id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nbo_Thuraya_231651 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.812 | Bruk av Thurayahandsett i ørkenen i Algerie, handsettet er på størrelse med en gammel GSM og er moderat retningsbestemt, dvs den bør rettes mot satellitten for best effekt. '''Thuraya''' er en regional leverandør av satellittkommunikasjon, navnet kommer fra det arabiske navnet på stjernebildet Pleiadene. Dekningsområde er det meste av Europa, Midtøsten, den nordlige, sentrale og østlige delen av Afrika, Sørøst-Asia og Australia. Firmaet holder til i De forente arabiske emirater og er et aksjeselskap, eiet av regionale teleselskaper og finansieringsselskaper. I mars 2006 hadde Thuraya om lag 250 000 abonnenter og rundt 360 000 spesialbygde handsett har blitt distribuert siden oppstart i 2001. I 2005 hadde Thuraya 323 millioner USD i omsetning og et netto overskudd på 80 millioner USD. |
maalfrid_b9ee191ed06f6ba8cedca99aea5f42adbca51852_6 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.863 | Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalget 24.05.2018 15/18 Læringsmiljøutvalget vedtar at det holdes et LMU-møte i forlengelse av LMU-seminar i Bodø 12. september. For å unngå at det går for lang tid mellom møtene foreslås det at det legges inn et ordinært LMU-møte i Bodø i forlengelse av det planlagte LMU-seminaret. Alternativet er at LMU ikke får behandlet saker før november. LMU vedtar at det avholdes møte i LMU i forlengelse av LMU-seminaret 12 september. |
maalfrid_c52b75f63ea1e368e85ea87ee335b8c798395d10_0 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.944 | UiBs styresak , gir grunnlag for måltall for opptak til KMDs studieprogram. Saken ble lagt frem for KMDs utdanningsutvalg som orientering i vår ( ). Fakultetet har nå et grunnlag for å se nærmere på studentopptaket og måltallene, og sammenligne tall fra høst 2017 og høst 2018. Oversikten viser at søknads- og opptakstallene for henholdsvis 2017/18 og 2018/19. KMDs Bachelorprogram stort sett er tilfredsstillende, mens det særlig på masterprogrammene i kunst og i design er noe mer usikkert. I kolonnen helt til høyre med «nye studenter 1. sept» er tallene til venstre er opptakstallene. Til høyre er måltallet som skal oppfylles. Det er svært viktig at studieplassene fylles, for få studenter kan få store konsekvenser for økonomien ved fakultetet. Vi må også sikre at studentene gjennomfører sine studier frem til avlagt grad. Dette opptaket viser at vi vi ikke fyller masterstudieplassene i kunst og design, det må derfor vurderes hvilke tiltak som kan gjøres for å sikre et bedre søkergrunnlag. |
wikipedia_download_nno_Differensialgalvanometer_82382 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.618 | '''Differensialgalvanometer''' er eit galvanometer med to like viklingar. Det vart nytta til å samanlikne elektriske straumar. Utslaget er null når straumen i dei to viklingane er like sterke og motsett retta. *differensialgalvanometer. () I ''Store norske leksikon''. Henta frå: http://snl. |
maalfrid_4f7bd101a684cd62d124eb41bd6d77281c431520_184 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.622 | Lokaliteten danner deler av fjellpartiet nord mellom Eibyelva og Altaelva, og ligger sentralt rundt Peskavannet (156 m.o.h). Lokaliteten er et inneklemt landskapsrom mellom til dels bratte lisider (unntatt i vest), og "unnslapp" blant annet tyskernes store uthogster under 2. verdenskrig. Lokaliteten er grovt avgrenset mot vest og mot øst grenser områdene mot yngre bjørkeskog. Området er topografisk variert med småkoller, lisider og enkelte trange kløfter og skår og bratte stup opptrer mange plasser. Avgrensningen er upresis, spesielt mot vest. Lokaliteten består av en ganske stor lokalitet med gammel furuskog. På nordsiden er det bjørkeskog. Spredte unge ospeholt inngår som på sikt kan få viltfaglige verdier. Fattige vegetasjonsutforminger dominerer. Det er kreklingheier på rabbene som går over mot blåbærskog i lisiden. Lågurtskog opptrer i sigevannspåvirkede områder. : I sigevannspåvirkede områder kommer arter som flekkmarihand, svarttopp, ballblom, fjellfiol, fjelltettegras, fjellfrøstjerne, fjelltistel og skogstorkenebb inn. |
maalfrid_ef3cd33fdf2f01693a1fedaed63aa6fa4c532879_8 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.926 | rør; koblinger av metall; koblingsdeler; klem konnektorer; koblingssystemer av metall; borestrenger av metall; borestrengstromler av metall; tromler av metall; løpeblokker av metall; master av metall; boremaster av metall; dødvaierfester av metall; boredekk av metall; slamspann av metall; teleskopisk mousehole; rørstativer; borerør; borestigerør; utblåsningssikringer; forgreiningsrør, samlestokkrør; sentreringsplattformer. Klasse 7 Verktøymaskiner; motorer (unntatt for landkjøretøyer); koblinger og anordninger for overføring av drivkraft (unntatt for landkjøretøyer); anordninger for transport, distribusjon, styring og kontroll av væsker; ventilinstallasjoner; ventilblokker; innretninger for installasjon av brønnboringsutstyr; anordninger, innretninger for kontroll, testing og overvåking av brønnboringsutstyr, brønnhullsfunksjoner, trykk, væsker, gass;boretårn; boremaster med maskinelle deler; boredekkmaskiner; hydraulikkmaskiner og hydraulikkverktøy; vinsjer; heisverk for borerigger; heisespill; toppdrevne rotasjonsmaskiner; maskiner for håndtering av borerør og boreutstyr; maskiner for sammensetting, montering og demontering av borerør og boreutstyr; klemmemaskiner; slamspann med maskindrevne forlengelsesarmer; drivverk og drivverksmaskiner; heisekraner; kraner; brokraner; maskinelle gripebrett; hydrauliske gripebrett; rørdekk rørhåndteringsmaskiner; maskinelt rørtransportbånd; borestrengkompensatorer; løftekompensatorer; borekompensatorer; strekkmaskiner og stigerørstrekkmaskiner; utblåsningssikringsmaskiner; boreslamsmaskiner og borevæskemaskiner; slampumper; slammiksere og slambehandlingsmaskiner; hydrauliske rotasjonsbord; rørheiser; automatkiler; roboter; maskiner, anordninger og innretninger for gasskondisjonering, MEG (monoethylene glycol) fanging, MEG (monoethylene glycol) gjenvinning, sulfat fjerning, VOC (volatile organic compounds/flyktige organiske forbindelser) gjenvinning og også sandhåndtering. Klasse 8 Håndverktøy og redskaper (manuelt drevne). Klasse 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; kompaktdisketter, DVD og andre digitale opptaksmedier; mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr, datamaskiner; dataprogramvare; brannslukningsapparater; apparater og instrumenter for inspeksjon, testing og overvåkning av boreutstyr og olje- og gassforedlingsutstyr, borehullfunksjoner, trykk, væsker, gass. Klasse 11 Apparater og innretninger for belysning, oppvarming, dampproduksjon, koking, kjøling, tørking, ventilasjon, vanntilførsel og sanitære formål; apparater og innretninger for separering, filtrering og rensing av gasser, væsker og tørrstoffer; separatorer; oljerensende installasjoner; flammetårn til bruk i oljeraffinerier og i olje- og gassindustrien; apparater og innretninger for bearbeiding av olje- og gass. Klasse 12 Kjøretøyer; befordringsmidler til bruk på land, i luften eller i vannet; oljefelt servicebåter. Klasse 35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester. Klasse 36 Forsikringsvirksomhet; finansiell virksomhet; monetær virksomhet; forretninger med fast eiendom. Klasse 37 Byggevirksomhet; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet relatert til brønnboring; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet relatert til subseainstallasjoner; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av utstyr, maskiner, systemer og innretninger brukt til brønnoperasjoner; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av prosessutstyr for behandling av olje, gass, vann, partikler og tørrstoffer; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet relatert til raffinering og behandling av olje og gass; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av separatorer; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av utstyr, maskiner, systemer og innretninger brukt til gasskondisjonering, MEG (monoethylene glycol) fanging, MEG (monoethylene glycol) gjenvinning, sulfat fjerning, VOC (volatile organic compounds/flyktige organiske forbindelser) gjenvinning og også sandhåndtering; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av dypvanns boreteknologiutstyr; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av komplette borerigger; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av uedle metaller og legeringer av disse; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av bygningskonstruksjoner av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av transportable hus av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av materialer av metall for jernbanespor; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av ikke-elektriske kabler og -tråd av metall (uedelt); installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av låsesmedarbeider og små gjenstander av metall (isenkramvarer); installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av metallrør, sikkerhetsskap og -skrin; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av varer av uedelt metall (ikke opptatt i andre klasser); installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av produkter av malmer; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av oljerigger av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av olje og gass prosessutstyr av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av metallrør, rørdeler av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av brønnrør; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av brønnrammer av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av rørsystemer; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av manifoldstrukturer; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av armerings-materialer av metall for rør; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av koblinger av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av koblingsdeler; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av klem konnektorer; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av koblingssystemer av metall; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av maskiner og verktøymaskiner, motorer (unntatt for landkjøretøyer); installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av koblinger og anordninger for overføring av drivkraft (unntatt for landkjøretøyer); installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av anordninger for transport, distribusjon, styring og kontroll av væsker; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av ventilinstallasjoner, ventilblokker; installasjonsvirksomhet, vedlikeholdsvirksomhet og reparasjonsvirksomhet av brønnboringsutstyr; |
wikipedia_download_nbo_Helga Flatland_278480 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.756 | '''Helga Flatland''' (født 16. september 1984 i Flatdal) er en norsk forfatter. Flatland er oppvokst i Flatdal i Telemark. Hun har gått på tekstforfatterlinjen på Westerdals School of Communication. Hun har også en bachelorgrad i Nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Oslo. I 2010 debuterte hun med romanen ''Bli hvis du kan. Reis hvis du må'', som ble belønnet med både Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris og Aschehougs debutantstipend. Den ble også nominert til P2-lytternes romanpris. I 2011 kom den frittstående oppfølgeren ''Alle vil hjem. Ingen vil tilbake, ''og hun avsluttet trilogien med ''Det finnes ingen helhet ''i 2013, som blant annet ble nominert til Bokhandlerprisen. Flatland har også bidratt i ulike antologier og tidsskrifter, blant annet med novellen «Et lite stykke Norge» i norske ''Granta''. Boka ''En moderne familie'' var den tredje mest solgte norske skjønnlitterære bok i 2017. * ''Bli hvis du kan. Reis hvis du må'' – roman (2010) * ''Alle vil hjem. Ingen vil tilbake'' – roman (2011) * ''Det finnes ingen helhet'' – roman (2013) * ''Vingebelastning'' – roman (2015) * ''Eline får besøk'' – barnebok, illustrert av Irene Marienborg (2015) *''Eline overnatter'' – barnebok, illustrert av Irene Marienborg (2016) * ''Et liv forbi'' – roman (2020) * Tarjei Vesaas' debutantpris 2010, for ''Bli hvis du kan. Reis hvis du må'' * Aschehougs debutantstipend 2010, for ''Bli hvis du kan. Reis hvis du må'' * Ungdommens kritikerpris 2010, for ''Bli hvis du kan. Reis hvis du må'' * Bokhandlerprisen 2017, for ''En moderne familie'' * P2-lytternes romanpris 2010, for ''Bli hvis du kan. Reis hvis du må'' * Bokhandlerprisen 2013 for ''Det finnes ingen helhet'' * Bokbloggerprisen 2013 for ''Det finnes ingen helhet'' * Bokhandlerprisen 2015 for ''VIngebelastning'' * Bokbloggerprisen 2015 for ''Vingebelastning'' * Årets Bok (ARK) 2015 for ''Vingebelastning'' |
maalfrid_f42e22a655d42c49f2687de6bb78f275872aef80_49 | maalfrid_himolde | 2,021 | no | 0.682 | Faget er en innføring i samfunnsvitenskapelige grunn lagsproblemer, tilnærmingsmåter og forskningsmetoder. Utvikling av evnen tif å tenke kritisk og analytisk omkring samfunnspolitiske problemstillinger vil være en sentral mål setting i kurset. |
maalfrid_f5b7d749eb232fdb92cefb2e82d94137d7489e58_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.884 | Besvar enten oppgave A eller oppgave B: A)Overskrift: "Utdanningssystemet" Redegjør for sentrale trekk i utviklingen av vårt utdanningssystem gjennom ulike epoker fra 1700-tallet fram til i dag, og drøft sammenhengen mellom skolens og samfunnets utvikling. B)Overskrift: "Rousseau" Redegjør for Rousseaus oppdragelsesideer i lys av opplysningstiden. Drøft deretter om hans oppdragelsesideer har relevans for vår egen tid. Besvar følgende fire oppgaver: 1)Beskriv kort utviklingen av barns rettigheter gjennom det siste århundret. 2)Beskriv kort hva FNs barnekonvensjon står for. 3)Beskriv kort hva vi legger i begrepet "reformpedagogikk". 4)Hva forbinder du med navnet John Bowlby? Eksamensdato: 12. mai Eksamenstid: 09.00 – 13. |
wikipedia_download_nbo_Aikaterine_126690 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.532 | '''Aikaterine''' er et gresk kvinnenavn med usikker opprinnelse. ''Ekaterini'' (''Αικατερίνη'') er et svært vanlig kvinnenavn i Hellas. Varianten ''Ekaterina'' (''Екатерина'') er et vanlig navn i Russland. * Ekaterini Batzeli (f 1958) * Ekaterini Thanou (f 1975) |
maalfrid_4c419134273ceae4fa7e6a09e37f0e36343421a3_95 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.706 | 2013–2014 101 Finansdepartementet Statistikkbanken er utgangspunkt for publisering av tabellar og datasett. Statistisk sentralbyrå utvidar statistikkbanken fortløpande med fleire tabellar og lengre tidsseriar. Alle data er fritt tilgjengelege og kan enkelt lastast ned i ulike format. Eit viktig mål med det internasjonale samarbeidet på statistikkområdet er at det skal verta lettare å samanlikna statistikk mellom land. Det internasjonale arbeidet har auka mykje over tid. Samarbeidet inneber at det vert sett særskilde krav til innhald, omfang og kvalitet i statistikkane. For å møta slike krav må ein stadig utvikla nye statistikkar, og ein må tilpassa eksisterande statistikkar til internasjonale krav. Det europeiske samarbeidet har størst omfang. Statistisk sentralbyrå var representert på ei rekkje møte i det statistiske samarbeidet i EØS i 2012. Relevante statistikkforordningar som er vedtekne av EU, vert tekne inn i EØS- avtalen og deretter innarbeidde i norsk rett. Ved utgangen av 2012 var i alt om lag 310 slike forordningar innarbeidde i norsk rett. EØS-komiteen tok 10 nye rettsakter inn i vedlegget til EØS- avtalen i 2012. I tråd med norske utanriks- og bistandspolitiske målsetjingar er hovudmålet for Statistisk sentralbyrå sitt utviklingssamarbeid å stø opp om demokratibygging og arbeid mot fattigdom. Det er brei semje i Noreg og internasjonalt om at statistikk og eit uavhengig nasjonalt statistikkbyrå må til for å stø opp om utviklingsretta politikk. Statistisk sentralbyrå har heilt sidan 1960- talet stødd statistikkutvikling i utviklingsland og i framveksande økonomiar. Samstundes har Noreg auka innsatsen når det gjeld kapasitetsutvikling av offisiell statistikk i samarbeidslanda. Statistisk sentralbyrå bidreg med teknisk rådgjeving i samband med utvikling og iverksetjing av nasjonale strategiar for statistikk- og kapasitetsutvikling i samarbeidslandas eigne statistikkbyrå. Arbeidet vert i all hovudsak organisert gjennom institusjonssamarbeid med systerorganisasjonar i sør og vert finansiert over bistandsbudsjett. I 2012 utførde Statistisk sentralbyrå om lag 20 årsverk innanfor internasjonalt utviklingssamarbeid. |
maalfrid_f7ea9a88079887156b4b6becf3aba765b5c1155c_17 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.59 | Mindre enn 2 års høyere utdanning 2 eller 3- årig lærerutdanning 4-årig allmennlærerutdanning Lavere grad med/uten pedagogikk (3-4 år) Høyere med/uten pedagogikk (5 år eller mer) Annet Totalt Samfunnsfag (N=49) 0 0 0 27 67 6 100 Matematikk (N=128) 3 1 4 12 77 3 100 Naturfag (N=93) 1 1 2 9 86 1 100 Engelsk (N=82) 0 1 0 20 77 2 100 Norsk (N=47) 0 0 0 28 72 0 100 Andre realfag (N=74) 1 0 1 3 92 3 100 Andre språkfag (N=21) 0 0 0 10 81 10 100 Mat og helse (N=2) 0 0 0 0 100 0 100 Kunst og håndverk (N=2) 0 0 0 0 100 0 100 Kroppsøving (N=9) 0 0 11 22 67 0 100 RLE (N=11) 0 0 0 27 73 0 100 Musikk (N=1) 0 0 0 0 100 0 100 Andre fag (N=49) Samfunnsfag (N=102) Naturfag (N=225) Matematik k (N=166) Engelsk (N=183) Alle fag (N=676) Få eller ingen studiepoeng i faget 18 18 12 10 14 30 studiepoeng (tilsvarende et ½ års studie) i faget 23 17 30 15 21 60 studiepoeng (tilsvarende 1 års studie) i faget 28 17 28 33 26 90 studiepoeng (1 ½ års studie) i faget 15 17 18 21 18 Mer enn 90 studiepoeng (hovedfag/mastergrad/doktograd/ PhD) |
maalfrid_9ac6dede6ebf3459210b1b6e3c9fc28be2f31415_39 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.159 | Region vest Askedalen 4 N - 6863 Leikanger Tlf. (47) 815 44 010 E-post: firmapost@vegvesen. |
maalfrid_f07e9dfed97476668d7ed58c5c5fa20da2ae7cce_45 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.777 | Klasse 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter; arrangering av konkurranser med underholdningsformål; gambling, gamblingtjenester og veddemåltjenester; kasinoer (gambling); spilltjenester online; informasjonstjenester vedrørende interaktive spill; produksjon av sportsbegivenheter for film/radio/TV relatert til spill og spilltjenester; produksjon av radio- og TV-program relatert til spill og spilltjenester; spillehaller; spilltjenester; gamblingtjenester; organisering av idrettsarrangementer, konkurranser og sportsturneringer; rekreasjonstjenester; spilltjenester online (via datamaskinnettverk); spilltjenester online; veddemålsvirksomhet; veddemålstjenester; kasinoer (gambling); gambling for underholdningsformål; kasino- , spill- og gamblingtjenester. (450) 2014.11.24 (111) (151) 2014.11.19 (300) 2014.03.25, EM, 012727251 (210) 201410250 (220) 2014.09.05 (180) 2024.09.05 (540) (541) (730) Bonnier Gaming Malta Ltd, 85, St John Street, MT- VLT1165 VALETTA, Malta (740) Advokatfirma DLA Piper Norway DA, Postboks 1364 Vika, 0114 OSLO, Norge (511) Klasse 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll (overvåkning), livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring eller gjengivelse av lyd og bilder; mekanismer for myntstyrte spilleapparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr, datamaskiner; Dataprogramvare for spill; brannslukningsapparater; etuier tilpasset mobiltelefoner; etuier for mobiltelefoner; software for spill. Klasse 18 Dyrehuder og pelsskinn; kofferter og reisevesker, paraplyer og parasoller;spaserstokker; pisker, seletøy og salmakervarer; reisegods, vesker, lommebøker og andre artikler for bærehjelp; kortholdere; seddelholdere; dokumentmapper og attachémapper; nøkkelvesker; nøkkeletuier; nøkkelholdere. Klasse 25 Klær, fottøy, hodeplagg. Klasse 28 Spill og leketøy relatert til gambling og spill; gymnastikk- og sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; juletrepynt; spill; spillekort; spillebord; sjetonger; spillemaskiner; spilleautomater; terninger til spill; spillkonsoller; myntstyrte spill relatert til gambling og spill; sjetonger (spill-); mekaniske spill; spilleautomater for gambling. Klasse 38 Digitale overføringstjenester relatert spill og spilltjenester; kabel-, TV-, digital-, satellitt-, video-, og internettforsendelse- og overføringstjenester relatert til spill og spilltjenester; radiosending; utbydelse av onlinetilgang på spill, gambling og veddemålstjenester på Internett; telekommunikasjonstjenester; kringkastingstjenester relatert til spill og spilltjenester; elektronisk annonse- og reklamevirksomhet (telekommunikasjon) for bruk i tilknytning til spill og spillrelaterte tjenester; elektronisk overføring av meldinger og data vedrørende spill og spilltjenester; elektroniske oppslagstavletjenester (data) for bruk i tilknytning til spill og spillrelaterte tjenester; elektroniske kommunikasjonstjenester vedrørende kredittkortgodkjenning for bruk i tilknytning til spill og spillrelaterte tjenester; elektroniske nyhetsbyråer; overføring via kabel av lyd, bilder signaler og data vedrørende spill og spillrelaterte tjenester; telekommunikasjon vedrørende informasjon (inkludert websider) vedrørende spill og spillrelaterte tjenester; tjenester vedrørende sikker overføring av data, lyd og bilder vedrørende spill og spillrelaterte tjenester; trådløse kommunikasjonstjenester for bruk i tilknytning til spill og spillrelaterte tjenester; virtuelle chatrom opprettet via tekstmeldinger. Klasse 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter; arrangering av konkurranser med underholdningsformål; gambling, gamblingtjenester og veddemåltjenester; kasinoer (gambling); spilltjenester online; informasjonstjenester vedrørende interaktive spill; produksjon av sportsbegivenheter for film/radio/TV relatert til spill og spilltjenester; produksjon av radio- og TV-program relatert til spill og spilltjenester; spillehaller; spilltjenester; gamblingtjenester; organisering av idrettsarrangementer, konkurranser og sportsturneringer; rekreasjonstjenester; spilltjenester online (via datamaskinnettverk); spilltjenester online; veddemålsvirksomhet; veddemålstjenester; kasinoer (gambling); gambling for underholdningsformål; kasino- , spill- og gamblingtjenester. (450)2014.11.24 (111) (151) 2014.11.19 (300) 2014.03.20, EM, 012711421 (210) 201410251 (220) 2014.09.05 (180) 2024.09.05 (540) (541) (730) Bonnier Gaming Malta Ltd, 85, St John Street, MT- VLT1165 VALETTA, Malta (740) Advokatfirma DLA Piper Norway DA, Postboks 1364 Vika, 0114 OSLO, Norge (511) Klasse 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll (overvåkning), livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring eller gjengivelse av lyd og bilder; mekanismer for myntstyrte spilleapparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr, datamaskiner; dataprogramvare for spill; brannslukningsapparater; etuier tilpasset mobiltelefoner; etuier for mobiltelefoner; software for spill. Klasse 18 Dyrehuder og pelsskinn; kofferter og reisevesker, paraplyer og parasoller; spaserstokker; pisker, seletøy og salmakervarer; reisegods, vesker, lommebøker og andre artikler for bærehjelp; kortholdere; seddelholdere; dokumentmapper og attachémapper; nøkkelvesker; nøkkeletuier; nøkkelholdere. Klasse 25 Klær, fottøy, hodeplagg. Klasse 28 Spill og leketøy relatert til gambling og spill; gymnastikk- og sportsartikler, ikke opptatt i andre klasser; juletrepynt; spill; spillekort; spillebord; sjetonger; spillemaskiner; spilleautomater; terninger til spill; spillkonsoller; myntstyrte spill relatert til gambling og spill; sjetonger (spill-); mekaniske spill; spilleautomater for gambling. Klasse 38 Digitale overføringstjenester relatert spill og spilltjenester; |
