id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_daafd62f9a8b8b537bfc78b898b4623670b2ef34_35 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.819 | De regionale helseforetakene, skal i samarbeid med universitetene, utarbeide felles retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen i eksternt finansierte prosjekter. Helse Sør-Øst RHF rapporterer på vegne av de regionale helseforetakene: « I møte mellom de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene er Helse Sør- Øst RHF bedt om å ivareta arbeidet med å utarbeide felles retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen i eksternt finansierte prosjekter. Helse Sør-Øst RHF har utviklet retningslinjer for avklaring av vertskapsrollen ved eksternt finansierte studier. Disse er i utgangspunktet utviklet for Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. Retningslinjene er behandlet i Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Erfaringer fra bruk av retningslinjene er formidlet de andre regionale helseforetakene, blant annet gjennom de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, og vil kunne danne grunnlag for felles retningslinjer. |
altaposten_null_null_20120623_44_143_1_MODSMD_ARTICLE25 | newspaper_ocr | 2,012 | no | 0.717 | DEMPER REISELIVSJUBEL: Per Tore Bech Nygård (V) oppklarer at et vedtak om fem millioner til reiseli vet ikke er behandlet (Foto: Robin Mortensen) Venstre-politiker Per Tore Bech Nygård min ner om at det ikke er gjort noen vedtak om millioner til reiselivet. I Altaposten torsdag jublet Alta reiselivsforum over de politiske signalene om fem millioner kroner fra Alta kommune til reiselivet. Pengene er tenkt å gå til et treårig prosjekt som skal jobbe med å få flere turister til Alta. Venstre-politiker Per Tore Bech Nygård sitter i hoved utvalget for næring, drift og miljø, og understreker at det ikke er gjort noen vedtak i sa ken slik man kan få inntrykk av i avisa. - Det kom et forslag om det te over bordet fra Ap og SV. Vi fant ut at det var en god idé, men måtte ha det bear beidet. Derfor sendte vi det til administrasjonen for å få en bedre gjennomgang av saken, sier Nygård. Derfor har ikke saken vært til behandling i formann skapet, og skal heller ikke til kommunestyret i neste uke. |
maalfrid_1f3f7f4e8c66989ae1d77f7cb2fbbd11529b4c32_69 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.82 | 2019–2020 71 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 arbeidstaker. I tillegg vil økningen i bruken av omsorgspengedager kunne avhenge både av utviklingen i koronapandemien, av hvilke andre muligheter foreldrene har til å kombinere arbeidsog omsorgsforpliktelser, og av hvordan de velger å tilpasse seg. Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Grunnet oppdaterte vekstanslag for sykepengegrunnlaget (lønnsvekst) i 2020, er anslaget for merkostnadene til endringene nå på usikkert grunnlag redusert med om lag 220 mill. kroner til om lag 11 630 mill. kroner. Bevilgningen foreslås samlet redusert med 200 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 11 650 mill. kroner. Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten er 2 260 mill. kroner. Lavere vekst i det trygdefinansierte fraværet i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2020, jf. omtale under post 70, medfører lavere utgifter på posten enn anslått i Saldert budsjett 2020. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner. Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten er 29 029 mill. kroner. I 2019 var det i gjennomsnitt om lag 118 600 mottakere av arbeidsavklaringspenger. For Saldert budsjett 2020 var det lagt til grunn et gjennomsnitt på om lag 111 100 mottakere. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 anslås det nå en økning på 12 900 mottakere i gjennomsnitt. Antallet mottakere ved utgangen av 2019 ble høyere enn det som var lagt til grunn for Saldert budsjett 2020, noe som medfører en viss økning i anslaget på antall mottakere i 2020. Den viktigste årsaken til økningen i antall mottakere er at det anslås at færre vil gå ut av ordningen i 2020 enn tidligere ventet, noe som i hovedsak skyldes at mange aktiviteter, og dermed fremdriften for mottakere av arbeidsavklaringspenger, settes på vent som følge av koronasituasjonen, samt et svakere arbeidsmarked. Dette vil medføre forsinkede avganger fra ordningen. Dette gir isolert sett en merutgift i forhold til saldert budsjett på om lag 3 260 mill. kroner. Redusert anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gir en mindreutgift på om lag 530 mill. kroner, i hovedsak på grunn av lavere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2020. Andre mindre endringer bidrar isolert sett til små økninger i utgiftene på posten. Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 400 (2019–2020), 16. mars 2020, regjeringen om å midlertidig sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, forlenges slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. På bakgrunn av dette er det i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien § 5-1, fastslått at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven §§ 11-12 og 11-18 forlenges med seks måneder, og at mottakere av arbeidsavklaringspenger etter §11-17 som ved utgangen av februar hadde mindre enn fire måneder igjen av stønadsperioden får forlenget denne frem til og med 30. juni. Bevilgningen på posten ble derfor på usikkert grunnlag økt med til sammen 540 mill. kroner i forbindelse med Prop. 67 S (2019–2020) for endringene knyttet til §11-12 og §11-17. For endringene knyttet til § 11-18 er det nå på usikkert grunnlag anslått en merutgift på om lag 95 mill. kroner i 2020. Regjeringen foreslår en ytterligere forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter §11-17 som etter utgangen av februar når sin maksimale stønadsperiode, fra 30. juni til 31. oktober. Denne forlengelsen er på usikkert grunnlag anslått å medføre en merutgift på om lag 95 mill. kroner. Samlet sett foreslås det å øke bevilgningen med 2 286 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Sammenlignet med Saldert budsjett 2020 er dette en økning på 2 826 mill. kroner. Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning Bevilgningen på posten er 168 mill. kroner. Endringer i anslaget for volumvekst, blant annet grunnet koronapandemien, medfører redusert anslag for utgiftene på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner for 2020. Post 72 Legeerklæringer Bevilgningen på posten er 395 mill. kroner. Endringer i anslaget for volumvekst, blant annet grunnet koronapandemien, medfører redusert anslag for utgiftene på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 25 mill. kroner for 2020. |
maalfrid_e0ff0f17eaeb61ee4d099631eea4073019ef7cc0_120 | maalfrid_spesialenheten | 2,021 | da | 0.448 | 6.1. Er saken oversendt til Sefo fra politiet: Ja: Nei: Hvis "nei", fra:: Statsadvokat: Riksadvokat: Fra pol.via statsadv.: 6.2. Hvis "ja" skal også følgende besvares: 6.2.1. Har politiet nedtegnet anmeldelse i saken: Ja: Nei: 6.2.2. Hvis "ja", er nedtegnelsen tilfredsstillende? (Herunder må særlig vurderes om saksforholdet er tilfredsstillende/tilstrekkelig beskrevet, om navn på mulige vitner er oppgitt, eller om det fremgår om det er spurt om slike navn) Ja: Delvis: Nei: 6.2.3. Er hoveddokumentliste utarbeidet? Ja: Nei: 6.2.4. Er de anmeldte tjenestemennene tilfredsstillende identifisert ved oversendelsen? (med navn.) Ja: Delvis: Nei: 6.2.5. Er vaktjournal/logg vedlagt av politiet? Ja: Nei: Uklart: 6.2.6. Er kopisak (evtl. sak i samme sakskompleks mot f eks anmelder) vedlagt av politiet? Ja: Nei: Delvis: Uklart: 6.2.7. Har politiet uoppfordret foretatt etterforskningsskritt på egen hånd? (pi § 34-4-, 3.ledd pkt 3) Ja: Nei: Hvis "ja",ville etterforskningen ellers blitt skadelidende? Ja: Nei: Hvis "nei", burde dette vært gjort: Ja: Nei: 6.3. Burde saken vært behandlet som ren klage til administrativt foresatt – uten etterforskning (og dermed uten oversendelse til Sefo)? Ja: Nei: Uklart: 6.4. Er riksadvokaten varslet om anmeldelsen (pi § 34-3, 1.ledd): Ja: Nei: Hvis "nei", burde varsel vært gitt? Ja: Nei: 6.5. Tilsier en totalvurdering av politiets saksforberedelse, herunder hensyntatt sakens karakter og alvor, at politiets saksforberedelse kan karakteriseres som: Bra: Middels: Dårlig: 6.6. Evtl. supplerende merknader til pkt. 6.5.: |
wikipedia_download_nbo_Rasmus Hansson_125590 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.808 | '''Rasmus Johan Michael Hansson''' (født 4. september 1954) er en norsk biolog, miljøvernaktivist og politiker (MDG). Han satt på Stortinget fra 2013 til 2017. Med dette var han Miljøpartiet De Grønnes første stortingsrepresentant. Han ble valgt til den ene av to talspersoner for partiet i 2014. Ved stortingsvalget 2017 var han Miljøpartiets førstekandidat i Akershus. Fra november 2018 har Hansson vært daglig leder i Handelens Miljøfond. Han har vært daglig leder ved CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn, tilknyttet Universitetet i Oslo. og var generalsekretær i Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (WWF-Norge) 2000–2012. Han har vært førstekonsulent i Miljøverndepartementet, avdelingsdirektør og direktør for miljøforvaltning ved Norsk Polarinstitutt og avdelingsdirektør for NORADs miljøprogram. Han har publisert en rekke populær- og fagartikler om miljøvern, Arktis, med mer. Hansson er utdannet biolog fra Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (ifølge Stortinget har han cand.real. fra Universitetet i Tromsø 1981) og skrev hovedfagsoppgave om isbjørn. Han har også ''Graduate Diploma'' i internasjonal politikk og Graduate Certificate i Business Administration fra La Trobe University i Melbourne i Australia. Han tilhører trondheimsslekten Hansson. Hans far var skuespiller Knut M. Hansson. * 2013–2017 medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. * 2013–2017 medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. * Politiske taler av Rasmus Hansson, virksommeord.uib. |
maalfrid_31b603cde630fa499aadc0bcd7ca6f58c3fc6516_7 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.874 | 286 S T E V E N L . Indeed, (2.2.1) becomes S s^+ S ^l:^=o; whence the conclusion. (i) The canonical map AA->A(E/B) is o. q q (ii) The canonical map A(G/B)-^A(E/B) is o. (in) The canonical map is o, where &=rank(E). Indeed, since the canonical map A->C/B is surjective, its exterior power AA->A(G/B) is surjective; it follows that (i) is equivalent to (ii). Let E=B®G and D=CnG; whence, C=B@D. Then (ii) becomes the condition that AD-^AG is o, or equivalently that ^A'D-^A'G is o for all z;>o. Since TG- © (AB^T'D) and TE= © (AB^T^) Indeed, the following statements are equivalent: (i) The point t lies in Grass^(E)— (7^i(A). (ii) Spec(A;)->T, YA, -^(EJB,) (iii) dim(A^+^>a+(r-n)-p. (iv) Locally on T, there exists an (a+(r-7z)-^)-subbundle D of E^ such that sheaf-theoretically D c A^ + B^. Applying the equivalence (2.5) (i)o(iii) locally on T, we find the equivalence of the following statements, and thus establish the assertion: |
maalfrid_509d60742f62ba3d757cda4f714344e4a147892d_141 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.4 | Type estimat/anslag Dato Estimat (mill. NOK) Kroneverdi Kilde Kommentar Opera på Vestbanen 1989 750 1989 VG 5.09.1989 Statsbygg Opera Vestbanen 1990 1000 1990 Rapport fra INBY Ombygging av Folketeateret 1993 500 1993 Aftenposten 16.3.1993 Estimat fra Allgrønn Opera på Vestbanen 1993 1100 1993 Avisdebatt Aftenposten 17.08.1993 Erling Okkenhaug. Allgrønn Ombygging Folketeateret 1993 309 1993 Aftenposten 21.10.1993 Statsbygg «nytt operabygg i Oslo» Folketeateret Vestbanen Bjørvika 1996 850 1375 1635 1996 Arkitekt Fosse&Aasen på oppdrag av stiftelsen Folketeaterbygningen Folketeateret Vestbanen Bjørvika 1997 1175 1335 1400 1997 St prp nr 37 (1997-98) Folketeateret Vestbanen Bjørvika 1999 1730 1600 1800 1999 St prp nr 48 (1998-99) Bjørvika 2001 2050 2001 Stprp. Bjørvika 2002 3620 2002 KS2 (Dovre) Stortingsvedtak 2002 3330 2002 St prp nr 48 (2001-02) 2006 3850 2006 Strp. (utvidelse) 2007 4356 2007 Strp. (utvidelse) |
maalfrid_c3cff0a52d6b35c274aaf15b35c4b45e48bd44b8_14 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.615 | Fyllingsgraden i Sverige har ligget nær normalen (1961- 2013) gjennom hele kvartalet, og ved utgangen lå fyllingsgraden i Sverige på 68,3 prosent. I Finland har fyllingsgraden ligget over normalen gjennom hele 2. kvartal. Ved utgangen av kvartalet lå magasinfyllingen 8,1 prosentpoeng over normalen, nær historisk maksimum for perioden 1978-2010. |
solabladet_null_null_20170622_27_25_1_MODSMD_ARTICLE209 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.5 | (Gnr 34, bnr 383) er solgt for kr 4.600.000 fra Morten Olaf Wold og Ellen Kvande Wold til Eirik Hansen og Eli-Marie Wold Sundt (16.05.2017). Fritt salg. Moringvegen 23 (Gnr 3, bnr 345) er solgt for kr 3.350.000 fra Kristine Kirkham og Yngve Grøtting til Brian André Baumann Hauge og Stine Skåla Bragstad (16.05.2017). Rognevegen14 (Gnr 32, bnr 1027) er solgt for kr 5.200.000 ffa Magnus Smistad og Kristin Stølsbotn-Smistad til Åshild Steinskog (16.05.2017). Fritt salg. for kr 125.000 ffa Line Mar ques Næsheim til Christofer M Næsheim (15.05.2017). Skifte oppgjør. Joavegen 74 (Gnr 34, bnr 128, seksjon 1) er solgt for kr 3.050.000 fra Bodil Renate Tørresdal til Stine Digranes Nilsen (12.05.2017) 12.05. Prestaskjersarmen 6 (Gnr 1, bnr 322, seksjon 7) er solgt for kr 2.080.000 fra Marie Meidell til Wenche Levardsen (11.05.2017). Fritt salg. (Gnr 28, bnr 160, seksjon 33) er solgt for kr 1.750.000 fra Stine Thunshelle til Helge Boganes (11.05.2017). Fritt salg. |
maalfrid_e45010769d8244129d56b1afa55d558332970e0e_4 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.188 | K.A. Jacobseb (red.): Oslo: UniversitetsForlaget 22003. s. 29-30, 44-69, 76, 87-122. M. Rothstein (red.): København: Politikens Forlag 2000. J. Holm & J. Bowker (eds.): London: Pinter Publisher 1998. s. 17-150. V. Reynolds & R. Tanner. . Oxford: Oxford University Press 1995. kap. 1-11. A.E. McGrath: . Oxford, Cambridge, Mass.: Blackwell Publishers 1997 1–397. [ca. 385 s.] B. Nylund: . Uppsala: Tvåväga Förlags AB 1971, opptrykk 1999.[ca. 80–82 s.] S.Aa. Cristoffersen: . Oslo: Tano 1994. 9–154. [ca. 145 s.] H.K. Sødal (red.): . Kristiansand: Høyskoleforlaget 2000. 9–134, 255–297. [ca. 160 s.] D. Rian: Kristendommen i Norge s. 215, 233–266 i K.A. Jacobsen (red.): . Oslo: Universtitetsforlaget 2001. [ca. 35 s.] Braun, Willi & Russel T. McCutcheon (red.): . London: Cassell 2000. Kap. 1-3, 6-11,14, 16-17, 19-23, 27-30. [ca. 300 s.] Bell, Catherine: . Oxford:Oxford University Press 1997. [265 s.] McCutcheon, Russel T.: . A Reader. London: Cassell 1999. kap. 1-4; 8-9; 11-14; 16-24; 27. [ca. 250 s.] A. Fellesdel: |
maalfrid_8c9e103b424f876dfb539b288c84c16874c818e8_72 | maalfrid_folketrygdfondet | 2,021 | no | 0.866 | avkastning utover den avkastningen som referanseindeksene gir. Vi er med andre ord det som kan betegnes som en relativ forvalter ved at den absolutte avkastningen bestemmes gjennom valg av referanseindekser, mens den aktive forvaltningen er forutsatt å bidra til en høyere avkastning enn indeksene. I praksis vil forvaltningen i grove trekk ta sikte på å sette sammen en kredittportefølje som over tid for- # ventes å oppnå en høyere kredittmargin enn kredittobligasjonene i refe- # ranseindeksene, uten at tapene blir større. Som en relativ forvalter er det ut- # viklingen i kredittmarginene som er av betydning i den løpende forvaltningen. Dette innebærer at det er stør- # relsen på den marginen som må betales utover den risikofrie renten, og hvorledes denne marginen utvikler seg i forhold til de selskapene som inngår i referanseindeksene, som er av interes- # se for oss. Folketrygdfondet er aktiv i første- og annenhåndsmarkedet, både i norske kroner og utenlandsk valuta. Dette innebærer at vi ideelt sett vil kjøpe obligasjoner i det markedet som tilbyr de høyeste kredittmarginene. Det er imidlertid slik at likviditeten i kreditt- # obligasjoner er relativt begrenset, og vi er således avhengig av at det finnes tilgjengelige papirer i den løpende porteføljestyringen. Dermed vil det i noen grad også være emisjonsaktivi- # teten i de ulike markeder som til dels blir styrende for hvilke obligasjoner som kan være aktuelle å ta inn i porteføljen. Som for aksjer har Folketrygdfondet en uttalt strategi om å være en langsiktig investor i det norske obligasjonsmarkedet, men ikke nødvendigvis i de enkelte selskaper og bransjer. Likevel vil kjøp og salg av obligasjoner være begrenset som følge av lav likviditet i papirene. Det er derfor forfallsstrukturen i porteføljen som i første rekke åpner for å gjøre ønskede porteføljetilpasninger. Dette betyr ikke at det ikke er behov for et mer effektivt marked, og det er et siktemål i forvaltningen av renteporteføljen å kunne bidra til dette. Dette gjelder ikke minst av hen- # syn til behovet for å redusere replasseringsrisikoen i porteføljen. Som et tiltak for å bedre forholdene i kredittmarkedet fremmet regjeringen ved inngangen til 2009 Ot. prp. nr. 35 Om lov om Statens finansfond og lov om Statens obligasjonsfond. Loven ble vedtatt i statsråd 9. februar i år. Statens obligasjonsfond skal forvaltes av Folketrygdfondet som et separat fond i tillegg til Statens pensjonsfond – Norge. Obligasjonsfondet skal være et gene- # relt virkemiddel for å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, kreditt- # obligasjonsmarkedet. |
maalfrid_cfcea82c32c2e3db786890834a8b8fe4b39b1bf8_35 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.716 | 38 Kap. 3 Reestimering bilhold og førerkort Ser vi for eksempel på segmentet "full biltilgang som fører", inngår differansen mellom logsummen for dette segmentet og logsummen for segmentet "delvis biltilgang som fører" for dette alternativet. For segmentet "delvis biltilgang som fører", inngår differansen mellom logsummen for dette segmentet og logsummen for segmentet "dårlig biltilgang som fører" som variabel. Logsummene er et mål på generalisert nytte av transporttilbudet og generalisert nytte av transporttilbudet er høyere hvis man har full biltilgang enn hvis man har delvis biltilgang. Hvor mye høyere nytten er, avhenger bl.a. av hvor godt transporttilbudet er i utgangspunktet, med hensyn til vegsystem, kollektivtilbud og forhold for gang‐ og sykkeltrafikk når det gjelder å nå viktige destinasjoner. Differensene i logsummene blir dermed et mål på hvor gunstig det er å gå opp ett hakk når det gjelder biltilgang (fra dårlig til delvis og fra delvis til full) og formuleringen vil gi høyere nytte av full biltilgang i områder med lite kø og dårlig kollektivdekning, enn i områder med mye kø og god kollektivdekning. I kapitlene under dokumenteres arbeidet med etablering av nye BHFK‐modeller. Kapittel 3.1 gir en kort beskrivelse av den estimerte logitmodellen for arbeidsreiser. I kapittel 3.2 ser vi nærmere på logsummene som genereres av denne modellen. I kapittel 3.3 gis en kort oversikt over datamaterialet benyttes i oppdateringsarbeidet, og i kapittel 0 til 0 beskrives de nye modellene. Kapittel 0 omhandler kalibreringen av modellene, mens det i vedlegg 1, kapittel 10.1, gis en innføring i anvendelse, noen eksempler på anvendelse, og dokumenterer tekniske endringer i forhold til gammel versjon. Det er formulert og estimert en modell for valg av reisemiddel og destinasjon basert på arbeidsreisene i RVU2001. Denne arbeidsreisemodellen er svært forenklet i forhold til arbeidsreisemodellen i TraMod_By, og inneholder ikke segmentering ut over de standard bilholdssegmentene som inngår i segmenteringsmodellene. Modellen benyttes til å beregne logsummer som skal gå til input i segmenteringsmodellene og det er laget en egen beregningsprosedyre for dette (se kapittel 10.1.1). Parametere og estimerte koeffisienter er vist sammen med tilhørende nyttefunksjoner og logsum‐segment (dummy‐variable) i tabellen nedenfor. Modellens koeffisienter ligger omtrent på det nivå man erfaringsmessig kan forvente, med en tidsverdi for bilfører på i overkant av 60 kroner. For kollektivtransport ligger tidsverdien på omtrent det halve. I tillegg til de variable som er vist i tabellen inngår antall arbeidsplasser (totalt) som size‐ variabel (låst med koeffisient på 1). Segmentering med hensyn til biltilgang er (FK=førerkort, HH= hushold): Segment 1. Ikke FK / ikke biler i HH Segment 2. Ikke FK / biler i HH Segment 3. FK / ikke biler i HH Segment 4. FK / biler i HH, og minst like mange som førerkort i hushold Segment 5. |
altaposten_null_null_20091014_41_238_1_MODSMD_ARTICLE140 | newspaper_ocr | 2,009 | no | 0.945 | ble mannen dømt for tre tilfeller av hasjrøyking, og for å ha kjøpt to gram hasj. Han ble også dømt for to tilfeller av tyveri, hvor utbyttet var henholds vis to flakser rusbrus og én øl. Mannens tilståelser, samt forhold som tilskrives mannens psykiske helse, virker formidlende på dom men. ningen, diverse tyveriparagrafer og vegtrafikkloven. Mannen hadde dessuten en betinget dom fra Hammerfest tingrett liggende, og mesteparten av de ovennevnte tilfellene fant sted innen utløpet av prøvetiden for den betingede dommen. Etter en samlet vurdering kom mer Alta tingrett fram til at man nen må tåle fem måneder frihets berøvelse. Samtidig slås det fast at soningen ikke bør legges til et ordi nært fengsel, av forskjellige årsa ker. |
maalfrid_e0be8522927919544b083a7d2e33bd41e7b9b895_168 | maalfrid_hvl | 2,021 | no | 0.524 | Warsaw Technological University (WUT) and Center for Care Research – Western Norway. 2016‐2019: Norwegian Research Council grant for the project "Multicultural workforce in Nursing Homes: Contemporary challenges, opportunities and potentials for the future in the Norwegian municipal care sector (MULTICARE)" m/navn på kandidat og tittel på prosjekt: Gudmund Ågotnes, "The Institutional Practice. Dynamics of practice at nursing homes: An ethnographic study of variation in hospitalization amidst uncertainty and continuity". Disputerte 10.06.2016 Mari Berge, "Omsorgsteknologi i kommunene» Oddrunn Samdal, "Pårørendebasert arbeid i omsorgssektoren‐ utbredelse, former, samarbeid og fremtidsmuligheter Yngvild Brandser, "Telecare technologies in the context of Norwegian home care services: on roles, professional practices and distribution of care" Roar Hansen, "Omsorgsarbeid i innovasjonens tidsalder: "Morgendagens eldreomsorg" og dagens realiteter innen kommunal helse‐ og omsorgssektor i Norge. (antall og institusjon): 12, ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU, Universitetet i Tromsø (navn på tidsskrift): Ageing International, Norsk Antropologisk Tidsskrift, Tidsskrift for Velferdsforskning, Scandinavian Journal of Caring Research (nasjonale og internasjonale): University of California, San Francisco; York University, Toronto, Canada; University of California, San Diego; Universitetet i Stockholm; University of Dortmund, Germany; University of Eastern Finland; Bristol University; Universitetet i Lund : Forskningsprisen ved Høgskolen I Bergen for 2014 2015 Highly Commended Paper Award, International Journal of Sociology and Social Policy. |
maalfrid_6045b3689b1ab664676b093bc5fd11d9d611256f_9 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.852 | 12 2014–2015 Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Den Norske Turistforening Den Norske Turistforening ungdom Den Norske Turistforening Valdres Foreningen Fjellfanten Forum for natur og friluftsliv Oppland Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag FOR-UT Stiftelsen for Naturlig Friluftsliv Fosen Naturvernforening Friluftsrådenes landsforbund Havrefjell Turlag Hovedorganisasjonen Virke NHO Reiseliv Målselv Senterparti og Målselv Fremskrittsparti Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi Naturvernforbundet i Bergen Naturvernforbundet i Hedmark Naturvernforbundet i Jevnaker Naturvernforbundet i Lillehammer Naturvernforbundet i Oppland Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Oslo Vest Naturvernforbundet i Rana og omegn Naturvernforbundet i Ås Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd Nordkalottfolket Norges Bondelag Norges Hytteforbund Norges idrettsforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Motorsportforbund Norges Naturvernforbund Norges Skogeierforbund Norsk forening mot støy Norsk Friluftsliv Norsk institutt for naturforskning Norske Reindriftsamers Landsforbund NORSKOG Personskadeforbundet LTN Rendalen SV Røde Kors Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Snøscooterforeningen Snøscooterimportørenes Forening Snøscooterklubbenes Fellesråd Synnadalen hyttelag Trygg Trafikk Villreinnemnda for Sogn og Fjordane Villreinrådet i Norge Åmot SV I tillegg har departementet fått inn et felles opprop fra 15 organisasjoner (Natur og ungdom, Norsk forening mot støy, Dyrevernalliansen, Norges Naturvernforbund, Miljøvernforbundet, Sportsbransjen A/S, Den Norske Turistforening (DNT), Norsk Friluftsliv, Norske Reindriftsamers Landsforbund, WWF, Fjellfanten, Den norske økoturismeforeningen, Norsk hyttelag, SABIMA og Fremtiden i våre hender) samt ca 470 uttalelser fra privatpersoner som går i mot regjeringens forslag om å åpne for snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i tilknytning til de enkelte lovendringsforslagene. Innspill fra høringsinstansene som er ansett å gjelde andre spørsmål enn de som er gjenstand for høring, er som hovedregel ikke gjengitt. Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene deler seg i tre hovedgrupper: – de som støtter innføring av adgang til fornøyelseskjøring, blant annet ut fra et ønske om større kommunal selvbestemmelse på feltet. – de som generelt mener at det ikke bør åpnes for fornøyelseskjøring med snøscooter, blant annet ut fra hensynet til naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. – de som ikke uttaler seg for eller i mot, men har synspunkter på enkelte aspekter ved forslaget, for eksempel trafikksikkerhet og skader og behovet for oppsyn og kontroll. Forslag til endringer i fjelloven var ikke omfattet av den alminnelige høringen. Departementet uttalte i høringsbrevet: «Regjeringen legger i høringsforslaget her ikke opp til å foreslå endringer i fjelloven for å overføre samtykkekompetansen fra Statskog til fjellstyrene. Samtykke til snøscooterløyper i statsallmenninger skal dermed i henhold til høringsforslaget fortsatt gis av Statskog.» Spørsmålet ble likevel kommentert av enkelte høringsinstanser, og departementet inviterte til høringsmøte 4. november 2014 om et forslag om å endre fjelloven § 12 slik at samtykke til motorferdsel i statsallmenninger skal gis av fjellstyrene og ikke Statskog SF. Det ble også gitt anledning til å komme med skriftlige innspill. Tilstede på høringsmøtet var Landbruksdirektoratet, Statskog SF, Snøscooterimportørenes forening, Norsk Bonde- # og Småbrukarlag, Utmarkskommunenes Sammenslutning, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv og Norges Fjellstyresamband, Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Disse avga også skriftlige innspill. |
wikipedia_download_nno_1929_1001 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.435 | '''1929''' (romartal MCMXXIX) * Colonial Development Act blei vedteken i Storbritannia. * Nuarane i Sudan blei «pasifisert» av det britiske kolonistyret. * Storbritannia: Clyton & Shuttleworth bygde den fyrste europeiske skurtreskaren. * 8. mai: Noreg annekterte Jan Mayen. * OBOS blei stifta som det første bustadbyggelaget i landet. * 15. januar: Martin Luther King jr. * 24. eller 4. august: Thorstein Veblen døydde 3. |
maalfrid_8c9e44707f2846db06e4db702496f86924769fed_34 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.491 | General Financial Non- Households Resident Rest of governcorporations financial and sectors, the world ment corporations NPISHs total Output, producers' prices 253 989 60 596 1 365 975 234 256 1 914 816 - Imports - - - - - 368 701 - Intermediate consumption 79 675 20 726 703 635 91 986 896 022 - - Exports - - - - - 460 864 = Gross value added 174 314 39 870 662 340 142 270 1 018 794 - = Imports surplus - - - - - -92 163 - Consumption of fixed capital 22 269 2 771 106 133 32 939 164 112 - - Compensation of employees 149 521 17 071 320 191 29 740 516 523 2 040 - Taxes on production and imports 7 104 54 812 1 692 56 615 - + Subsidies - 1 085 20 461 11 442 32 988 - = Operating surplus 2 517 21 009 201 665 89 341 314 532 -94 203 Operating surplus 2 517 21 009 201 665 89 341 314 532 -94 203 + Wages and salaries - - - 513 589 513 589 4 974 + Taxes on production and imports 179 859 - - - 179 859 - + Property income received 47 343 107 540 33 430 42 369 230 682 46 367 - Subsidies 32 988 - - - 32 988 - + Adjustment for FISIM - -30 689 - - -30 689 - - Property income paid 23 916 79 901 97 229 38 533 239 579 37 470 = Primary income 172 815 17 959 137 866 606 766 935 406 -80 332 Primary income 172 815 17 959 137 866 606 766 935 406 -80 332 + Employer's social contributions 63 800 17 084 2 854 118 83 856 - + Current taxes on income and wealth, oil activities 29 205 - - - 29 205 - + Current taxes on income and wealth, except on oil activities 201 476 - - - 201 476 207 + Social benefits - - - 173 579 173 579 26 + Current transfers to NPISHs - - - 27 407 27 407 - + Other current transfers 204 080 18 241 9 885 11 305 243 511 19 993 - Employer's social contributions - - - 83 856 83 856 - - Current taxes on income and wealth, oil activities - - 29 205 - 29 205 - - Current taxes on income and wealth, except on oil activities - 2 834 24 114 174 393 201 341 342 - Social benefits 158 809 11 763 2 854 118 173 544 61 - Current transfers to NPISHs 14 872 - 2 485 10 050 27 407 - - Other current transfers 164 591 24 449 51 010 13 499 253 549 9 955 = Disposable income 333 104 14 238 40 937 537 259 925 538 -70 464 Disposable income 333 104 14 238 40 937 537 259 925 538 -70 464 + Adjustment, households pension funds - - - 5 320 5 320 - - Adjustment, households pension funds - 5 320 - - 5 320 - - Consumption expenditure, households and NPISHs - - - 527 135 527 135 - - Consumption expenditure, central government 92 947 - - - 92 947 - - Consumption expenditure, local government 134 543 - - - 134 543 - = Saving 105 614 8 918 40 937 15 444 170 913 -70 464 Saving 105 614 8 918 40 937 15 444 170 913 -70 464 + Capital transfers, net -4 765 -6 3 662 -182 -1 291 1 291 - Net acquisitions of non-financial assets 14 543 676 66 985 18 803 101 007 -558 = Net lending / Net borrowing 86 306 8 236 -22 386 -3 541 68 615 -68 615 Source: Statistics Norway. |
wikipedia_download_nno_Siahkal fylke_145755 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.693 | '''Siahkal fylke''' (persisk شهرستان سیاهکل) er eit fylke i Gilan i Iran. Det administrative senteret i fylket er Siahkal. I folketeljinga i 2006 var innbyggjartalet i fylket 46 991. Fylket er delt inn i dei to distrikta Sentral-distriktet og Deylaman-distriktet. Fylket har dei to byane Siahkal og Deylaman. *''Denne artikkelen bygger på «Siahkal County» frå , den 31. mars 2021.'' |
maalfrid_53672f6732c84720d7cfdfd85ebda0dc578dd598_86 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.862 | Bachelorstudenter i medie- og interaksjonsdesign som ønsker å ta et semester i utlandet kan gjøre dette i femte semester. Mellom nordiske universitet og universitet i EU-land skjer organisert utveksling først og fremst gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet. Universitetet i Bergen har i tillegg egne utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner over hele verden. Instituttet har generelle og programspesifikke avtaler med blant annet London Metropolitan University, Roskilde Universitet, Universidad de Alicante, Universidad de Granada, Università degli Studi di Bologna, Universitat Autónoma de Barcelona, Universitat de València, Université Paris Nord, University of Maribor, Universität Mannheim, Universität Salzburg og Københavns Universitet. Studenter ved det eksisterende bachelorprogrammet i nye medier har i tillegg deltatt på utveksling til blant annet University of Hawaii, University of Minnesota, University of Sydney og Hong Kong Baptist University. Norske studenter kan inkludere emner fra andre land i den norske graden sin. Dette krever at emnene er godkjent av Universitetet på forhånd. Et delstudium i utlandet bør være relevant for det norske bachelorprogrammet i journalistikk, slik at studentene er sikret det læringsutbyttet som er skissert for studiet som helhet. Studentene blir derfor oppmuntret til å planlegge delstudium i utlandet i samråd med faglærer og studiekonsulent. Studiet har tilgang til lokaler, bibliotekstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene på UiB sine fasiliteter i Media City Bergen. Studieplan med følgende vedlegg: Institutt for informasjons- og medievitenskap ble etablert i 2004, ved at de tidligere instituttene for informasjonsvitenskap og medievitenskap ble slått sammen. Instituttet driver forskning, undervisning og formidling innen informasjonsteknologi og medier. Fagmiljøet ved instituttet er tverrfaglig, og studerer IKT og medier med metoder og perspektiver fra samfunnsvitenskap, humaniora og teknologifag. Instituttet har 28 fast vitenskapelige stillinger, ca 20 stipendiater og postdoktorer og 12 i administrativ og teknisk stab. Om lag 850 studenter er knyttet til vår portefølje med studieprogrammer. |
maalfrid_89aaf5821a5bdff2c040c0b019c4d31fa38661c7_178 | maalfrid_inn | 2,021 | no | 0.644 | Områder for kvalitetsrapporteringen • Fagmiljøenes faglige kompetanse • Fagmiljøene pedagogiske kompetanse • Studentrekruttering og studiestart • Undervisning og studiearbeid • Studentenes læringsutbytte • Studentenes læringsmiljø • Studienes samspill med samfunn og arbeidsliv • Utforming og ledelse av studieprogrammene Internasjonalisering går på tvers – skal kommenteres inn i områdene det er naturlig. De åtte områdene brukes som grunnstruktur for rapportering på alle nivåer og viser til områder i (studietilsynsforskriften). |
maalfrid_e59390863ebdc835120afc6f1272c8edaad5d456_42 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.972 | parties collaborating together, a form of network arises. Finally, underlines that there is a form of in Co-configuration work. Customers, the producers, as well as the products may gain some learning while attending Co-configuration work. Out of this description we can understand the term Co-configuration as a type of work which includes from customers in developing their products. One of the characteristics of Co-configuration work is the great degree of customer participation which is required and necessary in order to do Co-configuration work. For example, when developing a project planning product that shall fit to the organisation and its work tasks, then it is important to include active customers in the process since they are the ones who know what kind of work tasks the project planning product are supposed to do. This reliance on active customer involvement is rather extraordinary. Several questions can be raised in this connection. For example, to what degree is the company dependent on involvement from customers? What happens if some customers do not see the value of being part of such Coconfiguration work? To what degree do the customers actually participate? To what degree is it reasonable to expect that the customers will attend such participation over lengthy time periods? Fischer talks about how not all customers would like to take an active part – only a few super users (Fischer 2007A:4). Thinking that customers will have patience to be loyal customers towards one company for many years may be little bit naïve in the context of today's knowledge society. Customers are more demanding and know what they want and how to demand it. What matters today is not necessarily the old relationship with the nice man in the shop next door who gives you great service, but maybe the big shop where you get what you want for the best price. Anyway, if a company wants to establish an ideal relationship, in line with what is described as Co-configuration work, this should also include the development of a product which can be adapted to the changing needs of the users over time. This means that the company doesn't just have to establish a committing and long lasting relationship to knowledge intensive customers, the professional developers also have to create a product that can be the centre in the development and afford Co-configuration. The product has to be one that can adapt and sometimes be adaptable in accordance with customer needs and initiated by them as well. |
maalfrid_55989fdc6a4b4792315562bebba0da59462b5570_5 | maalfrid_uio | 2,021 | nn | 0.699 | "K o m i t e e n er enig i prinsippet om at det ved fastsetting av uføregraden, skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt som for arbeidstakere." (38) Det vart etter dette ved lov 20. desember 1991 nr. 90 gitt eit nytt andre punktum i §8-3 andre ledd med slik ordlyd: "Det skal tas hensyn til all inntekt som nevnt i §6-4, jf skatteloven §55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5." (39) Sjølv om ordlyden som før nemnt ikkje direkte peikar på at dette er ein regel som gjeld berre for personlege næringsdrivande, er det etter mitt syn likevel ut frå førearbeida ikkje tvil om at det berre er desse som er meint å vere omfatta. Det er såleis ikkje på noko punkt vist til at dette skulle endre rettstilstanden for arbeidstakarar. Om det hadde vore meininga, er det grunn til å vente at det hadde vore omtala i førearbeida. (40) Asbjørn Kjønstad drøftar spørsmålet i Folketrygdens uførepensjon som kom i 1992 - # etter den omtala lovendringa. Han har ikkje lagt til grunn at det skjedde noka endring i innhaldet i vilkåra for uføretrygd på det aktuelle punktet. Eg nøyer meg med å vise til det han skriv på side 114: "Den ervervsmessige uførheten blir undertiden kalt "økonomisk invaliditet". Den trygdedes arbeidsinntekt før og etter at vedkommende ble ufør, vil oftest være den beste rettesnor for bedømmelsen av ervervsevnen. Men man har også tatt hensyn til at inntekten ikke alltid har gitt uttrykk for den enkeltes funksjonsevne. Det kan være at arbeidskamerater hjelper, og det kan være at den trygdede ikke fullt ut utnytter sine muligheter." (41) Ved rundskriv om folketrygdlova §8-3, datert 15. desember 1992, uttala så Rikstrygdeverket at det skal takast omsyn til all pensjonsgivande inntekt der ein ufør berre har klart å halde oppe løna grunna velvilje frå arbeidsgivaren eller hjelp frå arbeidskameratar. Det synest å ha vore ved dette rundskrivet at Rikstrygdeverket endra standpunkt. Denne endringa hadde etter mitt syn ikkje dekning i lovarbeidet. (42) Det er ikkje noko som tyder på at lovgivar har teke sikte på å endre innhaldet i lova på dette punktet ved den nye folketrygdlova. I Ot.prp.nr.29 (1995-1996) på er det såleis uttala at andre ledd tredje punktum er "tilnærmet identisk" med føresegnene i folketrygdlova av 1966 §8-3 fjerde ledd andre punktum. (43) Partane har gått gjennom ein del avgjerder frå Trygderetten. Eg oppfattar denne praksisen til å vere i samsvar med det eg her har lagt til grunn. Eg finn det tilstrekkeleg å vise til tre avgjerder som også har vidare tilvisingar til anna praksis, nemleg orskurdar av 21. mars 2003 i sak 2002/03658 (TRR-2002-03658), av 5. mars 2004 i sak 2003- 04745 (TRR-2003-04745) og av 15. oktober 2004 i sak 2004-00218 (TRR-2004-00218). I alle desse sakene er uføretidspunktet sett tilbake, over periodar med arbeid. I avgjerdene frå Trygderetten er det ikkje spor av den rettsforståinga at andre ledd tredje punktum skulle gjelde for arbeidstakarar. (44) Etter mitt syn må såleis folketrygdlova , jf. , forståast slik at det avgjerande er når inntektsevna er nedsett med minst halvparten, og utan at føresegna i folketrygdlova andre ledd tredje punktum kjem inn i vurderinga for ein arbeidstakar. For arbeidstakarar vil det likevel til vanleg vere slik at sjukmeldingstidspunktet er avgjerande. (45) Eg går så over til å sjå på den konkrete vurderinga for A. Spørsmålet er då når inntektsevna var nedsett med minst ein halvpart. Først peikar eg på at A var overført frå formannsstillinga til arbeid som truckførar, før han fekk slag i februar 1994. Uførevurderinga skal såleis skje opp mot inntektsevna i den siste stillinga. Eg har innleiingsvis gått nøye inn på sjukehistoria til A for 1994 og 1995. Det går fram av denne at A vart rekna for frisk nok til å gå tilbake til arbeidet i oktober 1995. Som det også vart nemnt gjekk han då inn i ein ordinær arbeidssituasjon. Det er ikkje tvilsamt at arbeidsgivaren også i denne tida følgde A opp på ein god måte. Ut frå fråsegner i saka må det leggjast til grunn at han hadde støtte frå arbeidskameratane. Eg kan likevel ikkje sjå at det er dekning i bevisa for at A, etter at han kom tilbake i arbeidet, ikkje kunne yte minst halvparten av arbeidsinnsatsen jamført med situasjonen før han vart sjuk i februar 1994. |
