id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_a36ad0bdc86257e6b72c055cf4a847cb8c652a69_406 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.734 | 413 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Vedlegg 1 tiske kan også betraktes som en som er ufri og ikke lenger «herre over sine egne handlinger». I identifiseringen av hvem som skal regnes som utilregnelige er det et viktig spørsmål om det finnes andre tilstander som, på samme måte som psykosen, kan anses å innebære at den enkeltes ansvarskapasitet settes ut av spill. Det er også viktig å ta stilling til om en psykosetilstand, eller andre tilstander som anses å kunne innebære utilregnelighet, også alltid gjør det – slik at den som er psykotisk på et gitt tidspunkt må anses utilregnelig i relasjon til alle handlinger som han eller hun foretar på dette tidspunktet. Som vi skal komme tilbake til er disse spørsmålene sentrale i valget mellom et psykologisk/blandet og medisinsk prinsipp som grunnlag for en utilregnelighetsregel. Utilregnelighet ved psykisk lidelse kobles som allerede berørt iblant til en manglende evne til å kontrollere handlingene sine, ofte som et resultat av imperative hallusinasjoner (befalende stemmer). Mange land har også utilregnelighetsregler med kriterier om gjerningspersonens mulighet til å kontrollere sine handlinger. Det er imidlertid problematisk å koble subjektivt opplevd tvang forårsaket av psykisk lidelse til bristende handlingskontroll, som ansvarsbefriende omstendighet. Strafferetten opererer med høyt stilte forventninger til den enkelte om å kunne «skjære gjennom» og handle riktig også i situasjoner som er karakterisert av stort emosjonelt og mentalt press. Det finnes også flere typer av opplevd «tvang» som ikke kan utgjøre unnskyldende omstendigheter i strafferetten, slik som abstinens eller seksualdrift. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor nettopp tvang forårsaket av psykisk lidelse skal frita fra ansvar. Det lar seg neppe gjøre å begrunne forskjellig strafferettslig regulering beroende på om tvangen forårsakes av psykologiske, biologiske eller miljømessige faktorer. Det sentrale spørsmålet bør i stedet være hvor sterk tvang det kan være tale om før det blir urimelig å ansvarliggjøre en gjerningsperson – uansett hva årsaken er. Et særlig omdiskutert spørsmål er i hvilken utstrekning psykiske lidelser som primært innebærer empatimangler skal kunne innebære utilregnelighet. Denne diskusjonen omhandler særlig fenomenet psykopati. Mangler i empatiske evner kan være relevante i et utilregnelighetsperspektiv ettersom slike mangler kan ha betydning for å kunne identifisere og konstruere moralske problemstillinger, for eksempel relatert til uriktigheten i å krenke andre. Strafferettens prinsipper om klander og skyld bygger til sist på at den enkelte har moralsk fornuftskapasitet og kan identifisere og respondere på moralske grunner. Det kan derfor argumenteres for at psykiske avvikstilstander som kjennetegnes ved manglende empatiske evner bør kunne innebære utilregnelighet. Det er imidlertid ikke uproblematisk å kople empatimangler til manglende moralsk kapasitet, som selvstendig grunnlag for utilregnelighet. I dette feltet møter sykdom/biologi som forklaringsgrunnlag ondskapens problem. 22. julisaken satte også lyset på den vanskelige skillelinjen mellom handlinger som er ideologisk motiverte og handlinger som er motiverte av en psykisk avvikstilstand. Uten empiriske holdepunkter får vi store problemer med å skille den som kan unnskyldes som utilregnelig fra den som kan klandres for sine feilaktige handlinger. Som vi har sett finnes det i hvert fall i visse tilfeller holdepunkter for å konstatere mangler i de mer grunnleggende evnene til korrekt oppfatning og forståelse av virkeligheten. En person med slike mangler vil man nok også intuitivt oppleve som utilregnelig. Men det er vanskeligere å argumentere for at empatiske mangler setter den enkeltes ansvarskapasitet ut av spill på en slik måte at det skal være tale om strafferettslig utilregnelighet. Samspillet mellom empatiske og kognitive evner som grunnlag for den enkeltes handlinger er komplekst. Det råder også kontrovers rundt det mer filosofiske spørsmålet om den enkeltes moralske fornuftskapasitet i det hele tatt er betinget av tilstedeværelsen av visse følelser. Det kan i tillegg argumenteres for at en person som ikke har evnen til å identifisere og konstruere moralske problemstillinger, og ikke kan oppleve moralske dilemmaer, likevel kan forventes å forstå og innrette sine handlinger etter strafferettens normer. Strafferetten innrettes nemlig ikke 60 Se Parnas (2008) s. 3743–3746. Se også NOU 1990:5 s. 38– 43 for en forklaring av den juridiske psykosedefinisjonen. 61 Se f.eks. SOU 2012:17 s. 542–543. 62 For en utvikling av argumentet, se f.eks. Morse, «Uncontrollable Urges and Irrational People», Virginia Law Review (2002) s. 1054–1075. 63 Se Responsibility and Psychopathy: interfacing law, psychiatry and philosophy, Malatesti & McMilliam, red. (2010), for ulike posisjoner i denne diskusjonen. Se Kringlen (2011) s. 155–160, om psykopatibegrepet. 64 Se Vetlesen & Nortvedt, Følelser og Moral (1996) kap. 2 for en utvikling av dette argumentet. 65 Se f.eks. Morse, «Psychopathy and criminal responsibility», Neuroethics (2008) s. 205–212 for et slikt standpunkt i relasjon til psykopati. 66 Se om ondskapens problem i f.eks. Svendsen, Ondskapens filosofi (2002) del III. |
maalfrid_1301d88e40b7ff3a3d65603adb020c052ee02b92_0 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.768 | Deres ref: 18/17673 Vår ref: 19/01813 Bergen, 07.10.2019 Arkivnr. Løpenr: Minstemål og maksimalmål som reflekterer de ulike artenes biologi, spesielt viktig for berggylt. Kvoteråd som tar høyde for at råd om endrede minste- og maksimalmål blir tatt til følge. Det gis et felles kvoteråd for alle leppefiskarter per område slik som i år med 4 millioner leppefisk for Sørlandet, 10 millioner for Vestlandet nord til 62⁰ nord, og 4 millioner nord for 62⁰ nord. Geografisk fordeling av uttaket som i 2019. Redusert inngangsåpning i teiner og ruser i henhold til tidligere råd. Åpningen av fisket bør settes til samme tid som i 2019, 17. juli sør for Stadt og 31. juli nord for Stadt. Fisket avsluttes som i 2019, 20 oktober. Vedlagt følger rapport fra Havforskningsinstituttet. |
maalfrid_1b5234c1edaab319528fea8b76447adf47eddeca_66 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.862 | side 2 av 3 permisjon samtidig avlegger eksamen? Er det riktig å gi studenter som venter barn utvidete rettigheter i forhold til andre studenter med dokumentert sykdom? Ett av fagmiljøene (Institutt for sammenliknende politikk) stiller spørsmål ved om departementet har tatt tilstrekkelig hensyn til de nye vurderingsformene som ble innført med Kvalitetsreformen. Den foreslåtte endringen er etter instituttets vurdering kun realistisk dersom eksamen er ensbetydende med skoleeksamen. Situasjonen er imidlertid den at dagens vurderingsformer strekker seg over lengre perioder og omfatter mappevurdering eller annen løpende vurdering, obligatoriske oppgaver og aktiviteter m.m. I dagens reglement ved UiB fremgår det at eksamensdato starter «ved utløpet av innleveringsfristen for det første av arbeidende som inngår i vurderingen». Ved andre vurderingsformer kan eksamen være påbegynt «når det aktuelle emnet, den aktuelle praksisperioden etc. er påbegynt, eller når det er angitt i studieplanen eller emnebeskrivelsen». Instituttet påpeker at det vil kunne være vanskelig for institusjonene å gi standardiserte regler for treukers forskyving/utsettelse av «eksamensdato». I verste fall vil fagmiljøet måtte arrangere et helt individuelt undervisningsog eksamensopplegg for hver enkelt student det gjelder, muligens også på tvers av semestre. Det vil derfor være en fare for at forslaget vil resultere i avskaffelse av nye vurderingsformer og gjeninnføring av skoleeksamen. Fakultetet anbefaler at viktige spørsmål knyttet til det påfølgende arbeidet med institusjonens regelverk vurderes i forbindelse med UiBs høringsuttalelse. Tvungen avslutning er strengere reaksjon enn utestenging for inntil ett år, som er reglene ved fusk på eksamen. Fakultetet deler likevel vurderingen av at tvungen avslutning er en mer egnet sanksjonsform på dette nivået i utdanningen, når det er tale om vitenskapelig uredelighet eller vesentlig mislighold. Det hadde vært ønskelig med noe mer utførlig omtale av konsekvenser for selve ansettelsesforholdet i slike situasjoner, selv om dette er forhold som reguleres av tjenestemannsloven. Forskerutdanning er hovedinnholdet i stipendiatstillingen, ved siden av noe undervisningsplikt, som også er forskningsbasert. Fakultetet vil ikke ha mulighet for å tilby doktorgradskandidater annen type arbeid innenfor vår primærvirksomhet. Det bør derfor kunne fremgå at det i utgangspunktet vil være saklig grunn til oppsigelse fra stipendiatstillingen dersom doktorgradskandidaten blir tvunget til å avslutte utdanningen på grunn av vitenskapelig uredelighet eller vesentlig misforhold. Etter fakultets vurdering er det et spørsmål om ikke doktorgradskandidater i slike situasjoner bør kunne få tilbud om å få dekket utgiftene til advokatbistand. Endringsforslaget omhandler mulighetene for ny sensur eller ny eksamen i tilfeller der det er begått formelle feil og klageadgang på denne typen vedtak. Fakultetet deler vurderingen av at alternativ 1) - der institusjonens fagavdeling behandler saken i første instans og klagenemden er klageorgan - er den mest hensiktsmessige. Det vil være viktig å sikre rask klagebehandling og snarlig gjennomføring av ny eksamen i slike tilfeller. |
maalfrid_37d62c120aebdc4564232f79a1121c7b33892f3a_74 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | nn | 0.528 | Innbyggjarar 1–18 år 0,0331 Innbyggjarar 16–18 år 0,4123 Innbyggjarar 19–20 år 0,0037 Innbyggjarar 67 år og over 0,0052 Innbyggjarar i alt 0,0234 Personar med psykisk utviklingshemming 18 år og over 0,0011 Søkjarar til utdanningsprogram med høg kostnad 0,0959 Søkjarar til læreplass 0,0158 Reiseavstand for å nå 11 000 innbyggjarar 0,0178 Innbyggjarar busett spreidd 0,0211 Sysselsette etter arbeidsstad, skalert (ut over 29 prosent) 0,1472 Normerte ferjekostnader 0,0414 Tal på skulereiser med ferje 0,0007 Tal på skulereiser med båt 0,0009 Tal på båtreiser 0,0009 Lengde kystlinje 0,0228 Vedlikehaldsbehov fylkesveg (MOTIV) |
digibok_2009101900091 | books | 1,995 | no | 0.781 | §2-5 Instrukser og planer m. § 3-2 Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel. VEDLEGG 1 Branninstruks for resepsjon VEDLEGG 2 Brannvernkart/-plan VEDLEGG 3 Momenter til brannverninstruks for Campingplass/gjestehavn VEDLEGG 4 Branninstruks for gjester VEDLEGG 5 Instruks for nattevakt VEDLEGG 6 Gjennomføring i brannvegg VEDLEGG 7 Brannvegg VEDLEGG 8 Brannklassifisert dør med spesialterskel VEDLEGG 9 S-dør med holdemagnet og røykdetektor VEDLEGG 10 Vindu i rømningsvei VEDLEGG 11 Skilter VEDLEGG 12 10 tips for å unngå uønsket alarm VEDLEGG 13 Litteraturhenvisning VEDLEGG 14 Stikkordregister VEDLEGG 15 Veiledning for registrering av særskilte brannobjekter VEDLEGG 16 Brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, oppdrag m.v. Denne veiledningen til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som ble gjort gjeldende fra 20. september 1990, er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) til bruk for eiere og brukere av særskilte brannobjekter, boliger og andre brannobjekter, samt de kommunale brannmyndighetene. Hovedredaktør har vært sjefingeniør F. Jahr. Forskriftens bestemmelser er angitt i venstre kolonne i teksten, veiledningen til forskriften i høyre kolonne. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, og den gir henvisninger til publikasjoner som gir detaljløsninger, retningslinjer, bakgrunnsmateriale og ytterligere suppleringer til forskriften. I noen grad gir den også eksempler på utførelser, materiell og metoder som vil tilfredsstille forskriftens krav, men andre forsvarlige løsninger vil også kunne godtas. Veiledningen gir ikke bindende regler og kan derfor ikke brukes i forbindelse med brannsyn som hjemmel for pålegg m.v. som ikke direkte fremgår av forskriften. Veiledningens eksempler kan imidlertid brukes som forslag til løsning. område m.v. som er i bruk, herunder brannobjekter som omfattes av brannvernlovens §22. Forskriften skal danne grunnlaget for en styrkning av et forebyggende brannvernet gjennom bestemmelser om brannforebyggende tiltak, brannsyn og informasjon. Med dette vil man forsøke å hindre at brann oppstår og at den sprer seg. å trygge rømning fra brennende bygninger m.v., og legge forholdene til rette for å lette slokking. rekke rettet mot personsikkerheten, og dernest vern av dyr og materielle verdier. Man skal være klar over at de krav som settes i forskriften er minimumskrav, og at det ofte vil være regningssvarende å sikre seg utover disse. (bygningsvesen/ brannsjef) som skal gripe inn overfor branntekniske mangler eller svakheter. gjelder spesielt der det er gitt midlertidig brukstillatelse, og bygningen e.l. dispensasjon for. Helt unntaksvis kan forskriftens bestemmelser da tas i bruk for å sørge for at de som bruker bygningen m.v. varslings-/branntekniske forhold . Med nyere bygning menes at den er bygget etter forskrift av 1.1.1985 eller etter Byggeforskrift 1987. slik bygning var ny. 1 Plan- og bygningslovens § 95 pkt. krever uttalelse eller samtykke fra f.eks. kommunestyret blir innhentet slik uttalelse, dersom den ikke er innhentet på forhånd. økonomisk forsvarlig ramme. kombinasjon av slike. nytt, eller relativt nytt bygg. Forskriften stiller krav til disse bygningene slik at de blir rustet opp til en akseptabel teknisk standard som ligger opp mot det sikkerhetsnivået som kreves i nye bygninger, og dette nivået skal opprettholdes. Vær oppmerksom på at byggeforskriftene på enkelte områder er lempet. uriktig å bruke enkeltkrav i gamle bygninger fordi helhetsbildet i utgangspunktet kan være annerledes. Dette kan bl. a. billigere å utføre. slike bygninger enn til nybygg m.h.t. varslingsanlegg og/eller sprinkling. Militære bygninger og anlegg omfattes av forskrifter. bygningsloven med byggeforskriften og Lov om brannvern m.v. forskjellige lovverk som forvaltes av to forskjellige etater. bygningslovens-/Byggeforskriftenes-, eller andre regulerende lovverks bestemmelser. byggende tiltak og brannsyn måtte værelempligere. gjennomføring av brannforebyggende tiltak overalt hvor brann kan true liv, helse, miljø, produksjon og eiendom. Forskriften konkretiserer i større grad enn tidligere eier/brukers ansvar for at brannsikringen av det aktuelle objektet til enhver tid skal ligge minst på det nivå som forskriften angir. Dette er et absolutt minimumsnivå som mer tar sikte på å verne om liv og helse enn materielle verdier. tilfeller vil det derfor være riktig å sikre seg ut over dette nivået. bygninger og områder har nødvendig kunnskap om brannvernet der, og hva som forventes av dem i branntilfelle. Såvel eier som bruker kan opptre i forskjellige og mangeartede konstellasjoner. Begrepet «eier» viser til den som har det formelle ansvar. Eksempelvis vil aksjeselskapers eieransvar ligge hos styret for den daglige utøvelsen av virksomheten, i borettslag er det lagets styre. For butikksentra 0.1. forskriften seg mot eier av det enkelte objekt. (Jfr. §1-3 vedrørende felles brannvernleder) karakter, er forskjellige statsorganer. De to statsorganene som skiller seg ut, er Forsvaret og Statens byggeog eiendomsdirektorat. utstrekning gjennom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), men dette forvaltningsansvaret delegeres i stor utstrekning til den regionale/ lokale forvaltningsmyndighet (Distriktskommando, Sjøforsvarsdistrikt, Flystasjon) som vil være ansvarlig for at forskriftens vilkår oppfylles. Bruker vil normalt være den enkelte avdeling/underavdeling. Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBE) forvaltningsansvar for. etat/bygning. har forvaltningsansvaret. Typiske slike er sykehus, videregående skoler, psykiatriske institusjoner m.v. Bruker vil være ansvarshavende for institusjonen. Kommunene står som eier av en rekke bygninger m. v. , og forvaltningsansvaret for disse kan variere fra kommune til kommune. I større kommuner er det ofte teknisk etat som har forvaltningsansvaret. Uavhengig av kommunens størrelse vil kommunen ved ordføreren stå som eier av kommunale bygninger selv om det kan være tvil om hvem/hvilken etat som har forvaltningsansvaret. Bruker vil være ansvarshavende for den enkelte institusjon/bygning. Når det gjelder kirker er det vanligvis menigheten som eier kirken, men det kan også være et fellesråd, Menighetsrådets fellesråd, som står som eier. Kommunen har normalt forvaltningsansvaret. stiftelser som står som eier i visse tilfeller. Kirker 0.1. for andre trosretninger enn den som representeres ved statskirken eies og forvaltes normalt av menigheten ved forstanderen eller tilsvarende. forskriften, er også nærmere beskrevet i denne veiledningen. virksomhet som brannsjefen er pålagt å sørge for overfor allmennheten, dvs. utstrakt informasjonsvirksomhet for derved å øke motivasjonen for brannforebyggende tiltak generelt. Ansvaret for brannsikring som knytter seg til bygningers (og andre brannobjekters) konstruksjon, vedlikehold og brannvernutstyr ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjektet eller deler av dette. tiltak i et hvert brannobjekt. brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsv nssamarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterle velse av denne bestemmelse. gjennom avtale. føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. plikter som følger av første, annet og tredje ledd. foreta fullstendig ominnredning av lokalene uten at eier kan tillegges ansvar for dette. Ominnredningsarbeider er sjelden byggemeldingspliktige. og spesielt hvis de innvirker på forhold som eier har det endelige ansvaret for. samarbeidsordninger bør være instruks- eiler kontraktsf estet. Dette innebærer at bruker må ha utarbeidet instrukser og sikkerhetsrutiner. Det må gis opplæring i brannvern, og dette må øves. Ansatte må motiveres til å ha brannsikkerhet for øyet i alle forhold som vedrører virksomheten. ukentlige, månedlige, kvartalsvise og årlige) , alt etter virksomhetens og de tekniske installasjonenes art. I noen tilfeller vil forholdene på ett sted i et brannobjekt kunne påvirke forhold som er felles for flere eiere/brukere. Dette gjelder bl . a . i en del varehus og andre særskilte brannobjekter. ansvaret for brannvernet påhviler en bestemt navngitt person som er fellesrepresentant for flere eiere/ brukere. Ref. §2-2. Ethvert bygg, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. Særskilt brannobjekt: Alle typer brannobjekter som omfattes av brannvernlovens § 22. Loven nevner følgende typer: b) bygninger, anlegg, opplag 0.1. Mrk. Det er intet til hinder for at et særskilt brannobjekt bare omfatter et eller flere lokaler i en bygning. De spesifikke kravene gjelder i så fall disse lokalene og rømningsveiene fra disse. Eksempelvis restaurant i en etasje, og for øvrig kontorer og/eller leiligheter. Alle overnattingssteder, sykehus, pleie institusjoner og fengsler med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning. Antallet sengeplasser gjelder både gjester/pleietrengende og betjening. men kommer under bestemmelsene for boliger. Barnehager og fritidshjem. Skoler i fleretasjes bygninger, elevinternater, samt spesialskoler hvor elevene er handikappede. Forsamlingslokaler for mer enn 150 personer eller større enn 120 m 2 . Kan omfatte mindre lokaler etter vurdering av kommunestyret, f.eks. mindre restauranter 0.1. Bestemmelsene angående forsamlingslokaler gjelder alle bygninger (også skoler og kontorbygninger m. v.) med slike lokaler, inkludert rømningsveiene fra lokalene. Dette innebærer ikke at bygningen i sin helhet må klassifiseres som særskilt brannobjekt. Større jernbane- eller tunnelbanestasjoner, større trafikkterminaler. Varehus, forretninger og salgslokaler større enn 1200 m 2 ien etasje eller større enn 800 m 2 med åpen forbindelse over flere etasjer. For banker, postkontor 0.1. regnes bare publikumslokalene. Større forretninger (120 - 1200 m 2 ) hvor varespekteret utgjør en særlig risiko, f.eks. fargehandel. Lakkeringsverksteder og virksomhet hvor det foregår plaststøping 0.1. Trelast-/bygge varelager . plasser for møtevirksomhet 0.1. Stasjonært slokkeanlegg: Lager over 800 m 2. kontorbygninger 0.1. , f. eks. fylkeskommunale administrasjonsbygg m.fl. registreres normalt ikke. Kirker, museer og fredete bygninger m.v. forskjellige kategorier er ikke endelig (se også vedlegg 15). velbegrunnet avveining av risikoen. Se vedlegg nr. 15. Ref. Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg. Stabil vegg, minst A l2O, på fundament med minst samme brannmotstand. Horisontal bærende bygningsdel, minst A l2O, opplagt på konstruksjon med minst samme brannmotstand. Brann celle: Detektor som er sammenbygget med alarm i n nr et n in % som utløses av røyk, og gir alarm med minimum 85 dB(A) Dette innebærer at denne forskriften krever automatiske brannalarmanlegg (AB A). Manuelle anlegg alene vil normalt være utelukket. instansen bestemmer rammen. Dvs. Ref. Retningslinjer for offentlig påbudte brannalarmanlegg. Se §3-2 og §4-1 pkt. Se §4-2 pkt. Dette innebærer at den skal kunne høres med minst 60 dB(A) med mellomliggende dør lukket. treffe nødvendige vedtak for å gjennomføre forskriften. Kommunestyrets vedtak om nye sikringstiltak treffes etter § 7-7, jfr. § 25 i lov om brannvern m.v. Vedtak i forbindelse med klage på pålegg gitt av brannsjefen treffes med hjemmel i § 7-6, jfr. lov om brannvern m.v. § 23. Dvs. retting av feil og mangler i. h.t. f orskrif tens kap . 2 , 3 , 4 og 5 . Brannsjefens vedtak treffes normalt med hjemmel i § 7-6, men dersom han har fått seg delegert kommunestyrets brannmyndighet kan han også treffe vedtak med hjemmel i § 7-7. Tilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, jfr. Tvangsmulkt vil være et godt middel til å få gjennomført presserende tiltak. brannsikringsmessige tiltak som er gitt som pålegg i forbindelse med brannsyn. kommunestyret som bestemmer om tvangsmult skal benyttes, og som fastsetter størrelsen på denne. sanksjonsmidlet kan ikke delegeres til brannsjefen. eksplosjonsvern på tilsvarende måte bruke tvangsmulkt overfor angjeldene eier/bruker eller kommune. gjennomføring av pålegget. Det skal settes så høyt at det blir ulønnsomt å oversitte fristen, slik at mulkten oppleves som en reell tvang. overlevere skriftlig varsel mot kvittering) om at tvangsmulkt tas i bruk, dagbotens størrelse og fra hvilken dato den begynner å løpe. God forvaltningsskikk tilsier at eier blir underettet om vedtaket 3 uker + postgang før den dato mulkten løper fra. Dvs. at melding om vedtaket bør sendes ca. 4 uker før mulkten begynner å løpe. Kommunestyrets vedtak om at tvangsmulkt skal iverksettes og beløpets størrelse kan påklages etter Lov om brannvern m.v. § 35. fattet av DBE, hvor klageinstansen vil være Kommunaldepartementet. tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. endelig fastsatt. Saksøker skal inndrive beløpet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven . Normalt vil dette si kommunestyret. Det fysiske arbeidet med inndrivelse av beløpene bør overlates kommunekassereren. betaling (f .eks. 1 uke) vedkommende. Regningene for forfalte beløp sendes med faste intervaller, dog ikke sjeldnere enn hver 8. uke. Det er meget viktig å overholde dette, da kravet ellers faller bort. Dersom regningene ikke betales ved forfall, sendes dokumentene til namsmannen, evt. lensmannen i landkommunene, for inndriving av beløpet, om nødvendig ved utpanting. tvangsfullbyrdelse, jfr. tidkrevende og benyttes derfor sjelden. Dersom man ønsker å bruke dette sanksjonsmidlet, er fremgangsmåten følgende: (3) Så kan kommunestyret utferdige forelegg om at tidligere gitte pålegg skal etterkommes, og med frist for dette. delegeres til brannsjefen. Samtidig skal det opplyses at eieren kan reise søksmål mot kommunen innen 30 dager for å få forelegget prøvet, og at dersom dette ikke gjøres har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom. Dvs. det kan ikke overprøves, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. (4b) Hvis det ikke anlegges sak innen disse 30 dagene, kan man gå til tvangsfullbyrdelse etter Lov om brannvern m.v. § 38. Dette innebærer at brannstyret kan la en utenforstående person/ firma («tredjemann») fysisk utføre de ting som forelegget inneholdt, og sende regningen til den dette var rettet mot. Overtredelse av forskriften, eller vedtekt eller vedtak truffet i medhold av denne, medfører straffeansvar, jfr. Anmeldelse kan gjøres av hvem som helst. avgjør saken. Dersom politiet konstaterer en strafferettslig overtredelse, er den mest nærliggende reaksjon en bot som tilfaller statskassen. En slik bot vil medføre at vedkommende kommer i politiets bøteregister, men fører ikke til at forholdene fysisk blir rettet opp. Forskriften trer i kraft 20. september 1990. Kravene i kap. 5 må være gjennomført senest 1. januar 1991, og kravene i kap. 4 senest 1. januar 1994. Dette er ikke til hinder for at brannstyret i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd. I de bygninger, anlegg osv. hvor Direktoratet for brannog eksplosjonsvern selv fører tilsyn, gjelder bestemmelsene tilsvarende for direktoratet. forskriften etter 1. januar 1994. Slik dispensasjon kan ikke gis med gyldighet lengre enn til 1. januar 1998. tredelse oppheves følgende: 1. Midlertidig forskrift om brannvern m.v. av 15. desember 1987 nr. 960 kap. 5, 6 og 12. 2. Alle tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon om brannforebyggende tiltak eksisterende brannobjekter. og eksplosjonsvern gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften Slik særlig grunn kan f. eks. være at tiltakene ville komme i konflikt med fredningsbestemmelser etter andre lover. Evt. Brannstyret eller brannsjefen kan ikke gi dispensasjon, men har plikt til å påse at bestemmelsene blir fulgt opp. Direktoratet vil være restriktiv m.h.t. å innvilge dispensasjoner. Grunnen til den korte fristen for tiltak under kap. 5, er at disse kravene er enkle å gjennomføre og anses å ha meget stor betydning bl. a. for åfå ned antall døde i brann. Slik raskere gjennomføring kan også hjemles i brannvernlovens § 25 og §7-7 i forskriften. særskilte brannobjektet tilsier at brannsikkerheten snarest bør heves, bør kommunestyret ikke nøle med å kreve dette. Kravet skal i så fall begrunnes. Dvs. utsettelse med gjennomføring av kravene i kap. 4. Varig dispensasjon kan bare gis av DBE, jfr. § 1-9. forskriften av 15. eventuelt blir erstattet av nye forskrifter. fordring fremlegge dokumentasjonen for brannsjefen: 1. Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. 2. Oversikt over tekniske brann vern tiltak. 3. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeidet og eventuelle brannsituasjoner. For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte både m.h.t. vern av liv og helse og vern av de materielle verdiene, plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørende brannsikkerheten. plikter han å kjøpe nødvendig kompetanse. Det skal være ajourførte tegninger som angir både bygningsmessige ting som seksjonering, branncellebegrensninger, dører med selvlukkere m.v. forskjellig art, som f .eks. sprinkleranlegg, håndslokkere, slangemateriell m.v. Systembeskrivelse og vedlikeholdsinstrukser for bl. a brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonslukerm.v. der slike anlegg er aktuelle. Dersom andre sikringstiltak som lukking av dører, styring av ventilasjon, regulering av lys og lyd f .eks. brannalarmanlegget skal dette fremgå av dokumentasjonen. Fordeling av oppgavene, og de instruksene som gjelder for de forskjellige skal kunne fremlegges. Likeledes hvordan opplæringen av personellet har funnet sted m.h.t. prosedyrer, bruk av slokkeutstyr, røming, evakuering av personer som ikke kan klare seg selv m.v. brannsituasjon har fått. Bør føres i egen protokoll hvor det også fremgår hvem som deltok, hvilke momenter som ble øvet og hvilke erfaringer som fremkom. For ethvert særskilt brann - objekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jfr. § 1-3 siste ledd. Den ansvarlige lederen skal ha tilstrekkelig kunnskap om: Kontroll av tekniske anlegg skal utføres av sakkyndig institusjon eller firma. Jfr. §3-1. omfattende vedlikehold av anleggene. opplæring av personell i brannvernsammenheng. Kontrollkontrakt eller tilsvarende (f .eks internkontrollavtale) og oversikt over utførte kontroller skal også kunne fremlegges. Jfr. §3-1. jevnlig kontroll og vedlikehold som f .eks. sprinkler- og alarmanlegg, skal det fremgå når de respektive kontroller m. v. er foretatt, av hvem, og hva som evt. ble gjort. Det samme gjelder håndslokkere. sikkerhet, men eieren som skal kunne dokumentere at den er tilfredsstillende. nødvendig for brannvesenet utføre noen form for detalj kontroll under brannsynet. myndighetene under brannsynet. Dette gjelder også der flere eiere/brukere har utpekt en felles ansvarlig leder. i, og forstår rekkevidden av, de lover og forskrifter som angår brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om brannvern m. v. med tilhørende forskrifter, men det fins også en rekke andre lover m. v. som inneholder bestemmelser som er relatert til brannforebyggelse. 