maalfrid_5178b7c58aad829f935048f0ddc4ea75f0d98c14_18 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.847 | De gjennomsnittlige utslippsfaktorene vil variere fra år til år. Faktorene for 1994 og 1998 (Bang m.fl. 1999) er vist i tabell 5.2. Faktorene vil særlig være avhengige av alderen på bilparken og avgasskravene til nye biler. Innføring av biler med katalysator etter 1990 har ført til at utslippsfaktorene for de fleste komponenter har sunket. Den økte andelen av bensindrevne biler med katalysator vises tydelig i tabell 5.2. For alle komponentene, bortsett fra N2O, er koeffisientene redusert. Katalysatorbiler slipper ut noe mer N2O enn biler uten katalysator, det er grunnen til at denne utslippskoeffisienten har gått noe opp fra 1994 til 1998. SO2- utslippet er redusert på grunn av lavere svovelinnhold i drivstoffet. Vi ser av tabell 5.3 at det totale forbruket av bensin har vært ganske stabilt fra 1994 til 1998, mens våre forbrukstall for diesel har økt med 65 prosent. Økningen skyldes den økte bestanden av dieseldrevne biler i husholdningene. Forbruksfaktorene for vognkm og personkm er omtrent de samme i 1994 og 1998. Utslippsfaktorene har endret seg noe mer enn forbruksfaktorene, se tabell 5.4. Spesielt gjelder dette utslippene fra bensindrevne personbiler, for dieselbilene har det ikke skjedd store endringer. Forskjellene i utslippet av SO2 skyldes endringer av svovelinnholdet i både bensin og diesel. Teknologisk utvikling, bl.a. katalysator, har bidratt til endringene i utslippene fra bensinbiler av CH4, N2O, NOx, NMVOC, CO og partikler. Avgasskravene til dieselbilene er mindre strenge, og det relative utslippet har således endret seg marginalt fra 1994 til 1998. |
maalfrid_fdef7ed3f47fa0bbd4d402001a9152f431a88609_9 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.804 | Det følger av fjerde ledd at en ikke-kommunal barnehage ikke skal få tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. En barnehageeier som ønsker å utvide barnehagens kapasitet utover godkjenningen, må søke om ny godkjenning etter barnehageloven §§ 10 eller 11. Deretter må eier søke om finansiering etter barnehageloven § 14 andre ledd. Hvis den ikke-kommunale barnehagen har hatt «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Barnehageeier har plikt til å melde fra om slike endringer etter forskriften § 7. Formålet med regelen om endring i tilskudd på grunn av «store aktivitetsendringer», er å fange opp kvalifisert økning eller reduksjon i antall barn i den ikke-kommunale barnehagen sammenlignet med det som var utgangspunktet ved kommunens utmåling av tilskudd. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer», må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. I § 7 er opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe nevnt som eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres i den enkelte sak. |
maalfrid_3a16bb4f1a9941ecccf4e75fb9eb3c169ea957bb_1 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.696 | Det finst betalingsvillige marknader og dermed gode moglegheiter til å utvikle dette næringsområdet. |
maalfrid_8003b82314cd665a2c05b0b5f3c8945fb1ca1063_101 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.826 | NNI-Rapport 317 Småkraftverk i Storelva, Rødøy kommune. Utredning av temaene landskap, friluftsliv, kulturminner og ulike brukerinteresser 2012 10 (1961-1990) fra avrenningskartet 88,2 l/s km² 61 l/s km² 143,8 mill m³ 131,39 mill m³ Middelavrenning (1971-1989) for sammenligningsstasjonen beregnet i observasjonsperioden 1971-1989 4,17 m/s 61 l/s/km Kort begrunnelse for valg av sammenligningsstasjon Målestasjon 156.22 Ramnåga ligger rett øst for nedbørsfeltet til Melfjordboten Kraftverk. Feltparametrene stemmer godt overens med nedbørsfeltet til det planlagte kraftverket. Ramnåga har en litt kort måleserie På bakgrunn av de andre nærliggende stasjonenes feltegenskaper og datakvalitet er det antatt at 156.22 Ramnåga er mest representativ for forholdene til Melfjordboten Kraftverk. Denne stasjonen er derfor benyttet videre i analysen. Avgrensning av nedbørsfeltet knyttet til prosjektet i Storelva. Nyttbart felt er beregnet til 51,7 km. NVE-Regine nr: 159.0_35. Kilde: Norges Småkraftverk as. |
maalfrid_9b44b8497f6160870a6857ca1d875a8516193382_4 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.926 | A more competitive environment Production and productivity, rather than «well-being» and satisfaction Regional competitiveness for each region, rather than equity between regions Regional use of regional resources for the benefit of the regions' actors – from top down to bottom up Generates relatively clear winners and loosers If your region scores low, you are regarded a client and a liability. Therefore: Lists lead to discussions – are they correct? |
maalfrid_3b66a50dab2399c87f4fde55c76962340c3b82d5_67 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.353 | Forbrydelser 60 1913- 1914. Tabel 8. 1 1 23 4 110111 12113 14 1511 Fmm Forbrydelse esart. Under 10 dage. 10-19 dage. 20-29 dage. 30-60 dage. 61-90 dage, 91-120 dage. Over 4 mdr. indtil 6 mdr. 6 md M. K. M. K. M. K. M. K. NI. K. M. K. M. K. M.I Riket 1913-1914. Forbrydelse mot Statens selvstendighet og sikkerhet . . . . - - - - - - - - Forbrydelse mot Norges statsforfatning og statsoverhoved . - - - - - - - - — Forbr. med hensyn til utøvelsen av statsborgerlige rettigheter . - - - 2 - Forbr. i den offentlige tjeneste . - - i - - - - Forbr. mot den offentl. myndighet 23 1 76 1 12 - 5 4 - 41 Forbr. mot den alm. orden og fred - - 12 - 23 - 1 - 1 - - - 1 Almenfarlige forbrydelser . . . - - - 1 1 4 2 2 - 1 - Falsk forklaring 4 3 4 11 1 Falsk anklage..... . . - 2 Pengefalsk Dokumentfalsk - - - - 7 1 56 8 15 - 9 1 - 2 Voldtægt . - - - - - - - - 2 - 2 - - - 1 Forførelse og rufferi , - - - - 1 - 3 - - - - - - - Blodskam I-----i i - - - - - - - Hor . I - - 513 9 4 2 - 1 _. _ Besvangrelse under misligholdt egteskapslofte - - 2 13 - Omgjængelse mot naturen . . . - i - 1 - 1 - - - — Andre forbrydelser mot sedelighet - 1 8 - 41 - 13 - 6 - - - 7 Forbr. med hensyn til familieforh. i - 7 - 1 - - - — Forbr. mot den personlige fribet - • 2 - 6 - , Legemsfornærmelse . . . . . 53 2 107 1 20 - 7 2 - 7 Drap ......... . 2 23 2 5 - Medvirkning til selvmord og seiv- - - - tilfoiet grov legemsbeskadigelse - - Barnedrap og fosterfordrivelse . ._ - - - 1 1 _ .. Undlatelse av at yde besvangret kvinde fornøden bistand fra barnefarens side - - - 1 - - - Hensættelse av person.er i hjælpe. los tilstand..... . - - - - - - - 1 - - 1 - - Ærekrænkelse..... . . - - - - 7 8 7 4 - Underslag ...... . . - i - 44 9 90 7 10 3 4 - 2 - 2 Tyvsforbrydelse 2 - 7 - 416 63 146 16 53 10 12 - 16 Utpresning og ran . _ - - - - 5 - 2 - 1 - 3 - - Bedrageri og utroskap . . . . - - - 10,, 1 18 1 6 1 1 - - - 1 Forbrydelse i gjældsforhold . . _ 1 - 14 - 6 - 1 - 1 - - - - Skadetilfoielse paa eiendom og formue - - - - 11 - 13 - 3 Aager og lykkespil . . . . . - — - - - - - - - - - - - Forbrydelse i sjøfartsforhold . . - - - - 40 - 20 -2 Efterfølgende bistand ved forbryd. - - - - - 1 - ...... - Forbrydelse i trykt skrift.. - — _ ... Andre forbrydelser . . . . . _ _ _ - - - Nr. |
maalfrid_ccb89b3111849e417762070b6a7bd360c0e5b701_8 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.794 | Bedriften skal regelmessig registrere og journalføre følgende data: Fiskemengde Total biomasse Antall individer Biomasse og antall produsert fisk siste år Fôrtype og fôrforbruk Mengde rømt fisk Mengde død fisk Avfallsmengder og disponeringsmåter Bruk av Antibiotika, type og mengde Insekticid, type og mengde Andre kjemikalier, type og mengde Resultat av utslippskontrollen i renseanlegget Mengde oppsamlet slam fra renseanlegget per år Med antibiotika Uten antibiotika Mengden tørrstoff Leveringssted og disponeringsmåte Resultat av miljøundersøkelser i resipienten Journalen skal oppbevares ved anlegget i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll. Bunnpåvirkning fra oppdrett er størst ved utslippspunktet og avhengig av strømforholdene avtar påvirkningen raskt med økende avstand til utslippet. Utslipp fra akvakultur skal ikke føre til at organisk avfall akkumulerer over tid eller at gravende bunndyr ikke kan leve i nærsonen til utslippspunktet. I influensområdet utenfor nærsonen skal tilstanden for dypvannet, bunnfauna og sediment være , tilstandsklasse II eller bedre, etter vannforskriften og tilhørende veiledere. Utslipp fra akvakultur skal ikke gi dårligere tilstandsklasse i øvre vannlag om sommeren enn naturtilstanden. Strandsonen i nærheten av en lokalitet skal ikke være synlig påvirket av utslipp eller annen forurensning fra akvakultur. Virksomheten skal overvåke sin påvirkning av resipienten etter en risikobasert overvåkningsplan. Prøvetaking og analyse skal utføres etter etablerte standarder. Miljøundersøkelser skal utføres av kompetent organ med akkreditering for de aktuelle metodene. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret, og at prøvetakingspunkter etableres på steder som best mulig kartlegger virksomhetens påvirkning. Overvåkning skal i størst mulig grad være i henhold til vannforskriften og veileder for klassifisering av miljøtilstanden i vann. Minimumskrav for overvåkningen er: Sedimentering og bunnfauna skal overvåkes. Første undersøkelse skal gjennomføres innen 1 år etter at anlegget er kommet i normal drift. Andre undersøkelse skal foreligge før en eventuell søknad om utvidet tillatelseperiode eller permanent utslippstillatelse. Prøvetaking skal skje på et tidspunkt da en forventer at belastningen på resipienten er høyest. 10 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) av 15.12.2006, nr. 1446 11 Klassifisering av miljøtilstanden i vann. Veileder 02:2018 eller nyere veileder. |
maalfrid_8d216737d31144815c32598d62612355216aa276_45 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.474 | (111) (151) 2005.05.27 (180) 2015.05.27 (210) 200506601 (220) 2005.07.14 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) VIA JEANS (730) KSK Fashion A/S, Danmarksvej 32 C, 8660, SKANDERBORG, DK (511) 25 Clothing for women (except footwear). 2006.07.11 (450) 29/06, 2006.07.17 (111) (151) 2005.03.07 (180) 2015.03.07 (210) 200506669 (220) 2005.07.14 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) PU LAN NA Chinese characters. (561) "PU LAN NA". (566) The ** means "common", ** means "orchid", **is always used in feminine names, **** has no meaning as a whole. (730) Tianjin Cosmetics Scientific - Technical Research Institute Co Ltd, No.18, Shuangchen Middle Road, Beichen Economic Development Area, TIANJIN, CN (511) 3 Shampoo, cosmetics. 2006.07.11 (450) 29/06, 2006.07. (111) (151) 2004.09.22 (180) 2014.09.22 (210) 200506924 (220) 2005.07.21 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) TUSHIES (566) Slang description of bottoms, only referred to for young children and babies. (730) Multibrands International Ltd, P O Box 11, BD39XY, BRADFORD, WEST YORKSHIRE, GB (511) 3 Baby wipes for cleaning purposes, impregnated with cosmetic moisturising lotions. 16 Babies nappies, paper products and wipes of paper. 2006.07.12 (450) 29/06, 2006.07.17 (111) (151) 2004.11.25 (180) 2014.11.25 (210) 200506935 (220) 2005.07.21 (300) 2004.06.02 FR 04/3295791 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) Rendez-vous Paris (730) Cauval Industries, 22/24, rue Dumont d'Urville, 75116, PARIS, FR (511) 20 Seats, chairs, easy chairs, méridiennes, armchairs and couches for relaxation, divans, settees and couches, convertible settees and couches, poufs, low armless chairs, stools, cushions, tables, storage furniture for living rooms, bedrooms, kitchens and bathrooms, wardrobes, drawer cabinets, with separations or shelves, picture frames and mirrors and occasional furniture. 2006.07.11 (450) 29/06, 2006.07. |
firdafolkeblad_null_null_19911018_86_93_1_MODSMD_ARTICLE32 | newspaper_ocr | 1,991 | no | 0.529 | Samstundes som A-presseavisa Firdaposten har Då Firda Folkeblad ba om åfå ein kommentar frå sagt opp ei rekkje tilsette, har fire sjefar i avisa fått hovudtillistsvalt i avisa, fekk vi til svar at ho var ei lønsauke på mellom 7000 Øog 10 000 kroner kvar. av dei oppsagde. Tillitsvalt for redaksjonsklub ben, Berit Kjeldsberg, stadfestar overfor Firda Folkeblad at tre eller fire sjefar i Firdaposten har fått lønsauke samstundes som fleire tilsette er blitt sagt opp. På spørsmål om korleis ho som tillitsvalt i A-presseavisa ser på dette, svarar Kjeldsberg at ho er «IRRITERT». Ho vedgår like vel at ho nok kjem til å ordlegge seg annleis når dei lokale forhandlingane tek til. — Denne saka skulle vere eit av våre sterkaste kort i dei lokale forhandlingane, seier Kjelds-berg. På spørsmål om korleis ho trur dei oppsagde Øog andre utanfor avishuset i Florø vil sjå på at sjefane i A-presseavisa får. Kjeldsberg parallellar til banksjefar i kriseråka bankar som også har fått store lønstillegg. «Spør heller LO Øog NHO» Redaktør Øog disponent Erik Stephansen seier at han ikkje er rette person å spørje om lønsaukene. — Lønsaukene det her er snakk om har å gjere utelukkande med sentrale forhandlingar mellom LO Øog NHO. Eg kan forsikre at ingen i Firdaposten, korkje sjefar eller andre, vil få lokale tillegg i år, seier Stephansen. Vidare seier redaktøren at han skal vere den første til å seie seg lei for at tre til fire sjefar fekk desse sentrale tillegga no. |
solabladet_null_null_20110616_21_46_1_MODSMD_ARTICLE61 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.869 | Det faste utvalget for plansaker har hatt en rundtur for å se hvordan vedtakene deres virker. Det faste utvalget for plansa ker har sittet sammen i snart fire år nå, og har vedtatt, endret og forkastet hundrevis av saker som gjelder det fysiske areal- og bygningsmiljøet i Sola kommune. tur, både politikere og admi nistrasjonen, for å se utfallet av alt utvalget har vedtatt i løpet av disse fire årene, og kommer til å vedta før perioden avsluttes i høst. Utvalget besøkte Sola sen trum, Sømmevågen, Utsola næringspark, Solastranden, Ølberg havn, Hålandskogen (sykkelvelodrom) Kvithei, Tjelta, Tjeltavegen, Skadberg bakken, Forus, Sømme, Risa vika, Hestholmen, Tananger sentrum, Myklebust og Jåsund. |
maalfrid_dc860e79b4ed3d2c3d95119ad20d36800af5f215_23 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.872 | Anbefaler Bane NOR anbefaler som alternativ for nytt hensettingsanlegg i Tønsberg. Alternativet har gjennomgående god måloppnåelse og gode resultater i utredningene som er gjennomført. Barkåker nord sørlig har vesentlig lavere kostnader enn de øvrige alternativene. Alternativet vurderes derfor å være i tråd med politiske føringer om å vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effektivitet ved prioritering og gjennomføring av tiltak i transportsektoren [19]. Anbefaler ikke Bane NOR anbefaler ikke for videre planlegging. Alternativet har vesentlig høyere samfunnsøkonomiske kostnader enn Barkåker nord sørlig. Dette kan innebære at alternativet er i strid med nasjonale jernbaneinteresser. Dersom kommunen allikevel har gode grunner til å velge dette alternativet, eller det ved høring fremkommer ny informasjon, vil Bane NOR kunne akseptere at Barkåker sør legges til grunn for videre planlegging. Kan ikke akseptere/Fraråder Bane NOR kan ikke akseptere Alternativet har den høyeste samfunnsøkonomiske kostnaden og rangeres dårligst for ikke-prissatte konsekvenser. Dette skyldes anleggets inngrep i Sverstadbekkens sideløp, beslag av dyrka mark, tap av kulturminne og mulig påvirkning på grunnvannstrykket. Alternativet har gjennomgående lavest måloppnåelse, og ingen fordeler knyttet til beslutningsrelevante aspekter som veier opp for de økte samfunnsøkonomiske kostnadene. Barkåker nord nordlig er således i konflikt med nasjonale jernbaneinteresser. |
maalfrid_7dd27700c2e827d632c90715db67f9480fb87af6_79 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.491 | NACE f.o.m. 1993. Omfattar ikkje Minst 10 sysselsette gjennomsnitt for aret. a Omfattar fylka: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. |
maalfrid_f0066f07519f7e0e37c37f465d7d7a61f160c426_25 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.344 | 234 56 Sparebankens Navn Nr. eller Hjemsted. Tilsammen. Indtægter. Andre Indtægter. Aar, hvori Planen blev approberet. Diskontopræmie og Renter. Renter til Indskyderne. Renter af Laan. Strandebarm 1853 Kvinnherred 1858 Skaanevik 1863 Etne 1860 Olen 1895 Eid 1842 Fjære 1875 Moster 1877 Bremnes 1866 Bommel 1 1881 Stord 1 1862 Fitjar 1865 Tysnes 1863 Fuse 1858 Samnauger 1874 Fane 1878 Sund—Austevold 1896 Haus 1866 Bruvik 1903 Hosanger 1900 Herle 1899 Manger 1889 Lindaas 1865 Masfjorden 1901 Kinservik 1846 Viker 1860 2Evanger . 1886 Voss l 843 Vossestranden 1876 Kr. 37 858 38 021 14 722 10 433 4 343 8 674 14 006 8 885 13 026 5 488 31 445 3 242 13 747 37 817 9 200 37 453 11 391 55 448 305 2 889 4 582 10 261 26 038 2 770 85 379 10 571 11 885 114 608 17 331 641 818 642 464 Kr. 333 fl 341 29 670 27 555 37 619 16 689 13 817 17 533 22 523 31 294 9 778 11 280 7 340 20 910 14 509 14 480 73 490 5 655 2 899 16 982 6 694 6 420 46 261 18 792 27 515 54 445 535 491 1 915 Kr. Kr. Kr. |
maalfrid_ef6aaaa4aeee27ced23403de6bbbb6de9d692812_78 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.782 | vedkommende faktisk forventes å sove. Hos pasienter med samtidig depresjon kan det være aktuelt å bruke mirtazapin (Remeron), et antidepressiv som har søvnfremmende effekt, men effekten er foreløpig ikke tilstrekkelig undersøkt hos eldre. Hos personer med demens ser det ikke ut til at mirtazapin eller andre legemidler gir bedre søvn, og bivirkninger inkludert trøtthet på dagtid er et hyppig problem. En feil i legemiddelhåndtering defineres som enhver forebyggbar hendelse som kan forårsake eller føre til uhensiktsmessig legemiddelbruk eller pasientskade. Sentrale prosesser i legemiddelhåndtering, der det kan oppstå ulike typer feil, er: - Oppbevaring av legemidler. - Ordinasjon av legemiddel til pasient: Legens valg av preparat, inkludert doseringsform (f.eks. tabletter eller mikstur), dose, tidspunkt dosen skal gis, oppstart og avslutningsdato. - Transkripsjon eller overføring, for eksempel fra muntlig til skriftlig form. - Istandgjøring: Tilberedning eller annen klargjøring av legemiddel som skal gis til pasient, for eksempel valg av korrekt legemiddel, legging i dosett, oppmåling av korrekt dose mikstur. - Utdeling: Utdeling av det ferdig istandgjorte legemiddelet til pasienten. Inkluderer også administrering, det vil si å gi pasienten legemiddelet der pasienten ikke er i stand til å ta dosen selv, og overvåkning av legemiddelinntak, samt observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på legemiddelet som er tatt. Medisinfeil på sykehjem har ulike årsaker, men mangel på koordinasjon/kommunikasjon mellom ulike profesjoner er en fellesnevner som bidrar til at feil ofte opprettholdes over tid. Et eksempel på dette er tvetydige forskrivninger fra lege, som feiltolkes av sykepleier eller annet personale. Feil ved oppfølging av legemiddelbruk kan være å unnlate å spesifisere en seponeringsdato for korttidsbehandling, eller la være å overvåke respons eller bivirkninger på legemiddelbehandling ved hjelp av laboratorieprøver eller andre undersøkelser der dette er nødvendig. De feilene som har størst risiko for å medføre personskade er forskrivningsfeil; |
maalfrid_8b117005d193b6e4b58fa5769b42c07db4f639af_0 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.853 | 28.05.2019, kl. 13.30 – 15.30 Forskningsrådet, møterom Nansen 5 Tilstede: Oddrun Samdal, Universitetet i Bergen, styreleder Rita Asplund, Research Institute of the Finnish Economy Ulf Dalvad Berthelsen, Aarhus universitet Kari Kolbjørnsen Bjerke, Bærum kommune Sigrun Ertesvåg, Universitetet i Stavanger Janne O. Jonsson, Nuffield College, University of Oxford Kyrre Lekve, Simula Research Laboratory Torjer A. Olsen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Astrid Kristin Moen Sund, Utdanningsforbundet Peter Wesenberg, NOKAS AS Forfall: Observatører: Håkon Kavli, Kunnskapsdepartementet Tilstede fra Forskningsrådet: Porteføljestyret ble på vegne av Forskningsrådet konstituert av Gunnlaug Daugstad, spesialrådgiver i Avdeling for velferd og utdanning. Ansvarlig direktør for porteføljestyret Marianne Jensen vil delta på neste porteføljemøte. Det ble orientert om at programstyret for FINNUT er oppnevnt som et ad hoc bevilgningsutvalg under porteføljestyret, og har bevilgningsmøte 28. mai. Programstyret oppløses deretter. Porteføljestyret er oppnevnt av Styret og gitt bevilgningsfullmakt for tre programmer og aktiviteter. Det er administrasjonen som innkaller til porteføljestyremøtene i samråd med styrets leder. Administrasjonen skal tilrettelegge for at porteføljestyret skal kunne ta beslutninger. Sakslisten var felles for alle porteføljestyrene. |
maalfrid_12ebe0f7bf14872bf03c3ce82bcdd75e55eeebcd_34 | maalfrid_justervesenet | 2,021 | no | 0.971 | For å kunne selge måleredskapet i Norge (og EØS) 20.4.eller senere må det: ha vært mulig å kjøpe måleredskapet i EØS før 20.4. (dvs. senest 19.4) | | 19.4 20. |