maalfrid_78b572e2be9ecbcf11a2eaa68d714b68c1f909f4_29 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.851 | som Skoghøy mener flere ganger har gått for langt i sin dynamiske tolkning. Jeg vil derfor i det følgende kun bruke kilder basert på de to FN-konvensjonene for å avgjøre rekkevidden av deres diskrimineringsvern. Som Nowak riktig påpeker, skal "reasonable"-kriteriet dekke et bredt spekter av ulike typer saker, og det blir derfor nødvendigvis svært krevende – om ikke umulig – å gi veldig konkrete og lite skjønnspregede holdepunkter for hvordan kriteriet skal forstås. Det må, naturlig nok, foretas konkrete vurderinger i den enkelte sak. De generelle omstendighetene i staten hvor forskjellsbehandlingen har funnet sted vil være av betydning, herunder landets kulturelle og religiøse bakgrunn, samt dets tradisjoner og skikker. Videre vil også sosiale verdier og standarder være av betydning - også når disse endres raskt (som for eksempel aksepten for homofili). Nowak fremholder at rettspraksis knyttet til retten til likhet og til å ikke bli diskriminert, illustrerer bedre enn praksisen knyttet til noen annen rettighet at SP-konvensjonen er "a living instrument" som må tolkes og anvendes i samsvar med hvordan holdningene endrer seg i samfunnet. Denne fleksibiliteten gjenspeiles også i ØSKs diskrimineringsvern. Som Wilson påpeker i relasjon til diskrimineringsgrunnlagene i artikkel 2(2), åpner bestemmelsen for at andre grunnlag enn de opplistede kan bli lagt til "based on changing practices and the evolution of attitudes in society". Dette viser at også ØSK åpner for å tolkes og anvendes i samsvar med hvordan holdningene endrer seg i samfunnet. Hva gjelder samboerskap som grunnlag for forskjellsbehandling, synes imidlertid praksisen fra FNs menneskerettskomité å være på linje med EMDs praksis. I likhet med i EMDs Shackellsak, hvor EMD fant at det falt innenfor statenes skjønnsmargin å ha et lovverk som begrenset rett til trygdeytelser til kun å gjelde for gjenlevende ektefeller og ikke samboere, anser også FNs menneskerettskomité tilsvarende forskjellsbehandling for å bygge på "reasonable and objective criteria". I saken Danning mot Nederland kom komiteen til at forskjellsbehandling av gifte og samboeres rett til arbeidsløshetstrygd var saklig og forholdsmessig, slik at denne ikke innebar brudd på SP artikkel 26. I saken Derksen mot Nederland var spørsmålet om det var i strid med artikkel 26 at ny lovgivning, som ga like rettigheter til gjenlevende gifte og samboere, ikke kunne anvendes på tilfeller hvor den ene samboende partneren hadde dødd før regelens ikrafttredelsestidspunkt. Komiteen viste til at det ikke var diskriminerende å gjøre 115 Skoghøy (2011) s. 530. 116 Nowak (2005) s. 628. 117 ibid. 118 ibid. 119 ibid. 120 Wilson (2010) s. 223. 121 Shackell mot Storbritannia premiss 1 under "The Law". 122 Avsnitt 14. |
maalfrid_44d585dfe1b071a1bef681312cd0232faaa04b70_20 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.815 | I innledningskapittelet skisserte jeg at tema for denne oppgaven er utenlandske tilflyttere og deres opplevelser med å bo i Midt-Troms. Jeg viste hvordan mange kommuner i dag driver med rekrutteringsarbeid, og videre at dette bringer med seg en debatt om integrering og stedstilhørighet. I dette kapittelet vil jeg sette disse temaene inn i en større kontekst, og se på sentrale teoretiske perspektiver og begreper. Jeg skal se på hvordan globalisering og mobilitet har ført til nye forståelser av sted og deres relevans. Videre skal jeg ta for meg hvordan perspektiver på integrering av migranter har endret seg de siste årene, og hvordan det har kommet nye perspektiv for å forstå den komplekse sammenhengen mellom steder, identitet og tilhørighet. For å forstå utenlandske tilflyttere og deres stedsopplevelser vil jeg bruke begrepet translokalitet som inngang. Translokalitet henger også sammen med en større diskusjon om tilhørighet, og jeg skal se på ulike tilnærminger til tilhørighet i moderne samfunn. Til slutt vil jeg se på hvordan en narrativ tilnærming kan brukes som inngang til å studere mobilitet, translokalitet og stedsopplevelser. Globalisering betegner en situasjon der teknologiske og institusjonelle forhold skaper prosesser med verdensomspennende rekkevidde som de fleste mennesker blir berørt av (Sørensen m.fl. 2008:171). De tidligere barrierene som tid og avstand er blitt mindre og flyten av for eksempel kapital, politikk og kultur skjer fortere og i større grad enn før. Globalisering har også ført med seg en økende forståelse av at verden er tilgjengelig for de fleste av oss til enhver tid. Mobilitet er et komplekst begrep og dermed også vanskelig å definere, men en vanlig forståelse er at det omfatter flyten av mennesker, ideer og informasjon (Urry 2007:17). Begrepet har tidligere blitt forstått som et rent geografisk fenomen, mens nå i nyere tid forstås mobilitet også som en del av sosiale forhold (Urry 2000). For Urry karakteriserer mobilitet verden i dag, og den skaper de komplekse nettverkene og strømmene av mennesker som beveger seg på forskjellige nivå uavhengig av tid og sted. Mobilitetens dynamikk blir også sett på som en vedvarende del av menneskers hverdagsliv gjennom prosesser som alltid er lokalt forankret. |
maalfrid_77e1abb6f7234c2b417d07427b93d01c5f821bb1_39 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.506 | I klimaforhandlingane har det vist seg å vere vanskeleg å få med seg u-landa på forpliktande avtalar. I utgangspunktet har dei fattige landa langt større kortsiktige utfordringar å ta seg av enn langsiktig global oppvarming, sjølv om ein ventar at det er desse landa som vil bli hardast råka av klimaendringane på sikt. U-landa meiner også at det først og fremst er i-landa som må rydde opp, sidan den akkumulerte konsentrasjonen av klimagassar kjem frå veksten i den rike delen av verda. Klimaforhandlingane har derfor ikkje kome særleg langt når det gjeld å få til eit globalt omfang. Den noverande Kyotoavtala dekkjer berre ein tredjedel av utsleppa i verda, og krava til desse utsleppskjeldene er heller ikkje så strenge at dei har særleg påverknad på den globale oppvarminga. Samtidig er det lite fornuftig å bruke store ressursar på å redusere utsleppa først og fremst i dei rike landa, når ein generelt får mykje mindre att for innsatsen her enn i u-landa. I-landa har meir effektive teknologiar, og mange land har allereie bremsa utsleppa ved ulike former for energi- og miljøpolitikk. Det er derimot store potensial for å redusere utsleppa i u-landa til låge kostnader, mellom anna ved energieffektivisering og å hindre at veksten i ulanda går vegen om ineffektive energiteknologiar. Men det er dei same landa som sit på dei billigaste løysingane som ofte har dei dårlegaste økonomiske føresetnadene til å gjennomføre dei. I denne artikkelen ser vi nærare på prinsippa for global kostnadseffektivitet og kva det kan koste i-landa om dei skal bere dei økonomiske kostnadene. Biltrafikk og kolkraftverk er kanskje det dei fleste først tenkjer på som hovudsyndarane bak global oppvarming. Men bruken av energi står likevel ikkje for meir enn 60 prosent av utsleppa, sjå figur 1. Vegtransporten utgjer ikkje meir enn 10 prosent av dei globale utsleppa, og flytrafikken utgjer under 2 prosent. Endringar av landskapet er den andre store enkeltkjelda. Avskoging, spesielt av regnskogar i u-land, tilsvarer nesten 20 prosent av dei globale utsleppa. I tillegg kjem utslepp frå jordbruket på rundt 15 prosent. Spørsmålet frå eit effektivitetssynspunkt er kva for delar av desse utsleppa det er mest fornuftig å kvitte seg med, med andre ord kva for utslepp som kan kuttast ut til lågast kostnad. Fleire studiar forsøkjer å rangere utsleppa etter reduksjonskostnad. Figur 2 viser eit døme på slike anslag for delar av dei utsleppa som det kostar minst å gjere noko med. Utslepp av klimagassar – kvar skal kutta takast? |
maalfrid_c64ef2e41c347e4c736122c69c54a122dda69d1c_4 | maalfrid_ldo | 2,021 | no | 0.822 | billettautomater. Eksempler på løsninger som vil bli er omfattet er i følge Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) billettautomater, minibanker, nettsider for internetthandel, nettsider som gir informasjon til allmennheten og lignende. Wimp Music er en musikktjeneste. Wimp Music henvender seg til publikum i sin alminnelighet, og er derfor en virksomhet rettet mot allmenheten. Virksomhetens alminnelige funksjon er å gi tilgang til musikk på datamaskin, mobiltelefon og nettbrett. Kunder benytter virksomhetens internett-tjenester for å få tilgang til musikk (musikkstreaming). Wimp Music sin nettløsning utgjør således en del av virksomhetens hovedløsning, og dtl § 9 stiller dermed i utgangspunktet et krav om at nettløsningen skal være universelt utformet. Dette medfører at nettløsningen må tilrettelegges slik at den kan benyttes av flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger. Det første ombudet må ta stilling til er om Wimp Music sine nettløsninger tilfredsstiller kravet til universell utforming, slik at Wimp Music sine musikktjenester er tilgjengelige for flest mulig. |
maalfrid_9af1692011c5828cbc871a72751c0400660c02ec_15 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.791 | Inntektsrammereguleringen, KILE-ordningen og ordningen med direkte utbetaling til sluttbrukere ved svært langvarige avbrudd, skal stimulere til investeringer og effektiv drift i nettselskapene. NVE gjennomfører forskjellige former for tilsyn og kontroll med at konsesjonærer (nettselskaper) etterlever krav i lover og forskrifter og overholder vilkår i konsesjoner. Hjemmelsgrunnlaget for tilsynet i NVE finnes i energiregelverket. Lov 1990.06.29 nr 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. Den inneholder et samlet regelverk som tidligere var spredt på et stort antall lover. Med hjemmel i energiloven er det utarbeidet en rekke forskrifter. Kort omtale av formål og innhold i energiloven og relevante forskrifter finnes som vedlegg 3. Organisering av tilsyn på energiområdet styres sentralt fra Energiavdelingen. Tilsynet med nettselskapenes økonomiske rapporteringer, blant totalt innkrevd nettleie, er lagt til økonomiseksjonen. Nettseksjonen følger opp bestemmelser om vedlikehold og modernisering i energilovforskriften, forskrift om energiutredning, forskrift om leveringskvalitet i kraftforsyningen, forskrift om systemansvar i kraftforsyningen og forskrift om rasjonering. Beredskapsseksjonen fører tilsyn med beredskap i kraftsystemet. Juridisk seksjon (Adm.avd.) koordinerer tilsyns- og kontrollaktiviteter innen hele NVEs virksomhetsområde, inkludert vassdragsområdet, damsikkerhet, priser av nettjenester, måling og avregning. NVE fører tilsyn med konsesjonærer som produserer og leverer strøm i sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Antallet konsesjonærer fordeler seg slik: Noen selskaper driver både med nett og produksjon, så antall aktører er lavere enn antall konsesjonærer. 6Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi. |
maalfrid_13ca71becb6226fc174d066f06e6e36fb38b8e09_121 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.841 | NIBR-rapport 2014:2 og at denne var kjennetegnet av en romslighet for å prøve-og-feile, samt at det "var lov å lykkes" (Vestby og Røe 2004, Borch og Førde (red. 2010), Onsager m.fl. 2011, Kobro m. fl. 2013). I vår studie finner vi at det aller viktigste av det som kan sies å være kjennetegn ved lokalkulturen eller miljøet, det var uten tvil knyttet til det sosiale og fellesskapet: at ildsjelene er omgitt av et aktivt frivillig miljø og en dugnadsånd, og at det er flere personer sammen om oppgavene (70 -80 prosent mener dette er svært viktig). Det vi antok var viktigst er ikke uvesentlig, men det får noe lavere score (50 prosent). Dette dreier seg om det vi med et fellesbegrep kan betegne som sosial og kulturell takhøyde; (i) en lokalkultur med raushet der det er lov å lykkes og romslighet for å prøve- og- feile, og (ii)en lokalkultur for nyskaping der nye idéer og forslag mottas med positiv interesse og der aktørene inspirerer hverandre til utvikling og endring. Kombinert med driftighet og offensiv innstilling. Negative lokalkulturelle trekk som virker demotiverende på ildsjeler har i liten grad vært framme i lyset. Men noe finnes, som i evalueringen av Regjeringens Småsamfunnssatsing, der blant annet negative holdninger til annerledeshet og lite kultur for nytekning ble framholdt som moralske hemmere (Holm og Villa 2010). Vi hadde imidlertid ingen formening om hvor viktig dette var. I denne studien viser vi hvordan negative motkrefter og negative folk er det som topper listen over demotiverende faktorer; mange beskriver det som veldig energikrevende å forholde seg til og det kan få ildsjeler til å miste gløden (60 prosent angir dette som svært viktige faktorer). Fravær av positive tilbakemeldinger, som rangerte på andreplass, virker dels på samme måten, og over 50 prosent opplever dette som en svært demotiverende faktor. Mange skriver eller forteller om dette som en negativ lokalkulturell mentalitet og praksis. Ildsjeler er vant til å være i front og synes, noen stikker seg frem, - men det har tydelig en negativ effekt når folk i lokalsamfunnet, kommunen eller lokale media agerer på slike måter. Sosiale media er for øvrig blitt en ny arena som ikke bare mobiliserer og skaper engasjement, men som også formidler (ofte anonym) kritikk og surmuling. Janteloven og Bygdedyret er ikke avgått ved døden, skriver flere informanter. En av våre survey-informanter skriver dette: |
wikipedia_download_nbo_Kritisk seksjon_442665 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | da | 0.401 | Innenfor informatikken er en '''kritisk region''' eller en '''kritisk seksjon''' en beskyttet seksjon i et dataprogram som bare kan utføres av en enkelt prosess av gangen. Problemet er aktuelt innenfor parallelle beregninger hvor en delt ressurs kan føre til uventet eller feilaktig adferd, hvis den ikke blir beskyttet. En kritisk seksjon aksesserer vanligvis en delt ressurs, slik som en datastruktur, et periferiutstyr eller en nettverksforbindelse som ikke vil operere korrekt dersom det kommer flere parallelle aksessforespørsler. |
maalfrid_9d9f53e96b06c0390edb67ed3221452f7a3bcf9e_138 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | nn | 0.701 | 8.2.1.3. AUTOMATISK LOGGING Grunnvasstand Figurane 106-111 viser resultata frå den kontinuerlege logginga av grunnvasshøgde, temperatur, Eh og pH i brønn B1, B2 og B3 på masselageret. Grunnvasstanden har vore nokså stabil i perioden frå juni 2016 til april 2018 med variasjoner mellom ca. kote 205,5 og 206,4. Den stabile vasstanden kjem av at brønnane er plassert i nærleiken av drensrøyr langs vegbana som har slisser som ligg i nivå for øvre målte grunnvannstand rundt kote 206,2. Vasstanden inn mot dreneringsrøyra vil derfor ikkje stige høgare enn dette. Målingar som avviker frå den generelle trenden kjem av at måleinstrumentet (diveren) blir tatt ut av brønnen kvar gong det blir tatt ei vassprøve. I perioden frå november 2017 – April 2018 har grunnvasstanden sokke, noko som stemmer bra med ei frossen overflate og lite nydanning av grunnvatn. Den raske stigninga i slutten av måleperioden er ein tydeleg respons på snøsmelting. |
solabladet_null_null_20091208_19_80_1_MODSMD_ARTICLE114 | newspaper_ocr | 2,009 | no | 0.684 | Lagkaptein Kristine Gudbrand sen har slitt med ryggen etter sist kamphelg i Åsenhallen. Da måtte hun ut og ligge langflat på sidelinjen mens lagvenninnene valset over Fredrikstad. Hun satt derfor på benken på lør dagen. grunn av skade i en finger i kampen mot Oppsal. I slutten av Oppsal-kampen greide i tillegg Bergliot Obrestad og Elisabeth Grøs fjeld å kollidere, slik at Obrestad endte opp med en kul i pannen. I kampen mot Oppsal fikk Therese Neverdahl Nordbø satt inn sine to første mål på Solas A lag. I Kampen for øvrig var det kantspillerne Hege Danielsen og Silje Stangeland som sørget for de fleste målene. Til sammen nettet de hele 15 ganger. Mot Arendal kom det også mange kantmål, men ingen var mer målfarlig enn Monica Nesvik, som såtte inn ni mål, hvorav to kom fra sjumeteren. Monica Nesvik 3, Irene Brekne Hamre 1, Elisabeth Crøsfjeld 2, Therese Nordbø 2, Marian ne Klepp Andersen 6, Maja Breznik3, Heidi Samuelsen 8. brandsen 4, Silje Stangeland 5, Monica Nesvik 9, Irene Bre kne Hamre 1, Elisabeth Grøs fjeld 1, Therese Nordbø, Mari anne Klepp Andersen 4, Maja Breznik, Heidi Samuelsen 5. |
maalfrid_bc3f39590759a3faca1cdb632f170e054ff3cea0_30 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.848 | Aisha er 53 år. Hun søkte norsk statsborgerskap for tre-fire år siden. Aishas ektemann fordelte sine midler til barna, mens han levde. Mannen til Aisha bygget et hus i Pakistan og har fast eiendom der. Aishas avdøde mann sine søsken hevder de har rett til avdødes eiendom. Aisha forteller at det har vært store konflikter på grunn av dette, noe som førte til at Aisha måtte selge huset i Pakistan. Aisha forteller at hun og hennes familie er ennå i konflikt med ektemannens søsken vedrørende avdødes faste eiendom i Pakistan og hvorvidt de har rett på den. Kiran er 25 år. Mannen til Kiran var norsk statsborger. Ekteparet hadde ingen barn. Mannen døde et par år etter at Kiran kom til Norge. På grunn av Kirans unge alder ønsket svigerfamilien at Kiran skulle gifte seg på nytt. Kort tid etter mannens død flyttet Kiran tilbake til Pakistan. Det er uklart hvorfor Kiran flyttet tilbake til Pakistan; om hun flyttet av egen fri vilje, om hun ble sendt tilbake av svigerforeldrene eller om hun ble sendt tilbake på grunn av manglende selvstendig oppholdstillatelse. Kiran har nå giftet seg på nytt. Parveen er 52 år og har voksne barn. Mannen til Parveen hadde formue i en bank i Pakistan. Parveen forteller at det har vært problemer med å få ut formuen fra banken, fordi banken mistenkte at Parveen kunne giftet seg på nytt. Parveen ønsket ikke å gifte seg på nytt. Hun forteller at det var usikkert hva slags far den nye mannen hennes ville være. Hun var redd for at den nye mannen hennes ikke ville ta ansvar for henne og barna. Parveen forteller at sedvanen ikke tillater en enke som har barn å gifte seg på nytt. Parveen synes, i likhet med noen av de andre kvinnene i undersøkelsen, at det var vanskelig å tilpasse seg i Norge da hun kom hit for mange år siden. Parveen visste ikke at hun hadde krav på etterlattepensjon. |
maalfrid_01618dbe227a06c00468b6d8e7216db4e1ede04c_4 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.954 | It turns out that voting behaviour is almost entirely determined by permanent income, leaving no role for transitory income. Consequently, using transitory income in empirical studies is likely to give biased results. Furthermore, permanent income has the expected effect of making Conservative voting more likely and Socialist voting less likely. Both of these effects are strongly significant. Hence it seems that voters are forward looking when casting their votes, and the voting behaviour seems to correspond reasonably well to the one derived from standard political economy models. The paper complements several strands of literature. First, there is a literature studying the relationship between income and preferences for redistribution. The general finding in this literature, which is surprisingly scarce, is a negative, although often quite weak, relationship between income and preferences in favour of redistribution. I survey some of this literature in Lind (2004). In that paper, I study the relationship between transitory income and voting, using a fixed effects panel data estimator to control for unobserved individual characteristics. The principal finding is that high income tends to lower the support for redistribution and induce Conservative voting, but the effect is strongly reduced by correcting for individual specific unobserved effects. Both my own work and the earlier contributions in this tradition only look at transitory income, which may understate the effect of income on party choice if permanent income is what really matters. There is also an empirical literature studying how prospects of upward economic mobility reduces support for redistribution (Alesina and La Ferrara 2002, Corneo and Gr¨uner 2002, Ravallion and Lokshin 2000), as well as some studies relating expected future economic situation to preferences (e.g. Husted 1989). These findings are related to B´enabou and Ok's (2001) theoretical model where they explain how social mobility may explain the lack of support of redistribution when the median voter is poorer than the mean. This literature, however, is less suitable to study the general relationship between income and redistribution, and then also how the income distribution affects policy. Indirectly, the paper also relates to the empirical literature of permanent income and consumption surveyed by e.g. Deaton (1992) and Browning and Lusardi (1996), but the object of scrutiny is different. There are also several papers that construct dynamic political economy models. |
maalfrid_caccded87dfb80a8735f7d6a205b8aabecdef830_42 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.867 | kunne det være fornuftig å lage visse tilpasninger for skjøtta eikebestand på gode boniteter for å sikre at ikke skogeiere som har satset på slik skog får en urimelig belastning. " I brev av 23.09.10 sier Norges Naturvernforbund blant annet følgende til Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning: "Denne naturtypen har et sjeldent og meget stort artsmangfold knyttet til seg. DN har foretatt en uakseptabel svekkelse ved å øke brysthøydeomkrets for trær som skal ivaretas til 250 cm, … (…). En framtidig produksjon av naturtypen er heller ikke tilfredsstillende ivaretatt noe som ytterligere svekker forskriftens intensjon som er å bevare biologisk mangfold. Skoginteressene og LMD framhever at forskriften på den ene siden er til hinder for normal skogsdrift, samtidig som de hevder at de ivaretar naturtypen gjennom egendefinerte miljøstyringsmekanismer. Disse motstridende argumentene kan ikke miljøforvaltningen ta hensyn til. " Miljøverndepartementet: Flere høringsparter etterlyser en vurdering av alternative virkemidler for å sikre naturmangfoldet knyttet til hule eiker. Miljøverndepartementet gjengir derfor kort hvordan Miljøregistreringer i Skog (MiS) og Levende skog fanger opp hule eiker, og vurderer disse ordningene opp mot å gjøre hule eiker til utvalgt naturtype. Miljøregistreringer i Skog Miljøverndepartementet er kjent med det arbeidet som gjøres i skogbruket gjennom Miljøregistreringer i Skog (MiS) for å registrere trær og områder som er viktige for naturmangfold. Gjennom disse registreringene innhentes en rekke data. Det at Miljøregistreringer i skog (MiS) eksisterer, kan lette utøvelsen av forskriften om utvalgte naturtyper. Kartleggingen Miljøregistreringer i Skog (MiS) foretas som en integrert del av skogbruksplanleggingen, og informasjonen bearbeides sammen med skogbruksplandataene og presenteres for skogeier i en skogbruksplan. Miljøregistreringer i skog skal framskaffe tilstrekkelig informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Skogeier kan med basis i registreringene foreta en utvelgelse av miljøforekomster som skal ivaretas. Metodikken i MiS er basert på sammenhenger mellom arter og livsmiljøer for arter. Det vektlegges å registreres livsmiljøer. Følgende miljøer registreres: Stående død ved, liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjoner, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, rik bakkevegetasjon, bergvegger, leirraviner, bekkekløfter. Landbruks- og matdepartementet har en tilskuddsordning for skogeiere der formålet er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk. En av forutsetningene for å motta tilskudd etter denne ordningen, er at alle relevante data fra registreringene skal sendes til Skog og landskap og forvaltes i en database. Det er også forutsatt at kommunale og regionale myndigheter kan bruke informasjonen i sin planleggingsvirksomhet. |
maalfrid_5c6d0f8b76ffae8c276d149e8596bea98b901813_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.86 | Oslo, august 2001 Saksbehandler: Liva Vågane (grønt nr. 800 83 028) Statistisk sentralbyrå gjennomfører for tiden vår årlige undersøkelse om levekår i Norge. Til undersøkelsen er det trukket et tilfeldig utvalg fra hele landet på 5 000 personer. Det er frivillig å delta, og man kan når som helst trekke seg fra undersøkelsen, men for at vi skal få gode resultater er det viktig at de som er trukket ut blir med. Undersøkelsen er godkjent av Datatilsynet og personopplysninger vil bli behandlet etter lovbestemte regler. Vi vil aldri offentliggjøre eller videreformidle opplysninger om hva den enkelte har svart. For å gjøre intervjuet kortere og for å øke utbyttet av svarene vi får, vil vi også hente inn opplysninger fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte skatte- og inntektsstatistikk, samt registre i Arbeidsdirektoratet, Rikstrygdeverket og Det sentrale folkeregisteret. Registrene inneholder bl.a. opplysninger om inntekt, formue, trygder, stønader, arbeidsforhold, utdanning og fødselshistorie. I tillegg vil vi hente opplysninger om boligen fra Folke- og boligtellingen. De som foretar registerkoplingene, får ikke vite hvilke personer opplysningene gjelder. Senest ett år etter at datainnsamlingen er avsluttet vil vi fjerne alle navn og adresser fra datamaterialet. Fødselsnummeret vil bli erstattet med et kodenummer som gjør det mulig å se svarene i sammenheng med opplysninger i registrene. Dersom du har spørsmål om undersøkelsen, kan du ringe grønt nr. 800 83 028, eller sende en epost til [email protected]. Vi håper din datter/sønn vil delta. Med vennlig hilsen Svein Longva adm. |
maalfrid_e5061296ab89361cebbeb07b000fc17c1f88cd5b_12 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.87 | Hovedmålsettingen er utvikling av institusjonene gjennom SAK for å løse nye utfordringer som krever samarbeid. Dette forutsetter fornyelse og omstilling gjennom omprioritering innenfor eksisterende bevilgninger og gjennom nye midler. Hensikten er at «Arven etter Nansen» skal sikre: en mer helhetlig forståelse av et arktisk klima- og økosystem i endring at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis økt sikkerhet i værvarsling og varsling av isforhold, bølger og ising, for trygg navigasjon og operasjon i nordområdene nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser – inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere. Dette samarbeidet er tematisk begrenset til naturfag, og dermed smalere enn denne rapportens mandat. En satsing på nordområdeforskning er godt i samsvar med eksisterende strategier. UiO har studieemner som er tematisk relevante for nordområdene. De fleste av disse tilbys ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet (MN), nærmere bestemt ved Institutt for geofag, Fysisk institutt og Institutt for biovitenskap. Institutt for arkeologi, konservering og historie og Institutt for statsvitenskap ved hhv Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet tilbyr også et emne hver som er tematisk relevante for nordområdene, men ikke hvert semester. Det vises til den detaljerte oversikten i vedlegg 6. Flere av instituttene ved MN-fakultetet har tilrettelagt for studieopphold ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i noen av sine studieprogrammer, for kurs og/eller feltarbeid. Dette gjelder Institutt for biovitenskap, Fysisk institutt, Institutt for geofag og Matematisk institutt. Ingen andre fakulteter har tilrettelagt spesielt for opphold ved UNIS, trolig i mangel av relevante emner. UNIS tilbyr per i dag kun emner innen naturvitenskapelige og teknologiske fag. Gruppen mener at det vil være en styrking av UNIS om det også ble tilbudt emner innen andre relevante fagområder, som for eksempel samfunnsvitenskapelige fag knyttet til nordområdene. UNIS-samarbeidet er ellers nærmere behandlet nedenfor i 6.3.1. Også ved andre institutter har det vært skrevet masteroppgaver om relevante temaer. Et eksempel på dette er masteroppgaver i Nord-Amerika-studier (NORAM-studier) og Russlandstudier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS). I tillegg har det vært skrevet prosjektoppgaver som er relevante for nordområdene i Humanistisk Prosjektsemester (InterPro). UiOs internasjonale sommerskole har opprettet et nytt, tverrfaglig emne om Arktis på masternivå. Dette tilbys første gang sommeren 2014. Undervisningsressursene er fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Institutt for geofag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for statsvitenskap og Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett. |
maalfrid_f4828f0f488725078ba03099bf193d6a82e73b2b_18 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.862 | Bilde fra: En studie i Italia der den bærbare TruNarc-enheten ble brukt, fant man flere fordeler ved denne som en teknologi for mobil testing (Gerace et al., 2019). Analysen kan utføres uten direkte kontakt med stoffet, ettersom den kan gjøres gjennom vann, glass eller plastposer. I tillegg medfører ikke testteknikken at prøven ødelegges, og resultatene er generelt tilgjengelige innen 2 minutter (Gerace et al., 2019). TruNarc-enheten har også blitt brukt til fentanyltesting (se del 3.5) med lav sensitivitet, men høy spesifisitet, og var i stand til å påvise tre av de fire fentanylanalogene som ble testet (S. Sherman et al., 2018). TruNarc-enheten fungerte imidlertid ikke like bra som BTNX-teststrimlene når det gjaldt å påvise forekomst av fentanyl (se del 3.5). i 2015 overvåket EMCDDAs EWS mer enn 560 NPS-er (Zawilska, 2017). De vanligste NPS-ene er syntetiske cannabinoider og katinonderivater, men syntetiske opioider blir også stadig vanligere (Zawilska, 2017). Fentanyl og fentanylanaloge stoffer (acetylfentanyl, karfentanil, butyrfentanyl mv.) har bidratt til å forårsake overdoser på grunn av den ekstreme styrkegraden/potensen forbundet med disse (Suzuki & El-Haddad, 2017). Fentanyl-teststrimler har blitt brukt «off-label» av skadereduserende tjenester for å analysere eventuell forekomst eller fravær av fentanyl (Kennedy et al., 2018). |
maalfrid_1b6f321512949c333b88063f3c9d0a9c6b4b5d67_20 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.807 | Vise andelen av primærmålgruppen som har lånt eller bestilt et dokument gjennom BIBSYS i løpet av et år. (A/B) x 100 der A= Antall aktive brukere av BIBSYS i primærmålgruppen B= Antall personer i primærmålgruppen Beregne andelen av bibliotekets primærmålgruppe som er aktive brukere av BIBSYS. Avrundes til to desimaler. Antall aktive brukere og antall personer i målgruppen, studenter (antall registrerte studenter), stipendiater og ansatte, telles per hode (ikke heltidsekvivalenter). Deltidsstudenter/fjernstudenter/nettstudenter ved institusjonen tas med. Indikatoren er best egnet som internt styringsverktøy. A= BIBSYS kategorier som omfatter primærbrukere B= DBH (tabell 15) + Internt (ansatte i antall hoder) |
maalfrid_905ff532df9bce1ba11b240ffcb02b20f3489563_586 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.716 | Gevinst- og tapskonto Lignings-ABC 2006 553 På visse bankinnskudd får skattyteren godskrevet full rente hvert år, men må tåle reduksjon ved uttak med fastsatt prosent av det uttatte beløp. Ved inntektsligningen skal uttaksprovisjonen i sin helhet gå til fradrag i det år uttaksprovisjonen blir avregnet. Dette gjelder selv om uttaksprovisjonen overstiger akkumulerte renter på kontoen, og uten hensyn til om det dreier seg om konti i eller utenfor næringsvirksomhet. Etter ulike ordninger belaster de fleste banker kundene med gebyrer når de bruker betalingskort, giro, sjekker mv. som betalingsmiddel eller ved uttak av kontanter. Fradrag ved inntektsligningen for slike gebyrer gis bare dersom de er pådratt i inntektsgivende aktivitet. Kontoholdsgebyr er et månedlig/årlig gebyr som enkelte banker belaster kundene uavhengig av faktiske innskudd eller uttak. Fradrag ved inntektsligningen for slike gebyrer gis bare dersom de er pådratt i inntektsgivende aktivitet. Frivillig innbetalt gebyr som bare gir kunden fordeler i banken, f.eks. ved å redusere ikke-fradragsberettigede kostnader til girobetaling, uttaksgebyr mv., er ikke fradragsberettiget. Gebyr kan likevel være fradragsberettiget dersom ordningen hovedsakelig reduserer gebyrer mv. som er pådratt i inntektsgivende aktivitet. Om omkostninger ved etablering mv. av lån, se emne . Gevinst- og tapskonto Sktl. §§ 14-44 til 14-48, § 14-52, § 14-70 og § 18-6 (5). 1.1.1 I næringsvirksomhet I næringsvirksomhet skal det som hovedregel opprettes bare én gevinst- og tapskonto for hver: – heleiet personlig næringsvirksomhet – selskap deltakerlignet etter nettometoden, og – aksjeselskap, innretning mv. Driver en person eller et selskap flere atskilte næringsvirksomheter, skal det opprettes én gevinst og tapskonto for hver næringsvirksomhet. Det må vurderes konkret hva som er en eller flere næringsvirksomheter. 1.1.2 Utenfor næringsvirksomhet Utenfor næringsvirksomhet skal det som hovedregel opprettes bare én gevinst- og tapskonto for hver person i den utstrekning vedkommende har gevinst, tap mv. som skal inn på slik konto. I et bruttolignet sameie opprettes ikke gevinst- og tapskonto i sameiet, men hos hver av sameierne. |
maalfrid_01b15174569af1db85dfa4614b441f70d7e843b0_28 | maalfrid_sjt | 2,021 | en | 0.933 | Note. A linking or SH group which affects the linking distance, will also update the basic distance and the target distance of an existing distant signal braking curve. For example, the linking distance can be extended by a chain of linking groups as long as each group is detected before passing the basic distance of the previous group. If no distant signal information was received from the latest signal, then linking groups found after the basic distance has elapsed will also update the linking. The target window is defined as 80 - 120 % of the target distance with a lower limit DWINLOW of ±12 m from the target point (an STM constant). |
maalfrid_01c77b9c66b28d9531d0f11050afc206a0c720e2_72 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | en | 0.376 | Energy balance (PJ) 2013 Total Coal Coal products Natural gas Crude oil NGL LPG, ethane Gasolines 1 Jet kerosene Other kerosenes Off-road diesel Road diesel 1 Marine gas oil Gas oil/ diesel oil Heavy gas oil Fuel oil Other oil products Solid biofuels Liquid biofuels Biogas Nonrenewable waste Renewable waste Elec-tricity District heating 1 Primary energy production 8 183.9 52.1 - 4 035.2 3 151.9 110.7 304.5 . . . . . . . . . . 41.1 1.2 0.7 8.8 7.6 470.1 . 2 Imports 369.8 18.1 11.7 - 76.8 - 11.0 7.9 18.7 5.3 8.0 24.3 15.2 2.6 5.3 80.9 37.2 3.0 7.2 - - - 36.5 - 3 Exports 7 285.3 58.1 - 3 798.6 2 658.6 29.8 290.9 109.9 3.7 11.9 12.5 37.7 23.6 4.0 36.9 78.1 74.3 0.6 1.5 - - - 54.5 - 4 International bunkers 40.9 - - - - - - - 22.6 - - - 10.0 - 0.2 8.2 - - - - - - - - 4.1 International marine bunkers 18.3 - - - - - - - - - - - 10.0 - 0.2 8.2 - - - - - - - - 4.2 International aviation bunkers 22.6 - - - - - - - 22.6 - - - - - - - - - - - - - - - 5 Stock changes -3.9 8.4 0.1 -0.8 -15.4 0.7 2.3 -0.8 2.0 0.6 -0.1 -0.3 -0.2 - -0.5 - 0.1 - - - - - - - 6 Total energy supply (1+2-3-4+5) 1 223.7 20.5 11.8 235.8 554.7 81.6 27.0 -102.9 -5.6 -6.0 -4.5 -13.7 -18.5 -1.5 -32.2 -5.4 -37.0 43.5 6.9 0.7 8.8 7.6 452.1 - 7 Transformation processes - -2.3 -0.2 -13.6 -565.9 -80.6 36.8 171.1 25.8 8.2 40.6 123.3 77.3 12.5 35.7 -4.0 125.3 -6.3 -0.8 -0.1 -5.1 -6.7 8.9 19.9 7.1 In blast furnaces -1.8 -1.6 -0.2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 7.2 In oil refineries 5.9 - - - -565.9 -80.6 49.1 169.3 25.8 8.2 40.8 123.3 77.3 13.1 35.7 -4.0 113.6 - - - - - - - 7.3 In thermal power plants 0.9 - - -0.2 - - - - - - -0.2 - - - - - - -0.9 - - - - 2.2 - 7.4 In combined heat and power plants -5.9 -0.7 - -12.9 - - - - - - - - - -0.1 - - - -0.4 - - -3.3 -4.3 10.4 5.4 7.5 In district heating plants -0.5 - - -0.5 - - -0.3 - - - - - - -0.5 - - - -5.1 -0.8 -0.1 -1.8 -2.4 -3.6 14.5 7.6 Other transformation processes 1.5 - - - - - -12.0 1.8 - - - - - - - - 11.7 - - - - - - - 8 Energy industries own use 257.1 - - 177.3 - - 1.0 - - - 0.5 - 18.8 - - - 28.7 0.1 - - - - 30.8 - 8.1 Crude petroleum and natural gass production 217.5 - - 175.3 - - - - - - 0.1 - 18.8 - - - - - - - - - 23.3 - 8.2 Coal mines 0.5 - - - - - - - - - 0.4 - - - - - - - - - - - 0.1 - 8.3 Oil refineries 31.6 - - - - - 1.0 - - - - - - - - - 28.7 - - - - - 2.0 - 8.4 Pumping storage power plants 2.9 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2.9 - 8.5 Hydropower plants 2.1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2.1 - 8.6 Wind power plants - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 8.7 Thermal power plants . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 8.8 Combined heat and power plants 2.3 - - 2.0 - - - - - - - - - - - - - 0.1 - - - - 0.2 - 8.9 District heating plants 0.1 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 0.1 - 9 Distribution losses 33.3 - - 0.6 - - - - - - - - - - - - 1.5 - - - - - 29.0 2.2 10 Final consumption (11+12) 867.0 19.5 10.1 37.4 - - 48.0 41.8 15.7 1.4 32.7 95.8 35.3 10.2 4.9 2.7 44.3 36.9 6.1 0.6 3.7 0.9 401.2 17.7 11 Non energy consumption 93.5 2.2 - 20.0 - - 38.9 - - - - - - - - - 32.4 - - - - - - - 11.1 In manufacture of industrial chemicals 59.7 - - 20.0 - - 38.9 - - - - - - - - - 0.8 - - - - - - - 11.2 In other production 33.9 2.2 - - - - - - - - - - - - - - 31.6 - - - - - - - 12 Final energy consumption 773.5 17.3 10.1 17.4 - - 9.2 41.8 15.7 1.4 32.7 95.8 35.3 10.2 4.9 2.7 11.9 36.9 6.1 0.6 3.7 0.9 401.2 17.7 12.1 Manufacturing, constr. and non-fuel mining 254.9 17.3 10.1 11.4 - - 6.0 - - - 16.4 - - 4.1 0.4 0.8 11.8 14.1 0.7 - 3.4 0.9 156.1 1.5 12.1.1 Iron and steel 32.4 7.1 7.0 - - - - - - - - - - 0.2 - - 0.3 0.1 - - 0.1 - 17.6 - 12.1.2 Chemical and petrochemical 57.1 7.3 2.6 4.6 - - 1.6 - - - 0.1 - - 0.6 - 0.1 11.0 2.3 - - 0.9 - 26.0 - 12.1.3 Non-ferrous metals 71.6 - - 1.5 - - 0.5 - - - 0.2 - - 0.1 - - 0.1 - - - - - 69.2 - 12.1.4 Non-metalic minerals 15.2 2.9 0.5 1.9 - - 1.7 - - - 0.4 - - 0.9 - - 0.4 0.5 0.3 - 1.9 0.7 3.2 - 12.1.5 Transport equipment 2.6 - - 0.1 - - 0.2 - - - 0.1 - - 0.1 - - - - - - - - 1.9 0.1 12.1.6 Machinery 5.2 - - 0.2 - - 0.1 - - - 0.1 - - 0.4 - - - - - - - - 4.2 0.2 12.1.7 Mining and quarrying 5.4 - - 0.2 - - 0.1 - - - 2.8 - - 0.1 - - - - - - - - 2.1 - 12.1.8 Food and tobacco 15.1 - - 2.0 - - 1.1 - - - 0.3 - - 1.2 0.4 - - 0.1 0.4 - - - 9.3 0.3 12.1.9 Paper, pulp and print 22.7 - - 0.5 - - 0.1 - - - - - - - - 0.7 - 7.6 - - 0.5 0.2 13.1 - 12.1.10 Wood and wood products 6.3 - - 0.2 - - - - - - 0.2 - - - - - - 3.4 - - - - 2.2 0.3 12.1.11 Textile and leather 0.4 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 0.3 - 12.1.12 Construction 17.7 - - - - - 0.5 - - - 11.9 - - 0.1 - - - - - - - - 4.6 0.6 12.1.13 Other industries 3.1 - - 0.2 - - 0.1 - - - 0.1 - - 0.4 - - - 0.2 - - - - 2.2 - 12.2 Transport 203.3 - - 4.3 - - 0.3 41.8 15.4 - 3.3 95.7 30.2 - 3.1 1.6 - - 5.4 - - - 2.2 - 12.2.1 Road 138.9 - - 0.6 - - 0.3 37.0 - - - 95.7 - - - - - - 5.3 - - - - - 12.2.2 Rail 2.9 - - - - - - - - - 0.7 - - - - - - - - - - - 2.2 - 12.2.3 Domestic aviation 15.5 - - - - - - 0.1 15.4 - - - - - - - - - - - - - - - 12.2.4 Domestic navigation 46.0 - - 3.7 - - - 4.8 - - 2.6 - 30.2 - 3.1 1.6 - - 0.1 - - - - - 12.2.5 Other transport . - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 12.3 Other 315.2 - - 1.7 - - 2.8 - 0.3 1.4 13.0 0.1 5.2 6.1 1.4 0.3 0.1 22.8 - 0.6 0.3 - 242.9 16.2 12.3.1 Agriculture and forestry 13.3 - - 0.6 - - 0.9 - - - 4.9 0.1 - - - - - - - - - - 6.7 - 12.3.2 Fishing 6.3 - - - - - - - - - 0.2 - 4.3 0.1 0.9 - - - - - - - 0.7 - 12.3.3 Commerce and public services 124.2 - - 0.9 - - 1.7 - 0.3 - 7.9 - 0.9 2.2 0.4 0.3 0.1 0.9 - 0.6 0.3 - 95.4 12.3 12.3.4 Households 171.4 - - 0.2 - - 0.2 - - 1.4 - - - 3.8 - - - 22.0 - - - - 140.1 3.9 13 Statistical difference (6+7-8-9-10) 66.3 -1.3 1.5 6.9 -11.2 1.0 14.7 26.3 4.5 0.8 2.9 13.9 4.7 0.9 -1.3 -12.1 13.9 0.2 - - - - - - Memo01: Gas flared off on oil fields, terminals and landfills 21.7 - - 21.1 - - - - - - - - - - - - - - - 0. |