1. Gjeldende lover og forskrifter om brannvern. brannobjektene han har ansvaret for. For å få en korrekt forståelse av bedriftens brannsikkerhet er det nødvendig at eier/bruker har full oversikt over bedriften både med hensyn til spesielt brannfarlige områder/produkter 0.1. forebygge og bekjempe branner. Dette gjelder i særlig grad den ansvarlige brann vernlederen . tilfredsstillende brannsikkerhet . 3. Brannvesenets organisering og innsatsmulighter. I tillegg til dette må brannvernlederen kjenne brannvesenets muligheter og begrensninger m . h . t . innsatstid, materiell og personell til rådighet m. v. Dette gjelder også evt. bedriftsbrannvesen. varierende risiko. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg m.v. situasjon, samt hvordan og med hvilke midler varsling av brann skal finne sted. behersker utførelsen av dem. vanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygninger, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider o . 1 . , -og spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskaper som avgir sterk varme, åpen ild, gnister etc. , som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater, propan brennere etc. Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindre brann. ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnister i kontakt med brennbart materiale o . 1 . ) . eller deler av slike, som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder. ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få stor spredning. Eksempler på slike forhold er: - hvis det foregår elektriske- , sambandstekniske-, VVS-, eller andre arbeider som medfører at brannseksjoneringe.l. ergjennombrutt eller svekket. sterkt redusert. brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann. Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f .eks. nevnes de såkalte lysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng. En prosesjon, gjerne med barn og ungdom, vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene. Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs «prosesjonsruten». Gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m.v. ordinære tiltak kan f .eks. ekstraordinære sikkerhetsrutiner m.v. er normalisert. momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, bør bruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans (f .eks. NB F) planer og legge opp øvelser. For industrivernpliktige bedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarlig for brannøvelsene. Dersom eier/bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder, må de sørge for å finne ut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e.l. hører til, og de krav som følger av dette. Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene. Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres om hjelp til å legge opp øvelser. konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann. Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes, hvor nøkkelpersonell og andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern. 2 øvelser pr. Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene, og det skal gjennomføres minst det antall forskriften krever, gjerne flere. 1 øvelse pr. Øvelsen skal: 1. så langt mulig alltid omfatte alle ansatte. 3. omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. objektets brannverninstruks er pålagt spesielt viktige oppgaver. Bl. a. nattevakten(e) vil vanligvis komme i denne kategorien. Ledere skal stilles overfor problem - stillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger. F. eks. pasienter, kunder osv.) forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m. v. NB ! Dersom det er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonenen må dette komme klart frem . I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning, er det spesielt viktig at evakuering av sengeliggende m. v. oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene. involverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle, og at man derfor over noe tid øver ulike situasjoner, slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle. Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette aktiveres fysisk. Hvordan det stasjonærere slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre. Disse momentene legges inn før oppsummering av øvelsen, og det bør fremkomme hvilken situasjon man har øvet, hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt, og hvorfor. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter rn . strekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon. brannsikkerhet. Dette vil også bidra til å øke motivasjonen. Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp. hensikten med øvelsen ble oppnådd, - og hvis ikke, må dette komme klart frem. tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen. Deretter bør det i den utstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte taklet situasjonen. Evt. kritikk må være konstruktiv. Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene. Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere, alarmsignal, rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har overfor gjester, pasienter 0.1. i forbindelse med brann, - eller andre plikter knyttet til brannalarm/brann. gjennomført. Slike kvitteringer vil da inngå i dokumentasjonsgrunnlaget. rømningsveier og hvor slokkeutstyr er plassert. Kvittering bør gis som nevnt ovenfor. Brannøvelsene må tilpasses det særskilte brannobjektet og de forholdene en brannøvelse kan avholdes under. Noen steder kan øvelsen omfatte alle som oppholder seg i det særskilte brannobjektet, mens de andre steder normalt bare vil omfatte betjeningen, f.eks. i pleieanstalter. f.eks. i idrettshaller, kirker, kinoer 0.1. vedkommende objekt, f .eks. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. Forandre bygninger kan brannsjefen kreve dette. Forutsetningen for at brannvernet i det enkelte objekt skal kunne fungere er at hele brannvernsituasjonen er nøye gjennomtenkt, og at arbeidsoperasjoner, produkter, spesielle maskiner og andre ting som utgjør en potensiell brannfare er identifisert og gjort kjent for de som arbeider og oppholder seg der. utarbeides instrukser både for vedlikehold av brannsikringstiltak, arbeidsoperasjoner, bruk av brannfarlig utstyr og for opptreden dersom brann skulle bryte ut. Herunder varslingsprosedyrer og bruk av brannvernmateriellet. Det må jevnlig kontrolleres at personellet kjenner disse reglene og instruksene. Eksempler på instrukser (resepsjon, varsling), se vedlegg 1 a og b. mennesker kan miste livet hvis brann oppstår jfr. § 1-4. omfatte hvordan og med hvilke ressurser redning m.v. skal skje. bemanningen om dagen og om natten, hverdag og helg, må det være planer som dekker alle alternativene. antall personer (forsamlingslokaler, restauranter, diskoteker o.l.) bør eier/bruker i samråd med kommunens brannmyndigheter få fastsatt det maksimale antall personer som tillates å oppholde seg der. oppslag på et egnet sted i lokalet. bestemmelsen f .eks. i lokalpressen, - i tillegg til nevnte oppslag. Øvre grense for antall personer styres i første rekke av rømningsveiene og bredden av dørene i disse (ref. § 4-1), forøvrig kan en i forsamlingslokaler, discoteker, restauranter m.v. normalt beregne 0,6 m 2 pr. person. På campingplass og i gjestehavn for lystbåter skal det alltid finnes oppslått brannverninstruks på de mest aktuelle språk. Instruksen skal vise hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varsling av brannvesenet finnes, samt brannvesenets (alarmsentralens) telefonnummer og campingplassens eller lystbåthavnens navn og evt. Eksempel på instruks, se vedlegg 3. Bestyrer e.l. av campingplassen/ lystbåthavna må sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. På overnattingssteder, sykehus og pleiean stalt er skal det være vaktordning. Jevnlig revidering m.v. personellmessige, arbeidsmessige eller tekniske endringer som har innvirkning på brannsikkerheten. Oppslagene skal være godt synlige og lett leselige, gjerne slått opp ved utgangsdøren fra rommet. I tillegg til norsk, skal de være på engelsk, tysk og fransk. også på finsk. Se vedlegg 4. Overnattingssteder som benyttes som flyktningemottak e.l. tilsvarende instrukser på de språk som er aktuelle i de enkelte tilfeller. skal ha en vaktordning. Dette er bl. a. for å sikre at de nødvendige rutiner med hensyn til kontroll, varsling, slokking og evt. evakuering blir iverksatt ved branntilløp. instrukser m.h.t. hvilke plikter vaktene har i forbindelse med rømning. Denne faste nattevakten skal også gå kontrollrunder i bygningen. salonger, trapper og korridorer m. v. brannforebyggende tiltak førøvrig er i orden. Slik kontroll bør kunne dokumenteres f .eks. med ur eller annen kvittering. Se vedlegg 5. Unntak kan gjøres for f .eks. felles brannalarmsentral. Oversiktstablå for brannalarmsystemet skal plasseres der den eller de som har vakt oppholder seg. (ref. § 4-2). Dette tablået bør være et «brannalarmtablå», eller et parallelltablå til dette. Evt. et orienteringstablå. Ref. Der hvor de branntekniske forholdene er spesielt gode, kan brannsjefen godkjenne at vaktordning i bygningen erstattes av en form for hjemme vakt ordning med direkte overføring av brannalarm f .eks. til personsøker, eller liknende arrangementer basert på moderne teknologi. slike ordninger. § 3-1 Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v. sakkyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. Det er ingen offentlig godkjenningsordning av firmaer og personer i forbindelse med kravet om sakkyndig het, utover de autorisasjonskrav som stilles til utøvere av de aktuelle yrkene (elektromontører, rørleggere m.v.). Imidlertid bør eier/bruker inngå kontroll-/vedlikeholdsavtaler etc. med firmaer eller organisasjoner som kan dokumentere høy kompetanse på de aktuelle områdene. kompetent ekspertise til kontroll av tekniske brannsikringsanlegg (brannalarm-, sprinkler-, halon- og CO 2 -anlegg , røy kventilasjon m.v.). utfyllende at brannmyndighetene ikke setter den i tvil. legges ved brannsyn, og ellers på forlangende. For etablering av vedlikeholdskontrakt kan eksempelvis graden av tilstrekkelig kompetanse være i.h.t. normer satt av Norsk Brannvern- Forening eller FG-godkjente firmaer, relatert til anleggstype (alarm, sprinkler o.l.), men andre firmaer som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse kan også godtas. Servicekontrakter bør bl. a. omfatte: Objektseier inngår kontrakt med utførende firma som bør kunne dokumentere samarbeidsavtale med leverandør av den anleggstypen det gjelder. nødvendigheten av tilgang til reservedeler, tilleggsmateriell, systemkunnskap og dokumentasjon. Spesialopplært personell i egen bedrift kan i visse tilfeller og under bestemte forutsetninger (avtale om internkontroll e . 1 . ) godtas, men også i slike tilfeller skal det aktuelle personellets kvalifikasjoner kunne dokumenteres til enhver tid. Uansett kontroll-/vedlikeholdsinstans skal det føres en oversikt over foretatte kontroller, vedlikeholdsarbeider m. v. enhver tid. Følgende punkter skal alltid føres i journalene : spesifisering av årsak (brannalarm, falsk alarm, blindalarm) utløsning av alarmen hvis mulig. begrensende bygningsdel. Brannvegg og branndekke. Utførelse av kanaler, rør 0.1. I enhver bygning vil det være bygningsdeler som det stilles spesielle krav til m.h.t. å hindre sperdning av ild og røyk melleom de respektive branncellene. Eneboliger utgjør normalt bare en branncelle. skikkelig slik at de er tette. Eier/bruker må sørge for at alle typer gjennomføringer (dører, luker, ventilasjonskanaler, rør, kabler o.l.) er forskriftsmessig utført, og at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes, f eks. ved installasjoner, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i forbindelse med VVS, El-forsyning eller kommunikasjonssystemer. Ref. byggeforskriften kap. 30.621. Spredningsfaren ved slike gjennomføringer ligger i første rekke på utsiden (rundt) kanalen, røret m.v. , og man bør forsikre seg om at det er benyttet godkjente tetteanordninger/ midler. løsninger er vist i Vedlegg 6. Godkjente tettemidler 0.1. er listet i Byggenormserien Perm 2. Eldre bygninger skal minst oppfylle de branntekniske krav som var stilt da bygningen var ny. En må derfor vite hvilke krav Byggeforskriftene av 1949 og 1969 satte til de ulike bygningstypene. Mange hovedkrav, som f. eks. seksjonering, er tilnærmet de samme i byggeforskriftene av 1949., 1969, og 1987. Det samme gjelder rømningsveier fra forsamlingslokaler. mangler også. Etter vedlikeholds- eller installasjonsarbeider hvor brannvegg, branndekke 0.1. Dører, luker 0.1. begrensende vegger, gulv og tak skal ha en brannklassifisering som svarer til minst halvparten av konstruksjonens brannklassifisering. Vedl. 7. Alle brannklassiflserte dører skal normalt ha terskel med anslag, bl. a. for å hindre spredning av røyk. Dersom det er behov for å sløyfe terskelen p.g.a. virksomheten i bygningen, f .eks. på grunn av truckkjøring, sengetransport 0.1. , kan terskel sløyfes mellom brannceller på ett nivå. Se Vedlegg 8. Terskelløs dør mot f .eks. trapperom og andre vertikale sjakter godtas ikke p . g . a . Eventuell bygningsteknisk utbedring må utføres i henhold til bestemmelsene i Byggeforskrift 1987. Eksempel på S-dør med holdemagnet og røykdetektorer se Vedlegg 9. holdemagneter kan ha en remanent holdekraft større enn 10 N selv om strømmen brytes. Vanlige dørlukkere vil da IKKE kunne lukke døren. Bruk testknappen for holderen, og se om døren slipper som den skal. Gjør den ikke det bør magneten skiftes. Det finnes magneter uten remanent holdekraft. dyrere, og anbefales brukt. For campingplasser og lystbåthavner (gjestebåthavner) knyttet til seksjonering og branncelleinndeling normalt ikke tillempes direkte, men det bør «seksjoneres» i form av avstand mellom enheter eller grupper av enheter. For campingplasser minst 3 m fra enkeltdel av campingenhet til nærmeste enkeltdel av naboenhet. Forøvrig åpent felt av minst 6 m bredde for hvert 1000 m 2 grunnareal. I lystbåthavner bør fortøyning fortrinnsvis skje «ut - inn» og ikke «alongside» annen båt. Det bør være en åpen seksjon på ca. fortøyd ved siden av hverandre. forskriftenes § 7-7, jfr. § 25 i lov om brannvern m. v. som hjemmel. vedlikehold av piper, kan utgjøre en brannfare. Det er hjemmel for å gi pålegg om at piper og ildsteder m. v. skal settes i forsvarlig stand. Feil og mangler vil normalt bli påtalt i forbindelse med feiing og/ eller brannsyn. Gamle piper er ofte ikke i samsvar med gjeldende regler. De kan være i en slik forfatning at de innebærer en brannfare f . vedlikehold, utettheter på loftet, dårlige fyringsvaner eller for liten avstand til treverk, f. eks at de mangler utstikk ved etasjeskillene. rehabiliteringsmetoder for piper, f . Trondheim en produktuttalelse. Utover dette må eier/bruker være klar over at det opp til den enkelte kommune selv å bestemme hvilke metoder som egner seg best. Eier må være oppmerksom på at endring eller større reparasjon av pipe, ildsted eller fyringsanlegg m.v. bygningsrådet, jfr. bygningsloven § 87 og § 93, selv om utbedringen skjer som et resultat av pålegg fra brannsjefen. Ansvarshavende for utførelse ved oppføring, endring eller større reparasjon skal også godkjennes av bygningsrådet. Jfr. Byggeforskrift 87, kap. 30, 47 og 49. Veiledning til byggeforskriften kap. 30, 47 og 49. Norsk Brannvern Forenings publikasjon «Piper og ildsteder». Denne publikasjonen er ikke å oppfatte som en forskrift som gir hjemmel for pålegg. Ettersyn m.v. av elektriske anlegg er et eier/brukeransvar. Tilsynsloven utføres av det stedlige elektrisitetsverk. Eventuelle uregelmessigheter som avdekkes i forbindelse med f .eks. rapportert til e-verket. Ref. også §6-1. Støvete apparater m.v. 1. Generelle krav til rømnings♦ veier. Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning. I bygninger hvor rømningsveiene er utført etter strengere regler ved etablering, skal disse ikke lempes til det minimumsnivå forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn beskriver. 2 . Forflytning innenfor selve rømningsveien. 3 . Utgang fra rømningsvei til sikkert sted, for eksempel gate eller terreng. Rømningsvei er forbindelsen mellom en branncelle og det fri, spesielt tilrettelagt for rømning ved brann. Den vil være knyttet til utganger, dvs. i en annen brannseksjon. I rømningsvei hvor det konstateres at vegger og tak er dårlig rent brannteknisk, bør det være ekstra sikring (§ 7-7). Kledning Kl- A for bygningsbrannklasse 1 og 2, og Kl for bbkl. 3 og 4. overflate bør være In 1 . Ref. Byggeforskrift 1987. overflatebehandles med brannhemmende maling/lakk. være et alternativ. Den branncelle man skal rømme fra er vanligvis ikke en del av rømningsveien. (bruksenhet) eller en brannseksjon. oversiktlig, uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer. rømningsveier gjennom vinduer i brannceller. Rømningsvei skal være egen branncelle, dvs. skilt fra øvrige brannceller i bygningen med branncellebegrensende konstruksjon. tidligere, oppjusteres ved hjelp av brannklassifisert kledning Kl A e.l. Rømningsvei kan inneholde mindre rom til andre formål. Med dette menes at i f .eks. mindre oppholdsarealer ligge i tilknytning til rømningsvei. I hotell kan det f .eks. i forbindelse med heis eller korridor være mindre arealer for sittegrupper. I kontorbygg kan mindre resepsjonsareale (ca. 25 nr) inngå i rømningsvei. En absolutt forutsetning for å la deler av rømningsvei nyttes til slike formål, er at rømnings veiens funksjon ikke reduseres . Møbler o . 1 . I trapperom skal det ikke være oppholdsarealer p.g. a. faren for vertikal røykspredning ved brann i møbler 0.1. korridor fra trapperom til det fri. Slik korridor skal ha samme branntekniske klasse og utførelse som trapperommet. Interntrapp mellom etasjer ligger innenfor branncellen og regnes derfor normalt ikke som rømningsvei. rømningsveien. Utvendige trapper uten brannbeskyttelse skal ha en avstand på 5 m fra senter av trapp til nærmeste vinduskant. Dør til slik trapp må være minst branndør B-30S eller F-30S. Slik trapp skal være gangbar hele året. Adkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer. Alle etappene må være fri for hindringer og tilfredsstille visse krav bl. a. med hensyn til bredde. avhengig av hva bygningen brukes til. andre uvedkommende ting i rømningsvei. For små brann celler med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med en rømningsvei. Vindu aksepteres som rømningsvei der dette var tillatt i henhold til byggeforskriften da bygningen ble oppført eller når dette er godkjent i forbindelse med bruksendring. rømning. Det kreves to separate rømningsveier. Unntak kan f. eks. gjøres for salgslokaler mindre enn 150m 2 i én etasje. innebærer et krav om at man skal komme i trygghet. Man skal altså komme ut av bygningen og i trygge omgivelser. Det er ikke nok at man er kommet ut på en balkong eller terrasse , med mindre den gir trygghet mot røyk-, flamme-, og hetepåvirkning, eller gir mulighet for sikker rømning videre. Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstiller minimumskravene i byggeforskriftens kap. 30:76. branncellens bruksområde. Vedlegg 10 viser hvilke krav som settes til vinduer med henholdsvis vertikal og horisontal dreieakse. nye bygninger. konstruksjonene som finnes lett kan føre til forvirring m.h.t. Åpningsmekanismen på vinduer som skal regnes som rømningsvei må være lett å bruke i rømningssituasjoner. bruksvennlighet under rømning. Vinduer med spesialbeslag må ha åpningsanvisning. I boliger forutsettes det at beboerne kjenner åpningsmekanismen . Åpningsmekanismer må ikke settes ut av kraft p.g.a. fare for innbrudd 0.1. beregnet på. I rom med rømningsvindu skal summen av vinduets fri høyde og bredde være minst 1,5 m. bygninger for industri, håndverk, lager og kontorer under følgende forutsetninger: Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstillende minimumskravene i byggeforskriftens kap. 30:76, samt at underkanten av vinduet er maks. planert terreng. rømningsveiene dersom underkant av vinduet er maks. 1 ,5 m over planert terreng. Dersom det er minst et vindu pr. 100 m 2 bruttoareal i etasjen, kan avstanden økes til 5 m. vinduene var etablert som rømningsvei under byggesaksbehandlingen. I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene i hver etasje ha kapasitet til samtidig rømning fra to etasjer. etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0,7 cm pr. person. 2. Krav til dører i rømningsveier. Dør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha en utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning. personer. I eldre bygg styres altså tillatt persontall i de respektive etasjer av eksisterende rømningsveiers bredde. Det forekommer ofte at en branncelle går over flere etasjer, og da skal hver etasje ha minst en rømningsvei. Mellometasjer, f. eks. gallerier og mesaninetasjer, skal ha minst 2 rømningsveier hvorav en kan være interntrapp til lokalet under. mellometasjer beregnet til opphold for svært få personer, f .eks. oppbygg for formannskontor 0.1. tilgodesett selvom det ikke er direkte rømningsmuligheter fra planet, men bare via underliggende plan. Rømningsveier skal i henhold til gjeldende byggeforskrifter ha en viss minstebredde som er avhengig av hva bygningen brukes til. Disse reglene kan ikke alltid brukes i forbindelse med eldre bygninger som er bygget etter andre regler, og i brannsynssammenheng vil det for slike bygninger derfor bli regnet med en minstebredde på 0,7 m pr. person rømningsveiene sett samlet. Minste tillatte bredde for hver enkelt rømningsvei i eldre hus er imidlertid 80 cm. Man skal være oppmerksom på at for dører gjelder den angitte minstebredden dørens lysåpning, og ikke det utvendige karmmålet som vanligvis oppgis. Dette er viktig for å unngå at dører i rømningsvei blir blokkert, f. eks. i panikksituasjoner hvor folk presses sammen mot dører som ikke åpner i rømningsretningen. ved siden av den roterende døren. Skyvedører med automatisk åpning må gå i åpen stilling ved brannalarm eller strømbrudd. forbindelse med intern branncellebegrensende konstruksjon. regnes som rømningsvei, og må derfor ha hengslet dør ved siden av. Der hvor eventuell rømning vil omfatte mindre enn 10 personer fra samme branncelle. Kravet om at dører i rømningsvei må kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.1. , innebærer at det på enkle dører i rømningsvei som er forutsatt brukt av færre enn 150 personer bør være vrider eller tilsvarende enkel åpningsmekanisme på innsiden. Dør i rømningsvei som normalt bare skal benyttes i en brannsituasjon (dvs. nødutgang) uhjemlet åpning. F. eks. for å hindre tyveri fra forretninger o . 1 . Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelt håndgrep uten bruk av nøkkel e.l. Dør i rømningsvei fra lukket anstalt 0.1. Magnetlåser med forsinkelse inntil 8 sekunder kan godtas i rømningsvei der det til daglig er nødvendig med en viss kontroll p.g. a. tyveri av varer 0.1. Døren skal i så fall tydelig være merket med den innstilte tidsforsinkelse. utadslående og skal ha panikkbeslag eller annen låsemekanisme som kan åpnes med ett håndgrep. (lysåpning). Se også litteraturhenvisningen i Vedlegg 13. åpnes av betjeningen etter rutiner som skal være utarbeidet og øvet på forhånd. fengsler m. v. . Andre forsiktig hetsregler (låse-/nøkkelrutiner) må da innføres, gjøres godt kjent for de som har plikter i brannvern sammenheng, og øves ved alle brannøvelser. 3. Merking av rømningsveier. Rømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst. I rømningssituasjoner er det meget viktig at rømningsveien med til hørende merking er tilstrekkelig belyst. Unngå annen merking eller skilting som kan virke forvirrende i en rømningssituasjon. igjennom, og utføres systematisk. Kravet til nødlys vil være knyttet til stedlige forhold, bruksforhold, det antall personer en rømning vil kunne omfatte, og hvordan bygningens ferdselsforhold er tilrettelagt. henvisningsskilt til, utgang eller nødutgang fra et hvilket som helst sted i rømningsveien. benyttes for små skilt. Forskjellige brannvernskilt er vist i Vedlegg 11. Da det i de fleste bygninger kan forventes stor røykutvikling i tilfelle brann, bør det også sørges for merking i lav høyde over gulvet slik at rømning lettes. Evt. kan slik merking nedfelles i gulvbelegget, legges inn i listverket langs gulvet 0.1. Det finnes mange løsninger på dette problemet, men de må alle sees på som et supplement til den obligatoriske merkingen. Det skal være markeringslys ved dører og ved retningsforandringer* ninger i følgende bygninger: sykehus og pleieanstalter. Markeringslys, dvs. permanent lyskilde som belyser eller gjennomlyser markeringsskilt for utgang, settes opp på en slik måte at de er godt synlige på avstand og lette å lese. Markeringsskilt/lys settes over dørene i rømningsveien, unntaksvis kan de monteres så høyt opp som mulig inntil karmlisten på dørens låskant, dersom takhøyden ikke tillater normalplassering. Tverrstilt montering benyttes om nødvendig. Markeringslys skal være synlig fra et hvert sted i lokalet, eller vist til med henvisningsskilt. *Det er en feil i forskriftsteksten, der det står at det skal være markeringslys også ved retningsforandringer, - dette er ikke korrekt og vil bli korrigert ved justering av forskriften. Ledelys er et nødlysanlegg med egen strømkilde. Lyset skal tenne ved svikt i hovedbelysningen, og skal gi tilstrekkelig lys til og i rømningsvei. 2. Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m 2 .1 enkelt tilfelle kan det allikevel stilles strengere krav, jfr. §7-7. I kinoer og teatere bør det være trinnlys i trappene i tillegg til den påbudte merkingen. Kommunestyret kan etter en totalvurdering av det særskilte brannobjektet avgjør om strengere krav skal stilles. I gamle kirker og andre fredede bygninger som har stor kulturhistorisk verdi, bør det søkes råd hos riksantikvaren før evt. avvik fra normal merking tas opp med de lokale brannmyndigheter. bygninger som er særlig ømfintlige sett fra estetisk og kulturelt synspunkt, kan det være grunn til å finne frem til en enklere markering av utganger m.v. eller evt. sløyfe markering. Brukes kirken eller den fredede bygningen til andre formål enn normalt, bør det i slike tilfeller foretas ekstraordinære sikringstiltak. Ref. §2-3. Med hensyn til brannalarmanleggets utforming m.v. påbudte brannalarmanlegg» utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) 1. Overnattingssteder, sykehus og pleieansta It er med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning. 3. Salgslokaler ién etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1200 m 2 , og salgslokaler i flere etasjer, hvor samlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m 2 . tilfredsstillende varsel til alle som trues av brann så tidlig at de kan benytte de rømningsveier som fin nes for å komme i sikkerhet. Utløst brannalarm skal styre andre funksjoner, som automatisk lukking av dører, lydanlegg/høyttalere m.v. den planlagte totalsikring. I barnehager og fritidshjem hvor man kan gå direkte ut gjennom dører på bakkenivå kreves det kun røykvarslere uansett barnehagens e.l. størrelse. barnehager med inntil 10 barn, selv om lokalene i disse går over flere plan. Alle andre barnehager eller fritidshjem som går over flere plan skal ha brannalarmanlegg. pleiepasienter 0.1. å bli evakuert via disse. Kravet om tidlig varsling innebærer at offentlig påbudte brannalarmanlegg hovedsaklig må være røykdetektorbasert. mulighetene for at man får unødige alarmer. Det kan derfor være visse rom hvor røykdetektorer vil være uegnet, og hvor det bør installeres varmedetektorer med hurtigste reaksjonstid. Lydanlegg i discoteker m. v. seg, være tablå som automatisk angir alarm stedet. Brannstyret kan i enkelttilfelle kreve at brann - alarmanlegg knyttes til en alarmsentral eller direkte til brannvesenet. overnattingssteder med mer enn 100 sengeplasser, og på sykehus, pleieanstalter 0.1. med 50 senger eller mer. tilknytning være uavhengig av antall sengeplasser. Alarmoverføringen bør prøves minst en gang pr. måned. - er kjent iog har adgang til overvåkede bygninger, rom m.v. - kjenner plassering av nøkler, slokkingsutstyr m.v. - kjenner anleggets service- og kontrollrutiner. 