maalfrid_763bdf8406f9fd4cc1d15d35bf92cf6d93a7feb2_43 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.152 | Establishments, total ......................... 163 1 958 702 6 753 1 680 148 Skagerrakkysten mv. 2 ........................ 1 6 : : : : Rogaland ......................................... 4 5 0 3 1 0 Hordaland ........................................ 7 94 43 249 105 25 Sogn og Fjordane ............................. 2 21 : : : : Møre og Romsdal ............................. 45 764 284 3 241 607 55 Sør-Trøndelag .................................. 7 77 28 241 70 13 Nord-Trøndelag ................................ 3 76 27 107 35 5 Nordland .......................................... 62 487 166 1 648 423 28 Troms .............................................. 16 292 102 757 327 7 Finnmark Finnmárku .......................... 16 136 46 466 88 17 Establishments, total ......................... 108 3 773 1 469 14 189 2 994 495 Skagerrakkysten mv. 2 ........................ 6 204 120 482 174 10 Rogaland ......................................... 11 197 76 760 114 17 Hordaland ........................................ 8 390 152 905 217 85 Sogn og Fjordane ............................. 13 388 147 737 166 71 Møre og Romsdal ............................. 21 629 293 5 034 1 114 76 Sør-Trøndelag .................................. 5 347 125 2 012 257 33 Nord-Trøndelag ................................ 2 30 : : : : Nordland .......................................... 20 875 : : : : Troms .............................................. 12 257 93 992 151 37 Finnmark Finnmárku .......................... 10 456 138 856 257 30 Establishments, total ......................... 9 277 109 477 185 6 Skagerrakkysten mv. 2 ........................ 1 59 : : : : Rogaland ......................................... 1 101 : : : : Hordaland ........................................ 2 31 : : : : Sogn og Fjordane ............................. 1 52 : : : : Møre og Romsdal ............................. 1 8 : : : : Sør-Trøndelag .................................. 2 25 : : : : Nordland .......................................... 1 1 : : : : Troms .............................................. 0 0 : : : : Finnmark Finnmárku .......................... 0 0 : : : : Establishments, total ......................... 278 2 779 934 8 904 3 154 213 Skagerrakkysten mv. 2 ........................ 44 484 147 1 238 225 12 Rogaland ......................................... 30 320 136 2 962 1 216 -57 Hordaland ........................................ 28 411 134 646 250 25 Sogn og Fjordane ............................. 19 112 31 438 130 25 Møre og Romsdal ............................. 33 294 98 863 179 51 Sør-Trøndelag .................................. 18 258 108 719 437 85 Nord-Trøndelag ................................ 6 169 49 444 107 3 Nordland .......................................... 54 453 151 1 076 419 52 Troms .............................................. 21 162 49 276 153 6 Finnmark Finnmárku .......................... 25 116 32 242 39 11 1 Inclusive sole proprietors. 2 Comprising the counties: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder and Vest-Agder. Source: NOS Manufacturing Statistics. |
maalfrid_111bbcd0c053055fb70c5aa5341fe09813125f77_101 | maalfrid_hi | 2,021 | no | 0.857 | kjønnsmodnet tidligere enn laks som var ubehandlet. Dette støtter opp om hypotesen om at effekter at lakselus er avhengig av andre faktorer ettersom det viser at en andel av fisken som blir påvirket ikke dør, men får subletale effekter av parasitten. Dette indikerer at effekten av lakselus på sjøoverlevelsen til villaks ikke kun avhenger av hvor mye lakselus som slippes ut av et oppdrettsanlegg, men også på den generelle tilstanden til økosystemet. Konklusjonen fra en oppsummering av slike studier er likevel entydige: lakselus påvirker sjøoverlevelsen til villaks (Vollset mfl. 2015). Det er derimot slik at en rekke andre faktorer også påvirker sjøoverlevelsen, og vi har fremdeles ikke fullstendig forståelse om hvordan økte mengder lakselus fra oppdrettsanlegg vekselvirker med andre dødelighets faktorer. Bruk av forsøkssmolt er en viktig tilnærming for å få innsikt i en komplisert prosess, men har som alle andre metoder sine begrensninger. Med korrekt forsøksdesign og detaljert kunnskap om vandringsruter, vandringstidspunkt, vandringshastighet og overvåkning av lusepåslag, er det mulig å få gode og pålitelige estimater av effekter av lakselus. Slik kunnskap er derimot kun tilgjengelig i noen få områder i Norge, og må man per dags dato støtte seg på studier som i all hovedsak er gjennomført i et geografisk begrenset område. Relevans: Stor. Kunnskapsstatus: Dårlig. Mangler: Kunnskap om sammenhenger mellom risikovurdering i sjø og effekter på enkeltbestander i de aktuelle sjøområdene. Kunnskap om bestandskonsekvenser av prematur tilbakevandring. I Norge, Irland og Skottland har det blitt registrert utbrudd av store mengder lakselus på ville sjøørretbestander etter etablering av oppdrettsanlegg (Revie mfl. 2009, Finstad mfl. 2011), og utbruddene har blitt knyttet til spredning av luselarver fra oppdrettsanlegg (Tully & Whelan 1993a, Heuch & Moe 2001, Butler 2002). Slike utbrudd kan ha en effekt på vertsfisken både på individnivå (for eksempel i form av vevsskader, fysiologisk stress, redusert vekst og dermed redusert fekunditet og eventuelt øket predasjonsrisiko) og på bestandsnivå (for eksempel knyttet til prematur tilbakevandring til ferskvann og endring i bestandsstruktur på grunn av økt dødelighet). Reduksjon og i noen tilfeller sammenbrudd av sjøørretbestander, har blitt knyttet til økt lakselusproduksjon fra oppdrettslaks i flere oppdrettsintensive områder i Irland, Skottland og Norge. Denne dokumentasjonen kommer både fra reduserte fangster i sportsfiske og kommersielt fiske, og fra elver med fangstinnretninger hvor man har tidsserier på antall utvandrende og oppvandrende sjøørret slik at en har kunnet sammenligne marin overlevelse og vekst før og etter etablering av lakseoppdrett. Her gir vi en kort framstilling av de viktigste bestandseffektene som er dokumentert med hensyn til lakselus på sjøørret. En omfattende oppdatering av sjøørretens livshistorie med oppsummering av vitenskapelige undersøkelser av påvirkning fra lakselus er gjennomført av Thorstad mfl. (2014, 2015). En mer detaljert gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget kan finnes i disse publikasjonene. |
maalfrid_e48e99b8e91c5e40a1a3f24adef5929b3d7368c8_44 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.766 | Brennbekkvegen brytes av ny rv. 4. Den gjenværende bebyggelsen øst for ny veg får ny adkomst via bru over ny veg ved Volla og ny adkomstveg i sørkanten av dyrket mark opp til Brennbekkvegen. Mindre variasjoner i linjeføringen er vurdert. Veglinja bindes av nærføringen til eksisterende veg ved Volla, samt av målet om å ligge nærmest mulig dagens veg som oppnås nordover mot Flågenvegen. Ut fra dette blir det mindre frihet til plassering av vegen. Mulige varianter gir små forskjeller i arealbruk og inngrep og veglinja er lagt ift det ovennevnte kombinert med hensynet til god romkurve. Plasseringen av G/S-vegen langs østsiden mellom eksisterende og ny veg er valgt ut fra omtrent samme hensyn som sørafor: Naturlig føring av gang- og sykkeltrafikken nordover fra vegen gjennom gamle Sand sentrum Færrest mulige kryssinger av vegen. G/S-vegen kunne vært lagt på motsatt side forbi bebyggelsen ved nordover mot Lunnerlinna. Dette ville medført en ekstra kryssing for trafikanter fra Flågenvegen, samtidig som trafikk fra Lunnerlinna og bebyggelsen likevel måtte krysse vegen én gang både med retning mot sør og nord. Av hensyn til arealbruk. Plassering mellom gammel og ny rv. 4 legger beslag på områder som i liten grad ville kunne benyttes til landbruksformål, i motsetning til arealene på vestsiden. |
maalfrid_e5c6bf65736f85e3eabf02815bd3888763394d1a_5 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.694 | • Tradisjon: Del av den generelle kunnskapen (særleg for kvinner) • Ambisjon: Forskingsbasert utdanning og praksis – mange brukar begrepet «akademisering» av faget sosialt arbeid. • Nokre vil hevde at sosialt arbeid (samanlikna med medisin, psykologi etc.) |
maalfrid_02056f6294134e19bb950157cbdeb94fcac55ff6_4 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.629 | Compare PLEXOS (solid lines) and RiverWare (dashed lines) hydro profiles RiverWare: |
maalfrid_600e42f3597a01c6caeffc3b571d157d2634bbff_61 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.965 | Central government ownership is managed through the Statnett SF and Statkraft SF state enterprises. For a company to be organised as a state enterprise, the government must be the sole owner. The differences between state enterprises and limited companies are otherwise not great. More and more energy utilities are being organised as groups. This applies to almost 48 per cent of all holders of trading licences. About 60 per cent of parent companies are themselves involved in activities which require licences. The others are pure holding companies. At 1 January 2004, 46 groups had a total of 134 subsidiaries. Subsidiary companies which intend to engage in activities which require a licence must hold their own trading licences. The formation of groups accordingly increases the number of licensees. The power supply sector is organised in various ways around electricity generation, trading and transmission activities. Depending on which activity is being pursued, companies can be designated as generating, grid or trading enterprises, verticallyintegrated utilities or industrial undertakings. In some cases, they are described collectively as energy utilities. Companies have also been established solely to negotiate power contracts. Everyone supplying or trading electricity must hold a trading licence. Figure 5.2 shows the number of energy utilities which held such licences at 1 January 2004 by their type of activity. The overlapping circles indicate how far such utilities are involved in several types of activity. Seventy-six are engaged in electricity generation, trading, and grid management and operation, for instance, while 46 are only involved in grid management and operation. A total of 320 companies hold trading licences. Figure 5.3 presents trends in the various operating categories during 1998-2003. This shows that the number of vertically-integrated utilities has declined, partly as a result of mergers which have formed larger vertically-integrated companies. The number of legal entities engaged solely in operations subject to competition has been rising since 1998, with the exception of 2001. For the first time, the number of such licensees in 2003 exceeded the total for vertically-integrated companies. |
altaposten_null_null_20110609_43_130_1_MODSMD_ARTICLE20 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.826 | Dugnadsgjengen i Bull veien stakk av med årets nærmiljøpris. Av Rolf Edmund Lund rolftaaltapQSieo.no - Det er fullt mulig å ta tak i sitt eget nærområde uten å rope på kommunen hver gang, sier driv kraft Vidar Kristensen. Lørdag kan han motta heder og 10.000 kroner fra nettopp Alta kommune. Penger han og resten av beboerne i veien akter å pløye tilbake til Bukta og ytterligere for bedringer i Bullveien. Både grill, ekstra lyspunkt, ny benk og et ballfangende nett kan bli neste «byggetrinn». Vinterstid blir dette arealet til bruken vinterstid. rette for aktiviteter både sommer en fra Bukta. Han mener også skøytebane. Det er også rom for Før de kom så langt ble området og vinter. Kristensen innrømmer flere bør forlate godstolen oftere. fotball. Ved siden av den digre ryddet, og gamle og ødelagte leke- at han har kronisk allergi mot rot - Saken er at Alta kommune er sandkassa troner et nytt dissesta- apparater ble fjernet med hard og uorden. behjelpelig når man viser initia tiv, mens benk og bord gjør det hand. - Forskjønnelsen betyr en hel tiv, blant annet når det skal isleg perfekt for en familieutflukt. del for veien og området. Mange ges for skøytebane. Ta initiativ I bakken ved siden av er det hugd Får spade av rot burde også tenke på at tiltak som seiv, så er det lettere åfå kommu skog. Området har også fått en I tillegg til at beboerne har fått et dette faktisk har betydning for nen med på laget, er hans tips til ekstra lysmast for å stimulere samlingssted, er det nå lagt til boligens verdi, mener spylekong- andre små grender. HANDLEKRAFT: Dugnadsgjengen i Bullveien får nærmiljøprisen, her representert ved Vidar Kristensen, Mads Eriksen og en bukett av fornøyde barn i Bukta. (Foto: Katharina Bull Kristensen) |
maalfrid_5bb5e78dd0336fc8db3dbb73e5ed2f5b5fe32caa_6 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.927 | VKM Report 2015:31 7 General principles for the risk assessments of "other substances" The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (Vitenskapskomiteen for mattrygghet, VKM) has, at the request of the Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet, NFSA), assessed the risk of "other substances" in food supplements and energy drinks sold in Norway. For food supplements, NFSA requested risk assessment of specific doses of other substances for the general population from age 10 years and above. For energy drinks, NFSA requested risk assessments of drinking patterns reflecting a high acute intake, a mean chronic intake and a high chronic intake for energy drinks with a given concentration of other substances, for the general population from age 3 years and above. The total exposure to a substance from other sources than food supplements and energy drinks, e.g. foods and cosmetic products, are not included in the risk assessment. Documentation of any potential beneficial effects from these substances is not evaluated. The risk assessments regard specific substances, not specific products. The risk assessments have been prepared in accordance with the template shown in Appendix 1. The risk assessments are based on previous risk assessments of the substances and articles retrieved from literature searches. Literature searches were performed in MEDLINE and EMBASE, for some substances searches were also performed in Global Health and/or Web of Science. |
maalfrid_5343569f39a12c99e390c3a9ab7d49b67ad537b8_26 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.852 | Fordeling av antall hanner og hunner av laks (prosent i parentes) 2011 Under 3 kg 24 (65) 13 (35) 3 – 7 kg 94 (51) 89 (49) Over 7 kg 34 (44) 43 (56) Totalt 152 (49) 145 (49) 2012 Under 3 kg 42 (69) 19 (31) 3 – 7 kg 46 (38) 76 (62) Over 7 kg 60 (35) 111 (65) Totalt 148 (42) 206 (58) 2013 Under 3 kg 68 (87) 10 (13) 3 – 7 kg 27 (59) 19 (41) Over 7 kg 19 (50) 19 (50) Fordeling av hunnlaks (prosentandel, der hver vektklasse er 100 %) innen ulike vektklasser laks i 2011 -2013 basert på kjønnsbestemming under gytefisktelling (gyt) og fra skjellprøver (skjell) Smålaks (< 3 kg) 24 35 10 31 6 13 Mellomlaks (3-7 kg) 46 49 48 62 44 41 Storlaks (> 7 kg) 38 56 39 65 54 50 Laksens fekunditet varierer både innen og mellom laksestammer. Både antall egg og størrelsen på eggene øker med kroppsstørrelsen (Jonsson m.fl. 1996). For å undersøke fekunditet hos Nidelvlaksen ble det telt rognkorn hos vill hunnlaks tatt inn ved stamlaksfiske. Det ble ikke undersøkt laks i 2011, men i 2012 ble det undersøkt fekunditet hos åtte hunnlaks med varierende vekt fra 5,4 kg til 12,7 kg og i 2013 på tre hunnlaks (5-10,5 kg) (tabell 12). Totalvekten var 90 kg og totalt rognantall 139886 egg, noe som gir et gjennomsnitt på 1554 rognkorn pr. kg fisk. De fire minste hunnene (5,0 – 7,2 kg) hadde litt høyere rognantall pr kg (1485) enn de fire største på 10,2–12,7 kg (1428) selv om antallet egg pr. hunnlaks varierte mellom 7770 og 20596 (tabell 12). Fekunditeten på de åtte laksene fra 2012 var i gjennomsnitt 1600 egg/kg, mens for de tre laksene i 2013 var fekunditeten i gjennomsnitt 1273 egg/kg. En relativ fekunditet på 1554 egg pr. kg er noe høyere enn det som ble lagt til grunn ved beregning av gytebestandsmålet (1450 egg pr. kg hunnlaks, Hindar m.fl. 2007), men ligger innenfor vanlige observasjoner av fekunditet hos mange laksestammer innen utbredelsesområdet (Klemetsen m.fl. 2003). Vårt datagrunnlag er lite, og en videreføring av målingene vil gi sikrere tall på fekunditeten til Nidelvlaksen. |
maalfrid_10bb7c30e4f2b3870e3cd8bca358ae3be90f3055_45 | maalfrid_artsdatabanken | 2,021 | en | 0.859 | Julio Parapar et al. / ZooKeys 992: 1–58 (2020) 46 many characters; however, presence/absence of some macroscopic/microscopic characters has allowed their organization in the subgroups proposed above. Nevertheless, some species could not be differentiated according to morphological characters but genetic data. On the other hand, geographic distributions of species do not show apparent gaps; some species have a wider distribution and were more frequent in samples such as T. norvegica sp. nov. and T. kongsrudi sp. nov.; this suggests that many previous Terebellides scotica sp. nov. (species 9; paratype, ZMBN 1163887), SEM micrographs. TC6 (TU1), geniculate chaetae detail of geniculate chaeta (arrow pointing to capitium) double row of thoracic uncini thoracic uncini, capitium abdominal uncini. Abbreviations: cap – capitium;ctr1 – first row ofcapitium teeth; ros – rostrum. |
maalfrid_52fc362b8ce13b5d36b58f78779cb60bb6d8b563_68 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.944 | Kapittel 4 Fondering av folketrygden? 69 Det valgte systemet er beskrevet slik i Ot prp nr 17 (1965-66) Om lov om folketrygd: "De faktorer som etter dette forslag vil bestemme størrelsen av de årlige pensjonspoeng er a) den trygdedes pensjonsgivende inntekt for vedkommende år, og b) grunnbeløpet i vedkommende år. Poengtallet framkommer ved at den del av den pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet blir dividert med grunnbeløpet. De opptjente pensjonspoeng godskrives den enkelte trygdede for hvert år de opptjenes. Da pensjonen i sin tid framkommer ved at det da gjeldende grunnbeløp blir multiplisert med et gjennomsnitt av de opptjente pensjonspoeng, og da grunnbeløpet vil bli regulert etter hvert ved endring i det alminnelige inntektsnivå, vil også poengenes verdi følge inntektsutviklingen." Høyeste pensjonsgivende inntekt ble satt til 8 ganger grunnbeløpet. Av økonomiske hensyn ble pensjonsalderen på 70 år opprettholdt. Folketrygdloven innførte videre en gradering av grunnpensjonen etter botidens lengde. Det ble innført krav om 40 års trygdetid (botid) for full grunnpensjon og 40 års opptjening av pensjonspoeng for full tilleggspensjon. Ved beregning av tilleggspensjonens størrelse ble det bestemt at de 20 beste inntektsårene skulle legges til grunn, og ikke de 15 beste som opprinnelig foreslått, da dette ga et noe snevert beregningsgrunnlag. Gjennomsnittet av poengtallene for de 20 beste årene ble kalt sluttpoengtallet som skulle brukes i beregningen av årlig tilleggspensjon. Det ble videre bestemt at nedre aldersgrense for opptjening av tilleggspensjon skulle være 17 år og øvre grense 69 år. Endelig beregning av årlig pensjon på grunnlag av sluttpoengtallet skulle foretas ved hjelp av pensjonsprosenten. Årlig pensjon skulle være lik sluttpoengtallet omregnet i kroner (etter gjeldende grunnbeløp) multiplisert med antall år med opptjening av pensjonspoeng i forhold til kravet på førti år (f eks 33/40-deler) multiplisert med en pensjonsprosent. Ved innføringen av folketrygden ble pensjonsprosenten satt til 45. Det ble innført en overkompensasjonsregel for personer som var over 50 år ved folketrygdlovens ikrafttreden. Denne regelen innebar at alle som var 50 år eller eldre i 1967 kunne få regnet tilleggspensjonen sin etter full opptjeningstid på 20 år. For personer mellom 30 og 50 år gjaldt det en glidende overkompensasjonsregel slik at personer med poengopptjening i alle år etter 1967 fikk uavkortet pensjon. Overkompensasjonsordningens gunstigere opptjeningsregler var begrenset til inntekt opp til 5 ganger grunnbeløpet. For inntekt mellom 5 og 8 ganger grunnbeløpet gjaldt den ordinære bestemmelse om 40 års opptjening for full pensjon. Det ble forslått å heve grunnpensjonen for både enslige personer og ektepar med om lag 20 prosent fra 1. januar 1967 (fra hhv. 4 500 kroner for enslige og 6 756 kroner for ektepar pr. 1.1.66 til hhv. 5 400 og 8 100 kroner pr. 1.1.67). Under forberedelsen av folketrygden var det reist krav om særlige tillegg til grunnpensjonen for personer som ikke ville være kvalifisert til tilleggspensjonsytelser etter de forutsetninger ordningen skulle bygge på. I første omgang gjaldt det en særordning eller særpensjon til de som på grunn av sin alder var avskåret fra å tjene opp tilleggspensjon. De fordeler overkompensasjonsreglene innebar, bidro bare til å understreke skillet mellom eldre med og eldre uten mulighet til opptjening. I Stortingsmelding nr 75 (1963-64) var det blitt konkludert med at det ikke var ønskelig å innføre en ordning med egne tillegg til alderstrygden for bestemte aldersgrupper, og Stortingets vedtak om folketrygden baserte seg på dette. |
maalfrid_174b0186b16c9b97f48b442bfe0aa0390b5f7503_63 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | no | 0.746 | dårlig samvittighet for det om at det var feighet og sånn. For det er fort gjort å ta en snarvei å forsøke seg og kjøre seg fullstendig fast, og det forklarte jeg mange ganger for dem som var så utålmodig. «Ja, dere som har holdt på med rein eller kuer og sauer, hvis vi nå skal over det der fjellet. Den retteste veien tvers over, forsøk det, og det er garantert at det går ikke bra. Men hvis vi tar omveien rundt her, så får vi ført hele flokken frem og kommer trygt frem. Det hjelper ikke å få to-tre rein eller to-tre sauer over om resten av flokken blir igjen, det hjelper ingen ting. Så nå gjelder det å få med folk i alminnelighet, for det er tross alt dem vi arbeider for, ikke sant? Det er ikke bare for oss selv. Det er ikke bare for noen elitepolitikere eller noen få personer, det er et folk vi håndterer her. Hvis ikke de er med oss, hva gjør vi da? Da mister vi jo vårt arbeid mening. Alle må være med.» Så sånn var det, helt pragmatisk. Så det gjaldt å få med den samiske befolkningen, og samtidig få forståelse i den norske befolkningen. Samtidig hadde de to sidene naturligvis en innvirkning på hverandre. Når folk ser at deres ledere får til noen ting, så får de tilslutning, sånn at det er en vekselvirkning hele tiden. Det er klart, som jeg sa, at hele tiden hadde jeg to mennesker i mitt hode som jeg snakket til. Vi ble en gang beskyldt av noen for å snakke med to tunger «ja, Magga han snakker på én måte når han snakker til samene, så snakker han på en annen måte når han snakker til de folkene i Oslo.» «Ja, det skulle bare mangle. Det er jo elementær kommunikasjon, prøv å bruke samme språket i Finnmark som man bruker i Oslo, så er det ingen som ville forstå deg, tvert imot.» Så det var jeg veldig klar over og bevisst på at det er rett og slett nødvendig. Semb: Vi har et spørsmål som gjelder oppslutningen om same-, om manntallet, valgmanntallet til sametingsvalg som det heter nå. Hvorfor tror du at mange samer, en ting er det første valget, men fremdeles velger å stå utenfor valgmanntallet? Magga: Ja, det er vel to vesentlige årsaker. Det ene er det opprinnelige, bare det å være med i det samiske manntallet er ikke noen selvfølgelighet. Det var jo ikke sånn at alle samer stod klar til å melde seg inn da vi fikk et samemanntall, det forestilte man seg i Oslo og var skuffet over at det skulle vært mange flere. Å stå fram som same var en belastning. Det andre er at over tid er jo spørsmål hva får Sametinget til? |
maalfrid_7d1d4aa2b8849430dad2037e8c245a7d0a86cb63_48 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.953 | The primary objective of the ReNeRGI programme has been: "... to develop knowledge and solutions as a basis for ensuring environment-friendly, economically efficient and effective management of Norway's energy resources, a highly reliable energy supply and internationally competitive industrial development related to the energy sector. Research activities will also seek to find solutions to global energy and climate challenges as well as the political challenge inherent in Norway's role and responsibilities as a leading player in the global energy sphere." (Revised in 2008.) |
