71,Sochava et al. 1994) and especially of average shale (70 -75, Nesbitt & Young 1982).The lack of vegetation on Precambrian land promoted the mechanical reworking of c1asts, rath er than chemical alteration, in a desert-like land scape. The Varangerian tillites provide evidence of a cold clim ate du ring the deposition of at least the lower part of the Vestertana Group, and th e average CIA value is 63.The evidence of evaporitic conditions in the Batsfjord Formation (correlative to the evaporitic Karuyarvinskaya Formation on Sredni , see Fig. 2) and in th e correlative to th e Grasdalen Formation, the lower Porsanger Dolomite (Siedlecka 1975, Tucker 1975). suggests a dry clim ate in at least parts of pre- Varangerian time.The CIA values for the Batsfjord rocks, however,are inconclusive. The mat erial wh ich was redeposited by turbidity currents obviously derived from an area where a dry or cold climate suppressed chem ical weathering. Only in the Rybachinskaya Group is there a trend of increasing CIA values stratigraphically upwards, suggesting a gradual climatic change (Fig. 9). For other turbiditic units, e.g. Kongsfjord or Nyborg, our data are probably insuffici ent. In summary, it can be stated that att empts to decipher th e degree of weathering by CIA alone are not entirely satisfacto ry. <>: - .-. Some standarts (Taylor, Mct .ennan. 1985) .. "3 zed by a lower La/Sc ratio and the presence of rocks in which, in some cases, there is a slight positive Eu anomaly (c.1.0 - 1.2).Thissupports the previously reported geochemical simi larity of the discussed greywackes with thos e accumu lated at an 'active' continental margin (perhaps an active spreading zone and not necessarily a converging plate scenario).The absence of a negative Eu anomaly is a characteri- Fig .8. Distribution of REE and Scin th e quartz arenite - arkose association as com pared with th eir distribution in th e greywacke association. I er. o ;:; ;2 • • I • • .... i i i i i i i i i i i i i . i i i , , CIA = [A1P :!(A1P 3+CaO* Fig.9. Chemica l Index of Alteration (CIA) of th e clayey shales of the studied successions. |
wikipedia_download_nbo_Eunectes Stirtoni_418245 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.91 | '''Eunectes stirtoni''' er en utryddet kvelerslange i familien anakondaer. Dens fossiler er funnet i La Venta i Colombia. Den levde i epoken micoen, som var for 23-5,3 millioner år siden, noe som gjør den til den første kjente arten i anakondaenes familie. Den ble først beskrevet i 1977. Den vokste omtrent til samme størrelse som f. eks. Eunectes deschauenseei og Eunectes beniensis, altså rundt 3 meter. |
maalfrid_80aa8377edd8bdfc624fe372a467544f8cb6acd6_41 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.772 | (111) (151) 2010.01.29 (180) 2020.01.29 (210) 201003733 (220) 2010.04.08 (300) 2009.07.31 FR 09 3 668 305 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Balenciaga, 15 rue Cassette, 75006 PARIS, FR (511) Klasse:3 Perfumery, particularly perfumes, eau de parfum, toilet water, eau-de-Cologne, beauty products, namely mascara, blusher, make-up powder, cosmetic pencils, eye shadow, make-up bases, face and beauty masks, lipsticks, nail varnish and nail varnish removers, lotions, creams and other preparations for removing make-up, toiletries, particularly shampoos, bath salts, bath and shower gels, foam baths, toilet soaps and cakes of soap, essential oils, cosmetics, hair lotions, soaps, creams and mousses for shaving, after-shave lotions and balms, dentifrices, sun care preparations (excluding anti-sunburn preparations for pharmaceutical purposes), namely oils, milks, lotions and creams, self-tanning creams, products for tanning the skin, non-medical preparations for skin, face, body, eye, lip, neck, leg and foot care, anti-wrinkle creams, nonmedical revitalising and toning lotions and creams, moisturising lotions and creams, body milks, cosmetic scrubs in cream form, deodorants for personal use, cleaning preparations. 2010.07.09 (450) 29/10, 2010.07. (111) (151) 2009.12.14 (180) 2019.12.14 (210) 201003734 (220) 2010.04.08 (300) 2009.08.27 DE 30 2009 051 266.3/35 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Gebr Heinemann KG, Koreastrasse 3, 20457 HAMBURG, DE (511) Klasse:9 Photographic, cinematographic, optical and teaching apparatus and instruments; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; magnetic data carriers, CD and DVD; data processing equipment and computers. Klasse:14 Jewellery, precious stones; horological instruments. Klasse:18 Leather and imitations of leather, and goods made of these materials (included in this class); trunks and travelling bags, rucksacks, bags (included in this class); umbrellas and parasols. Klasse:25 Clothing, footwear, headgear including clothing for sports and shoes and boots for sports. Klasse:28 Games and playthings; gymnastic and sporting articles (included in this class). Klasse:29 Nuts, prepared, potato crisps. Klasse:30 Chocolate; sweetmeats (candy), edible ices, pastry and confectionery, savoury biscuits. Klasse:35 Retail services, namely the bringing together, for the benefit of others, of goods as mentioned in the aforesaid list of products (except their transport) enabling customers to conveniently view and purchase those goods. 2010.07.12 (450) 29/10, 2010.07. |
maalfrid_6e4d025b13aad1c1c117c767823fdaa8d51407a1_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.885 | Dato: Fredag 27. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 – 16: Peder Ås drev konsulentfirmaet Miljørådgivning AS, som bisto bedrifter med råd om hvordan de kunne tilpasse seg «det grønne skiftet». Han hadde lenge hatt et glødende miljøengasjement, noe som startet allerede i guttedagene i den lokale Blekkulfklubben, en miljøorganisasjon for barn. Peder Ås var også en ivrig syklist, og jobbet aktivt på fritiden for å få etablert bilfritt sentrum i byen han bodde, Lillevik. Også et par andre i firmaet var aktive syklister. Miljørådgivning AS skulle ha teambuildingsseminar. Slike seminarer i Peder Ås' regi inneholdt alltid et visst element av fysisk aktivitet. Årets idé var å sykle den såkalte «Prinseveien» fra Storvik til hytta «Draugen», som lå på snaufjellet, og deretter ned igjen når seminaret var ferdig. Peder Ås tok kontakt med firmaet Ekstremfart AS i Storvik, som blant annet drev med utleie av alle slags sykler. Her leide Miljørådgivning AS til sammen elleve sykler – en til Peder Ås selv, og en til hver av de ansatte. Peder Ås forklarte at syklene skulle brukes på «Prinseveien» opp til «Draugen» i forbindelse med Miljørådgivning AS' teambuildingsseminar. Han ville gjerne ha de «mest ultimate» syklene Ekstremfart AS hadde. Bare det beste var godt nok for hans ansatte, hadde han sagt. Han fikk da elleve sykler av merket «Turbo extreme highace comp». Syklene var klare til avhenting i Storvik fredag ettermiddag, som avtalt. Peder Ås og de ansatte i Miljørådgivning AS satte i vei på den fire mil lange og nokså bratte strekningen opp til «Draugen». Etter å ha syklet to mil hoppet kjedet av på en av syklene. De fikk enkelt satt på kjedet igjen, men kort tid etter skjedde det samme på nytt. Samme problem oppsto deretter raskt med to andre sykler. Etter ytterligere kjedeavhopp røk til slutt sykkelkjedet på to av syklene som hadde hatt kjedeavhopp. Det var fortsatt nesten to mil til «Draugen», og reisefølget var nå allerede blitt veldig forsinket på grunn av kjedeavhoppene. Dessuten begynte det å bli mørkt. Etter å ha drøftet det med de ansatte, fant Peder Ås ut at det beste ville være å ta inn på et hotell som lå bare et steinkast unna der de nå sto, slik at de kunne overnatte der til dagen etter og deretter komme seg til «Draugen». Dagen etter bestilte Peder Ås skyss med en taxibuss den siste biten opp til «Draugen». De ansatte var nå lei av å sykle, og dessuten kunne man jo ikke bruke i hvert fall to – kanskje tre – av syklene. Selv om resten av de ansatte for så vidt kunne ha syklet det siste stykket, var det viktig å holde de ansatte samlet – det var jo tross alt et teambuildingsseminar. Syklene ble stående igjen ved hotellet der de hadde overnattet. Etter å ha gjennomført resten av teambuildingsseminaret, bestilte Peder Ås igjen taxibuss for å bringe de ansatte ned til Storvik søndag ettermiddag. |
maalfrid_a9826f6762565fce3193d60558a10e210dc54779_15 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.98 | or university in the United States. The fifth and highest category includes two different types of educational programs. Some obtained their Bachelors degree and then went on to obtain an advanced degree, such as a Masters or Doctoral degree. Others, after completing their highersecondary education, entered a program of study, such as medicine or veterinary science, that does not confer a Bachelors degree but rather after a somewhat longer period of study confers an advanced degree such as MD. The oldest cohorts included in this study took their secondary or tertiary education and started having children in the late 1950s. The youngest cohorts reached this stage in the late 1970s and have just recently finished their childbearing. During the half-century that is covered, Norway has changed markedly. Most importantly from the perspective of this study, each cohort has taken more education than its predecessors, child care has become more widely available, parental leave benefits have increased, and there has been a steady drift away from formal marriage. We now elaborate on these changes. Compared to the education system for today's Norwegian children, for these cohorts compulsory school started later (age 7) and lasted shorter (first 7 years and then 9) After compulsory education is complete, adolescents may enter high school, which has two different three-year tracks, one vocational and one theoretical. There is great flexibility in the secondary school system. Students have opportunities to quit school and return, to change from one track to another, and to spend extra time in order to attain more than one "degree" (for example theoretical plus one vocational, or two vocational). A theoretical high-school 1This change in the definition of compulsory school has been taken into account in the coding used. |
maalfrid_817336124f8f295f7e7f9e750c7416f51345f2ed_26 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.743 | d) Den inntektsbringende aktiviteten må ligge innenfor det som er virksomhetens mål, oppgaver og rammevilkår. e) Den inntektsfinansierte aktiviteten må ikke binde opp et høyere aktivitetsnivå enn det som dekkes av utgiftsbevilgningen dersom merinntektene faller bort. Departementene kan for det enkelte budsjettår søke Finansdepartementet om spesielle fullmakter for enkelte driftsbevilgninger under postene 01 og 21 til å overskride utover 2 pst. av bevilgningen under de aktuelle postene mot tilsvarende merinntekt. Eventuell anmodning om dette fra virksomheten rettes til Kunnskapsdepartementet. Det følger av hovedregelen i bevilgningsreglementet § 5 annet ledd første setning at det ikke er adgang til å omdisponere et bevilget utgiftsbeløp fra en post til en annen. Bevilgningsreglementet § 11 fjerde ledd nr. 2 inneholder imidlertid et unntak ved at Kongen kan gi bestemmelser om overskridelse av investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel. Virksomheten gis fullmakt til å omdisponere fra driftsbevilgninger til investeringsbevilgninger på følgende vilkår: a) Det kan omdisponeres inntil 5 pst. av bevilgningen under post 01 Driftsutgifter til post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, under samme kapittel. b) Omdisponeringen må ikke føre til økte utgifter ved at den binder opp framtidige drifts- og investeringsutgifter. Beløp som er omdisponert fra post 01 Driftsutgifter kan tas med ved beregningen av overførbart beløp under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Hovedregelen i bevilgningsreglementet § 5 annet ledd første setning er at det ikke er adgang til å overskride en utgiftsbevilgning. Etter bevilgningsreglementets § 11 fjerde ledd nr. 3 gis det adgang til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål med inntil 5 pst. mot tilsvarende innsparing i løpet av de tre følgende budsjetterminer. Som en prøveordning for budsjettårene 2017-2019 har Stortinget samtykket i at innsparingsperioden økes til de fem påfølgende budsjettår. Finansdepartementet har fastsatt nærmere retningslinjer og forutsetninger for adgangen til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål. Det vises til rundskriv R-110 datert 13. januar 2017 pkt. 2.6. Virksomheten må i hvert enkelt tilfelle sende søknad til KD om slikt samtykke før bevilgningen kan overskrides. |
maalfrid_bc184b0ae9a68d92f937f40ae0139e7e15848327_10 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.826 | 2014–2015 13 Endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven (internasjonal barnebortføring) |
maalfrid_eb73e64a517b316015733d24fdbd69569e697fd0_41 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | en | 0.133 | TOLEDO 1,9TDI 110STE D SED 4 4/1896 81/110 5 257 300 TOLEDO 1,9TDI 130SIG D SED 4 4/1896 96/130 6 307 000 TOLEDO 1,9TDI 110SPO D SED 4 4/1896 81/110 5 263 500 TOLEDO 1,9TDI 130 SP D SED 4 4/1897 96/130 6 285 700 TOLEDO 1,9TDI 150SPO D SED 4 4/1898 110/150 6 311 700 ALHAMBRA 2,0 REFEREN B FLE 5 4/1984 85/115 6 331 800 ALHAMBRA 2,0 REFER.A B FLE 5 4/1984 85/115 4A 347 300 ALHAMBRA 1,8T STYLAN B FLE 5 4/1781 110/150 6 385 600 ALHAMBRA 1,8T 150AG B FLE 5 4/1781 110/150 5A 404 800 ALHAMBRA 1,8T 150SPO B FLE 5 4/1781 110/150 6 367 700 ALHAMBRA 1,8T150AG S B FLE 5 4/1781 110/150 5A 384 900 ALHAMBRA 2,8 204SPOR B FLE 5 6/2792 150/204 6 500 800 ALHAMBRA 2,8 204AG S B FLE 5 6/2792 150/204 5A 530 100 ALHAMBRA 2,8 204TT4 B FLE 5 6/2792 150/204 6 510 100 ALHAMBRA 1,9TDI 90RE D FLE 5 4/1896 66/90 5 333 800 ALHAMBRA 1,9TDI 115R D FLE 5 4/1896 85/115 6 354 400 ALHAMBRA 1,9TDI 115A D FLE 5 4/1896 85/115 5A 379 000 ALHAMBRA 1,9TDI 115S D FLE 5 4/1896 85/115 6 379 100 ALHAMBRA 1,9TDI 115A D FLE 5 4/1896 85/115 5A 403 500 ALHAMBRA 1,9TDI 115T D FLE 5 4/1896 85/115 6 409 400 ALHAMBRA 1,9TDI 115R D FLE 5 4/1896 85/115 6 354 400 ALHAMBRA 1,9TDI 115T D FLE 5 4/1896 85/115 6 408 400 ALHAMBRA 1,9TDI 130S D FLE 5 4/1896 96/130 6 376 600 Metallic lakk: FABIA CLASSIC 1,2 65 B SED 4 3/1198 47/65 5 151 200 FABIA ELEGANC.1,4 75 B SED 4 4/1390 55/75 5 185 400 FABIA ELEGA.1,4 75 A B SED 4 4/1390 55/75 4A 197 000 FABIA CLASSIC 1,2 55 B COM 5 3/1198 40/55 5 134 200 FABIA CLASSIC 1,2 55 B COM 5 3/1198 40/55 5 145 500 FABIA CLASSIC 1,2 65 B COM 5 3/1198 47/65 5 147 900 FABIA AMBIENT.1,2 55 B COM 5 3/1198 40/55 5 150 900 FABIA AMBIENT.1,2 65 B COM 5 3/1198 47/65 5 153 800 FABIA AMBIENT.1,4 75 B COM 5 4/1390 55/75 5 173 600 FABIA AMBIE.1,4 75 A B COM 5 4/1390 55/75 4A 185 400 FABIA ELEGANC.1,2 65 B COM 5 3/1198 47/65 5 163 500 FABIA ELEGANC.1,4 75 B COM 5 4/1390 55/75 5 182 500 FABIA ELEGA.1,4 75 A B COM 5 4/1390 55/75 4A 193 900 FABIA ELEGAN.1,4 100 B COM 5 4/1390 74/100 5 188 700 FABIA AMBIEN.1,4D 75 D COM 5 3/1422 55/75 5 189 900 FABIA ELEGAN.1,4D 75 D COM 5 3/1422 55/75 5 197 900 FABIA RS 1,9 13OHK D COM 5 4/1896 96/130 6 269 000 FABIA CLASSIC 1,2 55 B STV 5 3/1198 40/55 5 150 600 FABIA CLASSIC 1,2 65 B STV 5 3/1198 47/65 5 153 700 FABIA AMBIENT.1,2 65 B STV 5 3/1198 47/65 5 159 200 FABIA AMBIENT.1,4 75 B STV 5 4/1390 55/75 5 179 000 FABIA AMBIE.1,4 75 A B STV 5 4/1390 55/75 4A 190 600 FABIA ELEGANC.1,2 65 B STV 5 3/1198 47/65 5 168 800 FABIA ELEGANC.1,4 75 B STV 5 4/1390 55/75 5 187 800 FABIA ELEGA.1,4 75 A B STV 5 4/1390 55/75 4A 199 200 FABIA ELEGAN.1,4 100 B STV 5 4/1390 74/100 5 193 900 FABIA AMBIEN.1,4D 75 D STV 5 3/1422 55/75 5 195 100 FABIA ELEGAN. |
maalfrid_ef7c4fa4c8da230a2188e92aac11b480a37f01ae_43 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.716 | Sone 605 er befart langs Vollselva, og både sone 605 og 606 er befart langs Holdsaunbekken. Det pågår noe erosjon i store deler av både Vollselva og Holdsaunbekken. Aktiv Noe x Litt Ingen Vi kjenner ikke til at det er gjort inngrep eller sikring i sonen. Oppdemming/flombølge kan oversvømme fv. 39. Se tegning nr 002.3 for plassering av observasjonspunktene i felt i Tabell 8. |
maalfrid_670a170753d681680da3b2ac3ca01e0c2fd9c44e_124 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.867 | (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2006 budsjett 2007 2008 01 Tilskudd fra Europakommisjonen 1 981 1 922 1 922 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 64 18 Refusjon av sykepenger 205 Sum kap. Posten omfatter tilskudd fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføring av EUs ungdomsprogram, Aktiv Ungdom. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeider en arbeidsplan og et driftsbudsjett for det nasjonale kontoret, som godkjennes av BLD og Europakom misjonen. I budsjettforslaget er det ført opp samme beløp som i 2007. På posten regnskapsføres refusjoner i henhold til ordningen med refusjon av fødselspenger og adop sjonspenger. Utgifter motsvarende refusjonen regnskapsføres på kap. 859 EUs ungdomspro gram. |