10 tips for å unngå uønsket alarm , se Vedlegg 12. § 4-3 Manuelt slokkingsutstyr. Med manuelt slokkingsutstyr menes alt slokkingsutstyr som betjenes av personell. Dvs. brannslanger, transportable slokkeapparater av ulik utforming og bruksområder, gressbrannslukkere 0.1. slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i alle rom. Det bør monteres brannslanger der detertrykkvann. Pulver-/CO 2 2apparater bør finnes på steder der vann er uegnet som slokkemiddel, bl. a. Plasseringen av brannslanger må være slik at de kan nås i branntilfeller. Plassering langt inne i objektet bør unngås, selv om plassering ved utgangene kan nødvendiggjøre to brannslanger. Normalt skal alle rom kunne nås med fast tilkoplede brannslanger. Brannslangen bør fortrinnsvis være på trommel med senterinnføring av vannet slik at bare nødvendig del av slangelengden rulles ut i det enkelte brukstilfelle. Innvendig diameter må være minst 20 mm. røropplegg, dersom det skal gis premiereduksjon. Slangene må ikke være lenger enn 30 meter. kuleventil. NB! Kranene må prøves jevnlig for å sikre at de ikke har satt seg fast, - irret e.l. konsentrasjoner, må apparatklasse velges ut fra dette. Apparatet plasseres nærmest mulig risikostedet. Hver slik risikokonsentrasjon bør ha minst ett apparat. forsamlingslokaler, forretninger o.l.) blir avstanden mellom apparatene og tilgjengeligheten avgjørende for antallet. Det bør ikke fra noe punkt være større avstand enn 25 m til slokkingsutstyr, dvs. slange eller håndslokker. plasseres nær utgang, og slik at det er tilgjengelig for alle. På campingplasser og i lystbåthavner (gjestehavner) skal det normalt ikke være mer enn 75 m fra en hvilken som helst enhet til nærmeste passende håndslokkingsutstyr, vanligvis 6 kg ABE-pulverapparat . fosforescerende eller belyst med nødlys, slik at de er tydelig markert også hvis hovedbelysningen faller ut. Tilvisningsskiltene for slokkingsutstyret må stå på tvers av ferdselsretningen slik at de er synlige på avstand. For materiell som krever bruksanvisning skal denne finifes på eller ved materiellet også på de mest aktuelle fremmede språk. Materiellet må kontrolleres og vedlikeholdes i.h.t. leverandørens spesifikasjoner. Der kontrollerende myndighet har gitt pålegg om andre kontrollordninger skal disse følges. kontrollintervallet vanligvis være ett år. Eierens plikter i denne forbindelse vil bli kontrollert ved brannsynet. Etterkontroll av håndslokkere skal utføres av kvalifisert servicepersonell. Med dette menes personer som gjennom tidligere praktisk opplæring, arbeid og erfaring har god kjennskap til håndslokkeres oppbygging og funksjon. «Rådet for godkjenning av kontrollører av håndslokkingsapparater». autorisasjonsbevis. Dette beviset vil tilfredsstille DBEs rammekrav til kompetanse. 1. Lokaler i overnattingssteder med åpen forbindelse over flere etasjer og bruttoareal større enn 200 m 2 . sengerommene og fra rømnings veiene fra disse. Det vises til «Retningslinjer for offentlige påbudte sprinkleranlegg» (Melding HO-1/90) utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brannog eksplosjonsvern (DBE) . gjelder kostnader og bruk av bygningen. Kravet gjelder altså bare ved åpen forbindelse over flere plan. Lokale med areal f. eks. 300m på ett plan behøver således ikke å sprinkles, mens lokaler på f .eks. 150 m 2 ien etasje og 60 m 2 i øvrige etasjer skal sprinkles hvis det er åpen forbindelse mellom dem. rommet går over flere plan. Det samme kan ofte være tilfellet med restauranter 0.1. Vær oppmerksom på at rømningsveier skal være egen branncelle, og at rømning fra sengerom normalt ikke skal skje via fellesrom. resepsjonslokale (ca. 25 m 2 ) inngår irømningsvei. Krav om sprinkling av trehoteller 0.1. på mer enn 2 etasjer fremgår ikke av forskriften. Slike hoteller skal allerede være sprinklet som følge av bestemmelser knyttet til den tidligere hotellbrannloven. Byggeforskriften har senere ikke tillatt slike bygninger. Der kravet i det tidligere lovverket ikke er etterkommet, skal eier sørge for at dette snarest blir rettet. 2. Sykehus og pleieanstalter i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann. brannforebyggende tiltak og brannsyn gjelder ikke i slike tilfeller. Med sykehus og pleieanstalt i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare for totalbrann, menes det at pasientrommene og betjeningens soverom er plassert over mer enn en etasje. Der hvor sengerommene ligger i første etasje og annen etasje og høyere er kontorer o . 1 . være en fleretasjes bygning i relasjon til sprinklingskravet. 3 . Salgslokaler hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brann ventilasjon allerede er etablert. 4. Bygning for industri, håndverk og lager hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brann ventilasjon allerede er etablert, samt for bygninger med spesifikk brannbelastning mindre enn5OMJ/m 2 . I lokaler hvor sprinkling er uegnet som slokkingsanlegg, f .eks. i forbindelse med store elektriske installasjoner, nødstrømsaggregater 0.a. stasjonært slokkeanlegg som f .eks. CO 2 -anlegg, Halon-anlegg 0.1. Vær oppmerksom på restriksjonene på og mulig fremtidig forbud mot bruk av halon 0.1. ettersyn, bedre brannforebyggende tiltak og vedlikehold. slokkevannkapasitet og tilkoplingsmuligheter for brannvesenets slangemateriell . brannvesenet er dekket. For campingplasser 0.1. som ikke ligger ved sjø, vann, elv e.l. bør det være tilfredsstillende adgang til vann for brannslokking. Hvis campingplassen ligger ved vann, elv e.1. vesenets motorpumper, så kan dette godtas som slokkevann. mulighetene for slokkevann seg selv. Med boliger menes hus, leiligheter, hybelhus, hytter, campinghytter og andre fritidsboliger. Som bolig regnes også en rekke andre bygninger som brukes til overnatting og som ikke omfattes av andre bestemmelser. Det er vanskelig å gi noen uttømmende oppregning av slike bygg, men bl.a. elevinternater (ref. dog §1-4 a), pensionater 0.1. med mindre enn 10 sengeplasser og pleiehjem 0.1. med mindre enn 10 sengeplasser vil komme under bestemmelsene for bolig. Alle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket. Liste over godkjente røykvarslere er tatt inn i Byggenormserien Perm 2. Alle godkjente røykvarslere (både ionebaserte og optiske) krav til varsling. Anskaffelse og montering av røykvarsler er eierens ansvar (hus eier , borettslag o . 1 . ) kontrollen av varsleren og nødvendige batteriskifter er brukerens ansvar. Monteringsan visningen må følges. varsel ved tilløp til brann. «Dødvinkler» for røyken må unngås. Man bør søke å unngå hjørner og døråpninger, og plassere røykvarsleren minst 50 cm fra veggen. Dette oppnås best ved å plassere røykvarsleren midt på takflaten i det rommet hvor den monteres. F. eks. i soveromsgang eller hall. Det bør sørges for at de normale rømningsveiene i boligen er dekket av røykvarslere som er plassert slik at kravet til alarmstyrke målt i soverom med mellomliggende dører lukket(6o dB (A)) overholdes. etasjer. Det bør da monteres en røykvarsler i taket ved toppen av hver trapp som forbinder etasjene. Røykvarsleren vil kunne gi blindalarm dersom den plasseres på uegnede steder, f. eks. foran døren til badet p.g. forbindelse med dusjing 0.1. sentralvarmeanlegg eller andre installasjoner og virksomheter som kan utgjøre en risiko for brann, f .eks. lonedetektorer varsler best ved åpen ild og varm røyk, mens optiske detektorer gir raskest alarm ved ulmebrann og kald røyk. Er det sengerøkere i huset, noe som representerer et mulig brudd på lov om brannvern m. v. utstyrt med en optisk røykvarsler. røykvarslere, kan disse seriekoples og vil da gi ytterligere trygghet ved at alle gir alarm dersom en av dem utløses. De kan om ønskes knyttes til et felles oppladbart batteri som står under konstant ladning fra lysnettet. batteribytte vil da ikke være nødvendig. Det finnes tilleggsutstyr, blinkende lys, vibrerende anordninger m. v. , for hørselshemmede som ikke vil kunne høre en vanlig røykvarsler. ansvarlig for egen brannsikkerhet, og må derfor ta initiativ til å få anskaffet og montert det nødvendige utstyr. alvorlig nok rent medisinsk, vil mesteparten av utlegget kunne bli dekket via trygdeverket. benyttes i alle rom. vanskelighet eller opplæring. Slik husbrannslange, plassert inne i den enkelte boenhet, bør være formfast og med en innvendig diameter på minimum 10 mm. husbrannslange kan det brukes håndslokkeapparater med tilstrekkelig kapasitet. For enkelte eldre og handicappede vil håndslokkere være for tunge, og i slike tilfeller bør det monteres husbrannslange, eventuelt supplert med et noe lettere håndslokkingsapparat f .eks. Anskaffelse og vedlikehold av slokkingsutstyr(f.eks. lading av håndslokkeapparater) er eierens ansvar (huseier, borettslag o.l.). Kontroll av utstyret er brukerens ansvar. F. eks. at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeapparatet, at husbrannslangen fungerer etter sin hensikt m.v. NB ! Kranen slangen er koplet til må prøves jevnlig for å være sikret at den ikke har satt seg fast. For å være sikret at håndslokkeapparatene er funksjonsdyktige bør de etter noen år kontrolleres av kvalifisert personell , - evt . autorisert personell når dette blir mer utbredt. innvendig trapperepos eller korridor med inngang til flere leiligheter anses å ivareta forskriftens krav, under forutsetning av at den rekker alle rom i alle leiligheter. felles husbrannslange bør ha en innvendig diameter på minst 15 mm. Den skal ikke være lenger enn 25 m . branntilfelle eller ved uhjemlet bruk. Slik løsning anbefales likevel ikke. anvendes samordnet. Dette innebærer bl. a. at brannmyndighetene må være med i bygge saksbehandlingen der det kreves samtykke eller tillatelse av et eller annet slag fra brannmyndighetene, og der gi råd og veiledning i branntekniske spørsmål for å sikre at bygningsdetaljer av betydning for brannsikkerheten ikke blir oversett. Brannmyndighetene bør også søke å få et samarbeid med bygningsmyndighetene i forbindelse med byggesaker for alle bygninger m.v. forventes å bli registrert som særskilte brannobjekter. Dette vil erfaringsmessig forebygge en rekke problemer i ettertid. Ødeleggelse av elanlegg eller deler av slike vil kunne føre til tap som ikke direkte kan karakteriseres som brannskade, -f. eks. driftsstans. I mange tilfeller kan riktig og hurtig inngrep fra elverket hindre eller redusere skadene og virkningen av disse. beredskapsvakt, og hvor vedkommende kan treffes. branner og skadeomfanget ved disse bringes drastisk ned. forebygge brann ved hjelp av organisatoriske og tekniske tiltak fremfor skadebegrensende arbeid etter at brannen er oppstått. Den betryggelse som ligger i at brannsyn blir utført i . h . t . gjeldende lov og forskrifter er av vesentlig betydning i denne sammenheng. De motivasjons- og informasjonstiltak som nevnes i § 6-4 må også ofres stor oppmerksomhet. øvrige oppgaver. Den fortegnelsen kommunestyret plikter å føre over de bygninger m.v. faller inn under lovens § 22 må vurderes kritisk, og må holdes på et fornuftig nivå slik at en er sikker på at bare bygninger og områder som rettlig hører hjemme der er med. Bruk vedlegg nr. rettesnor for hva som bør tas med. Fortegnelsen bør revideres jevnlig for å fange opp nybygg, endringer i bruksområdet m.v. Vær spesielt kritisk m.h.t. hvilke forretninger som evt. tas med på listen. Bare riktig store forretninger og slike som evt. ved sitt vareutvalg representerer en spesiell brannrisiko, f. eks. fargehandler, bør tas med. Bensinstasjoner skal normalt ikke tas med, med mindre det er tilknyttet annen virksomhet som fordrer brannsyn. oljeselskapenes side, og et visst tilsyn fra sentralmyndigheten. Brannvesenet bør imidlertid foreta stikkprøver på slike objekter. Vanlige boligblokker og kontorbygninger skal heller ikke tas med. overføres automatisk til brannsjefen dersom kommunestyrets gjøremål er delegert til ham i h.t. Lov om brannvern m.v. § 6 siste punktum. § 6-3 Brannsjefens plikter. denne bestemmelse, etter § 6-4 og etter kap. innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Brannsjefen skal hvert år utarbeide en plan over aktuelle brann verntiltak , herunder gjennomføring av brannsynet det kommende år. Denne plan skal forelegges Kommunestyret før årets begynnelse. kommunen gjør framskritt med brannvern arb eidet. følgende år. Brannsjefen plikter å oversende til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern den dokumentasjon som direktoratet til enhver tid krever, f.eks. om informasjons tiltak, registrerte særskilte brannobjekter, om brannsynsarbeidet m. v. tilfelle brann. Tiltakene skal rettes mot allmenheten generelt, og spesielt mot særlig utsatte grupper. Brannvernmyndighetene skal opprette og vedlikeholde en nær kontakt med skoler, institusjoner, foreninger, lokale media og bedriftsbrann vernet industrivernet. Prioritert liste over planlagte brannsyn, motivasjons- og informasjonstiltak 0.1. På grunnlag av planen plikter han deretter å gjennomføre og følge opp de planlagte tiltakene. nødvendig ved bruk av tvangsmidler. Ref. Kap. 7og §§ 1-6, 1-7 og 1-8. Det er av avgjørende betydning at allmennheten gis tilstrekkelig og god informasjon om hvordan hver enkelt kan hjelpe til med å holde brannrisikoen nede. Dette kan f.eks. om brannvernrelaterte ting i lokale informasjons- og nyhetsmedia, gi orienteringer på skolene og i foreninger, hjelpe og rettlede ved opplæring, brannvernøvelser m.v. i bedrifter, institusjoner og skoler m.v. dekke brannvesenets behov for slokkevann. begrensende faktoren ved en slokkeoperasjon i de aktuelle objektene. Det skal være nødvendige uttak for slokkevann (hydranter, brannventiler i kum) . gjengelige og jevnlig kontrolleres. ledningsdimensjoner, uttak, stoppeventiler m. v. spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunen disponerer passende tankvogn. strekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Slik tankvogn bør ha en kapasitet på 8-10 m 3 . Fordi sprinkling nå er blitt påbudt for en rekke objekter, både med grunnlag i byggeforskriftene og i forskrifter om brannforebyggende tiltak og brannsyn m.v. , er vannforsyningen ofret større oppmerksomhet. private, vil det normalt ikke være et krav at kommunen skal sørge for vannforsyningen. sprinkleranlegg ved hjelp av basseng og pumper. Nødvendig vannmengde, trykk etc. det vises i den forbindelse til de retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg, som er utgitt i fellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), samt til FGs regelverk. Kommunestyret skal påse at brann vesenet så langt mulig har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmulighet m. v. der dette anses nødvendig. Kjøreadkomsten må ha slik trasé (kurveradier og helning), bredde og bæreevne at vedkommende brannvesens materiell kan komme frem. Dette vil vanligvis si at veien bør være minst 3 m bred, og minste ytre kurveradius minst 12 m. Veiens stigning bør ikke overstige 1/10. brannvesenets tunge materiell rekker opp til de balkonger og vinduer som forutsettes benyttet ved rømning via brannvesenets materiell. Særskilte brannobjekter har endret seg betydelig i de senere år, og det er grunn til å tro at forandringen vil fortsette. konstruksjonsmessig utførelse. komplekse objekter, f .eks varehus. Dette fører til at brannsynspersonellets kvalifikasjoner må høynes betraktelig dersom effektivt brannsyn skal kunne gjennomføres. mellom flere kommuner som i fellesskap kan få utdannet og lønne slikt personell. denne jobben er kvalifisert til å utføre den på en formålstjenlig måte. vurdere helheten av brannsikkerheten i de respektive objekter. Det vil være en fordel om de har en teknisk utdanning f .eks. ingeniørhøgskole, fagbrev iet teknisk yrke e.1. , og de bør ha gjennomført brannsynsutdanning ved Norges brannskole. lang erfaring i brannsyn. Det bør tilstrebes at brannsynspersonellets antall står i et rimelig forhold til de objekter som skal kontrolleres i. h.t. brannvernlovens § 23, slik at brannsynsoppgavn blir overkommelig og den lovbestemte kontrollen reell. Der kommunen ikke selv har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse bør det inngås avtale om brannsyn med annen kommune eller privat konsulent med tilstrekkelig kompetanse. konsulentens brannsynskompetanse . Det er ingen sentral autorisasjon av slikt personell. e.l. Vedkommende er kun rådgiver for brannsjefen, og alle brannsynsrapporter må forelegges brannsjefen som etter egen vurdering forelegger forholdene for eier/bruker. Brannsyn skal gjennomføres i alle typer særskilte brannobjekter med følgende minst ehyppighet: 1 gang hvert år, dog slik at annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter hans eget kontrollsystem. 1 gang hvert fjerde år. Dvs. større industri- og næringsvirksomhet, håndverksbedrifter, kraft-, tele- og kommunikasjonsanlegg m. v. , hvor store verdier står på spill, eller hvor en brann kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Systemet for denne kontrollen bør være diskutert med brannsjefen på forhånd, og det må sendes melding til brannsjefen når kontrollen er utført. Eventuelle feil og mangler som måtte avdekkes ved denne kontrollen forutsettes utbedret uten ytterligere involvering av brannmyndigheten. Bygninger som har stor kulturhistorisk eller annen samfunnsmessig verdi, f .eks. kirker og fredede bygninger. bestemmelsen som gjelder, dvs. årlig brannsyn. Type e: 1 gang hvert år. Den siste typen objekter som kommer inn under lovens § 22, er områder som er anlagt til bruk for et stort antall mennesker, og hvor en brann kan få store konsekvenser. gjelder idrettsanlegg, større campingplasser, lystbåthavner (gjestehavner hvor det overnattes m.v.) 0.1. Disse objektene betegnes Type e og skal ha årlig brannsyn. «seksjonering» i form av tilfredsstillende avstand mellom bruksenhetene og muligheter for brannvesenet å komme til med sitt materiell (se også kommentarer til § 3-2 i denne veiledningen). På idrettsanlegg må det kontrolleres at det er tilstrekkelige rømningsveier og at disse er tydelig merket. § 7-3 Varsel om brannsyn. Er det «leiet» personell som går brannsyn, må det skriftlige varselet fra brannsjefen gjøre helt klart hvem som går brannsyn, og at det er etter oppdrag fra brannsjefen. sikkerhet blir fremlagt under brannsynet. Ref. § 2-1. I spesielle tilfeller kan brannsyn eller annen inspeksjon foretas uanmeldt dersom brannsjefen finner at dette er nødvendig, f .eks. ved berettiget mistanke om bevisste uregelmessigheter som ellers ikke ville bli avdekket. Eksempelvis bør det fra tid til annen legges opp til uanmeldt kontroll av rømningsveier og antall personer i restauranter, discotekerm.v. Etter lov om brannvern m. v. § 23 skal det utføres brannsyn i bestemte bygninger, områder m. v. vedrørende branntekniske forhold/ brannsikkerheten . Det er kun lov om brannvern m.v. veiledninger og retningslinjer til forskriftene. - undersøkes om dokumentasjonen av brannsikkerheten er i orden. - foretas en fullstendig brannteknisk vurdering for å se om det er nødvendig med ekstra sikringstiltak, ref. §7-7. intakte (bl. a. Dersom noen nekter den som utfører brannsynet adgang, kan det kreves adgang med hjemmel i brannvernlovens § 14 annet ledd. Den ansvarlige leder, jf. §§1-3 og 2-2, har plikt til å delta under varslet brannsyn. stede under brannsynet. Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlige leder delta. bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varslede brannsyn. avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirke sannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette. I tillegg bør hovedverneombud delta. Ved brannsynet skal man vurdere den totale brannsikkerheten. anmerkning i brannsynsrapporten om de tiltak som vil være nødvendige for å heve brannsikkerheten til et akseptabelt nivå. nevnes i denne forskrifts kap. 2, 3 og 4er tilfredsstillende. Dessuten skal behovet for ytterligere sikringstiltak vurderes. Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige lederen oppmerksom på de feil og mangler som finnes, og gi råd og veiledning om hvordan de fullgodt kan rettes. Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brann sy nsrapport som angir feil og mangler ved brannsikringen. Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hva som er angitt i forskriften* kap. 2, 3 og 4. sendes eier/bruker ved den ansvarlige leder, jf. § 1-3. vil bli fulgt opp. kommende myndighet. tiltakene skal stå i et fornuftig forhold til den økte sikkerheten. vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Nødvendige forbedringer skal påpekes i brannsynsrapporten. forskriften, men det kan være et moment i totalvurderingen. I løpet av, evt. diskuteres med eier/bruker, og man bør bli enige om en fremdriftsplan for utbedring av forholdene med tidsfrister for utførelse. Ovennevnte avtale tas med i brann synsrapporten. Det er viktig å merke seg at denne rapporten ikke er å betrakte som et formelt pålegg, og den skal derfor settes opp som en vanlig rapport, og ikke skrives på en påleggsblokk e.l. forskrifter til denne, vedrørende elektriske anlegg og installasjoner. objektet sorterer under. For Forsvarets bygninger og anlegg henvises det til vedlegg nr. 16. Dersom brannsynet avdekker uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann, kan brannsjefen nekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Slik nektelse skal gis skriftlig og begrunnes. Brannstyret skal snarest mulig underrettes. Dette virkemidlet kan brukes av den som foretar brannsynetpå vegne av brannsjefen. Det vil være naturlig umiddelbart å tilkjennegjøre en muntlige nektelse overfor eier/bruker eller deres representant. skriftlig. Gjerne som rekommandert brev, eller overlevert på stedet mot kvittering. Nektelsen skal være vel begrunnet. Slik umiddelbar bruksnektelse vil være særlig aktuell i overfylte forsamlingslokaler, discoteker 0.1. med utilstrekkelige rømnings veier. Eller i objekter hvor f .eks. ved en brann. fredsstillende tilbakemelding om retting av feil og mangler angitt i brannsynsrapporten, skal brannsjefen utferdige pålegg om slik retting, jf. brannvernlovens § 23 annet ledd. Dersom de avtaler som ble inngått i forbindelse med brannsynet og den derav følgende brannsynsrapporten ikke har medført at de påpekte forhold er brakt i orden ved fristens utløp, eller at den meldingen som gis ikke er tilfredsstillende, skal brannsjefen utferdige pålegg vedrørende forhold som er direkte tillagt hans myndighetsområde. Dvs. retting av feil og mangler i forhold til krav da bygningen m. v. var ny, og til at senere foretatte installasjoner 0.1. er i orden og fungerer, samt forhold vedrørende orden og ryddighet. Brannsjefen skal dessuten gi pålegg om utførelse av de nye krav som er direkte nevnt i den nye forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn kap. 2, 3 og 4. Ved behov for sikringstiltak utover rettinger av feil eller mangler skal brannsjefen legge saken fram for kommunestyret. NB ! Vær oppmerksom på overgangsbestemmelsene vedrørende tidsfrister for krav i forskriftens kap. 4. skriften, men som etter en totalvurdering av det særskilte brannobjektet anses nødvendig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet . § 7-7 Pålegg av kommunestyret om sikringstiltak. Utover de krav som følger av forskriftens kap. 2, 3 og 4, kan kommunestyret, etter forslag fra brannsjefen, fastsette de sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann oggi pålegg om gjennomføring av disse, jf. Kommunestyret kan i det enkelte tilfelle bl.a. gi pålegg om: - montering av slokkingsutstyr, herunder sprinkleranlegg. - montering av brannalarmanlegg. rømningsvei med kledning K 1 A. plasser, gjestebåthavner, opplagsplasser m. v.) Det skal gis nødvendig begrunnelse for påleggene. brannteknisk sikkerhet da den ble satt opp, er det ikke å betrakte som ytterligere sikringstiltak. Det vil da være en feil eller mangel, og pålegg om utbedring skal gis av brannsjefen i samsvar med § 7-6. forbindelse med nye sikringstiltak kan være delegert til brannsjefen i h.t. Lov om brannvern m.v. §6. 1 så fall kanbrannsjefen gi pålegg om slike sikringstiltak. Jf. Pålegg skal gis skriftlig og med frist for utførelse. Pålegget skal overleveres eller sendes eier eller bruker. Sammen med pålegget skal det opplyses om klagerett, fremgangsmåte ved klage, og frist for klage. Det må vises til brannsynsrapporten og de avtaler som ble inngått i forbindelse med denne, og den skriftlige tilbakemeldingen fra eier/bruker, ref. § 7-4, evt. mangel på tilbakemelding. Det må fremgå at påleggene fra brannsjefen er gitt i medhold av § 7-6, jfr. brannvern m.v. § 23 annet ledd. Dvs. eller mangler i forhold til krav da bygningen var ny, til senere foretatte installasjoner, og/eller til feil og mangler i forhold til forskriften. Dette gjelder både organisatoriske og tekniske tiltak. Det skal gis en formell frist for å få bragt forholdene i orden, og det skal angis at klageinstansen i disse tilfellene (§ 7-6) er kommunestyret, hvor saken avgjøres endelig. Klagen skal sendes brannsjefen. Klagefristen skal oppgis, og vil normalt være 3 uker fra pålegget er kommet vedkommende eier/bruker i hende. Ta hensyn til postgangen. momenter som fremkommer i klageskrivet, eller han opprettholder vedtaket og sender det til klageinstansen for avgjørelse. Dersom det er behov for sikringstiltak som må pålegges med hjemmel i § 7-7, jfr. lov om brannvern m.v. § 25, skal saken legges frem for Kommunestyret før pålegget sendes, med mindre kommunestyrets myndighet er delegrert ti brannsjefen. fellene være Direktoratet for brannog eksplosjonsvern, men saken skal tilrettelegges og de nødvendige formalia i relasjon til klageren ivaretas av underinstansen (kommunestyret/-brannsjef) slik det er angitt i forbindelse med vedtak etter §7-6, jf. med i samme påleggsskriv som pålegg gitt i henhold til § 7-6, men det må klart angis hjemmel, klageinstans m.v. rettet, kan brannsjefen kreve andre tiltak iverksatt for å holde risikoen på et akseptabelt nivå. denne veiledningen. § 7-9 Etterkontroll av pålegg. pålegget er utløpt, skal brannsjefen forvisse seg om at gjennomføring er skjedd. dersom dette finnes rimelig. rettet mot. Kommunestyret kan også tillate forsatt bruk i en begrenset periode under spesifiserte, skjerpede brannverntiltak. Disse tiltakene bør være spesifisert av kommunestyret etter innstilling fra brannskjefen. Slike tiltak kan f .eks. utplassering av ytterligere manuelle brannslokkingsmidler, innføring av spesielle vaktordninger 0.1. Brannmyndighetene plikter å følge opp de pålegg som blir gitt. Om nødvendig skal de tvangsmidler som er angitt i forskriftenes §§1-6 til 1-8 tas i bruk. andre bygninger. Det vanlige brannsynet er ikke lengre obligatorisk, og unntak fra normalen må skje ved at det vedtektsfestes. brannsyn skal gjennomføres som stikkprøver. Brannsjefen kan i det enkelte tilfelle bestemme at brannsyn skal gjennomføres uavhengig av vedtekt som nevnt i første ledd. så fall normalt gjelde boliger eller spesielle deler av boligmassen, evt. at brannsynet i slike objekter skal utføres som stikkprøver. Disse objektene må prioriteres etter de særskilte brannobjektene m.h.t. brannsyn. han finner behov for det. § 8-2 Pålegg av kommunestyret om brannsikringstiltak. ende forskrifter. Dette kan innebære en skjerpelse i forhold til de krav som er fastsatt i kapittel 3 og 5, herunder anskaffelse av anlegg, utstyr og innretninger, byggetekniske endringer eller administrative tiltak. objektets brannsikkerhet. De normale krav til bygninger 0.1. som ikke er særskilte brannobjekter er fastlagt i forskriftens kapitler 3og 5 , men det kan være nødvendig med vesentlige krav utover det som er listet i disse kapitlene for å oppnå den nødvendige sikkerheten. Det kan derfor pålegges å installere f. eks. alarmanlegg, sprinkleranlegg 0.1. , eller det kan kreves bygningstekniske endringer, som i noen tilfeller må tas opp med bygningsmyndighetene før de kommer til utførelse, f.eks. større reparasjon av pipe. Administrative tiltak som f.eks. sikkerhetsrutiner kan også pålegges. rekker opp både til øverste vindu og takskjegget. Kommunen kan, fastsette vedtekt som gjelder hele eller deler av bygningsmassen i kommunen. redningsmidler som branntau, fast utvendig stige, utvendig nødtrapp e. 1. rømningsvei må være egnet for utstigning. Ref. § 4-1 i veiledn. Dersom det blir gitt pålegg om installering ev teknisk sikringsutstyr, bør det også pålegges at det inngås avtale mellom objektseier og kompetent fagpersonell om kontroll og vedlikehold av dette utstyret. Ref. §3-1. I forbindelse med brannsjefens fastsetting av sikringstiltak ved arrangementer 0.1., jf. brannvernlovens § 26, skal han vurdere rømningsmuligheter, vakthold, slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende og slokkemessig betydning. Dersom brannsjefen finner det nødvendig, kan brannvesenet føre kontroll under arrangementet. forbindelse, vil det være naturlig at arrangøren dekker disse. Det er etter hvert blitt nokså utbredt at skoler brukes til overnatting i forbindelse med stevner 0.1. av forskjellig art. Brannsjefen bør i slike tilfeller stille krav om våken nattevakt. forbud mot røyking og annen bruk av bar ild, samt at alle som oppholder seg i bygningen skal gjøres kjent med brannmeldere, brannalarmsignal, rømningsveier og slokkingsutstyrets plassering og bruk. kreve ekstra slokkingsutstyr. ambulerende sirkus, tivoli m.v. slokkingsutstyr er tilstede og plassert på en hensiktsmessig måte, samt at personellet som arbeider der er kjent med utstyrets plassering og bruk. skrivet innrammes og henges opp på et passende sted i lokalet. 