wikipedia_download_nbo_Svømming under Samveldelekene 2018_465510 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.864 | '''Svømming under Samveldelekene 2018''' arrangeres fra 5. til 10. april 2018, i Gold Coast Aquatic Centre i Gold Coast i Australia. Det konkurreres i totalt 50 øvelser, 38 for funksjonsfriske (19 for menn og 19 for kvinner) og 12 for funksjonshemmede (seks for menn og seks for kvinner). M = Morgen (starter 10:30), E = Ettermiddag (starter 19:30) : Svømmere som kun deltok i innledningsheatene, men likevel mottok medalje. Til sammen 363 utøvere fra 47 land deltar i svømming: |
maalfrid_a8547bd3a0b6ee41bb7db06c9c01c766de4edff1_137 | maalfrid_oslomet | 2,021 | sv | 0.99 | Under den här rubriken tar jag upp sådana uppdrag och sådant samarbete som inte direkt kan inräknas i undervisningsskyldigheten i mitt lektorat, efter 1989 biträdande professorstjänst med forskningsskyldighet. Dylikt arbete kallar jag här "extra arbete". I kapitlen 5 och 6 redovisar jag för arbetet med slöjdpedagogikens framväxt i lärar- och forskarutbildning samt för nationellt och internationellt forskningssamarbete. Detta arbete kan till en del räknas som arbete utöver undervisnings- och forskningsskyldigheten. Mina egna forskarstudier utförde jag till största delen vid sidan av det ordinarie arbetet som lärarutbildare. I den långa versionen av min CV på 21 sidor upptas en stor mängd sådant arbete som kan kallas "extra arbete." Jag inleder med att nämna ett par uppgifter som jag skötte redan under min tid som yrkeslärare vid Österbottens centralyrkesskola. Det finns en anteckning om att jag var förordnad av Handels- och industriministeriet/Yrkesutbildningsstyrelsen att övervaka och bedöma yrkesprov i klädsömnad under fyra tillfällen omfattande en vecka mellan åren 1959 till 1972. Under yrkesskoltiden var jag aktiv inom den lokala fackorganisationen. Bland annat hörde jag till initiativtagarna och var styrelsemedlem för Samarbetsorganet för finlandssvenska yrkesskollärare som bland annat ordnade studieresor inom landet och utomlands samt årliga kongresser runt om i Svenskfinland. Inom lärarutbildningen handlade det "extra arbetet" oftast om administrativa uppgifter, förtroendeuppdrag, ordförandeskap eller medverkan i olika organ eller arbetsgrupper samt att organisera och hålla kurser vid till exempel medborgarinstitut, sommaruniversitet så väl som inom det egna universitetet. Här lyfter jag fram endast mera betydande uppdrag av större allmänt intresse. Att jag till övermåttan arbetade på så många håll berodde på att slöjdlärarutbildningarna måste vara representerade i olika organ. I nationella sammanhang representerade jag de svenskspråkiga slöjdlärarutbildningarna. Under de första åtta åren var jag utbildningsledare för Textillärarlinjen. Efter att vi fick ett andra lektorat inom ämnet, vilket Barbro Sjöberg har innehaft sedan dess, lämnade jag det uppdraget till henne för att få tid med utbildningsplanering, egen undervisning, handledning av undervisningsövningar och lite senare ledning av projektstudier (laudaturstudier) inom de fördjupade studierna, forskning inom området och postgraduala studier – samt allt det "extra arbetet" som jag var involverad i. Barbro och jag var ett bra team och vi har tillsammans arbetat med att utveckla utbildningen bland annat under otaliga möten gällande undervisningsprogram. Jag var också med i planeringen av utbildningsprogram för ämneslärare i huslig ekonomi. Under tio års tid var jag medlem i en arbetsgrupp för planering 71 Lindfors, 2015b. |
maalfrid_47db9205349f6cb87b6b460fe5f34e8f04c7028c_32 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.883 | Ja Nei Prioritering av prosesser Optimer prosess på annen måte? Excelark med alle godkjente prosesser Mal for å fylle ut viktige opplysninger om prosessen Excelark for å vurdere egnetheten av en prosess (volum, tid, osv.) |
maalfrid_23d3691ae6e895c96c153bd50117afde85ba8a0d_13 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.923 | "Other substances" are described in the food supplement directive 2002/46/EC (EC, 2002) as substances other than vitamins or minerals that have a nutritional and/or physiological effect, and may be added to food supplements or e.g. energy drinks. This risk assessment regards the substance inositol per se, and no specific products. VKM has in this series of risk assessments of "other substances" not evaluated documentation of any potential beneficial effects from these substances, but merely possible adverse effects at specified doses used in Norway. Thus, potential high intake consumer groups of the substance may not be identified and therefore not included in this assessment. According to information from the Norwegian Food Safety Authority (NFSA), inositol is an ingredient in energy drinks purchased in Norway. NFSA has requested a risk assessment of high acute, mean chronic and high chronic intake of energy drinks containing 10 mg inositol/100 ml. The total exposure to inositol from other sources than energy drinks, such as foods and cosmetic products, is not included in the risk assessment. Inositol (CAS no. 6917-35-7) is a sugar alcohol with the chemical formula C6H12O6. Inositol occurs naturally in all organisms including humans, and is an important component in all human cells. Among the nine possible stereoisomers, myo-inositol (CAS no. 87-89-8) is the most abundant. The name inositol is frequently used as a synonym for myo-inositol. Based on the specifications for inositol provided by NFSA (Institute of Medicine, 2004), data on myo-inositol has been used in this risk assessment. Inositol-containing lipids and phosphates are required for various structural and functional processes, including membrane formation, signalling, membrane trafficking and osmoregulation. High inositol levels are also found in the nervous tissue, cerebrospinal fluid and breast milk. Inositol is ingested via the daily diet, either as myo-inositol or in phosphorylated form such as e.g. phytic acid (inositol hexaphosphate, IP6) or other phytates. The bioavailability of myo-inositol from ingested phytic acid is very limited due to low phytase activity in the digestive tract (Humer et al., 2015). In addition, inositol is also added to energy drinks and food supplements. The endogenous production in humans from glucose via glucose-6- phosphate and myo-inositol-3-phosphate amounts to about 4 g/day (about 57 mg/kg bw per day in a 70 kg adult) (EFSA, 2014). The production occurs mostly in the kidneys. The total dietary intake of inositol in adults is estimated to range from 500 to 1000 mg/day (equivalent to about 7-14 mg/kg bw per day for a 70 kg adult). In the present risk assessment, VKM has assessed inositol in energy drinks at a concentration of 10 mg/100 ml. |
maalfrid_4b9c9411e03c8a0b1b4c59fdeb6c2642587f138f_295 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.533 | Skatte- Skatteklasse 6. Rikets bygder i -- byer . . Rikets byer . . i 5. bygder' Rikets byer Rikets byer. . 5 000-5 Rikets bygder — byer. . Rikets byer Rikets bygder byer. . |
maalfrid_0971cc0b9ddf526a96324a10e6c0d85da75f27ab_50 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.659 | A Fiskeindustri på motsatt side av sundet Bilforhandler/verksted Tidl. kommunal fylling (1961-64) - trolig noe spesialavfall, avrenning mot sjø Div. næringsvirksomhet TRO1, B1 B Bunkringskai Statoiltank Mack lager Selmer Pukksalg/betongsalg TRO2, T1, T2, B2 C Tromsø Maskinservice Meieri Div. næringsvirksomhet Tidl. kommunal fylling (1948-62) - trolig noe spesialavfall, avrenning mot sjø TRO3, T3, B2 D Generell havnetrafikk/gods P.t gjestekai utenlandske trålere Tidl. fryselager Mack øl/mineralvannproduksjon Telenor Tidl. Nord Norges Salgslag TRO4, T4, B3, B4, F2 E Ankringsplass fiskebåter, slepebåter Hotell og restaurantvirksomhet Flytebrygge småbåt (sommer) Liten fiskerikai (flytebrygge) TRO5, B5, B6, F2 F Trelastkai Tromsø skipsverft Småbåthavn - marina TRO6, T5, T6, T7, B5, B6, F2 G Dypkai, p.t gjestekai for utenlandske trålere Bunker Oil - bunkerkai Bensinstasjon Tidl. kommunal fylling (1945-48) - trolig noe spesialavfall, avrenning mot sjø TRO7, T8, T7; F2 H Bilverksted A/L Fiskernes Agnforsyning Div skipsleverandører TRO8, T9; B7, F2 I Helge Richardsen rekefabrikk - HR Sea Products Trelastkai NORCEM Berg Betong - grus og betongutskipning Tidl. kull kai Tidl. industrifylling (1912-23) - gass/koks/tjære, avrenning mot sjø. |
maalfrid_1b00d7ca5f4c02ffa093ec2925f59ce128f34a0b_35 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.924 | a. Our staff have to ensure appropriate use of research evidence to inform 0 1 2 3 4 5 b. Staff and appropriate stakeholders research evidence to inform decisions and how that information will be used 0 1 2 3 4 5 c. Our organisation ensures that in decision making and that they have access to relevant research evidence 0 1 2 3 4 5 d. What evidence was used and how it was used is in our decisions 0 1 2 3 4 5 e. , our organisation does a good job of evidence to inform 0 1 2 3 4 5 Comments about how your organisation is doing: Additional information that is needed to assess how your organisation is doing or to resolve disagreements: Priorities for improvements (suggested actions to address weaknesses or build on strengths): a. We for monitoring and evaluation 0 1 2 3 4 5 b. Our staff have or adequate arrangements with external experts for monitoring and evaluation 0 1 2 3 4 5 c. Our staff have the to conduct or commission monitoring and evaluation 0 1 2 3 4 5 d. Our organisation ensures that in decisions about monitoring and evaluation 0 1 2 3 4 5 e. |
maalfrid_384d170fa7afe4dcb5907420e4240811c106b026_13 | maalfrid_ceres | 2,021 | en | 0.951 | plans. The aim of KU is to support libraries to efficiently shift their budget without duplication. KU provides skeleton Machine Readable Cataloguing (MARC) records. It is important that the library community continue to raise their voice. Challenge 3: Differential pricing. The growth of content in KU Select led to an increase in the required contribution per library, and it is not easy for libraries to free up the required funds in such a short timeframe. Three modifications were then introduced: 1. the introduction of differential pricing in the US, 2. limiting the package size for 2017, 3. closer collaboration with consortia. For the future, KU's ambition is to be a marketplace for Open Access. To do so, the aim is to open up the platform to new Open Access initiatives, and enhance international library fundraising and administration via KU (adding 20 journals, joining the OAPEN library membership). Mosterd concluded that collaboration with libraries is key to make Open Access work in the Humanities and Social Sciences. gave examples of flipping journals to be fully Open Access. De Vries presented the FAIR Open Access model as a bottom-up business model for the transition to Fair Open Access. This model brings together editors of existing journals and libraries to collaborate on negotiating the terms for the transformation to Open Access. It puts the needs of their community before pure economic profit. These collaborations have been successful in obtaining better terms than what was obtained in the negotiations on Open Access offsetting 'Big Deals' so far. Publisher requirements have been defined to comply with the FAIR Open Access model: the title of the journal is owned by the editorial board or by a learned society; authors retain copyright and a CC-BY licence; authors do not pay for APCs (which are paid by funding agencies and library consortia such as the Open Library of Humanities); all articles are published in full Open Access; and, APCs are low (under €1,000), transparent, and proportionate to the services provided by the publisher. There are two stages for flipping journals that have been tested with LingOA: a three-year transition, supported by funding agencies and universities, where the publisher has to comply with set conditions; and, a follow up stage of three years, giving time to journals to re-establish their impact factors and indices, during which APCs are paid by library consortia. The model is discipline-based, and has worked well for linguistics. The aim is to extend the new model to two other disciplines, mathematics and psychology. Extending the model requires transition funds from university consortia and funding agencies, but also to expand the Open Library of Humanities (OLH) library consortium model beyond the Humanities. The role of the OLH is key, as a non-profit, academic-led Open Access publisher for the Social Sciences and Humanities, in facilitating existing subscription journals to flip to Open Access. De Vries concluded that the LingOA economic model represents a tested roadmap for flipping subscription journals to FAIR Open Access. It is a sustainable model: investments in the funding for the transition is temporary and long-term savings are substantial. The role of library consortia such as OLH is key and allow library funds to be redirected from subscription to Open Access. of the University of Amsterdam presented his researcher-led Open Access initiative SciPost. He recalled how as a researcher, he had always experienced difficulties with the scholarly publication system. Whilst there have been many Open Access declarations, from the Budapest Declaration (2002) to the Amsterdam Call for Action (2016), which he acknowledged are very good, they are not enough, they are too slow, and they leave out the concrete implementation of new systems with integrated policy positions and incentives. Caux flagged a few key points of concern for scientists: the accessibility of published material, the quality of the final product, the usefulness of the refereeing process, the freedom to author science honestly, and the form of impact assessment (i.e. the impact of the impact factor). |
maalfrid_3d8514e4f48ccbfb65f3d7a6d93a70a512c250ac_45 | maalfrid_udi | 2,021 | no | 0.88 | Gjeldende prinsipp i norsk innvandringspolitikk som vanligvis betyr at innvandrere og flyktninger blir funksjonsdyktige deler av majoritetssamfunnet, men uten at de mister sin kulturelle eller etniske identitet. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar et tilskudd på 300.000 kroner per person fordelt over fem år. Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, får i tillegg 90.000 kroner per barn per år. Midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse kan innvilges personer i en massefluktsituasjon på kollektivt grunnlag, det vil si etter en gruppevurdering. Eventuelle asylsøknader stilles i bero i inntil tre år. Slik tillatelse danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første fire årene. Se Kollektiv beskyttelse. Vanlig betegnelse på tillatelse som gis til asylsøkere som ikke fyller kravene til asyl, men som har en flyktninglignende bakgrunn. Kan også gis der andre sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet. Tillatelse til å oppholde seg i Norge ut over tre måneder. En slik tillatelse gir ikke rett til arbeid, unntatt for EØS-borgere. Flyktninger som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, fastsetter en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot hvert år. (Tidligere ble overføringsflyktninger kalt kvoteflyktninger.) Begrunnelse og rettferdiggjøring av forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres «rase», hudfarge, trosbekjennelse, avstamning, nasjonale eller etniske opprinnelse. UDI har seks regionkontorer som blant annet arbeider med mottak av asylsøkere og bosetting av dem som får bli i landet. Regionkontorene ligger i Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Oslo og Gjøvik. Innebærer at en flyktning reiser tilbake til hjemlandet frivillig. Ble tidligere også brukt i Norge om tilrettelegging av frivillig tilbakevending for personer med flyktningbakgrunn (se Tilbakevending). Bosted for asylsøkere mens de venter på behandling av asylsøknaden. Etter vedtak blir de normalt boende enda en periode i statlige mottak før bosetting eller utreise. Beboere i statlige mottak får hjelp til det nødvendigste av mat og klær, og har ulike plikter og tilbud. Stedene har nøktern standard og fortrinnsvis selvhushold. Brukes om personer med flyktningbakgrunn som vender tilbake til sine hjemland. Tilbakevending kan skje på eget initiativ eller være organisert av myndighetene. Den kan foregå med eller uten offentlig støtte og annen aktiv stimulans eller tilrettelegging (se Repatriering). Midlertidig bosted for asylsøkere inntil de er intervjuet av UDI og har gjennomgått helsesjekk. Utlendingslovens bestemmelser gir rammer for utlendingers adgang til Norge og deres opphold. Loven ble vedtatt 24. juni i 1988, og den trådte i kraft 1. januar 1991. Utlendingsloven erstattet Fremmedloven av 1956. UDIs vedtak om beskyttelse og arbeids- og oppholdstillatelse fattes i henhold til Utlendingsloven og -forskriften. Utlendingsforskriften angir nærmere hvordan Utlendingslovens regler skal håndheves. Forskriften ble fastsatt ved resolusjon av 21. desember 1990, og trådte i kraft samtidig med Utlendingsloven. UDIs vedtak om beskyttelse og arbeids- og oppholdstillatelse fattes i henhold til Utlendingsloven og -forskriften. Klageinstans i utlendingssaker. Utlendingsnemda ble opprettet den 2. januar 2001 som en uavhengig klageinstans i utlendingssaker. Nemda har myndighet til å fatte endelig vedtak i saker som blir påklaget etter UDIs vedtak. Administrativt ligger utlendingsnemda under kommunal- og regionaldepartementet. Vedtak som innebærer at en utlending må reise ut av landet og bare kan komme tilbake hvis spesielle vilkår er oppfylt (se Bortvisning). Tillatelse til å reise inn i landet og oppholde seg her i inntil tre måneder. Utenlandske borgere som ønsker å reise til Norge skal som hovedregel søke om slik tillatelse ved nærmeste norske utenriksstasjon. Søknaden må være innvilget før innreise til Norge. Norge har visumfrihetsavtaler med en rekke land. Statsborgere fra disse landene trenger ikke visum for innreise. |
maalfrid_71a10f4903801db69f8d38a2f5bce40ccdc8dd47_266 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.243 | hlternasjonale oversikter. Aperçus internationaux. articles universels. Kakaobønner. Cacao. Fernando Po. °Fernando Po. Gullkysten.° Côte de l'Or Kamerun, brit. Caméroun, brit. Kamerun, fransk . 9 Camér.,franç. Nigeria. 9Nigéria San Thoméog Prine.9San Zhoøté Togo, fransk.9Togo, français. øvr. Afrika.R. de l' Air. Brasil.Brésil Dominik. Rep. 9Ré p. Domin. Ecuador. 9Équateur Trinidad og Tobago. 9Trinité. 0 vr. Vestindia.°R. deslnd. occ. Venezuela. 9Vénézuéla Øvr. Amerika, Reste de l'Amér. Asia.Asie Australia.Australie Verdensproduksjon.P. moud. K a f f e. 6 Café. Angola.Angola Madagaskar.Madagascar Tanganyikaterr.° Ter .deTangan. Østafr.,brit. Afrique orient. brit. Brasil.Brésil Costa Rica.°Costa h'ica Ecuador.°Egrtateur Guatemala.Guatémala Fiai ti. 9Haiti Jamaika.°Y amaique Kolombia.°Colombie Melcsilco.Mexique N ikaragua. 9Nicaragua Porto Rico Salvador.Salvador Venezuela.°Vénézuéla India, brit.Indes britann. India, hollandsk. Irtdesnéerland. Verdensproduksjon. P. moud. T e.Thé. Afrika.Afrique Ceylon.9Ceylan India, brit.Indesbritann. Japan med biland.lapon Java og Sumatra.°lava et Sum. I alt. 4Total Tobakk.Tabac. Sverige. Suède Belgien.Belgique 1927 1928 1929 Bulgaria.Bulgarie Frankrike.France Grekenland.Grèce Italia.Italie Jugoslavia.Y ougoslavie Rumenia.Roumanie Russland. 10Russie Tsjekkoslovaki.Tchécoslov Tyskland.Allemagne Ungarn. Hongrie Algeri.Algérie Madagaskar.Madagascar Amerikas For. Stater. États-Unis Argentina.Argentine Brasil.Brésil Dominik. republ.Ré p. domin. Kanada.Canada Kuba. Cuba Meksiko.Mexique Porto Rico.Porto Rico Filippinene. Philippines India, hollandsk» Indes néerl. Japan med biland.yapon Siam.Siam I alt. 4Total 1z Silkekokonger.Cocons. Bulgaria. Bulgarie Frankrike. France Grekenland.Grèce Italia. halle Jugoslavia.Y ougoslavie Japan med biland. ,lapon Kypern.Chypre Spania.Espagne Syria og Libanon.Syrie I alt. 13Total Kunstsilke. Soie artificielle. Belgien.Belgique Frankrike.France Holland.Pays-Bas Italia.Italie Storbritannia.Gr.-Bretagne Sveits.Suisse Tyskland.Allemagne Amerikas For. Stater. États-Unis Japan.'apon Andre land.Autres pays Verdensproduksjon. P. rond. 1927 1928 1929 I 000 t. 62 41 4 141 32 17 II 754 51 14 121 2 380 I 103 177 48 65 5000 t. 8 223 - 8 50 15 6 - - 19 23 22 - 18 - 6 3 1 000 t. - - - - - - - - - - - - - - - - - 1000 t. 22 29 63 3o 7 20 t67 8 20 31 27 7 55o 14 68 16 20 28 9 22 50 79 89 x000 t. to - 59 34 6 15 132 7 - 26 25 - 625 - - - 19 - - II 46 - 92 - 1000 t. 5co 19 6 i1 10 380 - - - - 186 7 - - - - - - - - - - - - - - - - 1 390 2 4 3 5o t 353 0. 3 3 52 I 3 64 0. I 107 177 50 73 - - - - - - 394 o. 0.6 7 - _ 6 133 175 1927/08- 1 959/3o. Pour l'hémisphère méridional années de récolte 1927/28-1929/30. Til dels ufulls endige opgaver. Données n'indiquent pas la production mondiale, seulement la production des terres portées sur le tableau. Råsukker. Sucre brut. Données non officielles. r hl. most regnes = 0.9 hl. vin ; e hl. vin regnes = 98 kg. z hl. de moût= 0.9 hl, de vin, i hl. de medregnet. Production des indigènes non comprise. Utbyttet av råsilke utgjør omkr. ro 0/0av kokongenes vekt. Le rende- 5000o tonn; Kinas produksjon er for året 5914 opgitt, kanskje noget overdrevet, til 903000 tonn. La production des pays norn à 903 000 tonnes. |
wikipedia_download_nno_Bruksmatematikk_69299 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.519 | '''Bruksmatematikk''' eller '''praktisk matematikk''' (''anvendt matematikk'') er matematikk som er direkte retta mot bruken utanfor matematikken sjølv, til dømes i fysikk, ingeniørfag og sosialøkonomi. Dette er i motsetnad til rein matematikk. Omgrepet praktisk matematikk er òg vorte nytta i snevrare tyding som først og fremst avgrensar seg til teoretisk mekanikk. * anvendt matematikk. (2011-10-29) I ''Store norske leksikon''. Henta frå http://snl. |
wikipedia_download_nno_Falukorv_58915 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.619 | Falukorv. '''Falukorv''' er ei svensk pølse som blir brukt i mange matretter. Namnet har vore verna sidan 1973. Falukorv må innehalde minst 40 prosent storfe- og svinekjøtt. Mange falukorver inneheld likevel meir kjøtt enn det. Ved Falu koppargruva nytta ein liner av tvinna oksehud for å heise opp koparmalmen. Oksane kom mellom anna frå bland Småland i store konvoiar og vart slakta då dei kom fram til Falun. Kjøttet vart sidan salta og røukt. På 1500- og 1600-talet lærte tyskarane, som hadde stor innflytelse ved gruva, svenskane å laga god pølse av det røykte oksekjøttet. På 1870-talet tok Anders Olsson, far til Melker Olsson, opp tradisjonen å røyka kjøtt i sitt enkle slakteri. Den røykte pølsa vart utvikla rundt 1890 til ''falukorv''. Melkers er enno i dag aleine om å tilverke falukorv i Falun. Namnevernet i EU, der falukorv vart godkjent som Garantert tradisjonell spesialitet (GTS), trødde i kraft i 2001 og erstatta det tidlegare svenske vernet. I samband med det årlege Falukalaset feirar ein «Falukorvens dag» i Falun. I 1992 blei verdas lengste falukorv på 82,6 meter stilt ut her. Den svenske forfattaren Hasse Alfredsson har laga den kjende songen «Jag vill ha blommig falukorv till lunch, mamma!». *''Denne artikkelen bygger på «Falukorv» frå , den 4. januar 2011.'' |