maalfrid_902e2950e0ef3743f6d1513d875aae2caf842642_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.688 | 1. Torsdag 26. september, i 7. etasje i Nils Henrik Abels Hus. Husk ˚a bruke forside - denne finner du p˚a kursets hjemmeside. Erfaringsmessing blir det lange køer b˚ade ved skrivere og utenfor ekspedisjonskontoret rett før fristen, s˚a det kan være smart ˚a levere tidlig. Se forøvrig ogs˚a lenker p˚a kursets hjemmeside for mer informasjon. Oppgaven er obligatorisk, og studenter som ikke f˚ar besvarelsen godkjent, vil ikke f˚a tilgang til avsluttende eksamen. For ˚a f˚a godkjent m˚a du ha 60 prosent score. Alle utregninger skal være med, og det legges vekt p˚a god fremstilling. Du kan f˚a uttelling for god fremgangsm˚ate selv om svaret er galt, men da er det viktig at fremstillingen er klar. Dersom du ikke f˚ar obligen godkjent etter første innlevering, f˚ar du en siste mulighet dersom det kommer klart frem at du har gjort et ærlig forsøk. Det er lov ˚a samarbeide om ˚a løse oppgavene, men den endelige innleveringen skal være skrevet av deg selv og skal være preget av din personlige forst˚aelse av stoffet. Er vi i tvil om forst˚aelsen, kan vi kalle deg inn til muntlig høring. I MATLAB-oppgavene, legg ved koden din samt de grafene du er bedt om ˚a tegne. Du kan eventuelt bruke Python. 2. For 1 og 1 lavære underrommet utspent av vektorene for = 1. La være et vilk˚arlig-dimensjonalt underrom av. Vis at det fins en invertibel ()-matrise som avbilder p˚a. Vi betrakter vektorene = (1 2 0 1 5 1) = (1 1 0 1 3 1) = (1 2 1 2 1 2) = (2 6 3 5 2 5) i, og larvære vektorrommet utspent av disse. a) Bruk MATLAB til ˚a finne dimensjonen til, og finn en basis for . b) Bruk MATLAB til ˚a finne en invertibel (6 6)-matrise som avbilder p˚a. |
maalfrid_c12d846c58bb350203eb6d791d2fce304050889a_93 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.813 | Det er derimot klart negativt dersom TTIP innebærer etablering av arenaer for regulatorisk samarbeid hvor Norge ikke er part, særlig dersom det fører til endringer i EØS-regelverket som vil måtte gjennomføres i vårt nasjonale lovverk. Innenfor TBT- og SPS-området er det flere sensitive tema hvor EU og Norge har sammenfallende interesser. Dersom EU må endre sitt regelverk på sensitive områder må Norge ta stilling til eventuelle endringer i vårt regelverk. Det er rimelig å anta at en avtale mellom EU og USA alt i alt vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser for Norge uansett om Norge/EFTA forhandler en egen avtale med USA eller ikke. I begge tilfeller (med og uten avtale med USA) må Norge tilpasse seg eventuelle endringer i EØS-regelverk som følge av TTIP. Som utgangspunkt kan det antas at fjerning av ytterligere handelsbarrierer mellom Norge og andre land vil være positivt for vår verdiskaping. Internasjonal handel har alltid hatt helt avgjørende betydning for verdiskapingen i et lite land som Norge. Det er rimelig å anta at betydningen ikke vil avta i overskuelig fremtid. Handel gir grunnlag for økte inntekter, utvidede produksjonsmuligheter og tilgang på en rekke forbruksvarer. I tillegg gir handel oss mulighet til å spesialisere produksjonen til områder hvor vi har komparative fortrinn. Virkningene av en handelsavtale med USA på samlet verdiskaping i Norge vil antakelig avhenge av vår omstillingsevne og om vi klarer å utnytte de forbruks- og produksjonsmulighetene som økt internasjonal handel og nye markeder medfører. Virkningene vil naturligvis også avhenge av hvor langt avtalen går i å bygge ned handelsbarrierene partene i mellom. En avtale med USA vil kunne gi store endringer i rammevilkårene for norsk jordbruk og matindustri. I tillegg kan det komme økt press fra EU dersom Norge forbedrer markedsadgangen for USA, da ingen skal ha bedre betingelser på det norske markedet enn EU, jf. EØS-avtalen. I sum kan dette medføre en kraftig svekket landbrukssektor og matindustri. Norsk eksportrettet næringsliv synes i dag i stor grad å produsere varer som tåler internasjonal konkurranse og som vil kunne tåle økt konkurranse fra virksomheter i USA. Bildet er imidlertid sammensatt, og det må kunne forventes at en frihandelsavtale vil slå forskjellig ut for ulike bransjer og lokalsamfunn. I den forbindelse kan det påregnes omstillingskostnader, men vi bør kunne anta at fordelene ved en frihandelsavtale vil overstige kostnadene som en eventuell avtale vil innebære. |
maalfrid_4930f2fd7ca3b6fa7f50632453333ef2de825b42_33 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.541 | Næringskode, SN 2007 Prosent av produktinnovatører Prosent av produktinnovatører ny for markedet (10+ syss) Foretak med produktinnovasjon Antall Produktinnovasjon kun ny for foretaket Produktinnovasjon ny for foretakets marked Foretak med markedsny produktinnovasjon (10+ syss) Ny for det norske markedet Ny for det europeiske markedet Ny for det verdensmarkedet 2 841 54 83 1477 68 26 45 A03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ..................... 18 45 100 10 89 10 11 B05-09 Bergverksdrift og utvinning ....................... 38 44 81 25 57 38 81 C10 Prod. av nærings- og nytelsesmidler ............ 208 63 72 98 94 13 13 C11 Prod. av drikkevarer ................................... 9 77 67 6 84 17 16 C13 Prod. av tekstiler ....................................... 26 56 84 18 100 78 72 C14 Prod. av klær ............................................ 11 57 57 3 100 100 66 C15 Prod. av lær og lærvarer ............................ 2 50 50 - - - - C16 Prod. av trelast og varer av tre .................... 72 55 89 53 98 13 2 C17 Prod. av papir og papirvarer ....................... 8 100 38 2 100 51 - C18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 12 83 75 3 100 34 - C19-20 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprodukter, kjemikalier og kjemiske produkter .......... 42 64 82 25 50 42 58 C21 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater 4 76 100 4 100 24 25 C22 Prod. av gummi- og plastprodukter .............. 31 27 100 15 59 40 61 C23 Prod. av andre ikke metallholdige mineralprodukter ................................................. 35 69 71 25 79 18 26 C24 Prod. av metaller ....................................... 12 70 82 9 50 50 37 C25 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr ................................................................. 76 75 61 33 67 31 61 C26 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter ................................................ 68 46 86 41 36 34 92 C27 Prod. av elektrisk utstyr .............................. 42 41 93 31 65 42 45 C28 Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk . 128 50 88 90 55 30 65 C29 Prod. av motorvogner og tilhengere ............. 16 42 91 13 43 25 73 C30 Prod. av andre transportmidler .................... 27 28 100 27 44 31 76 C31 Prod. av møbler ......................................... 35 15 100 30 65 58 46 C32 Annen industriprod. ................................... 20 45 60 7 47 47 100 C33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr ................................................................. 26 20 92 24 87 9 54 D35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning ........................................... 13 31 100 10 63 - 37 E36-39 Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ........................................ 19 48 73 9 34 55 23 F41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet ................... 37 27 92 34 80 - 20 G46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner ....................................................... 575 61 86 254 60 19 51 H49-53 Transport og lagring ................................. 28 45 81 22 71 25 29 J58 Forlagsvirksomhet ...................................... 229 61 80 128 70 26 37 J59 Film-, video- og fjernsynsprogramprod., utgivelse av musikk- og lydopptak ......................... 16 56 52 3 100 35 35 J60 Radio- og fjernsynskringkasting ................... 2 50 100 2 100 - - J61 Telekommunikasjon ................................... 60 52 73 27 85 35 27 J62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi ...... 333 55 86 143 66 27 43 J63 Informasjonstjenester ................................. 76 54 78 31 83 29 32 K64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet ..... 54 65 50 19 82 11 13 M70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning .......................................................... 77 41 95 14 100 50 7 M71 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving og analyse ................................... 230 48 89 127 61 25 61 M72 Forskning og utviklingsarbeid ..................... 24 57 87 8 50 50 75 M73 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser ......................................... 49 52 70 19 94 - 6 M74.9 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet .......................................................... 33 19 97 23 45 32 55 N82.9 Annen forretningsmessig tjenesteyting ........ 20 39 72 9 76 76 76 I næring F41-43 og H49-53 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012. |
maalfrid_df28eaf95e3741b9ab1ab543baaf01bb2620ee96_29 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.873 | Granite, porphyry, basalt, sandstone and other monumental and building stone, including such stone not further worked than roughly split, roughly squared or squared by sawing: Quicklime, slaked lime and hydraulic lime, other than calcium oxide and hydroxide: Felspar, leucite, nepheline and nepheline syenite; fluorspar: Mineral substances not elsewhere specified or included; broken pottery: Pebbles and crushed or broken stone (whether or not heattreated), gravel, macadam, and tarred macadam, of a kind commonly used for concrete aggregates, for road metalling or for railway or other ballast; flint and shingle, whether or not heat-treated; granules and chippings (whether or not heattreated) and powder of stones falling within heading No. 25.Z5 or 25.16: Dolomite, whether or not calcined, including dolomite not further worked than roughly split, roughly squared or squared by sawing; agglomerated dolomite (including tarred dolomite): Natural magnesium carbonate (nagnesite); amalgamated magnesium; sintered magnesium with or without small amounts of other axides added before,.sintering; other magnesium oxide, including chemically pure Gypsum; anhydrite; calcined gypsum, and plasters with a basis of calcium sulphate, whether or not coloured, but not including plasters specially prepared for use in dentistry: Limestone flux and calcareous stone, commonly used for the manufacture of lime ar cement: Portland cement, ciment fondu, slag cement, supersulphate cement and similar hydraulic cements, whether or not coloured or in the form of clinker Asbestos Mica, including splittings; mica waste: Natural cryolite and natural chio lite Crude natural borates and concentrates thereof (calcined or not), but not including borates separated from natural brine; |
maalfrid_09ccf475e4f7c5b20643f99093dcec2234c930f0_29 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.857 | uten spesielt mye forarbeid. Jordskiftedommeren er trenet i å tenke løsninger fra start av og ved hjelp av GIS kan en skissere planløsninger. Ved å kapitalisere arronderingseffekten kan en sammenligne dette med anslåtte kostnader. Disse er heller ikke vanskelig å anslå, og her kan vi bygge på erfaringstall fra tidligere gjennomførte jordskifter med hensyn på kostnader pr. rettsmøte og gebyrer. Vi kan skille mellom resultat av et jordskifte på sluttidspunktet og effekten av jordskifte etter det er avsluttet. De romlige analysene har i hovedsak satt fokus på resultatet/effekten ved sluttidspunktet. Undersøkelser som omfatter økonomiske effekter av Jordskifte ser både på effekter på sluttidspunkt og etter at jordskiftet er sluttet, for eksempel 5, 10, 15 år etter at jordskiftet er avsluttet. Sosiale og miljømessige effektstudier har som oftest satt fokus på effekter en tid etter at jordskifte er avsluttet. Det kan sikkert synes unødvendig å gå i gang med omfattende analyser for et lite jordskiftefelt der alle parter ønsker at saken skal fremmes. Partenes syn skal selvfølgelig tas med vurderingen, men vi skal også være klar over at mange kan føle seg sosialt presset til å være positiv til et jordskifte og jordskifterettene må vise faglig integritet og gjøre selvstendige vurderinger av effektene uavhengig av partenes innstilling. Flere av de metodene som er beskrevet foran, og spesielt i kapittel 4, lar seg anvende på norske forhold i forbindelse med vedtak om fremming, kostnadsfordeling eller for å dokumentere generelle effekter av jordskifte. Det meste som er utviklet, og delvis tatt i bruk i Norge, står ikke tilbake for noe av det som er utviklet ellers i verden. Manglende dokumentasjon er ikke bare et norsk fenomen. For å bli bedre til å dokumentere effektene vil jeg foreslå følgende: - Generell statistikk fra jordskifterettenes arbeid utvides til også å omfatte noen flere indikatorer som kan beskrive effekter av jordskifte utover det som gjøres i dag. - Analysene som utføres må også omfatte de tradisjonelle sakene, ikke bare de spesielle. - Enkle romlige analyser som er presentert kan tas ut av de geografiske informasjonssystemene og de geografiske databasene uten spesielt mye merarbeid, for eksempel reduksjon av grenselengde, reduksjon av transport, Januszewski's teigblandings-indeks, jordskiftekoeffisient og reduksjonsindeks. - Reduksjonsindeks og jordskiftekoeffisient (Creeente et al., 2002), teigblandingsindeks (Simmons, 1964) og Januszewskis-indeks (1968) implementeres i atb-programmet, eventuelt skifteprogrammet Are View eller Admin. - Reduksjon av grenselengde beregnes for hver enkelt sak. Denne type analyse kan lettest implementeres i skifteprogrammet Are View. - Beregning av redusert transport ved euclidean-distanse implementeres i ArcView. - Multilai.terie-metoder bør forsøkes på et eller flere større jordskiftefelt. - Ulike former for intervju blir brukt for å bestemme effekt av jordskifte i en rekke forsknings- og utredningsprosjekter. Det bør vurderes om slike metoder skal brukes mer aktivt den ordinære jordskifteprosess. |
maalfrid_68bf8f765df4b3be07788faf1f684c732be35803_19 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.876 | 2000-2001 23 Fiskeridepartementet i kystsona, og vil delta i oppfølgingen av meldingen. Videre ble det satt i gang et arbeid med evaluering av marine verne- og forvaltningstiltak ved Svalbard og i tilgrensende havområder sommeren 2000. Arealis er et nasjonalt prosjekt for å gjøre areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig i kommuner og fylker, og er etablert som en del av Miljøverndepartementets Arealdokumentasjonsprogram. Mye verdifull informasjon kommer i dag ikke fram, eller blir kjent for sent i planarbeidet. Både Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet har deltatt i arbeidet med å videreutvikle Arealis med tanke på kystsonen. Det gjenstår imidlertid en del før etatene kan levere data på digitalisert form til Arealis. For å være bedre rustet i de ulike planprosessene er det i 2000 gjennomført et forprosjekt med tanke på å utvikle et samordnet farvannsinformasjonssystem. Målet med forprosjektet var å vurdere muligheten for å etablere en nasjonal database for farvannsdata, som kan knyttes opp til programverktøy for håndtering av geografiske data (GIS-data). Det er et mål å: – medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en Nasjonal verneplan for fyrstasjoner (Riksantikvarens rapporter nr. 24 1997). Av denne fremgår det at til sammen 84 fyrstasjoner og 5 tåkeklokker er foreslått fredet. Til tross for at det er ønskelig å følge opp verneplanen, er vedlikehold av installasjoner som har sikkerhetsmessig betydning prioritert foran nedlagte installasjoner med verneverdi. Det er et mål å: – minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og –industrien i områder hvor konsentrasjonen er så høy at den kan ha skadevirkninger – stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse – legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne – begrense miljøulempene ved utdyping av havner og farleder – bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer. Ved revidering av oppdrettsloven i juni 2000 ble det etablert en egen hjemmel til å innføre krav om miljøovervåking ved oppdrettsanleggene. Det er også utviklet et eget miljøovervåkingsverktøy. Fiskeridirektoratet har utarbeidet et forslag til hvordan dette miljø- og overvåkingsprogrammet kan implementeres i forvaltningen. Sammen med miljø-, helse- # og veterinærmyndighetene er det arbeidet videre med miljømålene for norsk oppdrettsnæring, herunder revidering av målene. Det er utarbeidet nye mål for 2000. Resultatrapporter er publisert. Alle havne- # og farledsprosjekter legges rutinemessig frem for fylkesmannens miljøvernavdeling for godkjenning. Der det avdekkes miljømessige konsekvenser, blir prosjektene utsatt slik at det kan foretas nærmere undersøkelser og planlegging. I tillegg utføres det marinarkeologiske undersøkelser forut for igangsetting av anleggsarbeider. I forbindelse med undervannssprengninger foretas det kartlegging av eventuelle farer for skade på fisk og fiskeyngel, samt tiltak for å begrense disse skadene. Det slippes årlig ut store mengder produsert vann fra oljeplattformene. Dette utgjør en betydelig forurensing av det marine miljøet. Det gjøres noe forskning på alkylfenolers mulig hormonhermende effekter. Olje- og energidepartementet tok i 2000 initiativ til. i samarbeid med Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Norges forskningsråd og Oljeindustriens landsforening et arbeid for å styrke forskningen på langtidseffekter ved utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten og få etablert en mer fokusert og samordnet forskningsinnsats på dette området. |
wikipedia_download_nbo_Ivar Christian Johansen_208835 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.683 | '''Ivar Christian Johansen''', kjent under artistnavnet '''Ravi''' (Ivar baklengs), (født 28. april 1976) er en norsk programleder, musiker og artist fra Presterød i Tønsberg. I 1994 startet han bandet Jaga Jazzist sammen med Martin Horntveth, men han sluttet etter debutalbumet ''A Livingroom Hush'' (2001). Siden spilte han keyboards i poprockbandene The Jessica Fletchers (2002–2003) og Briskeby (1999), og for den frie teatergruppa Stella Polaris. I 2003 rappet han på Folk & Røveres album ''Bagateller''; blant annet med sangen «Utadæsjælåplevelse». I 2003 begynte han også et samarbeid med Anders Løvlie (DJ Løv) under navnet Ravi og DJ Løv. De ga ut to album, og singlene «Dødsøt» (2004), «E-Ore» (2005), «Tsjeriåu» med De Månråus (The Monroes) (2005) og «Bitelit» med Treisi Men (2005). I 2006 ga han ut soloalbumet ''Kjøpr Gitar'' og fikk Gammleng-prisen i klassen for rap. Hans musikkvideoer er tekstet på «ravisk», det vil si etter østnorsk lydskriftuttale. Han fikk i 2004 Norsk Målungdoms dialektpris for sin bruk av vestfolddialekt. Han var programleder for serien ''Landeplage'' på NRK fjernsynet i 2007–09; for X Factor i 2010; for ''Idol'' 2011 og for TV3s ''Småbruket'' 2012. Etter ni år uten utgivelser ga han i 2015 ut singelen «Du, du, du, du du», som han sang sammen med Stella Mwangi, der Martin Horntveth var produsent. Han deltok på Hver gang vi møtes i januar 2016. * Ravi og DJ Løv: ''Lekr butik'' (NOK, 2004) * Ravi og DJ Løv: ''Den nye arbæidsdagn'' (Epic/Sony BMG, 2005) * Soloalbum: ''Kjøpr gitar'' (Mountain Music/Sony BMG, 2006) * ''Disaora'' (Nøktern Lyd, 2017) |
maalfrid_3b6ccaf28a7ab8333323eb7f9327f971170b0945_0 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.509 | | SIST ENDRET: 03.09. Det kan være utfordrende å fange opp og støtte flerspråklige barn som er forsinket i morsmålsutviklingen. Samtaleguide om barnets morsmål er ment å hjelpe barnehagen med denne oppgaven. Veilederen løfter fram og konkretiserer hvordan personalet i barnehagen kan arbeide for at det skal bli et levende flerspråklig miljø i barnehagen. Her finner du veileder om flerspråklig arbeid i barnehagen På barnehagesidene vil du finne aktuelt stoff om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. |
maalfrid_b5f35aca62c1746377cba48a2e9e133557d3a0c1_152 | maalfrid_uis | 2,021 | no | 0.75 | Havbruk til havs tar i scenariene en økende andel av produksjonen. Dette bygger på ulike forutsetninger om offentlige rammevilkår og produktivitetsvekst i havbruk til havs, også relativt til innaskjærs og landbasert produksjon. I lavvekstscenariet antar vi også delvis at havbruk til havs får en svært treg start fordi prosessene med tilrettelegging av reguleringsregime og andre rammevilkår i Norge skjer i et sakte tempo, og at reguleringene ikke får en tilstrekkelig effektiv utforming som sikrer nok konkurransekraft og bærekraftig vekst utaskjærs. I våre tre scenarier går utaskjærs havbruk fra omtrent ingen produksjon i 2020 til en produksjon – avhengig av scenario - på 50-130 tusen tonn i 2030, og videre mot 2050 fra lavvekst-scenariet på 540 tusen tonn til høyvekst scenariet på hele 1,8 millioner tonn, som vist i figur 9.10. |
maalfrid_47a7d7723e5135e07cf2134f9f7f9b193ce826db_20 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.968 | relationship between teacher and student provides similar results, but not quite so bad. Also here Norway scores worse than all neighbouring Nordic countries. The Youth Study from 2002 finds that noise and unrest is a bigger problem in lower secondary school than in upper secondary education. An entire 55 per cent of the students in lower secondary school, against 29 per cent in upper secondary education, think that there is too much noise and unrest during lessons. A majority of the students (two out of three) think that teachers ought to be stricter with students who make noise (Rossow 2003). Imsen (2003) does not, however, find that Norwegian primary schools are characterised by unrest and "idling away". An internet-based user survey of students (The Student Inspectors) was started in 2001. Half of the students in lower secondary school that participated in the survey say that they have got teachers that create interest in all or most subjects. In upper secondary education 41.5 per cent of the students experience that they have good teachers according to this criterion. The Youth Study from 2002 find a somewhat better result. Here two out of three students in lower secondary school and upper secondary education agree that the teachers are good at teaching, and three out of four think that they learn something important in school every day or several times a week. The last available study about public services that Norwegian Gallup carried out in 2000 shows that 82 per cent of parents with children in primary school are overall satisfied with the school. In lower secondary school the corresponding share is down to 71 per cent, whereas it rises to 80 per cent in upper secondary education. Almost nine out of ten parents in primary school are satisfied with the class teacher's behaviour towards the child and the parents (Norsk Gallup 2001). Nordahl (2003) points out, however, that it varies greatly how successful the cooperation between home and school may be, and that it is often parents of students with proficiency problems and social problems, who experience that the cooperation with the school does not function. The Gallup Study offers possibility for measuring the development of parents' satisfaction over time. This shows a declining tendency for primary and lower secondary school in total, from an index of 73 in 1992 to 66 in 2000. It seems as if satisfaction with school overall has sunk, but it may also be explained with an increase in expectations of the school. Studies of students' and parents' satisfaction with the school generally show that they are least satisfied with the physical environment like buildings, indoor climate and equipment (Gallup 2001, Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering 2003). Figures from the Olweus Programme show that 13 per cent of the students in primary school, about 75 000 children, report that they are harassed regularly (Olweus 2002). Harassment occurs most frequently in primary school, where 15 per cent of the students in fourth to seventh grade report that they are harassed by fellow students at least twice a month. The corresponding figure for students in lower secondary school is 8 per cent. The Youth Study from 2002 shows that a considerably smaller share of the students in upper secondary education are being harassed, than what is the case among students in lower secondary school (Rossow 2002). The students who are harassed clearly suffer from a higher level of depression, anxiety and poor self-image. Thoughts about suicide are five times more usual within this group in comparison to students that are not harassed. |
digibok_2011040706034 | books | 2,002 | no | 0.72 | Denne rapporten inneholder en dokumentasjon av sysselsettingsdataene i FD-Trygd (Forløpsdatabasen-Trygd). Rapporten gir opplysninger om sysselsetting både for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Dokumentasjonen gjelder opplysninger for perioden 1992 - 1998. Sysselsettingsdataene gir opplysninger om personenes viktigste arbeidsforhold til en hver tid. FD-Trygd inneholder således ikke helt detaljerte sysselsettingsdata. Dette skyldes en avgrensing av opplysningene i denne basen mot opplysninger om sysselsetting i prosjektet System for persondata (Seksjon for arbeidsmarkedstatistikk), hvor det forventes at det blir gitt forløpsdata også for arbeidsforhold utover det til enhver tid viktigste forhold. I kapittel 1 er det gitt en generell orientering om FD-Trygd. Det er gjort rede for de typer arbeidsprosesser og aktiviteter som prosjektgruppa utfører på materialet fra arbeidsstart med rådatafiler og til avslutning av arbeidet med ilegg av data i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører blant annet spesifisering og kontroll av data, datamodellering og programmering. I arbeidet med datatilretteleggingen er det mange personer som har bistått prosjektgruppa med faglig råd og veiledning. Vi nytter her anledningen til spesielt å takke medlemmene i referansegruppa for FD-Trygd. Disse er Carl Gjersem, Finansdepartementet, Oddbjørn Haga, Rikstrygdeverket, Dag Kiberg, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, Anita M. Sivertsen, Sosial- og helsedepartementet, Ola Thune, Rikstrygdeverket, Kjell Vaage, Universitetet i Bergen og Thomas Øigarden, Aetat, samt Anders Akselsen, Eva Birkeland, Knut Inge Bøe, Johnny Johansen, Tom Kornstad, Sandra Lien, Berit Otnes, Toril Sandnes, Inger Texmon og Øyvind Sivertstøl, alle Statistisk sentralbyrå. En spesiell takk går til Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, for verdifull bistand i forbindelse med spesifikasjonen av data. Kapitlene 1-3 er skrevet av Grete Dahl, som også har hatt redigeringsansvar for rapporten. Kapittel 4 er utarbeidd av Carina Nordseth. Johnny Johansen har deltart i arbeidet med tidligere versjoner av notatet. Dokumentasjonsrapporten er elektronisk lagret i SSB på en felles disk (Q:\dok\fdtrygd\...), og er tilgjengelig for ansatte i SSB. I tillegg er informasjon om prosjektet tilgjengelig for alle på SSBs websider under adressen: http://www.ssb.no/emner/03/fd-trygd. 4.6. Beskrtvelse av databaserutiner for sysselsetting (Oracle) 4.7. programbeskrivelse av databaserutiner for sysselsetting (oracle) FD-Trygd er en forløpsdatabase som er under oppbygging i Statistisk sentralbyrå. De viktigste datatypene som inngår i FD-Trygd er trygdedata, demografidata, utdanningsdata, sosialhjelpsdata, sysselsettingsdata, arbeidssøkerdata og inntekts- og formuesdata. Dataene er hentet fra administrative registre i Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket og Aetat. Det er opprettet en styringsgruppe og en referansegruppe for FD-Trygd. Både i styringsgruppa og referansegruppa er det representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet, Rikstrygdeverket, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, Aetat og SSB. I referansegruppa er også en representant fra Institutt for økonomi, Uiß. Det daglige arbeidet med prosjektet utføres av prosjektgruppa ved Avdeling for personstatistikk, SSB. Prosjektgruppas arbeid kan inndeles i flere hovedaktiviteter. Gruppa spesifiserer og henter ut de dataene som skal inngå i databasen. For de ulike typer data eller statistikkområder finnes disse opplysningene i forskjellige administrative registre. De administrative registrene inneholder som oftest opplysninger pr. tidspunkt. I enkelte registre er også dataene sått sammen slik at de gir opplysninger fortløpende over tidsperioder, for eksempel over et år. Det kreeres egne filer (miniregistre) for de dataene som hentes ut fra de administrative registrene. Miniregistrene er input til databasen, og det blir foretatt en del kontroller og annen type kvalitetssikringsarbeid på opplysningene i miniregistrene. Etter at dataene i miniregistrene for hvert enkelt statistikkområde er spesifisert og kontrollert består prosjektgruppas arbeid i å modellere dataene. Dette betyr å foreta en omorganisering av dataene, f. eks. fra data pr. tidspunkt, til forløpsdata. Omorganiseringen til forløpsdata krever en nøye gjennomgang av mulig og relevant datering av opplysningene i miniregistrene og i de opprinnelige administrative registrene, slik at «endringer i tilstander» blir i ivaretatt og registrert best mulig i databasen. I FD-Trygd er slike tilstandsendringer registrert ved en datovariabel. For en del tilstandsendringer er dateringen angitt ved år,måned,dag. For andre opplysninger er dateringene år, måned eller år, kvartal. For noen få data finnes bare årsopplysninger. Dette gjelder for eksempel for inntekts-og formuesdataene. Etter at datamodelleringen er avsluttet består prosjektgruppas arbeid i å programmere og utvikle rutiner for ilegg av data i databasen. I prosjektgruppas arbeid blir dokumentasjon tillagt stor vekt. Dette gjelder både dokumentasjon av dataene i FD-Trygd så vel som dokumentasjon av alle aktiviteter som er forbundet med å bygge opp og videreutvikle denne forløpsdatabasen. I kapittel 2 i dette notatet er dokumentert det arbeid som er utført for å spesifisere opplysningene om sysselsetting i FD-Trygd. Kontrollene som er utført på mate rialet er presentert i kapittel 3, og datamodelleringen og program for ilegg av data i databasen er dokumentert i kapittel 4. Dokumentasjonen gjelder for årene 1992 til 1998. I dette kapitlet er spesifisert de sysselsettingsdataene som inngår i FD-Trygd. Sysselsettingsdataene gir opplysninger om personenes viktigste arbeidsforhold til en hver tid (forløpsdata). Spesifikasjonen av forløpsdataene er gjort nærmere rede for i kapittel 2.3. Kapittel 2.4 viser til de kontrollene som er foretatt på materialet, og i kapittel 2.5 er det foretatt en sammenligning av sysselsettingsdataene som inngår i FD-Trygd med opplysninger i offisiell sysselsettingstatistikk. Men først en beskrivelse av grunnlagsdataene, kapitlene 2.1 og 2.2. Opplysningene om sysselsetting i FD-Trygd for hvert år i perioden 1992-1998 er hentet fra fem registre ved Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Registrene er SAS-datasett som fagseksjonen har lagret på Unix-plattformen. For lett å kunne skille mellom og referere til disse fem hovedtyper av registre er de i det følgende nummerert 1-5, jf. nedenfor. Register nr. 1992 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g92.ssdO 1 1993 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g95 .ssdO 1 1996 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g96.ssdO 1 1997 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g97.ssdO 1 1998 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g9B. 1992 $SFP/data/atlt/atult_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/atult_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atult_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9s.ssdol 1996 $SFP/data/atlt/atult_k3/g96.ssdO 1 1997 $SFP/data/atlt/atult_k3/g97.ssdO 1 1998 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9B. 1992 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf92.ssdol 1993 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf93. ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl Jsf94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl Jsf9s.ssdol 1996 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl Jsf96.ssdO 1 1997 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf9B. 1992 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner92.ssdO 1 1993 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9s. ssdO 1 1996 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner96.ssdO 1 1997 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9B. 1992 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g92.ssdO 1 1993 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g95 .ssdO 1 1996 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g96.ssdO 1 1997 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g97.ssdO4 1998 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9B. Disse registrene er resultatet av en ganske omfattende bearbeidingsprosess ved fagseksjonen i forbindelse med utviklingen av prosjektet System for persondata. Bearbeidingen har bestått i å koble opplysninger fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (A-/A-registeret) og opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg er nyttet opplysninger fra Registeret for arbeidssøkere (SOFA-søker) og Ligningsregisteret. Vi skal her ikke gi en detaljert informasjon om disse registrene, verken når det gjelder registrenes omfang, innhold, anvendte registreringsmetoder eller defmisjoner. - Arbeidstakerregisteret definerer en arbeidstaker som enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Bare jobber med minst 4 timer gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke registreres. Det er også en forutsetning at arbeidsforholdet skal vare i minst 6 dager. - LTO-registeret er skattemyndighetenes register over lønns-og trekkoppgaver. Det innrapporteres en oppgave pr. jobb pr. kalenderår. Oppgaveplikten påhviler innehaveren dersom selvstendig næringdrivende eller enkeltmannsbedrift, og den daglige lederen dersom selskap, forening, institusjon eller innretning. - Ligningsregisteret inneholder utvalgte opplysninger fra selvangivelsene. Det innrapporteres pr. kalenderår, og registeret omfatter alle personer over 13 år. - SOFA-søker-registeret er Aetats register over alle personer som søker arbeid ved arbeidskontorene, herunder blant annet personer som er arbeidsledige og på tiltak. Registrene 1, 2 og 5, jf. nummereringen ovenfor, er dannet på grunnlag av opplysninger i A-/A--registeret og/eller LTO-registeret, og inneholder opplysninger for lønnstakere. Register 1 inneholder opplysninger for personer i A-/A-registeret som matcher på (fødselsnummer x arbeidsgivernummer) med opplysninger fra LTO-registeret. Register 2 inneholder opplysninger for personer i A-/A--registeret som ikke matcher på (fødselsnummer x arbeidsgivernummer) med opplysninger i LTOregisteret. Register 5 inneholder opplysninger som er relatert til et annet/andre arbeidsforhold enn det/de som er funnet ved kobling mot A-/A-registeret, jf. register 1, ovenfor. Dette/disse andre arbeidsforholdene er altså ikke registrert med en arbeidsgiver i A-/A-registeret, men for å definere disse arbeidsforholdene er det testet på lønnsinntekt, tilsvarende det som er gjort for å danne register 1. Til opplysningne i registrene 1 og 2 er knyttet informasjon om arbeidsgivernummer for årene 1992--1995, og opplysninger om organisasjonsnummer for årene 1995-1998. Arbeidsgivernummeret består av 11 sifre, hvorav de 8 første sifre angir foretaksnivå. Fra og med 1995 og senere er det registrert to forskjellige organisasjonsnumre, organisasjonsnummer-juridisk og organisasjonsnummer-ordinært. Organisasjonsnummer-juridisk angir foretaksnivå og organisasjosnsnivå-ordinært angir bedriftsnivå. Begge organisasjonsnumrene er på 9 siffer, men i FD-Trygd er det sart av plass til 11-sifrede numre, siden noen fa records (ca. 200-300 hvert år) har fått registrert enten gammelt arbeidsgivernummer eller fødselsnummer som organisasjonsnummer. arbeidsgivere, for eksempel private personer som leier håndverkere etc. for å få utført mindre arbeidsoppgåver. Av hensyn til sikkerhet på dataene er de originale arbeidsgiver- og organisasjonsnumre erstattet med referansenumre i FD-Trygd. På grunnlag av de opprinnelige registrene som det er referert til i kapittel 2.1, er det i forbindelse med arbeidet med FD-Trygd dannet fem nye registre for hver årgang. Utdragsregistrene har samme antallet records som de opprinnelige registrene, men færre variable, jf. kapittel 3, tabell 3.1.2. Utdragsregistrene inneholder likevel en del variable utover de som inngår i inputregistrene (miniregistrene) til FD-Trygd, jf. kapittel 2.3.1. korrigering av opplysningene i databasen. Utdragsregistrene er nummerert tilsvarende de opprinnelige registrene, og de er lagret som SASdatasett på Unix-plattformen med følgende identer: 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regl.