maalfrid_35c974289dc5313069611bb044da2e13d8406b33_21 | maalfrid_vestlandfylke | 2,021 | no | 0.578 | Det er ei overordna målsetting at heile fylket skal takast i bruk. Bergen og regionale sentra vil vere motorar for busetting og næringsutvikling, men det er viktig at dette skjer i samspel med omlandet til Bergen og dei regionale sentra og sikrar næringsutvikling i alle delar av fylket. Bu- og arbeidsmarknadsregionar utviklar seg i stadig sterkare grad rundt Bergen og større tettstadar. Sentraliseringa kunne tidlegare i stor grad forklarast med flyttemønster, særleg blant unge, men no ser vi at fødselstala òg medverkar til denne utviklinga. Dette er dermed sjølvforsterkande prosessar. Dersom Bergen ikkje er attraktive for busetting og lokalisering av bedrifter, vil det også over tid bli vanskeleg å halde oppe balansen i busettinga i resten av fylket. Regionsentera fungerer på same måte i sine bu- og arbeidsmarknadsregionar. Bergen og regionsentera får ei stadig viktigare regional rolle når det gjeld busetjing, arbeidsplassar, kultur- og fritidsaktivitetar, handel, samferdsel og utdanning. Korleis Bergen utviklar seg og kor attraktiv byen er i konkurranse med andre byar og regionar, er difor ikkje berre viktig for Bergen sjølv, men for heile fylket. Skal heile fylket kunne takast i bruk, må politikken differensierast ut frå ulike behov i ulike delar av fylket. |
maalfrid_8e5f392eba9e9d7b0f2997ea73e1e93118129ab7_392 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.298 | A. Kapitaltilforsel i 108 883 129 562 87 896 78 688 B. Kapitaltilførsel fra utlandeti -3 581 -11 834 3 655 -889 Til skipsfart -9 091 -6 385 6 045 5 115 Til oljevirksomhet 16 748 9 298 5 019 -2 383 Til andre 2 -14 747 -7 409 -3 621 C. Innenlandsk kapitaltilførsel i 112 464 141 396 84 241 79 577 1 Utlån 3 117 741 67 170 45 989 Norges Bank 4 35 62 366 Postsparebanken 467 587 1 053 1 293 Forretningsbanker 27 183 35 548 5 092 13 916 Sparebanker 23 718 28 760 12 532 9 735 Statsbanker 7 768 7 887 8 331 8 948 Private kredittforetak 14 692 32 403 26 618 16 294 Private finansieringsselskaper 4 680 3 084 8 346 -4299 Livsforsikringsselskaper 3 8 911 5 961 652 Skadeforsikringsselskaper 529 526 -825 -916 2. |
wikipedia_download_nno_Statoil Mongstad_14345 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.663 | Mongstad sett frå Fedje. '''Statoil Mongstad''' er Statoil sitt oljeverksemd på Mongstad og består av oljeraffineri, eit NGL-prosessanlegg og råoljeterminal. verksemda på Mongstad vart sett i drift i 1975 og har ein kapasitet på 10 millionar tonn råolje kvart år. Det er Noregs største oljeraffineri, og Europas nest største oljehamn etter Rotterdam. Råoljeterminalen består av 6 fjellhallar som kan lagra over 9 millionar fat råolje som vert sendt ved hjelp av oljerøyr eller tankskip. Kostnadsoverskridingar i samband med utbygging av oljeraffineriet gjorde at leiinga i oljeselskapet Statoil måtte gå av i 1987. Overskridinga synte seg til slutt å vera på kring seks milliardar norske kroner. Ein slik sum vart i media kalla ein ''mong'', oppkalla etter Mongstad. |
maalfrid_46ee1956c8db2c0c074b2e440d99ae28fceb9828_24 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.85 | plan for å heve den nettpedagogiske kunnskapen hos alle, ellers vil faglig- og pedagogisk ansvarlig få et særlig ansvar for å styrke de andre lærerne slik at det nettpedagogiske aspektet blir ivaretatt. Siden utdanningen er nettbasert med samlinger må det i kravspesifikasjonen stilles krav om nettpedagogisk kompetanse i lærerstaben. I vedlagt tabell «Oversikt over fagmiljøet tilknyttet fagområdet pr studieår Hvam vgs, sensorer og pedagogisk ansvarlig» angis det at den læreren som har spisskompetanse innenfor den profesjonen som studentene skal utdannes innen den profesjonelle aktivitøren med relevant og oppdatert yrkeserfaring er fast ansatt ved skolen i en 100 % stilling, og i en 30% stilling tilknyttet studiet. Dette vurderer vi til å være tilfredsstillende ut fra kravet. Fagskolen beskriver åtte ulike faglærere som skal inn i studiet og disse utgjør til sammen vel en og en halv stilling. Fem har hovedstilling på 100 prosent hos fagskolen, en har hovedstilling på 80 prosent hos fagskolen. De to andre er timelærere. De fast ansatte hos fagskolen har mellom 10-40 prosent stilling innen utdanningstilbudet, de to timelærerne har 10 og 15 prosent stilling. Antallet studenter oppgis til 20 stykker. Dette mener vi er tilfredsstillende omfang av lærertetthet, og stabilitet i utdanningen. Det er viktig at faglig ansvarlig sørger for stabilitet og gode rutiner ved opplegg og vurdering på tvers av emner slik at studiet fremstår enhetlig. Kravspesifikasjonen som er vedlagt har kun noen generelle kravspesifikasjoner. Her er det vanskelig å skjønne om det er de generelle kravspesifikasjonene for lærere og sensorer i helsefag eller i landbruksfag som er gjeldende. Det mangler en spesifikk kravspesifikasjon for undervisere og sensorer i studiet. Dette gjør det vanskelig å vurdere om underviserne oppfyller kravspesifikasjonene. Nei, kravene er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. § 3-5 (4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. |
maalfrid_2fe34a82b5412883dc9d327086add6ac11ccf6bd_1 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.791 | Hong Huynh Thorlaksen (IOB) 15.7.2015 Christina Hvaring (IKO) 4.8.2015 Sigrid Haugen (IKO) 1.9.2015 Natalia orienterte kort om godkjente opplæringsdeler Oppnevnte komiteer Heming Olsen-Bergem (IKO), komiteen oppnevnt 8.7.2015, frist for innstillingen 1.11.2015, komiteleder: Morten Enersen Ngoc Ky Cuong Khuu (IOB), komiteen oppnevnt 4.8.2015, frist for innstillingen 4.11.2015, komiteleder: Morten Enersen Jan-Eirik Ellingsen påpekte at det er viktig at forslag til bedømmelseskomite er godkjent av instituttleder før det kommer til fakultetet. Disputaser Ingun Lund Witsø (IOB) 2.9.2015 Jenny Bogstad Søvik (IKO) 30.9.2015 Natalia orientert kort om disputaser ved OD i september Forskningsdagen 2015 Natalia orientert om Forskningsdagen som hadde funnet sted 26. august. PFF-medlemmer påpekte at det er viktig at flere vitenskapelige ansatte er tilstede på hele arrangementet. Man kan også invitere 2 foredragsholdere og gjøre det til et større arrangement med middag på slutten. Utfyllende regler for OD og revisjon av ph.d.-forskriften Ph.d.-forskriften er under revisjon og i forbindelse med dette vil OD ha egne utfyllende regler. Natalia lager et utkast som diskuteres ved neste PFF-møter. Veilederseminar 2015/Program (Natalia/Petter) Natalia orienterte om programmet for veielderseminaret 27.-28. oktober. Seminaret skal blant annet handle om regelverket for ph.d.-programmet, konflikthåndering, forskningsetikk og patenter/opphavsrett. Nominering av publiseringskanaler til Nivå 2 i 2015 PFF ønsker ikke å nominere flere pibliseringskanaler og opprettholder notatet fra 2013. Evt. Det har vært 2 saker til eventuelt: - Overføring av insentivmidler (IKO). IKO ønsker felles policy vedr dette. IOB sier i utgangspunktet til alle sine forskere at midlere ikke er overførbare. IKO har besluttet at det er lov å overføre en begrenset sum penger etter søknad. - Rangering av søknader til professor II-stillinger. |
maalfrid_92dceb358cdfcb366388d3e334ae39a51befe697_68 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.918 | 70 2012–2013 Between heaven and earth: Norwegian space policy for business and public benefit use satellite-derived information for research, monitoring, resource management and planning. The Ministry of Defence contributes to space research and earth observation through the Norwegian Defence Research Establishment (Norwegian acronym: FFI). The Norwegian Armed Forces, including the Coast Guard, use information gathered from earth observation, communications and navigation satellites. Their satellite data requirements are expected to become so extensive in the years ahead that they plan to acquire their own satellite capacity. The Norwegian National Security Authority contributes to security programmes associated with the Galileo project and illuminates the importance of space infrastructure as an aspect of our nation's public security. Through the Globus 2 radar at Vardø, the Armed Forces help in the monitoring of space debris. The Ministry of Defence administers an agreement with the United States on access to the GPS system's military element. The Ministry of Justice and Public Security has both direct and indirect use for satellite services because of its responsibility for civil protection and crisis management. Norway's rescue coordination centres use space services in connection with rescue operations, and the ministry participates in the international COSPAS-SARSAT search-and-rescue collaboration. During rescue actions in Svalbard, the authorities increasingly employ all three forms of satellite assistance: communications, navigation and earth observation. Satellite-based infrastructure is also used by the Norwegian Directorate for Civil Protection and the Norwegian National Security Authority. The police are a pertinent consumer of new space services like Galileo's Public Regulated Service. The Ministry of Agriculture and Food is responsible for agricultural businesses, which use satellite-based navigation and positioning services for a variety of purposes. In the forestry industry, satellite-based positioning services are used throughout the value chain. Livestock and reindeer, meanwhile, can graze more safely in uncultivated areas if fitted with radio beacons traceable by navigation satellite. Such monitoring has positive animal-welfare consequences by permitting closer supervision and more efficient round-ups at season's end. Positioning services are also used when carrying out agricultural mapping and monitoring programmes. Agriculture-related earth observation research has led to operative mapping systems for forests and other wilderness resources. The Ministry of the Environment represents Norway in some of the governing bodies of the EU's Copernicus earth observation programme. The Norwegian Environment Agency, the Directorate for Cultural Heritage, the Norwegian Polar Institute and the Norwegian Mapping Authority all use satellite-based earth observation and/or navigation services. Through the independent Norwegian Institute for Air Research, greenhouse gases in the atmosphere are quantified. Environmental officials use space-derived information in their reporting to international environmental monitoring programmes. The ministry supports the use of satellite data for monitoring tropical forests. The Ministry of Transport and Communications is responsible for traffic flow and safety issues throughout the transport sector. The sector's use of satellite-based navigation services is growing. Major public users are Avinor, the Civil Aviation Authority, the Directorate of Public Roads and the Norwegian National Rail Administration. Through the Post and Telecommunications Authority, the ministry is responsible for radio frequency management, including the frequencies used by satellites, and for issuing permits to build and operate earth stations. The Governor of Svalbard enforces the specific provisions of Article 3 in Norway's earth station regulation. The Ministry of Foreign Affairs contribute to research activity through project funding to the Research Council of Norway. It is the ministry's responsibility to make sure that Norway's obligations under international law are addressed as space activities are pursued. The Ministry of Foreign Affairs is party to a number of international initiatives involving space; these focus on topics such as crisis preparedness, maritime search-andrescue and forest protection. |
firdafolkeblad_null_null_19750728_70_56_1_MODSMD_ARTICLE27 | newspaper_ocr | 1,975 | sv | 0.689 | 7 kanselleringar på 3 veker på Anda. |
maalfrid_ffc6873cb0b21a0ad20860c4d6e03db425d1358f_163 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.878 | 166 2004–2005 Vilje til forskning samarbeidsrelasjoner mellom institusjoner og forskningsmiljøer med urfolksprofil. Regjeringen har siden 2003 gitt bevilgninger til Sametingets arbeid med organisering og tilgjengeliggjøring av primær- og grunnlagsdata om samiske forhold for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål. Sameministrene i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene har i sitt årlige fellesmøte i november 2004 anbefalt at igangværende kartleggingsarbeid bør utvikles og videreføres. Dette kartleggingsarbeidet skal gi oversiktover kunnskapsstatusen innenfor samisk forskning og nordisk samisk forskningssamarbeid. Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999. Dermed forpliktet Norge seg til å fremme de forutsetninger som ernødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter (kvener, rom, romanifolket, skogfinner og jøder), kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, dvs. religion, språk, tradisjoner og kulturarv (artikkel 5). Norge skal, der det er aktuelt, treffe tiltak på utdannings- ogforskningsområdet for å fremme kunnskap om så vel sine nasjonale minoriteters som majoritetens kultur, historie, språk og religion (artikkel 12). Norge skal videre skape de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, skal sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og ioffentlige anliggender, særlig de som berører dem (artikkel 15). Norge har i dag ikke det nødvendige datagrunnlaget for å kunne følge opp rammekonvensjonens forpliktelser. Det er heller ikke utviklet strategier for forskning om nasjonale minoriteter, fordi rammekonvensjonen trådte i kraft etter at forrige stortingsmelding om forskningble lagt frem. I dialogmed representanter for de nasjonale minoritetene har de mest presserende forskningsbehovene vært løst ad hoc, blant annet gjennom oppdragsforskning til Norges forskningsråd eller ved oppdrag direkte fra departementene til forskere. Europarådet har i sine merknader om Norges oppfølging av artikkel 12 oppfordret Norge til å følge opp og utvide planene på forskningsområdet. Forskningpå nasjonale minoriteter er et nybrottsarbeid som i dag ikke erforankret i det forskningspolitiske landskapet. For åfølge opp rammekonvensjonen og for å få oversiktover hva slags datagrunnlag som bør utvikles, i hvilket omfang, hvorforskningen bør forankres, og hvordan deberørte nasjonale minoriteter kan trekkes med i dette arbeidet, vil Regjeringen utvikle en plan for forskningspolitikken på dette området. –Programmet for samisk forskning skal forlenges og styrkes. –Urfolksnettverket skal videreføres. –Regjeringen vil bidra til økt bruk av samisk som originalspråk i forskning og formidling og i presentasjon av forskningsresultater. –Regjeringen vil bidra til økt dokumentasjonav tradisjonelle kunnskaper, særlig knyttet til samisk språk. –Det skal bidras til at primær- og grunnlagsdata om samiske forhold blir organisert og tilrettelagt for samisk forskning. –Regjeringen ber Norges forskningsråd ta initiativtil en felles nordisk utredning som skal vurdere etablering av et samiskforskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. –Regjeringen vil utvikle en plan for forskning på nasjonale minoriteter i samarbeid med representanter for de nasjonale minoritetene. Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for fem universitetsmuseer. I tillegg til å ivareta universitetsmuseumsfunksjoner er disse museene tillagt oppgaver som i alle andre land er lagt til nasjonalmuseer i kultur- og naturhistorie. Universitetsmuseene er blantlandets største og fremste museer, og forvalter kunstgjenstander, kulturhistoriske objekter og sågodt som alt det naturhistoriske materialet som er samlet i Norge. Universitetsmuseene er samtidig forskningsinstitusjoner med oppgaveå bygge opp og forvalte vitenskapelige natur- og kulturhistoriske samlinger samt å drive forskning og formidling knyttet til samlingene. Samlingene representerer enorganisert kunnskapsoppbygging, og er ofte deneldste, og mange ganger også den eneste, dokumentasjonen på et gitt område. Det er mange eksempler på at samlingene kan få fornyet aktualitet etter hvert som vitenskapen utvikler seg, og nye teknikker blir tilgjengelige. Samlingeneer derfor ikke bare et deponi, menen potensiell kilde til ny kunnskap for senere forskergenerasjoner. Registre og samlingerved disse institusjonene er av avgjørende betydningfor kvalitet og effektivitet på forskningen, og er med på å gjøre norsk forskning attraktiv internasjonalt. |