wikipedia_download_nbo_Blaise de Vigenère_76117 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.809 | '''Blaise de Vigenère''' (født 5. april 1523, død 1596) var en fransk diplomat og kryptolog. Vigenère chiffer er oppkalt etter ham, selv om det strengt tatt ikke var han som oppdaget metoden. Chifferet er et polyalfabetisk substitusjonschiffer. Dette innebærer at samme bokstav i klarteksten kan være representert av stadig nye bokstaver i chifferteksten. Dette vanskeliggjør frekvensanalyse for å knekke chifferet. |
maalfrid_976a895d7a6ed51f19145e434c20690f58590b6f_12 | maalfrid_nupi | 2,021 | en | 0.959 | governance. Some clearly has this capacity (e.g., IS and – to a lesser degree AQIM), whereas others (e.g., Boko Haram) are basically roaming movements without much stationary territorial control. However, inbetween these opposite poles, we also find many insurgencies that operates what we call 'sporadic governance'. This is a type of mobile governance that comes and go. Such insurgencies do not attempt to gain more permanent territorial control, but social control of a targeted population through a combination of unpredictable coercive activities and sporadically offering some governance services. This way, insurgents are able to undermine the social contract between the state and its population, thus challenging the state's key source of legitimacy (see also Grynkewich 2008). The extent to which insurgencies differ, we hypothesise, is based on their leadership profile, the resources available to them through extraction, taxation and trade, and their level of economic support. We assume this also affects their recruitment strategy and their ability to attract 'foreign fighters', either from the near abroad or globally (e.g. foreign fighters from the Global North, including from Norway). All of this will also affect their fighting and military capacity and the motivation of their rank and file: are they mainly motivated by economic opportunities or are they more genuinely ideologically convinced. Related to this, the last variable that we will utilise in our comparative framework is ideological cohesion and distinctiveness. Everything else being equal, our working hypotheses are that 1) insurgents that score high on a global threat assessment, use branding not only as a discursive device, are good at appropriating local grievances, have a certain governing capacity that makes them more stationary than simply roaming, have recruitment strategies that realistically includes foreign fighters, have a rank and file ideologically motivated, and have ideological cohesion and distinctiveness, are more likely to pose global threats than those that that do not score high on these variables; 2) the landscape of insurgencies across the MENA region remains far from uniform in this regard as there remains considerable local and regional variation, which is not necessarily easily picked up by single-case studies. Nonetheless, as observed in other contexts (e.g. Latin America, the Balkans) the strategic use of violence tends to level the ground: hence, variation tends to be reduced in those contexts that are exposed to higher levels of violence. |
maalfrid_5cd8a8b2519bbba50e7edf88206390c62aa6f784_49 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.749 | OgsA for de ordreproduserende sektorer viser feiltiIpasningen av ordrereserven kiar samvariasjon med produksjonen. sektor 30 Bergverk og rAvareindustri er korrelasjonen positiv. Dette er rimelig ut fra en hypotese om at ordrereserven har karakter av et "negativt lager" og at en overoptimal ordrereserve vil vmre at incitament til a forsere produksjonen for A bringe ordrereserven ned pA det optimale niva (og omvendt at en underoptimal ordrereserve vil motivere produsentene til slakke av pA produksjonstempoet for a oke den innestAende ordremasse opp mot det onskede nivA). Det er imidlertid ogsa argumenter som peker i retning av negativ samvariasjon: Onsket ordrereserve (U) vil kunne ymre en indikator for den forventede langsiktige ettersporsel - ihvertfall er det tenkelig at en del foretaksledere tolker sporsmAlet om ordreubalansen i konjunkturbarometeret slik. En hoy verdi av vil i safall ayspeile at bedriftene oke produksjonen (og produksjonskapasiteten) for A mote denne ettersporselen, noe som trekker i retning av at faktisk produksjon er positivt korrelert med U og negativt korrelert med Dette momentet kan gi en del av forklaringen pA at vi har registrert negative korrelasjonskoeffisienter mellom produksjon og feiltilpasning i ordrereserven for sekto rene 45 Metallbearbeidingsindustri og 50 Verftsindustri. Saksforholdet kompliseres imidlertid av at disse sektorene driver tidsutstrakt produksjon med opptil flere Ars tidsforskyvninger mellom det tidspunkt ettersporselen manifesterer seg og tidspunktet da produksjonen faktisk skjer. En nmrmere analyse er derfor pdkrevet. Regresjonsresultatene i tabell 15 utdyperdisse konklusjonene. Problemstillingen er her a undersoke om de ulikevektsindikatorene vi har etablert, kan bidra til a forklare variasjonene i produksjonen det som kan tilbakefores til variasjonene i ettersporselen. tillegg har vi innfort kvartalsvise binmrvariable, som ikke er spesifisert i tabellen, fora forsoke "trekke ut" virkningen av normale sesongvariasjoner.) far vi bekreftet vAre hypoteser. Selv med de relativt korte tidsserier vi disponerer, opptrer §_ 1 -S_ 1 som signifikant positiv "trekkraft" produksjonen i sektorene 15 og 30 (5 prosent signifikansniva) og har positiv, men insignifikant, effekt i 25. I den siste sektoren finner vi imidlertid at tilveksten i optimalt lager, AS, gir signifikant positivt forklaringsbidrag ved siden av ettersporselen. sektorer, 30 og 45, virkermed en signifikant negativ effekt pA produksjonen. Som pApekt ovenfor, er dette rimelig dersom vi betrakter ordrereserven som et "negativt lager" hvis storrelse bedriftene kan regulere ved hjelp av produksjonen. I sektor 50 er virkningen motsatt, men her har utviklingen av produksjon og ordre vmrt spesiell i den periode Oft materiale dekker (jfr. figur 7.3), at vi ikke kan regne med at den kan fanges opp tilfredsstillende ved en sA enkel "modell" som vi har postulert. Tidsseriene er klart for korte til a gi grunnlag for generelle konklusjoner. Vi kan selvsagt ikke trekke hAndfaste konklusjoner grunnlag av datamateriale for en periode pA bare 5 Ar. i KVARTS-prosjektet. 21) Vi har ikke funnet signifikant autokorrelasjon i restleddene i noen 12. orden er testet ved hjelp av Box-Pierce tester. Testobservatoren for s-te-ordens autokorrelasjon erB.R(s) = T k ' k tt-k t og t k=1 ligningen i periode t. Den vil were tilrermet x-fordelt med s frihetsgrader under nulihypotesen at alle restledd er ukorrelerte. Se Pierce (1971). |
maalfrid_36de22e32050cfdafbecbdf02ce3d37e2ffb7a48_33 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.719 | (111) (151) 2019.10.14 (210) 201906955 (220) 2019.05.20 (180) 2029.05.20 (540) (546) (730) Aker Solutions AS, Postboks 94, 1325 LYSAKER, Norge (740) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 7 Flerfasepumper; undersjøisk pumper; Hydrauliske pumper; pumper, elektriske; pumper [maskiner]; roterende pumper; skruepumper; nedsenkbare pumper; sugepumper; vakuumpumper. Klasse 37 Reparasjon av pumper, nemlig reparasjon av flerfasepumper og undersjøiske pumper; oljepumpingstjenester; vedlikehold av pumper; installasjon, vedlikehold og reparasjon av pumper og pumpestasjoner; utleie av flerfasepumper, undersjøiske pumper, betongpumper og lensepumper; utleie av av flerfasepumper, undersjøiske pumper, betongpumper og lensepumper; installasjon, vedlikehold og reparasjon av flerfasepumper, undersjøiske pumper, betongpumper og lensepumper; utleie av av flerfasepumper, undersjøiske pumper, betongpumper, lensepumper, kompressorer, luftpumper og vakuumpumper; rådgivningstjenester i forbindelse med reparasjon og vedlikehold av av flerfasepumper, undersjøiske pumper, betongpumper og lensepumper; utleie av av flerfasepumper, undersjøiske pumper, betongpumper, lensepumper, kompressorer, luftpumper og vakuumpumper og tilhørende deler; installasjon, vedlikehold og reparasjon av av flerfasepumper og undersjøiske pumper, kompressorer, luftpumper, vakuumpumper, ventilatorer, luftfiltre, vekselstrømsgeneratorer, trykkregulatorer og oljeutskillere. Klasse 42 Rådgivning i forbindelse med teknisk og vitenskapelig analyse; rådgivning i forbindelse med teknisk og vitenskapelig overvåking; teknisk rådgivning i forbindelse med produktutvikling; teknisk planlegging og rådgivning innen finmekanikk; teknologisk rådgivning innen energiproduksjon og energibruk. (450) 2019.10. (111) (151) 2019.10.14 (210) 201906963 (220) 2019.05.14 (180) 2029.05.14 (540) (546) (730) CELERWAY COMMUNICATION AS, Martin Linges vei 25, 1364 FORNEBU, Norge (740) ATTORNEY ANGELICA COPPINI, c/o Trademack- Formir, Standard House, Level 3 Birkirkara Hill, STJ1149 ST. JULIANS, Malta (511) Klasse 9 Applikasjoner, nedlastbare; computer periferiutstyr; computerprogrammer [nedlastbar programvare]; databærere [optiske]; databehandlingsapparater og - innretninger; dataprogrammer [innregistrerte på databærere]; elektriske apparater for kontroll og overvåkning; elektriske kabler; elektriske koblinger; elektriske releer; elektroniske publikasjoner [nedlastbare]; forgreiningsbokser [elektrisitet]; koblingsbokser, elektriske; kontrollapparater, elektriske; kort med integrerte kretser [smartkort]; Ledningsnett, elektriske; senderapparater [telekommunikasjon]; senderapparater for elektroniske signaler; telefonkabler; telefonsendeapparater; transmitter [telekommunikasjon]; modem; internettruter. Klasse 35 Import- og eksportagenturer; salg [detalj- og engros], herunder nettsalg, av slike varer som nevnt i klasse 9. Klasse 38 Dataassistert overføring av beskjeder og bilder; elektronisk postoverføring; elektroniske oppslagstavler [telekommunikasjonstjeneste]; kommunikasjon ved dataterminaler; kommunikasjon ved optisk fibernettverk; kringkasting over nett (webcasting); mobiltelefontjenester; overføring av beskjeder og bilder via datamaskiner; telefonisk kommunikasjon; tilby tilgangstid til et globalt datanettverk; tilbydelse av telekommunikasjonstilgang til et globalt computernettverk; tilveiebringe adgang til betalt digitalt innhold på nett; tilveiebringe tilgang til internettportaler; tilveiebringelse av online forum; trådløs kringkasting; utleie av modemer; utleie av overføringsapparater for beskjeder; utleie av telekommunikasjonsutstyr; utleie av tilgangstid til et globalt datanettverk; videokonferansetjenester. (450)2019.10.21 (111) (151) 2019.10.14 (210) 201907170 (220) 2019.05.14 (180) 2029.05.14 (540) (541) (730) Håkon Rian Ueland, Karisveien 36, 2013 SKJETTEN, Norge (740) ATTORNEY ANGELICA COPPINI, c/o Trademack- Formir, Standard House, Level 3 Birkirkara Hill, STJ1149 ST. JULIANS, Malta (511) Klasse 9 Eksponerte filmer; animerte film; kinematografiske film; videofilm; applikasjoner, nedlastbare; databærere [optiske]; nedlastbare billedfiler; nedlastbare filmer; nedlastbare musikkfiler; |
nordlandsavis_null_null_19570927_64_73_1_MODSMD_ARTICLE27 | newspaper_ocr | 1,957 | no | 0.812 | Peron-agenler står bak, hev der myndighetene. Fra Buenos Aires meldtes imorg es at generalstreiken fortsetter, Øog at situasjonen i landet betegnes som alvorlig. Det er 62 fagforbund som er i streik, Øog det heter at i de fle ste tilfelle står Peron-tilhengere el ler -agenter bak. De streikende kre ver at de kollektive avtaler skal ut gå Øog at streikeretten blir utvidet. — Regjeringen er på sin side be stemt på å gjennomføre sin politikk om å stanse inflasjonen Øog forhåp entlig uten maktbruk, heter det til slutt i meldingen. |
maalfrid_ea60aa6ee4330db1f8adcb0ea9bdf47f63e30023_39 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.836 | Gjennomføringstiden for selve tiltaket (mudring og tildekking) er anslått til 168 dager (5,4 måneder). Dette er en forholdsvis kort gjennomføringstid og det stiller krav til effektiv gjennomføring fra entreprenør, god planlegging og god oppfølging. Fordelen med en kort gjennomføringstid vil være at det vil kunne redusere kostnadene ved at en får mindre antall dager med leie av fartøy og utstyr. I tillegg kommer tid for planlegging og prosjektering inkl. nødvendige tillatelser og kontakt med berørte parter. Her må det minimum settes av 6 måneder før oppstart av mudring og tildekking. |
maalfrid_b475e21b6b1e5d61c98960adfa3722c0f758a935_5 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.448 | ‹› WIPO Expedited Arbitration Rules, Effective from October 1, 1994 World Intellectual Property Organization (WIPO) Copyright (C) 1994 World Intellectual Property Organization (WIPO) arbitration rules SiSU ‹› (this copy) 1994-10-01 World Intellectual Property Organization:arbitration:rules;arbitration: wipo.arbitration.expidited.rules.1994.sst SiSU text 2.0 SHA256(wipo.arbitration.expidited.rules.1994.sst)=bc16d5f75f0d0a6ead522e22d478025553132abd- 5e068b9c0abbba9790d05740 SHA256(skin_lm.rb) Tue Sep 21 18:16:37 -0400 2010 SiSU 2.6.3 of 2010w30/3 (2010-07-28) ruby 1.8.7 (2010-08-16 patchlevel 302) [i486-linux] SiSU lexmercatoria. |
solabladet_null_null_20170323_27_12_1_MODSMD_ARTICLE22 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.914 | og ønsker at idretten skal være for alle, forteller hun. Nylig ble medlemsavgiften for 2017 og 2018 behandlet på årsmøtet i klubben. Her ble det vedtatt å ha én medlemsavgift per medlem i IL Havdur. - På denne måten kan med lemmer delta på idretter innen flere grupper uten at det blir ekstra kostnad for medlem mene. Dette betyr at dersom du spiller håndball, kan du i tillegg spille fotball uten å betale ekstra medlemsavgift. Justerte satser i Havørn Daglig leder i Havørn fotball, Stine Kloster, forteller at det koster totalt 1500 kroner årlig for barn mellom seks og tolv år. er på 100 kroner. - Dette dekker blant annet forsikringer, påmeldingsavgif ter til NFF, dommerutgifter, trenings- og førstehjelpsutstyr, spillerdrakt, turneringsavgifter og lignende, opplyser hun. Havørn satte opp prisen i alle avdelinger med 100 kroner i fjor. - Vi reduserte da medlemsav giften for støttemedlemmer ffa 300 kroner til 100 kroner, samti dig som vi innførte medlemsavgift for alle aktive, i tillegg til den daværende treningsavgiften, forteller Kloster. Gjeld og underskudd i Sola fotball har fått klubben til å skru opp prisen på kontingent og treningsavgift. (Foto: Arkivfoto) |
maalfrid_f3dd5bf32446fa6eec7718dd6fac9bc4f9ffc05a_145 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.516 | Education I 44. Persons who completed an education, by educational level, sex and field of study. 1994/95 1lOth grade. 1-12th grade. 3lncluding licentiate degrees and doctors degrees. Source: NOS Education Statistics 1995. More information: Division for Population and Education Statistics. Field of study Total Lower secondary education Upper secondary education Stage I Tertiary education Upper secondary Not leading to Leading to a education an academic first university stage degree degree Leading to a post graduate universit degree Both sexes 330298 55093 97900 101259 43116 25793 7137 General subjects 127807 55093 43154 29560 - Arts, divinity and aesthetic subjects 32206 - 5972 2821 21 097 1 453 863 Teachertraining 14525 - - 2091 2062 9930 442 Commercial, business ad- # ministration, social science and law 51650 11582 16635 16071 5500 1862 Trade, craft, natural science, mathematics andengineering 59014 23203 29214 771 3010 2816 Transport and communica- # tion 6547 - 1119 4017 1179 232 - Publichealth 18020 - 7383 5165 240 4518 714 Agricultural, forestry and fishery programmes 5957 - 1 953 3539 181 101 183 Service and military pro- # grammes 13932 - 3534 8217 1515 411 255 Programmes n.e.c. 640 - - - - 638 2 Males 165093 27935 48805 56179 18813 9153 4208 General subjects 60 192 27935 19537 12720 - - - Arts, divinity and aesthetic subjects 11 377 - 1 483 889 8066 537 402 Teachertraining 3584 - - 136 694 2595 159 Commercial, business ad- # ministration, social science and law 21 891 3820 7377 7323 2413 958 Trade, craft, natural science, mathematics andengineering 50747 19472 26525 498 2246 2006 Transport and communica- # tion 4311 520 2934 764 93 - Public health 2 063 - 673 429 31 586 344 Agricultural, forestry and fishery programmes 3888 - 1 343 2254 119 77 95 Service and military pro- # grammes 6776 - 1957 2915 1318 343 243 Programmes n.e.c. 264 - - - - 263 1 Females 165205 27158 49095 45080 24303 16640 2929 General subjects 67615 27158 23617 16840 - - - Arts, divinity and aesthetic subjects 20829 - 4489 1 932 13031 916 461 Teacher training 10941 1955 1368 7335 283 Commercial, business ad- # ministration, social science andlaw 29759 - 7762 9258 8748 3087 904 Trade, craft, natural science, mathematics andengineering 8267 3731 2689 273 764 810 Transport and communica- # tion 2236 - 599 1083 415 139 - Public health 15957 - 6710 4736 209 3932 370 Agricultural, forestry and fishery programmes 2069 - 610 1 285 62 24 88 Service and military pro- # grammes 7156 - 1 577 5302 197 68 12 Programmes n.e.c. |
maalfrid_8f49d9d015508fbfaee594eb6bd3274e9cd881b3_99 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.713 | Generelle merknader: 1) Vesentlige poster spesifiseres om nødvendig i egne avsnitt under oppstillingen 4) Del III gjelder bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet til tiltak som er omhandlet i tildelingsbrevet og bevilgninger fra andre departementer som skal behandles tilsvarende. Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte tiltak hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i denne delen. Eventuelle periodiseringer av ordinære bevilgninger i delårsregnskapene skal presenteres på egen linje i denne delen av noten. I del I Inntektsførte ordinære bevilgninger skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av noten som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. Avsnittene gjelder tiltak som skal dekkes av den løpende driftsbevilgningen. I avsnittet "Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter og oppgaver" skal institusjonene føre opp tildelinger til påbegynte aktiviteter virksomhet som ikke er fullført i perioden. I avsnittet "Avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte prosjekter og oppgaver" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planvedtak er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom ordinære bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Påbegynte investeringsprosjekter" skal institusjonene føre opp avsetninger til påbegynte investeringsprosjekter med dekning over den løpende driftsbevilgningen som er forutsatt fullført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom slike bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre formål" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. 2) Skal bare omfatte prosjekter som tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13. 3) Skal omfatte tilskudd og overføringer som ikke tilfredsstiller kravene til bidragsfinansiert aktivitet i rundskriv F-07/13 Større bevilgningsfinansierte tiltak med utsatt inntektsføring og bevilgningsfinansierte prosjekter hvor det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin eller senere fra bevilgende myndighets side, skal spesifiseres i notens del III , jf. fotnote 4) ovenfor. 31.12.2018 Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 1 098 362 N16.010A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 174 27 N16.010B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 41 227 N16.010C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 5 262 3 519 N16.010D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 109 1 021 N16.010E Andre prosjekter 0 0 N16.011 N16. 31.12.2018 Referanse Oppdragsfinansiert aktivitet - statlige etater 27 752 18 047 N16.021A Oppdragsfinansiert aktivitet - kommunale og fylkeskommunale etater 3 635 1 966 N16.021B Oppdragsfinansiert aktivitet - organisasjoner og stiftelser 848 139 N16.021C Oppdragsfinansiert aktivitet - næringsliv/private 15 465 17 764 N16.021D Oppdragsfinansiert aktivitet - andre 3 445 8 208 N16.021E Andre prosjekter 0 0 N16.022 N16. |
maalfrid_3759740dba4ad8239fbf0a9605005d8e9ffc6211_63 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.768 | I delrapport 1 til dette prosjektet viste Trætteberg og Lidén (2018) at både kom munene selv og representanter fra ulike offentlige instanser peker på utfor dringer knyttet til det å nå fram med informasjon til familiene som ikke bruker barnehage. Dermed er det vanskelig å nå målet om økt barnehagebruk, og mange familier får ikke de rettighetene de har krav på. En årsak til at effekten på barnehagebruk er såpass lav, kan rett og slett være at flere familier som har rett på prismoderasjon og/eller gratis kjernetid, ikke er informert om ordningen og derfor ikke benytter seg av barnehage. Andre forhold som kan spille inn, som også kom fram i analysene til Trætteberg og Lidén (2018), var at det utover for eldrebetalingen i barnehage er en rekke andre kostnader forbundet med å ha barn i barnehage: matpenger som det ikke gis moderasjon på, klær og utstyr. Dette kan være en betydelig utgift, særlig for familier med mange barn, og dermed vil ikke nødvendigvis moderasjonsordningen slik den er konstruert i dag, være tilstrekkelig for å senke terskelen for å bruke barnehage for disse familiene. At familier kan ha rett på kontantstøtte i en kortere periode, kan også være en mekanisme som hindrer barnehagebruk, til tross for ordningen om pris reduksjon, mens andre viktige begrunnelser for hvorfor familier velger å ikke bruke barnehage for de aller yngste barna, handler om trygghet, barnas beste og egne ønsker om å følge barnas utvikling (Trætteberg og Lidén 2018). I tillegg til å stimulere til barnehagebruk skal ordningene med moderasjon bidra til å bedre familienes økonomiske situasjon. Våre analyser viser at moderasjons ordningene gir husholdningene som har rett på moderasjon, lavere utgifter til barnehage i snitt sammenlignet med dem som ikke har rett på moderasjon. Pris reduksjonen er størst for gratis kjernetid, og i snitt øker familiens disponible inntekt (bruttoinntekt minus utgift til barnehage) med 7 prosent for dem med rett til gratis kjernetid og 4 prosent for dem med rett på prisreduksjon. Våre ana lyser viser dermed at ordningene med moderasjon i barnehagen stimulerer til økt barnehagebruk og bidrar til å bedre familienes økonomiske situasjon. Gitt at moderasjonsordningene bidrar til økt bruk av barnehage, vil ordningene kunne bidra til en sterkere tilknytning til arbeidslivet for mødre eller deres part nere dersom en av de voksne i husholdningen har hatt tilsyn med barnet tidli gere. Våre analyser viser imidlertid at ordningen med redusert foreldrebetaling ikke har noen målbare effekter på mødrenes sysselsetting. Blant dem som er sysselsatte, finner vi en svakt negativ effekt på kvinners heltidsarbeid. En mulig tolkning av dette funnet er at husholdningene tar ut den økte disponible inn tekten som følger av ordningen med prisreduksjon, i redusert arbeidstid. Posi tive punktestimater på effekten på kort og lang deltid styrker vår mistanke om at det kan være en relevant mekanisme, men estimatene er ikke signifikante, så vi kan ikke konkludere helt entydig med dette. |