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg 1 .ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regl.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/regl.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/regl. Utdragsregister nr. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regs .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regs .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regs .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g95/gr_utreg/regs. ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs. ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/regs.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/regs . Oversikten nedenfor viser hvilke variable som inngår i utdragsregistrene. I oversikten er det er skilt mellom henholdsvis perioden 1992-1994 hvor det er trakket ut de identisk samme variablene for hver årgang, og perioden 1995-1997 og året 1998 hvor det er noen endringer i hvilke variable som er trakket ut fra utdragsregistrene. (Opplysningene under headingene Variabelnavn, Type og Lengde er direkte kopiert fra de opprinnelige registrene, mens opplysningene under headingen Variabelbeskrivelse enkelte steder er litt mer fullstendige enn i de opprinnelige registrene 1-5, jf. kapittel 2.1). 11 Arbeidsgivernummer (fra LTO-registeret) 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 4 Beregnet antall dager pr. lønnstakerforhold 6 Beregnet stoppdato (yymmdd) Grunnlaget for arbeidsgiveravgift. 6 Korrigert stoppdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Korrigert startdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Korrigert stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) Kontant lønn. 6 Registrert stoppdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 6 Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) Sum beløp kode 111-A (fra LTO-registeret) 6 Til måned-dag ansatt i lønnstakerforhold (mmdd, fra LTO-registeret) 13 Kode for koblingstype og kilde 3 Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 13 Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 13 Stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 13 Daglønn. Variable som inngår i Utdragsregister 1. Arbeidsgivernummer (11 sifre) Variabelnavn Type(Lengde) K LONN num(B) NACE NAR char (6) NARING char (5) ORGNR 2 char (11) SP_REG char (6) STATUS char(2) STREG char (6) Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra x A-/A-registeret) SUMIIIA num (8) Til måned-dag ansatt i lønnstakerforhold (mmdd, fra LTO-registeret) TYPEJUR char (4) VASTART char (13) Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) Stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) VASTOPP chaer(l3) VSTART char (6) VSTOPP char(6) Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 2 Fra om med 1997 er orgnr renamet for å sikre fortsatt konsistens mellom variabelnavn og variabel verdi, se program. ANTDAG char (4) ARBKOMM char (4) Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) AT PER num (8) ATTOT num (8) A ORGORD 3 char (11) BEDNR char(7) Bedriftens identnr. BKORRKOD char (2) Beregnet antall dager pr. BDAGER num (4) Beregnet stoppdato (yymmdd) BSTOPP num (6) FORV ARB char(l) Forventet arbeidstid, gruppert (fra A-/A-registeret) FRAMMDD char (4) Fra måned-dag ansatt i lønnstakerforhold (mmdd, fra LTO-registeret) GRLAVG num (8) KOMMNR char (4) KORRKODE char (2) Korrigert stoppdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) KSTREG char(6) Korrigert startdato for arbeidstakerforhold (yymmdd) KVASTART char(6) KVASTOPP char (6) KLONN num (8) NARING char (5) ORGNR 4 char (11) SPREG char (6) STATUS char (2) STREG char (6) Registrert stoppdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) Variable som inngår i Utdragsregister 2. (Samme variable, variabelnavn og variabelbeskrivelser i 1992, 1993 og 1994). 8 Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 6 Registrert startdato for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 3 Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 13 Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 13 Stoppdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) ANR Arbeidsgivernummer (11 sifre) char (11) fraßo32P6Al. ARB_KOMM Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) char (4) ATPER Antall dager sysselsatt i alt i denne perioden num (8) ATTOT Antall dager sysselsatt i året hos arbeidsgiver num (8) AORGORD 5 Organisasjonsnummer, juridisk char(ll) BEDNR Bedriftens identnr. char (7) FORVARB Forventet arbeidstid, gruppert char (1) (fra A-/A-registeret) KORRKODE Kode for korrigert viktigste forhold char(2) MAKT char(l) NARING char (5) ORGNR 6 char (11) SP REG char (6) STATUS char(2) ST_REG char (6) VASTART char(l3) VASTOPP char(l3) VSTART char (6) 6 Se note 2. char (4) ATPER num (8) ATTOT num (8) KSPREG char(6) NARING char(s) ORGNR 8 char (11) SP_REG char (6) STATUS char (2) ST_REG char (6) 7 Senote 1. 8 Se note 2. Variable som inngår i Utdragsregister 3. (Samme variable i 1992-1994, men tre variable har forskjellig navn i 1992 sammenliknet med 1993--1994, se notene 1-3). 8 Foretaksnummer 2-mnd pliktige 1992 (1993) 13 Kilde til viktigste næring 1992(1993) 13 Korrigert startdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) 13 Korrigert stoppdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) 4 Kommunenummer i momsregisteret 1992 (1993) 4 Kommunenummer i momsregisteret 2-mnd pliktige 1992 (1993) 5 Næring 2-mnd pliktige 1992 (1993) 8 Pensjonsgivende inntekt j/s/f 1992 (1993). 8 Pensjonsgivende inntekt næring 1992 (1993). 8 Personinntekt: lønn delingsforetak 1992 (1993). 1 Viktigste arbeidsforhold 1992 (1993) 5 Viktigste næring 1992 (1993) 8 Samlet daglønn som selvstendig. 9 Variabelnavnet er KNAER92 i 1992-registeret, og KNAER i registrene for 1993 og 1994. 10 Variabelnavnet er VARB92 i 1992-registeret, og VARB i registrene for 1993 og 1994. Foretaks. nr. 2 md. Kilde til viktigste næring (NACE) KNAER char(l) KNAER I char (6) Kilde til viktigste næring (ISIC) KSTARTDT char(l3) Korrigert startdato for viktigste selvst. KSTOPPDT char(l3) Korrigert stoppdato for viktigste selvst. forhold x (yymmdd) MKOMNR char (4) NÆRING char (5) Næring, 2 md. char(l) VNAER char (5) Viktigste næring (NACE) VNAERI char(s) Viktigste næring (ISIC) VSTART char (6) VSTOPP char (6) Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) char(ll) FTAKNR char(B) KNAERJ char (6) KSTARTDT char (13) Kommune nr. i MOMS, 2 md. NÆRING char(s) Variable som inngår i Utdragsregister 4. (Samme variable i 1992-1994, men tre variable har forskjellig navn i 1992 sammenliknet med 1993--1994, se notene 4-6). se også parenteser nedenfor) FTAKNR2 char 8 Foretaksnummer 2-mnd pliktige 1992 (1993) KNAER92 12 char 13 Kilde til viktigste næring 1992 (1993) KSTARTDT char 13 Korrigert startdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) KSTOPPDT char 13 Korrigert stoppdato for viktigste selvstendig forhold (yymmdd) MKOMNR char 4 Kommunenummer i momsregisteret 1992 (1993) MKOMNR2 char 4 Kommunenummer i momsregisteret 2-mnd pliktige 1992 (1993) NAERING char 5 Næring 1992 (1993) NAERING2 char 5 Næring 2-mnd pliktige 1992 (1993) PINNT2 num 8 Pensjonsgivende inntekt j/s/f 1992 (1993). PINNTN2 num 8 Pensjonsgi vende inntekt næring 1992 (1993). PLOEND2 num 8 Personinntekt: lønn delingsforetak 1992 (1993). selvstendig VARB92 13 char 1 Viktigste arbeidsforhold 1992 (1993) VNAER92 14 char 5 Viktigste næring 1992 (1993) V STOPP char 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) W_S num 8 Samlet daglønn som selvstendig. FTAKNR Foretaksnr. FTAKNR2 Foretaks. nr. 2 md. KNAER Kilde til viktigste næring (NACE) KNAERI Kilde til viktigste næring (ISIC) KSTARTDT Korrigert startdato for viktigste selvst. char (13) (yymmdd) KSTOPPDT Korrigert stoppdato for viktigste selvst. 12 Se note 9. 13 Se note 10. 14 Se note 11. MKOMNR Kommune nr. MKOMNR2 Kommune nr. i MOMS, 2 md. NAERING2 Næring, 2 md. VNAERI Viktigste næring (ISIC) FTAKNR Foretaksnr. årspliktige char(B) FTAKNR2 Foretaks. nr. 2 md. pliktige char (8) KNAER Kilde til viktigste næring (NACE) char(l) KNAERI Kilde til viktigste næring (ISIC) char(6) KSTARTDT Korrigert startdato for viktigste selvst. forhold char (13) (yymmdd) PINNTN2 num (8) PLOEND2 num (8) char(l) VNAER char(s) Variable som inngår i Utdragsregister 5. Arbeidsgivernummer (fra LTO-registeret) Kode for korrigert viktigste forhold 6 Korrigert stoppdato (yymmdd) 6 Korrigert startdato (yymmdd) 6 Korrigert startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) (mmdd, fra LTO-registeret) 13 Kode for koblingstype og kilde 13 Startdato for viktigste lønns- og arbeidstakerforhold (yymmdd) ANT_DAG Antall dager ansatt char(4) ARBKOMM Arbeidsstedskommune char (4) BKORRKOD Kode for korrigert biforhold char (2) FNR Fødselsnummer eller d-nummer char(ll) FRAMMDD Ansatt fra dato char (4) (yymmdd) GRLAVG Grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Kr num (8) KOMMNR Kommunenummer char (4) KORRKODE Kode for korrigert viktigste forhold char (2) (yymmdd) KSPREG Korrigert stoppdato char (6) (yymmdd) Variabelbeskrivelse Korrigert startdato (yymmdd) Korrigert startdato for viktigste arb.forhold (yymmdd) Korrigert stoppdato for viktigste arb.forhold (yymmdd) NACEBNAR char (6) NERJSIC char (5) SUMII IA num (8) TYPE JUR char (4) VASTOPP char (13) VSTART char (6) Daglønn i arbeidstakerforhold. ANSKODE Ansatt-kode char(l) Ansatt fra dato (yymmdd) GRL AVG num (8) Kode for korrigert viktigste forhold (yymmdd) KSP REG char(6) Korrigert stoppdato (yymmdd) Korrigert startdato (yymmdd) NER ISIC char(s) ORGNR char (11) ORGNR L char (11) STATUS char (2) Sum beløp kode 111-A (fra LTO-registeret) TILMMDD char (4) Ansatt til dato (yymmdd) Type (Lengde) char (13) arbeidstakerforhold (yymmdd) char (6) (yymmdd) W_A Daglønn i arbeidstakerforhold. På grunnlag av de fem utdragsregistrene for hvert av årene 1992-1999 er det for hvert år dannet miniregistre for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold. Ved danningen av disse miniregistrene har datamaterialet vært igjennom en kontroll- og bearbeidingsprosess. Prosessen er gjennomført slik at det hvert år er dannet to hjelperegistre (miniregister 1 og 2), og et endelige register (miniregister 3). Miniregister 3 er direkte inputregister til databasen. Miniregistrene er lagret på Unix-plattformen. Miniregister 1 og 2 er lagret som SAS-datasett, og miniregister 3 er lagret både som SAS-datasett og som tekstfil. Miniregister 1 (hjelperegister) 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/miniregl .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg 1 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g94/mini_ut/minireg 1. ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/mini_ut/minireg 1. ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/mini_ut/minireg 1 .ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/mini_ut/minireg 1 .sas7bdat 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/mini_ut/minireg 1 . Miniregister 2 (hjelperegister) 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/minireg2ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg2.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/mini_ut/minireg2.ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/mini_ut/minireg2.ssdo4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/mini_ut/minireg2.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/mini_ut/minireg2.sas7bdat 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/mim_ut/minireg2. Miniregister 3 (endelig inputregister til databasen) 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/mini_ut/minireg3 .txt 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/mini_ut/minireg3 .txt 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/mini_ut/minireg3 .txt 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/mini_ut/minireg3 .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g95/mini_ut/minireg3 .txt 1996 $TR YGDFOB/data/sy ssel/g96/mini_ut/minireg3. ssdO4 1996 $TR YGDFOB/data/sy ssel/g96/mini_ut/minireg3 .txt 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/mini_ut/minireg3 .sas7bdat 1997 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g97/mini_ut/minireg3 .txt 1998 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g9B/mini_ut/minireg3. sas7bdat 1998 $TRYGDFOB/data/sy ssel/g9B/mini_ut/minireg3 . I det følgende er det gjort rede for arbeidet som er utført for å danne miniregistrene. 2.3.1. Miniregister 1 (hjelperegister) Det er utført helt likeartede operasjoner for å danne miniregister 1 for årene 1992-1998. - hente ut variable fra utdragsregistrene til miniregisteret - etablere miniregister 1. Med omfang av miniregister 1 mener vi her det antall records som inngår i registeret, og som er ekstrahert fra de fem utdragsregistrene. Omfanget av miniregisteret er bestemt slik at det omfatter de og kun de records som gir opplysninger om personenes viktigste arbeidsforhold over tid. Som nevnt i kapittel 2.1, har dataene tidligere vært igjennom en grundig bearbeidingsprosess i prosjektet System for persondata, Seksjon for arbeidsmarkedstatistikk. I denne prosessen er begrepet viktigste arbeidsforhold definert, og denne definisjonen er adoptert og nyttet i FD-Trygd. Prosessen som leder fram til seleksjonen av det til enhver tid viktigste arbeidsforhold for en person (i prosjektet System for persondata) er svært omstendelig, men kan kort beskrives slik: Arbeidsforholdene for en og samme person vurderes i sekvens og etter bestemte kriterier for hva som er viktigste arbeidsforhold. Etter disse kriteriene bestemmes først, i starten av året, hvilket arbeidsforhold som er viktigst for personen. Dette arbeidsforholdet er så viktigst helt til personen starter et nytt arbeidsforhold. Det nye arbeidsforholdet blir da vurdert opp mot det (til nå) viktigste arbeidsforholdet for å se om det nye forholdet er viktigere enn dette, jf. kriteriene nedenfor. Slik fortsetter prosessen til alle arbeidsforholdene for personen er vurdert i sekvens, og i følge denne prosedyren skal ikke to eller flere viktigste arbeidsforhold for en person kunne overlappe hverandre i tid. Det er to hovedkategorier av arbeidsforhold; lønns- og arbeidstakerforhold og selvstendig forhold. Kriteriene for å bestemme viktigste lønns- og arbeidstakerforhold er at det først velges det lønns- og arbeidstakerforholdet som har lengst forventet arbeidstid. Er det flere forhold som har samme verdi, velges det som har kobling til lønnsutbetalinger. Er det flere som har dette, velges det som har høyest kontantlønn. Etter visse regler nyttes det videre en sammenligning av størrelsen på "daglønnen" arbeidsforholdene for å avgjøre om henholdsvis lønns- og arbeidstakerforholdet eller selvstendigforholdet er viktigste arbeidsforhold, det vil si for å skille mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. (I selvstendig forhold er "daglønn" lik inntekt pr. dag som selvstendig næringdrivende). For å selektere fra utdragsregi strene til FD-Trygd de recordene som angir personenes viktigste arbeidsforhold er nyttet opplysninger for variablene vstart og vstopp. En oppgitt verdi (yymmdd) 15 for variabelen vstart angir start for viktigste arbeidsforhold, og en oppgitt verdi (yymmdd) for variabelen vstopp angir tilsvarende stopp for viktigste arbeidsforhold. Opplysninger for variabelen status er nyttet for å skille mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, jf. kapittel 2.3.3. De fleste personene som inngår i utdragsregistrene, jf. ovenfor, har bare ett viktigste arbeidsforhold i året, sett alle registrene under ett. Forholdsvis få personer har registrert flere viktigste arbeidsforhold i året i et eller flere av disse registrene. I utdragsregistrene er dette organisert slik at det for hver person (hvert fødselsnummer) med bare ett viktigste arbeidsforhold i året forekommer bare en record med oppgitte verdier for vstart og vstopp. For personer som har registert flere viktigste arbeidsforhold i løpet av året (i en eller flere av utdragsregistrene) forekommer det tilsvarende en record for hvert viktigste arbeidsforhold. Denne strukturen er også beholdt i miniregisteret. De helt spesifikke kriterier som er nyttet for å bestemme omfanget av miniregister 1 er som følger: Fra utdragsregistrene 1-4 er det ekstrahert til miniregister 1 alle records med vstart > 0 og vstopp > 0. Fra utdragsregister 5 er tatt med de records som har vstart > 0 og vstopp > 0 og som matcher på fødselsnummer med en eller flere av de recordene som er ekstrahert til miniregisteret fra utdragsregistrene 1-4. Det testkriteriet som er nyttet for å ekstrahere records fra utdragsregister 5 innebærer at det fra dette registeret bare er tatt med records med opplysninger om viktigste arbeidsforhold for personer (fødselsnumre) som allerede er ekstrahert til miniregisteret fra utdragsregistrene 1-4. "Nye" personer er således ikke kommet i tillegg i miniregisteret fra utdragsregister 5.1 kapittel 3.2, tabellene 3.2.1 - 3.2.2, er det gitt en oversikt over antallet records som inngår i miniregister 1. I det følgende er det gitt en oversikt over hvilke variable som er hentet ut fra utdragsregistrene for videre behandling og etablering av miniregister 1, jf. siste avsnitt i kapittel 2.3.1. Variable fra utdragsregister 1. 8 Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 1 Forventet arbeidstid, gruppert (fra A-/A-registeret) 15 Fra og med 1998 er vstart og vstopp angitt med 8 siffer (yyyymmdd). Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) ANR Arbeidsgivernummer (11 sifre) char (11) fra 8032P6A1 . 8 sifre (se program for miniregister 1) ARBKOMM Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) char (4) A_ORGORD 16 Organisasjonsnummer, juridisk char (11) char(ll) char (1) (fra A-/A-registeret) NACENAR Næring NACE char (6) 16 Fra og med 1997 er aorgord renamet for å gi fortsatt konsistens mellom variabelnavn og variabelverdi. 17 Fra og med 1997 er orgnr renamet for å gi fortsatt konsistens mellom variabelnavn og variabelverdi. AORGORD Organisasjonsnummer, juridisk char(ll) Variable fra utdragsregister 2. 4 Arbeidsstedskommune (fra A-/A-registeret) 11 Fødselsnummer eller d-nummer 1 Forventet arbeidstid, gruppert (fra A-/A-registeret) 13 Kode for koblingstype og kilde 3 Undernummer for arbeidstakerforhold (fra A-/A-registeret) 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) AORGORD 18 Organisasjonsnummer, juridisk char(ll) AORGORD Organisasjonsnummer, juridisk char (11) FNR Fødselsnummer eller d-nummer char (11) FORVARB Forventet arbeidstid, gruppert char (1) (fra A-/A-registeret) MAKT Om arbeidsforholdet med lengst forventet char (1) 18 Se note 16. 19 Se note 17. VST ART char 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) VSTOPP char 6 Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) Variable fra utdragsregister 3. Type (Lengde) Variabelbeskrivelse VSTOPP Stoppdato for viktig* Variable fra utdragsregister 4. V START char 6 Startdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) Variable fra utdragsregister 5. ARBGFVNR char 11 Arbeidsgivernummer (fra LTO-registeret) Miniregister 1 er dannet på grunnlag av de registre og de type variable som er angitt ovenfor. For årene 1992-1995 er det registrert/dannet en variabel anr som utgjør de åtte første posisjonene av arbeidsgivernummeret og en variabel unr som består av de tre siste posisjonene i arbeidsgivernummeret. For årene 1995-1998 er det innført to organisasjonsnumre (juridisk og ordinært). For årene 1992-1995 er næring registrert etter standarden ISIC og for årene 1995-1998 etter standarden NACE. Ved danning av miniregisteret er også innført variabelen merke som angir hvilket utdragsregister de forskjellige recordene er hentet fra. Nedenfor er det gitt en beskrivelse av variablene som inngår i miniregister 1, jf. kapittel 3.2.1 kapittel 3. 1992-1998, samt en opptelling som viser antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. Variabelbeskrivelsene i miniregister 1 følger de som er angitt ved beskrivelse av variablene i utdragsregistrene. Endelige SAS-labler er laget først ved danning av miniregister 3 som er det endelige inputregister til databasen, jf. kapittel 2.3.3. Variable i miniregister 1. 8 Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifire) for arbeidstakerforhold. (De åtte første sifre av arbeidsgivernr.) 1 Om arbeidsforholdet med lengst forventet arbeidstid er viktigst 1 Utdragsregister nr. Undernummer for arbeidstakerforhold. (De tre siste sifre av arbeidsgivernr.) ANR Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) (De åtte første sifre av arbeidsgivernr.) ARBGNR Arbeidsgivernummer (11 sifre) MERKE Utdragsregister nr. Undernummer for arbeidstakerforhold. char (3) (De 3 siste sifrene av arbeidsgivernr.) VSTOPP Stoppdato for viktigste arbeidsforhold (yymmdd) Arbeidsgivernummer (hovednummer- 8 sifre) ARBG_NR Arbeidsgivernummer (11 sifre) Miniregister 2er dannet på grunnlag av opplysningene i miniregister 1.1 alle årene inneholder miniregister 2 samme antall og samme typer variable som miniregister 1, jf. ovenfor. Som en følge av opprettinger i materialet, korreksjoner og fjerning av records er imidlertid antallet records lavere i miniregister 2 enn i miniregister 1. Dette gjelder for alle årene. Som nevnt tidligere, jf. kapittel 2.3.1, kan det for en og samme person være registrert flere viktigste arbeidsforhold i løpet av et år, og et viktigste arbeidsforhold er definert slik at to eller flere viktigste arbeidsforhold ikke skal kunne overlappe hverandre i tid. Dersom for eksempel et viktigste arbeidsforhold for en person opphører 12. april 1992, så skal et annet, påfølgende viktigste arbeidsforhold for samme person ikke kunne starte 12. april 1992 eller tidligere. Kontroller av miniregister 1, som er avledet av de fem opprinnelige grunnlags- og utdragsregistrene (registrene 1-5), viser imidlertid at det finnes overlappende records for en del personer (fødselsnumre) i miniregisteret. Disse overlappende records er fjernet i miniregister 2 etter regler som gjort rede for i det følgende. De aller fleste overlappene forekommer mellom records fira register 5 og et eller flere av de fire øvrige grunnlags- og utdragsregistrene. Sett adskilt fra recordene fira register 5, er det også noen få records fra registrene 3 og 4 som overlapper med records fira registrene 1 og 2. registrene, er de overlappende recordene i miniregister 2 fjernet ved først å fjerne eventuelt overlappende records fra register 5. Dersom det etter dette fortsatt finnes overlappede records for samme person, er eventuelt overlappende records fra register 4 fjernet, og så dernest eventuelt overlappende records fra register 3.1 kapittel 3.2 er sått opp de testkriteriene som er nyttet for å fjerne overlappende records i miniregister 2, samt en oversikt over antallet overlappende records som er fjernet. I årene 1992-1998 utgjorde antallet overlappende records fra mellom 0.8 prosent av det totale antallet records i 1992 til 2.5 prosent i 1998, jf. tabell 3.2.11. Ved danning av miniregister 2 er det foretatt kontroll av datovariablene vstart og vstopp, og records med vstart > vstopp er fjernet. Det vil si at start for en sysselsettingsperiode ikke kan være senere enn stopp for samme sysselsettingsperiode, jf. tabell 3.2.12. I 1995 og senere år er det også skjedd en reduksjon i antallet records som følge av en sammenskjøting av records. Records som er identisk like, med unntak for datovariablene, og som tilhører en og samme sysselsettingsgruppe, er skjøtet sammen ved danning av miniregister 2, jf. tabellene 3.2.13-3.2.15. 2.3.3. Miniregister 3 (endelig inputregister til databasen) Miniregister 3er dannet på grunnlag av opplysningene i miniregister 2.1 alle årene, 1992-1998, inneholder miniregister 3 samme antall records som miniregister 2, jf. kapittel 3.2, tabellene 3.2.14---3.2.15.1 hvert av årene er det også gitt opplysninger for de samme personene (fødselsnumrenej i miniregister 2 som i miniregister 3, tabellene 3.2.16-3.2.22. På grunn av ytterligere kontroll av dataene er det imidlertid i alle årene innført en del nye variable i miniregister 3. Den endelige variabellisten som inngår i miniregister 3 er vist nedenfor. i kapittel 2.4 og i oppstillingene i kapittel 3.3.1 kapittel 3.4 er det foretatt en del opptellinger på grunnlag av opplysningene i miniregister 3. I det følgende er det referert til en del forhold som er ivaretatt i forbindelse med modelleringen av dataene i databasen. Ved modelleringen er sysselsettingsforløpet for hver enkelt person angitt ved varigheten av de(t) til enhvert tid viktigste arbeidsforhold. Varigheten av viktigste arbeidsforhold er bestemt av dateringene for variablene vstart (start for viktigste arbeidsforhold) og vstopp (stopp for viktigste arbeidsforhold). Et viktigste arbeidsforhold er regnet som avsluttet dersom det er minst en dag mellom dette forholdet og neste forhold. Sysselsettingsforholdene er delt inn i tre grupper. Disse gruppene er henholdsvis lønnstakere (variabelen status = 1), selvstendig næringdrivende i jordbruk, skogbruk, fiske (variabelen status — sp) og selvstendig næringsdrivende ellers (variabelen status = sn). Opplysninger om forekommer ikke i FD-Trygd. Ved ilegg av dataene i databasen er de tre sysselsettingsgruppene angitt ved variabelen syskode som i 1. posisjon har kodeverdien 1 (for lønnstakere), 2 (for selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk, fiske) og 3 (for selvstendige ellers). Dersom en person er fortløpende sysselsatt i (en eller) flere av disse sysselsettingsgruppene uten minst en dags opphold mellom gruppetilhørighetene, defineres dette som et sysselsettingstilfelle. Siden vi ikke har opplysninger om sysselsettingsforholdene for personene i 1991 eller tidligere, det vil si før FD-Trygd startet, har vi valgt å venstresensurere alle vikigste arbeidsforhold som har vstart = 19920101 med kodeverdien 9 (uoppgitt). Variabelen type har endret navn til ktype ved ilegg av data i databasen. Av sikkerhetsmessige grunner har vi i databasen også erstattet variablene anr, arbgnr, aorgord og orgnr med tilfeldige løpenumre. Internvariable er de variablene som gir mer detaljert informasjon om personenes sysselsetting innen hver enkelt sysselsettingsgruppe. Disse variablene er avgrenset i tid som sysselsettingsgruppen (med vstart og vstopp). Innen en og samme sysselsettingsgruppe forekommer det som hovedregel ingen endringer i verdiene for internvariablene. Bare to unntak gjelder. Internvariable vil kunne skifte verdi innen gruppen lønnstakere dersom det skjer skifte av variabelen merke, (det vil si endringer i hvilket register internvariabelen er hentet fira). Innen gruppen lønnstakere vil det også kunne skje endringer i internvariablene ved årsskiftet. For de to andre sysselsettingsgruppene finnes det ingen internvariable bortsett fra variabelen merke. Variabelen merke kan imidlertid ikke endre verdi innen noen av disse to gruppene. I det følgende er det gitt en oversikt over hvilke internvariable som hører til hvilken sysselsettingsgruppe, samt en detaljert beskrivelse av variablene i miniregisteret. I oppsettet er det skilt mellom tidsintervallene 1992-1994, 1995 og 1996-1998. (Variable i miniregisteret som ikke tas med som internvariable i basen er ikke tatt med her. Dette gjelder variablene vstart, vstopp og status. Mrkvariablene er heller ikke inkludert her). 20 Endret navn til ktype i databasen. sifre av arbeidsgivernr. frir Fødselsnr. eller d-nummer char anr 8-sifret arbeidsgivernr. 21 Se note 20. 22 Se note 20. 23 1 denne kolonnen er ført opp eksplisitte kodeverdier bare for noen variable. variable, men i oppsettet er dette direkte angitt bare for "mrkvariablene". ANR fra 0 til blank. (' ','l') NARING fra 0 til blank. C Vl f ) 24 Se note 20. 25 Se note 23. mrkdl Merke for gyldig/ugyldig dato char for VSTART og VSTOPP. FORV_ARB fra 0 til 2.(' ', T) frir Fødsel snr. anr 8-sifret arbeidsgivernr. unr Undernummer. L = lønnstaker SP=selvst. i j/s/f SN= selvst. ANR fra 0 til blank. (' \T) FORVARB fra 0 til 2.(' ', T) NARING fra 0 til blank. mrk_gen4 Merke for endring av verdi for char NACE NAR fra 0 til blank. mrk_gens Merke for endring av verdi for char ARBG NR fra 0 til blank. VSTART (ny dato) 26 Se note 20. 1 fhr Fødselsnr. A-A-reg. og LTO-reg. KAL = konstruert koblet, A-A-reg. og LTO-reg. for VSTART og VSTOPP. NACE NAR fra 0 til blank. 27 Se note 23. 28 Se note 20. Det er foretatt kontroller på opplysningene både i miniregistrene 1 og 2 (hjelperegistrene) og på opplysningene i miniregister 3 som er det endelige inputregister til databasen. Det er gjennomført fødselsnummerkontroll og kontroll av datovariable. For enkelte variable er det foretatt korreksjoner i variabelverdiene, og for de fleste variablene i miniregisteret er det produsert tabeller som viser fordelingen av records etter sysselsettingsgruppe, og etter ulike verdier for internvariablene. Resultatet av kontrollene er presentert i kapittel 3. personer, tabell 3.2.16, og antallet sysselsatte øker jevnt over årene til vel 2 330 000 sysselsatte personer i 1998, tabell 3.2.22.1 alle årene omfatter de sysselsatte personene lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, mens familiearbeidere ikke inngår. De opprinnelige registrene som er nyttet som underlag for sysselsettingsdataene i FD-Trygd er som tidligere nevnt fra prosjektet System for persondata, og disse registrene er ikke direkte anvendt til å produsere offisiell sysselsettingsstatistikk. Tabell 3.1.1 Antall records og antall variable i grunnlagsregistrene -de opprinnelige registrene fira 5260. Registrene er nummerert 1-5, jf. kapittel 2. 1992 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g9s.ssdO4 1996 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g96.ssdO4 1997 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g97.ssdo4 1998 $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g9B. 1992 $SFP/data/atlt/atult_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/atult_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/atult_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9s.ssdO4 1996 $SFP/data/atlt/atult_k3/g96.ssdO4 1997 $SFP/data/atlt/atult_k3/g97.ssdO4 1998 $SFP/data/atlt/atult_k3/g9B. 1992 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf92.ssdol 1993 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf93. ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/slj sf94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl J sf9s .ssdO4 1996 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/slj sf96.ssdO4 1997 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sIJ sf97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/slJsf9B. 1 992 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner92.ssdO 1 1993 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner94.ssdO4 1995 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9s .ssdO4 1996 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner96.ssdO4 1997 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner97.ssdO4 1998 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9B. 1992 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g92.ssdol 1993 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g93 .ssdO 1 1994 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g94.ssdO4 1995 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9s. 1996 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g96.ssdO4 1997 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g97.ssdO4 1998 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9B. Registrene er nummerert 1-5, jf. kapittel 2. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg 1 .ssdO4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg 1 . 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg2.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg2.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg2.ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg2.ssdo4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg2.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg2.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg2. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg3.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg3 .ssdO4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg3 . 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg4.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg4.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg4.ssdo4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg4.ssdo4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg4.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/reg4.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/reg4. 1992 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regs.ssdo4 1993 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regs.ssdo4 1994 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regs .ssdO4 1995 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regs .ssdO4 1996 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs.ssdo4 1997 $TRYGDFOB/data/syssel/g97/gr_utreg/regs.ssdo4 1998 $TRYGDFOB/data/syssel/g9B/gr_utreg/regs . Tabell 3.2.1 Antall records og antall variable som er hent et ut fra utdragsregistrene ved danning av miniregister 1, jf. kapittel 2.3. 29 Antall records fra utdragsregister 5 representerer ikke flere personer (fødselsnumre) i miniregisteret enn de som allerede er ekstrahert til miniregisteret fra utdragsregistrene 1-4. Tabell 3.2.2 Antall records og antall variable i miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1992. Miniregister 1, jf. Tabell 3.2.4 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1993. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. Tabell 3.2.5 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1994. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1995. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. Tabell 3.2.7 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1996. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1997. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. i løpet av året. 1998. Miniregister 1, jf. kapittel 2.3. Omfang av miniregister 1 (før fjerning av records): n = antall personer (distinkte fødselsnumre) m= antall records for hver person (hvert distinkt fødselsnummer) i miniregister 1. Regler for fjerning av overlappende records: 2. Det lages et midlertidig datasett, Al, som er et delsett av miniregister 1. j= 2, mi (mi = antall records for hver person (hvert fødselsnummer) i Al). 3. Ut fra recordene iAI fjernes overlappende records i miniregister 1 som følger: og med merke = 5 som 1. merke = 4 som 2. prioritet, og merke = 3 som 3. Tabell 3.2.11 Antall overlappende records som er fjernet i miniregister 2, jf. kapittel 2.3. syssel settingsgruppe) !0 1 basen er enkelte records fra miniregisteret skjøtet sammen til sammenhengede sysselsettingsforhold (internt innen sysselsettingsgruppe). Tellet opp over året er det derfor noen færre records i forløpstabellen for sysselsetting enn i miniregisteret for samme år. For årene 1992, 1993 og 1994 gjelder dette henholdsvis 8, 8 og 6 records. For 1995 og senere år er det like mange records (over året) i basen som i miniregisteret. Dette skyldes at sammenskjøtingen av records for disse årene er skjedd ved danningen av miniregisteret (miniregister 2), jf. tabell 3.2.12, ovenfor. Tabell 3.2.16 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1992. Miniregister 2 og miniregister 3, jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. i løpet av året. 1993. Miniregister 2 og miniregister 3, jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. Tabell 3.2.18 Antall personer i grupper for antallet viktigste arbeidsforhold i løpet av året. 1994. Miniregister 2 og min ire» ister 3, jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. i løpet av året. 1995. jf. kapittel 2.3.2 og 2.3. i løpet av året. 1996. i løpet av året. 1997. i løpet av året. 1998. Tabell 3.3.1 Kontroll av ugyldige datoer, dublettkontroll og fødselsnummerkontroll 1992-1998. Miniregister 3, jf. kapittel 2. Kontroll av ugyldige datoer: Gyldig fødselsnummer (kode = 0) Ugyldig fødselsnummer men gyldig d-nummer (kode = 1) Ugyldig fødselsnummer bestående av blankt personnummer (kode = 2) Ugyldig fødselsnummer som ikke omfattes av kode 1 eller 2 (kode =3) Ugyldig fødselsnummer bestående av blankt personnummer (kode = 2) Ugyldig fødselsnummer som ikke omfattes av kode 1 eller 2 (kode =3) Tabell 3.3.2 Koding og omkoding av variable. 1992-1998. Miniregister 3, jf. kapittel 2. Endre verdi for variabelen anr (når variabelen merke - 2): fra '00000000' til' ' (Ny variabel merk_genl = <1') Endre verdi for variabelen forv arb (når variabelen merke = 1 fra '0' til '3' (Ny variabel merk_gen2 = ' 1') Endre verdi for variabelen narinz (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til " (Ny variabel merk_gen3 = '1') Endre verdi for variabelen forv arb (når variabelen merke — 1 fra '0' til '2' (Ny variabel merk_gen2 = *T) Endre verdi for variabelen narinz (når variabelen merke = 1 eller mer&e = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen3 = '1') Endre verdi for variabelen forv arb (når variabelen merke = 1 fra '0' til '2' (Ny variabel merk_gen2 = ' 1') Endre verdi for variabelen anr (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000000' til' ' (Ny variabel merk_genl = '1') Endre verdi for variabelen /race «ar (når variabelen merke = 1 eller merfe = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 =T) Endre verdi for variabelen arbg nr (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gens = '1') Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 950101, se program (Ny variabel merk_gen6 = T) Endre verdi for variabelen forvarb (når variabelen merke = 1): fra '0' til '2' (Ny variabel merk_gen2 = ' 1') Endre verdi for variabelen nace nar (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 = '!') Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 960101, se program (Ny variabel merk_gen6 = ' 1') Endre verdi for variabelen nace nar (når variabelen merke = 1 eller merfe = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 =T) Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 970101, se program (Ny variabel merk_gen6 - ' 1') Endre verdi for variabelen nace nar (når variabelen merke = 1 eller merke = 2): fra '00000' til' ' (Ny variabel merk_gen4 = ' 1') Endre verdi for variabelen vstart (når variabelen merke = 1 og for en record med vstart < 980101, se program (Ny variabel merk_gen6 = ' 1') Tabell 3.4.1 Antall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for variablene merke, status, anr 31 , unr 31 og nar ing 31 . 1992-1997. 4 (selvst.el.) ' Variablene anr, unr og naring forekommer ikke i miniregisteret etter 1995. Tabell 3.4.2 An tall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for variablene merke, arb_komm og maxt. 1992-1998. Arb komm. Tabell 3.4.3 Antall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for varia biene merke og forvarb. 1992-1998. Forv. art. Forv arb. Tabell 3.4.4 Antall records i grupper for ulike kjennemerkeverdier for variablene merke, a_orgorcf 2 , or gnr 32 0 g nace_nar 32 . 1995-1998. 