1 . ALARMKLOKKENE RINGER. - Lokaliser alarmstedet på oversiktstablået for brannalarm. - Ta med G- nøkler, gong-gong og lykt. - Undersøk om det virkelig er brann . 2. VED BRANN. 2. 1 Ring alarmsentral (brannvesenet) tlf. nr. 001 (tilsv, nr) Gi følgende opplysninger: - Redegjør hvis mulig om brannens lokalisering og omfang. 2.2 Undersøk om det bor folk i brannområdet og få disse ut. - Forsøk å lukke vinduer og dører. 2 . 3 Møt brannvesent i døren og før dem til brannstedet . 2 . 4 Gjestene varsles over høyttaleranlegget . 3.1 Avstill klokkene. 3.2 Bruk høyttaleranlegget og si at det var falsk alarm . 3.3 Undersøk området 2 ganger til i løpet av 1 time. 2. Få ut alle som er truet av røyk og brann. Bruk ikke heisen. 3. Forsøk å slokke. 4. Lukk dører og vinduer. 5. Møt og informer brannvesenet når det kommer. Brannklassifisert vegg 830 (Treverk beslått med gips) driften samt til brannvesenet. For lystbåthavner kan dette bare gis som en generell advarsel om smittefare, da avstanden mellom båtene normalt bestemmes av fendertype. Ref. dog § 3-2 i veiledningen. - understreking av at det aldri må tennes bål uten spesiell tillatelse fra vakten/tilsynshavende for campingplassen/gjestehavna. Dessuten anførsel om at matlaging med åpen ild utenom fast ildsted (bysse o.l.), f. eks. grilling, såvidt mulig skal skje ute. Åpen flamme må aldri komme nærmere übeskyttede brennbare materialer enn 60 cm, - helst minimum 1 m. - advarsel mot overføring av drivstoff fra kanne til motorkjøretøy/båt på campingplassen/i gjestehavna, og oppfordring å vise omtanke og forsiktighet ved oppbevaring og behandling av grilltennvæske, propangass m.v. Bestyreren e.l. av campingplassen/lystbåt havna må gjennom vakten/tilsynshavende sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. BM: Brannmelder-Firealarm box-Feuermelder-Avertisseurd'incendie BR: T: Trapp - Staircase - Treppe - Escalier H: Deres rom er på skissen merket med blå farge. Vær forsiktig med fyrstikker og sigaretter. Røyk ikke på sengen. Orienter Dem straks om trapper og utganger. Ved brann: Gi straks varsel til betjeningen eller bruk nærmeste brannmelder, og prøv om mulig å slukke brannen. Når det varsles brann, skal De straks forlate rommet hvis det er mulig. Er korridor eller trapper fylt av røyk, må De bli på rommet. Hold døren lukket. Påkall brannvesenets oppmerksomhet. Faites attention aux cigarettes et aux allumettes. Ne fumez pas au lit. Renseignez-vous tout de suite sur les sorties et les escaliers. En cas de feu: Alertez immédiatement le personnel de I'hotel ou servez-vous de I'avertisseur le plus pro-che, et essayez si possible d'étéindre le feu. Lorsqu'un incendie est annoncé, sortez tout de suit de la chambre si possible. S'il y a de la fummé partout dans les couioirs ou les escaliers, restez dans votre chambre. Fermez la porte. Appelez au secours les pompiers. Your room is marked in blue on the plan. Be careful with matches and cigarettes. No smoking in bed. In case of fire: Report at once to the staff or use the nearest fire alarm,, and try if possible to put out the fire. It fire is discovered, leave the room at once if possible. If corridors or staircases are filled with smoke, stay in your room. Keep the door closed. Auf der Skizze ist Ihr Zimmer mit Blau markien. Bitte Vorsicht mit Streichholzern und Zigaretten. Rauchen Sie nicht im Bett. Machen Sie sich sofort mit der Lage der Treppen und Ausgånge vertraut. Bei Feuer: Erstatten Sie dem Personal unverzuglich Meldung oder betåtigen Sie den nåchsten Feuermelder. Versuchen sie, wenn moglich, das Feuer selbst zu loschen. Verlassen Sie bei Brandmeldung so schnell wie moglich ihr Zimmer. Sollten die Gange oder das Treppenhaus voller Rauch sein, bleiben Sie in ihrem Zimmer. Halten Sie die Tur geschlossen. Lenken Sie die Aufmerksamkeit der Feuerwehrleute auf sich. Nattevaktsrunder skal gåes til følgende tider: kl. 2130, 0130, 0400. Brannrundene skal gåes i den rekkefølge som er listet. Det er utplassert 19 kontrollnøkler som skal brukes i kontrolluret. Kontrollslippen fra kontrolluret vedlegges nattevaktens oppgjør og kontrolleres økonomikontoret. Manglende kontrollnøkler skal straks bestilles av hotellsjefen. • Det må kun brukes godkjente tettingssystemer. • Montering må skje på korrekt måte - fortrinnsvis av spesialfirmaer. • Gjennomføringer skal tettes så snart som mulig under byggefasen eller etter endringer eller beskadigelser. Korrekt tetting av kabelgjennomføring. Brannputer for midlertidig branntetting av gjennomføringer. Eksempler på hevelist og slepelist som kan godkjennes for B- og F-dører. Dersom golvbelegget er i klasse G eller golvet er übrennbart og uten belegg kan metallplate sløyfes. Krav til åpning for vindu som rømningsvei. De fleste innser betydningen av å oppdage en begynnende brann så tidlig som mulig. De nye forskriftene om brannforebyggende tiltak og brannsyn krever automatiske brannalarmanlegg som hovedsaklig skal være røykdetektorbasert. 2. Sliping, skjæring - Dette kan medføre røykutvikling akkurat som sveising. Se pkt. 1. 4. Eksos - Røykdetektorer kan reagere på eksos fra biler og trucker. Steder med problemer kan ved behov koples bort med tidsur i arbeidstiden. 5. Damp - Damputslipp påvirker alle typer røykdetektorer. 6. Tobakksrøyking - Intensiv røyking kan påvirke detektorene. 7. M atos, bruk av brødrister, stearinlys - Alt dette kan påvirke røykdetektorene. Plasser aldri en brødrister under en røykdetektor. 10. Feil bruk - Pass på at du som ansvarlig brannvernleder er fortrolig med ditt brannalarmanlegg. Sørg for å bli oppdatert ved vedlikehold og kontroller utført i.h.t. kontrakt. Byggenormserien nr. 1, Statlige byggebestemmelser Byggenormserien nr. 2, Godkjennings- og kontrollordninger Forebyggende brannvern, transparentgrunnlag til foredrag, BBE/NBF Forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrifter av 6. Forskrifter av 22. mars 1977 om eksplosive varer Forskrifter av 15. desember 1987 om brannvern m.v. Industribrann vernet, Bestemmelser og instrukser Lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. Lov av 21. mai 1971 om brannfarlige varer, med endr. lov av 14. juni 1974 Lov av 14. Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg m/forskrifter NBI. I "Lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v." § 22 stilles krav om at det skal føres fortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v. hvor det i henhold til lovens § 23 skal gjennomføres brannsyn. Bygninger, områder m.v. registrert i henhold til brannvernlovens § 22 er i "Forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn" gitt betegnelsen særskilt brannobjekt . Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern angir i det etterfølgende de bygninger, anlegg og områder som normalt faller innenfor lovteksten som særskilt brannobjekt. Etter 2 års bruk og erfaring med veiledningen har DBE foretatt en gjennomgang av teksten og gjort endringer i objektgruppene a.1., a.6., b.1., b.2. Videre er det lagt til to nye grupper a.B. og d.2. DBE ber om at denne reviderte veiledning legges til grunn ved registrering av særskil 1 brannobjekter. DBE har i desember 1993 utgitt retningslinjer for brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. Denne legges til grunn ved registrering av særskilte brannobjekter og brannsyn i forsvarets anlegg. DBE gjør oppmerksom på at kommunene i h.h.t. til den nye kommunenloven ikke har plikt til å ha brannstyre. Det formelle ansvaret for registrering av særskilte brannobjekter påhviler kommunestyret. a.l Overnattingssteder med minst 10 senger i samme bygning Dette omfatter: - Hotell, pensjonat, motell. a.3 Forsamlingslokaler beregnet for minst 150 personer, eller med areal over 120 nr Dette omfatter: a.4 Skoler med flere enn en etasje. a.6 Salgslokaler større enn 1200 m2 ien etasje, eller samlet over 800 m2 med åpen forbindelse over flere etasjer. b. "Bygninger, anlegg, opplag 0.1. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser". b.l. Objekter som DBE har gitt særskilt tillatelse til etter Lov om eksplosive varer og Lov om brannfarlige varer, samt væsker og gasser under trykk. Bensinstasjoner bør bare tas med når de er integrert i f. eks. parkeringshus eller høyhus. b.2 Verksteder, produksjonslokaler, lagerbygg og opplag større enn 800 m2, og som ikke faller inn under "c". b.5 Vegtunneler lengre enn 500 m. c.2 Industribedrifter med minst 40 arbeidsplasser, og som ikke faller inn under "c. 1 ' c.3 Industribedrifter med et antall arbeidsplasser som tilsvarer minst 1 %av folketallet i kommunen, og som ikke faller inn under "cl" eller "c 2" e. "Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.I." e.3 Gjestehavner for overnatting for minst 20 båter. 1 . Fortegnelsen skal være ajour pr. 1 . januar. Før opp årstallet. 6. Før opp objektets grunnflate. 7. Før opp antall etasjer. 8. Før opp antall senger (overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter). 1 1 . Før opp årstallet for siste utførte brannsyn (brannsynsrapport). FORSVARETS BYGNINGER, ANLEGG, OPPLAG M.V. Retningslinjer for brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. I lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. § 22, stilles det krav om at kommunestyret skal føre fortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v., hvor det i henhold til lovens § 23 skal gjennomføres brannsyn. Bygninger, områder m.v. som er registrert i henhold til brannvernlovens § 22 er i forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn gitt betegnelsen særskilt brannobjekt. Det er også åpnet adgang for kommunestyret til å fastsette sikringstiltak utover forskriftens krav med hjemmel i lovens § 25 når dette er påkrevet, samt for brannsjefen med hjemmel i lovens § 26 å fastsette nødvendige sikringstiltak ved arrangementer 0.1. Forsvaret er som eier og bruker av bygninger, anlegg, opplag m.v. omfattet av brannvernloven, men Kongen kan i henhold til lovens § 2 gi særlige bestemmelser for Forsvarets bygninger, anlegg m.v. Plikten til å gjennomføre brannsyn i de av Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. som anses omfattet av brannvernlovens § 22 ligger i utgangspunktet på den kommunale brannsjefen. Retningslinjer m.h.t. brannsyn i Forsvarets bygninger er tidligere gitt i melding nr. 3:1975 fra Statens branninspeksjon. Denne meldingen oppheves fordi bl.a. lovgrunnlaget er endret. Meldingen erstattes av disse retningslinjene som Forsvaret har sluttet seg til. Disse retningslinjene må forøvrig ses i sammenheng med veiledningen til forskrift om brannfore-byggende tiltak og brannsyn, og erstatter det som sies om brannsyn og særskilte brannobjekter i Forsvaret i den veiledningen. Forsvaret har en rekke bygninger og anlegg m.v. hvor virksomheten eller selve objektet er å betrakte som hemmelig. Både av sikkerhetsmessige grunner, og for å unngå problemer med hensyn til adgang for brannsynspersonell samt gradering av brannsynsrapporter m.v. lig at slike bygninger og anlegg m.v. holdes utenom listen over særskilte brann objekter. Plikten til å gjennomføre brannsyn bør i slike tilfeller innrettes på en slik måte at disse hensyn kan imøtekommes ved at det finnes andre fullt ut betryggende rutiner. Det forutsettes i så fall at både organisatoriske og tekniske brannsikringstiltak vil bli fanget opp av Forsvarets egne sikkerhetsrutiner. Det forutsettes også at Forsvaret gjennomfører bestemmelsene i forskrift av s.juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Kapittel 7 i nevnte forskrift omhandler brannsyn i særskilte brannobjekter. Det fremgår av brannvernlovens § 23 jfr. forskriftens § 7-1 at brannsjefen, eller kvalifisert personell uttatt av denne, skal utføre brannsyn. Forskriften gir således hjemmel for at brannsjefen kan inngå avtale om at andre enn brannsjefen selv kan utføre brannsyn, under forutsetning av at den eller de som tas ut er kvalifisert for denne oppgaven. Brannsynet utføres i så fall på brannsjefens vegne. Dette gjelder også i de tilfellene hvor Forsvaret etter avtale utfører brannsyn selv. Forsvaret har til dels eget personell som kan utføre brannteknisk kontroll/tilsyn og er kvalifisert for oppgavene. Der hvor slikt kvalifisert personell finnes i Forsvaret, har den kommunale brannsjefen hjemmel for å inngå avtale om brannsyn i Forsvarets egen regi, forutsatt at dette er ønskelig fra begge parters side. Dersom avtale inngås skal man være oppmerksom på at det fortsatt er brannsjefens ansvar etter lovgivningen å påse at brannsyn blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Brannsjefen har dessuten både rett og plikt til å be om eventuelle opplysninger som er nødvendige for å forsikre seg om at så er tilfellet. Retningslinjene i melding nr. 3:1975 fra Statens branninspeksjon vil ikke lenger være gyldige, da meldingen er opphevet jfr. forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn § 1-10 3. ledd nr.2. Meldingen erstattes av denne veiledningen. Gamle avtaler må sies opp, og eventuelle nye avtaler må inngås med hjemmel i brannvernlovens § 23 jfr. brannsyn § 7-1, og i.h.t. de retningslinjer og den avtalenorm som er gitt i denne veiledningen. Selv om enkelte av Forsvarets avdelinger etter avtale overtar brannsynet i egne bygninger, anlegg, opplag m.v., eller deler av dette (graderte anlegg), vil feiing likevel normalt bli utført av det kommunale feiervesenet eller feierfirma som kommunen har inngått avtale med. Inntil det kommer ny forskrift om feiing, gjelder kapittel 7 i forskrift av 15. desember 1987 om brannvern m.v.. Feieren plikter således å rapportere eventuelle feil og mangler ved piper og ildsteder til brannsjefen, selv om Forsvaret skulle ha overtatt brannsynet. Dette vil selvfølgelig også gjelde de av Forsvarets bygninger m.v. som ikke er omfattet av brannvernlovens § 22. Dersom kommunen selv utfører brannsyn, feiing m.v., plikter både brannsynspersonell og feiere uoppfordret å vise legitimasjon utstedt av brannsjefen. Det normale når det gjelder ugraderte bygninger, anlegg m.v. vil være at brannsyn utføres av brannsjefen eller kommunalt ansatt personell utpekt av denne, eventuelt at brannsynet utføres av innleid personell på vegne av brannsjefen. Dette gjelder også Forsvarets bygninger, anlegg m.v. Dersom brannsjefen eller de som handler på vegne av ham skal utføre brannsyn i graderte objekter, skal den som utfører brannsynet på forhånd være klarert av de militære myndigheter, og være utstyrt med et autorisasjonsdokument som viser dette. For de av Forsvarets bygninger, anlegg m.v. som er registrert som særskilte brannobjekter, skal brannsyn gjennomføres etter de regler som er nedfelt i kapittel 7 i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Varsel om brannsyn sendes den aktuelle lokale forvaltningsmyndigheten i Forsvaret (LFM) som i de fleste tilfellene anses å dekke eier-rollen i henhold til lovverket. Dersom det er uklart hvilken myndighet som er LFM, kan regional avdeling av FBT kontaktes. Bruker vil være sjefen for den avdeling/enhet som disponerer bygningene hvor brannsynet skal utføres. Brannsynsrapport sendes LFM med gjenpart til FBT (regional avdeling) og til brannsjefen. Det samme gjelder dersom det blir nødvendig å gi pålegg. Slike pålegg gis av brannsjefen dersom det dreier seg om feil og mangler som kan relateres direkte til forskriftsbestemmelsene, eventuelt av kommunestyret dersom det dreier seg om sikringstiltak utover forskriftens krav. Hovedregelen er at de offentlige reglene av brannteknisk art også gjelder i Forsvaret. Det er imidlertid visse unntak som det kommunale brannsynspersonellet bør være oppmerksomme på. 1 . Militære forlegningsbygg anses i utgangspunktet ikke å være overnattingssteder i relasjon til bygnings- og brannvernlovgivningen, men de er utvilsomt objekter som faller inn under brannvernlovens § 22 a. Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn stiller forskjellige krav til ulike typer a-objekter, og for de av Forsvarets forlegninger som etter denne veiledningen registreres som særskilte brannobjekter vil det være naturlig at forskriftens kapittel 2 og 3 samt §§4-1,4-2 og 4-3 gjøres fullt ut gjeldende. Ved brannsyn bør en legge dette til grunn. FBT har imidlertid valgt å sette egne krav til denne type bygninger så tett som mulig oppunder bestemmelsene for overnattingssteder. Grensene for når et forlegningsbygg bør være et særskilt brannobjekt fremgår av etterfølgende avsnitt. 2. Lov av 14. juni 1974 nr. 36 om eksplosive varer gjelder ikke eksplosiv vare som er bestemt for eller tilhører Forsvaret, med mindre Kongen fastsetter noe annet. Med utgangspunkt i definisjonene som er gitt i lov om brannvern m.v. § 22 og forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn § 1-4 har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) utgitt en veiledning for registrering av særskilte brannobjekter. bygnings- og anleggsmasse, bør den følges så langt det anses rimelig og fornuftig i det enkelte tilfellet. Normen er gjengitt i sin helhet i det etterfølgende. Vær oppmerksom på at det er kommunen ved det politiske organ som er tillagt brann-myndigheten (kommunestyret) som formelt fatter vedtak om hvilke objekter som skal registeres som særskilte brannobjekter i Forsvaret, ikke de militære myndighetene. Dersom objekter som i etterfølgende liste er oppført i kursiv registreres som særskilte brannobjekter, forutsettes det at brannsynet i slike objekter utføres av Forsvarets eget personell i.h.t. den inngåtte avtalen (ref. avtalenorm). Etterfølgende bokstav og tallbetegnelser på de forskjellige typer objekter refererer seg til det skjema som er utgitt av DBE til bruk for kommunestyret ved registrering av særskilte brannobjekter. Brannobjekter som bør registreres som særskilt brannobjekt i samsvar med lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. § 22. Med visse tillempninger for Forsvaret: a.O. Forlegning med 50 eller flere sengeplasser, som ikke er trebygning. Dessuten følgende bygninger med 10 eller flere sengeplasser: * Forlegning 0.1. i trebygning i 2 eller flere etasjer * a. 1. Spesielle objekter med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning som: a.3. Forsamlingslokale beregnet for minst 150 personer eller med areal over 120 m2 (kan også omfatte mindre lokaler etter kommunestyrets bestemmelse): a.7. Større trafikkterminaler (f.eks. Forsvarets terminaler på flyplassene) "Bygninger, anlegg, opplag 0.1. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser". b.O. Objekter hvor virksomheten reguleres av Tjenestereglement for Forsvaret (TfF) (revidert utgave 780 vil komme i 1994). b.l. Objekter hvor DBE har gitt tillatelse etter lov om brannfarlige varer: b.2. Verksteder, produksjonslokaler, lagerbygninger og opplag større enn 800 ml. b.3. Ikke aktuelt (dekkes av b.0.) * Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) b.B. Spesielt viktige bygninger for offentlige etater: "Bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi" "Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l." e.2 Campingplasser for minst 20 boenheter: Med hjemmel i lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. te (FBT) 1 . FBT påtar seg å utføre brannsyn ide av Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. registrert som særskilte brannobjekter i kommune. denne ordningen er følgende bygninger m.v. hvor kommunen skal utføre brannsynet: Brannsynet skal utføres ved eget, kvalifisert personell innen Forsvaret, og i samsvar med forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn kapittel 7. Slikt brannsyn utføres uten utgift for kommunen. Gjennom denne avtalen anses FBTs personell som utpekt av brannsjefen i.h.t. brannvernlovens § 23 første ledd. 2. FBT utarbeider en oversikt over de bygninger, anlegg, opplag m.v. som kan anses å være særskilte brannobjekter. Brannsjefen og FBT (regionalt) gjennomgår listen sammen og fastslår hvilke objekter som skal registreres i.h.t. brannvernlovens § 22. Kommunestyret tar disse militære objektene inn i sin fortegnelse over særskilte brannobjekter på like linje med de sivile. 3. Dersom det unntaksvis skulle være nødvendig å gi formelle pålegg, skal reglene i lovens §§ 23 og 25 jfr. forskriftens §§ 7-6 og 7-7 legges til grunn. i det foregående år, hvor det også opplyses hva som er gjort for å rette på feil og mangler, og plan for utbedring av gjenstående tiltak. følger av lov om forsvarshemmeligheter, ha tilgang til de opplysninger han finner nødvendige for å forsikre seg om at brannsynet er utført i.h.t. gjeldende regelverk. 5. Avtalen trer i kraft når den er undertegnet av partene. Hver av partene kan si opp avtalen med virkning fra utløpet av det etterfølgende kalenderår. 6. Ved brudd på avtalen kan brannsjefen i det enkelte tilfellet beslutte at brannsyn utføres direkte av ham. FBT må i så fall underrettes på forhånd. 7. Dersom forholdene endrer seg i avtaleperioden, slik at de forutsetninger som ble lagt til grunn for inngåelse av avtalen ikke lenger er til stede, plikter partene å ta avtaleforholdet opp til revisjon. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller Forsvarets bygningstjeneste (Sentralledelse) kan kreve at partene reviderer avtalen, og om nødvendig sette den ut av kraft med øyeblikkelig virkning. |
maalfrid_12de50d8597c8f57ae6d3104cb4e5c05c55cc3c1_53 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.948 | Kibayashi K, Shimada R, Nakao K. Accidental deaths occurring in bed: review of cases and pro‐ posal of preventive strategies. [Review]. Journal of Forensic Nursing 2011;7(3):130‐6. Abstract: The bed is thought to be a safe place, but posses a number of risks that can cause deaths. To identify the causes of accidental death in bed and propose strategies for the preven‐ tion of further accidents, we surveyed and analyzed the literature on accidental deaths in bed from Japan and abroad, as well as legal cases related to accidental death in bed in Japan. A search of the medical literature in Japan (1983‐2007), abroad (1976‐2007), and Japan's legal cases (1989‐2007) located 39 cases. The vast majority of accidental deaths in bed occur among infants and elderly individuals with neurologic disorders. The main causes of death within these two groups are head injuries caused by falls from a bed and asphyxia caused by pressure to the neck when wedged against a bed rail. It is necessary to focus on prevention of falls from bed and pre‐ vention of asphyxia caused by bed rails in the case of infants and elderly individuals with neuro‐ logic disorders. Infants should be placed to sleep in beds designed for their ages and placed on their back. Elderly individuals need to sleep in beds with properly fitting bed rails to reduce wedging. Pearson M, Garside R, Moxham T, Anderson R. Preventing unintentional injuries to children in the home: a systematic review of the effectiveness of programmes supplying and/or installing home safety equipment. [Review]. Health Promotion International 2011;26(3):376‐92. Abstract: In children under the age of five, the majority of unintentional injuries occur in the home, with higher levels of injury morbidity and mortality being found among those from more deprived backgrounds. This paper presents the findings of a systematic review about the effec‐ tiveness of programmes in decreasing unintentional injury rates to children (aged up to 15 years) in the home. The effectiveness of the provision of home safety equipment with or without installation, safety education or a home risk assessment is presented by outcome: injury rates, installation of smoke alarms and installation of other home safety equipment. Analysis of the statistically significant evidence suggests that few programmes reduce injury rates in children except where home safety equipment is supplied in conjunction with a home risk assessment, although this effect was only evident in households where a child had previously suffered an unintentional injury. The distribution of smoke alarms alone is insufficient for improving instal‐ lation rates; programmes containing an education component showed more success. Interven‐ tions integrated into wider health programmes, where trusting relationships with householders were cultivated and/or where specific safety issues identified by a community were responded to also showed greater success in increasing smoke alarm installation rates. The evidence of effectiveness on installation rates of other home safety equipment is highly mixed, although there is some evidence to suggest that installation rates always decrease after 6 months. Where stair gates are both supplied and installed, inequalities in rates of use may be reduced Schwebel DC, Janice GM, Moore JG. Physical environment of the home and adolescent injury risk. International emergency nursing 2009;17(1):47‐51. Abstract: OBJECTIVES: The home environment is one of the most significant contextual factors that contributes to young children's unintentional injury risk, but there are very limited data concerning risks present in the homes of adolescents. This study was designed to offer descrip‐ tive data on aspects of the home physical environment that might contribute to adolescent injury risk in the United States. METHODS: A diverse sample of 42 adolescents ages 14‐16 participated. Researchers completed an inspection of the adolescents' home, searching for various safety‐ related hazards. RESULTS: Homes tended to be safe in some domains (e.g., presence of smoke detectors), but had substantial risk in other domains. For example, over 90% of homes were without functioning carbon monoxide detectors; 29% had unlocked firearms present; |
maalfrid_040a181796c9661159c80f0009adaa9693616632_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.478 | http://projects.cowiportal.com/ps/A105555/Documents/03 Prosjektdokumenter/Lensevannsøknad/SØK001-Søknad om utslipp av lensevann A6-A7 Havneparken_12.des. COWI AS Richard Johnsens gate 12 4021 Stavanger Postboks 8034 4068 Stavanger +47 02694 cowi. 1 12. Desember 2017 Søknad Thea K. M. 1 Innledning 3 1.1 Tiltakshaver 3 1.2 Planlagt varighet 3 2 Bakgrunn 4 2.1 Tiltaksområdet 4 2.2 Planlagte inngrep i grunnen 5 2.3 Dannelsen av lensevann 5 2.4 Forurenset grunn 5 2.5 Resipient 7 3 Planlagt håndtering av lensevann 8 3.1 Forventet vannkvalitet i byggegrop 8 3.2 Avbøtende tiltak 8 3.3 Overvåking av vannkvalitet 9 3.4 Prøvetaking grenseverdier 10 3. FYLKESMANNEN I ROGALAND POSTBOKS 59 SENTRUM, 4001 STAVANGER PÅ VEGNE AV OVALEN PARKERING AS: |
maalfrid_89eaec80a55665254b6e5874b6c6baf5d11a5b7d_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.77 | 1. Vi viser til Innst. 12 S (2016-2017), Innst. 14 S (2016-2017) og Prop. 1 S (2015-2016) for Kunnskapsdepartementet. Virksomheten må forholde seg til føringene gitt i disse dokumentene. I tildelingsbrevet meddeles Stortingets budsjettvedtak, økonomiske rammer og en beskrivelse av Kunnskapsdepartementets styring av virksomheten i 2017. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er to selvstendige rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i saker som omhandler henholdsvis samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid mellom skole og hjem. Foreldreutvalgene skal arbeide for godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem og skal ivareta foreldrene sine interesser i barnehage- og skolesammenheng. FUB oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. FUG er forankret i opplæringslova §11-9 Foreldreutvalget for grunnopplæringa og i forskrift til opplæringslova §20-2, og oppnevnes av Kongen i statsråd. FUGs virkeområde er grunnskolen og det første året i videregående opplæring. Utvalgene har et felles sekretariat som er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet. Sekretariatsleder er virksomhetsleder og har ansvaret for den daglige driften. Sekretariatet har som hovedoppgave å legge til rette for at utvalgene bidrar med sine synspunkter og råd overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, samt sørge for at utvalgene får god faglig og administrativ støtte i sitt arbeid. |