altaposten_null_null_20171206_49_190_1_MODSMD_ARTICLE53 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.906 | kan gjøre med installasjonen hos re dekning i retning Storekorsnes, kunden, sier han og tilføyer. Denne oppgraderingen har fått - Kunden et dekket av mobilsta- prioritert og blir tatt senest i løpet sjonen på odden i Kvalfjorden. Her av januar, med litt værforbehold, blir masten forlenget for ågi bed- opplyser Quist Christensen. ANTENNE: Kurt Hansen viser oss antenna på røstveggen og kabelen som er lagt ned og inn gjennom vinduskarmen for at telefonen skal virke. |
maalfrid_4ae1dfd0128a0fb32d1aa6c2f29b04c58a97cb35_36 | maalfrid_nhh | 2,021 | no | 0.864 | Kunnskap og ferdigheter er begge viktige dimensjoner av læringsutbyttene ved MRR. Med tanke på at kvalifikasjonskravene til tittelen statsautorisert revisor legger vekt på faglig innhold, er det naturlig at studentene har stort fokus på kunnskapsdelen av læringsutbyttene. Tilbakemeldinger fra studenter (se tabell over) og vår AoL-testing indikerer at oppnåelsen av ferdighetsmålene kan bli bedre. At MRR skårer svakt på forskningsrelaterte mål, kan henge sammen med at det ikke er krav om at MRR-studenter tar vitenskapelig metodekurs. Vi vurderer nå modeller hvor vi kan få plass til metodekurs i tillegg til obligatoriske kurs og mulighet til utveksling. Studentene gir også svak skår på læringsutbytte knyttet til muntlig kommunikasjonsevne. Dette er ikke det samme som at studentene er dårlig på muntlig kommunikasjon, tvert imot viser våre AoL-tester at de er svært gode, men vi har få aktiviteter (utenom plenumspresentasjoner) hvor studentene får trent muntlig kommunikasjon. Vi vurderer muligheten for å øke aktiviteter som involverer muntlig kommunikasjon. |
maalfrid_911deaacb0e72a11bddb07025a7eff7b4c566765_136 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.795 | Nemndas sak nr. 19/2008 gjaldt diskrimine ring på grunn av transseksualitet. En kvinne søkte forgjeves stilling som prosesstekniker innen en petroleumsvirksomhet. For en del år tilbake hadde kvinnen gjennomført en kjønnsskifteopera sjon. Nemnda uttalte at kjønnsskifte er et relevant diskrimineringsgrunnlag etter likestillingsloven. Nemnda fant imidlertid ikke noen sammenheng mellom kjønnsskiftet og en eventuell negativ vur dering av kvinnens jobbsøknad. Utvalget legger til grunn at transseksuelle har et vern gjennom forbudet mot kjønnsdiskrimine ring. Spørsmålet for utvalget har vært om ikke bare transseksuelle, men også andre transperso ner bør ha et diskrimineringsvern. Et annet spørs mål har vært om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bør være et eget grunnlag i lovens liste over dis krimineringsgrunnlag. Det vises til punkt 13.5.1 der dette drøftes nærmere. Helse er ikke nevnt som eget diskriminerings grunnlag i norsk diskrimineringslovgivning. En persons helsetilstand vil imidlertid ofte påvirke funksjonsevnen og er derfor omfattet av vernet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedset telse, se punkt 12.6.2. Dette vernet gjelder også (antakelser om) fremtidig funksjonsnedsettelse på grunn av nåværende helsetilstand. Helse er heller ikke nevnt som eget diskrimi neringsgrunnlag i SP, ØSK, EMK og Den euro peiske sosialpakten. Det er mulig at diskrimine ringsgrunnlaget helsetilstand omfattes av katego rien «annen status» i EMK artikkel 14 og andre menneskerettighetskonvensjoner. Under SP er dette blitt omtalt i hvert fall i behandlingen av statsrapporter i tilknytning til hiv/ aids. Den reviderte europeiske sosialpakt del V artikkel E slår fast at konvensjonens rettigheter skal sikres uten diskriminering på grunn av helse. Funks jonsnedsettelse e.l. er ikke nevnt som et grunnlag i konvensjonen. EF-domstolen har uttalt at sykdom ikke kan betraktes som et nytt grunnlag for diskriminering i tillegg til de som alt er nevnt i direktivene. Den finske likebehandlingsloven har forbud mot diskriminering på grunn av helse (i tillegg til «funktionshinder») innen næringsvirksomhet, arbeidsliv og utdannelse. Med helse menes både fysiske og psykiske forhold knyttet til en person. Med forskjellsbehandling på grunn av helse mener utvalget først og fremst for skjellsbehandling på grunn av sykdom. Det kan være tale om kortvarige sykdommer som for eksempel influensa. Mer aktuelt i et diskrimine ringsperspektiv er langvarige og/eller alvorlige sykdomstilfeller som for eksempel kreft eller slag. Videre må kroniske sykdommer som hiv, diabetes eller allergier medregnes. Begrepet helse rekker imidlertid videre enn patologiske tilstander. Det er også naturlig å regne med dårlig allmenntilstand som følge av for eksempel overvekt eller røyking. Videre bør overvekt i seg selv regnes som en del av en persons helse. Risikofaktorer som røyking og genetiske disposisjoner kan også regnes med. På samme måte som med funksjonsnedset telse er det naturlig å regne med ikke bare nåvæ rende helse, men også tidligere, fremtidig og antatt nedsatt helsetilstand. Videre er det naturlig at årsaken til svekket helse ikke skal være rele vant, på samme måte som for funksjonsnedset telse. Helse vil langt på vei være overlappende med diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. Som nevnt i punkt 12.6.2 er funksjonsnedsettelse/ nedsatt funksjonsevne et vidt begrep. Mange tilfeller av forskjellsbehandling på grunn av helse vil på en eller annen måte ha sammenheng med (an takelser om) funksjonsevnen og vil derfor omfat tes av vernet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. En rekke av de tilfeller som ifølge forarbeidene skal omfattes av diskrimine rings- og tilgjengelighetsloven, følger imidlertid ikke av en naturlig språklig forståelse av lovens ordlyd. For eksempel omfattes forskjellsbehand ling av hiv-positive som er begrunnet i fordommer og ubegrunnet redsel om smittefare. |
maalfrid_41bdd2e5d0219f88c4fe3039afa56e4f32b933f4_84 | maalfrid_hi | 2,021 | en | 0.886 | Arctic, inshore, coastal, preferring shallow depths over soft bottom. Sometimes large schools can be found under the ice, also found in brackish waters and entering the mouth of rivers. Reaches up to 42 cm (commonly 30-35 cm), 0.7 kg and 5-6 years. Growth rates and maximum sizes differ between stocks. Matures at age 2-4 years. Feeds on benthic invertebrates (polychaets, gammarids, mysids, mollusks) and small fish, food source for many fish, mammal and bird species. Forages hardly during summer when water temperature is higher than 10 ºC. Females spawn 6 000-90 000 demersal eggs (1.5-1.9 mm in diameter) at 8- 15 m depth over sandy and stony grounds. Spawning takes place in January and only in salt water. Except for daily feeding no migrations are known. Caught by traps, nets and bottom trawls from November to January during mass gatherings before spawning. Catch rates are decreasing, annual catch in the past decade: 90-360 tonnes. Cohen DM, Inada T, Iwamoto T, Scialabba N. 1990. FAO species catalogue. Vol. 10. Gadiform fishes of the world (Order Gadiformes). An annotated and illustrated catalogue of cods, hakes, grenadiers and other gadiform fishes known to date. FAO Fish Synop 10 (125), 442 pp Svetovidov AN. 1986. Gadidae. In: Whitehead PJP, Bauchot M-L, Hureau J-C, Nielsen J, Tortonese E (eds) Fishes of the North-eastern Atlantic and the Mediterranean. |
maalfrid_e86c74e1ab901d2626ce0f8cfbb8fd590e03af0b_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.938 | Det vises til dokumenter til sak S10/12 med sammen tittel, behandlet i styremøtet 4. juni 2012. Den stillingsplanen som nå legges frem er noe justert etter innspill i dette styremøtet. Det legges også frem et referat fra drøftingsmøtet med tjenestemannsorganisasjonene. Styret slutter seg til det fremlagte forslag til stillingsplan for perioden 2013 til 2016. |
maalfrid_9801a23c33afc6259234b9a08ce1b00208af2f92_6 | maalfrid_luftfartstilsynet | 2,021 | no | 0.773 | Fv 851 har en trafikkmengde ca. 1000 kjøretøy pr. døgn, Fv. 153 mindre enn 500 kjøretøy pr. døgn. Fv 851 går i 1-2 km avstand over Øvervatnet fra den aktuelle bebyggelsen. Støy fra denne vegen har derfor liten betydning for situasjonen, men den vil være med på å bestemme bakgrunnsstøyen i området. Lyd er «godt hørbar» ved 40 dB (A-veid), men i all hovedsak ikke påtrengende. Graden av hørbarhet er sterkt påvirket av naturens egne lyder, slik som lyd skapt av rennende vann og vind. Lydnivå 40 dB er i en svensk utredning foreslått som kriterium for «støyfrihet». Lydnivå 20 dB (A-veid) vil være «hørbart», men vil lett drukne i naturlige lyder som vindsus i trær eller lyden av rennende vann. De laveste lydnivåene i naturen kommer sjelden under Lp,A = 30 dB. I skog bestemmer vinden lydnivået, som kan komme opp i 55-65 dB når det blåser godt. Fuglelivet kan høres godt selv om det blåser en del. Sangfuglene har en høyfrekvent tone (ca. 4000 Hz), og skiller seg godt fra andre lyder. De skrikende fuglene har også en godt hørbar karakter. Trailere, andre tunge biler og snøscootere kan være hørbare som enkeltpasseringer i avstander 1,5-2 km dersom mottakerområdet ligger høyt i terrenget. Passeringer med personbil kan være hørbare i avstander 0,5-1 km. Båt med liten påhengsmotor vil være hørbar i samme avstand. Sivile rutefly vil ofte kunne høres i 30-90 sekunder, vanlig lydnivå er LpA = 42-45 dB. Arbeid med motorsag kan høres godt i avstander 1-2 km. Porøs snø vil dempe lydutbredelsen, man merker dette tydelig der det foregår snøskuterkjøring. Dyrelivets reaksjoner på lyd henger i stor grad sammen med om lyden oppfattes som tegn på fare eller trussel. Støyretningslinjene T-1442 angir at støynivå fra fremmede kilder ikke bør overstige Lden = 50 dB i stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder. Dette tilsvarer et lydnivå 40- 50 dB gjennom døgnet, med de laveste nivåene natt og kveld. For overordnede planer som skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven §2 skal støy vurderes etter Klima- og miljødepartementets retningslinjer om behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 med Miljødirektoratets veileder til retningslinjen M- 128. Retningslinjene anbefaler at det blir beregnet to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støysonene skal gi signal til planleggere og med det sørge for at støykildene ikke uforvarende får støyømfintlige bygninger tett innpå seg. Flyplassen har konsesjon fra Luftfartstilsynet for småfly, seilfly og mikrofly. Konsesjonen er basert på et trafikkomfang på 350 flybevegelser pr. uke (1 avgang og en ankomst utgjør to bevegelser) og ca. 10.000 pr. år. Nattflyging tillates inntil 10 dager pr. år etter varsling. I 2016 ble ca. 5 % av konsesjonen gjennom året benyttet, mens maks. tillatte bevegelser pr. uke ble utnyttet ca. 70 % i juli. I følge klubben var 2016 et toppår for trafikken. Med dette som utgangspunkt vil ikke 0-alternativet eller referansealternativet representere noen endring i støysituasjonen sammenlignet med dagens. |
maalfrid_7caf9053a6c65e1c6c03829ef3ed3ac641eb8dcb_21 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.977 | Lengdefordeling av lakseunger fanget i Drevja ved el-fiske. El-fisket ble gjennomført den 06.09. Gjennomsnittslengder og merkeandeler av lakseunger fanget i Fusta og Drevja ved el-fiske. Søyler representerer merkeandeler for 1+ per år, kurver representerer gjennomsnittslengder 1+ per år. |
maalfrid_22b1d16af7af22964c39d9fa0a78ebededb903ce_11 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.425 | Statsregnskapet 2018 Utgående internt produsert, 201702125-16 Søknad om overføringer av ubrukte bevilgninger til 2019 Offl § 22 Journaldato: 13.02.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 13.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Statsregnskapet 2018 Utgående internt produsert, 201702125-18 Tilbakemelding - Statsregnskapet 2018 - forklaringer til statsregnskapet U Journaldato: 15.02.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 14.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 113 Statsbudsjett og rapportering Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune - Regionalt planforum - 2019 Inngående eksternt produsert, 201800051-7 Innkalling til regionalt planforum med Hole kommune - kommuneplanens arealdel 20.02.2019 U Journaldato: 07.02.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 512 07.02.2019, Besvart med utgående dokument Regional samhandling Østlandet Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune - Regionalt planforum - 2019 Utgående internt produsert, 201800051-8 Jernbanedirektoratet vil ikke delta på dette møtet U Journaldato: 07.02.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 07.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 512 Regional samhandling Østlandet Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune - Regionalt planforum - 2019 Utgående internt produsert, 201800051-9 Jernbanedirektoratet deltar ikke i dette møtet U Journaldato: 07.02.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 07.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 512 Regional samhandling Østlandet Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune - Regionalt planforum - 2019 Utgående internt produsert, 201800051-10 Jernbanedirektoratet deltar ikke møtet U Journaldato: 07.02.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 07.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: |
wikipedia_download_nbo_Bahamas under Panamerikanske leker 1979_493733 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.789 | '''Bahamas under Panamerikanske leker 1979'''. Bahamas deltok i de 8. Panamerikanske leker som ble arrangert i San Juan i perioden 1. og 15. juli 1979. Bahamas '''Panamerikanske leker 1979, San Juan''' |
maalfrid_57a26815d104606132d8c86b32e8231c3a8c52e8_58 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.724 | Extrakt af Bergens kommunale Sindssygeasyls Kasseregnskab for Aaret 1887. Tableau des recettes et des dépenses de l'établissement d'aliénés de Bergen en 5887. Indtægt: Beholdning fra forrige Aar: a. Restancer . . Kr. 162.80 b. Brænde, Uld in. ni. . . 940.00 c. i Privatbanken og i Kasse 29 578.49 2. Kur- og Beklædningspenge: a. Private Patienter i 3 833 Dage . Kr. 6 4 22 .93 b. Forskjellige Kommuner i 365 - 486.00 c. Bergens Fattigvæsen i 19 556 - 26 331.86 2 3 754 3. Diverse Indtægter 4. Grundleie 5. Renter 6. Tilsvar efter Antegnelser Kr. 30 681.29 33 240.79 526.40 4. 00 9 63.79 2.21 65 018.48 Udgift: Kr. o 894.82 8 064707..8246 I 67 4843 ..4847 I 056.43 205.72 3 590.99 2 32 60. 28. 45 01 398.13 63.45 1 54.55 Lønninger 2. Patienternes Bespisning 3. Vaskeriet og Asylets Renholdelse 4. Belysningen . . 5. Brænde og Kul 6. Inventariets Vedligeholdelse 7. Linnedets Vedligeholdelse 8. Beklædningen 9. Bygningernes Vedligeholdelse og Assurance 1o. Medicin og Igler Aalegræs og Halm 2 . Ildstedernes Feining 13. Havens og Promenadernes Vedligeholdelse Lateris 30 659. |
maalfrid_ee8e7901f51bb96d9ab669dd9c54f06fa17a92f2_5 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.863 | 1.4. Next we allow complex coefficients, and consider functions and forms (1.24) ()() =() +() and Ω() =() where and are complex valued, and extend everything above by linearity. It becomes convenient to introduce: (1.25) := + and := Then we get () If is a-smooth function on we get that (1.26) () In general, we say that a 1-form() =() is of type (1 0), and a 1-form () =() is of type (0 1). Now consider a-smooth map() = (()()) : defined near the origin Then (1.27) () =(0) + ((0)()(0)()) +(()) Writing this on complex form,, writing = + and = +, we get () =(0) +(0)() +(0)() +() =(0) If we identify a vector () with the complex number = +, we note that() = and() =, so we adopt the convention that () = and() =. With this convention we get that (1.28)() =(0)+(0)()+() =(0)+(0)()+(0)()+() |
maalfrid_802e38f0ecbb0c9223ef71bd992b6823799d6411_20 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.868 | Inn på tunet-løftet ble iverksatt som en treårig satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i 2010. Det er avsatt 15 mill. kroner over jordbruksavtalen og 3 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet til den treårige satsingen. Målet er økt forankring av tilbudene i kommunesektoren og utvikling av gode tjenester til innbyggerne. Innovasjon Norge og Fylkesmannsembetene står for gjennomføringen av satsingen. Det har vært stor interesse for Inn på tunet-løftet, og hele 137 kommuner søkte om midler i første søknadsrunde. Prosjektmidlene for 2010 ble fordelt til 25 prosjekter som 37 kommuner står bak. De utvalgte kommunene tar fatt i viktige utfordringer i bl.a Omsorgsplan 2015, Kunnskapsløftet og Samhandlingsreformen. Prosjektene varierer fra integrering av flyktninger, arbeidstrening, rusomsorg, tilpasset opplæring i skolen, frafall i videregående skole og til tilbud for demente. Et eget kvalitetssikringsverktøy for Inn på tunet ble introdusert i 2010. Dette skal eies og driftes av KSL Matmerk. Norges Bondelag har utviklet kvalitetssikringsverktøyet i samarbeid med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kommunenes Sentralforbund, Fylkesmannen, KSL Matmerk og Landbrukets HMS-tjeneste. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal-og regionaldepartementet har i 2010 sammen tatt initiativ til en nasjonal strategi for Inn på tunet. I forbindelse med arbeidet er det satt ned en tverrdepartemental referansegruppe bestående av Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal – og regionaldepartementet og Landbruks – og matdepartementet. KS og Faglig møtearena for Inn på tunet vil også være involvert. Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølgingen av Regjeringens reiselivsstrategi. Landbruks- # og matdepartementet har flere reiselivsrelaterte satsinger. I tilegg til de tre satsingene nevnt nedenfor er støtten til utvikling av verdensarvområdene, Utvalgte kulturlandskap, Seterprosjektet, satsingen på frukt/bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet og Norges stand på Internationale Grü- ne Woche viktige bidrag til en reiselivsrelatert satsing på landbruks- og matområdet. Under jordbruksforhandlingene i 2007 ble det vedtatt å gjennomføre et femårig utviklingsprogram for innlandsfiske, fra og med 2008. Programmet har sin bakgrunn i Landbruks- og matdepartementets Handlingsplan for innlandsfiske, som ble lagt fram i 2006. Handlingsplanen dokumenterte at det er et uutnyttet potensial i innlandsfiske som tilleggsnæring i landbruket. |
maalfrid_ce2f8b83cffba986054abb129210058c1e0d3b70_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.974 | Economic Survey 1/2020 period. We expect CPI inflation of about 2 per cent in 2022 and 2023, so that real wage growth will be around 1.5 per cent in these years. Between July last year and the beginning of March this year, the import-weighted krone exchange rate depreciated by over 7 per cent. When the krone depreciated markedly through March, it was thus from an already low level. Despite rising wage growth and a persistently weak krone, underlying inflation measured as the 12-month rise in the consumer price index adjusted for tax changes and excluding energy products (CPI-ATE) was surprisingly low and stable in the second half of last year and up to March this year. With the exception of the January index for 2020, which showed an annual rise of 2.9 per cent, the inflation rate measured by the CPI-ATE remained at around 2 per cent throughout the period. The 12-month rise in February and March was thus back to 2.1 per cent after the high value in January. Since the summer of 2019, the annual rise in the consumer price index (CPI) has been appreciably lower than the rise in the CPI-ATE. The difference between CPI and CPI-ATE inflation was due to developments in energy prices, particularly electricity prices, while tax changes were of lesser importance. The difference between CPI and CPI-ATE inflation averaged 1.2 percentage points in 2020 Q1 compared with 2019 Q1. The 12-month rise in CPI inflation was as low as 0.7 per cent in March. The CPI rose by 0.4 per cent from March to April this year. The shut-down of a number of service industries had consequences for the computing of the CPI in April. Services where there was total or almost total loss of consumption accounted for just over 10 per cent of the total CPI. The prices for more than 70 per cent of the lost service consumption were extrapolated by the change in total CPI from March to April. This applied inter alia to consumption groups such as hotel and restaurants, culture and entertainment, personal care and day-care services. Prices were estimated for just under 30 per cent of lost services on the basis of seasonal factors. Service categories with a distinct seasonal character are hotels, charter tours and foreign travel. Until the situation for the individual service categories normalises, we will have to continue to use alternative methods for projecting price developments for services where data input is lacking. In April the 12-month rise in the CPI-ATE was 2.8 per cent, compared with a rise of 2.1 per cent the previous month. The main reason for the rise was that prices for food products and non-alcoholic beverages rose by 0.9 per cent from March to April this year, whereas they declined by 0.8 per cent in the same month in 2019. Fresh products such as fruit and vegetables have risen substantially in price in recent months. One contributory cause is probably the weak krone. Easter this year was not characterised by the same special offers in food shops as 2019, which may explain some of the rise in prices in May. After Easter, however, grocery chains reduced the prices of a number of products, which may curb inflation going forward. The recent appreciation of the krone may also curb the rise in prices for fresh products such as fruit and vegetables. As a consequence of the corona pandemic, this year's agricultural settlement was conducted by means of simplified negotiations between the State and the farmers' unions. According to the Government, the agreement will result in limited price increases for domestically produced food products next year. A decomposition of the sub-indices in the CPI-ATE by supplier sector shows that imported goods other than agricultural goods also pushed up inflation in April. Prices for product groups such as furniture and white goods have picked up strongly. Cars also increased in price from March to April, but the rise is moderate so far. Car importers have given notice of an increase in car prices recently, while other importers have chosen to wait and watch developments in the krone exchange rate. Although some of the depreciation of the krone was reversed from March to the end of May, the importweighted krone exchange rate has weakened by a good 11 per cent since July last year. Car prices will probably increase somewhat when new contracts are entered into for cars that are not in stock. A number of new car models are being introduced in the course of the year and are contributing to increased competition, particularly in the electric car market. This may moderate price inflation. The State Wine and Liquor Monopoly (Vinmonopolet) regulates its prices periodically and the average rise in prices for its range of products was 2.4 per cent with effect from 1 May. The product group clothing and footwear is among those encountering the greatest competition from online trading, and the rise in prices in this group is expected to be moderate. Norwegian electricity prices are linked to European power prices through power exchange between the Nordic countries and Europe. |