32 Variablene aorgord, orgnr og nacenar forekommer ikke i miniregisteret før 1995. Nace nar. Følgende standardsymboler fra IT-metoden er benyttet: 4.2. Fysisk dataflytdiagram - min i register (SAS) 4.3. Programbeskrivelse av rutiner for utdragsregistre og miniregistre (SAS) Nedenfor følger programheadinger til alle programmer som er nyttet til danning og kontroll av utdragsregistre og miniregistre for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold. Programmene som er nyttet ligger på Unix under katalogen $TRYGDFOB/prog/SAS/syssel/gYY/ hvor VY står for den årgang filene tilhører. Program navn : lag_gr. Versjon : 1.00 Programmets funksjon .: Program for å lage utdragene (gr_utreg/. . ) Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt k3/g92 . $SFP/data/atlt/atult_k3/g92. $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl_j sf92.ssdOl $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner92 . ssdOl $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g92.ssdOl Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg3.ssdO4 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g92/gr_utreg/regs. Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g93 . $SFP/data/atlt/atult_k3/g93.ssdOl $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsf93 . ssdOl $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner93 . ssdOl $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g93.ssdOl Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg2.ssdO4 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/reg4 . ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g93/gr_utreg/regs . Programmets funksjon .: Program for å lage utdragene(gr_utreg/..) Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g94. $SFP/data/atlt/atult_k3/g94.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/j sf_k2/sl_j sf94 . ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner94 . ssdo4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g94.ssdo4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g94/gr_utreg/regs. Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g95 . $SFP/data/atlt/atult_k3/g9s.ssdO4 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsf9s.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner9s . ssdO4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g9s.ssdO4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regs. Programmet kaller ....: Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/g96. $SFP/data/atlt/atult_k3/g96.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsf96.ssdo4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_ner96.ssdo4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g96.ssdO4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs. Programmet kaller ....: Filer inn : $SFP/data/atlt/atmlt_k3/gYY. $SFP/data/atlt/atult_k3/gYY.ssdO4 $SFP/data/ligning/selvst/jsf_k2/sl_jsfYY.ssdO4 $SFP/data/ligning/selvst/ner_k2/sl_nerYY.ssdo4 $SFP/data/atlt/ltmag_k3/g97.ssdo4 Filer ut : $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regs. 4.3.7. Miniregister 1 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Program navn : lag_minl. Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 19YY. (Tar utdrag av variable og records fra utdragsregistrene. Koder om ARBGIVNR i regs til ANR og UNR. Merker recordene. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr) med recordene i regl-reg4) Filer inn :STRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regl.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regs. 4.3.8. Miniregister 1 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 1995. (Tar utdrag av variable og records fra utdragsregistrene. Renamer ANR (11-sifret nr fra regi og reg 2) til ARBG_NR, og innfører på nytt variablene ANR (8 siffer) og UNR 3 siffer) som i 1992-1994. Fjerner punkt i NACE_NAR fra regi og reg 2. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr) med records i regl-reg4) Filer inn : $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regl. ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g95/gr_utreg/regs.ssdo4 Filer ut : 4.3.9. Miniregister 1 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 1996. variabelen ARBG_NR, ANR, NARING og UNR i 1996. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr) med records i regl-reg4) Programmet kaller ....: Filer inn : $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regl. $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/g96/gr_utreg/regs.ssdo4 Filer ut : 4.3.10. Miniregister lfor SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 1 (hjelperegister). 1997-1998. (Tar utdrag av variable og records fra utdragsregistrene. Tar med de recordene fra regs som matcher (på fnr)med records i regl-reg4) Filer inn : $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regl. ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg2.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg3.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/reg4.ssdo4 $TRYGDFOB/data/syssel/gYY/gr_utreg/regs.ssdo4 Filer ut : Endret når : 16.01. 4.3.11. Kontroll av miniregister l/or SYSSELSETTING. Program navn : kl mml. 4.3.12. Miniregister 2 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Program navn : lag_min2. Programmets funksjon .: Lager miniregister 2 (hjelperegister). 19YY. (Fjerner records som er overlappende i vstart/vstopp) minireg2.ssdo4 Endret når : 4.3.13. Miniregister 2 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (hjelperegister). Programmets funksjon .: Lager miniregister 2(hjelperegister). vstart/vstopp. Fjerner records med vstart > vstopp. minireg2.ssdo4 Endret når : 10.10.2001. Endret av : Endret av gda forn 1998-årgangen. Grunn til endring ....: Innføring av vstart og vstopp med 8 sifre etc. 4.3.14. Kontroll av miniregister 2 for SYSSELSETTING. Program navn : kl_min2. 4.3.15. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). Program navn : lag_min3. (Test av gyldige datoer for vstart og vstopp. til blank/siffer. Merking. Fødselsnummerkontroll. Fra SAS-fil til txt-fil) minireg2.ssdo4 Filer ut : 4.3.16. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). til blank/siffer. Merking. Fødselsnummerkontroll. 4.3.17. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). (En del variable er utelatt i forhold til 1996. til blank/siffer. Merking. 4.3.18. Miniregister 3 for SYSSELSETTING - viktigste arbeidsforhold (endelig inputregister til databasen). (Test av gyldige datoer for vstart og vstopp. Endring av enkelte variabelverdier fra null til blank/siffer. Merking. Fødselsnummerkontroll. Endret når : 10.10. Grunn til endring ....: Endring til 8 sifre i vstart og vstopp bl. 4.3.19. Kontroll av miniregister 3 for SYSSELSETTING. Program navn : kl_min3. Program navn : k2_min3. Program navn : k3_min3. Program navn : k4_min3. Program navn : ks_min3. DFDI - Prosesser og kontroller som kjøres internt i databasesystemet ved innlegging av nye data for SYSSELSETTING. Diagramansvarlig JoJ 02. 4.6. Beskrivelse av databaserutiner for sysselsetting (Oracle) $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/BACKUP/... $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/DATATEST/... $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/OPPDATER/.. $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/SORTER/... $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/SQLLOAD/... Årsfilene som benyttes for å danne forløp for sysselsetting består typisk av flere millioner records og er krevende for serveren å kjøre. Det er derfor en fordel å ikke parallellkjøre en av disse rutinene med andre innleggingsrutiner eller andre krevende spørringer. (innlastingstiden kan variere med flere timer for en og samme årgang alt etter som hvor mye serveren har å gjøre). Prøv å finne ut hvilke tidspunkter/tidsluker hvor det er generelt liten trafikk på serveren. DBA og/eller systemoperatørene på serveren kan gi svar på dette. Prøv å avtale med andre som bruker serveren til tunge oppgåver om å få en "ledig" tidsluke for deg seiv på serveren. Det er laget to små prosedyrer som baserer seg på UTLFILE (lagfil og loggstatus) som gjør det mulig å følge med på innlastingshastigheten under danning av forløp. På UNIK: se på filen /uOl/app/oracle/admin/TFH3/ora_out/sys_log.txt. Filen vil inneholde all informasjon om innlastingen (hastighet, tidsforbruk og evt. feil som har oppstått). En innlastingshastighet på over 200 records pr. sekund er bra, under 100-120 records pr. sekund er mindre bra. "Samplingshastigheten" kan endres i rutinen SYS OPPD.PLS. Før batch-jobber i databasen kan startes må dataene lastes inn i den temporære tabell L_SYS (L=Load)) fra flate årsfiler. Dette gjøres med skriptet: $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/sys/SQLLOAD/l_sys<ÅÅ>.ctl (ÅÅ=år). Ett årssett med data lastes inn, og de ulike oppdateringsrutinene kjøres. Samme prosedyre gjentas deretter for neste årssett med data osv... Før nye data fra et årssett legges inn i den temporære tabellen L_SYS, må en først slette innholdet i tabellen med kommandoen «TRUNCATE TABLE I_sys». I motsetning til DELETE brukes ikke rollback-segmentet da. 4.7.2. SYS_RE.SQL (sorteringsrutine) Før innlegging av data i databasen må dataene klargjøres for hovedprogrammet og lastes inn i den temporære tabellen TMP_SYS (TMP=temporær). Data blir sortert etter VSTART+FNR. I tillegg lages det et løpenummer for ANR, ARBGNR, AORGORD og ORGNR. Sorterte data med løpenummer legges ut i TMPSYS tabellen, mens løpenummer med tilhørende verdier for ANR, ARBGNR, AORGORD og ORGNR legges i egne kodetabeller vha. $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/sys/SORTER/sys_re.sql. Programmet startes som batch-jobb i SQL-plus: SQL>@sys_re.sql/. Prosjekt : FD-Trygd (SYSSELSETTING) Grunn til endring ....: Erstatter sys_so. endringer i variabellisten fra og med 1995 (se dokumentasjonsrapport for sysselsetting. ACCEPT aar NUMBER PROMPT 'Angi årgangen som skal sorteres (yyyy): /* Denne sender meldinger til en egen loggfil * /* Kompilerer alle PL/SQL-prosedyrer @sys_refnr. — Sletter gammelt innhold i TMP-SYS TRUNCATE TABLE tmp_sys; /* Her kalles styrerutine for å lese EXECUTE sys_kod refnr(&aar); /* Til slutt slettes alle prosedyrer —DROP PROCEDURE sys kod refnr; 4.7.3. SYS REFNR. Program navn : sys refn. Programmets funksjon .: Sorterer data i loadtabellen L SYS og gir variablene ANR (1992 - 1995), ARBGNR (1995) A_ORGORD og ORGNR (begge fra 1995 - 1997) Referansenummer og den refererte variabelen legges ut i egne kodetabeller: K_SYS_ANR, K_SYS_ARBGNR, K_SYS_A_ORGORD og K_SYS_ORGNR. Sorterte data legges i en egen tabell (TMP_SYS) som benyttes videre i prosessen for å danne forløp. 4.7.4. SYSOP.SQL (Hovedprogram for oppdateringsrutiner i Oracle) Rutinen fungerer som hovedprogram for oppdatering av sysselsettingsdata forn. 19920101 i databasen og kaller ulike subprogram for danning av forløpsdata. Data lastes inn i loadtabellen (LSYS) og temporærtabellen (TMPSYS) for ett og ett år. Hovedprogrammet prosesserer hvert årssett av data fortløpende (TMPSYS er sortert etter VSTART + FNR). $TRYGDFOB/prog/ORACLE/syssel/sys/OPPDATER/sys_op.sql. Alle personer i nyeste datagrunnlag, dvs. personer i den temporære tabellen TMPSYS, sjekkes mot forrige års datagrunnlag (innholdet i hovedtabellen HSYS), record for record. Ut i fra bestemte regler, som angitt i spesifikasjonsnotatet for sysselsetting, avgjøres det om det skal kodes en tilgang, tilgang gruppe, avgang, avgang gruppe eller endring for hver enkelt record som prosesseres. Endring betyr endret verdi i en eller flere av internvariablene. NB2! Det er meget viktig at årssettene legges inn i kronologisk riktig rekkefølge. /* Kompilerer alle PL/SQL-prosedyrer @sys forl. @sys_hovd.pls/ @sys_avsl.pls/ @sys_stat.pls/ @sys_endr.pls/ @sys_fdel.pls/ @sys_oppd.pls/ COMMIT; /* Her kalles styrerutine for å lese inn fra riktig månedsfil * /* Til slutt slettes alle prosedyrer */ DROP PROCEDURE sys_avslutt_tilfelle; DROP PROCEDURE sys_sj ekk_for_endringer; DROP PROCEDURE sys_fordel records; DROP PROCEDURE sys_forlop; DROP PROCEDURE sys_hoved; DROP PROCEDURE sys_oppdater; DROP PROCEDURE sys_bestem_status; COMMIT; 4.7.5. SYS AVSL. Program navn : sys avsl. hovedtabellen som skal avsluttes. årgang, etter at ny årgang er lagt inn. 4.7.6. SYS FORL. Program navn : sys forl. Programmets funksjon .: Legger inn nye records i forløpstabellen (F SYS) for SYSSELSETTING. SYS OPPDATER. 4.7.7. SYS HOVD. Program navn : sys_hovd. records i hovedtabellen (H SYS) 4.7.8. SYS STAT. Program navn : sys_stat. For å finne ut dette sjekker vi bl.a. 4.7.9. SYS ENDR. Program navn : sys_endr. 4.7.10. SYS FDEL. Program navn : sys_fdel. 4.7.11. SYS OPPD. Program navn : sys oppd. subrutinene under prosesseringen av årsfilene. Prosedyren styrer og kaller opp de ulike prosedyrene for innlegging av data i hovedtabell og forløpstabell. Det er spesielt viktig å merke seg at batch-rutinene som legger ert og ett årssett med sysselsettingsdata i databasen (danner forløp), bygger på/jobber mot, forrige års data (resultatet av forrige års kjøring). Det vil igjen si at dersom en har lagt inn n antall årssett med data og en batch-rutine bryter/krasjer, må ALLE data legges inn på nytt. For å unngå dette utfører vi en backup-rutine som eksporterer tabellene til Unix. De eksporterte tabellene legges i katalogen: Eksempel på hvordan vi eksporterer tabellen FSYS ser slik ut: Kjør rutinen for hver tabell etter innlegging av hvert årssett når du er sikker på at forrige kjøring gikk bra. Etter åha eksportert tabellene bør de eksporterte filene komprimeres, dette gjøres i Unix med kommandoen: Dersom innlegging av nye data forårsaker feil som stopper rutinen under kjøring, eller på annen måte ødelegger tidligere innlagte data, kan gamle data hentes tilbake ved hjelp av denne rutinen. Det forutsettes at backup-rutinen er kjørt FØR siste innleggingsforsøk. Rutinen importerer da tilbake tabellen vi eksporterte i backup-rutinen. Men før man kan begynne å importere må den eksporterte filen dekomprimeres, dette gjøres i Unix med kommandoen : Recovery-rutinen kjøres med følgende kommando: $TRYGDFOB/prog/ORACLE/ORA_EKSP_BACKUP/sysselsetting/ imp TRYGDFOB/XXXX@TFH3 file = f_sys_l99B. H_SYS inneholder status for nyeste datagrunnlag. Miniregisteret for SYSSELSETTING kjøres mot H_SYS for oppdatering og danning av forløp. Alle definisjoner av Oracle databasetabeller ligger lagret i Oracle Repository. Oracle Designer 2000 er benyttet som modelleringsverktøy. 4.10.1. Forløps- og hovedtabellfor sysselsetting (F_SYS og H_SYS) Tabellnavn: H SYS (Hovedtabell for SYSSELSETTING) F_SYS (Forløpstabell for SYSSELSETTING) Alle sysselsettingsdata «knyttes til» en hovedvariabel kalt SYSKODE, som tilsvarer et overordnet løpende tilfelle. Variabelen SYSKODE har lengde to posisjoner. Første siffer angir hovedgruppe for sysselsetting (i alt 3 forskjellige grupper kan forekomme), og annet siffer sier noe om hendelser/endringer som er tilknyttet sysselsettingsgruppen. Avslutt gml. nytt tilfelle (Al 3) gruppetilfelle (Al 4) og start opp nytt gruppetilfelle (Al 5) tilfelle, kod evt. Tilfellet er avsluttet iht. avgangsregler som er kodet i Avslutt rutinen SYS_AVSL. Vanabelbesknvelse for tabell: Tilgangsdato for sysselsetting (uavhengig av gruppe). Avgangsdato for sysselsetting (uavhengig av gruppe) Også records med ugyldige fødselsnumre er inkludert. I.siffer i SYSKODE angir sysselsettingsgruppen. 2. siffer sier noe om hendelser/endringer knyttet til sysselsettingsgruppen, jf. kodelisten. Regdato fungerer som en siste oppdateringsdato, uansett recordtype. Ved tilgang til sysselsetting settes denne lik 19920101 ved venstresensur, ellers lik VSTART. Ved avgang (også fra gruppe) benyttes VSTOPP. Startdato for sysselsettingstilfelle. Settes lik VSTART ved tilgang. Settes kun ved avgang fra sysselsetting(brudd i sysselsetting på en dag eller mer) , ellers NULL (blank) Ved avgang fra sysselsetting nyttes VSTOPP. Settes ved tilgang til eller overgang til sysselsettingsgruppe. VSTART nyttes. Sysselsettingsgruppens tilgangsdato. Settes ved avgang fra sysselsettingsgruppe. VSTOPP nyttes. Dette er et løpenummer for de 8 første sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer fra A-/A-registeret. I forbindelse med uttak fra forløpsdatabasen F_SYS leveres dette løpenummeret ut (ANR leveres ikke ut). ANR_REF er lagt inn i basen for perioden forn. Variabelbeskrivelse for tabell: Endringsdato for ANR_REF. Endringsdato for UNR. Endringsdato for næring. Endringsdato for MAKT. Kode for koblingstype og kilde. Endringsdato for KTYPE. Register som opplysningene er hentet fra. Variabelen VSTART nyttes for å datere endring. Utgjør de 3 siste posisjonene i opprinnelig (11-sifferet) arbeidsgivernummer. UNR er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Næringsopplysninger i fig. ISIC er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Viser om arbeidsforhold med lengst forventet arbeidstid er det viktigste. ral = reelt koblet, A-A-reg. og LTO-reg. kal = konstruert koblet, A-A-reg. og LTO-reg. kaO = konstruert koblet, A-A-reg. Endringsdato for MERKE. Merke for gyldig/ugyldig dato for VSTART og VSTOPP. Lovlige verdier: NULL (blank) Merke for endring av verdi for ANR fra 0 til blank. Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GENI er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Merke for endring av verdi for FORV_ARB fra 0 til 2. Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GEN2 er lagt inn i databasen forn. 19920101. Merke for endring av verdi for NARING fra 0 til blank. Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GEN3 er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. Status for record(hjelpevariabel) Benyttes ikke. STATUS 2 oppdateringsrutinen. VARCHAR2 Er til hjelp under danning av forløp i forløpstabellen. Status for record (hjelpevariabel) Til hjelp for å finne records som er blitt avsluttet STATUS 3 etter ferdig innlagt årsfil. 1 Gyldige koder: Status for record (hjelpevariabel) Hjelpevariabel for å merke records med endringer i STATUS 4 internvariablene: Merke for endring av verdi for NACE_NAR fra 0 til blank Lovlige verdier: NULL (blank) MRK_GEN4 er lagt inn i databasen forn. 19950101. Tabellnavn: L SYS (Loadtabell for SYSSELSETTING) TMP SYS (Sortert loadtabell for SYSSELSETTING) Dette er hjelpe-/temporærtabeller som brukes for å laste data inn i systemet. Tabellen TMP SYS er sortert etter: VSTART + FNR. De 8 første sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer fra A-/A-registeret. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19951231. De 3 siste sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer. Standard for næringsgruppering (SN) Om arbeidsforhold med lengst forventet arbeidstid er viktigst. Godkjente koder: Om viktigste arbeidsforhold er Om viktigste forhold er lønnstaker - eller selvstendig som lønnstaker eller selvstendig forhold. Kode for koplingstype og kilde. Godkjente koder: Register som opplysningene er Dette er en variabel som er kodet i miniregisteret. Start for viktigste arbeidsforhold. Stopp for viktigste arbeidsforhold. informasjon om hvilket register opplysningene er hentet fra. Merke for gyldig/ugyldig dato for VSTART og VSTOPP. Lovlige verdier: NULL (blank) Merke for endring av verdi for ANR fra 0 til blank. Merke for endring av verdi for FORV_ARB fra 0 til 2. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19920101 tom. 19971231. Merke for endring av verdi for NARING fra 0 til blank. Status for record (hjelpevar.) Ligger blank. Status for record (hjelpevar.) Ligger blank: Kodes i forbindelse med STATUSS oppdateringsrutinen. Varlabelbeskrivelse for tabell : Data er lagt inn i databasen for perioden fra 19950101--19971231. Merke for endring av verdi for ARBG_NR fra 0 til blank. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19950101 tom. 19951231. Merke for flytting av verdi for VSTART (ny dato). Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19950101 tom. 19971231. "Kryptert" løpenummer for juridisk organisasjonsnummer. "Kryptert" løpenummer for ordinært organisasjonsnummer. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. Tabellnavn: K_SYS_ANR (Kodetabell for arbeidsgivernummer i SYSSELSETTING (1992-1995)) K_SYS_ARBG_NR (Kodetabell for arbeidsgivernummer i SYSSELSETTING (1995)) K_SYS_A_ORGORD (Kodetabell for jur. organisasjonsnr. i SYSSELSETTING 1992-1995) K SYS ORGNR (Kodetabell for ord. organisasjonnr. i SYSSELSETTING 1992-1995) Tabellene inneholder referansenummer for arbeidsgivernummer og organisasjonsnummer med tilhørende ukodede nummer. De 8 første sifrene i opprinnelig (11-sifret) arbeidsgivernummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men ANR_REF nummeret ut. "Kryptert" løpenummer for arbeidsgivernummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men ARBG REF nummeret ut. Organisasjonsnummer, juridisk Juridisk organisasjonsnummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men A_O_REF nummeret ut. Data er lagt inn i databasen for perioden forn. 19950101 tom. Organisasjonsnummer, ordinært Ordinært organisasjonsnummer. I forbindelse med uttak fra forløpstabellen F_SYS leveres ikke dette, men ORGN REF nummeret ut. K.I. Bøe og J. Lajord: FD - Trygd: Dokumentasjonsrapport. Statsansatte. 1992--1999. 28s. 2001/64 R. Johannessen: Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 245. 2001/65 S. Lien og C. Nordseth: FD - Trygd: I. Sagelvmo og H. Sjølie: nasjonalregnskapet. sls. L.Solheim: Kvartalsvis lønnsindeks - definisjon av parametere, beregning av estimater og overvåkning av kvaliteten. 245. inntekts- og formuesundersøkingane 1999. 2001/67 S. Strømsnes og T. Hagen: O. Klungsøyr: Sesongjustering av tidsserier. Spektralanalyse og filt-rering.47s. F. Brunvoll, S. Homstvedt og H. Høie: Mulighetenes marked? SSB-statistikk til regjeringens resultatoppfølging på miljøvernområdet. Potensial og foreløpige prioriteringer. 1535. markedet 4. kvartal 2000. 335. 2001/69 M. Stålnacke, T. Nøtnæs og G. Haraldsen: Fokusgrupper om husholdningsbegrepet. E. Rønning: Trekk ved barn og unges levekår på 1990-tallet. 755. A. Andersen, A.G. Hustoft, A. Rolland, S.T. Vikan: Dokumentasjon av levekårsundersøkelsene. 63 s. Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). 16s. J. Lajord, C. Nordseth: FD - Trygd: Dokumentasjonsrapport. Arbeidssøkere. 1992--1999. 765. A.K. Enge, V. Hansen og B. Tornsjø: Planlegging av et statistikksystem for energibruk i næringsbygg. 475. 2001/73 L. Vågane: Omnibusundersøkelsen 2000. Dokumentasjonsrapport. 115 s. J. Epland og M.I. Kirkeberg: Dokumentasjon av inntektsstatistikken for personer og familier 1993-1998: En nærmere beskrivelse av inntektsvariabler for Folke- og boligtellingen 2001. sls. T. Granseth: Formidling av private hytter gjennom hytteformidler. 3Os. |
maalfrid_015fba422b5b7029d7e6d40f89efcd896b5d2f10_83 | maalfrid_nve | 2,021 | nn | 0.537 | Vedlegg 6: Konsesjonssøknad Storagroe Kraft Side5 Figur 6 - 6: Punkt for elvekryssing med røyrgata i botn av bilete. Dato 20.09.16. Q= 52 l/s. Figur 6 - 7: Like oppstrøms lokasjon for Osp med fossefiltlav som indikert med raud pil. Bilete er teke frå fylkesvegen 20.09.16. Q= 52 l/s. |
wikipedia_download_nno_Yuvalim_114480 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.879 | '''Yuvalim''' () er ein fellesbusetnad i Misgav regionale kommune i Galilea. Han vart grunnlagd i 1982 av ei gruppe tilsette i Rafael og familiane deira. I 2010 hadde Yuvalim 996 innbyggjarar. *''Denne artikkelen bygger på «Yuvalim» frå , den 18. mars 2015.'' |
maalfrid_d93cb29d23583b35e677b451e6eba85f934bf4bd_17 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.945 | internasjonalisering, i første rekke endringer i grensevernet som følge av tilpasninger til WTO-forpliktelser. I 1999 foretrakk 72 % av forbrukerne norske egg. Etter 1999 har andelen sunket til 56 %. Det samme gjelder hvitt kjøtt. OEHs mål er å styrke "det mentale importvernet" ved å øke andelen forbrukere som foretrekker norskprodusert egg og hvitt kjøtt trygg mat. OEH ønsker å være bransjens senter for informasjon om trygg mat, særlig aktuelt om det oppstår en situasjon med negative medieoppslag matens klimaspor. Klimaspor kan hjelpe næringsaktører til å kartlegge utslipp og på den måten være et hjelpemiddel for å redusere forurensing. Et aktuelt tiltak kan være klimamerking av mat. Det er grunn til å anta at klimaendringer og tiltak for å redusere utslipp vil påvirke mattrender. I følge "Matens klimaspor" (Rapport 1/2008 fra Teknologirådet) gir kjøtt fra kylling lavere klimabelastning målt i g CO2- ekvivalenter pr. kg produkt enn rødt kjøtt og ost. OEH har som mål å være oppdatert på dette området verdens framtidige matvaresituasjon. OEH ønsker å fokusere på at alle land bør øke sin selvforsyning av matvarer fugleinfluensa. Informasjonskampanjen som ble utarbeidet i 2006 kan brukes i 2009 om det skulle bli nødvendig. Kampanjen ble utarbeidet sammen med Animalia Fjørfe (tidl. fagsenteret for fjørfe) og en holder kontakt med Mattilsynet på dette området ernæringsspørsmål. Egg og kolesterol er et tema som stadig er aktuelt. OEH har som mål å fortsette arbeidet med å avlive myte om egg som kolesterol-økende matvare. Unge forbrukere bosatt i større byer har det største forbruket av hvitt kjøtt. En forventer at forbruket av hvitt kjøtt etter hvert også vil øke blant andre grupper forbrukere. Det er planlagt en spisevaneundersøkelse i 2009 blant storforbrukere av hvitt kjøtt med tanke på å få bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker forbrukernes valg av hvitt kjøtt framfor andre matvarer. OEH har som mål å legge til rette for økt forbruk av hvitt kjøtt ved å utvikle nye oppskrifter tilpasset hvitt kjøtt. I 2009 ser det ut til at forbruket av hvitt kjøtt øker så mye at det passerer milepæler OEH ønsker å markere: Oslo passerer EU-nivå for forbruk av fjørfekjøtt, 23 kg/person forbruket på landsbasis passerer 20 kg/person heve eggets verdi i forbrukers bevissthet. Nye krav til hold av verpehøns innføres i 2012/2013. Dette medfører økte kostnader for eggproduksjonen. Konsekvensen av dette vil mest sannsynlig være økt pris til forbruker. Ved å fokusere på eggets positive egenskaper, ernærings- og smaksmessig så vel som i matlaging, søker OEH å få forbrukerne til å akseptere prisøkning på egg fra 2012/2013 undervisningsmateriell. OEH legger vekt på å øke barn og ungdoms kunnskaper om bruk av egg og fjørfekjøtt i kostholdet og vil i 2009 videreføre igangsatt arbeid med undervisningsmateriell for grunnskolen, inkludert nettstedet det nordiske kjøkken. OEH ønsker å delta i fellessatsinger for nå bygge begrepene "Det norske kjøkken" og "Ny nordisk mat", der egg og hvitt kjøtt trekkes med i konseptene inntektsgivende aktiviteter i egne lokaler. OEH ønsker å videreutvikle tilbudet om matkurs med egg og hvitt kjøtt i sentrum. OEH ønsker også å legge til rette for at bransjen kan leie lokalene til kurs, konferanser, produktpresentasjoner m.v. Smakens uke er et årlig samarbeidsprosjekt mellom Landbruks- og matdepartementet og opplysningskontorene. OEH deltar også i 2009. |
maalfrid_295759155bca118902419953e9fed678e1047cc9_102 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.681 | Avstamningsopplysninger skal inkluderes i passet. Det innføres krav om mikrochip.Passutsteder skal registrere følgende opplysninger: a) Dato for utstedelse b) Navn og adresse på personen som fikk passet utstedt c) Hestens fødselsår og dato d) Fødselsland e) Kjønn f) Microchip nummer g) Identifikasjonsnummer h) Informasjon om evt. erstatningsdokument Informasjonen skal oppbevares i minst 35 år, eller minst 2 år etter dyrets død. Hesten skal gis et universelt hestelivstidsnummer (UELN)MS kan vedta å opprette en sentral database. MS kan bestemme at utstedende instans skal kommunisere opplysningene i art. 12 til en sentral database når det gjelder dyr identifisert i landet.MS skal gjøre den sentrale databasens navn, adresse og 6-siffret UELN-compatibel ID-kode tilgjengelig for andre MS og publisere dette på en web-side. Kommisjonen skal publisere listen over sentrale databaser. MS skal ha alle hesteholdene registret i en database. Denne kan være en del av den sentrale databasen. Eier er ansvarlig for at hesten har pass når den forlater hesteholdet. (Unntak: til fots lokalt)Det skal kreves pass ved slakting. (evt.unntak < 12 mnd) Smart card kan tillates nasjonalt, evt. også bilaterale avtaler om det.Utsteder kan utstede et midlertidig dokument med minst UELN, som gjelder nasjonalt. MS kan tillate forenklet dokument uten signalement hvis det finnes mikrochip ( F.eks frysemerking) (forutsetter at kommisjonen underrettes).Hvis smittsomme sykdommer, kan passet suspenderes. Hvis død, retur til utsteder.Duplikat av pass medfører "not intended for food production". Når det ikke er mulig å reetablere identitet medfører dette at nytt pass merkes med "not intended for food production".I utgangspunkt regnes alle hester som matproduksjonsdyr. Det krever en aktiv handling av eier for å definere hesten som ikke-egnet til mat. Før behandling av veterinær skal dyret identifiseres bl.a. med hensyn til status som næringsmiddelproduserende dyr.Hvis behandlingen medfører konsekvenser for dette, skal veterinær endre dyrets status i passet (seksjon IX ,del II og del III). Vedtakene 93/623/EØF og 2000/68/EF oppheves. Overgangstid Hester identifisert før 30. juni 2008 og i samsvar med vedtakene 93/623/EØF og 2000/68/EF er å se på som identifisert i samsvar med denne forordningen. Disse passene skal tilfredsstille kravene i denne forskriften senest 31. desember 2009. Hester født før 30. juni 2008 og ikke identifisert i samsvar med vedtakene 93/623/EØF og 2000/68/EF skal identifiseres innen 31. desember 2009. Vedlegget beskriver delene i hestepasset. (vedlegg I kap I LMD) Sammendrag av innhold Kommisjonen vurderer å endre forordning (EF) nr. 494/98. Forordningen fastsetter gjennomføringsbestemmelser til forordning (EF) nr. 820/97 mht. administrative minimumssanksjoner som skal iverksettes ved brudd på reglene om identifikasjon og registrering av storfe. Endringen som vurderes går ut på å erstatte det obligatoriske kravet om destruksjon av ikkeidentifiserbare dyr i forordningen artikkel 1(2) med bestemmelse om at vedkommende myndighet kan påby destruksjon av slike dyr. Merknader Rettslige konsekvenser: Forordning (EF) nr. 494/98 er inntatt i EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 76. Forordningen er gjennomført dels ved forskrift 3. september 2002 nr. |
maalfrid_e08be2f044d55b3a7591a7fcc2fcdeeae23cc8da_19 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.744 | Fylke altMaiJuli 38,9 11,7 32,5 73,6 40,6 16,4 39,0 13,0 33,7 73,2 39,8 14,0 40,9 11,2 38,6 74,2 42,9 16,0 40,0 12,0 35,1 74,6 41,7 15,3 40,4 11,1 36,4 74,5 41,7 15,5 40,8 15,1 37,0 72,8 41,6 16,4 39,4 14,3 35,5 69,5 40,6 17,5 37,5 10,0 33,2 65,5 32,7 10,9 17,2 1,9 16,7 35,8 19,6 2,6 33,6 10,1' 28,8 63,9' 33,9 16,8 36,6 9,8 27,3 69,0 38,4 18,9 34,4 10,9 29,7 62,9 36,7 14,1 40,0 17,3 33,4 73,4 35,5 30,3 34,7 11,1 28,2 68,9 35,3 13,5 45,2 29,6 38,8 72,6 41,2 20,7 43,9 19,0 37,7 77,1 52,5 12,0 55,7 28,8 59,3 86,4 64,9 23,0 48,0 25,1 47,4 77,2 49,0 27,9 48,8 16,8 45,7 80,7 57,8 16,5 41,6 15,9 36,8 71,9 47,2 10,8 34,9 8,3 34,3. |
maalfrid_19d8f59e3ed8c857aa34c9e4e66c7630ec5ee651_60 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.949 | VKM Report 2017: 8 61 especially if insulated, can alleviate demands for extremely thick coat when housing dogs outside. Adult dogs have better thermoregulatory ability than puppies or old dogs. Heat production may be less efficient in old dogs, due to reduced metabolic rate. Old dogs are also more prone to developing musculoskeletal disorders, which causes stiffness and pain, when exposed to cold weather. Diseases also reduce heat production and lower BCS, resulting in increased heat loss, and hence may contribute to reduced animal welfare. All these factors interact and are also dependent on what type of shelter (i.e. bedding type and insulation/no insulation) dogs have access to. Estimating the risks of reduced welfare is therefore difficult, it may vary from moderate to high, depending on which factors are taken into account. Nevertheless, by taking all these factors into consideration, and applying the risk reducing measures given below, will alleviate the risk. Housing dogs outdoors during summer days, when ambient temperatures are high, may increase the risk of reduced welfare due to hyperthermia. This applies especially to dogs with a dense coat, dark colour, dogs with a high BCS, dogs with a brachycephalic head shape, and also old and sick individuals. Appropriate management, e.g. ensuring access to shade and drinking water, and restricting hard physical training, is important to avoid development of hyperthermia. It is important that dogs housed outdoors are provided with sufficient resources to aid with thermoregulation ability.The following measures could be applied for risk reduction: Access to a house or shelter that protects the dog from wind, precipitation, and heat loss by radiation to a clear sky. The house/shelter should be insulated, with the possibility to cover the entrance. Use of protective coats or blankets that cover exposed body parts or the entire body. A special concern for old, very young, or sick animals, with alternative heated housing Access to a thick layer of clean dry bedding, e.g., straw, on the resting surface will reduce heat loss to the ground, and hence increase the tolerance for low temperatures. Ensure that dogs are fed sufficiently and with high quality feed. During summer, it is important to provide dogs with shaded areas for cooling and unrestricted drinking water. |
maalfrid_5f8e504c19e7c948558a3a79a413bf77f9d1850a_56 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.815 | 58 Miljøverndepartementet Utredning om mulige avgivergrensesnitt for grunnbok- og matrikkelinformasjon, 30. 3. I henhold til § 13 som omhandler informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige og databehandleren gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal dokumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. I henhold til § 14 som omhandler internkontroll skal den behandlingsansvarlige etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet. Den behandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige, jf. § 15. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse. Personopplysningsloven § 49 fastslår at den behandlingsansvarlig skal erstatte skade som er oppstått som følge av at personopplysninger er behandlet i strid med bestemmelser i eller i medhold av loven, med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side. For behandlingsansvarlige som formidler kredittopplysninger gjelder erstatningsplikten uavhengig av om skaden skyldes feil eller forsømmelse. Personopplysningsloven inneholder også andre sanksjonsordninger som tvangsmulkt og straff som kan komme til anvendelse ved overtredelse av loven. Når det gjelder utlevering av informasjon med personopplysninger, har prosjektgruppen merket seg at dette frem til nå har skjedd i form av enkelt oppslag og at dette i det store og hele har fungert bra, men at det er en etterspørsel etter mer massiv tilgang til opplysingene. Videre har prosjektgruppene merket seg at Teknologirådet i rapporten "Altinn - alt ut" (se henvisning innledningsvis), har foreslått at tilgang til offentlige informasjon med personopplysinger gis i form av enkeltoppslag eller sms eller tilsvarende. Prosjektgruppen ser imidlertid at flere virksomheter som allerede i dag behandler store mengder personopplysinger kan ha nytte av tilgang til massive data. Videre ser prosjektgruppen at også virksomheter som driver ren videreformidling av offentlig informasjon kan bidra til spesialisert bruk av opplysningene. |
maalfrid_529e4f141b4742db37796a13ee23bcee0ca27ae6_5 | maalfrid_sjt | 2,021 | no | 0.707 | __________________________________________________________________________________________ Rapport 11-01 av 25.09.01 Side 6 av 10 På basis av de gjennomførte strekningsanalysene har RV særlig fokus på topphendelsene sammenstøt tog- tog og tog- objekt samt planoverganger. Det er en del rasutsatte strekninger på Bergensbanen. Klimaendringer med mer fuktighet samt etablering av en del nye skogsbilveier (som ofte etableres uten formell byggemelding) medfører hyppigere utglidninger initiert av vann i Hallingdalen. Enkelte strekninger (så som Rastalia og Dale-Stanghelle) har nedsatt hastighet permanent som kompenserende tiltak. En del mellomplattformer er ikke i hht teknisk regelverk. Det utføres kontroll med alle sprengte flater. RV har nå intensivert arbeidet med rensk (herunder i tunneler) og er nå oppe i 20% årlig hvilket er kravet i teknisk regelverk. RV har en utfordring mht å klare å utføre tilstrekkelig inspeksjon av terreng. RV har de senere år fjernet en rekke planoverganger. Videre arbeid med sikring av planoverganger koordineres gjennom et sentralt prosjekt i Jernbaneverket. Geometrien på veiutformingen er etter RVs oppfatning ikke god nok ved en del planoverganger. Prøvekjøringer har avdekket at NSB BAs Type 73 ikke i tilstrekkelig grad kommuniserer med de ATC-balisene som ligger på FATC-strekningen på Bergensbanen. Dette kan medføre uønsket stopp, noe som Jernbaneverket ikke kan akseptere på høyfjellsstrekningen vinterstid. RV informerte derfor om at disse balisene skal byttes ut før snøen kommer. Det er enkelte særlig rasutsatte områder i jomfruelig terreng på Flåmsbanen. Det er ustabile fylittmasser på midtre delen av banen. På bakgrunn av beregninger fra NGI er det satt inn 20 fjellstag. Jernbaneverket deltar med en person i et ras-kartleggingsprosjekt i regi av Aurland kommune. Rasgjerder er satt opp, men det er behov for flere. På grunn av lav hastighet på banen vurderer RV at den største risikoen er knyttet til at ras treffer tog, ikke omvendt. Fare for ras er størst i april måned og da særlig på ettermiddagen. Sett i lys av dette har RV fokus på reiselivsnæringens ønske om å utvide turistsesongen som følge av at hotellkapasiteten på sommeren er maksimalt utnyttet. Med bakgrunn i ovennevnte risikobilde har sikkerhetssjefen gjennomført en sikkerhetskontroll på beredskap ved Flåmsbana der både personell fra Jernbaneverket, NSB og Flåm næringsutvikling er intervjuet. Det ble avdekket mangler (spesielt relatert til samband og opplæring) som til dels er korrigert eller planlagt korrigert. |
maalfrid_1d50575e99745ceb98012d10b179b1b59958001b_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.939 | The collection presents the book by the Norwegian ornithologist and natural scientist Hans T. L. Schaanning 'Bird fauna of East Finnmark. Ornithological reports about the Varangerfjord and, particularly, the fauna of South Varanger in 1900-1906", who studied bird fauna in the border area between Norway and Russia. For the first time, the publication is made in abridged Russian translation and English paraphrase. Also, H. Schaanning's biography is presented as well as his great-grandson reminiscences; an attempt is made to analyze the bird fauna changes since the beginning of the XX century until the present days, based on the regular research carried out in the Pasvik Reserve, and to assess the impact of Hans Schaanning's personality and work on the development of amateur ornithology and nature-based tourism in the Trilateral Cross-border Park Pasvik-Inari. The book is addressed to ornithologists, biologists, regional ethnographers, historians, and a wide range of nature lovers. |