maalfrid_f4881395014b890f81bd91424f024187789c90bc_119 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.814 | Innovasjonsmeldingen Et nyskapende og bærekraftig Norge trekker opp regjeringens innovasjonspolitikk med vekt på både privat og offentlig sektor. Den setter opp ambisiøse målsettinger og presenterer en visjon om Norge som nyskapende og bærekraftig. Innovasjon i offentlig sektor og et helhetlig innovasjonssystem der forskningen utnyttes fullt ut er nødvendig for at vi skal kunne løse de offentlige oppgavene i framtida. Forskningsrådets viktigste oppgave er å koble forskningssystemet og innovasjonsprosessene tettere sammen. Forskningsrådet ønsker å styrke innsatsen for innovasjon i offentlig sektor innenfor sine eksisterende aktiviteter, men trenger også å fokusere på områder som går på tvers av eksisterende aktiviteter og ansvarsområder. Forskningsrådet foreslår at forskningsmidlene innenfor helse, omsorg og velferd, utdanning, offentlig planlegging, og fysisk og digital infrastruktur i større grad kanaliseres til kunnskapsområder som er viktige for offentlig innovasjon. Forskningsrådet sluttfører tidlig i 2013 et kunnskapsgrunnlag for IKT. Utgangspunktet for arbeidet er å få opp et strategisk beslutningsgrunnlag for hvordan Forskningsrådet skal satse på IKT etter at VERDIKT avsluttes ved utgangen av 2014. FAD, i samarbeid med SD, NHD og KD, utvikler parallelt regjeringens FoU-strategi for IKT. Forskningsrådet og departementene har tett kontakt i dette arbeidet. Regjeringens FoU-strategi og Forskningsrådets kunnskapsgrunnlag vil danne basis for ny satsing i Forskningsrådet på IKT fra og med 2015. Tabell 5.62: Forslag til fordeling av nullvekst og vekst etter kapittel og post. Norge og store deler av verden har en stadig økende aldrende befolkning, og det er en utfordring for samfunnet hvordan man best kan håndtere dette. En sentral del av løsningen vil være å utnytte eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi samtidig som teknologien i større grad må samspille med brukernes behov. Velferdsteknologi er ment å gi trygghet, sosial kontakt, stimulans og aktivitet og det må stilles krav til pålitelighet, sikkerhet og tilgjengelighet som dagens infrastruktur ikke kan imøtekomme. Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for å lykkes med disse store utfordringene. Forskningen må organiseres slik at den kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling, og ikke minst slik at den styrker innovasjon i offentlig sektor. Samfunnssikkerhet omhandler samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. IKT, internett og mobilkommunikasjon er en kritisk del av en nasjons infrastruktur. Informasjonssikkerhet er et multidisiplinært problemområde som krever forståelse og ny kunnskap omkring informasjon og informasjonsflyt. Aktuelle tema er konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Revidert Årets budsjett budsjett 2012 2013 0-vekst Økning Vekst FAD Kap.1500.22 14 924 14 924 14 924 12 000 26 924 FAD Kap.1561. |
maalfrid_14a00d4dc2e4362bd14acf5d1ad8f428c0240401_13 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.955 | Det har vist seg utfordrende å få tilgang til testing av systemer, og dette skyldes nok flere faktorer. Vi er mange deltagere i prosjektet, med forskjellige behov, og det har også foregått innenfor et relativt kort tidsrom. Integrasjoner med andre systemer har vært og er en utfordring, men det er ingenting som tyder på at slike utfordringer ikke kan løses på sikt. Det har vært en tidkrevende og vanskelig prosess rundt dette, både med å skaffe kontakt, opprettholde kommunikasjon og finne ut av arbeids- # og ansvarsfordelinger mellom prosjektdeltagerne. UiO er den eneste av prosjektdeltagerne som har hatt tilgang til testinstans av pensumsystem gjennom hele prosjektperioden, og resultatene i denne delen av rapporten blir derfor fokusert på funn ved UiO. Våren 2014 er det imidlertid flere andre institusjoner som har fått testtilgang (blant annet UiB og HiB) og resultater fra disse institusjonene vil være nyttige i den videre prosessen med digitale pensumsystemer. Prosessen rundt kontakten med tilbydere har både bydd på utfordringer og tatt lenger tid enn antatt. Det er varierende når det er opprettet kontakt med ulike tilbydere, og responsen og resultatet av kontakten varierer også. Det er i hovedsak UiO som har tatt kontakt med flere tilbydere, mens flere i prosjektet har opprettet kontakt med en tilbyder etter hvert. Ved UiO, som er prosjektleder og som dermed har hatt dette som oppgave, har UiO opprettet og vedlikeholdt kontakt med siden januar 2011. Det er satt i gang testing av lister, både ved International Summer School som har hatt digitale pensumlister i 3 sesonger, i tillegg gjennomfører Universitetsbiblioteket i Oslo vårsemesteret 2014 en pilot ved Psykologisk institutt, der fire fag er valgt ut og tester digitale pensumlister. For å øke verdien av denne piloten er det gjennomført intervjuer med blant annet studiekonsulenter, samt gjennomført en brukerundersøkelse blant studenter for å kartlegge studentenes meninger rundt «nye» og «gamle» løsninger. Psykologisk institutt er veldig fornøyde med pilotprosjektet, og har allerede vist interesse for å fortsette og i tillegg utvide til høsten. Se mer om brukerundersøkelsen i del 5 av denne rapporten, samt vedlegg 5 og 7. Det er gjort forsøk på å opprette kontakt med uke 48, 2013. Ingen kontakt ble oppnådd. Kontakt ble forsøk opprettet igjen uke 2, 2014, men ingen kontakt ble oppnådd denne gangen heller. Via internettsøk og lignende kan det fastslås at denne tilbyderen ikke lenger eksisterer. UiO kontaktet og opprettet varig kommunikasjon med (uke 48, 2013). Resultatet av denne kontakten var et webseminar for UiO, som ble satt opp og gjennomført uke 4, 2014. Etter webseminaret ble det ordnet med tilgang til en «sandbox» for testing ved UiO, men denne tilgangen er kun for den lokale prosjektgruppa, altså ikke for studiekonsulenter og andre ansatte ved UiO eller andre deltagere i prosjektet. Tilgangen til «sandbox» gjør at vi har sett systemet fra innsiden, og at det er lettere for oss å sammenligne de to tilbyderne vi har kontakt med. Det er søkt informasjon fra andre universiteter og utdanningsinstitusjoner, hovedsakelig i Storbritannia, som har digitale pensumsystemer i bruk. Dette er for å øke informasjonsmengden om aktuelle systemer, siden prosjektet selv i begrenset grad har fått tilgang til slike systemer. |
maalfrid_8387a7caef1738c05d0d1c30d98b823034598570_8 | maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet | 2,021 | no | 0.323 | "Waste is disrespectful to humanity because it squanders scarce resources and that waste is disrespectful to individuals because it asks them to do work with no value" Patricia A. Vi kan tilføje, at: "Waste er disrespekt for patienterne fordi vi beder dem om at gennemgå processer, der ikke tilfører værdi til deres behandling" |
wikipedia_download_nbo_Jena Mai Hansen_427203 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | da | 0.709 | '''Jena Mai Hansen''' (født 10. desember 1988) er en dansk seiler. |
maalfrid_23ea9ebe25e5fd337fd588108072d3cbf587a11c_225 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.937 | Cathrine Hagem The distribution of emission quotas between countries under the Kyoto Protocol means that some countries may become large sellers of emission units. This would allow them to make use of their market power to drive up the price of emission units. This is also a possibility in a post-Kyoto regime. A high carbon price is expensive for the EU countries, since they are expected to be net purchasers of emission units. A recent study looks at what opportunities the EU will have to act strategically in the carbon market by entering into a bilateral agreement with a potential new participant (China) in international cooperation on climate change. Emissions from the developed countries (except for the US) are regulated under the Kyoto Protocol. Each developed country has been allocated a certain quantity of emission units, and countries can trade these freely between themselves. The EU has established its own emissions trading scheme, which applies to about 50 per cent of emissions from the EU member states. This means that there will not necessarily be any trading in Kyoto emission units during the commitment period 2008–2012. Eyckmans and Hagem (2008) consider a post-Kyoto agreement for the second commitment period 2013–2017, with no restrictions on international trading in Kyoto emission units. They assume that a new agreement would have more stringent emission commitments, and therefore reduce the overall emissions ceiling for the parties by 20 per cent. The paper looks at a situation where the EU negotiates with China with the aim of persuading the latter to accept a binding emission commitment and join the emissions trading scheme (the possibility of meeting emission commitments by investing in emission-reduction projects in developing countries under the Clean Development Mechanism is not included in the calculations). A numerical model is used to simulate four different scenarios for the second commitment period: 1. Reference scenario. China does not participate. Competitive carbon market. 2. China does not participate. Non-competitive carbon market (Russia and Ukraine are dominant sellers). 3. China participates. Non-competitive carbon market (Russia, Ukraine and China are dominant sellers). 4. China participates. Non-competitive carbon market (Russia and Ukraine are dominant sellers). Bilateral agreement between China and the EU. Eyckmans and Hagem (2008) give a description of the numerical model and detailed tables showing the outcomes of the four different scenarios. Table 15.1 summarises prices of emission units and the costs of participation in the agreement for each of them. |
maalfrid_f615b975520cdfd2db2994dee55687184d0f83be_22 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.565 | Spørsmål til rettskildelæren Du trenger ikke bry deg om å konkurrere! Velg et kallenavn om du vil være anonym på topp-listen. |
maalfrid_156f02fce34b22ac8d484b222708f70ea114c44b_421 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | sv | 0.996 | ningens argument och råd. De bestämmer såsom det är bra för dem.» Numera konkurrerar samerna om skogens resurser med jägare från andra orter. När det gäller resurserna i de traditionella (bygdens) områdena så anser man att dessa resurser tillhör lokalbefolkningen: – «Rievssahat ja luopmánat gullet báikegotti olbmuide, seammá dat guolitge.» «Riporna och hjortronen tillhör lokalbefolkningen, det samma gäller för fisk.» Man är särskilt upprörd över de icke-lokalt boende som jagar under sin fritid inom sådana områden som upplevs tillhöra lokalbefolkningen. Man måste hela tiden hålla i minnet att det finns många faktorer som bidrar till att rättsnormerna omvandlas i brytningen mellan det gamla och nya. Ökad fritid, penningsekonomi, framkomlighet (öppna spår och vägar, terrängfordon), «gynnsam» lagstiftning och föreskrifter medför att fler och fler söker sig till de områden där de berörda samerna länge har varit ensamma om att nyttja naturresurserna. Utomstående har andra uppfattningar och vanor gällande användandet av utmarksresurserna. Deras uppfattning om naturen har också en annan karaktär. Ett och samma landskap har olika betydelse för olika personer och grupper. Lokalbefolkningen vill kunna leva kvar i trygghet inom sitt traditionella område. Lokalbefolkningen är beroende av det som skogen och vattnen kan ge. I och med de icke-lokalt boendes närvaro och aktivitet krymper den lokala befolkningens möjlighet att ha en traditionell ripjaktsaktivitet som en (tilläggs)inkomst och/eller en del av dess «birgejupmi» (birget = ha tillräckligt för att klara sig). Jag skall citera en informant: – «Dat bohtet váldit beatnagiin rievssahiid. Daidda lea suohtas, midjiide fas báhcá nealgi.» «De kommer och tar riporna med hundar. Detta är ett nöje för dem. Det som blir kvar för oss är hunger.» Ett annat citat: – «Dán áigge mearrádusat ja hervvoštallan manná luonddu olbmo vuostá.» «Nutida bestämmelser och förnöjelser går emot naturmänniskan.» Det riktas från de fastboende samernas sida mycket kritik mot motorfärdsellagen från 1977. Den innebär vissa restriktioner gällande färdsel i utmarken vilket medför effekter av flera slag. Det upplevs som svårt att få tillstånd att använda terrängfordon i utmarkerna. Ansökningsprocedurerna kräver mycket möda och arbete. Man anser också att den berörda lagen och reglerna i den utgör hinder för att komma fram till sitt område och till sin stuga eller kåta. Det uppges vidare att det numera är svårt att få använda invanda stigar och de rakaste vägarna i utmarkerna. Ett landskaps konstituella spatiala element är enligt Christian Norberg-Schulz (1971, s. 18) platser, områden och stigar. I samiska sammanhang kan man till listan foga existensen av stugor och kåtor, tidigare även offerplatser. Många informanter framhåller att bruket av ett område förutsätter tillgång till området, möjligheter till transport, möjligheter att bruka en kåta som boställe m.m. Bevistandet skall helst ske så att familjerna kan vara samlade om de så önskar. Såsom det är i dag så kanske bara en medlem av en bestämd familj får reella möjligheter till en kontinuerlig vistelse i fjällen. Frågan gäller också möjligheter till förmedling av traditionella kunskaper, sedvanor, värdenormer och rättsregler till kommande generationer på ort och ställe. Många anser att sameområdena tillhör samerna, i vart fall har länge tillhört dem: – «Sámieana orui gullamin sámiide hui guhká. Dál ii šat oro gullamin sámiide.» «Samelandet verkade tillhöra samerna mycket länge, men nu verkar det som om sameområdet inte längre är samernas.» Om ingenting annat så var i alla fall fjällen samernas: – «Dat mii min mielas lei hui čielggas – mii eat oppa eahpidange dan – lei dat ahte geasa duottar gullá.» «Det var mycket klart för oss vem fjällen tillhörde – det rådde inget tvivel om detta.» Det föreligger bland mina informanter en upplevd känsla av orättvisa. Många menar att det inte är rätt att uttunna samernas eller lokalbefolkningens rättigheter inom deras egna områden: 28. Motorfärdsellagen (Lov av 10. Juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag) har som utgångspunkt att motoriserad färdsel i utmarken och längs vattendrag är förbjuden. Färdsel är tillåten då den är av nyttokaraktär av bestämd typ, t.ex. då ens verksamhet räknas som jordbruks-, skogbruks-, eller renskötselnäring. Verksamheten skall ha en viss omfattning och intäktsmässig betydelse. Enligt föreskrifter kan man få särtillstånd att använda motorfordon för andra ändamål. De fastboende samerna kan här hämta stöd för sina behov att använda motorfordon för t.ex. transport mellan en bilväg och stuga, körning pga. utmarksnäring m.m. |
maalfrid_bd6b90932cae2857be29b6077f2187bc1ec4e73e_19 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.669 | 4.2.LANDSKAPSBILDE OG STEDETS KARAKTER Planområdet ligger på en flat elveslette hvor vegen har øst-vest orientering gjennom Toso og Nybygget. E16 går gjennom et variert område med vann (Randsfjorden og Hermannstjernet), Hadaland Glassverk med parkmessige uteområde, strand og frittliggende eneboliger og sentrumsbebyggelse med et åpent landskapsrom i midten. Hadeland Glassverk er en meget viktig del av identiteten til Jevnaker, og har også stor verdi som kulturmiljø. E16 skaper en klar lineær struktur. Denne forsterkes av jernbanen som ligger parallelt med E16 noe lengre nord. Fra Nesbakken er landskapet åpent med god utsikt over Randsfjorden, Hermannstjernet og skogkledde åser i øst. E16 bryter forbindelsen mellom disse to vannene der den er lagt på en fylling. Mot glassverket har E16 en god kjøreopplevelse der den er lagt på fylling i strandsonen til Randsfjorden, men det er sparsomt med kantvegetasjon. Vegen ligger som en barriere mellom Glassverket og Randsfjorden. Etter at Hadeland Glassverk er passert fjerner E16 seg fraRandsfjorden, og jernbanen krysser over vegen på bru. Her gjør E16 en skarp venstresving, og frem til jernbanestasjonen omtrent midt på Glassverkvegen er E16 lagt parallelt med jernbanen. Gjennom Nybygget og Toso er E16 lagt gjennom bebyggelsen. Den er fra 1950-tallet med frittliggende eneboliger på store tomter. Det er private avkjøringer og flere kryss med kommunale samleveger. På Toso er det dyrket jord på nordsida av vegen. Vegen har en relativt grønn karakter på grunn av alle hagene som ligger inntil vegen. 4.3.EIENDOMSFORHOLD Det er en rekke boligeiendommer på begge sider av dagens E16. |
wikipedia_download_nbo_Den europeiske banktilsynsmyndighet_354863 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.874 | '''Den europeiske banktilsynsmyndighet,''' '''EBA''' (engelsk: ''European Banking Authority'') er et EU-byrå som regulerer bankvirksomhet. Byrået ble etablert i London 1. januar 2011 og fikk i 2019 hovedkontor i Paris. EBA er en del av Det europeiske finanstilsynssystem. EBA ble i 2011 opprettet som en av tre europeiske tilsynsmyndigheter under et nytt finanstilsynssystem i Europa, kalt Det europeiske finanstilsynssystem (EFSF). Bakgrunn for opprettelsen var blant annet den europeiske finanskrisen fra 2008. De øvrige finanstilsynsmyndigheter under ESFS er Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet og Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon. EBA har en koordinerende rolle mellom de ulike lands tilsynsmyndigheter. Det har også en viss overnasjonal karakter, og vil på enkelte avgrensede områder kunne fatte vedtak som er bindende både for nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner. EBA er gitt myndighet til å megle mellom medlemslandenes tilsynsmyndigheter der det er uenighet om håndtering av institusjoner med grensekryssende virksomhet, og har kompetanse til å fatte bindende beslutninger dersom nasjonale tilsynsmyndigheter ikke kommer til enighet. Videre er EBA gitt en koordinerings- og beslutningsrolle ved håndteringen av krisesituasjoner, og har dessuten hjemmel til, i siste instans, å gripe inn og å gjøre vedtak overfor enkeltselskaper der nasjonale tilsyn ikke retter seg etter en formell uttalelse fra Europakommisjonen. EBA skal også kunne utarbeide utkast til nytt regelverk som vedtas av Europakommisjonen, samt utstede retningslinjer og anbefalinger om praktiseringen av gjeldende EU-regler på området. EBA er et selvstendig rettslig subjekt med eget budsjett. Organisasjonens ledes av to styrende organer, med samme arbeidende styreleder (Chairperson). Det dreier seg om Board of Supervisors som legger strategier og Management Board som kontrollerer forvaltningen. Samarbeidet mellom EU og EFTA innebærer at EFTAs overvåkingsorgan tar de formelle bindende beslutningene rettet mot nasjonale myndigheter og mot foretak i EØS/EFTA-området, basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU. EFTAs overvåkingsorgan og de nasjonale tilsynsmyndighetene i EØS/EFTA-landene skal få delta «to the fullest extent possible without voting rights» i EUs tre finanstilsynsmyndigheter. EUs tilsynsmyndigheter, herunder EBA, kan rette anbefalinger, ikke bindende vedtak m.v., også til nasjonale myndigheter og foretak i EØS/EFTA-landene. |
maalfrid_5bb984c4f88b6505fecdb81f55f49aa1c5d583bb_59 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.718 | territorier Yukon, Northwest Territories og Nunavit er det godt utbygde digitale bibliotektjenester rettet mot "aboriginal people". I midtre og østlige provinser rettes tilbudene mot andre minoriteter, særlig den store franske gruppen. I St.melding 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet og i Innst.S.185 (2004-2005) pkt. 2.1.7, heter det at "Regjeringen mener at Canada kan gi Norge viktig inspirasjon ved måten de kombinerer en positiv og inkluderende holdning til innvandring på, med tydelige krav og forventinger". Når det gjelder innvandringspolitikken tar Canada årlig imot 200.000- 225.000 innvandrere. Canada praktiserer (i likhet med Australia og etter hvert også Frankrike) såkalt "styrt innvandring", med prioritering av kvalifisert arbeidskraft, som enkelte mener kan bli retningsgivende også for Norge (Nordby 2005; Ringen 2005). The Canadian Charter of Rights and Freedoms beskytter alle personer i Canada. Mens søknad om asyl behandles, kan derfor asylsøkere i en del tilfeller få arbeidstillatelse, studentstatus og enkelte helsetjenester, samt adgang til bibliotektjenester. Som vi har sett, gjelder den svenske biblioteklov av 1996 svenske "medborgere", men mange steder praktiseres dette liberalt til å omfatte også ikkesvenske statsborgere, inklusiv asylsøkere. Men uansett har loven egen paragraf om bl.a. innvandrere, og alle er inkludert. Den danske lov om bibliotekvirksomhet av 2000 gjelder "enhver på stedet" og har i tillegg egen paragraf om flyktninger og innvandrere. Både i Sverige, Danmark og Norge har en utviklet sentrale spesialistbibliotek, med samlinger på en lang rekke språk bestående av bøker, musikk, videoer og lydbøker samt tilpassete nettjenester. Omfanget av samlingene (som må ses i sammenheng med demografi, etterspørsel, offisiell politikk og ressurstilførsel) samt organiseringen og finansieringen er imidlertid forskjellig. Internationella biblioteket i Stockholm har de mest omfattende samlingene og er samfinansiert av staten (26%), Stockholm läns landsting (27%) og Stockholm by (47%). Det danske Indvandrerbiblioteket er 100% statlig finansiert. DFB i Oslo er finansiert statlig (75%) og av Oslo kommune (25%). Norge har derfor på flere måter valgt en mellomløsning i forhold til Danmark og Sverige. Det er likevel et fellestrekk at de enkelte nasjonalbibliotek ikke har klare roller på det flerkulturelle området. En undersøkelse av de ulike "mission statements" |
maalfrid_7544d504e4d93e9e3bbbadc111a94df287c73848_13 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.943 | lithological grounds within the limestone sequence. The whole limestone unit is therefore referred to as the Bjørkåsholmen Formation until further investigations can be undertaken. In the few centimetres above the unit of the re is a total dominance of with minor elements of spp. and agnos tids. In the following unit, is scarce while dominates. Other common species remain the same: |
maalfrid_d045bd0dc592b2c857ef3f016f0425ab097487d3_24 | maalfrid_ehelse | 2,021 | no | 0.79 | For pasienten innebærer dette at helsepersonell alltid skal være oppdatert på pasientens legemidler. I dag er det ofte pasienten selv eller pårørende som er bærer av disse opplysningene, og tiltaket kan muligens redusere både tidsbruk og usikkerhet for innbyggere. Pasientens legemiddelliste skal gi enklere og tryggere håndtering av legemidler og sikre at helsepersonell i en behandlingssituasjon har tilgang på pasientens legemiddelhistorikk. På denne måten kan det bidra til økt pasientsikkerhet og redusert pasientskade. Helsepersonell vil redusere tiden de bruker på å bekrefte legemiddelopplysninger eller svare på henvendelser fra samarbeidsaktører. Dette kan gjelde både ved overføring av pasienter mellom virksomheter eller omsorgsnivå, eller ved utlevering av legemidler i apotek. Legemiddelprogrammet ble opprettet i Direktoratet for e-helse for å samle prosjekter, aktiviteter og prioriteringer på legemiddelområdet som samlet sett skal bidra til realiseringen av pasientens legemiddelliste. Direktoratet har erfart en stadig økende kompleksitet knyttet til realiseringen av pasientens legemiddelliste. Dette er en erkjennelse som er gjort sammen med aktørene i sektoren. Tilslutning til og forankring av realiseringsplaner er et prioritert pågående arbeid i legemiddelprogrammet som høsten 2020 har utarbeidet sentralt styringsdokument (SSD). Dette har vært et viktig grep for å tydeliggjøre følgende: 1. Konsept og mål for pasientens legemiddelliste og tilgrensende aktiviteter 2. Tydelig organisering av arbeidet og involvering av sentrale aktører i sektoren 3. Omforent gjennomføringsplan som beskriver både programmets og sektorens aktiviteter 4. Overordnet kostnads- og nyttevurderinger 5. Omforent finansieringsmodell for realisering av pasientens legemiddelliste Legemiddelprogrammet utarbeidet versjon 0.7 av SSD som beskriver konsept, mål, organisering og overordnet gjennomføringsplan for legemiddelprogrammet. Versjon 0.7 ble sendt på innspillsrunde til legemiddelprogrammets programstyre i november 2020 og vi har mottatt 463 tilbakemeldinger. Legemiddelprogrammet ønsker å presentere hovedtrekkene i SSD til nasjonalt e-helsestyre og i tillegg gjennomgå de viktigste tilbakemeldingene fra sektoren. Pasientens legemiddelliste er samfinansiert av de regionale helseforetakene og Direktoratet for e-helse i 2020. Direktoratet har sammen med Norsk Helsenett gjennom våren 2020 økt rammen til Legemiddelprogrammet, og det er i løpet av våren sikret finansiering for utprøving av pasientens legemiddelliste gjennom medfinansieringsordningen i regi av Digitaliseringsdirektoratet(DigDir). Budsjett for 2021 legger opp til en fortsatt økning av ramme sett opp mot 2020. Finansiering kommer fra Direktoratet for e-helse, samfinansiering med de fire regionale helseforetakene, EPJ-løftet og medfinansieringsordningen DigDir. Endelig budsjett og ramme for 2021 blir ikke avklart før ultimo januar 2021. Nødvendige utviklings- og innføringsaktiviteter knyttet til pasientens legemiddelliste vil innebære betydelige investeringer både sentralt og lokalt. For å lykkes med PLL vil det være avgjørende å sikre en forutsigbar finansiering for det videre arbeidet. En tydelig finansieringsmodell for utvikling, vedlikehold og drift er derfor en prioritert oppgave i legemiddelprogrammet. Dette skal skje i dialog med aktører i sektoren og departementet. |
maalfrid_7dd27555815cda9d27c903fa01b791dc1ffeb0e7_53 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.863 | Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum hittil i år Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter) *) Brudd i statistikk over ledige stillinger fordelt på yrke fra og med januar 2012. Dette på grunn av innføring av ny yrkesklassifisering, STYRK-08. Beholdning ledige stillinger er tatt ut av publikasjonen fra og med januar 2012. Viser til "Om statistikken - ledige stillinger" på Nav.no for mer informasjon om ny yrkesklassifisering. |
maalfrid_aca2a8c4a584107d10df4194057fd75187866237_15 | maalfrid_ptil | 2,021 | en | 0.94 | The operator or the party responsible for operating an onshore facility shall prepare a strategy for emergency preparedness against hazard and accident situations. The emergency preparedness shall be established based on results from risk and emergency preparedness analyses as mentioned in and the defined hazard and accident situations and barrier performance requirements, cf. . The emergency preparedness organisation shall be robust, i.e. so that it is able to handle hazard and accident situations in an efficient manner. The operator shall ensure that the emergency preparedness is coordinated with the public rescue service and the rest of the national health services, so that the chain of action for rescued, ill or injured personnel is coherent and professionally adequate, cf. . The responsible party shall prepare plans for emergency preparedness and response to undesirable incidents that can occur at onshore facilities. Such plans shall at all times describe the emergency preparedness and contain action plans for the defined hazard and accident situations. The plans shall describe who will manage and coordinate deployment of emergency preparedness resources in the event of hazard and accident situations. The responsible party shall ensure that necessary measures are taken as soon as possible in the event of hazard and accident situations so that a) correct notification is given immediately, cf. also , b) hazardous situations do not develop into accident situations, c) personnel can be rescued during accident situations, d) the onshore facility's personnel can be evacuated quickly and efficiently at all times, e) the condition can be normalised when the development of a hazard and accident situation has been stopped. The operator shall establish systems for contact and exchange of information with the municipality, county council and regional health enterprise regarding health matters. Systems for contact and exchange of information shall include a) hygienic conditions as regards people and environment, b) matters regarding accidents and acute illness that occur or can occur among people at the onshore facility, c) transport of ill and injured personnel, as well as d) health-related emergency preparedness. |