maalfrid_cbe8ab78a747b7268cd6895fec98f96276754456_14 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.8 | Cermaq, som var et av mange norske oppdrettsselskaper, det eneste som var deleid av staten. Regjeringen har strammet inn statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierskap. Det er gjort innstramminger i pensjon og klargjort hva som regnes som variabel lønn. Staten krever videre at selskapene skal begrunne det dersom de ikke holder seg innenfor statens retningslinjer. Skatter- og avgifter er redusert med omlag 13,2 milliarder kroner i 2014 og 2015: • Skatt på alminnelig inntekt er redusert fra 28% til 27%. • Minstefradraget er økt fra 81 300 kroner til 89 050 kroner. Dette er en reell økning, ikke kun prisjustering. For pensjonister er minstefradraget økt fra 68 050 kroner til 72 200 kroner. • Frikortgrensen er økt fra 40 000 kroner til 50 000 kroner. • For blant annet å styrke norsk eierskap, er bunnfradraget for formueskatten økt fra 870 000 kroner til 1,2 millioner kroner. Dette innebærer at om lag 100 000 færre nordmenn må betale formueskatt. Satsen er redusert fra 1,1% til 0,85%. • Lettelse til alderspensjonistene: 2,1 milliarder kroner for 2014/15. • Lettelse til lønnstakere: 6,5 milliarder kroner for 2014/15. Arveavgiften er fjernet, og bilrelaterte avgifter er redusert med cirka 1,7 milliarder kroner. Blant annet er engangsavgiften på de fleste hybridbiler fjernet. Engangsavgiften er fjernet for alle veteranbiler som importeres. Avgiften på båtmotorer for fritidsbåter og årsavgiften på campingtilhengere har regjeringen også fjernet. Omregistreringsavgiften er redusert med over en tredjedel i snitt. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere er i snitt redusert med 30%. Regjeringen har innført en egen avbyråkratisering- # og effektiviseringsreform for å kutte byråkrati og hindre sløsing med skattekroner. Alle departementer har nå fått fastsatt årlige krav om å øke produktiviteten i departementene og deres underliggende etater. Antall statlige ansatte har økt, blant annet som følge av satsingen på flere politifolk og ansatte i statens vegvesen, som planlegger infrastruktur. Antall ansatte i departementene sto derimot stille fra 2013 til 2014. Regjeringen har, basert på enighet med Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått nye prinsipper og en ny retning for bilavgiftene for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Biler vil bli billigere, så sant man velger miljøvennlig. Regjeringen har styrket grensekontrollen for å bekjempe smugling og grenseoverskridende kriminalitet. Det er blant annet bestemt at det skal utredes en ordning med utvidet politimyndighet for tollerne. Tollernes kjøretøy får også blålys og permanent utrykningsstatus fra 1. juli 2015. Regjeringen har hevet maksgrensen for Boligsparing for Ungdom (BSU) til 200 000 (fra 150 000 kroner), samt økt den årlige maksgrensen fra 20 000 til 25 000 kroner. Reglene for innsyn i skattelistene er strammet inn for å styrke personvernet til befolkningen. Regjeringen har fremmet og fått vedtatt en ny, samlet lov om finansforetak etter at Banklovkommisjonen hadde arbeidet i nesten 25 år. I de årlige Finansmarkedsmeldingene har man begynt utformingen av en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. Vi har oppnådd politisk enighet med EU om en løsning for samarbeidet mellom finanstilsynene i EU og EØS- landene, noe som sikrer norske selskaper adgang til det europeiske markedet og styrker konkurransen i hjemmemarkedet. Norske banker og forsikringsselskap har fått oppdaterte soliditetskrav, som bedrer banksystemets evne til å stå imot finansielle kriser. Finansdepartementet besluttet 18. juni 2015 å sette opp kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5% med virkning fra 30. juni 2016. |
maalfrid_9d9ea6542b528100206162a1ec98ee4fd91693e2_25 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.837 | Fokuset i dette kapitlet er på kvaliteten av de innrapporterte data og kvalitetssikring av data før og etter innrapportering - så vel lokalt i kommunesektoren som i SSB. Det foreligger bred skepsis til datakvaliteten blant alle respondentgrupper vi har møtt. Av arbeidsgruppemedlemmene mener under en tredjedel at innrapporterte data holder et høyt pålitelighetsnivå. I kommunesektoren mener noen at feilene i data som innrapporteres er alvorlige og bidrar til å svekke tilliten til dataene. Andre trekker fram at feilføringen ikke nødvendigvis behøver å bety så mye, dersom KOSTRA brukes med forsiktighet – det er bedre med 90% riktige tall enn ingen. De færreste oppfatter derimot kvaliteten som direkte lav og de fleste påpeker at KOSTRA samlet utgjør et langt bedre grunnlag enn tidligere løsninger. Konsulentens oppfatning er at datakvaliteten hviler på en rekke faktorer og ingen enkelthendelser er dominerende for utfallet. Begrepet totalkvalitet, og metoder knyttet til ledelse og styring av denne type utviklingsarbeid, bør kunne finne anvendelse i KOSTRA- sammenheng. Både feilkilder, men også løsningene, kan knyttes til et bredt knippe faktorer: IT-relaterte – f.eks punchefeil som kan reduseres gjennom større grad av automatiserte filuttrekk. Tall kan likevel føres feil inn i fagsystemene og følger med ved uttrekk fra disse. er et nyttig hjelpemiddel, men bare inntil et visst nivå. Motivasjon – Manglende motivasjon og påfølgende prioritering trekkes fram som feilkilde fra svært mange, og er kanskje den viktigste forbedringsfaktor for å øke kvaliteten – men samtidig den minst håndgripelige. Opplæring og veiledning – Mangelfull opplæring av KOSTRA-ansvarlige, dårlig kompetanse hos dem som fører bilag, og mangelfull kunnskap om veiledningene av dem som registrerer i , fører i sum til feil innhold. Dette favner vidt da registreringen er desentralisert. Det anbefales økt skreddersøm etter brukerens behov, og ikke minst fokus på at tallgrunnlaget ofte etableres svært langt ute i rapporteringskjeden, hvor KOSTRA hittil har hatt lite fokus. Definisjoner og tolkning av dem, som årsak til avvik i datakvalitet behandles i kapittel 8, men omtales i forbindelse med opplæring og veiledning. Forskjellige tolkninger har blitt trukket fram som en viktig årsak til bristende tillit til KOSTRA-data. Det hersker stor uenighet og usikkerhet om datakvaliteten i KOSTRA, både blant dem som i liten grad har sett på tallene, og blant dem som har arbeidet mye med dem. Av sistnevnte gruppe faller blant annet medlemmene i arbeidsgruppene konsulenten har vært i kontakt med. Disse mener at kvaliteten har et relativt stort potensiale for forbedring. |
maalfrid_78b0e82d75bebe764e5abf762e7c21d644aa8c74_66 | maalfrid_ssb | 2,021 | uk | 0.204 | 29 Fiskerier 1917 og 11 12 13 14 15 16 17 I 18 19 20 2122 Redskaper Stængenoter for Synkerioter r sei Sild Garn for Torsk Ræketrawler Teiner Ruser Værdi av andre kr. Samlet værdi av redskap kr. Si d Brisling Sei o.a. krel — 100 100 — 1 200 150 12 000 29 000 — 4 -- — — 30 400 — 250 60 5 000 22 500 — — — — — — 15 -- -- -- — 70 i000 5 800 11 — 200 - — — 2 1 600 1 500 65 000 128 900 6 8 " 170 — 350 400 23 000 84 500 6 4 — 16 10 240 592 — — — 2 500 100 8 900 26 900 3 -- 38 6 300 70 2 950 10 660 — — — — — — 50 100 650 350 WOO ° 36 700 --- 100 60 1 180 250 5 000 22 250 120 — 65 2 150 500 9 000 40 200 -- -- 50 30 — 1 500 100 6 950 — — — — 1 000 65 1 200 3 050 — — -- — 300 30 450 8 950 7 30 — 300 I — 1 600 100 800 16 300 5 20 -- 200 1 950 50 2 700 17 250 4 -- 30 50 — — 220 300 — 3 200 200 , — 4 000 100 9 200 16 000 29 950 50 500 10 800 90 1 800 -- r 9 600; 400 7 000 107 0002) 12 — — -- — 165 100 4 540 1 1 2 — 15 25 50 — 600 14 2 900 17 600 — — — — 10 — -- — 100 25 400 , 3 400 — --- 8 12 3 000 -- 4 000 — 5 200 150 1 3 000 165 800 — 6 — 2 400 — 3 600 -- 4 100 700 3 000 189 600 500 30 1 700 — 11 500 500 10 000 136 700 70 — 150 60 400 -- 20 000 1 100 14 250 106 750 — 7 30 – - 30 -- 5 000 50 3 400 14 000 — 4 — — 300 -- 50 2 12 150 150 21 500 61 800 13 5 93 12 6 405 115 9 830 2 58 815 2 789 58 450 700 190 -- 2 1 — 55 21 -- -- 40 2 5 330 2 --- — 30 30 10 130 20 — 7 320 2 --- 200 600 700 — 5 000 40 13 000 55 200 6 — 30 14 10 150 8 320 1 970 27 — 30 44 62 2 250 50 1 200 16 650 3) Værdiangivelse mangler. |
maalfrid_98d866056fa9a1b2d6d8002e2c2366cafd27685f_63 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.904 | 13. a. For the learning outcome measure (% of students scoring at least 50%) |
wikipedia_download_nbo_Distrikter i Chhattisgarh_300889 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.48 | Liste over '''distrikter i Chhattisgarh'''. Distriktene er en administrativ inndeling av den indiske delstaten Chhattisgarh. |
maalfrid_31424f5be8f57d2cc7f3da105c7467d992c9e9a0_93 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.773 | cocktails; malt beverages alcoholic or not, including beer, malt tonic, wheat beer, beer known as premium lager, porters, ale, stout and bière de garde (style of beer) called 'lager"; kvass (fermented beverage made with rye). (450) 2012.04.30 (111) (210) 200512128 (151) 2005.03.16 (180) 2015.03.16 (220) 2005.11.10 (540) (541) Merket er et (730) Tally Weijl Holding AG, Viaduktstrasse 42, 4051 BASEL, CH (511) Klasse:35 Advertising; business management; business administration; office functions; advertising and business, in particular publication and dissemination of publicity texts, distribution of goods for advertising purposes, radio and television advertising, cinema advertising, online advertising on a computer network; shop window dressing; bringing together of various goods (except the transport thereof) for others, in particular clothing, footwear, headgear and fashion accessories to facilitate the display and purchase of the aforesaid goods for customers (retailing); bringing together of various goods (except the transport thereof) for others, in particular clothing, footwear, headgear and fashion accessories to facilitate the display and purchase of the aforesaid goods for customers from a wholesaler (wholesaling); marketing; market research and analysis; business organisation and management consultancy; business organisation consultancy, professional business consultancy; franchising in the field of fashion retailing, in particular fashion clothing, namely providing organisational and commercial expertise; business management and administration consultancy relating to franchisee and licensee market appearance (corporate identity), operating fashion businesses and businesses relating thereto; mail-order business. Klasse:42 Scientific and technological services and research and development relating thereto; industrial analysis and research services; design and development of computer hardware and software; legal services; exploitation of industrial property rights; franchising and licensing in the field of fashion retailing, in particular fashion clothing, namely providing technical expertise and industrial property rights; business interior design. (450) 2012.04.30 (111) (210) 200612623 (151) 2006.10.17 (180) 2016.10.17 (220) 2006.11.09 (540) (541) Merket er et (730) Jibbitz LLC, 3052 Sterling Circle, CO80301 BOULDER, US (511) Klasse:26 Small decorative objects made of rubber, plastic, paste, glass, non-precious stones or non-precious metal, namely, shoe ornaments [buttons for clothing, snap fasteners, slide fasteners, and zipper fasteners]. (450) 2012.04.30 (111) (210) 200613246 (151) 2006.10.17 (180) 2016.10.17 (220) 2006.11.23 (540) (546) Merket er et (730) Jibbitz LLC, 3052 Sterling Circle, CO80301 BOULDER, US (511) Klasse:26 Small decorative objects of rubber, plastic, paste, glass, non-precious stones or non-precious metal, namely, shoe ornaments [, buttons for clothing, snap fasteners, slide fasteners, and zipper fasteners ]. (450) 2012.04.30 (111) (210) 200702885 (151) 2007.01.05 (180) 2017.01.05 (220) 2007.03.15 (540) (541) Merket er et (730) Adiri Inc, 2250 Park Boulevard, CA94306 PALO ALTO, US (511) Klasse:10 Baby bottles; nursing bottles. (450) 2012.04. |
maalfrid_4907c1fb4448e87f73547c23430a2e6691e48952_251 | maalfrid_riksrevisjonen | 2,021 | no | 0.898 | lov eller anerkjente standarder for bærekraftig skogbruk. Avkastningskravet for prisberegning av konsesjonsbelagt landbrukseiendom er for tiden 4 prosent. I forbindelse med Statskogs oppkjøp av Borregårdskogene i 2010 ble det utarbeidet en investeringsplan. Departementet oppgir at investeringsplanen gir et godt grunnlag for oppfølgingen av denne delen virksomheten. Departementet oppgir at det ikke har satt krav til at de årlige resultatene skal måles opp mot et avkastningskrav for virksomheten, og begrunner dette med den variasjonen som vil være i inntektene. Inntektsvariasjonen kan være planlagt, men også skyldes markeds- eller naturforhold som foretaket ikke rår over. I tillegg vil skogens tilvekst føre til en verdiøkning. Departementet mener at verdivurderingen i 2011 har gitt et godt og forbedret grunnlag for oppfølging av foretakets resultater. Sentrale indikatorer på om foretaket driver eiendommene effektivt er avvirkningskvantum (dvs. mengden hogst og produsert tømmer), tømmerpriser og driftskostnader sammenlignet med gjennomsnittet i markedet. I rapporten fra verdivurderingen i 2011 blir det anbefalt å bruke flere mål og indikatorer for oppfølgingen av foretakets økonomi og drift. Det er ikke etablert noen andre konkrete måltall for den årlige oppfølgingen av økonomisk utvikling for skogvirksomheten eller for de øvrige forretningsmessige virksomhetsområdene. Landbruks- og matdepartementet følger opp utviklingen i foretakets økonomi gjennom tilsendte regnskapstall før kontaktmøter og foretaksmøter. Det er en løpende dialog gjennom året. På kontaktmøtene får departementet presentert kvartalsresultater fra regnskapet og vurdering av måloppnåelse på de ulike virksomhetsområdene og andre viktige saker. Departementet opplyser at det i oppfølgingen av foretaket går gjennom resultatene for de ulike virksomhetsområdene og vurderer dette opp mot det som forventes med utgangspunkt i de ressursene som foretaket forvalter, og utviklingen i markedet for øvrig. Det framgår av retningslinjer for departementets forvaltning av eierinteressene i Statskog at utbyttepolitikken overfor selskapet normalt bør ligge fast over en periode før den eventuelt revideres. Vesentlige endringer i selskapets karakter eller rammebetingelser kan gjøre det nødvendig å endre utbyttepolitikken. De pågående arronderingssalgene innebærer at foretaket har hatt store engangsinntekter, noe som gir muligheter for et stort utbytte til eier. I 2014 ble det på ekstraordinært foretaksmøte vedtatt å fjerne taket på utbyttet, samtidig som utbyttesatsen skulle reduseres fra 75 til 40 prosent for perioden 2014–2016, for så å kunne øke igjen til 75 prosent etter dette. Inntektene fra arronderingssalget skal benyttes til nedbetaling av det statlige lånet foretaket fikk i 2010 i tilknytning til kjøpet av Borregårdskogene. Hensikten med å redusere utbyttesatsen for en kortere periode er ifølge departementet å gi selskapet tilstrekkelig rom til å nedbetale det statlige lånet fram til 2017. Den nye utbyttepolitikken innebærer at staten kan ta et større utbytte enn tidligere. Foretakets forvaltningsoppgaver består av offentligrettslig myndighetsutøvelse, eiendoms- og allmenningstilsyn og forvaltning av jakt og fiske på statsgrunn mv. |
wikipedia_download_nno_Laurits_40770 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.29 | '''Laurits''' eller '''Lauritz''' er ei kortform av det latinske namnet Laurentius , og tyder (mann) 'frå Laurentum ' . Laurits har i Noreg namnedag 15. januar. * I folketeljinga frå 1801 var 58 personar listeføre med namnet i formene ''Lauridtz, Lauris, Laurits, Lauritz, Louritz'' * I 1900 var 5646 listeførte med namnet i former som ''Larurits, Laudritz, Lauiris, Lauirits, Laurids, Lauridst, Lauridts, Lauridtz, Lauridz, Laurihts, Laurintz, Laurirs, Lauris, Laurisdt, Laurist, Laurits, Lauritz, Lauriz, Laurris, Lautrits, Lauvris, Lauvritz, Leurits'' * I 2008 har 331 menn ''Lauritz'' til første fornamn, 292 heier ''Laurits'' *Laurits Weidemann (1775-1856) *Lauriz Oftedahl (1781-1843) *Lauritz Hervig (1843-1918) *Lauritz Haaland (1855-1938) *Lauritz Johnson (1906-1992) *Lauritz Falk (1909-1990) *Lauritz Johan Riise (1910-1978) *Laurits Bjerrum (1918-1973) |