maalfrid_9170b1ad9c19c31398ab49ca7654234afed5c6ed_30 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.888 | ren er svensk og dansk forskning fortsatt langt mer produktiv enn norsk forskning. Forskjeller mellom land kan påvirkes av forskjeller i fagprofil. I figur 2.6 har vi forsøkt å korrigere for dette. Det kan bare gjøres for de nordiske landene og begrensninger ved datagrunnlaget gjør at beregningen må tas med et visst forbehold, jf. vedlegg. Figuren viser at noe av forskjellen i produktivitet mellom Danmark og Norge kan tilskrives forskjeller i fagprofil. Men figuren bekrefter hovedinntrykket fra figur 2.5. Produktiviteten i norsk forskning, justert for fagforskjeller, ligger på nivå med Finland, men under det svenske og danske nivået. Avstanden er spesielt stor når vi sammenligner med Danmark. Siteringer er et mål på forskningens innflytelse, men også en indikator på kvalitet. Figur 2.7 og 2.8 viser en positiv utvikling for norsk forskning over tid sammenlignet med andre land (med unntak av de siste to årene), men fortsatt siteres norsk forskning under det vi ville forvente ut fra størrelsen på FoU-utgiftene. |
maalfrid_a7c6f87993e8f9e350c5d7b76c6e794a037024ae_141 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.432 | Tabel LV (Forts.). Distrikt. cebo ce ca ce ca ce Vestre Nedenæs : Grimstad Landdistrikt Evje Christianssand Oddernæs: Landdistrikt Lyngdal Flekkefjord: Flekkefjord By Landdistrikt ..... Ekersund : Ekersund By Stavanger Karmøen Haugesund Nordre Midthordland . Indre Nordhordland .. Ytre Bergen Lærdal Ytre Sogn Kinn : Landdistrikt . . IX. X. XIV. XV. XVI. Søndre Nordmøre: XVIII. XIX. XX. Stenkjær Gildeskaal Bodø: By Landdistrikt Buksnæs Trondenæs Maalselven og Balsfj orden Vadsø : |
maalfrid_f771c533fecc10f2f68e98a90ef833cefd9818a8_7 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.891 | . (10) Maximizing () by substituting in for from the budget constraint and subject to the constraints in () and () , (11) where is the Lagrangian multiplier associated with the borrowing constraint () and is the Lagrangian multiplier associated with the repayment constraint (). FOC (suppressing index) w.r.t. |
maalfrid_dfd39b501598f62bd584404cee52ab99f24a529d_0 | maalfrid_skrivesenteret | 2,021 | no | 0.822 | EGENTRENING Kondisjonstrening er en grunnleggende øvelse i alle idretter. Det gir deg økt utholdenhet og bedre kondisjon, samt gjør deg raskere hvis du løper korte og intense distanser. For jo mere du løper, jo bedre blir du til å løpe, både akselerasjonsmessig og kondisjonsmessig. Jeg driver med fotball aktivt, og liker generelt å være i fysisk aktivitet. Det krever mye kondisjon og utholdenhet og derfor tenkte jeg at kondisjonstrening burde være midt i blinken for meg. Forbedre kondisjon Styrke lår og legg-musklene Minske skaderisiko i akilleshælen og i hælen Øke oksygenopptaket Oppdage nye plasser i lokalmiljøet Økt motivasjon og overskudd i hverdagen Jeg skal i fire uker jogge i en fast løype i et jevnt tempo med nødvendige pustepauser. I tillegg skal jeg jogge en halv time, to ganger i uka, rundt i nærmiljøet der jeg bor, for å opprettholde kondisjonen jeg har opparbeidet. Treningen i gymtimene blir loggført med en «app» som kalles Endomondo. App`en måler blant annet; lengde, tempo (min pr. km), snittfart, brente kalorier, skritt osv. Jeg skal ved hjelp av Endomondo notere ned tid, toppfart, kalorier brent, snittfart og snittempo. Da kan jeg måle hvor stor framgang jeg har hatt. |
maalfrid_6f333332f381e0dc75fe304058f303304ea72b35_70 | maalfrid_ngu | 2,021 | fr | 0.985 | au sein du rift est caractérisée par des schistes argileux riches en nickel-zinc-cuivre. La rupture des continents fut suivie par la formation d'une nouvelle croute océanique et par la formation de gisements significatifs de cuivre-cobalt-nickel liée aux processus ayant lieu au sein du plancher océanique. La période la plus prolifique pour la formation des dépôts métallogéniques, en Finlande, correspond à l'orogenèse svécofennienne qui se déroula entre 1 930 et 1 770 Ma. A cette période, de nombreux gisements de nickel-cuivre, de cuivre-zinc, d'or, d'or-argent et de lithium se formèrent à la périphérie des plaques convergentes. Jusqu'à présent, aucun gisement métallique associé à la mise en place des granites rapakivi autour de 1 640-1 460 Ma n'a été découvert. Cependant le potentiel des ressources en éléments utilisés dans la fabrication des objets électroniques, telles que les terres rares, est actuellement étudié. Des diatrèmes (pipes ou conduits) de kimberlites diamantifères, mis en place entre 600 et 1 200 millions d'années, ont été découverts dans la partie est du pays. Des gisements de phosphore associés aux intrusions alcalines et carbonatitiques mises en place entre 420 et 360 millions d'années sont connus. Leurs minéralisations potentielles riches en terres rares sont actuellement étudiées. La mine de fer d'Ojamo, qui commença à être exploitée en 1530, fut la première mine mé- tallifère de Finlande. Par la suite, plus de 350 mines seront mises en service avant la seconde guerre mondiale. La production, à petite échelle, joua un rôle important dans une société qui se développa lentement. Avant les années 1920, les mines produisaient principalement du fer utilisé dans le sud du pays. La production de minerai sulfuré provenait essentiellement de l'exploitation d'une seule mine, Orijärvi (cuivrezinc), dans le sud-ouest de la Finlande. De 1530 jusqu'au 19 siècle, la production de métal totalisa 1,4 millions de tonnes, dont 1 millions de tonnes de sulfures (la plupart extrait après 1850) et 0,4 millions de tonnes de fer. En Finlande, l'industrie minière moderne commença avec l'exploitation de la mine d'Outokumpu. Le gisement fut découvert en 1910 et devint, en 1928, l'exploitation la plus large de minerai sulfuré du pays. L'exploitation à petite échelle commença immédiatement en 1910, et la production augmenta progressivement pendant les années 1920 et 1930. Un total de 6 millions de tonnes de minerai fut extrait entre 1930 et 1945. Au cours de son exploitation, environ 26 millions de tonnes de minerai furent extraites et 1 millions de tonnes de cuivre produites. Le gisement de nickel de Petsamo (Pechenga) fut découvert en 1921, dans la partie la plus septentrionale de Finlande. Le développement de la mine à Petsamo fut compliqué, mais finalement, entre 1936 et 1944, 0,5 millions de tonnes de minerai en furent extraites, tout d'abord par une organisation finlando-canadienne puis par des intérêts allemands pendant la seconde guerre mondiale. La guerre entre la Finlande et l'Union Soviétique se termina en Septembre 1944 et la région de Petsamo fut ensuite annexée à l'Union Soviétique. Peu après la guerre, à la fin des années 1940, les mines d'Aijala (cuivre) et d'Otanmäki (fer-titane-vanadium) furent mises en service. Otanmäki devint progressivement une exploitation de vanadium significative à l'échelle mondiale, responsable d'environ 10 % de la production mondiale de ce métal des années 1960 aux années 1970. Sept nouvelles mines métallifères furent mises en service dans les années 1950, parmi lesquelles les mines de Vihanti (zinc) et de Kotalahti (nickel). La période la plus active en matière de développement minier, en Finlande, se déroula de 1960 à 1980 avec l'ouverture de 20 mines métallifères. Les exploitations les plus importantes et toujours en activité sont les mines de Kemi (chrome) et de Pyhäsalmi (zinc-cuivre). En conséquence, la production de minerai métallique attegnit des sommets en 1979 avec un peu plus de 10 millions de tonnes. Quelques mines furent ouvertes dans les années 1980, mais un certain nombre d'exploitations importantes furent également fermées au cours de la même période. La production déclina alors graduellement pour atteindre les 3 millions de tonnes au début des années 2000. Avant l'ouverture des mines de Talvivaara et de Kevitsa, respectivement en 2008 et 2012, la plus grande exploitation de sulfures en Finlande était la mine de Pyhäsalmi. |
maalfrid_38ce7a06e2619de789ce90071ceed15d05cafdac_6 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.813 | Obligatorisk emne i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon bachelorstudiet i regnskap bedriftsøkonomi, årsstudium Finansregnskap med analyse I (eller tilsvarende) må være fullført og bestått for å starte på emner i tredje studieår i bachelorstudiene. 1. semester (høst) |
maalfrid_4f07f2c078869359b2d407e85ffc5966ab39d32f_22 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.905 | midler for å kunne utvikle fakultetets bidrags- og oppdragsvirksomhet (jfr. omtale under strategisk ramme). KMDs overføringer fra 2017 til 2018 var på 27,3 MNOK hvorav 21,9 MNOK var på grunnbevilgning annuum og 5,4 MNOK på øremerkede prosjekter. Hovedårsaken til at overføringene er store er at KHiB alene hadde med overføringer på ca. 20 mill. kroner fra 2016 til 2017, i tillegg hadde GA også med betydelige ubrukte midler fra grunnbevilgning fra 2016. Et annet moment var at fakultet i sitt første år ikke har hatt en strategisk plan, noe som er en av grunnene til at betydelige disponible strategiske midler ikke er blitt effektuert eller omdisponerte til nye formål. Siste prognose for 2018 viser samlet sett en prognose på over 21,5 MNOK overført fra 2018, hvorav 13 MNOK på grunnbevilgning annuum og 8,5 MNOK på øremerkede prosjekter. Utarbeidelse av prognoser er imidlertid vanskelig, og dette kan bli endret ved årsslutt. Vi mener også at det er gjort et forsiktig anslag på prognose for overførte midler fra 2018. Selv om overføringene er betydelig viser det også at KMD har brukt en betydelig andel av overføringene fra 2017, dvs. at fakultetet gjennom 2018 har et høyere kostnadsnivå enn tildelt grunnbevilgning i 2018. I budsjettforslaget for 2019 er fakultetets budsjettmessige utfordringer med økt husleie og rammereduksjoner til strategisk omfordeling og effektiviseringskutt, delvis fordelt på instituttene og fakultetsnivået, og delvis saldert innenfor tildelt budsjettramme. Salderingen er gjort ved at overførte midler fra 2018 er lagt inn som et forventet tillegg til instituttenes og fakultetets budsjetterte rammer for 2019. Ikke minst er det avgjørende for planlagte strategiske tiltak og investeringer at fakultetet disponerer overførte midler fra 2018. At KMD kan disponere overføringer over flere år, er avgjørende for fakultetets evne og mulighet til å håndtere fremtidige budsjettutfordringer, ikke minst husleieutfordringen som er økt med ytterligere 1 mill. kroner i 2019 fra 5,7 mill. kroner i 2018, og forventes å øke ytterligere 1 mill. kroner i 2020. Forslag til budsjettfordeling betinger fortsatt bruk av relativt store overføringer. Forventede overføringer fra 2018 er lavere enn fra 2017 (som i hovedsak var overføringer fra KHiB), og viser at KMD i 2018 har brukt en del av overføringene fra 2017. KMD er i 2019 avhengig av overføringer for å balansere inntekter (tildeling) og kostnader på grunnbevilgning annuum. Overføringene vil avta og brukerutstyrsmidlene på sikt ta slutt, samtidig KMD må opprettholde og helst øke resultater som gir utslag på bevilgningene, dvs. i hovedsak studiepoeng- og kandidatproduksjon. Budsjettforslaget 2019 legger til rette for å øke BOA- aktiviteten til fakultetet. Dette er viktig for å sikre inntekter til drift og økt aktivitet i årene fremover med tanke på våre utfordringer rundt husleie samt at når vi blir justert ned gjennom effektiviseringskutt og avsetninger til UiB sine strategiske satsinger. Økt BOA gir faglig og økonomiske gevinster, i konkurranse nasjonalt og internasjonalt. |
maalfrid_3de52185773a49174e73e85bf70ba3baa7109aa7_21 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.635 | Dernest skjer en glykosylering av selekterte hydroksylysiner. Dernest skjer en dannelse av trippel heliks med propeptider. Dette prokollagenmolekylet secerneres ekstracellulært. Her spaltes propeptidene av i de fiberdannende kollagenene. Disse kollagenmolekylene aggregeres til fibriller og fibre. 23. (2) Kollagen: Deles inn i fiberdannende, nettverksdannende og organiseringskollagener (FACIT). Glykosaminoglykaner/proteoglykaner: Repeterte disakkarider i lange kjeder. Binder som regel kovalent til kjerneprotein (unntatt hyaluronan). Elastin: Et elasisk protein særlig i arterier og lunge. Fibronektin: Et bindingsprotein med bindingsseter for celler og matriksproteiner. 24. (6) a. A: overgangstilstanden ved en reaksjon hvor enzym ikke er tilstede (intermediate or transition state). B: overgangstilstand ved en enzymkatalysert reaksjon (enzymeintermediate or enzyme-transition state complex). b. C: Reaksjonens termodynamiske energiendring. D: Aktiveringsenergien til reaksjonen uten enzym E: Aktiveringsenergien til en enzymkatalysert reaksjon. c. Inhibering av dette enzymet vil hemme dannelsen av endeproduktet i den metabolske reaksjonsveien mest effektivt. i) Enzymet er det første spesifikke enzymet for denne veien, ii) Enzymet katalyserer det langsomste skrittet i reaksjonsveien, iii) Reaksjonen som katalyseres av enzymet er nesten irreversibel, iv) enzymet er regulerbart (ved hjelp av mekanismer som allosteri, kovalent modifisering, kontroll av mengde enzym). d. Kontroll av enzymets aktivitet ved binding av aktivator eller inhibitor til et annet område (kalt et allosterisk sete) av enzymet enn det aktive setet. Effekten formidles via endringer i proteinets romlige struktur (konformasjon). 25. (3) Riktige svar: a, c, e og f. 26. (3) Riktige svar: a, b og c. 27. (6) a. A: epitelvev; B: bindevev; C: muskelvev; D: kjertelvev. b. A: blodkar; B: mukøse kjertelendestykke; C: utførselsgang. c. A: endotelcelle; B: epitelcelle; C: fibroblast/-cytt; D: kollagen. 28. (4) a. A: flimmerhår / cilier; B: cellekjerne. |
maalfrid_8a925b436e7cab2e9a11f3864f8c538f149213ff_32 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.883 | Elektronisk kommunikasjon (ekom) er et nytt måletema i årets undersøkelse. Bakgrunnen er at DSB sammen med Post- og teletilsynet (PT) har fått i oppdrag å lede et prosjekt som skal vurdere viktige beredskapsaktørers sårbarhet overfor brudd og andre feil i offentlige kommunikasjonsnett, og hvilken betydning denne sårbarheten kan ha for samfunnets samlede beredskap og krisehåndteringsevne. Samfunnets avhengighet av og sårbarhet knyttet til ekom har økt de siste årene. I 2011 har det i tillegg vært flere hendelser som har satt fokus på dette. I årets kommuneundersøkelse har DSB ønsket å undersøke i hvilken grad kommunene er sårbare for feil og brudd i ekom ved å stille spørsmål om i hvilken grad kommunene har alternative løsninger dersom fastnett, mobilnett og Internett er uten forbindelse. Kommunene har svart spesifikt for områdene brann- og redningstjeneste, vann og avløp, kriseledelse samt pleie- og omsorgstjeneste. Undersøkelsen viser at brann- og redningstjenestene, vann og avløp, kriseledelse og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene i stor grad baserer seg på tjenestene fasttelefon, mobiltelefon og Internett. Videre viser undersøkelsen at tjenestene fungerer som alternativer til hverandre dersom en tjeneste er uten dekning. Svært få kommuner oppgir at de har alternative operatører dersom deres hovedleverandør av tjenesten er uten dekning. Dette synliggjør at kommunene kan være sårbare i situasjoner der både fasttelefonnett, mobilnett og Internett-tjenester er uten forbindelse samtidig. Om lag én av ti kommuner i årets kommuneundersøkelse oppgir at de har satellittelefon som alternativ. Brann- og redningstjenesten er det området hvor satellittelefon er mest utbredt som alternativ. |
maalfrid_176a2b5261a7bc6c911d104995e21b4a4733346a_3 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.33 | Tid til barna? Innhold 1. Innledning........................................................................................................................................ 9 1.2.Debatten rundt kontantstøttereformen ...............................................................................................................9 1.2.Evaluering av kontantstøttereformen.................................................................................................................10 1.3.Analyse av tid til barneomsorg blant mødre med barn i kontantstøttealder .......................................................11 2. Datagrunnlag................................................................................................................................. 12 2.1.Utvalgsstørrelse .................................................................................................................................................12 2.2.Måling av tidsbruk gjennom dagbøker: Aktivitet og samvær .............................................................................13 2.3.Tidsmønsteret belyses med gjennomsnittstall ....................................................................................................14 2.4.Vekter ...............................................................................................................................................................15 3. Mål for barneomsorg og samvær med barn............................................................................... 17 3.1.Aktivt omsorgsarbeid. Hoved- og biaktiviteter ...................................................................................................17 3.2.Tid sammen med barn.......................................................................................................................................18 3.3.Samvær med og uten ektefelle/samboer til stede ..............................................................................................19 3.4.Husarbeid..........................................................................................................................................................19 4. Endringer i småbarnsforeldres tidsmønster. Noen hovedtrekk................................................ 20 4.1.Mest arbeid, minst fritid og skjevest arbeidsdeling i småbarnsfasen...................................................................20 4.2.Store endringer i foreldres dagligliv ...................................................................................................................22 4.3.Kraftige nedskjæringer i det vanlige husarbeidet ...............................................................................................22 4.4.Mest husholdsarbeid når barna er helt små .......................................................................................................23 5. Tidsbruk og barneomsorg blant mødre med barn i kontantstøttealder. En deskriptiv framstilling .................................................................................................................................... 25 5.1.Lite yrkesarbeid og mye barneomsorg blant mødre med barn i kontantstøttealder............................................25 5.2.Mye omsorgsarbeid som biaktivitet blant mødre ...............................................................................................26 5.3.Store forskjeller i tidsbruk mellom mødre med og uten kontantstøtte................................................................27 5.4.Mødre med og uten kontantstøtte skiller seg fra hverandre på mange måter....................................................28 5.5.Mors arbeidstid viktig for omsorgstiden.............................................................................................................30 5.6.Mest aktiv omsorg blant mødre med små barn og blant mødre med flere barn.................................................31 5.7.Mer husarbeid med mange barn i husholdningen..............................................................................................32 6. Samværstid, omsorgsarbeid og husarbeid blant mødre med barn i kontantstøttealder. Multivariate analyser.................................................................................................................... 33 6.1.Avhengige og uavhengige variabler i modellene................................................................................................33 6.2.Analyseteknikk ..................................................................................................................................................35 6.3.Tid til samvær med barn 0-3 år..........................................................................................................................35 6.4.Tid sammen med barn med og uten partner til stede ........................................................................................37 6.5.Tid til aktivt omsorgsarbeid................................................................................................................................39 6.6.Tid til husarbeid.................................................................................................................................................40 6.7.Modeller uten mål for bruk av kontantstøtte.....................................................................................................41 6.7.Analyser av mødre som ikke har barn under ett år.............................................................................................41 7. Kan vi identifisere andre faktorer som forklarer forskjellen i tid til barneomsorg mellom mødre med og uten kontantstøtte?............................................................................................ 44 7.1.Har medlemskap i kristelig/religiøs forening betydning? ....................................................................................44 7.2.Har mors arbeidstidsordning betydning? ........................................................................................................... |