maalfrid_c4f9a2aa9fefcff600277dcb6145f6ec39a84efe_6 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.92 | 1. The following shall be acceptable for carriage subject to conditions: 31 (a) substances and articles acceptable for carriage subject to the conditions laid down in 32 the RID or in the agreements and tariff clauses provided for in 2. (b) funeral consignments, railway rolling stock running on its own wheels, live animals and 33 consignments the carriage of which presents special difficulties by reason of their dimensions, their mass or their packaging: subject to the conditions laid down in the supplementary provisions; these may derogate from the Uniform Rules. Live animals must be accompanied by an attendant provided by the consignor. Nevertheless an attendant shall not be required when the international tariffs permit or when the railways participating in the carriage so permit at the consignor's request; in such cases, unless there is an agreement to the contrary, the railway shall not be liable for any loss or damage resulting from any risk which the attendant was intended to avert. 2. Two or more States, by agreement, or two or more railways, by tariff clauses, may 34 jointly determine the conditions with which certain substances or articles not acceptable for carriage under the RID must comply if they are nevertheless to be accepted. States or railways may, in the same manner, make the conditions for acceptance laid down in the RID less rigorous. Such agreements and tariff clauses must be published and notified to the Central Office which will bring them to the notice of the States. 1. Carriage charges, whether or not calculated separately for different sections of the 36 route, and supplementary charges shall be calculated in accordance with the tariffs which are legally in force and duly published in each State which are applicable at the time when the contract of carriage is made. 2. The tariffs must indicate all the special conditions applicable to the carriage, in particular 37 the information necessary for calculating carriage and supplementary charges and, where appropriate, the conditions governing the conversion of currencies. The conditions of the tariffs may not derogate from the Uniform Rules unless the latter expressly so provide. 3. The tariffs must be applied to all users on the same conditions. 38 4. Railways may enter into private agreements for reduced charges or other concessions, 39 provided that comparable conditions are granted to users in comparable circumstances. Reductions in charges or other concessions may be granted for the purpose of railway or public services, or for charitable purposes. Publication of the measures taken under the first and second subparagraphs shall not be compulsory. 5. International tariffs may be declared compulsorily applicable in international traffic to 40 SiSU lexmercatoria. |
maalfrid_453731b1a8eb9b632e2eddc2e22e5b03f9219d57_6 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.867 | 14 15 Ungdom bruker mye tid på lekser som går ut over fritiden. De som ikke kan få hjelp til lekser hjemme synes det er vanskelig. Det er bedre med lengre skoledager enn lekser. Det er en skole i Lofoten som har vist at resultatene har blitt bedre med leksefri skole. • Ønsker leksefri skole i nye Lindesnes. • Ønsker at politikerne skal fortelle rektor at skolen skal bli leksefri. • Skolearbeid skal gjøres på skolene og ikke hjemme. Et sunt og variert måltid på skolen gir bedre konsentrasjon og bedre læringsmiljø. Å spise i kantinen kan forsterke det sosiale - det er god sosialisering å spise med ulike klasser. Å få maten servert gjør lunsj mindre stressende og kan forbedre den psykiske helsen. Det er ikke alle som har tid til å lage mat hjemme. Varm mat på skolen fjerner problemet. • Skolen skal tilby varm og sunn mat til elevene. Dette gjør at hverdagen flyter bedre. • Skolemat minsker forskjellene: alle får samme mat og dermed samme drivstoff til å komme seg videre. Dette øker potensialet til alle. • Varmmat på skolen kan øke elevers interesse for sunn mat. Barn og unge har lyst til å bruke buss. Å ta bussen vil få flere biler av veiene. Det sparer miljøet vårt. Årsrapporten til AKT viser at flere og flere bruker buss. Statistikk fra AKT viser at det nest viktigste for bussbrukere er at de kommer seg dit de har lyst til å komme seg. Slik er det ikke i dag. Dagens situasjon viser at det er fire tilgjengelige bussruter fra Bjelland til Mandal i ukedagene. Tre av disse bussturene foregår mens ungdom er på skolen. Den siste kan ungdom rekke men den tar over to timer. Fra Spangereid til Mandal er det kun én buss i ukedagene som ungdom kan rekke og det er ingen busser i helgene. Ca 2/3 av Lindesnes kommune kommer seg ingen steder med buss i helgene. Ungdommene ønsker å • Forebygge tomme busser • Etablere bygderute i nye Lindesnes slik det er i Marnardal. • Det kan gjennomføresmarkedsundersøkekser for å kartlegge behovet. • Be AKT endre enkelte bussruter. «Mine skolebøker er like gamle som meg» Læremulighetene må forbedres for alle. Motivasjonen til elever økes med oppdaterte skolebøker. Der mer motiverende å jobbe når man vet at informasjonen er riktig. Mange av dagens bøker er utdaterte og gamle. • Ungdommene ønsker at ungdommene i nye Lindesnes skal starte med samme utgangspunkt og få riktig informasjon. • Alle bøkene skal gjennomgås i nye Lindesnes. • Bøkene i spesifikke fag: samfunnsfag, KRLE og naturfag er de mest utdaterte. |
maalfrid_26d9ea635950f3f894ba2ce091d18553a771c41c_67 | maalfrid_konkurransetilsynet | 2,021 | no | 0.494 | Bellamy & Child (2008) Bellamy & Child, European Community Law of Competition, 6 utg. Oxford University Press (2008). Eckhoff (2001) Eckhoff, Torstein. Rettskildelære, 5 utg. Universitetsforlaget (2001) European Competition Law Annual 2007 European Competition Law Annual 2007, A Reformed Approach to Article 82 EC, Redigert av Ehlermann, Claus- Dieter og Marquis, Mel, Hart Publishing (2008) EØS-rett (2004) Sejersted, Fredrik…[et al.] EØS-rett, 2.utg. Universitetsforlaget (2004) Misbruk av dominerende Stiling Misbruk av dominerende stilling, Redigert av Kolstad, Olav, Universitetsforlaget (2007) Norsk Konkurranserett Bind I Kolstad, Olav…[et al.] Norsk Konkurranserett Bind I Atferdsregler og strukturkontroll, Universitetsforlaget (2007) O'Donoghue (2006) O'Donoghue, Robert og Padilla, A. Jorge. The Law and Economics of Article 82 EC, Hart Publishing (2006) |
maalfrid_1fb96dcb3c7c19f49c89dd15e8f2c30f2093852f_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.804 | Fra møtet i 'Kommunestyret den 20.10.2006. Sak 0063/06. : Kommunestyrets medlemmer får frist til 10.11.2006 med å levere inn det utfylte svarskjemaet. Administrasjonen summerer opp og sender resultatet til Kultur- og kirkedepartementet. 9130 HANSNES HANSNES Telefaks: |
maalfrid_c0542c00b5ce3268d3712a41ee95ab676d986dff_14 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.828 | Kvinnene er på full fart inn i de sterkt mannsominerte nye yrkene. Dermed er det grunn til å tro at de gradvis vil bidra til en oppmyking av kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Men samtidig har mange av disse kvinnene til nå fått innpass på andre vilkår enn menn, nemlig med kortere arbeidsdager enn sine mannlige kolleger. Mannsdominansen i de nye yrkene betyr ikke nødvendigvis at menns arbeidstid setter standard også for arbeidstiden til kvinner. Tvert imot finner vi overraskende lav arbeidstid for både mødre og kvinner uten barn i de nye yrkene, og relativt store kjønnsforskjeller i arbeidstid. Mens kjønnsutjevning i både sysselsetting og arbeidstid er en generell tendens i de fleste yrkesgruppene, er utjevningen i arbeidstid overraskende svak i de nye yrkene. Dette kan bety en utvikling mot økt kjønnssegregering «internt» i disse yrkene, som forsterkes ytterligere i barnefasen. Men det kan også signalisere en økt forståelse for at det bør være mulig å mestre de «nye» jobbene og samtidig ha et familieliv og forpliktelser utenom jobben. Et spørsmål som følger naturlig av analysen, er om vår definisjon av det nye arbeidslivet og kategoriseringen av nye og moderne versus tradisjonelle yrker fanger opp de utviklingstrekkene vi er ute etter. Vi vil særlig peke på én innvending mot vår kategorisering av yrkesgrupper: Den yrkeskategorien som stemmer best overens med kjennetegnene ved det nye arbeidslivet, er lederne. I vår analyse fremstår de som det nye arbeidslivets «kjernetropper» når det gjelder arbeidstidsutvikling og arbeidstidsutjevning og dermed arbeidstidskultur mellom kvinner og menn. Når vi likevel har valgt å skille ut lederne som egen gruppe, er det nettopp for å kunne identifisere særtrekk ved deres arbeidstid og tidskultur. Samtidig omfatter gruppen ledere sannsynligvis svært mange som driver sin virksomhet etter gamle, tradisjonelle prinsipper. Vårt utgangspunkt har derfor vært at de definerte nye yrkesgruppene er mer rendyrket «nye» i arbeidsinnhold og arbeidsorganisering. Ikke desto mindre har dette, som analysen viser, i liten grad nedfelt seg i form av spesielt lange og grenseløse arbeidsdager. Gimmestad, J. (2006a, 22. oktober): «600 000 for ferskinger», Aftenposten, Jobb. s. 4. Gimmestad, J. (2006b, 22. oktober): «Trives i rettssalen», Aftenposten, Jobb. s 5. Kvande, E. og B. Rasmussen (red.) (2007): Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet, Bergen: Fagbokforlaget. Pettersen, S.V., R. Kjeldstad og E.H. Nymoen (2007): «Mødre, fedre og det nye arbeidslivet: Yrkesforskjeller i arbeidstid», i Kvande, E. og B. Rasmussen (red.): Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet, Bergen: Fagbokforlaget, 168-195. Rasmussen, B. (2002): «Når jobben tar livet», i: Forseth, U. og B. Rasmussen (red.), Arbeid for livet, 131-144. Oslo: Gyldendal Akademisk. Statistisk sentralbyrå (2002): Yrkeskatalog pr. november 2002. Ajourført utgave, Statistisk sentralbyrås håndbøker 72. Statistisk sentralbyrå (1998): Standard for yrkesklassifisering, NOS C521. Støren, L.A. og C.Å. Arnesen (2003): «Et kjønnsdelt utdanningssystem», i Raabe, M. (red.): Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater, Statistiske analyser 60, Statistisk sentralbyrå. Torp, H. (2005): Det nye arbeidslivet: Forklaringer og konsekvenser, Søkelys på arbeidsmarkedet 22: 129-139. |
maalfrid_4797389f0c1c8ca2d9f44dcb2100aaa47681a1e1_37 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.94 | Sonene merket med et «buffer Zone» stempel er satt av slik at det skal være rom i lokalene for litt mer fleksibilitet. ( noen som er nødvendig i detaljprosjekteringen og med tanke på at ting kan endre seg i instituttene frem til den dagen dette står ferdig) De er «avsatt område» slik at vi sikrer at dette blir en god løsning tilfelle byggtekniske justeringer samt at arealene ikke blir for kompakte og monotone. De er også ment som områder som skal gi noe positivt til arbeidsarealene. Det må være «lommer» som er annet enn arbeidsplasser som er veldig viktig for å skape suksessfulle arbeidsmiljøer. Dette kommer man tilbake til senere i løpet. Funksjoner knyttet til disse soner vil detaljeres nærmere i detaljprosjektet. Typiske områder kan brukes til felles oppbevaring – skiller mellom team – små skjermede soner knyttet til det åpne kontorlandskapet etc. Etc. |
maalfrid_cafc0d463587c417930295dc052adfe7adc08bac_7 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.923 | Grafene viser at for næring i i - 37 er det stor forskjell i belastningen målt med antall undersøkelser en bedrift deltar i. Innen de fleste industrinæringene er flertallet bedrifter ikke med i noen undersøkelser mens mange deltar i svært mane undersøkelser. For næringene 40 - 45 er de aller fleste bedriftene ikke belastet med noen undersøkelser fra SSB. For de som belastes, dreier det seg hovedsaklig om I undersøkelse. Noe av forklaring til det lave antallet undersøkelser pr. bedrift i næring 40 og 45 kan skyides relativt mange foretaksregistrerte undersøkelser (se figur lb) |
maalfrid_4d618c91059d289bf2f43edcc489ece1a6934355_64 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.924 | 55 55 Tabell 77. I hvor stor grad følgende faktorer påvirker beslutning om ikke å utvide drift blant de respondentene som ikke planlegger å utvide. Prosent 24. Andre faktorer 10 13 77 100 39 Vi kan anta at de som er tilfreds med dagens nivå har funnet en passende balanse mellom inntjening og arbeidsinnsats. En eventuell utvidelse vil for mange kunne bety økt avhengighet av innleid (sesong)arbeidskraft, noe som igjen vil stille krav til økt omsetning og inntjening. Mange av disse relativt små familiebedriftene har etablert dette som en tilleggsnæring for å utnytte ledige ressurser på gården og ønsker å klare seg med familiens arbeidskraft. Det er interessant å merke seg at hele 60 prosent av de som ikke har planer om å utvide mener at de i liten eller ingen grad har tatt ut potensialet i markedet. Siden så få av respondentene planlegger å slutte med driften er det vanskelig å trekke noen statistiske slutninger for hvorfor disse planlegger å slutte ut fra tallene i tabell 78. Av dette utvalget var det flest som svarte at alder og helse var de viktigste grunnene for å slutte med driften. Videre er dårlig lønnsomhet, for arbeidskrevende drift og nye krav og reguleringer faktorer som har betydning for beslutningen om å redusere eller avvikle driften. I undersøkelsen "Vekststrategier for lokal mat" (Magnus og Kvam 2008) svarte flest av respondentene som planla å fortsette med samme omfang/redusere virksomhet at mangel på fritid og organisering av egen tidsbruk var grunner til å ikke utvide. En god del la også vekt på at vanskeligheter med å få kompetent arbeidskraft, bevare produktets særpreg, problemer med å 24Spørsmålet ble stilt til de 104 respondentene som på spørsmål 48 svarte at de planla å fortsette virksomheten med samme omfang som i dag. |
maalfrid_80610e98731454bc0924c3882b476b26464d268f_6 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.875 | The fundamental theorems of welfare in economic theory: Ideal conditions: |
maalfrid_4a85461647774a643b08961a0519fececfa873dd_3 | maalfrid_toll | 2,021 | no | 0.889 | 10-4 . Bygg, hvis korn er noe større enn hvetekorn, brukes hovedsakelig til dyrefôr og til fremstilling av malt. Som helgryn eller perlegryn brukes bygg til supper og matvarer. atskiller seg fra de fleste andre kornsorter ved at agnene under utviklingen vokser sammen med kjernen og derfor ikke lar seg fjerne ved vanlig tresking eller rensing. Bygg av denne type, som er gult av farge og med korn som er avspisset mot endene, føres under denne posisjonen bare når det foreligger uavskallet. I avskallet stand er det (). Slik avskalling krever en mølleprosess som av og til også delvis fjerner sølvhinnen. Byggsorter som i naturlig tilstand ikke har agner, føres fortsatt under denne posisjonen forutsatt at de ikke har gjennomgått annen bearbeiding enn tresking og rensing. : a. Malt (spirende bygg), også røstet (jfr. kommentarene til). b. Brent bygg (kaffeerstatning) (). c. Maltgroer skilt fra malten under tørkingen, og annet bryggeriavfall (bunnfall av korn, humle, etc.) (). (varenummer 10.03.1000) Med "såkorn" i underposisjon 1003.10 forstås bare bygg som er godkjent til såing av kompetente, nasjonale myndigheter. |
maalfrid_2239f064395e7c36f988edcddeac3dfbf4ea3b3d_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.889 | Foto: Fylkesmannen i Nordland. Lagringstank for våtorganisk avfall, Arctic Harvest AS Det mangler risikovurdering av dette temaet (lukt), jamfør avvik 2 (HMS). Virksomheten må gjennomføre en risikovurdering og videreføre dette til skriftlige rutiner som ivaretar myndighetskravet om å unngå sjenerende lukt til omgivelsene. Arbeidet må inngår i HMS arbeidet, slik at oppfølging og egenkontroll følger en metodikk som er beskrevet i internkontrollforskriften. Hvorvidt produksjonslukta er med på å gi et sjenerende lukt bilde i omgivelsene er vanskelig å si ut fra et kort besøk. Vi har merket oss massive klager om lukt. I første omgang må avfallshåndteringen bli bedre, og bør kunne fjernes som luktkilde. Dersom naboer og andre fremdeles blir plaget er det mulig å gjøre tiltak også ift rensing av luktende avgasser/damp. Vi fikk i intervjuet med daglig leder forståelse av at det også er mulig at ulike produksjonspartier lukter mer enn andre («produksjonslukt») og at det er mulig å se på risiko for lukt i arbeidet videre. Avvik fra produktkontrollloven § 3a og forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeide i virksomheter § 5, 2. ledd punkt 6 og 7. Kommentar: Virksomheten kunne ikke vise til at det hadde vært skiftet ut vanlig brukte kjemikalier/produkter med mere miljøvennlige alternativer, og hadde heller ikke en skriftlig rutine på dette. |
lovdata_cd_41592 | lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005 | 2,021 | no | 0.641 | Trygdeavtaler med andre land har i mange tilfeller regler som gir fortsatt rett til uføreytelser ved bosetting i avtalelandet utover det som følger av folketrygdlovens regler. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskriv til de enkelte avtalene. |
maalfrid_42f4d44affcfcced6b496d3cfb8461f93192f11c_31 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.926 | Evalueringens første delrapport påpekte at de lokale forsøkskontorene hadde eksperimentert seg fram med litt ulike lokale innfallsvinkler, innrettinger og løsninger for innsøkning av brukere til KIN. Evalueringen anbefalte at man i det videre forsøksforløpet samlet seg om en mer omforent utgave av "Kjerneoppgaver". Arbeidet med "det omforente Kjerneoppgaver" ble raskt igangsatt og man er i gang med å utvikle et dokument som synliggjør felles innsøkings- og utskrivingsrutiner og felles arbeidsmetodikk for KIN. Særlig har arbeidet med å få på plass felles inntaksrutiner - og dermed forarbeidene til innsøking - til KIN stått sentralt. Disse har blitt endret en del etter at intervjuene for denne delrapporten ble gjort, og endringene har foregått fortløpende utover våren 2015. Det er derfor viktig å merke seg at det som skrives i det følgende ikke nødvendigvis fortsatt er gjeldende, selv om det var det ved årsskiftet 2014/2015. Vi skal i dette kapitlet se nærmere på de relevante delene av regelverket knyttet til gjennomføring av arbeidsrettede tiltak før vi ser på selve tiltaksgjennomføringen i KIN, herunder forarbeidene, avklaringsdelen, oppfølgingsdelen og avslutning av tiltak. For å forstå KIN kan det være nyttig å repetere retningslinjer for oppfølgingsvedtak i NAV og gjeldende regelverk for arbeidsrettede tiltak. NAV-lovens § 14a regulerer beslutningene som NAV foretar i oppfølgingen av den enkelte; dette omfatter vurderinger av brukerens behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid, samt å fastesette brukerens mål og hvilke virkemidler som trengs for å nå målet. Alle brukere som omfattes av NAV-lovens §14a har rett til et vedtak om oppfølging. Vedtaket etter § 14a kalles derfor "oppfølgingsvedtak". I loven heter det: § 14a regulerer retten til behovsvurdering og arbeidsevnevurdering. Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Behovsvurderingen skal alltid skje med utgangspunkt i brukerens eget ønske. Ofte vil behovsvurderingen iverksettes ved at en person selv ber om service eller tjenester fra NAV. I andre tilfeller skjer dette etter at NAV har informert om vilkår for tjenester og ytelser, og om konsekvenser av å ikke delta i en behovsvurdering. Dersom behovsvurderingen gir grunn til å anta at standardinnsats eller situasjonsbestemt innsats ikke er tilstrekkelig for å komme i jobb, skal det foretas en mer omfattende vurdering (arbeidsevne- 9Grunnlagsdokumentene for dette kapitlet er a) Retningslinjer for oppfølgingsvedtak i NAV. Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan etter Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2010); b) Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter og Rundskriv Hovednr. 76 § 12; c) Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsrettede tiltak (sist endret 29.01.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen). |
maalfrid_e4d85ec3b295e27d278e1ed9ce831fbf17cbc3f4_17 | maalfrid_bufdir | 2,021 | no | 0.851 | Dette stemmer godt overens med funn fra spørreundersøkelsen. Hele 93 prosent av respondentene oppgir at det største antallet søsken de maksimalt har plassert sammen per i dag er tre, og kun 1 prosent oppgir å ha plassert fire sammen. Funn fra litteraturen indikerer også at sjansen for samplassering øker om søskenflokken ikke er for stor (bl.a. Meakings m.fl., 2017). Vi har undersøkt om kommunene gjør særskilte vurderinger ved søskenplasseringer, sammenlignet med plasseringer av ett barn. I vår undersøkelse oppgir majoriteten av respondentene fra spørreundersøkelsen (53 prosent) at barn som skal bo utenfor foreldrehjemmet og er en del av en søskenflokk ikke vurderes annerledes enn når ett barn skal plasseres, se Figur 4.6. Likevel oppgir bare om lag en tredjedel å utrede eller kartlegge barna grundigere ved en søskenplassering. 27 prosent oppgir at det gjøres senere vurderinger av om det fortsatt er til barnets beste at søsken (ikke) bor sammen. Bare 7 prosent oppgir å benytte egne verktøy eller metoder for vurdering av søskenplassering. Helsetilsynet (2019) finner i sin rapport en tendens til at i begjæringer om omsorgsovertakelser som handler om søsken, kan ett av barna bli hovedfokus for begjæringen, mens behovene til de øvrige søsknene ofte er dårlig belyst. Som utdypet tidligere, bør vurderinger av om søsken bør plasseres sammen eller ikke basere seg på hensynet til barnets beste. I Bufdir sine faglige anbefalinger trekkes det fram at dette forutsetter at barneverntjenesten snakker med barna, både hver for seg og samlet, og at barneverntjenesten snakker med noen som kjenner barna og/eller observerer samspillet i ulike situasjoner og til ulike tidspunkter. Videre må barneverntjenesten vurdere kvaliteten på søskenrelasjonen for å kunne avgjøre om det er til barnets beste å bo sammen med søsken i fosterhjemmet. Funnene over (som viser at over halvparten av barneverntjenestene som har besvart spørsmålet angir at barn som skal bo utenfor foreldrehjemmet og er en del av en søskenflokk ikke vurderes annerledes enn når ett barn skal plasseres) indikerer at de faglige anbefalingene ikke følges fullt ut. I ett intervju ble det framhevet at det gjøres vurderinger både for og imot om søsken skal plasseres sammen og at en kartlegger godt hvert enkelt barns behov. Som en del av vurderingen kartlegges også barnas felles historie, relasjon og søskensamværet, og hvilken verdi dette har for barna. |
maalfrid_6f8d05f3427ccde6f66072e7dc526d90af9e4155_17 | maalfrid_hi | 2,021 | no | 0.931 | Konsentrasjoner av de ulike målte organiske miljøgiftene (gjennomsnitt samt største og minste målte verdi) i de ulike fiskeartene som ble tatt i Norskehavet og Sognefjorden er vist i Table 10. Alle prøvene hadde konsentrasjoner langt under grenseverdiene på 3,5 ng TE/kg våtvekt som gjelder sum dioksiner og 6,5 ng TE/kg våtvekt som gjelder sum dioksiner og dl-PCB i filet. Konsentrasjonene av PCB6 var også godt under grenseverdien for PCB6 i filet av fisk til humant konsum, på 75 μg/kg våtvekt. Estimatene for konsentrasjonene av dioksiner og furaner, summen av dioksiner, furaner og dl-PCBs og PCB6 i fiskeolje etter prosessering (Formel (2)) er vist i Table 121. Ingen av estimatene overskrider grenseverdiene gitt for fôrmidler til fisk (fiskeolje), men estimatene for dioksiner og furaner som ble beregnet til 4.9 ng 2005-TEQ/kg ww er ikke langt under gitt grenseverdi for sum dioksiner og furaner som er på 5 ng 2005-TEQ/kg ww. Også her må det tas hensyn til usikkerheten i forbindelse med de utførte estimatene. De endelige konsentrasjonene vil være avhengig av flere ukjente faktorer og variere mye, alt etter den faktiske prosesseringen. I , fisket i Gulfen av Oman, ble sum PCDD/F og sum PCDD/F+dlPCB målt til henholdsvis 0,1 og 0,249 TEQ ng/kg tørrvekt (El-Mowafi, et al., 2010). Det betyr at målt her, var litt høyere. |
maalfrid_1e7855596577d41d90e64f6774089b40d59f8af1_3 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.338 | (51) (21) 20170821 (22) 2017.05.19 (41) 2018.09.03 (24) 2017.05.19 (71) Partner Plast AS, Postboks 94, 6301 ÅNDALSNES (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Tom Samuelsen, Riisalleen 21, 2007 KJELLER (54) Buoy comprising light weight armature for weight transfer Krav på norsk er innkommet 2018.07.06. (51) (21) 20170237 (22) 2017.02.16 (41) 2018.08.17 (24) 2017.02.16 (71) KEEP-IT TECHNOLOGIES AS, Strømsveien 323 A, 1081 OSLO (74) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (72) David Brown, Malmøyveien 24 D, 0198 OSLO Peder Oscar Andersen, Brannfjellveien 96 A, 1181 OSLO (54) Screw cap system Krav på norsk er innkommet 2018.04.03. (51) (21) 20170216 (22) 2017.02.13 (41) 2018.08.14 (24) 2017.02.13 (71) Autostore Technology AS, Stokkastrandvegen 85, 5578 NEDRE VATS (74) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (72) Ingvar Hognaland, Stokkastrandvegen 334, 5578 NEDRE VATS Ivar Fjeldheim, Bjørnebærveien 9, 5533 HAUGESUND Børge Bekken, Johan Falkbergets gate 2, 5538 HAUGESUND Trond Austrheim, Enge, 5590 ETNE (54) (51) (21) 20180876 (22) 2018.06.21 (41) 2018.06.21 (30) 2015.12.07, US, 62/263,783 (86) 2016.12.07 (86) PCT/EP2016/080109 (24) 2016.12.07 (71) Schlumberger Norge AS, Gamle Forusvei 43, Forus, 4033 STAVANGER (74) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (72) Anders Grinrød, Koppholen 23, 4313 SANDNES (54) Microsphere compositions and methods for production in oil-based drilling fluids Krav på norsk er innkommet 2018.06.21. (51) (21) 20172006 (22) 2017.12.18 (41) 2018.09.03 (24) 2017.12.18 (71) LEIF STANA, STANA, 5770 TYSSEDAL (72) LEIF STANA, STANA, 5770 TYSSEDAL (54) |
maalfrid_ef7adba9a6b45441dc85c645de6ea78c389f3734_375 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.523 | Attribute Definition Type Voidability referenceHabitatTypeId Habitat type unique identifier (code) according to one Pan-European clas sification scheme. ReferenceHabitatType CodeValue referenceHabitatType Scheme One of the Pan-European classification schemes that are widely used in Europe. ReferenceHabitatType SchemeValue localHabitatName Habitat type according to a local habitat classification scheme. LocalNameType voidable referenceHabitat TypeName Name of a habitat type according to one Pan-European classification scheme. CharacterString voidable 17.3.3. Vegetation type which occurs in a certain habitat. Attribute Definition Type Voidability localVegetationName Vegetation class (vegetation type) according to a local classification scheme. Natural language name according to a local vegetation classifi cation scheme. LocalNameType 17.3.4. Name according to a local classification scheme. Attribute Definition Type Voidability localScheme Uniform resource identifier of a local classification scheme. CharacterString localNameCode Natural language name according to a local classification scheme. LocalNameCodeValue qualifierLocalName The relation between the local name and the corresponding name in the Pan-European schema. QualifierLocalNam eValue voidable localName Name according to a local classifi cation scheme. CharacterString voidable 17.4. 17.4.1. List of values that specify the relation between a locally used name and a name used at the pan-European level. The allowed values for this code list comprise only the values specified in the table below. |