maalfrid_5616590758d100595a10a45cf753994e90fc5c3c_32 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.461 | Det betyr at kommunen ikkje er forventa å ta eit generelt ansvar for legemiddel og anna helsemateriell til innbyggjarane som til vanleg tingar og henter varene sjølve. Dette har samanheng med at ein ikkje kan forvente at kommunen har innsikt i forbruksmønsteret til innbyggjarane eller har nokon vesentleg plass i distribusjonskjeda for helsemateriell. Skulle det derimot vere slik at kommunen gjennom ros-analysa avdekkjer særskilte risikomoment, med tilhøyrande spesifikke mottiltak som ein ikkje kan forvente at folk flest rår over, kan det likevel vere aktuelt å etablere eigne beredskapslagre mv. Ei ros-analyse må leggjast til grunn når kommunen skal fastsetje eventuelle bufferlagre. Forsyningane av helsepleiemateriell, inkludert legemidlar, blir vanlegvis utført av næringsaktørar (apotek, forhandlarar med medisinske forbruksvarer mv.). Difor bør kommunen vurdere å samhandle med desse når kommunen vurderer lokale behov for eventuelle særskilte tiltak. Nokre kommunar gjer vedtak om å yte tenester som omfattar medisinhenting på apotek for tenestemottakarar som bur heime. Her må det etablerast driftsrutinar som sikrar at varene blir henta ut slik at tenestemottakaren alltid har ei varebehaldning som minst samsvarar med dei situasjonane som ros-analysen viser. Kommunar som yter omsorgsløn til personar i hushaldet til tenestemottakaren, bør syte for at desse omsorgspersonane også har slike rutinar. Sentrale styresmakter har ansvaret for forsyningar av legemiddel og vaksinar til førebygging av pandemisk influensa. Distribusjon av slike legemiddel og vaksinar i lokalmiljøet er eit kommunalt ansvar. Det blir vist til eigen rettleiar om beredskap og krisehandtering ved pandemisk influensa. Nabokommunar Apotek o.a. |
maalfrid_fbff44f17b489b94e8c2046a4c3f897adb9dfb14_193 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.864 | 196 2015–2016 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 97/2016 av 29. april 2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/24/EU om offentlige innkjøp, direktiv 2014/25/EU om innkjøpsregler for forsyningssektorene og direktiv 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter klausuler om revisjon av prisene, eller revi e) dersom endringene, uavhengig av verdi, sjonsmuligheter. Slike klausuler skal angi ikke er vesentlige i henhold til nr. 4. omfanget og arten av mulige endringer Oppdragsgivere som har endret en kon eller muligheter samt vilkårene som de kan trakt i de tilfellene som er angitt i bokstav b) og bli brukt under. De skal ikke tillate c) i dette nummer, skal offentliggjøre en kunn endringer eller muligheter som vil endre gjøring om dette i Den europeiske unions kontraktens eller rammeavtalens overord tidende. Slik kunngjøring skal inneholde opp nede karakter, lysningene nevnt i vedlegg XVI og skal offent b) når det gjelder ytterligere byggeog liggjøres i samsvar med artikkel 71. anleggsarbeider, tjenester eller varer fra 2. Dessuten, og uten at det er nødvendig å kon den opprinnelige entreprenøren, uavhen trollere om vilkårene angitt i bokstav a)-d) i nr. gig av verdi, som har blitt nødvendige og 4 er oppfylt, kan kontraktene likeledes endres som ikke var omfattet av det opprinnelige uten at det kreves ny framgangsmåte ved tilde innkjøpet, dersom en endring av entrepre ling av kontrakt i samsvar med dette direktiv, nør: dersom verdien av endringene er lavere enn i) ikke kan gjøres av økonomiske eller tek begge de følgende verdiene: niske årsaker, for eksempel krav til i) de nedre grensene angitt i artikkel 15, og utskiftbarhet eller samvirkningsevne ii) 10 % av den opprinnelige kontraktsverdien for eksisterende utstyr, programvare, når det gjelder kontrakter om tjenesteyting tjenester eller installasjoner som er og varekjøp, og under 15 % av den opprinne kjøpt innenfor rammen av det opprinne lige kontraktsverdien når det gjelder lige innkjøpet, og bygge- og anleggskontrakter. ii) ville medføre betydelig ulemper eller en Endringen kan imidlertid ikke endrer ikke vesentlig økning av oppdragsgiverens kontraktens eller rammeavtalens overordnede kostnader, karakter. Dersom det foretas flere påfølgende c) dersom alle følgende vilkår er oppfylt: endringer, skal verdien vurderes på grunnlag i) behovet for endringer er forårsaket av av den samlede nettoverdien av de påfølgende omstendigheter som en aktsom opp endringene. dragsgiver ikke kunne forutse, 3. Når det gjelder beregningen av prisen nevnt i ii) endringen endrer ikke kontraktens nr. 2, skal den oppdaterte prisen være referan overordnede karakter, severdien dersom kontrakten inneholder en d) dersom en ny entreprenør erstatter den prisreguleringsklausul. som oppdragsgiveren opprinnelig hadde til 4. En endring av en kontrakt eller rammeavtale i delt kontrakten til, som følge av enten: dens løpetid, skal anses å være vesentlig i heni) en utvetydig revisjonsklausul eller revi hold til nr. 1 bokstav e) dersom den gjør kon sjonsmulighet i samsvar med bokstav traktens eller rammeavtalens karakter vesent a), lig forskjellig fra den som opprinnelig ble innii) at en annen markedsdeltaker som over gått I alle tilfeller, og uten at det berører nr. 1 holder kriteriene for den kvalitative og 2, skal en endring anses å være vesentlig utvelgingen som opprinnelig er fastsatt, dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt: helt eller delvis trer inn i den opprinne a) endringen innfører vilkår som, dersom de lige entreprenørens sted som følge av hadde inngått i den opprinnelige fram omstrukturering i virksomheten, her gangsmåten ved tildeling av kontrakt, ville under overtakelse, fusjon, oppkjøp eller ha gjort det mulig å delta for andre kandida konkurs, forutsatt at dette ikke medfø ter enn de som opprinnelig ble utvalgt, ville rer andre vesentlige endringer av kon ha gjort det mulig å godta et annet anbud trakten, og ikke har til hensikt å omgå enn det som opprinnelig ble godkjent, eller gjennomføringen av dette direktiv, eller ville ha tiltrukket andre deltakere til fram iii) i tilfelle oppdragsgiveren selv påtar seg gangsmåten ved tildeling av kontrakt, hovedleverandørens forpliktelser overb) |
maalfrid_ce272320e5b9828125b5cd836faabb3a993b2a4c_30 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.606 | Figur 12 Eskersystemet ved Veslehjerkinnhøgda. Etter Sørbel et al. (1988) LOKALITET NR. 2: Verneinteresser: Kartblad: UTMkoord: Prioritetsgruppe: Områdebeskrivelse: VESLEHJERKINNTJ0RNIN Israndavsetninger, avsmeltingsformer og frostjordsformer (Fig. 13) Hjerkinn 1519 III NP3191 og omkringliggende område Lokaliteten har en rekke formelementer som er instruktive for å forklare isavsmeltingen i området. En markert israndavsetning går fra Steinbuhøi og nordover til Storhøi. I den sørvestlige delen er den en serie med spylerenner. I sørøst er det flere seter i en sidedal til Grimsdalen. Den øverste seten viser at det her var en bredemt sjø som hadde utløp gjennom Veslskardet Folldalen. Tvers over dalen ligger det små De Geer-liknende morener avsatt foran brefronten som demte opp sjøen. Området er også rikt på forskjellige typer frostjordsformer, blan annet palser rundt Veslhjerkinntjørnin. Vurdering: Formene i området har beholdt et opprinnelig preg og er viktig for tolkingen av isavsmeltingen både lokalt og regional. Området ligger i et beferdet fjellområde langs turiststien fra Hjerkinn til Grimsdalshytta. Området har stor verdi både for forskning og for almenn naturopplevelse. |
maalfrid_f3ce1a3ef19e36ec12e9b83d7f1daf3970318f12_12 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.819 | 7 • METEOROLOGI • Meteorologiske data er hentet fra Meteorologisk instit ut t Bli ndern . Variasjoner i ukemiddelnedbØr og normalnedbØr for s tasjon BaterØd er vist i fig. 7 .l. De første månedene av 1983 var spesiel t nedbør rike, og mesteparten av vinternedbØren falt som regn. Da det lå lite snø i ter renget denne våren, ble flommen moderat. Sommer månedene juli og august var nedbØrmengdene langt mindre enn i et normalår, mens hØsten var forholdsvis nedbØrrik. Arssummen for 1983 var 681 mm, mens årsnormalen (1930-1966) er 740 mm. |
wikipedia_download_nbo_Jackie Joyner-Kersee_50390 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.819 | '''Jackie Joyner-Kersee''' (født 3. mars 1962) er en amerikansk friidrettsutøver som har spesialisert seg i sjukamp. Hun er innehaver av verdensrekorden i sjukamp med 7291 poeng, en rekord som ble satt under OL 1988 i Seoul. Hun vant også gull under OL 1992 i Barcelona. Totalt har hun fem OL-medaljer i sjukamp og lengde (tre gull, en sølv og en bronse). Jackie Joyner-Kersee er søster av Al Joyner og var svigerinnen til Florence Griffith Joyner. * 1987 Roma: * 1991 Tokyo: * 1993 Stuttgart: |
maalfrid_1e064a8670b895916b54e2770b30952c27f863ab_6 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.503 | 7 2004–2005 Endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet og plan for anlegg og drift av Tampen Link effektane. Direktoratet meiner at forkastings analysen til operatøren ikkje har rett fokus ut frå den aktuelle problemstillinga, men trass i visse manglar vurderer direktoratet regionalstudien som tilstrekkeleg til å bestemme at prosjektet skal gjen nomførast. Endra PUD inneheld ingen planar for overvaking av framtidig regional tr ykkutvikling som følgje av seinfaseproduksjonen. Seinfaseprosjektet har to hovudmilepålar. Den før ste er oktober 2007. Då skal utvinningsstrategien etter planen endrast frå trykkvedlikehald til trykkavlasting. Gass- og vassinjeksjon vil stanse, utstyr for gasslyft vil bli installert på SFB og SFC, og produksjonen av gassen i Statfjordformasjonen skal ta til. I tillegg vil det bli klargjort for gass eksport via Tampen Link. Den andre milepålen er oktober 2009. Då skal installasjonane på SFB og SFC vere ferdige ombygde for lågtrykks produksjon. Modifikasjonane skal ta til i oktober 2005. Det meste av modifikasjonsarbeida vil bli utført til havs. Operatøren vil prøve å redusere omfanget av arbeidet ved å fabrikkere mest mogleg på land. For å minimere avbrot i produksjon på grunn av konstruksjonsarbeid til havs, skal dette arbeidet etter planen utførast over ein lengre periode. Boringa skal starte opp i januar 2006 og vil halde fram inn i driftsfasen til 2011. Det er stor uvisse omkring kor påverka reservoara vil bli, talet på brønnar og omfanget av nødvendig modifikasjonsarbeid. Det er òg svært vanskeleg å gjennomføre omfattande modifika sjonsarbeid på installasjonar knytt til felt i drift. Operatøren legg difor opp til ein fleksibel plan, slik at det undervegs kan optimaliserast ut frå pro duksjonserfaring, talet på brønnar, tidspunkt for trykkavlasting osv. På grunnlag av jamlege vurderingar av den tekniske tilstanden til anlegga vil det òg kunne bli behov for å endre både omfanget av arbeidet og tidsplanen. I endra PUD er det lagt opp til at hovudkon traktene for modifikasjonsarbeidet for plattfor mene skal tildelast i april 2005. Kontraktar for dekksmodifikasjonar skal gjere det mogleg å handtere uvissa og ha den fleksibiliteten som trengst. Operatøren har rekna ut at dei totale invester ingane for seinfaseprosjektet blir 13,5 milliardar 2005-kroner. I tillegg kjem 800 millionar kroner i boring og komplettering for året 2005 og 1,8 milliardar kroner i investeringar for modifikasjo nar som er i gang. Den totale investeringsramma utgjer 16,1 milliardar kroner for seinfaseprosjek tet. Investeringar i samband med gasseksport løysinga Tampen Link og tilhøyrande utstyr på SFB er omtala i kapittel 3. På grunn av storleiken på prosjektet og kompleksiteten er det sett av ein prosjektreserve på 769 millionar kroner. Reser ven skal dekkje kostnader til uventa hendingar, til dømes at talet på brønnar aukar, eller at produkti viteten i modifikasjonsarbeidet blir låg. Det er lagt opp til optimalisering under vegs i prosjektet. Difor vil dei endelege investeringane og drifts kostnadene kunne bli endra i høve til det nover ande utrekningsgrunnlaget. Tabell 2.2. viser for delinga av investeringane. Dei årlege driftskostnadene er òg betydelege. Driftskostnadene vil variere gjennom levetida til feltet, og dei ligg på ca. 2 milliardar kroner i året til saman for dei tre plattformene i perioden 2008– 2018. Dei årlege driftsutgiftene vil bli om lag 1,7 milliardar kroner etter at SFA er nedstengt. Dei totale driftskostnadene for seinfasen er utrekna til 28,9 milliardar 2005-kroner i perioden 2005–2018. Kostnader som gjeld nedstenginga er med i over slaget, men tariffar kjem i tillegg. Oljedirektoratet meiner at analysen av investe ringane var tilfredsstillande modna då PUD var send inn. Planen legg til grunn ei endring i utvinningsstrategien for eit felt i sluttfase, og direktoratet vil difor peike på at det er knytt uvisse til mellom anna kor påverka reser voara vil bli, talet på brønnar, omfanget av nødvendig modifika sjonsarbeid og driftstid for dei tre innretningane. Investeringselement Investering (mill. 2005-kroner) |
maalfrid_8de25d857e07cc1ce51b9beb9dfc54e170468ed1_100 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.315 | Hop Lun Brands Ltd, 12 Stephens Lane, Dublin 2, IE Fronsac Investment Holding SA, 32, Rue Auguste Neyen, R.C. Cabinova AB, Västra Löa, S-714 94 Kopparberg, SE Bell IP Holding L.L.C. |
maalfrid_9efed68f9227a8ec9a4d7bc7baf60278d9804074_63 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.812 | påvirke den naturlige sammensetningen av arter i et område, noe som vil gi endringer i det lokale økosystemet. Globalt sett er spredning av fremmede arter regnet som en av de største truslene mot mangfoldet i naturen. Skipstrafikk er en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede marine arter. Spredningen skjer først og fremst når skip tar inn ballastvann i en havn og slipper det ut i en annen, men begroing på skipsskrog er også en viktig faktor. Fremmede arter er behandlet i "Fremmede arter i Norge, med norsk svarteliste, 2012", se: http://www.artsdatabanken.no/publikasjoner. Her er de kjente fremmede artene i Norge risikovurdert. Det må antas at flere av de risikovurderte marine artene finnes innenfor planområdet til Færder nasjonalpark, men området er ikke kartlagt i detalj for dette. Det er imidlertid gjort feltundersøkelser i områder som grenser direkte til planområdet (Husa m.fl. 2013), og det er rimelig å anta at artene som er påvist i denne undersøkelsen kan finnes innenfor planområdet der hvor habitatene er tilstrekkelig lik de undersøkte. Det foreligger bekreftede funn av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på "Ildverket" i Tjøme kommune som ligger innenfor grensene i nasjonalparken. Færder nasjonalpark vil neppe påvirkes kontinuerlig av "den norske Kyststrømmen", men vil episodevis få tilført vann fra Kyststrømmen når dennes retning og hastighet påvirkes av vindfelt. Det vil dermed være et "propagulepress" (tilførsel av spredningsenheter) fra fremmede arter som finnes "oppstrøms" for Færder. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) kan vokse både på hardbunn og bløtbunn, og foretrekker dyp fra tidevannssonen og 1-2 m dypere. Den har med andre ord omtrent samme utbredelse som blåskjell og flatøsters, selv om vi ofte kan finne eksemplarer av sistnevnte noe dypere. Stillehavsøsters vil, i likhet med flatøsters, ikke trives på værharde steder, men foretrekker beskyttede bukter, hvor temperaturen kan bli høy om sommeren. Stillehavsøsters konkurrerer om føde (planktoniske mikroalger) med alle filtrerende organismer i samme dyp, og konkurrerer særlig med blåskjell om leveområde. Den er funnet innenfor Færder nasjonalpark på "Ildverket" Ø. for Tjøme. Det finnes også en rekke funn av stillehavsøsters i tilgrensende områder, men disse er fortrinnsvis knyttet til litt mindre eksponerte lokaliteter i Tonsbergfjorden, Mefjorden og Sandefjoren (utenfor nasjonalparken). Høsten 2014 ble det observert betydelig dødelighet av Stillehavsøsters bl.a. ved Hui/Hudø rett vest for Færder nasjonalpark. Feltarbeide og analyser av Mortensen m.fl. (2014) har senere avdekket at denne dødeligheten var knyttet til høy sommertemperatur, gyting, og forekomsten av østers herpesvirus (05HV-1 gvar). Hva slags betydning sykdomsutbrudd, av denne og lignende typer, har for marine organismer og økosystem er det mangelfull kunnskap om. I prinsippet kan amerikansk hummer (Homarus americanus) (Figur 21) finnes i hele området i nasjonalparken hvor det finnes europeisk hummer. En har foreløpig liten kunnskap om hva slags del av vannkolonnen den amerikanske hummeren utnytter gjennom hele året, men siden den tas sammen med europeisk hummer i hummerfisket, kan vi anta at den har en atferd lik sin europeiske slektning i perioden med fiske. Amerikansk hummer er foreløpig ikke tallrik (om den i det hele tatt er til stede i nasjonalparken). Det er en risiko for at den kan være smittebærer for alvorlige sykdommer (gaffkemi) |