maalfrid_c105e4a61c3ee1c7f50a51d3b706a3e23588479b_347 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.214 | o I Gjennemsni Tusind 232. 265. 336. 402. 463. 485, 69.4 186.7 484.7 920.3 I 384.0 I 421.0 3 84. 1 2.0 21.2 10.0 10.0 3.2 16.0 16.0 16.0 6.1 95-9 105.2 115.5 133.0 168.6 176.7 188.8 17.8 52.9 53. 1 88.o 126.4 1.8 31.6 55. 1 45.0 34.5 10.7 1 9.3 26.9 33.4 38.8 4 1 .7 52.7 61.4 61.3 71.1 212.5 266.1 327.7 37 8 .5 462.3 54 556.3 663.8 45.7 47.7 69.9 79. 1 88.3 94.7 105.9 126.1 155.8 159.0 174.1 19.0I 22.6' 27.0 30.3 36.7; 43.9 54.5 1 57.9 62.71 0.5 0.7 o.8 1.3 0.9 1.0 1.2 0.9 o.6 7.7 5.8 5.8 6.4 6.2 7. 3.8 1 55. 4.2 178. 2.31 189. 5.5 2.7 17.5 8.5 8.2 9.9 9.0 9.0 6.4 2.6 38 . 50. 61. 7o. 79. 97. 117. 120. 1 34- 375. 483. 640. 722. goo. I 045. I 171. 337. 103. 7.I 287, 10.1 418. ILI 478. 12.6 606, 17.8 707, 18.8 792, 20.5, 780, 0.4 25, 0.9 77. I. 89 1.6 156, 6.! 208, 157.8 21 4.3 295.5 335.4 4 29. 8 495.0 605.7 664.9 51.0 60.8 81.5 95.4 98.6 130.4 1 53-7 204.7 239.9 298.0 304.0 184.2 303.3 35 2 . 1 460.5 521.1 596.8 571.2 6.8 24.0 35.0 66.4 7 5.6 26 645.1 26 647.3 2.0 26 647.3 2.0 26 649.1 2.0 26 678.9 2.0 26 714.1 13.6 26 760.5 70.0 26 801.7 121.9 26 802.7 146.7 321 15 244.0 15 859.4 16 280.1 16 537.9 17 009.1 1 7 454.0 1 17 501.9 2 942.5 2 945.2 2 954.2 2 966.0 49.4 51' 51 4 1 97. 2 51 51 4454.9 51 4493.7 106 1 I 167.5 106 11 303.5 106 II 366.4 106 II 53 2 - 8 106 11 82 7.3 106 II 073.5 106 22 6 769.0 52 52 677'.! 79 10 39 2 .4 105 10455. 48.2 1.6 4.3 4.6' 25.1 65.2 202.1 296.8 374. 1 5c6.8 589.8 638.1 49.4 105.0 258.0 560.6 706.8 781. 321 321 321 321 321 321 49 49 49 49 Jernbaner 1906-07. Heraf Udvidelser og Forbedringer. Ialt. P:) km. 23/lo 1871-31/12751 1/, 1876-"/6 8o 1/7 188o--"/G 85 1/7 1885 - 3°/e 90 1/7 189o- '°/6 95 1/7 1895 -- 81/3 00' 1906- 071 17/ia I877- 3°/6 SO 1/7 1880 - 3°/6 85 117 1885- 80/6 90 1/7 1890-"/6 95 1/7 1895- 31/3 oo 1/4 1900-- 31/3 05 1905- o6 1906- 07 5/8 1864-- 3t/1265 1/1 1866- 31/1270 1/1 1871- 31/1275 1/1 1876- 3% So 1/7 1880-" |
wikipedia_download_nbo_Rami Bedoui_457921 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.727 | '''Rami Bedoui''' (født 19. januar 1990) er en tunisisk fotballspiller som spiller for den tunisiske klubben Étoile Sportive du Sahel. |
maalfrid_ea8a2cc21a7136e1275417b09d1a9c3c7489c989_28 | maalfrid_forbrukerradet | 2,021 | no | 0.914 | Forbrukerrådet Side29 alle avtalene, og når vi kun har mulighet til å si «Ja» eller velge bort tjenesten, så lukker de fleste øynene og håper på det beste. Det er kompliserte , og kanskje teknologi som vi ikke helt forstår. Dette er spesielt problematisk i nye markeder, der mange forbrukere ukritisk prøver nye typer tjenester og produkter uten å være klar over begrensningene. Andre forbrukere vil derimot unngå å ta i bruk nye typer tjenester, som e-bøker, nettopp på grunn av at vilkårene er uklare. Forbrukernes rettigheter knyttet til kjøp av e-bøker kan gjerne fremstå som uklare. Flere problemstillinger kan være uklare for forbruker når han eller hun kjøper en ebok: Eier du e-boka? Kan den videreselges? Kan jeg overføre den til andre enheter? Hvilke lover og regler er aktuelle/relevante? For alle forbrukere er god informasjon i forkant av et kjøp av en tjeneste eller vare en viktig forutsetning og rettighet for å kunne ta et godt valg. Forbrukerrådet har i en årrekke fokusert på brukervilkårene i digitale tjenester og produkter, da de ofte har en tendens til å ese ut og være skrevet på en måte som folk ikke forstår. I tillegg har det også vært en tendens til at forbrukere frasier seg mange grunnleggende rettigheter uten å være klar over det, av de ovennevnte grunnene. Spørsmål som Forbrukerrådet har fått fra forbrukere og media, har dreid seg om eierskap, videresalg, overføring til andre enheter, og hvilke andre lover og regler som gjelder. Derfor ønsket vi i denne gjennomgangen av e-bokmarkedet å se nærmere på vilkårene til de norske e-bøkene. Nettsidene til norske og utenlandske bokhandlere har svært ulik praksis for å informere kunder om kjøp av e-bøker, forskjellige typer kopibeskyttelse og informasjon om eierskap til e-bøkene. Ebok.no har et avtaleverk under overskriften «Betingelser» der det står følgende: e-bøker og e-lydbøker som du har kjøpt på EBOK.NO er dine [...] Her er det noe uklart hva som er lov og ikke lov å gjøre med e-bøkene. Hos digitalbok.no står det tydeligere at det gis en sluttbrukerlisens: Ved kjøp av innholdsprodukter, gis du en sluttbrukerrett til innholdet. Dette er en rett til å lese og bruke innholdet kun til personlig bruk. |
maalfrid_9a73599e47ac2cdcf7338c45f02332ac1c78073a_3 | maalfrid_inn | 2,021 | no | 0.789 | indikeres det at både studenter og institusjoner har et ambivalent forhold til praksis og at det er en avstand og manglende samsvar mellom ord og handling hva gjelder praksis. Innholdet i workshopen er basert på studentenes aksjonslæringsprosjekter gjennom praksis i kunnskapsområdet ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Praksisen går over to uker og har til hensikt at studentene skal involvere personalet for å igangsette et aksjonslæringsprosjekt i barnehagen. Praksisoppgaven er åpen og krever at studentene finner et utviklingsområde i barnehagens hverdag hvor de ansatte aktivt er med å definere og utvikle de tiltakene som skal iverksettes. Studentene veileder personalet i endringene som må foretas underveis i prosjektet. Her går studentene inn i et profesjonelt læringsfelleskap der hensikten er å styrke felles faglig praksis (Nordahl og Hansen, 2018). Praksislærerne har fått en endret rolle i prosjektet fra en tradisjonell veilederrolle til en mer perifer deltakerposisjon. Studentene kommer ikke til praksis med en ferdig oppgave, men må søke en risiko som en overgang fra tidligere praksiser. Dette ser vi i tråd med Biesta (2014, s. 19) sin problematisering av utdanning som «velsmurt maskineri» der han påpeker at denne risikoen er en positiv side ved utdanningen. I workshopen vil vi presentere funnene i prosjektet som omhandler studentenes overgang til en mer selvstendig risikofylt studentrolle. Det legges opp til en innledning på 20 minutter av deltakere fra praksis og oss faglærere. Drøftingen vil foregå i lys av NOKUT sin analyse, og praksisens betydning i studentenes kvalifiserings- og sosialiseringsprosess (Biesta, 2014) og i henhold til rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Vi ønsker å drøfte studentenes veilederposisjon i en endret rolle i praksis. |
maalfrid_b431f214663fa42c3f8cf850937146be68a20acf_17 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.966 | Task 2B All the quotes below touch on belonging in different ways. in which you . Make sure of your text. "I'm proud to tell people this is where I'm from. I live here, I work here. My life, my past, present and future, is here." () "I am English. But they tell me you have no papers. You have no papers, you cannot stay. So they send me back." () "Something had to be done, so people like myself created places where young peculiars could live apart from common folks." () Give your text a suitable title. |
maalfrid_732b177dfc95fcddec14081d7e5c9387d7c936fe_65 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.639 | 2020.05.06 (450) 2020.05.11 (111) (151) 2019.07.16 (180) 2029.07.16 (210) 201912559 (220) 2019.09.26 (300) 2019.02.21, FR, 4527562 (540) (541) (730) Hermes International, 24, rue du Faubourg Saint Honoré, 75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse 14 Precious metals and their alloys, precious stones, jewelry, costume jewelry, necklaces (jewelry), long necklaces (jewelry), chokers (jewelry), bracelets (jewelry), rings (jewelry), earrings (jewelry), pendants (jewelry), brooches (jewelry), badges (jewelry), cuff links (jewelry), medals (jewelry), medallions (jewelry), charms (jewelry), tie clips, tie pins, chains (jewelry), boxes of precious metals, jewelry caskets, boxes for watches not of precious metal, jewelry pouches not of precious metal, watches pouches not of precious metal, horological and chronometric instruments, watches and structural parts thereof, chronographs (watches), chronometers, wristwatches, clocks, pendulums (clocks), small clocks, watch bands, clasps for watches, dials for watches, watch cases, watch chains, movement for clocks and watches, cases for clock and watchmaking, cases for jewelry (presentation), cases for watches (presentation), novelty key rings, jewelry for the head and for the body. 2020.05.05 (450) 2020.05. (111) (151) 2019.05.23 (180) 2029.05.23 (210) 201912580 (220) 2019.09.26 (540) (546) (730) Thomas Napp, Volksdorfer Weg 85c, 22393 HAMBURG, Tyskland (511) Klasse 18 Purses; casual bags; braided goods of leather or imitations of leather, namely women's handbags, gentleman's handbags, purses, folio cases; business bags, keycases, keyholder, holdalls, travel luggage, backpacks; cases, of leather or leatherboard; luggage trunks. Klasse 25 Clothing; headgear; leather belts [clothing]; footwear. 2020.04.30 (450) 2020.05.11 (111) (151) 2019.05.14 (180) 2029.05.14 (210) 201912584 (220) 2019.09.26 (300) 2019.02.28, DE, 30 2019 004 902 (540) (541) (730) Carl Zeiss Industrielle Messtechnik GmbH, Carl-Zeiss- Strasse 22, 73447 OBERKOCHEN, Tyskland (511) Klasse 9 Individual sample holder preferably made of rigid foam for use in the field of industrial computed tomography by scanning industrial samples of any kind. 2020.04.30 (450) 2020.05. |
maalfrid_0d687f361ccf9a49b0bc165aca0c74f920c0e362_55 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.857 | prosent av tilskuddene i 2016. Denne retter seg mot produksjon av biogass og kun til mottakere i landbruket. Men alle typer produsenter av biogass kan henvende seg til Enovas program Biogass og biodrivstoff. Forvalter av Bioenergiprogrammet forteller at de har dialog med Enova for å unngå dobbeltfinansiering og at det er omtrent en prosent av antall søkere hvert år som de ender opp med å sende videre til Enova. overlapper også i forvaltning mot Miljøteknologiordningen. Vi finner ikke at det er overlapp mellom de andre ordningene. og er begge rettet mot å redusere utslipp av lystgass fra jordbruksareal. De er likevel ikke overlappende, siden er rettet mot drenering av arealer og N2O-dannelse i jordsmonnet, og mot spredning av husdyrgjødsel og N2O-dannelse fra gjødselen. Videre er både og rettet mot økt tilvekst av skog. Likevel er ikke disse å betrakte som overlappende, da er rettet mot midlertidig økt tilvekst i hogstmoden skog, og er rettet mot tettere planting av ny skog på nye arealer. For øvrig dekker kunnskapsutvikling og -formidling for miljø- og klimavennlige løsninger generelt innenfor landbruket. Tabell 5.4 gir oversikt over støtteordningene som er relevante for å redusere utslipp fra sjøtransport. E02 Forprosjekt for energitiltak i industri og anlegg 0 0 7-9 5 760 21 14 E03 Demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi (Industri) E05 Energi- og klimatiltak i industri og anlegg 209 418 9 365 600 162 138 E06 Forprosjekt energi- og klimateknologi i industrien 0 0 9 10 300 4 2 E07 Energiledelse i industri og anlegg 3 892 7 784 9 65 900 190 139 G01 CLIMIT-demo Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert 4-6 150 000 48 44 E01 Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (industri) 61 123 7-8 202 300 27 13 E19 Støtte til energitiltak i anlegg (transport) Miljøteknologiordningen er bredt rettet og gir støtte til utvikling, produksjon og testing av nye miljøvennlige løsninger i pilot og demonstrasjonsfase og demonstrasjon i full skala. Denne overlapper med de to nye ordningene fra Enova, Demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi og Pilotering av ny energi- og klimateknologi i industrien. Her må søkere rettledes. Det er også forvaltningsmessig overlapp mot Fullskala innovativ energi- og klimateknologi i industrien. Miljøteknologiordningen kan i prinsippet også støtte CCS- prosjekter, på lik linje med andre miljøteknologiprosjekter, og overlapper dermed i forvaltning mot CLIMIT- demo. I praksis mottar Miljøteknologiordningen imidlertid svært få slike søknader. De øvrige ordningene er hovedsakelig rettet mot modne teknologier. Ordningene Energitiltak i anlegg og Energi- og klimatiltak i industri og anlegg er i praksis den samme ordningen når den frontes utad, og skillet her ser ut til å være en rapporteringsmessig konstruksjon. |
maalfrid_55c7d83c73e54494e22dd573cdb7d739e85d4300_280 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.742 | 281 Om lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon IX I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) gjøres følgende endringer: Ny § 1-17 skal lyde: § 1-17 Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhold av loven her om at varsel, melding, bekreftelse, samtykke eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. § 3-17 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Avtale om salgspant kan inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtaleinngåelsen. X I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) skal § 12 tredje ledd lyde: Førelegget skal sendast til den utlagde faren i rekommandert breveller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at førelegget er mottatt . XI I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 7-2 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Prospektet kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren ønsker dette. Ny § 7-5 skal lyde: § 7-5 Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom verdipapirfondet og andelshaver Hvis ikke noe annet følger av loven her, kan verdipapirfondet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende etter denne loven til en andelshaver, dersom andelshaveren uttrykkelig har godtatt dette. Når en andelshaver skal gi meldinger mv. etter denne loven til verdipapirfondet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen selskapet har oppgitt for dette formålet. |
wikipedia_download_nbo_Lerchenfeldbreen_414604 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.746 | '''Lerchenfeldbreen''' er en isbre som siger vest-nordvestover mellom Bertrab Nunatak og Littlewood Nunataks i Coats Land i Antarktis Den flyter sammen med sørsiden av Schweitzerbreen før de munner ut i enden av Vahselbukta. Breen ble oppdaget av Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under Wilhelm Filchner, som ga breen navn etter Hugo Graf von und zu Lerchenfeld auf Köfering und Schönberg, som støttet ekspedisjonen økonomisk. |
maalfrid_3fa9c3175c29bb2c227bebb528869cc320c3ca16_110 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.788 | *For klyngerandomiserte kontrollerte studier vurderte vi følgende tilleggspunkter (basert på Cochrane Handbook, kapittel 16.3.2 [85]): Blinding: også av de som rekrutterte deltagere. Her kan spesielt rekruttering av individer etter randomisering av klynger føre til fordelingsskjevhet (kunnskap om fordeling til intervensjon/kontroll kan påvirke hvilke deltagere som blir med og hvem som rekrutteres). Ufullstendig oppfølging: både for klynger, pasienter og helsepersonell (avhengig av hvem intervensjonen var rettet mot og om det er sannsynlig at frafall kan føre til skjevhet). Andre typer systematiske feil: Var det balanse mellom klyngene ved start (baseline balance) for karakteristiska som kan innvirke på utfallsmålet, og i tilfelle ikke, ble det justert for dette? Spesielt gjelder dette punktet for studier med få klynger, uten sammensetning av sammenlignbare klynger (matching), stratifisering eller justering for startverdier ved mål av utfall. Ble riktig statistisk metode brukt? Spesielt viktig her er at det er tatt hensyn til korrelasjon mellom individer innad i klyngene (klyngeeffekt) ved beregning av statistisk signifikans/konfidensintervall og korrigering for sammensetning av sammenlignbare klynger (matching) hvis dette er brukt. |
wikipedia_download_nbo_Ælfnoth_403834 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.791 | '''Ælfnoth''' er et gammelengelsk mannsnavn. ''Ælfnoth'' var et populært mannsnavn i England fra 900-tallet til 1000-tallet. *Ælfnoth av Stowe (død 700) *Ælfnoth av Dorchester (900-tallet) |
maalfrid_7c2f66765eb28f9bd19016f8c623eb9b52cd7abb_1 | maalfrid_fordelingsutvalget | 2,021 | no | 0.945 | Fordelingsutvalget har gjennomført 10 ordinære møter, det samme antallet som i 2009. Dermed har utvalget landet på et gjennomsnitt på 10 møter de siste tre-fire årene, ned fra 12 – 13 møter i årene før. Dette på tross av at utvalget har behandlet mange enkeltsaker med høy sakskompleksitet. I og med at det har vært en forskriftsendring ville utvalget vurdere om denne medførte mye ekstra arbeid for utvalgets sekretariat. Utvalget tror det er for tidlig å konkludere ennå, bl.a. fordi arbeidsmengden har gått opp på grunn av mange nye søkere til ordningen de siste årene. Imidlertid ser utvalget at det er en økt mengde informasjon som skal registreres, og at utvalgets sekretariat ofte purrer på dokumentasjon og informasjon knyttet til endringene. Også i 2010 er manglende innsending av vedlegg og informasjon til søknadene et problem. Dette skjer på tross av at Fordelingsutvalget har lagt stor vekt på informasjon rundt hva som skal vedlegges søknaden. Beklageligvis fører dette til en mer omstendelig saksbehandling i utvalgets sekretariat. Det tar forholdsvis lang tid å purre opplysninger fra søkerne. Fordelingsutvalget ser et klart behov for å utvikle en elektronisk løsning for innsending av søknader, med innebygget begrensning av mulighet for innsendelse av ufullstendige søknader. Dette vil frigi ressurser som sekretariatet kan bruke på for eksempel tettere oppfølging og veiledning, informasjon, nettarbeid og kontroll. Det er også klart at kontrollarbeidet tar noe lengre tid. Utvalget har fordelt tilskudd i tre omganger ettersom departementet ga en ekstratildeling i november og at det var midler igjen fra saker som ikke ville bli avsluttet før i 2011. 1. fordeling ble sendt organisasjonene i midten av februar, og ble forsinket bl.a. av at utvalget ventet på disponeringsbrev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Brevet fra Bufdir kom ikke før i juni. 2. fordeling ble sendt til organisasjonene i midten av juni og 3. fordeling i slutten av november måned. På grunn av forsinket saksbehandling av én organisasjon, ble 2. fordeling av internasjonal grunnstøtte først foretatt i slutten av juni. Fordelingsutvalget vil igjen kommentere at vi ser en økning i antall organisasjoner som søker om støtte gjennom denne ordningen. Spesielt skjer dette etter at LNU har økt sitt arbeid med å hjelpe nye organisasjoner til å finne finansiering av sitt arbeid. Disse organisasjonene tar en stor del av potten til fordeling og av den grunn vil det være nødvendig med økt bevilgning til den nasjonale grunnstøtten i årene som kommer dersom en ønsker å unngå at organisasjonene som allerede har vært i ordningen over lang tid skal gå mye ned i tilskudd. Utvalget har fortsatt gjennomgangen av organisasjonenes vedtekter med fokus på om disse tilfredsstiller kravene i forskriftens § 2 første ledd bokstavene c) og d), men regner med at dette arbeidet nå er ferdigstilt, og at disse paragrafene først og fremst blir gjenstand for fokus hos nye organisasjoner. Kontrollen av organisasjonen SOS Rasisme har fortsatt og eskalert i 2010. Utvalget fant store avvik i organisasjonens beregningsgrunnlag i forhold til tolkning av familiemedlemskapsbegrepet, og har også forsøkt å få en oversikt over organisasjonens regnskapsførsel og årsregnskap. Dette har ført til et betydelig merarbeid i forhold til andre søknader. I en vanlig søknad sendes vanligvis 4 til 6 brev mellom utvalget og søkeren. I SOS Rasisme-saken er det gått over 50 brev og e-poster mellom utvalget, SOS Rasisme og departementet. SOS Rasisme har også klaget på samtlige av utvalgets avgjørelser, men BLD har så langt gitt utvalget medhold i disse. |
maalfrid_482b08c6eac77c7d9bd4f45ade00172f0058c015_89 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.851 | Bosatt på sit.fil S00 Ikkebosatt på sit.fil S09 S10X ingen registrert hendelse på samme dato S10 registrert tilgang på samme dato (årgang || 1231) S10T registrert endring på samme dato (årgang || 1231) S10E S16 S15 registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S05A Ikke registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S05 registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S06A Ikke registrert avgang på samme dato (årgang || 1231) S06 Ikkebosatt på sit.fil S99 S15X løpende tilfelle C10 Ikke løpende tilfelle C00 Status på forrige record = 'D' (utvandret) C24 BOSTDAT > forrige records dato C20 BOSTDAT <= forrige records dato C25 forrige record datert YYYY||1231 C20V Datoen lik siste registrerte dato A10 Datoen ikke lik siste registrerte dato A10K Ikke løpende tilfelle A00 Status på forrige record = 'D' (utvandret) A24 ellers A20 Datoen lik siste registrerte dato B10 Datoen ikke lik siste registrerte dato B10K Ikke løpende tilfelle B00 Status på forrige record = 'A' (født) B21 Status på forrige record <> 'D' (ikke utvandret) B23 REGDAT > forrige records dato B20 REGDAT <= forrige records dato B25 forrige record datert YYYY||1231 B20V løpende tilfelle E10 Datoen lik siste registrerte avgang E00 Datoen ikke lik siste registrerte avgang E00K Status på forrige record = 'D' (utvandret) E22 ellers E20 løpende tilfelle D10 Datoen lik siste registrerte avgang D00 Datoen ikke lik siste registrerte avgang D00K Status på forrige record = 'D' (utvandret) D24 ellers D20 Q00, Q10, Q20, Q24 Ikke på situasjonsfilen løpende tilfelle Klassifikasjonsnøkkel for kjennemerket STATUS1på BOSATTE Opplysning fra situasjonfilen Årgang 1991 Seinere årgang bostdat <> fdato (regnes som innvandring) Bosatt på sit.fil Ikkebosatt på sit.fil regstat = 3 (utvandret) regstat <> 3 (død eller forsvunnet på annen måte) Annen endring i kjennemerke Ikke løpende tilfelle Bosatt på sit.fil bostdat = fdato (regnes som fødsel) løpende tilfelle Endret bosted pr. 01.01. som følge av kommunesammenslåing Opplysning fra endringsfilene rectype = '1' (bostedsendring) regstat = '1' og rectype = '0' (fødsel) regstat = '1' og rectype = '3' (innvandring) regstat = '5' (død) regstat = '3' (utvandring) restkategori 1. record på miniregisteret record på miniregisteret 1. record på miniregisteret record på miniregisteret 1. record på miniregisteret 1. record på miniregisteret record på miniregisteret record på miniregisteret 1. record på miniregisteret record på miniregisteret Ikke løpende tilfelle Ikke løpende tilfelle forrige record ikke datert YYYY||1231 (YYYY = årets årgang) forrige record ikke datert YYYY||1231 (YYYY = årets årgang) |
maalfrid_333c22795cbf2e12431a7b25f90a615d65aa8620_9 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | en | 0.857 | Each message is made of a standard message header composed of: Note1: The device ID and the Complement device ID are PTO dependant. Depending on the file type, after the header, the message structure in the files is the following: 5 [Transaction details] According to the 'Message type'' The full Transactions XDR Data description is provided in Appendix B. XML encoded transaction data All messages exchanged in XML format shall be encoded in accordance with the XML Schema Definition XSD description in Appendix C. 3.1.1Transaction contents and formats For messages containing transaction, the body consists of a set of transactions, each containing both header and body. The transaction types described so far are the following: 1 Message number Uint 4 Sequential number of message issued from the original equipment (at transaction creation) 2 Report date Uint 4 The message creation time. The time stamp is based on the Coordinated Universal Time (UTC) based on the original equipment transaction creation 3 Device ID String 3 Identification of the device (original equipment transaction creation) See note 1 4 Complement Device ID Uint 4 Complement identification (for devices connected through the VCF) (in case of slave equipment) |
maalfrid_ff3546634aaa0fd38d913b60b8dde5fe711b31b3_7 | maalfrid_ptil | 2,021 | en | 0.979 | Around 24 January 2015 The BOP was retrieved from the sea for maintenance after about six months' use. 6 February 2015 Maintenance carried out on the BOP carrier. The grating was probably in use on this date. 7-13 February 2015 A good deal of bad weather was experienced in this period, including a storm with wind speeds gusting up to 46.3 m/s on 10 February. All helicopter flights were cancelled. 8 February 2015 An event report described damage to gratings on the aft starboard and port stairs. The damage was dated 7 February 2015. 12 February 2015 Report dated 12 February 2015 contained photos and descriptions of damage to aluminium gratings on gangways, including the fore starboard side of the upper deck. The escape route on the fore starboard side of the upper deck was closed off while awaiting equipment to repair the damage, which was about nine metres higher up than the site where the senior SE fell overboard. 14 February 2015 Hired SE arrived on Scarabeo 8 to assist in readying the BOP. 17 February 2015 Crew change, including senior SE on Scarabeo 8. He was informed about the storm which had occurred, and entered night rotation with the hired SE from PSW. 19 February 2015 The rig manager on Scarabeo 8 went home earlier than planned, with the daytime stability manager taking over this role. A new daytime stability manager arrived on Scarabeo 8 the same day. 19 February 2015, 19.00 The SEs came on duty. Their job was to ready the BOP. This was a routine operation, with no work permit required. 20 February 2015, 00.00 to about 04.00 The SEs carried out the final checks before the BOP could be moved from its parked position to the well centre. They each had a radio, but these were left in the subsea workshop at some point after the night lunch. 20 February 2015, about 02.00 The Troms Pollux service vessel laid to the port side of Scarabeo 8 for loading of drilling water and diesel oil. 20 February 2015, about 02.35 The Stril Barents service vessel laid to the starboard side of Scarabeo 8 for cargo handling. |
maalfrid_09f36b272e3a99ac4351647e3066cc301987b7a1_140 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.853 | Romsdals Amt. Mand-, 37 af Kvindekjon ; af 64 vare 53 Voxne, 11 Born. Af 64 bleve 9 syge i lste Kvartal, 19 i 2det, 17 i 3die og 19 i 4de. havde i sidste Halvaar epidemisk Udbredning i ytre og indre 'Romsdals Lægedistrikt og forøvrigt kom af og til spredte Tilfælde under Behandling i østre og nordre Søndmøre samt i Christiansund. Ialt opgives: fra østre Søndmøres Lægedist. Behandlede, hvoraf - døde, - ytre Romsdals 41 2 - indre 36 - - Christiansund 2 tilsammen 90 Behandlede, hvoraf 2 døde; desuden opgives fra Aalesund Dødsfald uden foregaaende Lægebehandling. Af de behandlede Tilfælde falde 2 paa Iste, 4 paa 2det, 11 paa 3die og 73 paa 4de kvartal. Af 88 Syge vare 48 af Mand-, 40 af Kvindekjøn, og af 90 vare 4 Voxne, 86 Børn. vedblev at herske epidemisk over den største Del af Amtet, men, i Sammenligning med de nærmest foregaaende tre Aar, betydeligt aftagende i Hyppighed og Udbredning. Der opgives fra vestre SøndmøresLægedistr. 47 Behandlede, hvoraf 14 døde, indre — 63 — — — østre — 13 2 — nordre — — 21 — 2 ytre Romsdals 1 indre —— 7 — ... ____ Christiansund 53 7 - indre Nordniøres Lægedistr. 30 tilsammen 245 Behandlede, hvoraf 38 døde, desuden opgives al dødelige Tilfælde, der ikke havde været under Lægebehandling, 4 fra vestre og 2 fra nordre Søndinøres Lægedistrikt, tilsammen altsaa 44 Dødsfald. (I forrige Aar havdes Opgave over 715 behandlede Tilfælde, af hvilke 92 endte dødeligt, og ialt 98 Dødsfald). I vestre Søndmøres Distrikt havde Sygdommen epidemisk Udbredning (37 Behandlede, 12 Døde) kun i Hareids Sogn_ af Ulfstens Prestegjeld, der i de to foregaaende Aar næsten havde været ganske forskaanet, og den herskede hovedsagelig kun i to Bygdelag, hvortil den Slutningen at det foregaaende Aar var indfort ved Smitte fra Røvde Sogn i Hero Prestegjeld. I det Hele viste Sygdommen sig efter Distriktslægens Formening utvivlsomt at udbredes ved Smitte, hvorfor det blev forsøgt at standse dens Udbredning ved Afspærring af de Angrebne, men dette Forsøg mislykkedes, da det ikke var muligt at gjennemføre Afsondringssystemet, Almuen har nemlig ingen Tro paa Smitte hvad denne Sygdom angaar, medens der med Hensyn paa Nervefeber, simple Febre og den knudede Form af Spedalskhed hersker meget stærk Smittefrygt (S. Høegh). Med Hensyn paa det forholdsvis ringe Antal behandlede Tilfælde i ostre Sondmøres Lægedistrikt bemærker Distriktslægen sammesteds, at Sygdommen der altsaa skulde synes at være ophørt som Epidemi, men at saavel den epidemisk forekommende Nervefeber som Sygdomme i Luftveiene ofte vare forbundne med Diphtherit i Svælget, saint at diphtherisk Belæg i Saar viste sig meget hyppigt (C. A. Kahrs). I ytre Romsdals Lægedistrikt siges Sygdommen at have vist sig sporadisk gjennem hele Aaret; for de øvrige Lægedistrikters Vedkommende vil dens Forekomst i de forskjellige Maaneder af Aaret sees af følgende Tabel: Lægedistrikt. flele Aaret. Januar. Febr , Marts. April. Mai. Juni , Juli. August. Septbr. Oktbr. Novbr, Deebr. Vestre Søndmøre . . . . 47 5 4 10 1 - - 4 8 6 7 1 Indre — • • . • 63 7 1 5 3 4 3 8 13 9 2 6 2 Ostre — • • • • 13 8 2 - - - 1 - 1 - 1 - - Nordre — • • • • Indre Romsdal 21 7 3 - 3 4 2 2 1 I - - 4 - - I - 2 - -.. . Christiansund 53 9 8 4 12 5 3 1 I 2 l'Indre Nordmøre. . . . . 30 4 4 2 2 2 - 5 2 2 Tilsammen 234 36 17 23 29 14 8 14 23 24 14 18 14 Af 199 Syge vare 85 af Mand-, 114 af Kvindekjøn; af 227 vare 72 Voxne, 155 Børn. |
maalfrid_2a76bac0aee0c053f2435991696a664afa6caa93_94 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.145 | Konstant 3.860*** 3.623*** 4.496*** 4.242*** 4.461*** (97.52) (87.21) (145.21) (94.84) (144.28) Svarer sent 0.0794 0.0657 -0.0148 -0.00622 0.0351 (1.10) (0.87) (-0.26) (-0.08) (0.62) N 816 785 805 742 800 Note: Konstanten = svarer tidlig. T-statistikk vises i parentes: * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0. Konstant 4.260*** 3.432*** 4.033*** 3.457*** 3.942*** (110.45) (70.06) (99.04) (63.07) (93.15) Svarer sent 0.0604 0.207* 0.000348 -0.0453 -0.00437 (0.86) (2.33) (0.00) (-0.45) (-0.06) N 793 765 789 747 787 Note: Konstanten = svarer tidlig. T-statistikk vises i parentes: * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0. V69 v70 Konstant 3.638*** 3.806*** (100.92) (109.43) Svarer sent 0.167* 0.0116 (2.55) (0.18) N 748 746 Note: Konstanten = svarer tidlig. T-statistikk vises i parentes: * p<0.05, ** p<0.01, *** p<0. |
maalfrid_ad2ab2e5a4a72fc5dd1a12a2a68f01092c6fd645_6 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.524 | Oppland 0544 Øystre Slidre 173 157 147 139 147 140 127 130 0545 Vang 100 98 93 84 93 84 77 74 Kilde: NAV Ved kommunesammenslåinger o.l. endres i del tilfeller kommunenummeret. Statistikk før endring føres på det tidligere nummeret og etter endring på det nye nummeret. |
maalfrid_e5deb501ffb7b6b3a04ca1b9eae5756b883887b0_203 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.192 | 10 833 15 133 10 561 23 252 14 910 11 102 8 809 7 044 12 139 15 831 16 379 3 104 4 608 1 730 3 340 2 668 1 910 2 486 1 846 2 015 2 508 1 690 4 706 6 158 6 046 8 365 4 741 6 266 4 394 3 306 6 541 9 745 10 492 1 048 2 391 782 3 634 535 701 504 427 1 722 1 328 814 420 1 925 - 2 339 - - - - - - - 621 39 38 131 60 61 197 119 131 338 208 - - - - - - 50 - 46 5 - 2 121 2 955 5 546 6 640 6 425 4 390 3 942 5 318 9 336 3 233 7 626 1 187 2 897 3 967 3 723 3 294 3 818 2 573 3 069 6 056 2 115 3 232 934 58 1 579 2 917 3 131 572 1 369 2 249 3 280 1 118 4 394 267 64 722 525 579 534 433 707 1 355 440 469 33 322 36 883 51 332 53 462 64 731 65 182 43 917 33 940 102 915 21 605 48 570 29 292 35 730 51 060 49 180 64 213 63 713 43 475 33 269 101 788 19 605 47 323 22 845 23 852 34 772, 36 329 1 44 198 43 691 28 541 28 497 72 748 12 330 35 065 2 667 2 159 4 223, 6 1461 4 707 5 901 2 994 4 604 10 664 3 672 4 042 1 241 , 683 1 023 1 507 i 1 570 4 970 784 1 316 1 097 1 991 1 514 5481 - 6 5151 2 000 10 083 3 000 6 000 - 4 500 - 1 000 892 816 796 430 1927' |
maalfrid_b55b98b5420d51787b70b8cabfaaf14492c8d68c_27 | maalfrid_kystverket | 2,021 | no | 0.75 | For å registrere oljelenser trykker en på den skal være i kartet og avslutter ved å dobbeltklikke. Skjemaet fylles så ut og lagres. lagret kan du trykke på tilbake-knappen på høyre sid eller andre støttedata. For å registrere oljelenser trykker en på Ny oljelense. Deretter klikker en ut punktene til lens og avslutter ved å dobbeltklikke. Skjemaet fylles så ut og lagres. . Deretter klikker en ut punktene til lensa der og avslutter ved å dobbeltklikke. Skjemaet fylles så ut og lagres. |
maalfrid_0b914e0c3461fa772d95ec9f7f6c59b0bc50dfb9_80 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.472 | Hvis ja, årstall for første gang du fikk sykdommen Allergisk snue (høysnue) Ja Nei ____________ Astma Ja Nei ____________ Bronkitt Ja Nei ____________ Tuberkulose Ja Nei ____________ Eksem Ja Nei ____________ Hjertesykdom (infarkt, hjertekrampe) Ja Nei ____________ Hjerneslag Ja Nei ____________ Sukkersyke Ja Nei ____________ Nyresykdom Ja Nei ____________ Leversykdom Ja Nei ____________ Kreft Ja Nei ____________ Annet, evt hva?______________________________________________________________ ___________________________________________________________________________ . Hvor mange år har du røkt totalt i ditt liv: _____________år Røker du daglig nå? Ja Nei Hvis ja, skriv antall sigaretter daglig:_____ Har du røykt tidligere og sluttet? Ja Nei Hvis ja, skriv årstall da du sluttet å røke:_________________ . Omtrent hvor ofte drikker du noen form for alkohol? Ikke i løpet av det siste året Sjeldnere enn en gang i måneden Omtrent en gang i måneden 2 - 3 ganger i måneden Omtrent en gang i uken 2 - 4 ganger i uken Hver dag eller nesten hver dag Omtrent hvor mange ganger i året drikker du minst så mye alkohol at det tilsvarer 5 halvflasker øl, eller en helflaske rød- eller hvitvin, eller en halv flaske hetvin eller en kvart flaske brennevin (dvs. ca. 60 gram etanol)? |
maalfrid_b084f4da0f67343e511216092c378d370a670fe6_14 | maalfrid_vetinst | 2,021 | no | 0.983 | Ingen trikiner ble påvist hos slaktede svin eller hester. En gaupe ble undersøkt. Den var negativ. Det ble ikke rapportert tilfeller av trikinose. Trikiner er parasitter (små rundormer) som forårsaker sykdommen trikinose. Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Larvene utvikler seg til voksne individer i tarmen og parer seg der. Hunnene setter fri levende larver som beveger seg vekk fra tarmen til ulike muskler. Symptomer hos mennesker er i første rekke muskelsmerter, men sterke infeksjoner kan føre til død. Mennesket smittes oftest gjennom konsum av lite varmebehandlet svinekjøtt, men også hestekjøtt og kjøtt fra andre arter som bl.a. bjørn, isbjørn og villsvin, har forårsaket trikinose. |
maalfrid_86c2933835a2e4af08af0aa8eb0de1e78ea506fd_9 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.942 | Generelle råd Legg vekt på . Gå igjennom teksten flere ganger for finpuss og let etter unødvendige ord og vendinger som kan strykes. Forkortelser gjør ofte teksten mindre tilgjengelig og vanskeligere å lese for personer som ikke er helt oppdaterte i fagfeltet. , og begrens det til veletablerte begrep. |
wikipedia_download_nbo_Fila brasileiro_50415 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.943 | '''Fila brasileiro''' (FCI #225) er en stor og sterk mastiff som kommer fra Brasil, men hunderasen er nå forbudt i Norge. Den er også kjent som ''brasiliansk mastiff'' og ''brasiliansk molosser''. Den ble opprinnelig avlet for å spore opp rømte slaver i de tropiske skogene Brasil, men har siden blitt brukt til å jakte farlige byttedyr, som en vakthund, og i militær tjeneste. Fila brasileiro er med stor sikkerhet et resultat av de hunder spanske- og portugisiske conquistadorer førte med seg til den amerikanske kontinentet på 1600-tallet. Kynologer mener at rasen har oppstått gjennom krysninger mellom ulike mastifftyper (blant annet engelsk mastiff) og blodhundlignende sporhunder som kom til dette kontinentet og siden ble krysset med lokale hunder. Rasen ble opprinnelig brukt til å vokte på og spore opp rømte slaver. Senere ble den også benyttet til å vokte på buskapen og eiendommene. Som rase ble den første gang anerkjent av FCI i 1950, men rasen har på grunn av sine aggressive egenskaper nå blitt forbudt i flere land, herunder også i Norge. Fila brasileiro er en typisk molosser og har en kvadratisk kroppsbygning, der spesielt det steile bakparitet utmerker seg gjennom å være tydelig høyere enn skulderhøyden. Den har tykk hud som henger løst, og pelsen er kort, tykk og myk og ligger tett inntil huden. Ensfargede hunder tillates i alle farger, unntatt som hvit, musegrå, sort, tan og blå. Også melert (hvert hårstrå her flere farger) er godkjent. Sort maske er tillatt. Hvite markeringer på potene, brystet og halen tillates så lenge de ikke utgjør mer enn en fjerdepart av grunnfargen. Fila brasileiro blir gjerne 40–70 kg tung og har en skulderhøyde på ca. 60–70 cm. Hannene skal vei minst 50 kg og være mellom 65–75 cm høye. Tispene er gjerne betydelig mindre enn hannene, men skal allikevel ikke veie mindre enn 40 kg. Fila brasileiro er først og fremst en ypperlig vakthund og en svært god sporhund, men den har også en rekke andre egenskaper som brukshund. Rasen har imidlertid, på grunn av sin store styrke og sitt pågangsmot, også fått et rykte som regulær kamphund, og må sosialiseres for å bli en god familiehund. Fila brasileiro er en modig og uredd hunderase, som er svært resolutt og ofte meget mistenksom overfor fremmede. Som sådan er også rasen kjent som meget egenrådig og pågående. Den krever en tydelig leder og mosjon og utfordringer for å trives. |
maalfrid_5efd55a987c5f460391a8c9b8714c9bf4146e248_31 | maalfrid_diku | 2,021 | no | 0.854 | about my work. In particular, I have explored subjective writing as a means of accessing the knowledge development that takes place in practice when a work of art is created. «The artist as writer» is a theme that has fascinated me, and thus the discussion of the role of text in artistic research, and in artistic practices in general, has taken a prominent position in my project. (Slotte 2011: 80). Dette er en viktig tvist helt avslutningsvis i refleksjonsteksten, som ikke springer ut av teoretiske innspill, men av Slottes fortløpende samtale med seg selv og materialet, og man kunne spørre: Er det den kritiske refleksjonen som har generert denne nye impulsen? Har den kritiske refleksjonen overtatt hovedrollen, eller har to praksiser her smeltet sammen? Jeg har tenkt meg at refleksjonstekstene kan sees som praktiske svar på tre sentrale spørsmål, som de enkelte kandidatene vekter (tildels svært) ulikt: 1) forholdet mellom egen kunstnerisk praksis og feltet rundt, 2) forholdet mellom egen kunstnerisk praksis og artikuleringsproblematikken, og 3) forholdet mellom egen kunstnerisk praksis og personlige erfaringer med teori‐ og refleksjonsarbeid. De kritisk refleksjon‐tekstene jeg her har lest og kommentert, kan konkluderende vurderes i forhold til dette: Samtlige av tekstene dokumenterer kunstnere og praktikere som er i stand til å drøfte – språksette – sine egne praksiserfaringer. I mer varierende grad – og sterkt varierende også med faglig tilhørighet – viser disse tekstene frem nye, uortodokse måter å reflektere på: Det er påfallende (men ikke overraskende) hvor mange av stipendiatene som faller ned i kjente, tilgjengelige former. Hovedgrunnen til at det ikke er overraskende, er at det er vanskelig å utvikle egne uttrykk og egne sjangre, og derfor går det kanskje ikke an å svare utvetydig «ja» på spørsmålet om hvorvidt stipendiatprogrammet har frembrakt «nye refleksjons‐ og kunnskapsformer». Det kanskje mest nedslående funnet er at få av stipendiatene strengt tatt har lykkes å situere prosjektene sine i et større refleksjonsrom, dvs. i et begrepslig og teoretisk univers. |