maalfrid_b186dc180d2aee34abb5aab2530e5aecffa2afb0_81 | maalfrid_uib | 2,021 | da | 0.863 | Oppe i de øverste dyrkningslag som vel skal dateres til middelalderens sene del er de parallelle ardspor kraftige. Fotoet på figur 55 viser brede mørke med lyst sand i kanten i toppen af fase D. Dette er spor efter pløjning med middelalderens muldfjælplov og den forhistoriske ard som ses længere nede i lagene. Fra den jordbundsfysiske prøve VP-30 i lag 5 blev der udtaget trækul og det blev radiologisk dateret til overgangen mellem sen bronzealder og tidlig jernalder (Beta-226389). Prøven afspejler klart, at den jordforbedring der er foretaget ved at tilføre tørvejord udefra til toplagene, har aflejret ældre materiale ovenpå de dybere lag, som viser at opdyrkningen her tidligst starter i ældre romersk jernalder. Ved den botaniske analyse af makrofossil prøver blev der udtaget brændte korn ( ) for radiologisk datering fra fem makrofossilprøver. Resultaterne vises i tabel 28. De fem prøver er desværre kontroversielle i forhold til de dateringer der blev opnået fra arkæologisk side. Oppe mod toppen er lag 4 på dateret til folkevandringstid (Beta325106). To lag under dateres lag 2/A v til højmiddelalder (Beta-325107). Nede mod bunden bliver lag F dateret til vikingetid (Beta-325108). I det nederste dyrkningslag G er en prøve i vest dateret igen til vikingetid (Beta-325109) og en anden i øst til overgangen imellem yngre romersk jernalder og folkevandringstid (Beta-325110). Stratigrafisk set så er der kronologisk uorden i dateringerne. Det er i beskrivelsen af profil A, C og H blevet nævnt og dokumenteret, hvorledes de øverste dyrkningslag er blevet forbedret med tørvejord der er blevet tilført lagene. Derfor kan man finde genstande fra sen stenbrugende tid i de lag, som ellers burde dateres til middelalder, og derfor ligger merovingertidsdateringen (Beta-226395) ovenpå middelalderdateringen (Beta-226494) i profil C (tabel 29) og den radiologiske datering fra jordprøven VP-30 (Beta-226389) i lag til overgangen fra bronze- til jernalder. Fundet af glaseret keramik i fase C støtter at lagene er dyrket i middelalder. Det kan imidlertid ikke forklare de sprækkende dateringer udtaget i botaniske prøver fra bundlag, som ligger mere end en meter under jordforbedringen i middelalder. En anden mulighed er den proces som ardningen medfører. Når man pløjer, så skærer arden sig ned igennem mulden og det roder nyere dyrkningsjord ned i ældre. Det ses eksempelvis når der i ardspor er blevet presset mørk dyrkningsjord ned i den gule undergrund. Derved kan trækul og forkullede korn blandes ned i ældre jordlag. Det som disse fem botanisk udtagne prøver viser, er imidlertid en for stor og for diffus spredning. Det nederste dyrkningslag er fra botanisk side dateret til både vikingetid og folkevandringstid. Derover dateres et lag så til vikingetid, så til middelalder og mod toppen igen til folkevandringstid. Dateringerne sprækker og samlet virker de ikke troværdige sammenlignet med den konsistens, der er trods alt er fremkommet ved de arkæologiske dateringer. Fra profil A og profil C er der udtaget radiologiske dateringer som giver en mere logisk og korrekt kronologisk beskrivelse. I profil A blev der gjort dateringsprøver fra de tre bundlag lag 0, 1 og 2 øst i profilen, og som modsvarer lagene lag E/F, F og G (fase I, K og L) vest i profilen (tabel 1). Det nederste lag 0 blev dateret til ældre romersk jernalder (Beta-226392). Det følgende lag 1 blev dateret til første halvdel af yngre romertid (Beta-226391) og derpå lag 2 til sen yngre romersk jernalder (Beta-226390). I profil C blev det nederste dyrkningslag I ligeledes dateret ligeledes til ældre romertid (Beta-226393). De fire dateringer optræder i kronologisk rigtig rækkefølge. De støttes i nogen grad af fundmaterialet selvom dette i sagens natur er sammenpløjet. I tillæg er der ardsporene. I fase M fandtes overvejende krydspløjede ardspor og som nævnt i tidligere afsnit, så skal de dateres til ikke senere end den første del af romersk jernalder. |
maalfrid_8c41a567e8ae3aa806f514c0fc17c1e1f52f12b7_97 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.814 | Figur 3. Bruken av tilleggsfor varierte fra kystbygdene til fjellbygdene og gjenspeiler ressurstilgangen i forskjellige regioner. Her er de tre studieområdene representert ved fylkene, Møre- og Romsdal (Surna- # dal), Sør-Trøndelag (Budal) og Oppland (Vågå). Tang, tare og fiskeavfall var viktig som for ved kysten, mens lav og løv, samt skav og beit (kvister, bark) utgjorde nødvendige ressurser i fjellregionen i 1917. (Kilde: Reinton 1957). aktuelle områdene (kyst innland, naturlig vegetasjon). Særlig var laven en avgerende for-ressurs i fjellbygdene, og utgjorde en be- # tydelig mengde i Budal og Vågå. Ved og tØmmerhogst utgjorde en viktig øko- # logisk faktor i setertraktene. Hogsten holdt landskapet åpent, og skoggrensen ble presset betraktelig nedover (Aas Faarlund 1995). Forbruket av tømmer til seterhus og ved til brensel var klart stØrst i de områdene der det ble drevet altså der det foregikk foredling av melka, og der det var størst behov for solide hus (Buda1 og Vågå i denne sammenhengen). Seterbruket har virket som Økologisk faktor i de fjellnære områdene over flere hundreår, og skapt semi-naturlige plantesamfunn som er avhengige av kontinuerlig hevd for bestå. Virkningen av den mangfoldige ressurs- # utnyttelsen kan kort summeres i følgende punkter: Hogging, lauving, slått, beite, tråkk, gjØds- # ling (voller) åpning av landskapet minsking av skogs- # areal og Økning av grasmarksareal forflytting av biologisk produksjon fra busk og tre-sjiktet til feltsjiktet endret nedbrytning og omsetning av biolo- # gisk materiale gjodsling endret nærings- # status bedre tilgang på koloniserings-steder for feltsjiktarter endret konkurranse- forhold endret arts-sammensetning Seminaturlige biologiske samfunn (def. se nedenfor) Semi-naturlige biologiske samfunn (Olsson 1996): Vaxt- och djursarnhallen som samrnansatta av vildal inhemska arter, men som beroende av mansklig påverkan for sitt långsiktiga fortbestånd. Mansklig påverkan betyder har slåtter, bete etc. Europeiska exempel de flesta griismarker och hedar utom i hogalpina områden, de flesta skogsområden (skogs bete). Den store omleggingen innenfor jordbruket fra 1850-tallet, fØrte til en gradvis avvikling av seterdriften, og like etter andre verdens- # krig var så si all drift opphørt. Dette fØrte til dramatiske endringer i de Økologiske for- # holdene i seterlandskapet, noe som har fått store konsevenser for landskapet, vegeta- # sjonen og artene. Det var imidlertid store lokale variasjoner i hvordan og hvor raskt denne avviklingen foregikk. Enkelte steder var det også mulig tilpasse seterbruket til en mer rasjonell og Økonomisk jordbruksdrift (se Olsson Bele in prep.). I Surnadal ble setrene nedlagt like etter andre verdenskrig, og det er i dag sterk gjengroing av voller og utmark som preger seterland- # skapet her (Bele 1993). I Budalen er flere setrer i drift til melkeproduksjon, og vollene blir slått eller beitet og gjgdslet hvert år. Dette opprettholder også et hØyt beitetrykk i utmarka, og endringene i landskapet er derfor forholdsvis små i seterdalene i Budalen (jf. Olsson et al. 1995). Også i Sjodalen blir mange av setervollene ennå utnyttet, enten til beite eller slått, slik at de holdes åpne. |
maalfrid_f7f491985a7df2ed4717f0557552ce8bd7f02c38_10 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.202 | (51) (11) (21) 20072920 (22) 2007.06.07 (30) 2005.02.11, GB, 0502949 2005.12.22, GB, 0526124 (86) 2006.02.13 (86) PCT/GB2006/000482 (24) 2006.02.13 (41) 2007.11.08 (45) 2016.10.17 (73) Jagotec AG, Eptingerstrasse 61, CH-4132 MUTTENZ, Sveits (CH) (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (72) Harry Finch, c/o Argenta Discovery Ltd, 8/9 Spire Green Centre, Flex Meadow, CM195TR HARLOW, ESSEX, Storbritannia (GB) Justian Craig Fox, c/o Argenta Discovery Ltd, 8/9 Spire Green Centre, Flex Meadow, CM195TR HARLOW, ESSEX, Storbritannia (GB) Mary Frances Fitzgerald, c/o Argenta Discovery Ltd, 8/9 Spire Green Centre, Flex Meadow, CM195TR HARLOW, ESSEX, Storbritannia (GB) (54) Kombinasjon av metylxantinforbindelser og steroider for å behandle kroniske respirasjonssykdommer (51) (11) (21) 20083519 (22) 2008.08.13 (30) 2006.01.26, GB, 0601598.6 (86) 2007.01.26 (86) PCT/EP2007/050807 (24) 2007.01.26 (41) 2008.09.30 (45) 2016.10.17 (73) Apostolos Stathopoulos, Chaussee de Waterloo 1000B, 1180 BRUSSEL, Belgia (BE) (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Apostolos Stathopoulos, Chaussee de Waterloo 1000B, 1180 BRUSSEL, Belgia (BE) (54) Tumorvaksine omfattende allogeniske eller xenogeniske tumorceller, og anvendelse av allogeniske eller xenogeniske tumorceller og lysat av en syngenisk celle til fremstilling av et medikament for terapi av en tumor pasient. (51) (11) (21) 20065874 (22) 2006.12.18 (30) 2004.05.28, US, 10/857,484 2004.10.05, US, 60/616,381 2004.10.12, US, 60/617,881 2004.10.21, US, 60/621,310 2004.12.02, US, 60/633,077 2005.04.14, US, 60/672,000 2004.05.28, WO, PCT/US04/17231 (86) 2005.05.17 (86) PCT/US2005/17412 (24) 2005.05.17 (41) 2006.12.19 (45) 2016.10.17 (73) Agensys Inc, 2225 Colorado Avenue, CA90404 SANTA MONICA , USA (US) (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Aya Jakobovits, 3135 Hutton Drive, CA90210 BEVERLY HILLS, USA (US) Arthur B Raitano, 12685 Rose Avenue, CA90066 LOS ANGELES, USA (US) Pia M Challita-Eid, 15745 Morrison Street, CA91436 ENCINO, USA (US) Karen J Morrison, 1044 Yale Street, CA90403 SANTA MONICA, USA (US) Xiao-Chi Jia, 2262 Beverly Drive, CA90034 LOS ANGELES, USA (US) Jean Gudas, 17157 Palisades Circle, CA90272 PACIFIC PALISADES, USA (US) Robert Kendall Morrison, 1044 Yale Street, CA90403 SANTA MONICA, USA (US) Hui Shao, 3175 South Sepulveda Blvd Apartment 206, CA90034 LOS ANGELES, USA (US) (54) |
maalfrid_9dd52590ac3ec0b2d09f65ca00711d5a69a4054f_6 | maalfrid_hivolda | 2,021 | nn | 0.511 | Årsverk tilsette 306 320 326 339 Årsverk i faglege stillingar 202 214 219 239 Studentar 3 998 3 848 4 184 4 096 Studiepoengproduksjon (heiltidsekvivalentar) 2 535 2 542 2 613 2654 Doktorgradsdisputasar 5 5 2 5 Driftsinntekter i alt (mill. kroner) 353 363 388 398 Løyving frå Kunnskapsdepartementet (mill. kroner) 319 325 351 359 Fleire nøkkeltal finn ein i NSDs Database for statistikk om høgare utdanning: https://dbh.nsd.uib. |
maalfrid_7808b836f27d82d930f03e03717ecbe812fdb737_4 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.923 | Statistisk sentralbyrå lager statistikk om alt som produseres av varer og tjenester i Norge. Statistikken viser hvor i landet produksjonen foregår, antall sysselsatte og andre størrelser som beskriver aktivitet i alt fra landbruk og industri til tjenesteytende næringer. Pro duk sj onen går enten til anvendelse innenlands eller til eksport. Også dette finnes det statistikk for. Utenrikshandelsstatistikken inneholder dessuten tall for hvor mye vi importerer av de enkelte varer og tjenester. Den økonomiske statistikken viser også utviklingen i prisene på ulike varer og tjenester, hvem som eier aksjeselskapene, og hvor mye som brukes på forskning og utviklingsarbeid. SSB publiserer tall for omfanget av boligbygging i Norge og antall feriereiser utenlands og innenlands. Statistikken gir også informasjon om utviklingen i husholdningenes formue og gjeld, og bankenes innskudd og utlån. Mesteparten av den økonomiske statistikken utnyttes i nasjonalregnskapet til å gi et samlet bilde av norsk samfunnsøkonomi. Nasjonalregnskapet viser hvordan de ulike delene av økonomien henger sammen og gir bl.a. tall for bruttonasjonalproduktet (BNP) og andre hovedstørrelser. Nasjonalregnskapet kan brukes i internasjonale sammenlikninger. Blant annet viser tall for BNP per innbygger at Norge ligger høyere enn de fleste andre land når vi korrigerer for forskjeller i prisnivå. Nasjonalregnskapet er en viktig informasjonskilde for analyser av norsk økonomi, og for utformingen av økonomisk politikk. Det inneholder mange tidsserier med sammenliknbare tall tilbake til 1970. En stadig større andel av de økonomiske aktørene er multinasjonale selskaper, og kapital bevegelser over landegrensene har vokst kraftig. SSB utgir statistikk om økonomiske forhold mellom Norge og utlandet og kart legger ulike sider ved globalisering. Statistikk for finansielle foretak og verdipapirer skal belyse det som skjer i finansmarkedene. |
altaposten_null_null_20140610_45_128_1_MODSMD_ARTICLE39 | newspaper_ocr | 2,014 | no | 0.78 | Kolbjørn Johansen ønsker å minne om at Seniorsangerne har satt opp en ekstra øving i kveld klokka 19.30. Denne kommer i tillegg til den faste øvingen, som er hver torsdag til samme tid. Som normalt vil øvingene gå på Vertshuset. Pinkcup i Alta Hvert år arrangeres Pinkcup, et samarbeid mellom kreftforeningen (rosa sløyfeaksj onen) ogNorges golfforbund. -1 fjor ble det en suksess, og dette forsøker vi å overgå i år, sier Brita Leiros. Hun forteller at cupen awikles på Kvenvikmoen i morgen mellom 18 og 21 og håpet er at flest mulig deltar i cupen. - Bare kom tilbake med aggregatet Gunnvald Nilsen i Gakori er frastjålet et rødt aggregat. - Det er stjålet ting fra meg tidligere, og jeg kan love de som har vært på ferde nå at hvis de ikke ønsker å bli plaget resten av livet, så leverer de bare sakene tilbake til meg, sier Nilsen. - Så du anmelder ikke saken, men ganner dem i stedet? - Ja, god gammeldags ganning kan de få oppleve, men de unngår det hvis jeg får tilbake det som er stjålet, sier Nilsen, som ikke ser noen hensikt i å anmelde tyveriet. Ga bort reker gratis Da «Kokkejævel» Asbjørn Sandøy stengte butik ken lørdag etter middag satt han igjen med et stort overskudd av re ker. Han valgte å dele ut de rekene han hadde igjen til de som måtte ønske det. Klok ken 12.00 søndag var han klar på Amfl-taket og spredte rundt seg av reke-glede - Alt smaker bedre når det er gratis, sa Ann Helen Paulsen, som var overrasket over at flere ikke benyttet seg av tilbudet. |
maalfrid_72af858e202465124a1e68bc1c7033a85227a5d8_7 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.894 | Regjeringen har lagt vekt på å finne rom til utvalgte satsingsområder. Kap 2.1 inneholder en nærmere omtale av regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet. Store reelle utgiftsøkninger er bl.a. knyttet til: – økt innsats til internasjonal bistand slik at den offisielle utviklingshjelpen kommer opp i 0,89 pst. av BNI. – oppfølging av handlingsplan for eldreomsorg gjennom økte øremerkede bevilgninger til drift, samt at det gis fullmakt til å begynne bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger – oppfølging av psykiatriplanen, kreftplanen og planen for utstyrsinvesteringer ved sykehusene – økt behandlingsaktivitet ved sykehusene gjennom innsatsstyrt finansiering – satsing på forskning og utdanning, gjennom særskilt vekt på å utvikle ungdomsskolen bl.a. ved bruk av IKT i skolen, gjennomføringen av kompetansereformen og bruk av det nyopprettede forskningsfondet. Det foreslås å øke fondet med 1 mrd. kroner – innføring av selvstendig rett til fødselspenger for fedre, samt tiltak som skal bidra til at det blir etablert 6 000 nye barnehageplasser i 2000 – satsing på samferdselsformål, bl.a. med en styrking av vegbudsjettet, statens kjøp av posttjenester og godtgjørelse for innenlandske flyrutetjenester – energipolitisk satsing for å fremme mer effektiv bruk av energi og fornybar energi, samt styrking av NVE, forskning og utvikling, klimaplaner i kommunesektoren mv. – påbegynning av tiltak varslet i utjevningsmeldingen. Regjeringen foreslår å utvide øvre grense for å motta barnetrygd fra 16 til 18 år. Dette kombineres med å fjerne forsørgerfradraget i skatt, noe som også innebærer en forenkling. I tillegg til økte bevilgninger foreslår også regjeringen å øke innvilgningsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner. Regjeringen har funnet rom for de utvalgte satsingsområdene til tross for at en stor del av realveksten i de offentlige utgiftene skyldes vekst i utgifter som følger av tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske forhold. En stor del av veksten på 2 ½ pst. fra anslag på regnskap 1999 kan tilskrives utgiftsutviklingen innenfor folketrygden og enkelte andre regelstyrte ordninger. Som det framgår av kapittel 4.8 har det vært en betydelig økning i folketrygdens utgifter de senere år. Store reelle utgiftsøkninger sammenlignet med anslag på regnskap for 1999 er bl.a. utbetalingene til: – sykepenger (1,1 mrd. kroner) – uførepensjon (1,8 mrd. kroner) – alderspensjon (0,4 mrd. kroner) – medisiner og tekniske hjelpemidler mv. (0,7 mrd. kroner) – rehablitering (0,3 mrd. kroner). Utgiftsutviklingen innenfor viktige politikkområder i perioden 1993-1999 er nærmere presentert i kapittel 2.3. Det har vært nødvendig å gjennomføre utgiftsreduksjoner på noen områder for å finne plass til de utvalgte satsingsområdene. Dette gjelder bl.a. forslag om moderert søskengradering i barnetrygden slik at satsforskjellen mellom de to første og det tredje og ytterligere stønadsberettigede barn utjevnes. Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester foreslås økt noe, bl.a. gjennom økt egenbetaling for legehjelp på 3,5 pst. Vedtatt budsjett 1999 Anslag på regnskap 1999 Gul bok 2000 4. Lånetransaksjoner Utlån, aksjetegning mv. |
maalfrid_ed72f1aa6fb5dca9ddad7b3957c7e67bc2913d01_32 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.781 | Ansatte ved din arbeidsplass har tilstrekkelig kompetanse innen rehabilitering. Det er behov for mer kompetanseutveksling mellom rehabiliteringssenteret og kommunen. Kommunen besitter kompetanse som bør formidles til rehabiliteringssenteret. Rehabiliteringssenteret besitter mye kompetanse som bør formidles til kommunens rehabiliteringsteam. Det er behov for økt kompetanse om samhandling. Det er behov for økt kompetanse om rehabilitering. Det bør i større grad settes av tid til hospitering begge veier mellom rehabiliteringssenteret og kommunen. |
wikipedia_download_nno_Benelux_59526 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.675 | Kart over Benelux (Belgia, Nederland og Luxembourg) '''Benelux''' eller '''Be-Ne-Lux-landa''' er ei fellesnemning på '''Be'''lgia, '''Ne'''derland og '''Lux'''embourg. Dei to offisielle språka er nederlandsk og fransk. Namnet er skapt ved å setje saman dei fyrste stavingane frå kvart av namna til medlemslanda, og vart opphavleg til ved opprettinga av den økonomiske unionen «Benelux» (Benelux Economische Unie / Union Économique Benelux). Tollunionen vart avtalt i 1944 og trådde i kraft i 1948 med formål om å fremje den frie rørsla av arbeidskraft, kapital, tenesteytingar og varer dei tre landa imellom. Stiftinga bidrog til utviklinga fram mot Den europeiske unionen. I 2004 vart det avtalt at politistyrkane til medlemslanda gjerne må overskride landegrensene til kvarandre i kampen mot den internasjonale kriminaliteten. Avtalen går eit steg vidare enn Schengenavtalen. |
maalfrid_fd993c8413c99f086011d738a0a51587c2e35bdc_39 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.706 | I Arendal var det i 2012 302 sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år, det vil si 22 % av stønadsmottakerne. Høy andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertall og lange stønadsperioder representerer den største utfordringen. Det er iverksatt en rekke tiltak blant annet ved innsats rettet mot unge som søker sosialhjelp, interkommunalt økonomisk rådgivningsprosjekt og kommunen mottar øremerkede barnefattigdomsmidler. |
maalfrid_71d4e1b45936759e4aeeb1bc136280dcf8626673_5 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.583 | Presentasjonsmateriale, Aker Kværner Kvalitetssikring av E18 Høvik – Frydenhaug Kvalitetssikring av Rv 653 Eiksundsambandet Budsjettarbeidet i Stortinget "A decision support system for project portfolio selection" International Journal of Technology Management, Vol 16, No. 1-3 "An integrated framework for project portfolio selection" International Journal of Technology Management, Vol 17, No. 4 , "Praktisk prosjektstyring", ISBN 82-519-1282-2 "Knowledge-based portfolio analysis for project evaluation" , "Portfolio Management in New Product Developement" Lessons from the leaders I Research Technology Management, Vol. 40, No. 5 , "Portfolio Management in New Product Development" Lessons from the leaders II Research Technology Management, Vol. 40, No. 6 , "Portfolio Management in New Product Development: Lessons from the leaders, phase I. In Dye, L. D & Pennypacker, J. S. (eds.) Project Portfolio Management. Selecting and Prioritizing Projects for Competitive Advantage. West Chester, PA: Center for Business Practices. "An integrated framework for project portfolio selection" "Project portfolio selection through decision support" Veiledning: "Krav til innhold i det sentrale styringsdokument" |
maalfrid_87dad811dbdfa09355a6272938d36d32ee09dd3b_2 | maalfrid_met | 2,021 | en | 0.939 | 2001). Similarly, Sterl (1998) performed a global wave hindcast study based on the 15-year atmospheric reanalysis ERA15, the precursor to ERA40 (Gibson , 1996, 1997). More recently, Sterl and Caires (2005) reported 100-year return estimates for significant wave height based on ERA40. Very few attempts have been made to date to produce long-term wave hindcasts on high resolution. Weisse and Gunther(2007) carried out a very-high (5.5 km) resolution wave hindcast integration based on a regional downscaling of the NCEP reanalysis (NRA). However, the model domain was limited to the Southern North Sea. Our study attempts to model the wave climate of the North Sea, the Norwegian Sea and the Barents Sea by resolving the most important features of the wind field, the ice cover and the topography that influence the wave field in the coastal zone and the open ocean by going to approximately 10 km resolution. The Norwegian Meteorological Institute has over the past 30 years carried out several hindcast projects to meet the need for long term time series of wind and waves from the oil industry. In the first extensive hindcast (Haug and Guddal, 1981), wind and wave data were estimated from air pressure fields in a 150 km grid using the first generation wave model NOWAMO. The air pressure fields were digitised from operational weather maps. To improve the estimates of atmospheric fields a new project was initiated in 1982 (Eide , 1985). Observations of air pressure were collected and used in an objective pressure analysis with the old pressure fields as first guess. However, the most significant improvement was the introduction of the second generation wave model WINCH. The second hindcast project established a data base of wind and waves for the years 1955-1981. This archive has since been regularly updated. The homogeneity of such long data series is always a problem. Even when the same methods are applied, different data coverage and data quality may create statistics with nonstationary error terms. There are several sources of inhomogeneities in the current hindcast data, among those the shift to pressure analyses from the numerical weather prediction introduced in 1982 (Reistad and Iden, 1998). Since the previous Norwegian hindcast project was completed more than 20 years ago, great strides have been made in the field of numerical weather and wave prediction. Numerics, assimilation techniques and the spatial resolution have been much improved while computing power has grown exponentially. The advent of high quality boundary data through global reanalysis projects has now opened the possibility to build a new hindcast archive for Norwegian waters which resolves spatial scales an order of magnitude smaller than previous hindcast archives. ERA40 is a global coupled atmosphere-wave reanalysis of the atmosphere covering the 45 years from September 1957 to August 2002. ERA40 was produced using the Integrated Forecasting System version T159L60 of The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). Atmospheric fields are available every six hours with approximately 1.125 degrees horizontal resolution. Wave fields were generated with the WAM model (WAMDI, 1988) coupled to the atmospheric component. The horizontal resolution of the wave model is 1.5 degrees. Angular resolution is 30 degrees (12 directional bins) and the frequency resolution is logarithmic, spanning the range from 0.0420 to 0.4137Hz. By keeping the model system and data assimilation system invariant over the 45-year integration period the error statistics are quite stationary, although the amount of observations is not constant over the period. In particular the amount of satellite data has increased dramatically during the last two decades. |
maalfrid_f9fa0ff2013d70324bd28340e5c173636c3317f9_48 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.815 | forståelse av egen rolle. Å lykkes med en god pedagogisk planleggingsprosess krever både lederkompetanse og god kompetanse hos de øvrige ansatte. Styrerne fremstår som relativt tydelige ledere i planleggingsaktivitetene, blant annet ved å stake ut temaer for praksis. En viktig lederfunksjon for å sikre prosesslederskap i planleggingsfasen er å være å ivareta og synliggjøre sammenhengen mellom rammeplanen og barnehagens pedagogiske arbeid. I dette kapitlet ser vi på hvordan barnehagene arbeider med kvalitet i gjennomføringsdelen av den didaktiske prosessen (Gunnestad 2019, figur 1-2). Hvordan organiserer og leder barnehagene gjennomføring av det pedagogiske arbeidet, for å skape en rød tråd mellom barnehageloven, rammeplanen, årsplanen og det pedagogiske arbeidet i barnehagen? (se figur 1-3). En styrer uttrykker sitt ansvar for kvalitetsutvikling i møte med ansatte på avdeling på denne måten: Dette handler om styreres og pedagogiske lederes oversettelsesarbeid, og synliggjør sammenhenger mellom offentlige føringer og barnehagens praksis (se f.eks. Ljunggren et al. 2017). Gjennom å observere gjennomføring av pedagogiske aktiviteter fant vi i flere av barnehagene en tydelig pedagogisk ledelse som setter retning og rammer inn aktiviteten. Her trer de pedagogiske lederne fram som ledere. Et eksempel er at assistenter henvender seg til pedagogene i gjennomføringen, og pedagogisk leder bestemmer når aktiviteter slutter og begynner. Samtidig finner vi, slik også Eik (2013) gjør, et sterkt ønske om å tone ned en hierarkisk forståelse av arbeidet i barnehagen og framheving av at man i gjennomføringen står på lik linje. Dette til tross for ulikt ansvar og ulik kompetanse. Sitatet under viser også en forståelse av at planen er tydeligere for pedagogene: De pedagogiske lederne er opptatt av medvirkning slik at arbeidet «glir lett», men fokuset kan også ligge på at egenskaper ved de ulike ansatte skal utnyttes: |
maalfrid_e219da214d0b664ce936b8bbba0b96c41c38b355_29 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.953 | In 2006 Norway's 318 000 immigrants constituted close to seven percent of the total population. A little more than a third, 117 000, of all immigrants in Norway have refugee background. But among immigrants from Asia and Africa, more than half are refugees. Norway has only recently become a country of net immigration. In 1970 the immigrant population in Norway counted only 59 000 persons, making up 1.5 per cent of the population. Only one in six immigrants had a background from outside Europe, whereas in 2006, four in six come from Asia, Africa, Latin- America and Eastern Europe. For a comprehensive description of Norway's immigration history see for instance Brochmann and Kjeldstadli (2008) or OECD (2009), the latter gives an overview of migration to Norway over the past decades. A detailed description of the demographic characteristics of the Norwegian immigrant population is given in Mathiesen (2006). Of the 117 000 people with refugee background, 89 000 persons came to Norway as resettlement refugees or asylum seekers, while the rest, 28 000, came to Norway as relatives of refugees. In the beginning of 2006 nearly 18 000 resettlement refugees resided in Norway. 8 900 persons were living in Norwegian reception centers for asylum seekers per 1.1.2006, waiting for their applications to be decided, this group is not included in the statistics. Around 25 per cent of the refugee population came from Eastern Europe, mainly from the Balkans, while the rest came from Asia, Africa, South and Central America and Turkey. Refugees from Iraq and Somalia made up the two largest groups. A total of 158 countries were represented among the persons with refugee background. At the beginning of 2006, roughly half of the immigrants in Norway had duration of stay less than ten years. 32 per cent have stayed in the country for less than five years. Refugees in Norway had more or less the same distribution. However, there are fewer refugees among the immigrants with 20 years or more of residence, seven percent compared to 22 percent among all immigrants. African immigrants have a shorter period of stay compared to other immigrants, two out of three have stayed less than ten years in Norway, while European and Asian immigrants in total have a distribution close to the average for all immigrants. There are however important differences among the different country backgrounds reflecting Norway's immigration history. |