maalfrid_f843438b4039d4024c9d5e2fe60b3b6fe86d332b_8 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.914 | While no reliable statistics are available for how many surrogacies are arranged in India, anecdotal evidence and media reports point to a sharp rise in the instances of commercial surrogacy. According to one estimate, Indias rapidly growing commercial surrogacy industry is worth US $ 445 million per year (CGS). |
maalfrid_fd946521dd0018ff862e5674bce6aabd2fe46dbc_24 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.951 | er den eldste kampkunsten i Japan og har en ca. 1500 år lang historie. De første sumo-kampene var en del av religiøse shinto-ritualer. Ritualer er en viktig del av sumo-turneringer den dag i dag. I sumobryting er målet å dytte eller kaste motstanderen ut av ringen eller få ham til å røre bakken. Sumo betraktes som Japans nasjonalsport. I de senere år er det blitt vanligere å se sumobrytere fra andre land, som USA (Hawaii) og Mongolia. Sumobryterne Asashoryu og Chiyotaikai\. inneholder selvforsvarsteknikker som ble brukt av samuraiene i gamle dager. Det er ikke særlig mye slag og spark i denne kampsporten, men heller teknikker som er effektive for å avvæpne og beseire en motstander med full rustning. Låseteknikker og leddvridninger er ganske vanlig. ble startet av Ueshiba Morihei på 1930-tallet og bygger på tradisjonell jiu-jitsu og prinsippet om å bruke motstanderens kraft mot ham selv. Det er også en del bruk av våpen, særlig sverd og stokk. ble utviklet tidlig på 1880-tallet av Kano Jigoro, som hadde studert tradisjonell j-jutsu. Kano utviklet judo på bakgrunn av j-jutsu-teknikker og vitenskapelige prinsipper. Han fant ut hvordan man kan bruke kroppen mest effektivt til å blant annet kaste og låse en motstander som er større og sterkere enn en selv. Judo ble i 1964 en offisiell OL-gren. , som betyr «tom hånd», stammer fra Okinawa (øykjeden lengst sørvest i Japan). Innbyggerne i Okinawa hadde lært kampsport fra Kina og brukte det til å forsvare seg mot bl.a. samuraier og banditter. Karate ble først systematisert i 1923 av Funakoshi Ginchin, som dro rundt omkring i Japan og hadde oppvisninger. I karate finner man mye blokkeringer, slag og spark. Man finner også former (kata) hvor man beveger seg i et eget mønster med bestemte teknikker. Innenfor karate finnes det over flere titalls forskjellige stilarter. Den som ble opprettet av Funakoshi, kalles Shotokan Karate. (sverdkunst) finnes i mange forskjellige varianter. De eldste som fortsatt finnes i dag, stammer fra Muromachi-perioden (1338–1573). Vanligvis trenes det med tresverd (kalt bokken eller bokut) og av og til også med bambussverd (shinai). På slutten av 1800-tallet forsøkte myndighetene å standardisere japansk sverdkunst. Etter å ha studert de forskjellige kenjutsu-skolene utviklet de kend («sverdets vei»), som inneholder det de mente var kjernen fra disse skolene. |
maalfrid_ffd11fedd617d56da408549358d056bbe7b17346_47 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.552 | A. Ordretilgang 1. kvartal 114,2 70,4 461,6 316,3 504,9 368,7 512,6 2. » 105,9 62,9 427,4 273,3 473,3 305,8 494,1 3. 0 117,5 61,9 352,4 211,3 394,4 305,7 378,0 4. » 132,3 55,3 333,9 211,5 370,3 282,1 362,3 1. kvartal 117,9 66,5 344,8 209,2 385,3 311,4 363,2 2. » 98,2 55,1 324,1 220,0 355,1 311,5 331,0 3. » 98,3 55,8 310,2 204,7 341,7 258,9 338,4 4. » 140,4 52,6 293,6 181,6 327,0 268,0 307,7 1. kvartal 109,6 58,2 279,7 175,0 310,9 257,0 292,1 2. » 109,6 64,3 306,7 184,3 343,1 265,0 329,6 3. » 98,8 64,1 281,6 159,4 318,1 277,9 283,7 4. » 152,7 69,8 278,6 166,6 312,0 278,0 279,0 1. kvartal 133,3 68,7 283,3 172,1 316,4 266,2 292,6 2. » 115,7 63,3 277,0 172,4 308,1 237,2 298,8 3. 0 111,8 57,9 260,3 158,4 290,6 227,1 278,5 4. » 133,0 54,3 250,2 172,0 273,4 260,4 244,5 1. kvartal 127,5 67,4 282,0 174,2 314,2 284,4 280,7 2. » 112,4 64,3 255,2 171,6 280,1 246,7 259,8 3. » 115,8 57,8 280,7 161,1 316,3 270,9 286,0 4. » 141,4 67,8 298,8 169,7 337,3 339,7 276,4 1. kvartal 153,9 61,9 317,0 201,2 351,6 292,8 330,4 2. 0 131,2 68,1 307,3 215,1 334,8 272,7 326,3 3. 0 119,9 51,3 299,3 197,7 329,6 256,4 322,9 4. 0 147,9 56,0 358,3 205,8 403,8 324,3 377,0 B. Ordrereservel 1. kvartal 187,3 63,2 315,4 167,0 372,4 121,0 507,0 2. » 178,6 66,6 284,3 147,2 337,1 101,7 464,4 3. 0 176,4 57,8 271,2 143,6 320,3 104,6 435,4 4. » 176,7 57,1 261,6 144,2 306,8 98,4 422,6 1. kvartal 178,2 61,8 266,9 139,6 315,9 118,8 412,9 2. » 157,1 64,5 252,0 150,7 291,0 106,4 395,6 3. 0 142,1 54,0 243,9 133,1 286,5 87,2 398,4 4. » 166,6 52,9 234,0 126,8 275,3 83,4 382,6 1. kvartal 158,9 55,0 247,5 132,8 291,7 91,8 401,1 2. » 175,4 62,6 260,0 137,1 307,3 82,2 435,3 3. » 153,0 59,2 238,8 123,5 283,1 83,6 391,8 4. » 162,7 60,4 220,4 117,2 260,2 87,3 351,8 1. kvartal 171,9 61,5 223,1 112,7 265,5 91,5 352,7 2. » 155,4 63,4 221,7 115,7 262,4 77,4 363,8 3. » 141,5 47,7 200,5 103 ,S. 237,9 66,4 332,8 4. » 144,5 48,2 198,1 90,7 239,4 78,9 315,5 1. kvartal 145,3 52,1 223,0 94,0 272,6 115,6 328,8 2. » 146,8 61,8 207,4 93,0 251,4 98,6 314,7 3. 0 127,9 53,8 216,2 98,1 261,7 94,6 336,2 4. » 138,6 58,2 213,3 96,7 258,1 98,3 326,7 1. kvartal 160,8 56,7 237,0 107,7 286,7 105,5 366,6 2. » 178,0 66,0 243,5 124,0 289,5 95,5 389,4 3. » 156,6 52,4 221,4 121,7 259,8 82,7 358,2 4. » 140,7 49,4 256,9 129,3 305,9 111,2 400,4 Ved periodens utløp. Kild e: Ukens statistikk. |
maalfrid_4f71921373bf82447a3325a2019c3241d5dbbcc7_29 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.95 | The groups of words below have been selected from Ringbom's lists, with the addition of corresponding figures for NICLE. We start with two common verbs (only the forms listed are included, not the whole paradigm) and a common sequence: NS FRE SPA FIN FINSWE SWE DUTCH GERM NORW get 6 7 18 18 16 16 14 19 26 think 6 21 21 22 30 30 16 22 27 I think 3 10 5 7 16 16 6 9 12 NS = native speaker corpus, FRE = French, SPA = Spanish, FIN = Finnish, FINSWE = Finland Swedish, SWE = Swedish, GERM = German, NORW = Norwegian. The following example illustrates how the frequencies per 10,000 words were calculated for get in NICLE: Absolute frequency: 549 Total number of words: 212,727 Frequency per 10,000 words: 549 x 10,000 = 26 (after rounding) 212,727 We can see that the two verb forms are used more often by all the learner groups, and the same applies to the sequence I think. The use of I think can be illustrated by the following extract from a NICLE essay: In my opinion, I don't think there is much room left for dreaming and imagination in our modern world and society. There are so many obligations and commitments, and we are very much controlled by our daily routines. I don't think there is a lack of dreams and imagination within the population, but I think that we don't give ourselves time to just let our thoughts wander. There are no blatant errors here, but the repeated use of I think in such a short passage is conspicuous. Besides, the first sentence opens with two expressions of speaker attitude; one would be sufficient. From the comparison of frequencies, we conclude that native speakers have more ways of expressing personal opinion or that they do not intrude into the text to the same extent as the learners. First- and second-person pronouns in general tend to be overused by all the learner groups: NS FRE SPA FIN FINSWE SWE DUTCH GERM NORW I 25 45 36 52 94 88 41 136 87 you 8 33 33 34 49 31 46 76 61 we 34 81 98 65 121 120 34 41 90 We shall come back to this in connection with reader-writer visibility (). Another consistent difference is found with coordinating conjunctions: |
altaposten_null_null_19980813_30_184_1_MODSMD_ARTICLE24 | newspaper_ocr | 1,998 | no | 0.882 | Folk fra Alta lensmannskontor rykket i går kveld ut til Loppa i helikopter for å anholde en båtfører som var mistenkt for promilleføring. Det var i området ved Bergsfjord at folk oppdaget en merkelige opptreden av en båt. ikke helt snorrett, men kunne hel ler karakteriseres som et sik-sak mønster. til Alta, sier vakthavende ved Alta lensmannskontor til Altaposten. han egentlig forstod hva som skjedde. - Vi setter pris på at folk følger med og melder fra i slike tilfelle som dette. inn til Alta helsesenter hvor det ble tatt blodprøve. Det var folk fra Loppa som tipset politiet. sjonsmidler som blant annet heli kopter bør en derfor ikke kjenne seg for trygg til å ta sjansen på at politiet ikke kommer, sier vaktha vende ved Alta lensmannskontor. |
maalfrid_b824651c68aa9c9e8170da7c8ac09ad82c12af2a_52 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.79 | Alle mennesker er like for loven. 1. Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase, hudfarge, etnisk eller sosial opprinnelse, genetiske egenskaper, språk, religion eller tro, politiske eller andre meninger, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel, funksjonshemning, alder eller seksuell orientering er forbudt. 2. Innenfor traktatenes virkeområde og med forbehold for eventuelle særlige bestemmelser i dem skal enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet være forbudt. Unionen skal respektere det kulturelle, religiøse og språklige mangfoldet. Likestilling mellom kvinner og menn må sikres på alle områder, herunder i forbindelse med sysselsetting, arbeid og lønn. Prinsippet om likestilling er ikke til hinder for opprettholdelse eller vedtakelse av tiltak som gir det underrepresenterte kjønn særlige fordeler. 1. Barn har rett til den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for deres velvære. De kan fritt uttrykke sine meninger. Det skal tas hensyn til deres meninger i saker som berører dem, i samsvar med deres alder og modenhet. 2. I alle handlinger som angår barn, uansett om de utføres av offentlige myndigheter eller private institusjoner, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 3. Ethvert barn har rett til regelmessig å ha personlig forbindelse og direkte kontakt med begge sine foreldre, med mindre dette strider mot barnets interesser. Unionen anerkjenner og respekterer de eldres rett til et verdig og uavhengig liv og til å delta i det sosiale og kulturelle liv. Unionen anerkjenner og respekterer den rett personer med funksjonshemninger har til å nyte godt av tiltak utformet for å sikre deres uavhengighet, deres sosiale og yrkesmessige integrasjon og deres deltakelse i samfunnslivet. |
maalfrid_baef1d70152f42fb96336fece7d1b3253622a8b2_38 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.765 | Den viktigste oppgaven for kommunene er forebygging av ekstraordinære hendelser og kriser. Dersom disse oppstår, er målet at de skal håndteres raskt og effektivt. Det skal legges vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering. (St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning). Prinsipper for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet: den etat som har ansvar for fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå Ot.prp. nr. 61 (2008-2009) om lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret ble lagt fram 03.04.2009. Det er fremmet forslag om plikt til å utarbeide overordnet kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse som kommunedelplan, overgripende beredskapsplan med krise- og informasjonsplan, varslingslister, ressursoversikter og evakueringsplan. Forslaget inneholder også hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn med at lovens plikter oppfylles. Ved større uønskede hendelser vil alltid kommunen være berørt og stå overfor store utfordringer. Kommunen må derfor kartlegge det kommunale risikobilde, gjennomføre aktuelle forebyggende tiltak og være forberedt på en samordnet krisehåndtering. Fylkesmannen vil fortsette med systematisk gjennomgang og vurdering av kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, gjennomføre beredskapsøvelser, gi innspill til kommunale planer samt reise innsigelse til arealplaner dersom risiko- og sårbarhetsanalyser ikke er gjennomført eller er mangelfulle. Fylkesmannen vil vektlegge kompetanseheving i forbindelse med innføring av lov om kommunal beredskapsplikt. Beredskapstrappa ble introdusert i Tilstandsrapporten for 2005. Årets beredskapstrapp er nr. 3 i rekken. Formålet med beredskapstrappa er på en enkel måte å få et bilde av beredskapsarbeidet i kommunene og gir grunnlag for direkte sammenligning. Grunnlaget for poengberegningen bygger på kommunenes tilbakemeldinger på "selvangivelsen" |
maalfrid_b336bc5bc91cafdfdefea23c9e1a145b578016f7_51 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.706 | Kapittel 10 Voldgift at Tyskland har adoptert modelloven både for nasjonale og internasjonale tvister. Den tyske voldgiftslovgivningen består av 10 kapitler og inneholder totalt 42 paragrafer. Det første kapitlet, §§ 1025 til 1028, inneholder generelle regler. Annet kapittel, §§ 1029 til 1033, gir regler om voldgiftsavtalen. Videre gir det tredje kapitlet, §§ 1034 til 1039, regler om voldgiftsrettens sammensetning og det fjerde kapitlet, §§ 1040 og 1041, regler om voldgiftsrettens kompetanse. Kapitlene fem til åtte gir i henholdsvis §§ 1042 til 1050, regler om saksbehandlingen ved voldgiftsretten, §§ 1051 til 1058 regler om forlik og dom ved voldgiftsretten, § 1059 regler om å sette voldgiftsdommer til side og §§ 1060 og 1061 regler om anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse. De to siste kapitlene gir i §§ 1062 til 1065 regler om de alminnelige domstolenes kompetanse ved voldgift og i § 1066 regler om voldgift som ikke bygger på avtale. Generelt kan en si at den tyske loven i det vesentlige er lik modelloven både med hensyn til struktur og innhold. Den tyske loven er likevel noe mer detaljert på enkelte punkter. Voldgift er meget vanlig i forretningsmessige tvister i England, Wales og Skottland, særlig innen de saksområder hvor voldgift står sterkest også i Norge. England og Wales har også en stor andel internasjonale tvister. I forbrukerforhold benyttes voldgift i liten grad. England og Wales fikk ny voldgiftslov i 1996. Man valgte ikke å legge modelloven direkte til grunn. På tross av dette benyttet man modelloven som en viktig referanseramme ved utarbeidelsen. Loven består av 4 deler, 20 kapitler og 110 bestemmelser. De engelske reglene har på mange områder mye til felles med modelloven, mens det på andre områder er valgt avvikende løsninger som følger engelsk rettstradisjon. Et generelt trekk er at loven inneholder en mye mer detaljert regulering av voldgiftsinstituttet enn modelloven. Skottland er en egen jurisdiksjon innen UK. Som nevnt har Skottland lagt modelloven til grunn for sin voldgiftslov, og Skottland er regnet som et «modellovland», jf. Binder side 10, se punkt 6 ovenfor. |
maalfrid_96dab053f3fac5ab5f952914f0b69dbeb2ae4c47_118 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.819 | 136 2007– 2008 Samepolitikken kere på kurs i regi av SOL, mens 88 deltakere del tok i opplæring organisert av SSF. De fleste kur sene omfatter tilbud innenfor samisk kultur og samfunnsliv, samt tilbud i samisk språk. En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Fol keuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske språksentrene (jf. kap. 19.7.3) er også aktører som gir ulike kurs for voksne. SSF har i sin høringsuttalelse til NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet pekt på at Sametin get pga. manglende bevilgninger prioriterer barn og unge når det gjelder opplæring og læremiddel produksjon. Dagens læremidler er ikke egnet for voksne som ikke har et samisk språk, og det er også stort behov for læremidler i bl.a. doudji og tra disjonell kunnskap. I høringsuttalelsen fra Norske Samers Riksforbund sies det at studieforbundene har en viktig rolle for overføring av samisk tradi sjonskunnskap og språkarbeid i det samiske sam funnet. Det heter videre: «Problemet med voksen opplæring for samer er betydelig da det er en rekke nasjonale reformer og innsatsområder som dessverre ikke har samisk profil. Det betyr at satsning på basis opplæring for voksne i arbeidslivet […] i liten grad har evnet å nå frem til samene. Grunnen kan være at informasjonen om ordningene ikke finnes på samisk, at tilskuddsordningene er innrettet på bedrif ter og arbeidsgivere av en viss størrelse og at samiske aktører i liten grad har sett mulighetene for å utløse midler fra slike innsatsområder. Videre er det slik at […] voksne født før 1978 får rett til tilpasset opplæ ring på videregående nivå heller ikke har blitt fulgt opp med spesielle informasjonstiltak i forhold til samene. Det er ikke urimelig å anta at det vil være relativt mange voksne samer som disse satsningsom rådene direkte omhandler. Det er etter NSRs mening svært alvorlig at samenes utfordringer i slike sam menhenger ikke får oppmerksomhet, og grunnen kan være nettopp ordningenes forankring i det offentlige systemet. Sametinget skal og bør spille en rolle i utfor mingen av voksnes adgang til opplæring i henhold til basisferdigheter, tradisjonskunnskap, språkopplæ ring mv.» Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleg gende opplæring i matematikk, lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund/utøvere. |