maalfrid_ea9842d3b348a16e3a22fe2d17fbf54b03086568_2 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.5 | Sist endret: 10.05.2017 Jomfruland Landbrukslag Bente Jore Saltverksmyrveien 7 [email protected] Jomfruland Vel Ruth Ellegård Hovedveien 36, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Vel Ole Gundersen Hovedveien 62, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Erling Krogh Måltrostveien 18, 1430 Ås [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Leif Johansen Åstadryggen 6, 1396 Billingstad [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Erik Nanseth Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Viggo Nicolaysen Hovedveien 91, 3781 Jomfruland [email protected] Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Ove Aasvik [email protected] Stråholmen Vel Bjørn Kristoffer Dolva Fritjof Nansensgate 5, 3722 Skien [email protected] [email protected] Stråholmen Vel Harald Støren [email protected] Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Torstein Kiil Skomakersvingen13, 3295 Helgeroa [email protected] [email protected] [email protected] Utvalgte kulturlandskap Stråholmen Dypedal, Harald [email protected] Telemark Fiskerlag Roy Kristensen Valletangen 22, 3960 Stathelle [email protected] Telemark Fiskerlag Steinar Bredsand Breisand 68, 3960 Stathelle [email protected] Fiskeridirektoratet Sør Gunnar S. Larsen Dokka 1c, Kråkerøy [email protected] Visit Kragerø Hege Lier Sjådamveien 8 B, 3770 Kragerø [email protected] Naturvernforbundet i Kragerø Per-Erik Schulze Kragerø kommune Bjørn Ørvik Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Kragerø kommune Elke Karlsen Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Jomfruland Landbrukslag Arne Olav Løkstad Hovedveien 1, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Landbrukslag Viggo Nicolaysen Hovedveien 91, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Landbrukslag Trine Gulliksen Fallanveien 6a, 0495 Oslo [email protected] Skåtøy Skogeierlag Erik Ballestad Sveivdokkveien 2, 3770 Kragerø [email protected] Sannidal og Skåtøy Bondelag Peder Årøy Vadfossveien 15, 3770 Kragerø [email protected] Telemark Fiskerlag Roy Kristensen Valletangen 22, 3960 Stathelle [email protected] Telemark Fiskerlag Steinar Bredsand Breisand 68, 3960 Stathelle [email protected] Fiskerlaget Sør Trygve Bjørnrem Kirkegata 8, 4611 Kristiansand [email protected] Kystverket Sørøst Katrine Solheim Aas Kystveien 30, 4841 Arendal [email protected] Kragerø kommune Bjørn Ørvik Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Kragerø kommune Elke Karlsen Pb 128, 3791 Kragerø [email protected] Visit Kragerø Hege Lier Vestheiveien 13, 3770 Kragerø [email protected] Jomfruland Vel Ruth Ellegård Saltverkmyrvn 7, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Vel Ole Gundersen Hovedveien 62, 3781 Jomfruland [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Jens P Mundal Pb. 1338 Vika, 0112 Oslo [email protected] Jomfruland Hytteeierforening Erling Krogh Måltrostveien 18, 1430 Ås [email protected] Utvalgte kulturlandskap Torstein Kiil Skomakersvingen13 , 3295 Helgeroa [email protected] Stråholmen Vel Randi Marheim [email protected] Stråholmen Vel Jon Anders Røstad [email protected] Skåtøy Vel Katja Aarflot Skåtøyveien 110, 3780 Skåtøy [email protected] Skåtøy Vel Lars Martin Bråtane 3780 Skåtøy [email protected] Levangsheia Vel Cecilie Jurgens Solheimsveien 27, 3788 Stabbestad [email protected] Levangsheia Vel Nils Kjell Sandvik Bryggebakken 14, 3788 Stabbestad [email protected] Maritim komite, Kragerø kommune Arnfinn Jensen Soppekilveien 13, 3790 Helle [email protected] Høgskolen i Telemark, Bø Gullbringvegen 36, 3800 Bø i Telemark [email protected] Telemark Fylkeskommune Lars Haukvik Postboks 2844, 3702 Skien [email protected] Telemark Fylkeskommune Kulturminne Gunhild Randen Postboks 2844, 3702 Skien [email protected] Telemark fylkeslag av Norges jeger- og fiskerforbund Bjørn Erik Lauritzen Kragerø og Skåtøy Historielag Sverre Okkenhaug Barthebrygga 12, 3770 Kragerø [email protected] Kragerø Kystlag Ingvard Øyen Myrheiveien 1, 3770 Kragerø [email protected] Kragerø Turistforening Else Bjørg Finstad Gamle Kragerøvei 81, 3770 Kragerø [email protected] Naturvernforbundet i Kragerø Per-Erik Schulze Store Ringvei 16, 3770 Kragerø [email protected] Telemark Botaniske Forening Åse J. Halvorsen Pb 25 Stridsklev 3904 Porsgrunn [email protected] Telemark Botaniske Forening Norman Hagen [email protected] Telemark fylkeslag av NJFF Bøgata 8, 3800 Bø I Telemark telemark@njff. |
maalfrid_55f79c078400751a431668a345583156dc9e25d7_8 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.971 | Vi mottok i alt 256 svar fra pasienter ved Lærdal sjukehus, noe som gir en svarprosent på 68. Totalt besvarte 13 594 pasienter undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 58,5 prosent. Til sammenligning var den nasjonale svarprosenten i 2011 beregnet til 47,1 prosent, mens den i 2012 ble beregnet til 56,4 prosent. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvorfor svarprosenten har økt. En mulig årsak er at Kunnskapssenteret i de to siste undersøkelsene har vektlagt at pårørende kan besvare undersøkelsen på vegne av pasienten. Tallene viser at en andel på 7,9 prosent av pasientene i 2011 rapporterte at de hadde fått hjelp til å fylle ut skjemaet. Tilsvarende tall i 2012 og 2013 var henholdsvis 14,1 prosent og 15,1 prosent. I 2012-undersøkelsen endret Kunnskapssenteret inklusjonskriteriene slik at pasienter som hadde en oppholdstid på mindre enn seks timer var utelukket fra deltakelse i undersøkelsen. Bakgrunnen for denne endringen var at man i 2011 fikk tilbakemelding fra flere pasienter som mente de hadde for korte opphold til at de følte at de kunne vurdere sykehuset. Denne endringen kan også ha bidratt til å øke svarprosenten i undersøkelsen gjennomført i 2012. I undersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble også pasientene gitt muligheten til å besvare spørreskjemaet elektronisk. Ved undersøkelsen gjennomført i 2013 benyttet 12 prosent av svarerne seg av denne muligheten. |
maalfrid_49a2edd16d8edb66bac7244389a6c2d0c287a2a4_73 | maalfrid_ehelse | 2,021 | no | 0.792 | Takk for oppmerksomheten ! nyehelsetjenester@helsedir. |
maalfrid_10218ad47845092fabd8acfd7d3adccd116d53e8_5 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.854 | St.meld. nr. 39 (2008-09) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, sier at ulike tiltak i skogen kan øke binding av karbon med 9,5 millioner tonn/år ved utgangen av dette århundret. Dette er et forsiktig anslag. Denne økte CO2 bindinga i skogene våre kan nås ved å plante skog på nye arealer, planteforedling, gjødsling, mer trebruk (bygg, bioenergi) og bruk av GROT (topper, greiner, røtter). Uten aktiv bruk av skogen vil den innta en likevektstilstand der opptak og utslipp av CO2 fra biomassen er like stor. Så lenge tilveksten er høyere enn hogsten vil skogen ha et netto opptak av CO2 og lageret av karbon vil øke. Når vi hogger så reduseres karbonlageret, men bygges opp igjen ved at ny skog med god vitalitet og vekst tar opp forholdsvis mer CO2 enn gammel skog. Samtidig vil økt bruk av biomasse fra skogen gi en økt klimagevinst, dersom biomassen erstatter fossile utslipp. Klimatiltak i skog kan komme i strid med miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, kulturverdier og opplevelseskvaliteter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) arbeider med å komplettere beskrivelsen av skogtiltakene til også å inkludere vurderinger rundt tiltakenes mulige påvirkning på naturmiljøet. Tiltakenes effekt på for eksempel biologisk mangfold er avhengig av hvilke og hvor store arealer som blir tatt i bruk, til f.eks nyplanting. |
maalfrid_8b131193dcebba60194a4221afae4a2ac8a3979b_22 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.675 | Kommisjonsvedtak 2004/435/EF om godkjenning av visse kriseplanar for kamp mot munn- og klauvsjuke 01.05.04 * Kommisjonsvedtak 2004/550/EF om endring av vedtak 2003/828/EF med hensyn til forflytning av dyr som er vaksinert mot Blue Tongue, fra vernesoner 05.08.04 * Kommisjonsvedtak 2004/554/EF om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 91/68/EØF og vedlegg I til rådsvedtak 79/542/EØF når det gjelder ajourføring av modellen for helsesertifikater for sau og geit 01.06.04 * Kommisjonsvedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF om tilleggsgarantier med hensyn til infeksiøs bovin rhinotrakeitt for storfe beregnet på handel innenfor Fellesskapet og godkjenning av programmene for utrydding som visse medlemsstater har lagt fram 26.07.04 * Gjennomføring meldt 17.10. Kommisjonsvedtak 2004/564/EF om fellesskapsreferanselaboratoria for zoonoseepidemiologi og salmonella og nasjonale referanselaboratorium for salmonella 12.06.04 * Kommisjonsvedtak 2004/588/EF om godkjenning av at den maltesiske databasen for storfe er i full drift 04.08.04 * |
maalfrid_3e5f796f25e988de163d305633a4fb02db9a8065_169 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.518 | Råolje og naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . -24,3 11,2 -31,9 -31,5 -20,1 0,2 16,0 11,9 19,0 Skip, nybygde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 0,1 3,0 -0,5 -4,2 -1,6 0,5 1,2 5,5 Skip, eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -38,1 -42,9 -43,1 -58,1 -48,6 -50,8 -44,4 -27,4 -48,0 Oljeplattformer og moduler, nye . . . . . . . . . . 2,3 9,9 3,5 1,8 0,8 6,4 8,7 13,0 18,4 Oljeplattformer, eldre . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 0,0 .. .. 0,0 0,0 .. .. - # Oljevirksomhet, diverse varer . . . . . . . . . . . -7,7 13,0 .. .. -9,1 .. .. .. 12,3 Fly og helikoptere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,8 -4,4 21,3 15,7 -11,5 .. -7,6 -6,6 0,1 Tradisjonelle varer. . . . . . . . . . . . . . . . . . -6,1 3,6 -4,5 -8,1 -10,2 -2,6 3,1 4,0 9,9 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. . . . 11,0 20,2 24,1 11,1 2,6 12,4 13,4 19,2 34,1 Bergverksprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . -10,6 -9,7 -5,5 -13,4 -12,9 -7,8 -0,1 -15,9 -5,8 Industriprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . -6,9 2,5 -6,4 -8,1 -10,5 -3,6 2,5 3,1 7,9 Nærings- og nytelsesmidler . . . . . . . . . . -4,8 4,5 6,5 -2,5 -20,8 -8,9 0,0 3,0 20,7 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy . . . . -1,2 -1,3 3,7 -2,7 -1,8 1,0 -8,6 1,9 -2,3 Trevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 1,6 -1,6 4,3 -0,1 -0,6 2,5 -1,3 5,5 Treforedlingsprodukter . . . . . . . . . . . . . 5,6 -3,2 10,8 7,6 -8,6 -9,5 -6,7 -1,3 4,1 Grafiske produkter . . . . . . . . . . . . . . . 5,8 -10,7 19,0 6,7 10,3 8,8 -23,7 -12,2 -14,9 Raffinerte oljeprodukter. . . . . . . . . . . . . -26,7 23,2 -35,4 -33,1 10,2 44,6 26,9 11,1 18,6 Kjemiske råvarer mv. . . . . . . . . . . . . . . -14,9 -0,5 -12,4 -17,4 -21,6 -13,5 0,7 4,4 7,6 Kjemiske og mineralske produkter . . . . . . 7,9 -14,1 15,0 7,2 -5,1 -13,1 -15,3 -8,1 -18,7 Metaller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -22,0 18,2 -29,0 -22,0 -14,0 5,7 25,4 17,5 24,7 Verkstedprodukter . . . . . . . . . . . . . . . 4,4 -2,9 9,9 5,2 -8,3 -8,0 -4,7 -1,7 3,1 Andre industriprodukter. . . . . . . . . . . . . 7,3 -1,1 11,1 7,3 -1,7 -5,4 -1,3 -2,1 3,8 Elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -19,3 39,3 7,5 -37,9 -32,2 36,7 17,1 36,1 50,8 Trad. varer utenom raffinerte oljeprodukter. . . . Bruttofrakter, utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . -8,0 -2,7 -8,1 -8,7 -8,3 -6,0 2,2 -4,3 -2,4 Oljevirksomhet, diverse tjenester . . . . . . . . . 2,4 11,3 3,5 1,8 0,8 6,4 8,7 13,0 18,4 Oljeboringstjenester mv. . . . . . . . . . . . . . . 9,0 6,7 10,1 30,1 -10,6 -1,9 4,5 5,0 16,1 Rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5,0 -1,0 7,0 -17,8 -10,0 -0,7 -10,2 15,0 -2,4 Reisetrafikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2,6 2,7 2,0 3,1 3,6 2,9 1,9 2,2 Andre tjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 2,0 3,5 2,2 0,4 2,1 1,6 2,2 2,2 Samferdsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 -0,3 3,9 -1,2 -2,7 1,4 -1,7 0,8 -2,2 Finans- og forretningstjenester . . . . . . . . . 3,2 2,6 4,0 3,6 0,8 1,8 2,2 2,9 3,4 Tjenester ellers . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,2 2,0 2,2 1,3 1,8 3,4 2,7 1,5 0,9 Vedlegg: |
wikipedia_download_nbo_Robert Themptanders regjering_405953 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.324 | '''Robert Themptanders regjering''' var Sveriges regjering mellom 16. mai 1880 og 6. februar 1888. Regjeringssjef (statsminister) var Robert Themptander. * Robert Themptander - 16. mai 1884 - 6. * Gustaf Peyron - 4. oktober 1887 - 6. * Claës Gustaf Adolf Tamm - 28. mai 1886 - 6. * Claës Gustaf Adolf Tamm - 1884 - 28. |
maalfrid_95cfcbc44ec790bb320d8ccbdd3b43cab39d4e12_2 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | da | 0.497 | Essens: Sikre fellesgoder (allmenne interesser) Ivareta folkehelse Ivareta sikkerhet Alle gode hensyn kan ikke ivaretas samtidig! |
hardanger_null_null_19870506_75_33_1_MODSMD_ARTICLE73 | newspaper_ocr | 1,987 | no | 0.759 | No skal det verta meldeplikt for oppsetting av parabolan tenner i Odda. Bygningsrådet peikar på at det i den seinare tid har vore reist spørsmål om reglar for oppsetting av utan dørs antenne for radio og fjernsyn er dekkjande for dei nye parabolantennene for inntak av satelittfjernsyn. Dei syner og til at dei har kontak ta Bergen og Stavanger for å undersøkja kva krav desse to kommunane stiller til oppset ting av desse antennene. Bygningsrådet har soleis vedteke at «Reglar for opp setting av utandørs antenne for radio og fjernsyn» skal gjelda for parabolantenner, og at oppsetting av slike an tenner må meldast på skjema «Melding om mindre byggje arbeid». |
digibok_2013073105034 | books | 2,006 | no | 0.859 | ISBN 82-12-02293-5 (trvkksak) evt. ISBN 82-12-02294-3 (pdf) evt. ISSN (for serier) Jan Fridthjof Bernt (leder) Yngve Flo (sekretær) Fra mandatet: Arbeidsgruppen bes ta utgangspunkt ifølgende dokumenter, og på denne bakgrunn utarbeide et innspill til Forskningsrådet om en forskningssatsing på feltet: Innstillingen " Krafttak for juridisk forskning" avlevert 10.2.2005, og Vedtak i Divisjonsstyret for vitenskap i sakeri "Krafttak for juridisk forskning" (DSV 38/05) Innspillct forutsettes å presentere forslag om problemstillinger og temaer som børfølges opp og prioriteres i en forskningssatsing, og bør også in neholde forslag til organisering og finansiell ramme. Gruppen står ellers fritt til å ta opp andre forhold som kan være relevante. Forslag til et nytt forskningsprogram fra en arbeidsgruppe satt ned av Norges forskningsråd - avgitt den 7. den 7. september 2005. feltet, og fremme synspunkter om problemstillinger og temaer som bør føl ges opp og priori ter es. Innstillingen burde også inneholde forslag til organisering og finansiell ramme. Fridthjof Bernt (Uiß) har vært leder for utvalget. Hege Brækhus (UiT), professor Erik Oddvar Eriksen (UiO), professor Anne Helium (UiO) amanuensis Cathrine Holst (Uiß), professor Kirsten Ketscher (Københavns Universitet) emeritus Francis Sejersted (ISF) og professor Per Selle (Uiß). rativ bistand fra forsker Yngve Flo (Rokkansenteret). Det har vært avholdt fem møter i gruppen. I Forskningsmeldingen («Vilje til forskning», St. meld. nr. 20, 2004-2005) ble Rett og demokrati blinket ut som én av fire sentrale utfordringer når det gjelder forskning for fornyelse av offentlig sektor. De tre øvrige var Europa, Velferd, og Migrasjon og integrering. En arbeidsgruppe leverte sommeren 2005 et innspill om en større satsing på forskning om europeiske endringsprosesser. Forskningsmeldingen tok utgangspunkt i påstander i Makt- og demokratiutredningen om en tiltagende rettsliggjøring av samfunnet, i første rekke gjennom mer utstrakt bruk av rettighetslovgivning og rettslige beslutningsprosesser. Det var ulike synspunkter i utredningen på denne problemstillingen, og særlig flertallets uttalelser utløste betydelig debatt, og til dels skarp kritikk, særlig fra juridisk hold. I forskningsmeldingen slår man fast at det er behov for en sterkere satsing på forskning om implikasjonene av rettsliggjøringen - for utviklingen av velferdssamfunnet, for borgernes rettighetsvern og rettssikkerhet og for det norske folkestyret, både på lokalt og nasjonalt nivå. Det ble i denne sammenheng fremholdt at det er behov for å styrke normativ forskning knyttet til spenninger mellom prinsipper om flertallsstyre, rettsstatsprinsipper og beskyttelse av individers rettigheter. Det er behov for forskning som belyser utfordringer knyttet til maktforskyvningen mellom de tre statsmaktene; den lovgivende, den utøvende og den dømmende, poengterer meldingen. Også internasjonaliseringen av retten må undersøkes, både faktisk utvikling og konsekvenser for det norske samfunn og ivaretakelsen av sentrale verdier som det bygger på. Oppnevningen av nærværende arbeidsgruppe må også ses i sammenheng med vedtaket om å sette i verk det såkalte krafttaket for juridisk forskning. Dette har sin bakgrunn i et initiativ fra justisministeren i august 2003, ful gt opp med en uttalelse fra departementet i januar 2004, og en innstilling med forslag til praktisk gjennomføring av en ny og forsterket satsing på juridisk forskning, datert februar 2005. Innstillingen ble utarbeidet av en gruppe der Justisdepartementet, NFR og de juridiske fakultetene ved UiO, UiT og Uiß var representert. 3 Det fremholdes her at samfunnets behov for høyt kvalifisert juridisk ekspertise i fremtiden ikke vil kunne dekkes innenfor de rammebetingelser som de juridiske fakultetene og rettsvitenskapelig forskning i dag arbeider under. I Divisjonsstyret for vitenskap i NFR ble administrasjonen, som ett av flere konkrete punkter for å følge opp krafttaket, bedt om å utrede «muligheten for oppstart av etforskningsprogram om rett og demokrati» (DSV 38/05). Temaområdet Rett og demokrati favner i utgangspunktet vidt. Det har således en kontaktflate mot NFR-programmet Demokrati, styring og regionalitet, der første søknadsrunde ble gjennomført i oktober 2005 og de første tildelinger i mars 2006. Enkelt kan man si at geografi og nivårelasjoner her er primære innfallsvinkler til studier av demokratiets virkemåte. I programplanen for denne satsingen er bl.a. «Rettsliggjøring, brukere og borgere» definert som et prioritert forskningstema. Også andre problemstillinger som vil måtte inngå som sentrale satsinger i et program om Rett og demokrati, er mer eller mindre sentrale elementer i pågående forskningsprogrammer, som internasjonalisering, EU og samenes rettsstilling. I det hele vil problemstillinger knyttet til bruk av rettslige reguleringsmekanismer som styringsredskaper og vern av borgernes rettigheter være sentrale i pågående eller aktuelle forskningsprogrammer om samfunnsmessig organisering og demokrati. 3 For saksgang og innhold, se innstillingen Krafttak for juridisk forskning. Forslag til gjennomføring av 10/2-05, og påfølgende vedtak i Divisjonsstyret for vitenskap, NFR (DSV 38/05). det imidlertid være en målsetting å etablere et program som kan gi et mest mulig helhetlig perspektiv på disse spørsmålene, og vi har derfor ikke funnet det riktig å utelukke tema som i dag dekkes eller kan dekkes av andre programmer. Men der det oppstår overlapp, forutsetter vi at man sørger for samarbeid og koordinering på tvers av programgrensene, slik at direkte dublering unngås. Som alminnelig utgangspunkt må hovedoppgaven for et program for Rett og demokrati være å utvikle prosjekter som har et syntetiser ende og teoritutviklende perspektiv. Prosesser knyttet til avnasjonalisering, deregulering og økt markedsstyring setter vårt demokrati overfor nye utfordringer. Kravet om en gjenomgående synliggjøring av kjønnsperspektivet, eksistensen av kulturell og religiøs pluralisme, og problematiseringen av tradisjonelle forestillinger om statens rolle og demokratiets virkemåte, nødvendiggjor en fornyet refleksjon på bakgrunn av globalisering, europeisering og utvikling av nye styringsformer, over forutsetningene for folkestyret. Ett sentralt spørsmål er hva vi skal forstå med demokrati, gitt disse utviklingstrekkene. I forhold til hvilkc standarder kan vi snakke om problemer for vårt politiske system? Når man snakker om at demokratiet utfordres, eller til og med er i krise; hvilket demokratibegrep legges da til grunn? Hvordan kan og bør vi tenke demokrati i dagens situasjon? Hva er rettens rolle som demokratisk garantist i dette endrede politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle landskapet? Disse spørsmålene stiller både samfunn og forskning overfor nye utfordringer. Fremfor alt representerer de nye krav til den kunnskaps- og forståelsesbase våre styrende organer treffer sine beslutninger ut fra. ningsmessige og markedsbaserte reguleringsformer. Dette er ikke bare spørsmål om hva som gir den mest effektive og målrettede organisering av samfunnet. En sentral problemstilling er hvordan ulike organiseringsformer influerer på grunnleggende demokratiske og menneskerettslige verdier, og da særlig rett til frihet, likestilling, selvbestemmelse og medbestemmelse i både personlige og samfunnsmessige forhold. Et viktig trekk er at forholdet mellom rett og politikk har blitt stadig mer komplisert, og grensene til dels uskarpe. Rettslig regulering og rettshåndhevelse kan virke både forsterkende og begrensende på det politiske handlingsrom for demokratiske organer. I et velfungerende demokrati setter retten grenser for både statsmakten og den enkelte borgers handlefrihet, og gir på denne måten vern både mot tyranni og mot anarki. I vårt samfunn legitimeres rettsordenen først og fremst ved sin forankring i en demokratisk valgt parlamentarisk forsamling. Legitimiteten av domstolene og andre rettshåndhevende organer som fylkesnemnder for sosial forvaltning og kontrollkommisjonene for psykiatri blir søkt styrket ved at legfolk medvirker til avgjørelsene. Førestillingen om den demokratisk valgte lovgivers suverene rådighet over rettens innhold preget rettsforståelsen gjennom den første delen av den tjuende århundre. Etter den annen verdenskrig har imidlertid menneskerettslige grunnverdier fått økende betydning som premisser i en rettslig argumentasjon om grenser for lovgiverens og forvaltningens myndighet. Det kan ut fra dette i dag hevdes at det foregår en rettsliggjøring av politikken. Speilbildet av dette er at retten blir politisert. Dessuten synes det åpenbart at både retten og politikken i mindre og mindre grad kan leve et skjermet liv innenfor landegrensene, og i stadig økende grad blir internasjonalisert og globalisert. Målsettingen må være å legge til rette for forskning som kan gi innsikt i forholdet mellom rett og demokrati som kan danne grunnlag for politisk handling: Forskningen skal gi oss kunnskap som gjør det mulig å føre en meningsfylt diskusjon om hva som bør gjøres. 6 Skal denne ambisjonen kunne innfris, er det nødvendig at problemstillingene blir angrepet fra flere vinkler, både tematisk og metodisk. Forholdet mellom rett og demokrati må studeres både i en nasjonal kontekst, komparativt (i tid og mellom land), og i en inter- eller overnasjonal (og spesielt da en europeisk) kontekst. En rekke fagdisipliner må dessuten bidra. Det er dessuten viktig at den rettsvitenskaplige forskningen får en mer fremtredende plass. Forståelse av rettslige styringsmekanismers og individuelle rettigheters form, innhold og virkemåte er nødvendig for å kunne treffe valg som best mulig sikrer demokratiske verdier. En rettslig analyse av demokratiets grunnlag og innhold forutsetter i dagens situasjon gjennomtenkning og nytenkning av etablert begreps- og teoridannelser i forhold til grunnverdiene frihet, likhet og fellesskap. I denne sammenheng er det stort behov for en problemorientert rettsvitenskapelig tilnærming som går på tvers av tradisjonelle juridiske disipliner. De målsettinger som er skissert ovenfor, stiller krav både til den finansielle ramme for et slikt program, den tid dette løper over, og måten det organiseres på. Arbeidsgruppen legger til grunn at et program med dette ambisjonsnivå må strekke seg over minimum ti år, og vil kreve en ressursramme på i snitt rundt 15 mill. kr årlig i denne perioden. Hvis man skal kunne få til en meningsfull tverr- eller flerfaglig satsing omkring denne tematikken, må det også etableres et aktivt og målrettet flerfaglig forskningslederskap. Vi kommer tilbake til dette i programforslagets del 4. Grunnloven av 1814, det vil si vår moderne, liberale stat, vokste frem av den alminnelige forfatningsbevegelse på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Denne er på den ene side karakterisert ved et representativt demokrati, og på den annen ved at den setter opp negativt definerte grenser for statens makt til å foreta inngrep overfor borgerne og i forholdet mellom borgerne. Rettsstatskonstruksjonen ble brukt som begrunnelse for til å avskaffe den eneveldige kongemakt og som redskap for å sette skranker både for det nye, «innskrenkede» monarki og dettes embetsverk, og for folkets egne representanter - Stortinget. Demokratiseringen mot slutten av 1800-tallet innebar i sin tur en utvidelse av den demokratiske makt og dermed også en nedbygging av den nevnte rettsliggjøring fra 1814. Folket overtok noe av den «eneveldige» makt Kongen hadde hatt 100 år tidligere, og utover 1900-tallet ble også domstolenes posisjon som forvaltere av konstitusjonelt forankrede rettslige skranker for lovgivningsmakten betydelig svekket. Utviklingen av nye reguleringslover med vid skjønnmessig kompetanse for statlige eller kommunale forvaltningsorganer innebar nye inngrep i de rettslige beskrankninger av den politiske makt - en «avrettsliggjøring» eller en ny utvidelse av det politiske rom. Men mens 1800-tallets «avrettsliggjøring» innebar en demokratisering, innebar fullmaktslovene at den utvidede politiske makt ble delegert fra Stortinget til Regjeringen og - ikke minst - til forvaltningen. Denne utviklingen nådde et nytt toppunkt med fullmaktslovene etter 1945. Det ble tydelig at det nå oppsto et stadig større rettssikkerhetmessig problem i forholdet mellom borgere og et forvaltningsapparat med vide skjønnmessige fullmakter. Særlig de siste årene før andre verdenskrig hadde domstolene utviklet et stadig mer sofistikert system for overprøving av saksbehandlingen og grunnlaget for slike skjønnsmessige avgjørelser, men det ble etter hvert tydelig at rettssikkerhetsproblemet måtte finne sin løsning ikke i de relativt få sakene som ble brakt inn for domstolene, men i forvaltningen seiv. 11962 fikk vi lov om Sivilombudsmannen, som gir borgerne mulighet for en uformell og rask kontroll med at forvaltningen har opptrådt på et rettslig og forvaltningsmessig forsvarlig måte. domstolene, 1970 fikk vi en lov om rett for allmennheten til innsyn i forvaltningens saksdokumentet og i 1992 sluttførte Kommuneloven en utvikling i retning av åpne møter som alminnelig prinsipp i kommunale organer. Dette var institusjonelle nydannelser - rettliggjøring om man vil - som ikke bare tok sikte på å trygge den enkelte borgers rettssikkerhet, men som også var utformet for å styrke den demokratiske kontroll med forvaltningen. En nærmere undersøkelse og sammenligning av de forskjellige historiske prosessene som er skisser ovenfor, vil gi et godt utgangspunkt for å drøfte trekk i utviklingen av forholdet mellom rett og demokrati. En nærliggende hypotese er at det relativt autonome rettslige system har vært en forutsetning for en fredelig konstitusjonell utvikling av revolusjonerende karakter, ved måten det har samvirket med det politiske system på. En annen mulig hypotese er at demokratiske ordninger forutsetter at det på forhand føreligger klare rettslige normer for hvordan den politiske prosess skal foregå. Vi ser slike trekk i den allmenne utvikling fra 1814 og ut gjennom 1800-tallet av det politiske demokrati, og vi ser de samme trekkene gjennom store deler av 1900-tallet når det gjelder utviklingen av det økonomiske demokrati. Forholdet mellom eiendomsretten og demokratiet har vært et sentralt problem i denne sammenheng. Ved innføringen av allmenn stemmerett for kvinner på begynnelsen av 1900-tallet var det politiske demokrati på plass. Det stridstema som kom til å prege dette århundret, var kampen om det økonomiske demokrati. Eiendomsretten var en av de viktigste borgerlige rettigheter innenfor 1800-tallets konstitusjonelle system, og søkt gitt et særlig vern i Grunnloven, i første rekke gjennom bestemmelsene i §§ 105 og 97 med forbud henholdsvis mot offentlig eiendomsovertakelse uten full erstatning, og mot tilbakevirkende lover som innebærer inngrep i etablerte økonomiske rettigheter. I det moderne samfunn oppfattes imidlertid eiendomsretten til produksjonsmidlene - eiermakten - som et demokratisk problem. Dette gjelder både i forhold til overordnede statlige interesser som vern av nasjonalt eierskap til naturressurser og forebygging av monopoldannelser, og når det gjelder kontroll med avtaler som undergraver fri konkurranse, og i forhold til ønsker om sosial ro og gode levevilkår for borgerne. Dette har til dels vært forsøkt løst ved lovgivning; om arbeidervern, om konsesjoner og andre offentlige tillatelser til ulike typer næringsvirksomhet, ved antitrust- og konkurranselover, og ved forbrukervernlovgiving. Et annet viktig virkemiddel har vært å legge forholdene til rette for korporativisering. Landbruks- og fiskerisamvirket, med rettslige reguleringer som gir næringenes organisasjoner en dominerende markedsmakt, er viktige eksempler på dette. Enda mer grunnleggende er avtalesystemet mellom arbeidslivets parter som begrensning av arbeidsgivernes eiermakt. 11970-årene suppleres denne korporativismen med utviklingen av bedriftsdemokratiet - en annen måte å begrense eiermakten på ved å utvide «arbeidermakten» eller de ansattes rettigheter. I dag er det nærliggende å anta at eiermakten er styrket i forhold til de korporative innslag og bedriftsdemokratiet, samtidig som markedsmakten er i ferd med å vinne frem i konkurranse med produsentinteressene i landbruket og fiskeriene. Det er også naturlig å se på den nye loven om kjønnskvotering i aksjeselskaper som et element i den økonomiske demokratisering. I en situasjon der forholdet mellom eiendomsrett og økonomisk demokrati er i bevegelse, er det er viktig å skaffe oss bedre kunnskap om de krefter som driver utviklingen fremover og som til dels konkurrerer, og om konsekvensene av mulige utviklingstendenser. Det er også fremholdt at de problemer som omtales som rettsliggjøringsproblemer i begrenset grad angår forholdet mellom domstoler og demokratiske organer. Blant problemstillinger som kan danne utgangspunkt for fruktbare forskningsprosjekter kan nevnes: Det dreier seg her i vesentlig grad om en avveining av forskjellige verdier som sikring av individuelle rettigheter på den ene side og ivaretakelse av behovet for fleksibilitet og tilpasningsevne ved skiftende økonomiske og politiske rammebetingelser på den andre. Spørsmålet om bruk og handheving av standardkrav og minsteytelser som styringsmiddel og rettighetsgaranti kan bli svært vanskelig. På den ene siden er det opplagt at behovet for økonomistyring av administrative utgifter og velferdsstatlig ytelsestildeling er blitt prekært. Det fremholdes at velferdsstaten og rettsstaten vakler under omkostningspresset; at det ikke er ressurser eller i alle fall politisk vilje til å bruke en så stor del av nasjonalbudsjettet til offentlig finansierte velferdsstatlige ytelser. Samtidig er det åpenbart at en ensidig vektlegging av økonomiske og administrative rasjonalitets- og ordenskrav vil true grunnleggende velferdsstatlige og rettssikkerhetsmessige standardkrav og bidra til å undergrave forutberegnelighet, etterprøvbarhet og vern mot ikke-diskriminering for borgerne. Rettighetsfesting er et mulig svar på dette dilemmaet. Det innebærer i sin kjerne at forholdet mellom avhengige og uavhengige variabler snus 180 grader i forhold til et økonomistyrt beslutningssystem. Rettslig definerte standardkrav til saksbehandling i asylsaker, barnevernssaker, saker om tildeling av helsetjenester 0.1., og til minimumsnivå når det gjelder trygdeytelser, opplæring eller økonomisk sosialhjelp, gjør disse utgiftene til «faste utgifter» som man er nødt til å finne budsjettmessige dekning for, på linje med kontraktsmessige forpliktelser. Rettighetsfesting kan også bidra til å styrke politikernes evne til å holde fast ved sine prinsipielle standpunkter og ikke la disse drukne i kortsiktige pragmatiske valg eller stemningsbølger. det er ønske om å kunne holde fast ved en demokratisk fattet prinsipiell beslutning, kan det være nødvendig «å løfte saken ut av politikken» ved rettsliggjøring. Loven om Norges Bank, som sikrer banken en relativt uavhengig stilling, er et eksempel på dette. I velferdsretten er folketrygdloven det fremste eksempel på bruk av rettighetsfesting som virkemiddel for å sikre forutberegnelighet for borgerne. Samtidig må det imidlertid tas med i vurderingen at slik rettsliggjøring kan medføre lite rasjonelle og byråkratiske beslutningsforrner, og vanskeliggjøre faglige og politiske tilpasnings- og læringsprosesser. Hvis reglene er utformet på en måte som leder til spissfindige juridiske tolkingsøvelser, vil beslutningstakernes blikk kunne bli avledet fra den praktiske virkelighet til nyanser i rettslige styringssignaler fra overordnede myndigheter. Vi vil kunne oppleve en rettsanvendelse som er preget av formalisme og fremmedgjøring i forhold til regelanvendelsens substans og formål. Spørsmålet blir da om det lar seg gjøre å utforme rettsregler på en måte som gjøre det mulig å kombinere faglige og etiske forsvarlighetsstandarder som grunnleggende vurderingsnormer også i en rettslig kontekst. Vi har lite sikker kunnskap om hvordan rettslige mekanismer rent faktisk virker innenfor de ulike saksområder det er tale om; om i hvilken utstrekning slik rettsliggjøring medfører større grad av likebehandling og rettssikkerhet for alle innenfor vedkommende kategori, eller om dette har liten eller til og med negativ innflytelse på ressurssvake personers mulighet til å få de tjenester og ytelser de har krav på, og en forsvarlig saksbehandling. Det er rom for ulike vurderinger av denne utviklingen i et demokratiperspektiv. På den ene siden har den bidratt til å styrke individuelle rettigheter som anses som grunnleggende i et demokrati, men den innebærer også at vi har fått rettslige begrensninger for det som mange vil oppfatte som legitime politiske valg. Som det vil gå frem av del 4, tar arbeidsgruppen til orde for at det foreslåtte programmet skal ledes av en forskningsledergruppe, med et samlet, aktivt, faglig lederansvar. Det anbefales at ressursene søkes anvendt på en måte som gir en miljøbyggende eller miljøutviklende effekt, og ikke til enkeltstående prosjekter. Dette tilsier at en stor del av programmets forskningsaktivitet vil måtte utvikles gjennom et tett samarbeid mellom programstyret og de aktuelle forskningsmiljøene. for at NFR kan legge tydelige føringer på valg av forskningstema innenfor prosjektets rammer, også på det helt konkrete planet. I tillegg til den allmenne delen av programforslaget og de prinsipielle utgangspunktet vil vi her lansere noen deltemaer som fortjener oppmerksomhet. Listen nedenfor skal ikke forstås slik at hvert enkelt punkt utgjør forslag til et avgrenset prosjekt. Tvert imot ser arbeidsgruppen det som ønskelig at ideene ses i sammenheng og kan utvikles til større prosjekter. Vi vil dessuten poengtere at forslagene ikke presenteres i noen form for prioritert rekkefolge. lom stat, marked og sivilt samfunn. Dette gjør det vanskelig å opprettholde et skarpt skille mellom nasjonal og internasjonal politikk. til ett marked. Økonomisk globalisering gjør at statene «avnasjonaliseres» og mister kontroll. nettverk. Utviklingen fører til at det blir større avstand mellom beslutningstakere og dem beslutningene berører. dette bare som konsumentsuverenitet og übegrenset frihet til økonomisk virksomhet, med brodd mot statsintervensjon og reguleringer. Seiv om globalisering er et uklart begrep og fenomen, er det rimelig å anta at dette representerer en hovedutfordring for vår tenkning rundt forholdet mellom rett og demokrati. Rettsnormer i formell og uformell forstand skapes i økende grad i overnasjonale, rettslige, økonomiske og religiøse institusjoner som mangler en demokratisk overbygning. Globalisering har ikke bare betydning for forholdet mellom stat og markedsregulering, men også for forholdet mellom sivile og religiøse reguleringsregimer. Denne utviklingen utfordrer ideen om den nasjonale parlamentariske styringskjeden, og stiller krav til nytenkning rundt forholdet mellom rett og demokrati. Studier av rettens internasjonalisering må ha en sentral plass også innen for et rett og demokrati-program. En av de mest iøynefallende utfordringene er knyttet til demokratiets vilkår på overnasjonalt nivå. Sett i lys av den styrken overnasjonale rettslige institusjoner har fått de senere år, kan det hevdes at de demokratisk forankrede organene ennå er så svakt utbygde og så løst forankret at vi kan snakke om et institusjonelt tomrom. Vi trenger derfor en diskusjon om hvordan forholdet mellom rett og demokrati kan tenkes på dette nivået. Hva er rimelige krav? Er et overnasjonalt demokrati mulig og ønskelig? På den annen side: Kan nasjonalstaten være demokratisk lenger? Kan demokratiet «fungere i ett land»? Globaliseringen innebærer dessuten oppbygging av overnasjonale regelverk og institusjoner, med omfattende regelverk om markedstilgang og markedsregulering. Normgivingsmakt forsky ves fra nasjonale og internasjonale organer underlagt demokratisk kontroll til internasjonale selskaper og andre økonomiske institusjoner som Verdensbanken, WTO og IMF. Hvordan sikres f.eks. dette blir mindre tydelig når disse skal utpensles i konkrete rettsregler. Vi må ha en bedre forståelse og mer kunnskap om hva som skjer når menneskerettigheter implementeres og prøves rettslig i Norge. har ratifisert? I hvor stor grad avspeiler rettsreglene og -praksisen tenkningen bak menneskerettighetene? I hvilken grad har de ulike FN-komiteers kritikk og anbefalinger blitt fulgt opp av henholdsvis byråkrater og politikere? for å få gjennomslag i norsk rett at de fleste menneskerettighetsorganer ikke har regler om individklageadgang? Menneskerettighetene integrerer formelle og materielle regler i en helhet, og tar således et oppgjør med et rent forvaltningsrettslig rettsikkerhetsbegrep. elt rettssikkerhetsbegrep. Denne utviklingen har satt demokratibegrepet under debatt. organer i svært liten grad er