maalfrid_20358da97d19850cf7fdeb1ca51250c05ff9abf9_82 | maalfrid_udi | 2,021 | no | 0.752 | NIBR-rapport 2010:13 Tabell 3.5 Aldersfordeling i casemottak og i alle mottak. Kilde UDI. 2009. Det er stort sett er små aldersforskjeller mellom casemottakene og hele utvalget når det gjelder aldersfordeling. Gjennomsnittsalderen blant beboerne er 23 år i casemottakene og 24 år i hele utvalget. Videre viser desilene i den statistiske aldersfordelingen at 10 prosent av beboerne på mottakene i våre casekommuner er 3 år eller yngre, mens det i hele utvalget er 6 prosent som er 10 år eller yngre osv. 50 prosent av beboerne i casemottakene er 25 år eller yngre mens tilsvarende for hele mottaksbefolkningen er 24 år. Tabellen på neste side viser kjønnsfordelingen blant beboerne i mottakene. 4 En desil er 10 prosent. |
maalfrid_ef398d5254dd4db1371dd4560124b5cd7d320fbd_10 | maalfrid_ombudsmann | 2,021 | no | 0.848 | Ombudsmannsnemnda holdt sitt første møte 24. september 1952. Ombudsmannen hadde da vært i virksomhet siden 1. juli samme år. I alle dokumenter som angår saken, sies det at Stortinget enstemmig opprettet en ombudsmannsordning for Forsvaret uten langvarige drøftinger forut for vedtaket. Det er i og for seg korrekt, men spørsmålet hadde dog vært reist noen ganger tidligere, og det ser ut til at det var Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) som reiste saken første gang. Med bakgrunn i perioden fra midten av 1930-årene og krigstiden hadde AUF fundamentalt endret sitt syn på militærtjeneste fra å være nektende til å si ja til verneplikt, og foreslo en slik ordning både i sine egne - og overfor Arbeiderpartiets organer. Man var også kjent med den svenske ordningen med en Militieombudsmann og Justisieombuds - mann, som de norske myndigheter og de norske polititroppene i Sverige hadde stiftet bekjentskap med under krigen. Ikke minst må ombudsmannsinstituttet ses i sammenheng med den alminnelige samfunnsutvikling i vårt eget land; i kryssilden mellom de krav de utskrevne mannskapene måtte ha til bedrede tjenesteforhold, og den lange førstegangstjeneste som samfunnet fordret av dem. Da et enstemmig Storting i april 1952 vedtok å etablere en ombudsmannsordning for personell i Forsvaret; befal og menige, var dette en dristig nyordning. Ombudsmannen for Forsvaret var den første ombudsmannsinstitusjon her til lands, og skulle komme til å danne skole både for norsk offentlig forvaltning og tildels for tilsvarende ordninger i andre land. Et enkelt søk med begrepet "ombudsman" eller "ombudsmann" på internett vil eksempelvis gi langt over 800.000 treff. Av de få norske ord, og for den saks skyld norske ordninger, som er blitt internasjonale, har "ombudsmann" nådd ut til alle verdenshjørner. Det være seg i offentlig forvaltning i Argentina, pasientombud i Tyskland eller New Zealand, eller eksempelvis "command ombudsman" ombord på det amerikanske hangarskipet USS "Harry S. Truman". Selv om det er en heller liten del av de mange verdens ombudsmannordninger som velger den norske løsningen direkte under parlamentarisk kontroll, er det allikevel ikke for sterkt å hevde at begrepet "Ombudsmann" er blitt en norsk eksportartikkel: Det som skjedde i merkeåret 1952 er i 2002 med andre ord blitt god norsk og internasjonal merkevare. Selv om Norge selv i sin tid lånte begrepene fra nabolandet. I 1952 var det flere blant yrkesbefalet som stilte seg svært skeptisk til ordningen. Det var bare syv år siden Den annen verdenskrig og tysk okkupasjon av Norge var over. Erfaringene fra krigens dager, ikke minst lydighetskravet, gjorde nok at mange offiserer hadde en oppriktig frykt for at autoritet og effektivitet ville opphøre innen det militære forsvar. Noen stor opposisjon mot ordningen ble det allikevel ikke, til det var støtten fra forsvarsminister Jens Christian Hauge (og senere statsråder), de tre forsvarsgreners ledelse og militære sjefer ellers altfor massiv. Ombudmannens aktive informasjon mot avdelinger, tillitsmenn og befal bidro også til i sterk grad å gjøre ordningen forståelig. |
maalfrid_9619230683b1de5397d16fb4023de6f89fb7a2b2_45 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.745 | "kvitt brukerne". Problemet er at de ikke har noen annen etat å sende dem til, og at de selv mangler den kompetansen som de hadde som tidligere tok imot brukerne. Dette er for mange KVP‐veiledere en ny og uventet situasjon. Samtidig opplever de ikke å ha nok tid til å gjennomføre sitt sosialfaglige program med KVP‐deltakerne fordi de aller fleste av dem også har andre brukere. Så langt ser det ut til at man har løst disse utfordringene ved å bruke tiltaksarrangører – både for å "bli kvitt brukerne" og for at noen skal ha tid til å ta seg av den tette individuelle oppfølgingen som ligger i programmet. På grunn av den sosialfaglige spesialiseringen er de med erfaring fra tiltak, altså tidligere ansatte i Aetat, ikke kommet særlig aktivt med i arbeidet med KVP: "Aetat følger dem jo ikke opp. Det blir litt sånn nå også, selv om vi sitter i samme hus", sier en KVP‐ansvarlig. En annen forteller at det ved deres NAV‐kontor har forsvunnet "en god del Aetatskom‐ petanse, sånn at vi sitter litt tynt igjen. Vi har få med god trygdekompetanse og vi har få med Aetatskompetanse utenom de som jobber med attføring." Aetatskompetanse knyt‐ tes gjerne til "markedskompetanse" og kompetanse i forhold til statlige tiltak. Dette ser også ut til å være et spesifikt problem for små NAV‐kontor i kommuner som ikke hadde Aetat eller statlige tiltak i umiddelbar geografisk nærhet. Mange av de små kommunene har heller ikke egne sysselsettingsenheter. Det er et klart inntrykk fra våre case at programveilederne mangler kompetanse i for‐ hold til tiltak. En KVP‐ansvarlig sier: "Mitt store ønske er å utvikle et virkemiddelhefte. For nå har vi ingen samlet oversikt over dette." En annen sier: "De som jobber med KVP må lære seg hva som finnes av tiltak, bruke nav.no og Arena for å finne kursdatabaser. Det sosialfaglige har de inne." Ved en tiltaksarrangør sa en kursleder: "Det virker som om det er ufattelig mye å holde seg oppdatert på i NAV. Kanskje ikke alle i NAV kjenner oss godt nok." Vi ser her en antydning til at det ikke kun er ressurssituasjonen som forklarer opplevel‐ sen blant programveiledere om ikke å få gjennomført den individuelle oppfølgingen. Mye tyder på at kompetansefaktoren spiller en viktig rolle, i denne sammenhengen kompetanse om tiltak. Dette handler neppe primært om oversikt over tiltakstyper. Om vi ser bort fra de største byene, er det nok en overkommelig oppgave å få oversikt over tilgjengelige kommunale og statlige tilbud som kan være relevant for KVP‐deltakere. Det er sannsynlig at kompetanse her handler mer om erfaring med tiltaksarrangører og perspektiv og tenkning knyttet til "aktivitet og arbeid". Tilbud til deltakere i KVP er i stor utstrekning organisert gjennom kommunale eller stat‐ lige tiltaksarrangører. I fylkesrapportene kommer det fram forskjeller på små og store NAV‐kontor med hensyn til tilgjengelig tiltaksspekter: "Tilgang til hensiktsmessige tiltak (…) er en utfordring da kommunen ligger (stedsangivelse) og det er vanskelig for mange brukere å reise så langt." Vi må altså forvente at det aktuelle tilbudet til KVP‐deltakere vil variere med geografiske forhold og stedsstørrelse, med flere tilbud på større plasser. |
maalfrid_7f13822f38bf551b1781f555056ab3316e6d7d16_20 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.788 | 18 (39) RAPPORT 15.02. Reindrift er en ekstensiv driftsform som utnytter bl.a. svært skrinne arealer i fjellet. Fordi produktiviteten per arealenhet i områdene er lav, er reinen avhengig av å utnytte store arealer. Ved en utbygging i reinbeiteland er det svært sjelden det direkte arealbeslaget problemet. Det er den indirekte effekten, som kan gjøre at reinen unngår en stor buffersone omkring utbyggingen, som er den klart største utfordringen. I våre vurderinger av påvirkning og konsekvens legges forskning på rein og utbygginger i Norden og Nord-Amerika til grunn. En kort gjennomgang av den seinere tids publiserte forskning finnes som vedlegg i denne rapporten. De siste årene er det gjort flere studier med robuste forsøksoppsett, som har samlet informasjon om reinens adferd både før, under og etter en utbygging ved hjelp av GPS-halsbånd på enkeltindivider i flokken. En hovedkonklusjon i flere av studiene er at reinen relativt raskt tilpasses «døde» installasjoner som kraftledninger og bygg. Uheldig plassering av et bygg eller inntak i nærheten av en drivingslei eller et reinsdriftsanlegg kan være svært negativt. Men denne type inngrep har som en hovedregel bare lokal påvirkning så sant de ikke medfører vesentlig økt menneskelig aktivitet. Det er tilfellene der økt menneskelig aktivitet og tilstedeværelse følger med en utbygging, som kan medføre redusert beitebruk av reinen flere kilometer fra inngrepet. Av dette følger at inntak og vannvei til småkraftverkene normalt vurderes å gi begrenset negativ påvirkning på reindrifta i området. Det antas at reinen etter en tid vil beite helt i nærheten av disse, så sant det ikke blir stor økning i aktiviteten i forbindelse med driften av kraftverket. Det vil fra tid til annen være nødvendig med inspeksjon eller service av inntaket, men dette er trolig relativt sjeldent og vil ikke øke den menneskelige aktiviteten i området i vesentlig grad. Et unntak er hvis inntaket medfører en større inntaksdam i en drivingslei der mulighetene for reinen til å krysse like over eller nedenfor er begrenset. Kraftverksbyggene vil ha noe mer besøk av mennesker, og til disse byggene etableres gjerne en permanent vei. Selv om disse veiene i utgangspunktet skal holdes låst med bom, er reindriftas erfaring at dette før eller siden blir lempet på. Nye veier i terrenget vil med stor sannsynlighet medføre økt menneskelig aktivitet i det aktuelle området. Nye veier er derfor det som er mest negativt knyttet til en ny utbygging. Særlig gjelder dette veier inn i områder som fra før av er relativt rolige, med liten menneskelig aktivitet. Anleggsfasen er perioden med størst aktivitet og støy, og kan potensielt ha innvirkning langt inn i driftsfasen, om reinen blir kraftig forstyrret av f.eks. sprengning eller helikoptertrafikk i forbindelse med anleggsarbeidet. Vi har kun satt konsekvensgrad for prosjektene i driftsfase, men innvirkning av anleggsfase er også omtalt, og hensyn i denne fasen er viktige avbøtende tiltak. |
maalfrid_356406bfd47606f5f31f5713c4abcb3da6262a54_31 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.777 | Håndmarin~kkel (Botrychium lanceolaturn) er blitt funnet i Eidet for 55 år siden. Fortsatt forekomst er uviss, og taksonet bør ettersøkes. Funnet av dvergsivaks (Eleocharis pawula) er sikkert nok, likeledes lokaliseringen, men det er ikke kjent om voksestedet fremdeles er intakt, eller om det er blitt utsatt for inngrep; dette bør unders~kes. Flueblomst (Ophrys insectifera) har iallfall i n velkjent lokalitet i NærØy (Nilsen 1996); det er muligheter for flere lokaliteter i kommunen. Av broddtjonnaks (Potamogeton friesii) fore- # ligger ett meget gammelt og dårlig lokalisert funn, og ett godt lokalisert funn fra 1986. For alt vi vet kan begge funnene være fra samme lokalitet. Kommunen huser fire nasjonale rødlistetak- # soner, hvorav to, marisko og flueblomst (Cypridpedium calceolus, Ophrys insectifera) vokser i naturreservatet Bergsåsen og i et område som skjøttes for bevaring av plante- # arter (Finsås). I 1980-årene ble det lagt ut fastruter på Bergsåsen for marisko og flue- # blomst, men fastrutene er ikke blitt fulgt opp (E.I. Aune pers. medd.). Forekomst i Skjæker- # fjellene trenger verifisering. I Finsås-området vokser også rase av sauetelg (Dryoptieris expansa var. willeana), men det er foreløpig uklart om den forekommer i det skjgttede området. Jemtlandstarr (Carex jemtlandica, forutsatt riktig bestemt) er funnet i et område som kan bli innlemmet i en ny nasjonalpark. Steinkjer rommer fem nasjonale rodlistetak- # soner, og kommunen har trolig flere fore- # komster av marisko (Cypripedium calceolus) enn noen annen kommune i Nord-Trøndelag, spredt rundt Snåsavatnet og i Ogndal. Den vokser i naturreservatet Vallemsberga og Langflya, der også flueblomst (Ophrys insecti- # fera) finnes. Funn av bendeltjgnnaks (Potamogeton com- # pressus) i LØmsen og broddtjønnaks (Potamo- # geton friesii) i Østre Dyen for få år siden gir grunn til unders~ke flere innsjger i Steinkjer; vannvegetasjonen i kommunen kan være langt rikere enn antatt. Vollmarikåpe (Alchemilla subglobosa) må ettersgkes. .Tre, muligens fire, rødlistearter er registrert i kommunen. SmalsØte (Gentianella uliginosa) er proble- # matisk både fordi bestemmelsen er usikker og fordi voksestedet trolig er Ødelagt eller sterkt forringet. Hvorvidt korsandemat (Lemaa tri- # sulca) fremdeles finnes i kommunen er også usikkert. Funnet av blanktj~nnaks (Potamogeton lucens) i Liavatnet er godt dokumentert, men status for arten i dag er ikke kjent. For fastslå status for norsk timian (Thymus praecox ssp. arcticus) i Stj~rdal trengs bedre dokumentasjon av funnene på Skatval og en inventering av LangØra. Fem rødlistetaksoner er funnet i Verdal. Mari- # sko (Cypripedium calceolus) har lenge vært kjent fra Bjølloberget/Skreppåsen. Kaldvass- # myra, der jemtlandstarr (Carex jemtlandica) vokser, er naturreservat. Voksestedet til rase av sauetelg (Dryopeteris expansa var. willea- # nu) kan komme til bli innlemmet i ny nasjonalpark. Korsandemat (Lei~zna trisulca) har neppe vært ettersøkt i området til Verdalsraset på mange år; taksonet kan fremdeles finnes der, dersom området har noen mindre vannsamlinger. Ras- # gropa ligger innenfor PR28-3074-77 (Sveian 1989). |
maalfrid_6c20bd537690927a434d93b7f2ff3121ca364032_149 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.84 | andre siden; rettsavklaringsprosessen i regi av Finnmarkskommisjonen. Slik jeg leser reindriftsloven skal bruksreglene bygge på gjensidig enighet mellom siidaer innenfor et distrikt, dvs. at arealene ikke nødvendigvis skal stykkes opp i eksklusive områder. Ut fra dette kan det synes som den eventuelle kritikken som ligger i informantutsagnene, ikke primært retter seg mot loven, men heller mot prosessen; man mener at en grunnleggende rettsavklaring burde foretas før man vedtar bruksregler. Ut fra dette kan nok informantutsagnene oppfattes som indirekte støtte til både Reindriftsstyrets vedtak og de refererte vedtak og henvendelser fra reinbeitedistrikter. Forholdet mellom disse to gruppene er behandlet både i foregående kapittel og dette kapitlet. Det er kommet fram ganske entydig at det ikke er næringskonflikter fordi reinen ikke er i innlandet i husdyrenes beitesesong. Verdderelasjonen har betydd mye både for bytte av varer og tjenester og gjennom sytingsrein, som også er nevnt flere steder. Et unntak fra den tilsynelatende bortimot fullstendige harmonien mellom de to næringene er at Eriksen (1999) omtaler et tilløp til konflikt da Karasjok Bonde- og Småbrukerlag planla å sette opp et sauehus ved Iškuras og som skulle brukes til fellesbeite for sau. Etter at flyttsamelaget engasjerte seg i saken, ble imidlertid saken stoppet av Landbruksdepartementet gjennom at bevilgning til tiltaket ble nektet. Planen ble dermed skrinlagt. Det historisk gode forholdet mellom reindriften og de fastboende i Karasjok er nok svekket både av at moderniseringen av samfunnet har endret mye av behovet for verdde-ordningen og av at retten til sytingsrein ble fjernet gjennom reindriftsloven av 1978. Reintallsvekst og endringer i arealbruk har nok også gjort at mange fastboende i dag føler en større avstand til reindriften enn tidligere generasjoner. Det er likevel ikke påvist direkte konflikter mellom reindriften og fastboende i Karasjok. Det er derfor ikke grunnlag for å si at forholdet mellom næringene er dårligere enn før. På den annen side er det åpenbart at det ikke er så nært som tidligere. De store trekkene i naturgeografien og de lange historiske linjene er konstituerende for reindriftens ressursbruk og rettsoppfatninger. Naturgeografien i Finnmark og reinsdyrets biologi bestemmer reindriftens driftsmønster. Reinflokkene har trukket mot kysten for sommerbeite og mot innlandet for vinterbeite siden førhistorisk tid. Det innebærer at reinen er ute ved kysten i husdyrenes beitesesong og at det ikke er grunnlag for beitekonflikter mellom reindrift og fastboende i Karasjok. Både reindriftens og de fastboendes næringstilpasning er sprunget ut av en felles rot; veide¬samfunnet. Den historiske forbindelsen fra dette er videreført gjennom verderelasjonen. At begge grupper gjennom mange generasjoner har vært gjensidig avhengige av hverandre for utveksling av varer og tjenester må også ha bidratt til å forebygge eventuelle konflikter. Grensesperringene i 1852 og 1889 påførte reindriften i Finnmark betydelige sjokk som førte til både utstøtninger, utflyttinger, offentlig regulering og omorganisering. Omorganiseringa var ikke sluttført da andre verdenskrig rammet. Mekanisering og markedsintegrasjon fra 1960-tallet innebar en omfattende reintallsvekst. Dette utfordret den interne arealfordelingen mellom reindriftssiidaene. Vorrens (1962) inngående kartlegging av reindriftens arealbruk ble gjort mens reintallet enda var på førkrigsnivå, faktisk enda lavere i forhold til de tallene vi har (jfr. fig 21). De betydelige variasjonene i reintallet gjennom de siste tiårene har lagt grunnlag for endringer i både i arealbruken og balansen mellom ulike siidaer. |
maalfrid_a7df7c141cb0b865466a813d7057e548c7d1c73e_1 | maalfrid_usn | 2,021 | no | 0.913 | Et studie i Streaming- og Konsertproduksjon er et praktisk utøvende studie, der studenten arbeider med å få innsikt i sentrale ledd av arbeidsprosessene som ligger til grunn for streaming av live-konserter. Studiet vil fokusere på prosjektering og praktisk gjennomføring og etterarbeid av en streaming-og konsertproduksjon, der faglig analytisk refleksjon og studentens utøvende arbeid skal resultere i en reell konsertproduksjon i slutten av semesteret. Studenten får undervisning og oppfølging i programvare og software . Studenten skal tilegne seg kunnskap og praktiske ferdigheter innen ulike deler av teknisk lyd, lys og bildearbeid – digitalt og analogt Det vil arbeides med å prosjektere en hel konsertproduksjon – fra ideplan til resultat Studiet har som målsetting å utvikle allsidig forståelse av konsertproduksjon i en digital form, og forstå hvordan den digitale utviklingen har endret konsumentvaner for konsert- og musikkopplevelser for publikum og artister Studenten skal i tillegg tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i bruk av profesjonelt lydteknisk utstyr både for opptak og redigering. I studiet vil også innbefatte arbeid med den norske og internasjonale konsert- og musikkbransjen, der studentene møter fagrepresentanter fra musikkproduksjonsfeltet som Notodden Blues Festival og Juke Joint Studio. |
maalfrid_a652c971ceb21b12b915272e9687c7e6f7540749_238 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.905 | Figur 38 Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall 2013. Kilde: KOSTRA/beregninger ved Telemarksforsking. De minste kommunene har klart høyere utgifter pr. innbygger, noe som viser at det er et klart effektiviseringspotensial i forhold til å slå sammen små kommuner. Når man nærmer seg kommunestørrelser på 15-20 000 tusen innbyggere, ser vi at stordriftsfordelene knyttet til administrasjon i stor grad er realisert. Vi har ikke foretatt noen detaljert vurdering av effektiviseringspotensialet innen administrasjon, noe som ville krevd at vi konkret gikk inn i den enkelte kommune og vurderte hver enkelt stilling og måten kommunene er organisert på. Vi har derfor heller forsøkt å finne fram til mulige innsparingsgevinster ved å analysere KOSTRA-data fra 2013. Dette vil være en metode som gir et bilde av mulige innsparingsgevinster. Vår definisjon av "administrasjonsutgifter" i denne analysen er netto driftsutgifter på følgende KOSTRA-funksjoner: 100 - Politisk styring 110 – Kontroll og revisjon 120 – Administrasjon 121 – Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 – Administrasjonslokaler Hvor mye innsparingspotensialet vil være, vil og avhenge av hvordan en organiserer tjenestene, hvor de blir plassert og hvilke hensyn som tas. I utfordringsnotatet i vedlegg 1 har vi skissert tre ulike modeller for fordeling av administrasjon (og eventuelt tjenester): Tabellen under viser administrasjonsutgiftene i dag og mulig innsparingspotensial ved kommunesammenslåing for alternativ 1 (Narvik + Tysfjord + Ballangen). |
maalfrid_ce044889a3db913d0d2c8990f47033ba92707c5e_60 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.82 | Figur 11 illustrerer forskjellene mellom industriene. Det er kun enkelte signifikante forskjeller mellom de ulike industriene. For det første benytter møbelprodusenter, snekkerier og trevareprodusenter langt mindre grad av formelle kontrakter enn de øvrige industriene. Ser vi på prisstyring, relasjonskontrakter og overvåking er det ingen signifikante forskjeller mellom industriene. Bygg- og anleggsbedriftene og forhandlerne har mindre innflytelse hos sine leverandører enn det de øvrige industriene har. Ser vi på relasjonskontrakter ser det ut til at prosessbedriftene har noe, men ikke signifikant, høyere grad av solidaritet, fleksibilitet og informasjonsutveksling enn de andre industriene. |
maalfrid_6f734e4cc838966c50368753dfdada0e4834eaee_279 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.629 | 4 Møbler og husholdningsartikler 41 Mohler, golvtepper mv. 42 Tekstiler, utstyrsvarer mv. 0 Matvarer 09 Andre (forts.) Konsumgrupper 091 Spisesjokolade, drops o.l. 092 Iskrem 093 Andre matvarer Varighet skode 1 Drikkevarer 11 Drikkevarer 111 112 01 113 Vin, brennevin og sprit 12 Tobakk 121 Sigarer og sigarillos 122 Sigaretter 123 Røyketobakk 124 Andre tobakksvarer 2 Klær og skotOY 21 Bekledningsartikler 22 Toyer, garn o.l. 211 Skjorter og nattOY 212 Kåper, kjoler, dresser, frakker, jakker mv. 213 StrOmper og sokker 214 Undertøy 215 Hatter, luer og hansker 216 Pels- og skinnvarer 221 Toyer 222 Garn og sytråd 223 Annet tekstilstoff mv. .23 Skotøy og 231 Skotøy av lær skorepara- 232 Gummifottøy sjoner 233 Annet skotøy 234 Reparasjon av skotOy 3 Bolig, lys 31 Bolig og brensel 32 Lys og brensel 311 Bolig 321 Elektrisitet 322 Parafin og fyringsoljer 323 Ved og torv 324 Kull og koks 411 Møbler 412 Golvtepper og golvlOpere 413 Lamper, lampetter mv. 421 Tekstilvarer og utstyrsvarer 422 Prydgjenstander 431 Komfyrer, kokeplater mv. 432 Støvsugere 433 Vaskemaskiner 434 Kjøleskap o.l. 435 Sy- #og strikkemaskiner 436 Elektriske varmeovner og andre elektriske apparater 44 Kjøkkenut- 441 Porselen, steintøy og glass styr,442 Spisebestikk glass, 443 Annet kjøkkentOY dekketøymv. 444 GlOdelamper mv. |
altaposten_null_null_20130527_45_117_1_MODSMD_ARTICLE228 | newspaper_ocr | 2,013 | no | 0.502 | Alta Lettskyet, 0 mm Nord-nordvest Flau vind 1. 18 Kautokeino Delvis skyet, 0 mm Sør-sørvest Lett bris 4. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.