maalfrid_198170115d458fcc87da92bb02e060f0f2fb71e0_0 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.594 | Sommerset Kannflåget Sørfjorden/Kobbelv Ny veg Ny bru Ny tunnel Deponiområde for overskuddsmasse Tegnforklaring: Område for anleggsdrift/riggområder. Terrengendringer kan forekomme. 0m 50m 100m 150m 200m 250m 300m Målestokklinjal Rekkverk Geoteknisk tiltak som motfylling og kalk-/sementpeler. Avkjørselstype, se tegning E001 Ervervsgrense offentlig vegareal Planens begrensning NB: ved lesing i pdf-viser ligger profildel på side 1. Driftsveg/adkomstveg Detaljregulering E6 Megården-Mørsvikbotn Berrflågtunnelen-Kannflågtunnelen Merknader: Hytteparkering Parkering med mulighet for å besøke krigsminne. Ekstra fjelluttak pga fare for sørpeskred. Hovedrasteplass. Detaljert utforming blir klarlagt i neste prosjektfase. Vist løsning er et skisseforslag. Busstopp. |
maalfrid_7b014ddd06c79f830b7da1f8aeb9e08b2298ed5e_4 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.776 | Strekningen mellom Oslo S og Bryn Brynsbakken, kapasitetsøkende jernbanetiltak Detaljregulering med konsekvensutredning Informasjon om Bane NORs planer i Brynsbakken Side: Dok.nr: Rev: Dato: 6 av 7 IUP-00-A-07297 00A 22.11. Planforslaget har vilkår for gjennomføring som sikrer at deler av den bevaringsverdige bebyggelsen tas vare på, gjennom å flytte den. Flytting forutsetter at det finnes egnet tomt som er tilgjengelig på det tidspunktet husene må rives av hensyn til bygging av jernbaneanlegget. Når reguleringsplan er vedtatt vil Bane NOR ta kontakt med hjemmelshavere for de bygningene som er berørt av tiltaket, og erverve bygningene i henhold til vanlig praksis. Det er ønskelig at bebyggelsen flyttes til en tomt i nærheten av Vålerenga for å opprettholde dagens kulturhistoriske sammenheng. Det har imidlertid vist seg vanskelig å finne egnede tomter i nærheten av Vålerenga. Det vil være Byantikvaren som prioriterer hvilke bygg som skal flyttes. Arbeidet med et bredere søk etter tomt er igangsatt, og informasjon om dette arbeidet vil bli tilgjengelig her: Det er utarbeidet en egen temarapport for støy som følger med plansaken. Planforslaget inneholder bestemmelser om at gjeldende støyforskrifter skal oppfylles. Det kan derfor bli aktuelt å bygge flere støyskjermer langs sporene, og der hvor støyskjermer ikke gir ønsket virkning må det vurderes lokale tiltak på bygningene. Eksempel på lokale tiltak er utskifting av vinduer og ventiler. Kapittel 4 i temarapporten peker på hvilke geografiske områder som må vurderes for tiltak. Behovet for støytiltak vil vurderes som en del av detaljprosjektering av jernbaneanlegget. Den vanligste metoden når man planlegger støytiltak er å gjennomføre beregninger/simuleringer av framtidig støysituasjon. Mange beboere etterspør målinger når støytiltak skal vurderes. Støymålinger gir et «øyeblikksbilde» av støyen slik den er i dag. |
maalfrid_70ba514e6ebd32ab4baed7ebd55b4a5afc7acf0c_11 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.694 | Løsne navhylsen med skiver og mutter og monter i ønsket høyde. Samtidig som bakre setehøyde stilles inn, test tyngdepunktet, se punkt 9:8. Verktøy: 24 mm pipenøkkel. Kontroller at drivhjulene er riktig montert, se punkt 6:7. Kontroller alltid tippesikringens innstilling. Juster alltid bremsene når drivhjulenes posisjon forandres. Juster også forgaffelfestenes vinkelinnstilling. Bremsen er trinnløst justerbar. - Løsne mutteren (A) omtrent en omdreining og skyv bremsen slik at bremseklossen kommer ca 20 mm fra dekket når bremsen er fras lått. - Pass på at bremsen sitter rett i sporet og trekk til mutteren. Prøvebrems. Verktøy: 10 mm fastnøkkel. Hvis drivhjulene er montert i en av de fremre posisjonene, kan benstøtter som felles til siden, løsne låst brems. For å unngå dette, skal bremsespaken justeres slik at den får en "fristilling". Da løses bremsen først når bremsespaken blir ført nær drivhjulet. - Løsne skruen på innsiden av bremsespaken. - Ta løs den ovale platen, snu den 180º (piggen på innsiden av platen skal inn i det øvre hullet) og skru den fast igjen. Verktøy: Stjerneskrutrekker. Bremseeffekten er avhengig av lufttrykket i dekkene. Bremsene er parkeringsbremser og skal ikke brukes som kjørebrems. Bremsespakforlenger og vinklet bremsehåndtak fi nnes som tilbehør, se punkt 10:10. |
maalfrid_63b5a6d24bd1b941d6f0349483308dd6321a9e6f_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | da | 0.392 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statssekretær Lars Jacob Hiim Trøndelag fylkeskommune, 8.10. |
maalfrid_cb50c359c9b3ae52ba5bd91b3e7f8c5eeeafde66_238 | maalfrid_uio | 2,021 | es | 0.978 | Lehmann-Nitsche no se aboca a la recolección de los poemas que se le solicita porque está convencido de que el género no perdura en Argentina y, en cambio, pasa a interrogar sobre uno de los géneros que le interesan en ese momento: las adivinanzas, que finalmente publicará en ocasión del Centenario de la Revolución de Mayo, dedicadas "a los argentinos de 2010" (Lehmann-Nitsche, 1911). Asimismo, Menéndez Pidal manifiesta tener conocimiento de los cantos populares que Lehmann-Nitsche grabó en La Plata en 1905 e insiste, nuevamente, en ofrecerse a publicar los romances que aparezcan en esa colección en caso de que Lehmann-Nitsche pierda "algún día la esperanza de publicarlos" (Chicote, 2012). Hoy sabemos que los proyectos que ambos filólogos tenían en marcha a principios del siglo XX fueron interrumpidos debido a diferentes causas. El corpus del romancero contemporáneo reunido por Menéndez Pidal adquirió tales dimensiones que excedió todas sus expectativas de ser publicado en su conjunto y su Romancero Hispánico, que debió esperar a la década del 50 para ver la luz (Menéndez Pidal, 1953), no devino en la anunciada colección de textos sino que se convirtió en un monumental andamiaje teórico referido al género. En efecto, la repentina visibilización de estos cantos ocasionó cambios profundos en el desarrollo crítico de todo el siglo XX. El planeado Romancero General, proyecto para 25 años de trabajo esbozado por Menéndez Pidal en 1904 que tenía como objeto dar un panorama cerrado del género, nunca apareció debido a que los descubrimientos modernos aportaron un número ilimitado de nuevas versiones, tanto en Europa, Asia y África como en América. Esta explosión de documentaciones determinó que a lo largo de la primera mitad del siglo XX se constituyera el Archivo Menéndez Pidal, integrado por textos procedentes de todo el mundo iberoamericano y preservados en la Fundación Menéndez Pidal de Madrid. Dicho archivo dio lugar a un reservorio fundamental para las investigaciones sobre el romancero y la publicación parcial del corpus comenzó a plasmarse en el Romancero tradicional de las lenguas hispánicas, que proponía inicialmente la publicación individual de cada tema romancístico con todas sus versiones. Entre 1957 y 1985 llegaron a publicarse doce tomos (Cid, 2006-2008), pero sus dimensiones ‒entre otras causas‒ determinaron que también fuese interrumpido hasta la actualidad que se proyecta su continuación. Asimismo, en la década de 1980, Diego Catalán emprende la edición del Catálago General del Romancero (CGR), proyecto editorial también inconcluso que por primera vez emplea instrumentos computacionales aplicados a la edición de romances. |
maalfrid_2e20f5dbb096d3d06312ecb01e1b3423c820e6c9_141 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.776 | NEDRE ELKER KOMMUNE det svært mange arbeidstagere, f.eks på samfurmsutvikling (byggesak, geodata, areal og utvikling), som er bosatt utenfor Nedre Eiker og dermed ikke har nære relasjoner i kommunen. Kommunen har mange rutiner som skal ivareta likebehandling. Innenfor teknisk etat er det gode rutiner. Det cr laget like bestemmelser for alle gjennom kvalitetshåndbok for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, vedtatte kommunaltekniske normer, kvalitetshåndbok for arealplaner og felles planmaler. Etat helse og omsorg har eget tjenestekontor med kvalifiserte saksbehandlere som sikrer kvalitet i saksbehandlingen. Det er utarbeidet kriterier for saksbehandling av hver tjeneste for å sikre likebehandling. Disse kriteriene er under revisjon nå. Det opplyses om klageadgang i vedtaket. Klager som ikke blir omgjort etter ny vurdering sendes til fylkesmannen. Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region? Svar: Fellesutredningen beskriver følgende: "Drammensregionen er enfelles bo- og arbeidsmarkedsregion. 180 000 mennesker bor og arbeider konsentrert i sentrum og langs hovedferdselsårer og trafikknutepunkt. Det gjelder både dagens veger ogjernbane, men også de historiske ferdselsårene som Drwnmenselya ogfiorden. Befolkningen arbeider både i egen kommune, men også i de andre kommunene i analyseområdet. Pendlingen mellom bolig og arbeidssted innenfor regionen, fi-a regionen og til regionen er vesentlig. Gode kommunikasjoner er derfor viktig både for innbyggere og næringsliv. Kommunereformen handler bl.a. om bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig klysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging av infrastrukturen og mer effektivitet i beslutninger som er tjenlig bådefor innbyggere, meringsliv, investoret; organisasjoner og besøkende." Hvordan sikre en samordnet utvikling innenfor bo- og arbeidsområder? Svar: Nedre Eiker har gode virkemidler gjennom regional planlegging med spesielt fokus på regional areal- og transportplan (ATP) og ved å sørge for at prinsippene og intensjonenc blir fulgt i egne konununale planer. Dette arbeidet forsterkes ytterligere gjennom utstrakt regionalt samarbeid i Buskerudbyen. Hvordan sikre areal- og transportløsninger som gir reduserte klimagassutslipp, ivaretar nasjonale arealhensyn og som legger til rette for folketallsvekst og næringsutvikling? Svar: Buskerudbysamarbeidet med felles areal- og transportplan, samferdselstiltak og felles mål for klimagassutslipp er svaret på noen av disse utfordringene. Samarbeidet er en sterk og handlekraftig aktør med tilgang på store ressurser. |
maalfrid_ed1ce341f48958f66dd699beb8c5b62f49b0aee7_5 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.958 | NINA Rapport 1245 Holthe, E., Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G. & Jensås, J.G. 2016. Reestablishing the Atlantic salmon population in the River Vefsna. Annual report for 2015.- NINA Report 1245. 37 pp. The Norwegian Veterinary Institute (VI) and Norwegian Institute for Nature Research (NINA) have the joint responsibility for evaluating measures to reestablish the populations of Atlantic salmon and anadromous brown trout in the River Vefsna following the removal of the parasite from the watershed. The present report is the second annual report form this project. This work included: 1) analyzing survival of eggs and alevins following stocking of eggs in the river, 2) quantitative electrofishing for fry and parr at nine localities in the river, 3) analyzing age and marine growth of adult Atlantic salmon, and 4) recording the spawning population of Atlantic salmon and sea trout by drift diving. The mean survival of eggs stocked in the river was estimated at 98.2%, for 100.000 stocked eggs in 2015, the result is considered very good. In 2014 and 2015, the densities of juvenile fish, both Atlantic salmon and brown trout, were considerably lower than during the 1970s, i.e. before was detected in the river, while the growth rate was higher than during the 1970s. Both these parameters demonstrate that the river is still far from fully recruited by juvenile fish. Eggs of all stocked fish were marked with Alizarin. Detection of Alizarin marks in otoliths showed that the overall amount of stocked juvenile salmon at 0+ age was 57.9%, while the proportion of stocked juvenile salmon at 1+ age was 14.3%. These proportions indicate that the stocked salmon eggs and unfed fry have had good survival in Vefsna. In the 0+ population, stocked fish dominated. Together with the transfer of smolts carried out in the years from 2013, it is likely that stocked material from the gene bank will dominate in the adult salmon population in the next years. The growth rate the first year at sea was higher for wild than for cultivated individuals of Atlantic salmon. This growth was, however, lower than for wild salmon caught during the 1970s. Otolith analyzes of 67 adult salmon in 2015 showed a marked share of 53.7%. In adult fish that can be traced back to the restoration program, by age, 35 out of 44 individuals (79.5%) had Alizarin marks in their otoliths. In October 2015, a total of 862 adult salmon, 1780 mature and 190 immature sea trout were observed during a drift diving survey between the waterfalls Laksforsen (migration barrier) and Kvalforsen. The highest occurrence and density of adult salmon was recorded in the uppermost 5 km, and in particular inside the river stretch between Laksforsen and Nedre Laksforsen (52% of all observations). Compared to the previous autumn there were recorded almost twice as many adult salmon and almost three times as many mature sea trout. Immature sea trout, however, were at only a 10 percent level compared to the previous year. The most likely explanation for this significant decline is that some year classes of sea trout were eradicated of the rotenone treatment some years ago. Espen Holthe, National Veterinary Institute (VI), Box 5695 Sluppen, 7485 Trondheim, Norway. Arne Johan Jensen, Marius Berg, Gunnbjørn Bremset and Jan Gunnar Jensås, Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Box 5685 Sluppen, 7485 Trondheim, Norway. |
maalfrid_44f3a229019fae054ea9761a532738e29490daa6_21 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.932 | Innovasjonsforskningen finansiert av VRI har involvert forskningsinstitusjoner i hele landet og har gitt bidrag til nasjonal og regional politikkutforming. Konsolideringen i færre og større prosjekter siste periode bidro til at forskningen ble mer internasjonalt synlig, gjennom økt antall internasjonale publikasjoner. Bare i 2016 ble det publisert 89 artikler i periodika og serier, 39 artikler i antologier og 2 monografier. Flertallet av artikler er nå på nivå 1 eller 2 i internasjonale tidsskrifter. Sentrale forskningstema har vært hvordan ulike innovasjonsmåter opptrer i norsk næringsliv, og hvordan ulike innovasjonsmåter og ulike regionale kontekster krever ulike utforminger av innovasjonspolitikken. Boka "Politikk for innovative regioner" av Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen og Jon P. Knudsen kan betraktes som en oppsummering av forskningsresultater fra VRI. Forfatterne understreker betydningen av det regionale nivået og nødvendigheten av regional tilpasning av nærings- og innovasjonspolitikken, herunder regional innflytelse over virkemiddelbruken for bedre samordning og tilpasning til regionale utfordringer. Åpninger mot nasjonale og globale koplinger kan være avgjørende for å skape fornyelse og omstilling basert på nye markeder (path extension) eller fornyelse basert på omstilling og nye koblinger mellom eksisterende virksomheter og kunnskap (path renewal). Vekst basert på helt nye næringsområder (path creation) er vanskeligere å få til. Forskning på kjønn og innovasjon har også gitt forskningsresultater. Boka "Research Handbook on Gender and Innovation", inneholder kapitler med norske forskningsresultater VRI har finansiert, og Gry Agnete Alsos er en av redaktørene. Boka omtales som en viktig oppsummering av kunnskapsstatus og et godt grunnlag for å utvikle bedre strategier på feltet. VRI har finansiert forskerskolene EDWOR og NORSI som tidligere omtalt. EDWOR er avsluttet og kandidatene fra NORSI i løpet av de nærmeste årene også vil gå inn i forskning, næringsliv og offentlig sektor i hele landet. Innovasjonsforskningen har styrket de regionale prosessene og bidratt til at dialogen mellom de regionale utviklingsaktørene og forskningsmiljøene er styrket. Et flertall av fylkeskommunene har bidratt med delfinansiering av prosjektene Dette kan sees som et uttrykk for en god forståelse for betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for innovasjonspolitikken. Aktørene har fått felles språk og felles referansegrunnlag, noe som er av betydning for den videre dialogen om innovasjon. Samspillet mellom samhandlings- og forskningsprosjektene har bidratt til utvikling av ny praksis, blant annet ved satsing på Smart Spesialisering i Nordland og andre fylker, og deltakelse i internasjonalt nettverk knyttet til dette. Innovasjonsforskningen i Norge har fått et betydelig løft gjennom VRI. Behovet for omstilling, regionreform, strukturreform og andre forhold gjør det viktig å opprettholde forskning på feltet regional innovasjon og næringsutvikling. |