gjenstand for noen form for nasjonal demokratisk kontroll. ning av myndighetenes kompetanse til fastsettelse av konkrete, individuelle rettigheter, med vekt på overnasjonale rettskilder. Bistandspolitikken setter rettsliggjøringens betydning som garantist for demokratisk utvikling inn i en global sammenheng. Siden strategien bl.a. virkeliggjøres gjennom støtte til samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norge og mottakerlandene, oppstår en rekke problemer i forhold til demokratiske og rettslige ansvarskonstruksjoner. Hva har det å si at disse organisasjonene ikke er valgt av lokale eller nasjonale grupper som kan stille dem til ansvar, men er rapporteringsansvarlige overfor norske bistandsmyndigheter? neskerettighetene i sin rådgivnings-, konfliktløsnings- og servicevirksomhet (jf. punktet om religiøse institusjoner nedenfor). Dette er også en innfallssport til en bredere global forståelse av grunnleggende minimums- og ikke-diskrimineringsstandarders betydning for demokrati, demokratisk deltakelse, utvikling og fattigdomsbekjempelse, herunder samspillet mellom sivile og politiske og sosiale og økonomiske rettigheter. Med europeisering forstår vi at europeiske nasjonalstater veves tettere sammen, i første rekke som resultat av utviklingen av Den europeiske unionen. Et spørsmål i denne forbindelse er hva europeiseringen av nasjonalstatene betyr for kollektiv problemløsning. Øker eller svekker EU-integrasjonen de demokratiske styringsmuligheter? tilknytning gjennom EØS-avtalen for reformpolitikk og nasjonalt politisk handlingsrom? Hvordan styrker og svekker EØS-retten borgernes rettighetsvern - f.eks. når det gjelder diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonshemminger og alder? Hvis integrasjonen i Europa etter hvert blir dypere, får EF-domstolens og Kommisjonens beslutninger mer å si også for EØS-landet Norge. Norsk rett bygger på det dualistiske prinsipp, som innebærer atfolkerettslige forpliktelser bare blir en del av vårt rettssystem ved et særlig inkorporeringsvedtak av Stortinget. Norge er dessuten bare indirekte knyttet til EU, gjennom EØS-avtalen. Likevel er Norge i praksis i stor grad bundet til EUs politiske og rettslige system. Det hevdes at EØS-avtalen i praksis legger like sterke band på Stortinget og regjeringen som et medlemskap ville gjort, og at norsk rett i stor grad blir skapt i Brussel. rende viktig at det norske rettssamfunn utvikler en høy kompetanse på EU-retten og de krefter som påvirker denne. partnere i den tredje verden. utøvelse av slike funksjoner i et rett og demokrati-perspektiv. Et grunnleggende spørsmål i demokratidebatten er i hvilken grad og på hvilken måte samfunnets alminnelige politiske verdigrunnlag bør påvirke eller styre de religiøse samfunnenes praksis. ning i forholdet mellom religion og politikk er best egnet til å sikre demokratiske grunnverdier som likestilling, frihet, selvbestemmelse og medbestemmelse? Som et ledd i en slik analyse er det behov for empiriske studier av hvordan kvinners og barns familie-, helse-, utdannings- og arbeidsrettslige stilling konstitueres innen rammen av religiøse institusjoners informasjons-, rådgivnings-, utdannings- og servicevirksomhet både i Norge og den tredje verden. normkonflikter i lys av at de både er underlagt nasjonal rett og transnasjonale religiøse reguleringsregimer. ling skaper i et liberalt demokrati. Hvordan og i hvilken grad kan krav om utelukkelse på grunnlag av kjønn eller seksuell legning fra deltakelse i besluttende organer forsvares innen rammene av et liberalt demokrati? Hvordan skal demokratiet forholde seg hvis religiøse grupper helt eller delvis nekter å delta i det demokratiske fellesskap og avviser å delta i debatter eller forholde seg til det politiske fellesskaps verdivalg? Et program om rett og demokrati bør omfatte prosjekter som analyserer media, eller «den redigerte offentlighet», for å bruke Makt- og demokratiutredningens benevnelse. Spesielt vil det være relevant å analysere i hvilken grad pressen - som i Norge de senere tiårene har frigjort seg fra partipolitiske bindinger, men til gjengjeld er blitt mer avhengige av økonomien og markedet - lever opp til sitt ansvar når det gjelder formidling knyttet til rettslige og politiske debatter og avgjørelser. Denne formidlingen kan ha store konsekvenser for politiske prioriteringer og etterlevelsen av juridiske regler. Bør politikere og domstoler i større grad slippe til på egne premisser, eller vil det være å gjøre vold mot pressens frihet? Hvilken rolle spiller medias interaktive sider og iver etter å fange og å formidle opinionens holdninger for demokratiet? I hvilken utstrekning er eierkonsentrasjon og økonomisk makt en trussel mot medias rolle som det moderne demokratis «torg»? Problemstillingene bør ikke bare diskuteres ut fra norske forhold, men ut fra situasjonen ellers i verden, spesielt i land Norge har et nært forhold til gjennom bistandspolitikken (jf. punktene om rettslig og demokratisk utvikling i land som mottar norsk bistand). Skal norske myndigheter akseptere tiltak som skjer innenfor en ramme av informasjons- og meningssensur, slik det nå gjøres med søkeprogrammer på internett? Fra u-land fremholdes det også at de skjeve maktforholdene når det gjelder global informasjonsformidling, er en grunnleggende hindring for internasjonal forståelse. Et beslektet forhold er hvorvidt pressen skal ta hensyn politisk motiverte krav om «selvsensur». Eksempler er krav om å unngå aggressiv religionskritikk, angrep på andre staters innenrikspolitikk eller uttalelser som kan oppfattes som støtte til eller sympati for bevegelser som anses som terroristiske, fra ytringsfriheten, enten ved rettsregler som forbyr slike ytringer, eller ved sterke føringer fra ledende politikere. Historisk var demokratiet en nødvendig forutsetning for utviklingen av velferdsstaten. På den annen side ser vi hvordan sosiale rettigheter kan oppfattes som nødvendig vilkår for en bred demokratisk deltakelse. Sosiale rettigheter er en forutsetning for den enkeltes integritet og verdighet og dermed retten til selvbestemmelse og deltakelse. Sosiale rettigheter kan således begrunnes ved at de garanterer at borgeren har de ressurser som er nødvendige for demokratisk deltakelse. sjon. Hvor effektive er sosiale rettigheter mht. å utjevne levekår og maktforhold og sikre sosial integrasjon, og styrke politiske rettigheter? I utgangspunktet angår sosiale rettigheter den enkeltes mulighet for å opprettholde og videreføre livet. I den klassiske rettsstatsmodellen ble dekkingen av slike behov oppfattet som del av den politiske sfæren, og typisk en oppgave for lokalsamfunnet. I velferdsstaten oppfattes derimot dekkingen av slike grunnleggende behov langt på vei som et rettslig anliggende, slik det også kommer til uttrykk i den europeiske sosialpakt. Rettighetsbegrepet knyttes ikke bare opp mot basal behovstilfredsstillelse, men omfatter et bredt spekter penge- og omsorgsrettigheter. I denne situasjonen er det viktig at de sosiale rettighetenes juridiske status blir analysert på en mer samlet og kontekstualisert måte, at vi tester ut hvor langt velferdsstaten i dag går når det gjelder fastsettelse av grunnleggende velferdsrettigheter, og hvorvidt velferdsstatens rettighetssystem oppfyller de målsettinger som er formulert i rettslige og politiske dokumenter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt sosiale rettigheter har et svakere rettslig vern enn for eksempel eiendomsretten og politiske og sivile rettigheter. I tilfelle svaret er nei; hva kan forklare motviljen mot rettighetslovgivning på dette feltet? Om formålet er å verne om politikernes handlefrihet og demokratiske verdier, hvordan stemmer dette overens med synet på sosiale rettigheter som et vilkår for demokratisk deltakelse? Temaene som her skisseres utfordrer rammene for Eidsvoll-grunnlovens rettighetskatalog. Er noen rettigheter «politiske» og derfor utenfor en juridisk ramme - og i tilfelle, hvorfor? Hva innebærer kravene om «udelighet» og «umistelighet» i forhold til sosiale rettigheter? Den såkalte Lisboa-prosessen tar sikte på å eliminere fattigdom og marginalisering, og det kan være betimelig å spørre hvilken inngang Norge har til fattigdomsproblemet. vendende myndigheter så langt i liten grad har vært oppmerksom på disse. De sosiale rettighetene har gjennom Norges EØS-tilknytning en form som passer dårlig til den myndighetsorientering som preger norsk sosialrett. Mange av de sosiale y telser som etter norsk logikk er produkt av forvaltningsavgjørelser, blir etter EØS-avtalen forutsatt å reguleres av markedet. Dette innebærer at den enkelte maksimerer sin velferd som forbrukere på et marked. Skyldes EØS rettens manglende gjennomslagskraft når det gjelder borgernes individuelle rettigheter strukturelle trekk ved norsk lovgivning, norske domstoler og norsk samfunnsliv og politikk? Å være diskriminert innebærer en begrensning i den friheten som er en forutsetning for fullverdig demokratiske deltakelse. Har vi rettsregler som i seg seiv virker diskriminerende? Er lovregulering en effektiv måte å bekjempe diskriminering på, og i så tilfelle hvordan? lovgivningen rett og slett være en sovepute, eller endog for dekke pågående diskriminering? Familien er i denne forbindelse av spesiell interesse. og plikter legges til familien som sådan i stedet for til enkeltpersoner? om familien til at kvinnene diskrimineres på arbeidsmarkedet og ellers? Påvirkes situasjonen til enslige forsørgere av dette, eventuelt hvordan? og samfunnets ansvar for dem som trenger omsorg? som tar sikte på å avskaffe diskriminering på grunnlag av kjønn og rase. Programmet bør kunne åpne for prosjekter som på bred basis diskuterer minoritetens stilling. teresser. Hvordan sikrer man best mindretallets interesser, politisk og rettslig? lanserer man best de motstridende behovene for særbehandling og integrasjon? myndigheter opererer med et hierarki av statuser eller rettigheter knyttet til minoritetsgrupper: Øverst står samene som «urfolk», med vidtgående politiske og kulturelle rettigheter forankret i folkerettet; dernest kommer «nasjonale minoriteter» (jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner) med færre rettigheter, og endelig «innvandrere», dvs. nyere innvandrergrupper i Norge. (St. meld. nr. 15, 2000-2001). ke konsekvensene av denne hierarkiseringen bør studeres, sett i lys av internasjonal rettsutvikling, statlig minoritetspolitikk og minoritetenes etnopolitikk. Samene står som urfolk i en særstilling i Norge. samenes egen hverdag. Samenes rettigheter som urfolk er bl.a. forankret i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som poengterer at staten har en plikt til såkalt «positiv diskriminering» av urfolkene. Vi kan få mer kunnskap om hvordan dette blir etterlevd, bl.a. diskrimineringsprinsippet på minoritetsrettens område. Temaet er godt egnet for tverrfaglige studier i skjæringspunktet mellom juss og politikk. Sametingets rolle i det norske demokratiet er lite utforsket. Dette har en dobbel funksjon, som selvstendig, demokratisk valgt organ for samene, og som utøver av delegert myndighet fra Kongen. Hvilken funksjon har Sametinget som del av det norske folkestyret? Er Sametinget et egnet organ for å oppfylle forpliktelsene Norge har overfor sitt urfolk? Komparative studier av samenes demokratiske rettigheter i Norge, Sverige og Finland kan være fruktbare i denne forbindelse. Et forskningstema av helt spesiell interesse for et program om rett og demokrati, har med Finnmarksloven å gjøre. Denne introduserer et tilsynelatende «gjennomjuridifisert» apparat for å forvalte enorme eiendommer i Finnmark, og en solid basis for å artikulere samiske interesser. Men loven utfordrer en rekke interesser, og har vært kontroversiell. Konsekvensene bør derfor studeres inngående: praksis? Klarer det å handtere de sterke interessekonfliktene og å forvalte sine oppgåver på en legitim måte? Et kjennetegn ved den demokratisk rettsstat er at individenes rettigheter skal sikres. Det påhviler staten en forpliktelse til å gjøre borgerne i stand til å ivareta sine rettigheter gjennom rettighetsinformasjon, rettshjelp og adgang til rettslig prøving ved et uavhengig organ. De færreste borgere går til domstolene når det oppstår konflikter i forhold til private parter eller offentlig forvaltning fordi det koster for mye og tar for lang tid. klagenemnder og forliksråd. Klagenemndene er sammensatte organer som består av rettslig ekspertise, brukerrepresentasjon og profesjonsrepresentasjon. Disse karakteriseres ofte som lavterskeltilbud. De skal fortolke et juridisk regelverk, samtidig som de ofte er konsensusbasert. I motsetning til domstolsvedtak kan deres avgjørelser som regel ikke gjennomføres ved tvang. Hvor effektive er ombuds- og klagenemndsordningene mht. sikring av individenes rettigheter, f.eks. i forhold til forbruker- og diskrimineringsvern? Hva er styrken og svakheten til denne krysningen mellom rett og politikk når det gjelder å sikre grunnleggende rettigheter? Hvilke områder dekkes av slike ordninger, og hvilke tilbud gis for å oppnå rettigheter på andre områder? Er ordningene med fri rettshjelp tilstrekkelig utbygd? Komparative studier av ombuds- og klagenemndsordninger nasjonalt og internasjonalt vil kunne gi innsikt i dette. Et alternativ til rettighetslovgivning er ramme- og fidlmaktslovgivning. Denne formen for lovgivning er nær knyttet til velferdsstatens ekspansjon og medfølgende behov for delegasjon til forvaltningen. Den kan sies å innebære en svekkelse av den umiddelbare demokratiske kontroll og regelstyring. Den innebærer en utvidelse av rammene for forvaltningens skjønn og en tilsvarende svekkelse av forutberegnelighet og etterprøvbarhet fra borgernes side. tisk alternativ pga. egenskaper ved saken eller partene. instanser m.m. som er adekvate for å sikre en rettssikker behandling av like og ulike tilfeller. f.eks. gjennom en oppgradering av menneskerettene. manifesterer seg i de nasjonale lovverkene har tilsynelatende sitt egentlige opphav på overnasjonalt nivå. Men er de grunnleggende sett produkt av en genuint internasjonal rettsutvikling? på hjemlig basis: handler globalt». I hvilken grad er dette tilfelle, og hva har det i tilfelle å bety rettslig og politisk for forholdet mellom nasjonalstaten og det overnasjonale nivået? som en forutsetning for demokrati. få hender - oppfattes som en trussel mot demokratiet og som en begrensning i folks frihet. Hvilke av disse betraktningsmåtene er mest relevante i dag? Eiendomsrett er en forutsetning for et fungerende marked. motsetningsforholdet mellom demokrati og marked. markedet på det representative demokratiet? I hvilken grad taler f.eks. om eiendomsretten og markedet? Dette kan studeres ved å se på forholdet mellom demokrati og eiendomsrett i ulike historiske kontekster. Det er fremholdt at det forhold at vi har akseptert at korporasjoner har påberopt seg eiendomsrett ut fra de samme forutsetninger som borgernes i jordbrukssarnfunnet, har ført til at rettigheter som i utgangspunktet ble ansett som grunnlag for demokratiet, blir trusler mot det samme demokratiet. Vi viser her til det som er sagt i punkt 2.1 om økonomisk demokrati som et (uløst) problem gjennom hele det 20. århundre. Konflikten mellom eierstyring og demokrati kan ellers bl.a. rettsliggjøring som har funnet sted utenfor de vanlige demokratiske organer, ikke minst gjennom tariffavtaler. Debatten om grensene for offentlige inngrep i private selskapers styringsstruktur har fått ny aktualitet gjennom de nye lovbestemmelser om krav om kjønnsmessig balanse i styret i allmennaksjeselskaper. Den politisk-administrative organiseringen av miljøvernet har i Norge vært kontroversielt helt siden det tidlig på 1970-tallet ble etablert som et eget «politikkfelt». Viktige konflikter springer bl.a. ut fra stridende syn på hvilke organer og på hvilke nivå miljøvernhensyn best kan ivaretas. Bør miljøvernet forankres lokalt, regionalt, nasjonalt, eller på europeisk eller globalt nivå? Hvilke saker er det som egner seg og ikke egner seg for å forankres lokalt, i kommunene? I hvilken utstrekning etterlever og ivaretar forvaltningen prinsipper Norge har bundet seg til gjennom internasjonale konvensjoner, som «føre var»-prinsippet, som tilsier at tvilen skal komme miljøet til gode? Hvem skal vi akseptere som «stakeholders» når det skal stilling til spørsmål om inngrep i miljøet; grunneiere, naboer, lokalmiljøet, nasjon eller det globale fellesskapet? Er det grunn til å være pessimistisk mht. politikkens og forvaltningens evne til gi miljøverninteresser - som ofte best sikres gjennom langsiktig tenkning - den plassen de fortjener i forhold til andre og mer kortsiktige interesser? Hvor langt skal domstolene trekkes inn med et selvstendig ansvar for å ivareta miljøet? Kan en sterkere rettsliggjøring være veien å gå - og i tilfelle; på hvilken måte - gjennom regler om materielle rettigheter eller ved styring av rettssikkerhetsgarantier ved forvaltningens saksbehandling - her under effektive klagemuligheter og uavhengig tilsyn og kontroll? Debatten omkring rettsliggjøring har avdekket at det er behov både for teoretiske og empiriske undersøkelser på bred front. Om det er slik at rettsliggjøringen er svaret på bestemte problemer, hvilke er disse? Selve forestillingen om en tiltagende rettsliggjøring bør også utfordres. Kan det tenkes at avrettsliggjøring - i form av utilstrekkelige styringsmekanismer og håndhevingssvake nasjonale og internasjonale rettsorganer - er et viktigere utviklingstrekk enn den økte produksjon av formelle regelverk? sjonal rettsutvikling, og et komparativt perspektiv er helt nødvendig. Rettsliggjøringens innhold og omfang kan heller ikke undersøkes uten at man setter den i sammenheng med spørsmål av mer normativ karakter, spesielt slike som har med demokratiske verdier å gjøre (jf. nedenfor). Kan rettsliggjøringen forstås og diskuteres som et uttrykk for regulerings- og normeringsgraden i samfunnet rent allment? Det er en rimelig tese, siden regelverket synes å bli mer og mer finmasket i alle større organisasjoner. Hva kan forklare denne utviklingen, bl.a. sett i forhold til omfanget av tilsyn og kontroll, og graden av tillit mellom over- og underordnede enheter i institusjoner og organisasjoner? ret faglig og politisk skjønn mulig ved iverksettingen av de politiske vedtak, uten at vi samtidig mister politisk styringskraft og svekker vernet av borgernes rettigheter? Rettsliggjøringen blir av enkelte oppfattet som en trussel mot demokratiet. denne måten unndras konkret politisk skjønn. trygghet for borgerne. I nær forbindelse med den kartlegging av rettsliggjøringens faktiske innhold, omfang osv. Rettsliggjøringens konsekvenser for lokaldemokratiet og forholdet mellom ulike styrings- og forvaltningsnivå ble spesielt vektlagt av Makt- og demokratiutredningens flertall. Vesentlige deler av velferdsstaten forvaltes i dag av kommunene. Dette skaper et spenningsforhold mellom lokaldemokrati og rettighetslovgivning fordi kommunene får ansvar for å ivareta nasjonalt fastsatte velferdsstatlige minimumsstandarder. gangspunktet uttrykk for et verdivalg; velferdsstatlige rettigheter, uavhengig av hvor i landet de bor. også at slik nasjonal standardisering også kommer i konflikt med idealer om individuell tilpasning basert på et konkret, lokalt, faglig skjønn. Hvor reelle er disse motsetningene? Dette kan studeres ved å se på hvordan friheten til lokalt skjønn i realiteten forvaltes. Kan det tenkes at fråværet av statlig normering (f.eks. når det gjelder sosialsatser) handling? Er det i tilfelle slik at rettsliggjøringen styrker borgernes autonomi og integritet i forhold til demokratisk-politisk maktutøving på lokalt nivå? forutsetningene for kommunenes hovedrolle som forvalt er av - og beslutningstager mht. den faktiske utformingen av - velferdsgoder fortsatt til stede? styring, men også en reell politisk styring og kontroll med mer enn et lite utsnitt av virksomheten. I denne situasjonen må rettslig normering ses som én av flere mulige styringsstrategier for politisk eller byråkratisk ledelse overfor et uoverskuelig apparat av tilsatte beslutningstakere eller frittsvevende spesialorganer med i beste fall en rent formell demokratisk legitimitet. I denne sammenhengen er en sentral problemstilling forholdet mellom på den ene siden politisk fastsatte og faglige standardkrav og på den andre siden økonomistyringen i kommunen eller etaten. Det er i praksis de budsjettansvarlige som langt på vei også definerer de faktiske premisser for de beslutninger som tas. Og når budsjettet er fastsatt, er det dominerende styringssignal krav om budsjettdisiplin i de utførende ledd. Frykt for at det uførende ledd benytter krisemaksimering som virkemiddel i kampen om større ressurstilgang, medfører at muligheten for læring ut fra budsjettoverskridelser blir dårlig. Dette kan skape en situasjon hvor beslutningsevne og faglig kompetanse sitter i hver sin ende av systemet, med tilsvarende små muligheter for konsekvensoversikt og kvalitetskontroll. Vi har presise styringsmekanismer og suksesskriterier for økonomistyringen av den offentlige forvaltning, og det kan stilles spørsmål om disse i praksis overstyrer politiske valg og faglige vurderinger når det gjelder innhold og kvalitet på de tjenester som gis til borgerne. En sentral problemstilling er her om budsjettprosessene fungerer tilfredsstillende som diskursiv politisk arena, eller om de generelle rammene defineres uten tilstrekkelig kunnskap om de konkrete konsekvenser av den fordeling som foretas. forvaltere og fordelere av velferdsstatlige goder. lingen til velferdsstatens borgere? Hvordan virker i det hele ulike rettslige konstruksjoner på forholdet mellom borgernes rettsstilling, demokratisk styring og den profesjonelle autonomien? Hva skal tjenesteutøvere bygge på når kunnskapsgrunnlaget er usikkert og substansielle rettsnormer kommer til kort? brukerdemokratiske ordninger og deliberative organer styrke mulighetene for å finne frem til rasjonelle og rettferdige løsninger? rett og demokrati på et mer overordnet og prinsipielt nivå. tene er, og hvordan vi kan begrunne at mennesket har disse rettighetene. Finnes det rettigheter og andre «grunnormer» som ikke kan føres tilbake til noen av statsmaktene, og som ikke går eksplisitt frem av noen lovtekst - men som må oppfattes som grunnleggende forutsetninger for menneskelig samliv, basert på universelle etiske eller forstandsmessige prinsipper? Diskusjonen om hvorvidt det foreligger slike rettigheter, og eventuelt hvilke disse er, har ikke minst fått fornyet aktualitet i lys av den globale brytningen mellom ulike kulturelle og samfunnsmessige tradisjoner, og spørsmålet om hvilke virkemidler som legitimt kan tas i bruk i kampen mot terrorisme. Politisering av retten? som ikke har noen klar forankring i den uttalte lovgivervilje. Det at det skjer en slik politisering, er ikke nødvendigvis negativt ut fra demokratiske hensyn. Det har flere ganger hendt at juristene «tar føringen» i samfunnsutviklingen på en måte som har fått bred politisk aksept i etterhand. Det finnes flere eksempler på at Høyesterett fanger inn tidsånden og definerer noe som en rettighet, og kommer politikerne i forkjøpet, eller griper inn i store normative konflikter. Spørsmålet blir da hvor langt domstolene kan gå i denne retning uten at det blir et politisk problem. her kommer frem. Hvor stor tolkingsfrihet er politisk og moralsk akseptabelt? I den grad rettslige avgjørelsesprosesser virkelig blir politisert - hva skjer så med jussen som fag? Dette er spørsmål som kan drøftes i en videre historisk og rettsvitenskaplig ramme, ved å ta for seg ulike syn på forholdet mellom juristprofesjonen og lovgiver. Det har opp gjennom historien vært svært divergerende meninger i det rettsvitenskaplige miljø når det gjelder i hvilken grad juristene skulle være lojale mot lovteksten, og i hvilken grad de skulle drive «formålsbetraktninger», og den rettsteoretiske debatt har i betydelig grad satt sitt preg på juristenes faglige selvforståelse og rolleoppfatning. En bevisst og kritisk tilnærming til disse problemene fra juridisk side krever derfor en styrking av den rettsteoretiske forskning, med særlig vekt på å knytte trader til rettsteoretiske diskusjoner og miljøer i andre land. Rettsliggjøring av politikken og politisering av retten kan ses på som to sider av samme sak. rettslig problem har vært skjøvet frem og tilbake. spørsmål, mens domstolene har vegret seg, og har trukket trangere rammer for hva man har ansett som rettslige problemer. I kjølvannet av rettighetsrevolusjonen etter den annen verdenskrig, som innebar at sosiale rettigheter for alvor kom på dagsorden, har det imidlertid også vært tilløp til såkalt «rettighetsaktivisme». Det vil si at det blant enkelte grupper av jurister og velferdsstatsprofesjoner har vært et ønske om å ville rettsliggjøre politikken på dette området. «Rettighetsaktivisme» har særlig vært knyttet til kamp for svake gruppers interesser, og er et begrep som har en positiv klang innenfor nyere emansipasjonsbevegelser i Vesten og deler av den tredje verden. I store deler av det politiske miljø i vårt samfunn har det derimot en negativ klang. Rettighetsaktivismen har vært viktig innenfor de internasjonale organer. Det er noe som treffer oss fra «utsiden» gjennom internasjonaliseringen. Tendensen til rettliggjøring på noen områder og avrettsliggjøring på andre aktualiserer spørsmålene omkring grensen mellom rett og demokrati. Hvem skyver på for å legge grensene andre steder enn i dag? I hvilken grad reflekterer dette en maktkamp mellom forskjellige grupper? Hvilken rolle spiller juristene som forvaltere av retten i denne sammenheng - og hvilken rolle spiller politikerne? både i retten og politikken, og det er grunn til å spørre om det foregår en vitenskap diggj' av politikken, og i hvordan denne i tilfelle arter seg. For å påvise en eventuell økt vitenskapliggjøring eller styrking av ekspertenes makt, må man ha et bevisst forhold til «førtilstanden» - spørsmålet fordrer med andre ord at man til en viss grad har et historisk perspektiv på utviklingsløpet, og at man klargjør evalueringsstandardene. Et mulig synspunkt er således at troen på ekspertisen og den allmenne profesjonsoptimismen i Norge var på sitt høyeste i årene etter 1945, og at det nå er andre enn ekspertene (f.eks. politikere og administratorer) som legger føringene - eventuelt at ekspertisen har fått en annen funksjon, og primært blir brukt til å legitimere avgjørelser. Denne problematikken inviterer til prosjekt der man på bred basis analyserer koblingene mellom akademia (og da ikke minst rettsvitenskapen) på den ene siden, og retten og politikken på den andre, herunder spørsmålet om det «tilbørlige» forholdet mellom politikk og vitenskap. Dette er dels et faginternt problem - spørsmålet om vitenskapelighetens grenser, og dels et institusjonelt - forskningens uavhengighet av private og offentlige oppdragsgivere og samarbeidspartnere, og behovet for alternative finansieringskilder og organiseringsformer for forskningen. Den rettighetsbaserte utviklingspolitikken kan sies å bygge på en erkjennelse av at etablerte institusjonelle og rettslige forhold er en forutsetning for et fungerende demokrati og for utvikling og realisering av sosiale rettigheter. toriske erfaringer. ulike politiske systemer; særlig hos bistandspartnere i Latin-Amerika, Sørøst-Asia og deler av Afrika, men også i EU - og på dette grunnlaget foreta en sammenligning med tilsvarende forhold i Norge helt tilbake til 1800-tallet. Formålet med en slik analyse kan bl.a. være å problematisere kravene til demokratiutvikling i samfunn med henholdsvis sterkt og svakt utbygde rettslige institusjoner. ner? De to hypotesene som ble presenterte i punkt 2.1 vil være høyst relevante i denne sammenhengen. De problemstillinger som er skissert ovenfor, lar seg ikke utforske tilfredsstillende bare ut fra én enkelt forskningstradisjon. For å få gi et helhetlig og nyansert bilde av de drivkrefter og mekanismer som har vært og er bestemmende for utviklingen av norsk samfunnsorganisering, og empirisk kunnskap om de ulike virkningsmekanismer som gjør seg gjeldende ved forskjellige reguleringsog fordelingssystemet trengs ikke minst bidrag fra samfunnsvitenskapelig hold. Rettsvitenskapen kan gi oss kunnskap om de ulike reguleringsmekanismer som kan benyttes og hvordan disse vil bli forstått og praktisert av forvaltning og domstoler, mens rettsvitenskap, historie og statsvitenskap i fellesskap kan gi oss innsikt i interaksjonen mellom politiske og rettslige systemer. Flere prosjekter krever også sosiokulturelle og filosofiske tilnærmingsmåter. Etter arbeidsgruppens mening er det nødvendig for å sikre reell flerfaglighet og for ivareta rettsvitenskapens særlige behov og rolle i forskingsprogrammet at det etableres en forskningsledergruppe med ansvar og fullmakter - særlig når det gjelder faglig ledelse - som går noe utover det som er vanlig for program i NFR-regi. Vi ser for oss at programmet må ha minst tre forskningsledere som får anledning til å arbeide sammen som en gruppe med en relativt kontinuerlig aktivitet, vel å merke uten krav om at disse må være samlokaliserte. Forskningslederne må gis muligheter til å utnytte administrative ressurser ved sine respektive institusjoner, og de må ha sitt eget budsjett. Når gruppen settes sammen, bør fagene juss, statsvitenskap og historie være representert. Gruppens medlemmer bør ha overlappende kompetanse og erfaring med å arbeide flerfaglig. Størrelsen av forskningsledergruppen må avgjøres ut fra hvilke personer som skal inngå i denne, herunder både disses faglige kompetanse og bakgrunn og hvor stor stillingsbrøk de kan gå inn med. En første oppgave for gruppen vil være å lage utkast til en strategisk plan for hele programmet. Gruppen bør også ha ansvar for å skrive syntetiser ende publikasjoner på bakgrunn av forskningen innenfor programmet. Forskningslederne, eller den av disse som måtte bli utpekt som leder for forskningsledergruppen, skal rapportere til og stå ansvarlig overfor et programstyre som i likhet med forskningsledergruppen må være flerfaglig. Programstyret forutsettes å utøve et aktivt faglig lederskap - strategisk og konkret - i nært samarbeid med forskningslederne. Behovene for flerfaglighet og for å sikre retts vi tenskapens behov taler også for at programmet ikke, eller bare i svært avgrenset grad, skal finansiere åpne søknader. Midlene bør i stedet kanaliseres inn mot miljøer som har evne til å arbeide flerfaglig, som har evnen til å knytte til seg lovende rekrutter, og som har institusjonen(e) i ryggen. Dette innebærer bl.a. at også stipendiater som knyttes til programmet skal inngå i et slikt miljø. Med flerfaglige miljøer menes imidlertid her ikke utelukkende etablerte institusjoner, men også nettverk som utvikles på tvers av institusjoner. Å bygge slike solide og permanente flerfaglige miljøer og nettverk knyttet til temaområdet er etter vår mening en av de viktigste oppgåvene for forskningsledergruppen og programmet. programmet i stor grad må springe ut fra et tett samarbeid mellom forskningsledergruppen og de involverte forskningsmiljøene. Programmet bør ha økonomi til å finansiere flere ulike konstellasjoner samtidig. Programmets målsetninger bl.a. når det gjelder miljøbygging generelt og styrking av rettsvitenskapen spesielt tilsier at en tidsavgrensing på noe mindre enn ti år ikke er å anbefale. Sett på bakgrunn av de økonomiske rammene for programmer som trolig er sammenlignbare når det gjelder størrelse, ser arbeidsgruppen for seg at rammene bør ligge et sted rundt 15 millioner kroner årlig. Det må legges til rette for at ressursene kan disponeres ujevnt utover i programperioden, etter hvert som miljøene vokser, og for at penger kan overføres fra ett år til et annet. |
maalfrid_17f0fc2a1c7f3bd837f410a4c410cbd04859686f_9 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.497 | A En felles godkjenningsordning for aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU/EØS B Det vil bli innført et nytt kurs om biocider i regi av Miljødirektoratet som alle skadedyrbekjempere som godkjennes etter 2024 må ha C Det er ikke lenger tillatt med giftige biocidprodukter på det europeiske markedet D Alle biocider merket med "miljøskadelig" |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19520125_80_7_1_MODSMD_ARTICLE9 | newspaper_ocr | 1,952 | nn | 0.376 | Val i Fjaler heradstyre. Ole Andreassen Engen vart sett til kyrkjeverge i Guddal. Val av husmorvikarnemnd. Valde vart: 1. fru Astrid Alme "elle. 2. fru Barbra Sande, 3 fru Anna Kalstad. Varamenn: fru Myrtle Skaar, Ingrid Rochling Øog Rannveig Engen. Oppmann i nemnda er fru Kalstad. Lem av Sunnfjord Samferdsle nemnd. Vald vart ordførar Hau ge med Jonas Mork som varam. Val av kontrollnemnd: 1. Jonas Mork, 2. Albert Lone 3. Olav Ulvedal, 4. fru Marie Bo ge, 5. Johan J. Dale. Varamenn: 1. Magnus Helleseth, 2. Ragn vald Høgheim, 3. Soren Sigv. Tuland, Helma Eikelid Ramstad Øog Aksel Hovland. Val på prisnemnd for fast eige dom: 1. Arent Skarstein, 2. Pe der Solheim Øog 3. Edv. Bjordal Varamenn: K. Bortheim, O. Ul vedal Øog S. Mork. Tilsynsmann for soknehuset i Holmedal: Markvard Vik. Val av dyrevernnemnd: Valde vart: 1. Hans H. Sten seth d. e., 2. Kornelius Hovland Øog 3. Peder Tveit. Varamenn: Andreas J. Haugen, Arne O. En gen Øog Ragnvald Skarstein. Jan Haugen melde frå at han ikkje kunne stå i bygningsrådet i Dale. Samrøystes vedtak: I hans stad vart samrøystes vald Odd Tundal. SELVANGIVELSE. . . Og så gikk han inn i sitt lpnnkammer, låste doren, tok en trykt blankett Øog satte seg ned med et uttrykk av den ytterste selvangivelse. (Notarius i Politiken). |
lovdata_cd_33325 | lovdata_cd_norgeslover_2005 | 2,021 | no | 0.769 | §27. Næringsdrivende som driver omsetning1 som går inn under denne lovs kap. IV eller den som er avgiftspliktig etter §10, annet, tredje, fjerde og femte ledd, §11 og §12, fjerde ledd, skal2 uoppfordret og uten opphold sende skriftlig melding om virksomheten til avgiftsmyndigheten3 i det fylke hvor han har sitt forretningssted eller sitt hjemsted når han ikke har noe forretningssted. Slik melding skal også gis når virksomheten opphører. Ved konkurs og offentlig skifte av dødsbo hvor avdødes gjeld ikke er overtatt,4 skal henholdsvis bostyreren og tingretten melde fra om åpning og avslutning av bobehandlingen. Departementet5 kan gi nærmere forskrifter6 om meldeplikten og hvem den skal påhvile når virksomheten opphører. Proklama7 som utstedes i bo er uten innflytelse på avgiftskrav etter denne lov. Departementet5 kan likeledes gi forskrifter6 om hva en melding skal inneholde. 0 Endret ved lover 11 juni 1971 nr. 60, 20 des 1974 nr. 61, 4 mars 1977 nr. 9, 8 juni 1979 nr. 27, 3 mars 1989 nr. 7, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 17 juni 2005 nr. 67 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). 7 Jfr. sl. kap. 12. §28. Registrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning1 og avgiftspliktige uttak2 av varer3 og tjenester til sammen har oversteget kr 50.000 i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige organisasjoner inntrer registreringsplikten etter første punktum når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 140.000 i en periode på 12 måneder.4 Registreringspliktige etter lov om registrering av foretak5 må være registrert i Foretaksregisteret før registrering kan skje etter første og annet punktum. Avgiftsmyndighetene6 kan samtykke i at registrering skjer før det tidspunkt som er nevnt i første, annet og tredje punktum når særlige forhold foreligger. Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den beløpsgrense som er nevnt i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller fylkesskattesjefen av særlige grunner finne å kunne slette den. Den næringsdrivende skal sende inn omsetningsoppgaver8 og betale avgiften9 selv om omsetning og uttak ikke overstiger minstegrensen. Departementet11 kan gi forskrifter12 om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i første ledd. 0 Endret ved lover 4 mars 1977 nr. 9, 8 juni 1979 nr. 27, 14 mai 1982 nr. 21, 3 mars 1989 nr. 7, 10 jan 1992 nr. 1, 26 juni 1992 nr. 71, 8 jan 1993 nr. 2 (i kraft 1 jan 1997), 5 des 1997 nr. 92, 12 des 2003 nr. 102 (i kraft 1 jan 2004). 4 Sml. sktl. §2-32. 6 Jfr. kap. II. 7 Jfr. §28a. 8 Jfr. kap. VIII. 9 Jfr. kap. IX. 10 Femte ledd ble opphevet ved lov 8 jan 1993 nr. 2 uten at det ble bestemt at sjette ledd skulle være nytt femte ledd. §28a. Departementet1 kan fastsette regler om at næringsdrivende som omsetter andre tjenester enn som nevnt i kap. IV kan registreres etter søknad og kan herunder fastsette de nærmere vilkår for den frivillige registrering. Departementet1 kan ved fastsettelsen av reglene for frivillig registrering fravike vilkåret i §28, første ledd, når særlige forhold foreligger. Frivillig registrerte næringsdrivende skal svare avgift av omsetning2 av tjenester som omfattes av den frivillige registrering med mindre annet bestemmes av departementet. 0 Tilføyd ved lov 19 des 1969 nr. 95, endret ved lover 11 juni 1971 nr. 60, 8 juni 1973 nr. 42. |
maalfrid_b277ea01f70b36e5c28755ea4eae46dfca0f0a30_91 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | sv | 0.126 | URTER OG KARSPOREPLANTAR Achillea millefolium 1 2 ryllik Achillea ptarmica 1 nyseryllik Aegopodium podagraria 1 3 2 1 skvallerkål Agrimonia procera 1 kyståkermåne Ajuga pyramidalis 1 1 1 jonsokkoll Alchemilla alpina 1 1 1 fjellmarikåpe Alchemilla vulgaris coll. 1 3 1 2 1 marikåpe Alliaria petiolata 1 løkurt Allium ursinum 2 3 3 ramslauk Allium vineale 1 strandlauk Anagallis minima 1 pusleblom Anemone nemorosa 2 3 3 kvitveis Angelica sylvestris 1 1 2 2 2 sløke Angelica archangelica ssp. lit. 1 strandkvann Antennaria dioica 2 2 kattefot Anthriscus sylvestris 1 3 2 1 hundekjeks Anthyllis vulneraria 2 rundskolm Aquilegia vulgaris 1 akeleie Arabis hirsuta 1 bergskrinneblom Arabis thaliana 1 1 vårskrinneblom Arctium minus 1 småborre Arenaria serpyllifolia 1 sandarve Armeria maritima 2 3 fjørekoll Arnica montana 1 solblom Asplenium adiantum-nigrum 2 blankburkne Asplenium marinum 1 havburkne Asplenium ruta-muraria 2 murburkne Asplenium scolopendrium 1 hjortetunge Asplenium septentrionale 1 olavsskjegg Asplenium trichomanes 2 2 svartburkne Asplenium viride 1 grønburkne Aster tripolium 3 strandstjerne Athyrium filix-femina 2 2 1 3 skogburkne Atriplex prostrata 2 tangmelde Bartsia alpina 1 svarttopp Bellis perennis 1 tusenfryd Bistorta vivipara 2 harerug Blechnum spicant 1 2 2 bjønnkam Botrychium lunaria 1 marinøkkel Callitriche stagnalis 2 dikevasshår Caltha palustris 2 3 1 1 soleihov Calystegia sepium 1 strandvindel Campanula latifolia 1 storklokke Campanula rotundifolia 2 2 1 1 blåklokke Capsella bursa-pastoris 1 gjetertaske Cardamine bulbifera 1 tannrot Cardamine flexuosa 1 skogkarse Cardamine hirsuta 1 rosettkarse Cardamine pratensis 3 2 1 engkarse Carum carvi 1 karve Centaurea cyanus 2 honningknoppurt Centaurea nigra 2 3 1 svartknoppurt Cerastium diffusum 1 kystarve Cerastium fontanum 1 2 1 vanlig arve Chamomilla suaveolens 1 tunbalderbrå Chenopodium album 1 meldestokk Chrysosplenium alternifolium 1 maigull Chrysosplenium oppositifolium 1 kystmaigull Circaea alpina 1 trollurt Circaea intermedia* 1 mellomtrollurt Ferskv./ våtm. (E) Skog (F) Strand (G) |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.