maalfrid_179fa3f2d0c2e3048e471d2421f8dbf0b4b9a913_43 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.921 | Health Surveys (RHS), MICS and other nationally sponsored surveys. Whenever the estimates are available in the survey report, they are directly taken from it. In other cases, if microdata are available, estimates are produced by the United Nations Population Division based on national data. (c) For census data, the estimates are preferably directly obtained from census reports. In such cases, adjusted rates are only used when reported by the National Statistical Office. In other cases, the adolescent birth rate is computed from tables on births in the preceding 12 months by age of mother, and census population distribution by sex and age. The adolescent birth rate is generally computed as a ratio. The numerator is the number of live births to women 15 to 19 years of age, and the denominator an estimate of exposure to childbearing by women 15 to 19 years of age. The numerator and the denominator are calculated differently for civil registration, survey and census data. (a) In the case of civil registration the numerator is the registered number of live-births born to women 15 to 19 years of age during a given year, and the denominator is the estimated or enumerated population of women aged 15 to 19. For the numerator, the figures reported by National Statistical Offices to the United Nations Statistics Division have first priority. When they are not available or present problems, use is made of data from the regional statistical units or directly from National Statistical Offices. For the denominator, first priority is given to the latest revision of World Population Prospects produced by the United Nations Population Division in accordance with the recommendation of the 11th IAEG meeting on MDG indicators. In cases where the numerator does not cover the complete de facto population, an alternative appropriate population estimate is used if available. When either the numerator or denominator is missing, the direct estimate of the rate produced by the National Statistics Office is used. Information on sources is provided at the cell level. When the numerator and denominator come from two different sources, they are listed in that order. (b) In the case of survey data, the adolescent birth rate is generally computed based on retrospective birth histories. The numerator refers to births to women that were 15 to 19 years of age at the time of the birth during a reference period before the interview, and the denominator to person-years lived between the ages of 15 and 19 by the interviewed women during the same reference period. Whenever possible, the reference period corresponds to the five years preceding the survey. The reported observation year corresponds to the middle of the reference period. For some surveys, no retrospective birth histories are available and the estimate is based on the date of last birth or the number of births in the 12 months preceding the survey. The information on sources at the cell level provides the name or acronym of the survey together with the beginning and end year of the reference period. (c) In the case of census data, the adolescent birth rate is generally computed based on the date of last birth or the number of births in the 12 months preceding the enumeration. The census provides both the numerator and the denominator for the rates. In some cases, the rates based on censuses are adjusted for underregistration based on indirect methods of estimation. For some countries with no other reliable data, the ownchildren method of indirect estimation provides estimates of the adolescent birth rate for a number of years before the census. The data on adolescent birth rate is country adjusted data. There is no documentation on what adjustments have been done, why they have been done or how. For Malawi the national data is from the Demography and Health Survey (DHS) |
maalfrid_966589bc7eb4a26735b1b23515dce38bf2a3df5f_37 | maalfrid_kystverket | 2,021 | no | 0.877 | For Borg havn og Karmsund fremkommer det som et viktig behov å utbedre tilførselsveien for å gi økt trafikksikkerhet. Omfanget av denne effekten vurderes som stort positivt for de to havnene. Dårlig kvalitet på Husøyveien til Karmsund havn gjør strekningen svært ulykkesutsatt. Særlig fører veiens kurvatur til utfordrende kjøreforhold ved glatte og våte veier. Videre mangler Husøyveien gang- og sykkelsti som gir et farlig trafikkbilde for myke trafikanter. Transportørene er særlig bekymret for trafikksikkerheten på strekningen. Tilførselsveien til Borg havn går delvis gjennom tett boligbebyggelse. Her er veien relativt smal. Dette er en spesielt stor utfordring ettersom Borg havn er en tunglasthavn som medfører bedre transporter. Også for de andre havnene vurderes forbedret tilførselsvei å ha positiv effekt for trafikksikkerheten, men omfanget vurderes å være mindre enn for Borg havn og Karmsund havn. Persontrafikk som benytter seg at tilførselsveien vil på samme måte som annen tungtrafikk få reduserte transportkostnader. En slik effekt vil for eksempel være gjeldende for arbeidsreiser til/fra havnene. Vurderinger av reduserte transportkostnader i kapittel 5.3-5.4 er gjort med utgangspunkt i tunge kjøretøy. Det er ikke gitt at reduksjonen i transportkostnader for annen transport vil være den samme. For eksempel har lette kjøretøy ikke nødvendigvis de samme utfordringer knyttet til kvaliteten på veien mm. Vi har derfor ikke kvantifisert størrelsen på disse virkningene. Virkninger for bymiljøet er i denne sammenhengen forårsaket av reduserte utslipp (lokal luftforurensning) som følge av redusert drivstofforbruk og redusert kø. Virkninger for myke trafikant forutsettes å fanges opp i vurderingen av trafikksikkerhet. Virkningen er i denne analysen satt til å ha middels betydning for samfunnet. På samme måte som trafikksikkerhet vurderes virkninger utbedret tilførselsvei har for bymiljøet ved hjelp av pluss-minusmetoden. Vurdering av konsekvens for hver havn er gjengitt i Tabell 5-14. Generelt til utbedret tilførselsvei gi størst konsekvenser for bynære havner og havner lokalisert i randsonen til byen. Utbedret tilførselsvei vil gi redusert utslipp i alle havnene. Basert på besparelser i drivstofforbruk, se kapittel 5.4, er effekten vurdert til å ha størst omfang i Borg Havn og Risavika havn. Videre vil redusert køkjøring gi positive virkninger i alle havner med unntak av Nordfjord havn og Harstad havn som ikke har betydelige utfordringer med kø på sine tilførselsveien. Effekten vil imidlertid begrenses hvis det øvrige veinettet rundt byen er belastet med kø, dette vurderes delvis å være gjeldende både i Kristiansand havn, Drammen havn, Risavika havn og til dels Karmsund havn. Hvor stor virkningene på bymiljøet blir vil avhenge av tiltakene som gjennomføres. For eksempel vil en omlegging av tilførselsveien kunne gi andre effekter for bymiljøet enn utbedring av eksempelvis en rundkjøring. |
maalfrid_a19b0bfdaac7adef0101bf7b3f797116493a1e6f_6 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.693 | 13 Opplever du at behandlingen har vært tilpasset din situasjon? 24 3.6 0 17 21 46 17 3.7 14 Har du hatt innflytelse på valg av behandlingsopplegg? 24 3 4 21 46 25 4 3.3 15 Har du hatt innflytelse på medisineringen din? 24 3 12 25 29 21 12 3. |
maalfrid_264d9d10fe877405b2172f45d6f15c83e424a098_24 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.756 | Konsekvenser av tiltaket Utredningen er gjennomført i henhold til retningslinje T-1520/2012, forurensningsforskriften kapittel 7, om lokal luftkvalitet, og Statens vegvesens Håndbok V712, Konsekvensanalyser. Beregningene er gjennomført for dagens situasjon og framskrevet til år 2030. Det er ikke vesentlig forskjell mellom referansesituasjonen og forslag til reguleringsplan for Holmenbrua (fremskrevet situasjon). Som følge av bedre motorteknologi og renere brensel er utslippene av både PM10 og NOx i eksosen mye lavere i 2030 sammenlignet med i dag, se figur 6-3 og 6-4. Sekundærutslipp fra piggdekkbruk og slitasje (veg, bremse og dekk) vil fortsatt være en betydelig PM10- utslippskilde i framtiden. |
maalfrid_817fcc434f518698d5feb9975c318298047ae9b4_9 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.68 | 1 Basert på morens fødeland Vi ser ellers at de med asiatisk bakgrunn er den dominerende gruppen blant de norskfødte med en andel på hele 77,5 prosent (figur 1b). Går vi nærmere inn på enkeltland (vedleggstabell A1b), er det naturlig nok blant de etablerte innvandrergruppene vi finner størst utbredelse av norskfødte. De med foreldre av pakistansk bakgrunn er klart den største gruppen med en andel på 36 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre. Ellers finner vi også en viss representasjon av norskfødte med vietnamesisk og tyrkisk bakgrunn med henholdsvis ca. 12 og 10 prosent. (Se også vedleggstabell A3 og A4 med div. demografiske data om innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre for aldersgruppen 16 -34 år ). |
wikipedia_download_nbo_Knut Fredrik Idestam_66851 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.774 | '''Knut Fredrik Idestam''' (1838–1916) er den finlandssvenske grunnleggeren av det finske industrikonsernet Nokia. Han var gruveingeniør, og etablerte i 1865 et cellulosefabrikk ved navn ''Nokia'' ved bredden av elven Emäkoski, som går forbi byen Nokia. Dette foretaket ble etterhvert slått sammen med ''Finnish Rubber Works Ltd'' (etablert 1898) og ''Finnish Cable Works'' (etablert 1912). Den endelige sammenslåingen kom i 1967, med navnet ''Nokia Corporation''. |
wikipedia_download_nbo_Henrik Ellegård Frederiksen_393706 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.602 | '''Henrik Ellegård Frederiksen''' (født 27. april 1951, død mars 2005 var en dansk prest og oversetter. Han oversatte en rekke teologiske bøker og salmer, og hans oversettelser er med i ''Den danske salmebog'' og ''Norsk salmebok 2013''. Fra 1991 og til sin død var han sokneprest i Skt. Markus Kirke i Frederiksberg. Han var i tillegg involvert i Folkekirkensliturgiske arbeid, og satt i salmebokutvalget i kirken. Før han kom til Skt. Markus, var han sokneprest i Bellahøj. |
maalfrid_6bc13a4b8fe22fcb73bacd2f220afeebf640cd53_26 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.82 | 25 Delingsøkonomien Kapittel 2 kan også skape jobbmuligheter for personer med svakere kvalifikasjoner. Norsk lovgivning gir en sterk beskyttelse av arbeidstakere. Som følge av delingsøkonomien kan flere bli selvstendig næringsdrivende, og få en friere, men også mer usikker tilknytning til arbeidslivet. De vil dermed ikke være omfattet av de samme reguleringene og beskyttelsen som tradisjonelle arbeidstakere. Samtidig kan arbeidet være fleksibelt, og det kan gi nye muligheter for grupper med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Hensynet til effektiv ressursbruk tilsier at reguleringene bør utformes slik at ikke enkelte aktører i et marked oppnår urimelige konkurransefordeler. Nye aktører utfordrer eksisterende aktører og vil kunne styrke konkurransen. En konkurransefordel som kun består av å være unntatt fra eller kunne omgå lover og andre reguleringer, eksempelvis skatte- og avgiftsregler, er ikke samfunnsmessig gunstig. Samtidig kan framveksten av delingsøkonomien avdekke at enkelte eksisterende reguleringer er uheldige og dermed bør fjernes eller endres. Norsk lovgivning gir en sterk beskyttelse av forbrukerne. Tjenestenæringene er regulert av bl.a. krav til helse og sikkerhet for kjøpere av tjenestene, som også innebærer kostnader for tjenestetilbyderen. Flere av delingsøkonomiplattformene inneholder systemer for vurdering av selger og kjøper. Dette kan redusere risiko ved å premiere seriøse og trygge tilbydere. Plattformene kan også bidra til å redusere risiko ved å legge til rette for korrekt og relevant informasjon samt tilby forsikringsordninger, uten at dette nødvendigvis fjerner behov for regulering. Forbrukerbeskyttelsen i dagens regelverk tar utgangspunkt i forholdet mellom en profesjonell næringsdrivende og en ikke-profesjonell forbruker. Som forbruker i delingsøkonomien forholder man seg gjerne til både en profesjonell aktør, plattformen, og en ikke-profesjonell aktør, tilbyderen. Det kan da være uklart om det er plattformen eller tilbyderen som har ansvar overfor forbrukeren dersom noe går galt. Framveksten av delingsøkonomien kan påvirke skattegrunnlagene, øke muligheten for skatteunndragelse, samt utfordre systemer for tredjepartsrapportering og skattekontroll. Fenomenet delingsøkonomi er internasjonalt. Dels opererer mange aktører i flere land. Dels er det mange land og organisasjoner som vurderer behovet for ny politikk som følge av delingsøkonomien. Flere problemstillinger er generelle, mens andre kan være mer særnorske, med opphav i norske reguleringer eller velferdsordninger.» Utvalget fikk følgende mandat: «Utvalget skal vurdere muligheter og utfordringer som framveksten av delingsøkonomien reiser. Potensialet for en mer effektiv bruk av ressurser skal vektlegges i utvalgets arbeid. God ressursbruk understøttes av konkurranse i ordnede former. Reguleringene må legge til rette for dette, samtidig som andre viktige hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt. Utvalget skal ha et samfunnsøkonomisk perspektiv, og hovedvekten bør legges på generelle prinsipper som kan ha bred anvendelse, herunder om det er felles reguleringer som bør justeres for å oppnå større grad av symmetri mellom delingsøkonomien og tradisjonelle virksomheter. Generelt bør aktører i et marked stå overfor de samme reglene, uavhengig av om de benytter seg av ny teknologi eller ikke. Samtidig må det vurderes om det eksisterer reguleringer som enkelte aktører bør unntas fra, eksempelvis fordi etterlevelse av detaljerte reguleringer kan være særlig ressurskrevende for små ikke-profesjonelle tilbydere. Utvalget skal identifisere reguleringer som utfordres av delingsøkonomien, herunder reguleringer i arbeidsmarkedet, reguleringer i enkeltmarkeder og forbrukerrettigheter. – Utvalget skal vurdere mulige virkninger av delingsøkonomien for arbeidslivet, herunder for arbeidstakere og oppdragstakere. Utvalget skal vurdere konsekvensene av at det kan bli flere selvstendig næringsdrivende, og om det er behov for endringer i reglene for denne gruppen og eventuelt andre med en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Det skal også vurderes hvilken betydning en slik utvikling kan få for samarbeidet i arbeidslivet. Utvalget skal vurdere hvilke utfordringer delingsøkonomien gir for rettigheter i arbeidslivet, herunder problemstillinger knyttet til arbeidsmiljøloven og vilkår for ytelser fra folketrygden. – Utvalget skal undersøke reguleringer i enkeltmarkeder der delingsøkonomiaktører er særlig framtredende. Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer av reguleringene som følge av ny teknologi eller nye forretningsmodeller. |
wikipedia_download_nno_Hortonbreen_102273 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.886 | '''Hortonbreen''' er ein isbre ved austsida av Mount Barre og Mount Gaudry, som flyt søraust frå Adelaide Island ut i Ryder Bay i Antarktis. Han vart namngjeven av UK Antarctic Place-Names Committee i 1977 etter Colin P. Horton, ein byggarbeidar for British Antarctic Survey ved den nærliggande Rothera Station i 1976–77. |
maalfrid_ed245e9b1f4d7b7ff426f9039b3994c109b2f6ba_26 | maalfrid_ssb | 2,021 | cs | 0.178 | Kvartal (utgangen) Totalindeks Korn og kornvarer Fisk og fiskevarer Andre matvarer Tobakk og tobakksvarer Fôrstoffer Oljefrø, fett, olje og sape Kjemikalier, farge- og garvestoffer Gjødning 2. kvartal 84 80 96 99 103 119 80 102 94 3. >>87 117 96 91 99 116 87 102 103 4. »85 101 74 92 101 90 93 106 70 kvartal86 90 71 92 97 93 82 100 75 2. »82 63 66 101 93 92 71 97 73 3. »89 85 66 94 100 93 92 107 64 4. 87 82 68 102 93 82 105 108 60 1. kvartal 86,0 81,0 63,0 94,0 107,0 84,0 102,0 103,0 70,0 2. »83,0 59,0 63,0 94,0 109,0 89,0 95,0 98,0 52,0 3. 1) 82,0 79,0 64,0 87,0 102,0 86,0 81,0 91,0 54,0 4. »80,0 79,0 63,0 104,0 106,0 78,0 78,0 104,0 57,0 1. kvartal 79,0 76,3 64,0 96,2 105,1 85,5 83,5 98,7 57,9 2. »78,7 60,7 69,1 100,2 102,1 91,1 68,4 87,9 61,6 3. »75,6 91,8 64,4 85,9 96,6 76,4 68,0 84,9 64,5 4. »73,7 73,6 56,3 92,4 97,4 68,6 103,3 83,6 58,9 1. kvartal 74,4 80,3 49,6 95,6 100,3 79,0 94,3 92,0 63,3 2. »73,9 55,3 52,7 93,9 111,2 87,3 99,7 75,2 67,3 3. >> 77,9 103,3 49,0 94,2 98,1 91,4 96,5 75,7 70,6 4. 1>73,9 79,2 42,3 96,8 92,2 81,1 105,2 85,5 101,3 1. kvartal 76,0 89,1 38,8 100,5 101,5 80,0 105,7 88,5 113,7 2. »77,5 76,1 32,6 101,3 91,3 84,6 96,6 93,7 79,8 Spinnestoffer Tre- og og garn treforedlingsprodukter Brenselsstoffer Malmer , mineraler og mineralvarer Jern og stål Andre uedle metaller Transportmidler og anleggsmaskiner mv. Elektriske apparater og materiell Diverse andre varer 2. kvartal 91 81 83 91 82 59 86 101 93 3. »89 77 82 83 82 60 87 106 88 4. »84 72 90 89 78 60 109 108 83 kvartal 89 78 87 96 80 59 123 121 88 2. »96 78 85 97 78 55 114 122 102 3. »86 75 100 95 82 62 129 122 116 4. »86 68 100 87 77 62 129 112 104 1. kvartal 89,0 77,0 83,0 97,0 77,0 59,0 141,0 128,0 111,0 2. »88,0 75,0 88,0 91,0 71,0 62,0 136,0 131,0 114,0 3. »93,0 72,0 92,0 87,0 68,0 50,0 126,0 129,0 118,0 4. »91,0 72,0 87,0 75,0 68,0 44,0 111,0 128,0 105,0 1. kvartal 89,0 82,2 75,2 79,0 66,3 39,3 125,1 137,4 106,3 2. »93,6 92,2 73,9 74,4 68,4 46,6 125,0 114,9 111,5 3. »92,7 80,5 66,9 70,1 65,6 40,9 105,2 135,6 110,3 4. »81,9 77,3 67,5 73,1 64,0 45,3 93,8 145,4 97,2 1. kvartal 83,3 79,8 70,1 79,8 65,3 37,8 87,5 133,5 104,5 2. »76,2 81,4 87,3 82,2 68,4 43,4 73,7 109,4 101,6 3. »71,4 74,2 91,0 81,7 64,2 48,0 66,9 115,9 103,3 4. »60,8 67,3 85,2 77,3 61,2 53,9 64,4 94,6 91,3 1. kvartal 60,0 77,7 86,0 85,1 58,5 44,4 72,3 101,7 91,7 2. »69,3 81,7 98,9 77,4 61,3 44,9 80,2 94,5 104,2 Beregnes på grunnlag av oppgaver fra et utvalg av bedrifter. |
maalfrid_f595b4be98b62aae6aa6bd2d983aa12438a0206a_31 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.703 | 34 2017–2018 Endringar i vegtrafikkloven (køyretøykontroll og fartsskrivar) og samtykkje til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. Statens vegvesen Region øst uttaler at dei støttar forslaget. Andre høyringsinstansar har ikkje kommentert denne delen av høyringsframlegget. D e p a r t e m e n t e t held etter dette fast forslaget til heimel for reaksjonar og sanksjonar. |
maalfrid_b37f35a7a1ca1f7f325185c133de7f6d51cabf11_7 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.897 | kampbillett på svartebørs. Den eneste løsning han så på dette problemet, var å selge det flotte flatskjerm-fjernsynet som faren hadde leiet fra Martine. Den 13. mai solgte Lars fjernsynet til brukthandler Åse Åsen. Lars så ut som om han var langt eldre enn 17 år, og forfalsket sin legitimasjon, slik at Åse hadde all grunn til å tro at han var 22 år. Åse manglet lagerplass. Hun sa derfor til Lars at han kunne levere fjernsynet til sin venninne Kari Holm, som en kort periode skulle oppbevare dette på vegne av Åse. Kari var en av Peder Ås' mange kvinnebekjentskaper, og hun stusset over at 17-årige Lars solgte fjernsynet, men i miljøet rundt Peder var det ikke god tone å stille for mange kritiske spørsmål. Hun slo seg til ro med at alt sikkert var i orden. Kari oppbevarte fjernsynet noen uker, inntil hun den 1. juni leverte det til Åse Åsen, som stilte fjernsynet ut for salg i forretningen sin. Martine Kirkenær var vant til at en del av løsøret hun leiet ut, ble solgt til brukthandlere. På en rutinesjekk hos Bergens brukthandlere den 2. juni 2006 så hun hos Åse Åsen at fjernsynet Peder Ås hadde leiet var utstilt for salg. Martine rettet umiddelbart krav mot Åse Åsen om at Åse måtte levere fjernsynet tilbake til seg. Åse Åsen avviste dette kravet bryskt. Peder Ås fikk vite at sønnen hadde solgt fjernsynet og fikk høre om konflikten mellom Martine og Åse, men engasjerte seg ikke i saken. Peder hadde mer enn nok med å skaffe seg penger til å kunne reise til Trondheim for å se storkampen Rosenborg – Brann den 5. juni. Peder Ås hadde økonomiske vansker. Han hadde flere lån i Pengebanken, og etter hvert greide han ikke å betale renter og avdrag i tide. I et møte med filialsjefen den 10. januar 2005 gikk Peder med på å pantsette en hytteiendom – «Paradisbukta» – som han hadde, for et misligholdt lån på 500 000 kroner. I møtet skrev han under et pantebrev på denne summen, men ved en feil ble pantebrevet ikke sendt til tinglysing straks. Dagen etter møtte Peder Marte Kirkerud. Hun hadde tidligere sagt at hun var interessert i å kjøpe hytta av Peder, for hun hadde arvet penger. Nå skrev de under en avtale om at Marte kjøpte hytta for 600 000 kroner, og at Marte skulle ta over hytta 14. januar 2005 mot fullt oppgjør. Oppgjøret kunne de greie selv, mente Peder, for det var rimeligere. Han bad Marte føre pengene over til hans konto i Kredittbanken den 14. januar 2005, så skulle han tinglyse skjøte til Marte. Marte førte over pengene som avtalt, og Peder brukte dem straks til nedbetaling av gjeld i Kredittbanken. Marte var en kjenning av filialsjefen i Pengebanken, og hun fortalte ham om hyttekjøpet den januar 2005. Hun nevnte også hvor mye hun hadde betalt. Filialsjefen sa ikke noe til Marte om pantebrevet Peder hadde skrevet under, men filialsjefen fikk hastverk og sendte pantebrevet til tinglysing samme dag. Det ble tinglyst med 17. januar 2005 som dagbokføringsdato. Tidlig i januar hadde Pengebanken krevd utlegg for et annet krav på 200 000 kroner som ikke var sikret med pant. Filialsjefen ringte 16. januar 2005 til namsmannen og gjorde oppmerksom på at hytta kunne være et passende dekningsobjekt. Namsmannen tok utlegg i hytta for 200 000 kroner den 18. januar 2005, og utlegget ble sendt til tinglysing. Det kom inn til tinglysingskontoret den 21. januar 2005, samme dag som skjøtet fra Peder til Marte kom inn. Begge dokumenter ble tinglyst med 21. januar 2005 som dagbokføringsdato. Marte mente at hun ikke behøvde å respektere noen panterett for banken i en situasjon som denne. Banken kjente til at hun hadde kjøpt og betalt hytta, og da kunne ikke banken tinglyse pantebrev eller utlegg etterpå, mente hun. Banken mente på sin side at Marte måtte respektere både pantebrevet og utlegget. Hos Peder var det ikke penger å hente. |
maalfrid_2f21d81633ef1632ba63ef13a3c84e2bc5053c89_101 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.539 | 2.5900 og 5. Her føres regnskapsmessig merforbruk (drift). 2.5950 og 5. Her føres regnskapsmessig mindreforbruk (drift). 2.5960 og 5. Her føres udisponert beløp i investeringsregnskapet. 2.5970 og 5. Her føres udekket beløp i investeringsregnskapet. 2.5990 og 5. Her føres saldo på kapitalkonto. 2.9100 og 5. Her føres ubrukte lånemidler av lån. 2.9110 og 5.9110 Memoriakonto ubrukte konserninterne lånemidler Her føres ubrukte lånemidler av konserninterne lån. 2.9200 og 5. Her føres saldo på andre memoriakonti. 2.9999 og 5. Her føres motposteringer ved føring på memoriakonti. |
maalfrid_c75672b4666e4c5a2ca235bfe79c8a3a9a1ae244_39 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.686 | 4.5Byggoganlegg Forverneområdenei Trollheimengjelderetgenereltbyggeforbud,menverneforskriftenehar hjemlerfor åkunnegi dispensasjonertil endeltiltak. Hovedmåleteråhindreinngrepsom påvirkerlandskapetskarakterenkeltviseller samlet,jf. NML§ 10. Alle fasteinnretningersombygninger,master,demninger,skilt oggjerder,regnessomanleggi dennesammenhengen,ogmåhatillatelsefra verneforskriftenfor åkunneoppføres. Eksisterendebygninger/ anleggsomvaroppførtdavernetbleinnførtkanvedlikeholdes,men vedlikeholdsommedførervisuelleellerbruksmessigeendringerkreverbehandlingetter verneforskriftenefor deulike verneområdene,ogi enkeltetilfeller ogsåetterplanog bygningsloven(PBL). Søknadskalværeskriftlige ogtautgangspunkti standardbyggesøknadsskjema etterPBL, og skalinneholdetegninger,situasjonsplan,kartogkvitteringavnabovarsel. Videreskalsøknaden inneholdeenbegrunnelsefor hvorfortiltaketønskesgjennomført,opplysningeromandre bygningeri området,samtenbeskrivelseaveiendomsforholdene . Søknadensendesdenenkeltekommune,somoversendersakentil behandlingetter verneforskriftenfør eneventuellendeligbehandlingskjeretterPBL. 4.5.1 Status Etablertforvaltningspraksisharværtatvedlikeholdaveksisterendebygningeroganleggkan skje,menalletiltak sommedførerendringeri byggetsutseendeellerbrukkrevertillatelsei medholdavverneforskriftogeventueltPBL. Detharværtetmålikke åøkeantallboenheter innenforverneområdenei Trollheimen. Verneforskriftenefor TrollheimenLVO ogSvartåmoenNR manglerhjemlerfor mindre byggearbeidognybygg.Detillatelsersomharværtgitt innenforTrollheimenLVO harværtgitt i medholdavverneforskriftenespunktfor unntaki særskildehøve– NML § 48. Deter372bygningeroganlegginnenforverneområdenei Trollheimen.Av disseer88setre,57 overnattingsbuerog136fritidshytter.I tillegg harTT ogKNT 4 turisthytter. Bygningeneharulik størrelse,beliggenhetogbruk.Detteharværtbakgrunnfor at søknaderom dispensasjonerfor tilbygg / oppføringavnyebygningerharværtvurdertnoeulikt i deulike områdene.Kriterier sombehov,byggetsstørrelseogfunksjon,beliggenhetogtilknytningtil annenbebyggelseharværtvektlagt. Detharværtvanskelig åsettenoenfastemålfor bygningsstørrelser.Bådenyeogeksisterende bygningerskalpassei denaturligeomgivelsene,haenbegrensetstørrelseoghamestmulig ensartetogenkelform. Hytteravenslik størrelseatarealetdekkerdefunksjonerog behovenfritidsbolig ermentå fylle, harikke kunnepåregnedispensasjonfor tilbygg. |
maalfrid_e34d711796ee59d064ae524898a2a735c84cf122_1 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.925 | DOI:: ISSN 2535-5406 Zembylas, M. and Keet, A. (Eds.) (2018). Critical Human Rights, Citizenship, and Democracy Education. Entanglements and Regenerations. London: Bloomsbury. 240pp, ISBN 978-1-350-04562-0, USD $79.30 (hardcover). Reviewed by Claire Cassidy University of Strathclyde To begin at the end, Lis Lange, in her Afterword, states that 'human rights run the risk of becoming a small ideological component of neoliberal democracies or, worse, becoming complicit with injustice' unless we 'substantially engage' with the causes of 'social upheavals' in the world and the diminution of associated rights. This, the conclusion to a book that is part of a series designed to contribute to 'a platform for genuinely socially committed critical educators to express their ideas in a systematic manner', is a grand ambition, and one to which Zembylas and Keet's collection positively contributes. Their book demonstrates that, as Hughes, Loader and Nelson (Chapter 8) make plain, 'education is not neutral'; that it is, in fact, a political act. To this end, Zembylas and Keet bring together twenty-one scholars to engage critically with human rights, citizenship and democracy education. The authors are drawn from a range of disciplines; these include Education, Law, Philosophy, and Politics. Importantly, they are also an international team, offering perspectives from Canada, Cyprus, England, India, the Netherlands Northern Ireland, Pakistan, South Africa, Sweden, and the USA. Both the range of disciplines and the spectrum of countries represented are important in the endeavour proposed by the editors; to offer 'a humble contribution toward' raising questions pertaining to human rights, citizenship and democracy education. What they propose is correct; the task of pursuing a 'critical project', as they describe it, is necessary, and this volume goes some way to identifying key concepts and assumptions within policy, practice and academic literature. The book is in two parts, with the constituent chapters designed to address a list of core questions provided by Keet and Zembylas in their Introduction. They are right to admit that the subsequent chapters do not answer all of the questions posed, but they successfully highlight tensions and challenges, and sometimes propose solutions to the questions and issues highlighted. Chapters 2 to 7 form the first part of the book, a section that has a more obvious theoretical thrust than the second. Part two, Chapters 8 to 13, offers the reader case studies focusing on particular examples where human rights, democracy and citizenship education are central. It is worth noting that the contexts on which the chapters focus provide examples or refer to sites of education beyond the classroom, with a small number focusing on school education. |
maalfrid_7fb27193eaa03fd8f15bce83311c8eb778e509f3_57 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.59 | Saman med oppgåvene til den representative jordbruksteljinga i 1958 vart det innhenta opplysningar om eigedomstilhøve og brukarskifte m. v. for dei bruka som var med i teljinga. Granskinga gjeld bruk med over 5 dekar jordbruksareal. I alt kom det inn oppgåver for 22 370 bruk. Etter frådrag av oppgåver for 34 bruk utan personleg eigar og 974 bruk som var utan eller hadde ufullstendige svar, er det til dette oversynet bearbeidd oppgåver for 21 362 bruk. Dette svarar til 10 prosent av dei 213 441 bruka med over 5 dekar jordbruksareal i 1949. Vedlegg 1 i Jordbruksstatestikk 1958 syner spørsmåla som var med på telj ingsskj emaet. ( Nokre spørsmål var sams for alle brukarar. Elles var det serskilde spørsmål for brukarar som eigde bruket og for dei som var leigarar. Utanom skilje mellom sjølveigde og leigde bruk, er det og skilt mellom bruk overteki etter slektning og bruk overteki etter andre (framande). Her er desse nemnde som <<slektsbruk» og «ikkje slektsbruk». Ein veit ikkje kor lenge <<slektsbruka» har vori i slekta før siste brukarskifte. Ektepar ser ein her under eitt som eigarar, slik at det ikkje er rekna som brukarskifte når den eine ektemaken overtek bruket etter den andre, t. d. ved dødsfall. Både for slektsbruk og ikkje slektsbruk er det skilt mellom bruk som er reist av noverande eigar og andre — vanlege bruk. Desse fyrste gjeld alle nyoppretta bureisingseiningar som enno ikkje har skift eigar, både vanlege bureisingsbruk (reist med statsstønad) og andre nyreiste bruk. Oppgåvene er elles bearbeidde klassevis etter storleiken av jordbruksarealet og geografisk etter fylke og jordbruksområde. Eige og leige av jord. Det føreligg oppgåver over eigedomstilhøva her i landet så langt tilbake i tida son-1 ein har statistikk over eigedomane. Desse oppgåvene syner at leigeskipnaden har vori mykje meir vanleg før enn no. Det har vori ymse årsaker til denne utviklinga. I eldre tider (15. og 16. hundreåra) hadde Kongen, Kyrkja og einskilde godseigarar store og mange eigedomar som dei måtte bygsla eller forpakta bort. Etter kvart vart mange eigedomar selde, og bygslaren (forpaktaren) vart sjølveigar. nyare tid har sal og nedlegging av husmannsplassar gjort mest til nedgangen i leigeskipnaden. Leige av jord har her i landet hovudsakleg hatt to ulike grunnformer: Bygsel (leige på livstid) og pakting (leige på åremål). For dei leigarane som hadde jordbruk som hovud- eller eineyrke, føreligg det oppgåver over fordeling etter desse to leigeformene frå 1890 til 1929. Oversynet viser at begge leigeformene har minka, men at nedgangen har vori sterkast for bygsling. 1890 var det såleis fleire bygsla enn pakta bruk, men no er det så å seia heilt slutt ph bygsling når det gjeld gardsbruk. tabell 65 er det gjevi eit oversyn over sjølveigarar og leigarar etter jordbruksteljingane frå 1917 til 1958 i relative tal. Eit nærare oversyn over eigedomstilhøva fram til 1929 er gjevi i Jordbrukstellingen 1929, fjerde hefte, side 83-100. Oppgåvene over bortleigde bruk syner at det har vori sterk og ubroten nedgang i leigeskipnaden fram til 1917. Oversynet i tabell 65 viser at alt i alt var det nedgang heilt fram til 1939, medan det har vori auke bade i 1949 og 1958. 11939 var det 8,0 prosent bortleigde bruk. Det auka til 8,7 prosent i 1949 og 9,2 prosent i 1958. |
maalfrid_7acb5e4ff8473ab286d9a58c4d56a73e81adeffd_20 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.915 | 2 1 (1 ) (21) The sum of the first two terms is negative, since the abatement cost function is assumed to be strictly convex. If this cost function is quadratic, then 0 and hence 0 . Thus, in the case of a quadratic cost function , and thus R&D expenditures in all countries, is lower in the second-best optimum ( 1 ) than in the first-best optimum ( 0 ). For the general case we cannot rule out the possibility of the term in brackets being positive for sufficiently large values of . We can therefore generally not rule out the possibility that R&D expenditures are higher in the second-best optimum than in the first-best optimum. (If this is the case, it follows from a comparison of (4) with (12) that abatement will also be higher in the second-best optimum than in the first-best optimum.) However, if the variable is sufficiently close to one, it is clear from (21) that the term in brackets will be negative for all values of . The variable will be closer to 1 the smaller are technology spillovers between countries, measured by the parameter (cf. (15)). We can thus conclude that if international technology spillovers are positive but sufficiently small, R&D expenditures are lower in the second-best optimum ( 1 ) than in the first-best optimum ( 0 ). |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.