wikipedia_download_nbo_Ihr Kinderlein, kommet_501442 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | de | 0.899 | '''«Ihr Kinderlein, kommet»''' er en tysk julesang. Sangteksten ble skrevet av den katolske prest og forfatter Christoph von Schmid i 1798. Hans dikt «Die Kinder bei der Krippe» hadde først åtte vers, og ble publisert i 1818. Han tok i 1818 med dem i samlingen ''Blüten dem blühenden Alter gewidmet''. Sammen med andre dikt ble den tonesatt i 1837 av Franz Xaver Luft. Den musikk som i dag som regel brukes ble skrevet av Johann Abraham Peter Schulz i 1790 som en sekulær sang, «Wie reizend, wie wonnig». Denne melodi ble publisert sammen med Schmids dikt av Friedrich Heinrich Eickhoff (1807–1886). der Va -- ter im Him -- mel für Freu -- de uns macht! 1. Ihr Kinderlein, kommet, o kommet doch all'! viel schöner und holder, als Engelein sind. 3. Da liegt es – das Kindlein – auf Heu und auf Stroh; die redlichen Hirten knie' Milch, Butter und Honig nach Betlehem hin; ein schneeweißes Lämmchen mit Blumen bekränzt. 5. O betet: was leidest Du alles für unsere Sünd'! am Kreuze dort gar noch den bitteren Tod. erhebet die Hände und danket wie sie! Stimmt freudig, ihr Kinder, wer wollt sich nicht freu' stimmt freudig zum Jubel der Engel mit ein! du Bestes und Liebstes der Kinder, dafür? ein Herz nur voll Unschuld allein Dir gefällt. 8. So nimm unsre Herzen zum Opfer denn hin; und mache sie heilig und selig wie Dein' und mach sie auf ewig mit Deinem nur Eins. * Gerhard Blail: ''O du fröhliche. Die Geschichte unserer schönsten Weihnachtslieder.'' 2. Auflage. Quell, Stuttgart 1994, ISBN 3-7918-2801-0, S. 56–61. * Friedhelm Brusniak: ''"Die Kinder bey der Krippe". Zur Geschichte von "Ihr Kinderlein kommet"''. In: ''Musik und Kirche'', 76. Jahrgang, 2006, , S. 330–336. * Guido Fuchs: ''Unsere Weihnachtslieder und ihre Geschichte.'' Herder, Freiburg i. Br. 2009, ISBN 978-3-451-32278-5, S. 113–121. * Karl-Georg Pfändtner unter Mitarbeit von Ursula Korber (Hrsg.): ''Ihr Kinderlein kommet! Mythos – Geschichte – Welterfolg des bekannten Weihnachtsliedes.'' Ausstellungskatalog. Josef Fink, Lindenberg 2018, ISBN 978-3-95976-174-1. * Christoph von Schmid: ''Blüthen, dem blühenden Alter gewidmet von dem Verfasser der Ostereyer.'' Krüll, Landshut 1819, S. 14–16. * Byron Edward Underwood: ''The German Prototype of the Melody of "Home! Sweet Home!"'' In: ''Jahrbuch für Volksliedforschung,'' 22. Jahrgang, 1977, S. 36–48 (). |
maalfrid_dcc70487067075beea69215bf2796f111080c4b5_136 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.81 | I rundskriv 1/2017 om fri rettshjelp skriver statens sivilrettsforvaltning om dispensasjonsadgangen at bestemmelsen i § 11 tredje ledd innebærer en betydelig innsnevring i adgangen til å innvilge fritt rettsråd i andre saker enn de som er positivt nevnt i første og annet ledd, som er prioriterte saker uten behovsprøving og saker undergitt behovsprøving. I rundskrivet følger det videre at utgangspunktet er at det som regel ikke skal gis fritt rettsråd i andre saker, med mindre saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Dette vilkåret innebærer at det ikke er tilstrekkelig at søker selv mener å ha et problem av denne karakter. Det stilles krav om at saken mer allment kan antas å berøre folk personlig i særlig sterk grad. Som veiledning skal det ses hen til likhetstrekk med sakstypene som positivt er nevnt i loven, herunder om saken har tilsvarende konsekvenser for søker. Videre skriver statens sivilrettsforvaltning at ved vurderingen etter §11 tredje ledd skal det også ses hen til den økonomiske verdien som er omtvistet. Rene bagatellsaker kan normalt ikke anses objektivt sett å berøre folk i særlig stor grad. Videre vises det til nødvendighetskriteriet i lovens §1 som tilsier at det bør ses hen til søkerens personlige ressurser og muligheter for å ivareta egne interesser, herunder om motparten er sterk, f.eks. det offentlige eller en større organisasjon. I rundskrivet sies det at de eksemplene som er gitt for saklig dispensasjon i uprioriterte fritt rettsrådssaker gir veiledning også i fri sakførselssaker. I rundskrivet nevner statens sivilrettsforvaltning saksområder som typisk kan gå inn under uprioriterte fritt rettsråd- og uprioriterte fri sakførselssaker. Saker om vedtak om bruk av tvangsmidler og utelukkelse etter straffegjennomføringsloven er ikke en sakstype som er med her. Sakstypen har heller ikke likhetstrekk med de prioriterte sakene som er listet opp i §11(1) eller §16(1). Samlet tilsier dette at rettshjelpsloven ikke er til hjelp for innsatte i norske fengsler. |
maalfrid_a4f8f9af43cf62f405d766f894b6d22cb41ccf14_1 | maalfrid_vetinst | 2,021 | no | 0.821 | Ved mistanke om A- eller B-sjukdom skal alltid Mattilsynet kontaktes umiddelbart og før eventuell prøvetaking. Hovedmålet ved diaréproblemer bør være å stille en besetningsdiagnose. Undersøkelse av flere dyr, helst 5, gir mer informasjon og anbefales generelt for å øke sjansen for å påvise det/de aktuelle agens. Avføringsprøver er det mest aktuelle prøvematerialet. Det er viktig å sende inn tilstrekkelig med prøvemateriale. 50 gram avføring vil dekke alle aktuelle analyser. Undersøkelse for Salmonella sp. krever minst 10 g (en spiseskje, men helst 50 g), annen bakteriologi 10 g og parasittologi minst 5 g (helst 10 g). Generelt skal man ta avføringsprøven fra rektum hurtigst mulig etter symptomutbrudd. Unntaket er ved mistanke om koksidiose hvor man bør vente med prøveuttak til 2-4 dager etter symptomstart. Ved dødsfall bør helt kadaver sendes inn. Alternativt kan det sendes inn et avsnørt stykke av tynntarmen med tilhørende intakte krøslymfeknuter samt en del av stortarm. Ved obduksjonen blir det foretatt en makroskopisk vurdering av mage- / tarmkanalen med hensyn på leieforandringer, dilatasjon, perforasjon, sirkulasjonsforstyrrelser, fremmedlegemer, utviklingsanomalier med mer. Slimhinnene vurderes mht. sårdannelser, nekroser, hyperemi og parasittknuter. Innholdet vurderes mht. mengde, konsistens, blodtilblanding, parasitter og pH (vom). I forbindelse med obduksjon gjennomføres tilleggsundersøkelser ved indikasjon. Prøver til histologisk undersøkelse tas etter makroskopisk vurdering. Ved funn av parasitter som ved obduksjonen vurderes å kunne ha klinisk betydning, vil parasittologiske undersøkelser bli gjennomført. I slike tilfeller bør det i tillegg sendes inn avføringsprøver fra flere dyr i besetningen. Avføring fra stortarm/rektum er mest egnet for parasittologisk undersøkelse (egg-/oocystetelling). Ved laboratorieundersøkelse av avføringsprøver og i forbindelse med obduksjoner vil det normalt bli tatt aldershensyn med tanke på hva prøven undersøkes for (Tabell 1). Ved mistanke om salmonellose undersøkes prøver fra alle aldersgrupper. Det er viktig med ferskest mulig materiale. Clostridium perfringens Geit, alle aldre ved diaré E. coli 0 – 20 dager Koksidier Fra 10 dager etter utslipp. Hos kje også på innefôring Leverikter Etter beitesesong Løpe- / tarm-strongyloider Dyr som beiter / har beitet Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis Etter 1,5 – 2 års alder Salmonella spp. |
maalfrid_8e68242701ff40467c238e418cc963dd2e175b8c_153 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.542 | Infrastrukturavtaler Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Utgående internt produsert, 201900279-1 Utlysning - WebCruiter annonse U Journaldato: 04.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 11.02.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 212 Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Inngående eksternt produsert, 201900279-2 Søknad og CV - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering - st. ref. (4026143217) - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 03.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 03.03.2019, Tatt til orientering Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Utgående internt produsert, 201900279-3 Svarbrev, søknad mottatt - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering Infrastrukturavtaler, Jernbanedirektoratet - st. ref. 4026143217 - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 04.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Utgående internt produsert, 201900279-4 Svarbrev, søknad mottatt - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering Infrastrukturavtaler, Jernbanedirektoratet - st. ref. 4026143217 - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 04.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Infrastrukturavtaler Avskjermet Tilsettingssak - Seniorrådgiver - Statsbudsjett og rapportering - Infrastrukturavtaler - Jernbanedirektoratet - st. ref. Inngående eksternt produsert, 201900279-5 Søknad og CV - Seniorrådgiver Statsbudsjett og rapportering - st. ref. (4026143217) - Avskjermet offl. § 25 første ledd Journaldato: 03.03.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.03.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 03.03. |
wikipedia_download_nno_Prut_26586 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.632 | '''Prut''' eller '''Pruth''' (ukrainsk Прут - ''Prut'', i antikken ''Pyretus'' eller ''Porata'') er ei 953 km lang elv som renn gjennom Ukraina, Romania og Moldova. Ho spring ut frå Karpatane i Ukraina og renn søraustover og munnar ut i Donau nær Reni, aust for Galaţi. Før 1940 og okkupasjonen av Bessarabia og Nord-Bukovina var nesten heile elva i Romania. I dag dannar 711 km av elva grensa mellom Romania og Moldova. Ho har eit nedslagsfelt på 27 500 km², der 10 990 km² er i Romania. Den største byen langs elva er Tsjernivtsi i Ukraina. Demninga Stânca-Costeşti er bygd over Prut. * ''Denne artikkelen bygger på «Prut» frå , den 4. februar 2008.'' |
maalfrid_9cc317c954a6c9c35e7045ea58155cf76542943b_1 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.597 | Frida Bjørlo Øien The Student Union of Western Norway Helga Birgit Bjørnarå University of Agder Gro Bjørnerud Mo University of Oslo Astrid Blystad University of Bergen Dania Jovanna Bonness Western Norway University of Applied Sciences Camilla Borrevik University of Bergen Vera Botnen University of Bergen Dr. Gunnar Bovim Norwegian University of Science and Technology Margrethe Bratt Kristiania University College Dr. Helge Brattebø Norwegian University of Science and Technology Signe Marie Breivik The Norwegian Agency for Development Cooperation Margrethe Brekke www.luftballett.com Camilla Bringslid University of Bergen Petra Buergelt Charles Darwin University Markus Bugge Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education Aasmund Bunkholt TreFokus AS Svein Bæra Department of Foreign Affairs Alberto D. Cimadamore University of Bergen Gibran Cruz-Martinez University of Agder Jeanette da Silva The Norwegian Agency for Development Cooperation Wenche Dageid University of Bergen Andre`Oktay Dahl Unio Dorothy Dankel University of Bergen Karoline Daugstad Norwegian University of Science and Technology Robert Didham Inland Norway University of Applied Sciences Jutta Dierkes University of Bergen Abdulahi Warsame Dofan Yildiz Technical University Agnes Isabella Dorich SAIH Sverre Ole Drønen University of Bergen Lars Egeland Oslo Metropolitan University Marit Egner University of Oslo Johan Elfving University of Bergen Petter Eltvik Tekna Edel Elvevoll UiT The Arctic University of Norway Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen University of Bergen Dr. |
maalfrid_59e54f488897d01e4486cf302c3f7c5eeda70204_40 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.479 | Kommunane har mykje mynde og mange plikter etter forureiningsregelverket. Kommunen har ei rekke roller innan avløp, både som anleggseigar, forureinar og styresmakt. God kontroll med avløpsvatn er viktig for å hindre sjukdomsspreiing og overgjødsling. Avløpskontroll er i tillegg med på å sikre godt drikkevann, unngå forureining av jordvatningsanlegg, og gi gode moglegheiter for rekreasjon som fiske og bading. Det er viktig med oppdaterte kommunale avløpsplanar, som òg inkluderer behandling av overvatn. For verksemder der Fylkesmannen er er det viktig med god dialog mellom Fylkesmannen og kommunen i samband med påslepp av prosessvatn til kommunalt avløpsanlegg Kommunen er forureiningsstyremakt når det gjeld opprydding i forureina grunn i samband med bygge- og gravearbeid, jf. kapittel 2 i . Kommunen skal legge inn data frå bygge- og gravesaker i databasen . Fylkesmannen skal gi rettleiing og vere ein pådrivar for at kommunen rapporterer i databasen. Databasen Grunnforureining viser eigedomar der det er registrert forureining i grunnen, eller ein har grunn til å mistenke forureining i grunnen. Kommunen har plikt til å registrere opplysningar i denne databasen, og skal rapportere elektronisk rett i databasen. Mistanke om forureina grunn må hensyntakast ved behov for terrenginngrep i grunnen. Eit terrenginngrep i forureina grunn aukar risikoen for at menneske blir eksponert for forureining. Inngrepet aukar òg risikoen for at ureininga spreier seg i miljøet. Dersom det ikkje vert rydda i forureininga før det vert bygd og fylt ut på ei tomt, kan det vere mykje vanskelegare å rydde opp på tomta seinare. Kommunen er forureiningsstyremakt for oppfølging av forsøplingssaker og saker om ulovlig lagring av brukte gjenstandar. Dersom kommunen mottar meldingar, munnleg eller skriftleg, der nokon ber kommunen følgje opp ein forsøplingssak og kommunen vel å ikkje følgje opp saka, er denne slutninga å betrakte som eit enkeltvedtak som kan påklagast. Dette følgjer av forurensningslova § 37 tredje ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og liknande eller betale for opprydding. Gode system for avfallshandtering er viktig for å hindre at avfall blir skjemmande, medfører helse- eller luktproblem eller andre forureiningsulemper. |
maalfrid_1f2f0d7736c9f4ca6bae7312c70562c13f26781a_13 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.799 | 2/5/09 14 Ulike forandringssituasjoner (BFN, s.198) |
maalfrid_f8f24f7db2b0cb8c2b0aa5b224ce6582b119fffd_22 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.849 | Formålene som er uttrykt i forskriften, nemlig å redusere emisjoner til luft og avrenning til vann, omhandler diffuse utslipp. Slike resultater lar seg vanskelig måle og premiere direkte, og man har derfor tilnærmet seg gjennom å støtte bestemte spredemetoder. Denne innretningen synes godt begrunnet, fremfor alt hva gjelder å redusere emisjoner av ammoniakk. Målsetningen kan likevel tenkes oppnådd på flere måter, og det er grunn til å sammenlikne styrker og svakheter ved aktuelle alternativ. Vi vurderer hvilke tilpasninger som er å forvente, og interesser på ulike hold. Først tar vi for oss muligheten for en mer regionalt differensiert ordning, som kan være hensiktsmessig dersom spørsmål om avrenning og vannmiljø blir løftet frem som hovedformål. I senere avsnitt forutsetter vi en landsomfattende tilskuddsordning for definerte spredemetoder. Metodene med nedfelling, nedlegging og slangeutstyr krever utstyr som er lite utbredt i dag. Deltakelsen med slike metoder møter derfor andre barrierer enn metoder med rask nedmolding og vannfortynning som kan utføres med tilgjengelig utstyr. For disse utstyrsbaserte metodene kunne et naturlig alternativ til dagens ordning vært et investeringstilskudd til innkjøp av utstyr. I senere avsnitt trekker vi derfor dette frem som en motsats til dagens ordning, hvor mange avveininger kommer til syne. Det er spørsmål om en fremtidig ordning bør tilpasses regionale problemstillinger og prioriteringer, eller bestå i en nasjonal ordning. Denne vurderingen henger sammen med hvilke formål som tilskuddet skal ivareta, og med rammebetingelser for øvrig. I pilotordningen har utslipp til luft vært vektlagt. Denne utfordringen er nokså lik for hele landet, noe som taler for en nasjonal ordning. Dersom nytt gjødselregelverk allerede håndterer slike problemstillinger tilfredsstillende, er det grunn til snarere å vektlegge andre problemstillinger. Blant slike problemstillinger kan være spørsmål om avrenning, jordarbeiding og om næringsbalanse. Slike problemstillinger varierer fra landsdel til landsdel blant annet ut fra nedbørforhold, topografi og hvilke plantekulturer som dominerer. Noen eksempler er avrenning som følge av ensidig korndyrking på Østlandet, samt næringslekkasje til vassdrag på Jæren som følge av stor husdyrtetthet. Gjennom en regionalt differensiert ordning kan man målrette tiltak mot de viktige utfordringene lokalt, og unngå kostnadskrevende tiltak andre steder. Det vil være mulig å tilgodese flere formål, alt etter lokale behov og prioriteringer. Det åpner for å vektlegge avrenning der dette er særlig hensynskrevende, rask nedmolding der hvor det finnes store åkerarealer, og øvrige ammoniakkreduserende metoder i andre deler av landet. Et slikt opplegg, og især om man i større grad skal vektlegge vannmiljø, tilsier at ordningen innarbeides i RMP. Ut fra jordbruksoppgjørene i 2009-2011 er RMP allerede utpekt som jordbrukets verktøy for å gjennomføre forvaltingsplaner og tiltak i medhold av Vannforskriften. |
maalfrid_d33b0377a616512ef571947d01e8abf2b60db862_79 | maalfrid_sykkelbynettverket | 2,021 | da | 0.902 | Særligt i byområder kan brede kantbaner være udsat for uønsket parkering, hvorfor standsnings- og parkeringsforbud bør overvejes. I byområder bør det altid overvejes at udforme kantbaner som cykelbaner – med cykelsymboler. Herved forbydes parkering på banen. Kantbaner er nemmere at gennemføre end cykelstier og cykelbaner, da parkeringsmulighederne ikke indskrænkes. I langstrakte landsbyer er det sjældent muligt at parkere andre steder end på gennemfartsvejen, hvorfor kantbaner sammen med fartdæmpere kan være en rimelig løsning. Vulster kan fungere på veje med meget få krydsende fodgængere - de er billige og kræver ikke ændret vejafvanding. Den danske cykelsti med kantsten giver god adskillelse mellem trafikarterne. |
maalfrid_aa0c14e12343ec5d5b2ce45a1b521d7c2db2be53_15 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.962 | Given the above one could argue that subsidising capital would also lead to increased demand for labour. However, several studies showed that under certain assumptions, labour subsidies was preferable to capital subsidies (e.g. Serck-Hanssen (1971)). Serck-Hanssen (1982) argued that the reason one should subsidise labour and not the use of capital, when settlement is the objective, is not that it is impossible to achieve this objective by subsidising capital. Increased settlement (or at least reduced depopulation) could be achieved by other means than labour subsidies. It is only more expensive (or equally expensive) to use capital subsidies to achieve an employment target (Serck-Hanssen 1971, 15). He further points out that how much more expensive it will be, depends on how the opportunities for production are in the region. When implementing the regionally differentiated payroll tax, labour was considered immobile between regions. Studying the migration between municipalities, counties and the five regions of Norway, there are few indications that workers are more mobile today than in 1975 (cf. Figure 2.1). However, migration per 1,000 mean population between municipalities and counties has been higher the last decade than the average for the period 1975-2017. Further, there have been tendencies towards more commuting between municipalities compared to the beginning of the 2000s (cf. Figure 2.2). More commuting between municipalities suggest larger labour market regions. More and higher quality infrastructure enables longer commuting distances at a given 5 A reduction in the price of another factor of production will increase employment if labour is complementary (in production) to the factor being subsidised. cost (time), which in turn gives access to a wider range of interesting work opportunities. |
haldenarbeiderblad_null_null_19600518_32_113_1_MODSMD_ARTICLE86 | newspaper_ocr | 1,960 | no | 0.983 | Jernbanetog underveis til Halle kjørte inn i et mø tende tog. Flere vogner ble kastet av sporet. Kol lisjonen fant sted like utenfor jernbanestasjonen i Leipzig. |
maalfrid_5a492ec004fc171286b8f629d19e3c634e188747_64 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.464 | Nygård, T. 1992. Vintertellingene i Trondheimsfjorden 1977-1 991. Trøndersk Natur 19: 26-34. Nygård, T. Hvidsten, N.A. 2001. Utredning av konsekvenser for marine dykkender og lakse- # smolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. NINA Oppdragsmelding 677: 1-27. Pethon, P. 1967: Food and feeding habits of the Cornrnon Eider (Somateria mollissima). Nytt Mag. Zool. 1 5: 97- 1 1 1. Player, P.V. 197 1 Food and feeding habits of the Cornrnon Eider at Seafield, Edinburgh, in win- # ter. Wildlife 19: 108-1 16. Ryan, E. 1994. Forvaltning av verneområdene på Tautra. Statusrapport. Fylkesmannen i Nord- # Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport 1 994-9: 1 -40. Rydzewski, W. 1973. Longevity records IIYIV. Ring 7: 63-70,91-96. Rarv, N. Frengen, 0. 1980. Villmink på kysten av Trøndelag og Sør-Helgeland. Trøndersk Natur 7: 76-78. Scheiffarth, G. Nehls, G. 1997. Consumption of benthic fauna by carnivorous birds in Wadden Sea. Helgolander Meeresuntersuch. 5 1 373-387. Soot-Ryen, T. 1941: Undersøkelser over ærfuglens næring. (On the food of Eiders) Tromsø mus. ÅrsheRe 59 (2): 1-42. Stempniewicz, L. 1995. Feeding ecology of the Long-tailed Duck Clangula hyemalis wintering in the Gulf of Gdansk (southem Baltic Sea). Ornis Svecica 5: 133-142. Swennen, C. 1972 Chlorinated hydrocarbons attacked the Eider population in the Netherlands. TNO-nieuws 27: 556-560. Tasker, M.L., Camphuysen, C.J, Cooper, J., Garthe, S. Blaber, S.J.M. 2000. The impacts of fishing on marine birds. ICES J-Marine Sci. 57: 53 1-547. Thingstad, P.G. Frengen, 0. 1990. Kvalitative og kvantitative ornitologiske observasjoner fra Tautra. Vitenskapsmuseet, Notat Zool. avd. 1990-3: 1-2 1. Thingstad, P.G., Hokstad, S., Frengen, O. Strmgren, T. 1994. Vannfugl og marin bunndyr- # fauna i Ramsarområdet på Tautra, Nord-Trøndelag. Konsekvenser av steinfyllingen over Svaet. Vitenskapsmuseet, Rapport Zool. Ser. 1994-8: 1-4 1. Thingstad, P.G., Frengen, O. Husby, M. 2000a. Tautra, et Rarnsarornråde under press. s. 206- # 21 5 i: Sakshaug, E. Sneli, J.A. (red.). Trondheimsfjorden, Tapir forlag, Trondheim. Thingstad, P.G., Hokstad, S. Frengen, O. 2000b. Nye opplysninger om arfuglens næringsbio- # logi. Fauna 53: 66-7 1. Tingstad, A. 1 988. Forvaltning av verneområdene på Tautra, Frosta kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport 1988-1 0: 1-26 vedlegg. Ytreberg, N.-J. 1956. Constribution to the breeding biology of the Black-headed Gull (Lam ridibundus L.) in Norway. Nest, eggs and incubation. Nytt Mag. Zool. 4: 5-1 06. ost, M. Kilpi, M. 1998. Blue mussels Mytilus edulis in the Baltic: good news for foraging ei- # ders Somateria mollissima. Wildl. Biol. 4: 81-99. |
nordlandsavis_null_null_19621113_69_82_1_MODSMD_ARTICLE26 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.861 | Juridisk nøtt som ikke kunne knekkes. Underholdningsbidrag til barn etter kunstig befrukt ning. New York (Inform): En amerikansk domstol behandlet en sjelden ekteskaps sak hvor fruen hadde fått et barn ved kunstig befruktning. Barnet er nå halv annet år. Ekteskapet ble erklært ugyl dig da det aldri var fullbyrdet. Ekte mannen krevde at han skulle slippe un derholdningsbidrag da barnet ikke var hans. Fruen på sin side forlangte 90 dollar pr. uke for seg Øog barnet. Domstolen kunne imidlertid ikke komme til noe resultat med hva man ville beslutte med hensyn til mannens krav. Hverken dommeren seiv eller no en av de andre jurister som hadde med saken å gjøre, hadde kunnet finne noe prejudiserende tilfelle, så dommen gikk ut på at denne saken måtte stilles i bero. |
maalfrid_8100dc41720d74477b68375e24d7e745317a7be0_11 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.801 | Utslipp til vann – Resipient. Det refereres til innsendte «Egersund Resipientundersøkelse», datert september 2016, utarbeidet av Rambøll. Saksnummer hos Fylkesmannen i Rogaland (FMRO): 2015/1491. Resipientens vannforekomstnavn er med ID kode 0240010202-C. Hydrologisk og administrativ informasjon er hentet fra vann-nett.no. Vannkategorien er kystvann, og som vanntype er resipienten definert som . Resipienten tilhører Dalane vannområde, og har forbindelse til i sør og vannforekomst i nord. Vassdragsområdet er oppgitt med 027. Vannforekomsten har en kompleks topografi med flere grunne terskler, og den er ikke påvirket av tidevann. Den største dybden er på ca. 25 meter. Ved Fugleodden i sør er det en terskel på 12 m dybde, og ved Eigerøy bru i nord er det en terskel på 5 m dybde. Resipienten mottar ferskvann fra Bjerkreimselva med utslipp i Kremmarvika, og fra Gydalselva med utslipp i Egersund Havn. Pelagia Egersund Sildoljefabrikk har medvirket i flere resipientundersøkelser i Egersund Havn. Siste ble rapportert i september 2016, og er utført av Rambøll. I tillegg så FMRO et behov for supplerende prøvetaking for tilstandsklassifisering av vannforekomstene og . Undersøkelsen og resultatene er rapportert av Rambøll i februar 2017. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble det konkludert med følgende for Vannforekomst : Kjemisk tilstand settes til «ikke god». Økologisk tilstand settes til «dårlig». Følgende biologiske kvalitetselementer blir påvirket av Pelagias utslipp: |
maalfrid_5b868c5c35e8bc29cbda6424ba4d642f256bda7d_790 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.821 | Lån fra selskap til personlig aksjonær og deres nærstående skal anses som utbytte hos mottakeren og skattlegges etter aksjonærmodellen, se sktl. § 10-11 fjerde til sjette ledd. Visse unntak er fastsatt i FSFIN § 10-11-1. Med virkning fra 11. mai 2016 skal også lån fra selskap med deltakerfastsetting til personlig deltaker og deres nærstående anses som skattepliktig utdeling fra selskapet og skattlegges som tillegg til alminnelig inntekt, se sktl. § 10-42 ellevte ledd jf. § 10-11 fjerde til sjette ledd. Disse reglene, som er behandlet i emnet , gjelder for reelle lån. Lån som skattlegges som utbytte/utdeling skal imidlertid behandles som lån i andre sammenhenger, f.eks. når det gjelder formuesbeskatningen av aksjonæren/deltakeren og beskatningen på selskapsnivå. Av den grunn kan det også for selskap og aksjonærer/deltakere ha betydning om en står overfor et reelt låneforhold eller en utdeling på annet grunnlag. Også ved anvendelsen av unntakene i FSFIN § 10-11-1 vil det ha betydning om en står overfor et lån eller en annen ytelse. Hvor en utbetaling fra selskapet har skjedd før reglene om utbyttebeskatning/utdelingsbeskatning trådte i kraft, vil det også ved beskatningen av aksjonæren/deltakeren være avgjørende om en står overfor et reelt lån eller ikke. Regnskapsloven § 7-32 har regler om noteopplysninger for lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer og visse nærstående. For store foretak er det i tillegg særlige regler i regnskapsloven § 7-31 b og for små foretak i § 7-45. Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres, jf. rl. § 7-32 og § 7-45. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Lån og sikkerhetsstillelse til andre ansatte og medlemmer av styret kan som utgangspunkt angis samlet. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen skal spesifiseres også for disse, jf. rl. § 7-32 annet ledd fjerde punktum og § 7-45 annet ledd fjerde punktum. I aksjeselskaper gjelder opplysningsplikten også lån og sikkerhetsstillelse for visse nærstående, jf. rl. § 7-32 annet ledd annet punktum. For store foretak omfatter kravene til spesifisering også styremedlemmer og ledende ansatte, jf. rl. § 7-31b. Disse kravene gjelder alle typer lån, herunder kortvarige forskuddsutbetalinger og mellomregninger. Asl./asal § 8-7 til § 8-11 har nærmere regler som begrenser adgangen til å gi kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonærer og deres nærstående. Tilsvarende krav stilles ikke for deltakere i selskap med deltakerfastsetting. Etter selskl. § 3-17 første ledd første punktum kan imidlertid deltakere i kommandittselskaper ha lån i selskapet hvis selskapets frie egenkapital etter den sist fastsatte balanse er minst like stor som lånene, og det er stilt betryggende sikkerhet for lånet. Tilsvarende gjelder kommandittselskapets adgang til å stille sikkerhet for en deltakers forpliktelse, se selskl. § 3-17 første ledd annet punktum. En viktig begrensning i låneadgangen fra aksjeselskap er at det som hovedregel bare kan gis lån innenfor rammen av de midler som selskapet kan dele ut som utbytte. Om disse kravene, se emnet , . Det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller kravet på tilbakesøkning, jf. asl./asal. § 8-7 første ledd annet punktum. Reglene gjelder tilsvarende ved kreditt- eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksjonær i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående, jf. asl./asal. § 8-7 annet ledd. Det er bl.a. gjort unntak for kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler, jf. asl./asal. § 8-7 tredje ledd nr. 1. Det er også gjort visse unntak for kreditt eller sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte og nærstående, jf. asl./asal. § 8-8 samt tillitsvalgte, jf. § 8-9. Asl./asal. § 8-10 har særlige regler om kreditt eller sikkerhetsstillelse i forbindelse med tredjepersons erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Lån – avgrensning mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv. |
maalfrid_341f1d0bf40ba777dc546af05b461fe98653f402_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.748 | – Introduksjonsforelesning: Om emnet og om samfunnsvitenskapelige kjønnsforståelser. Foreleser: Kjersti Litteratur: Daly: Different ways of conceptualizing sex/gender Ericsson: Kriminologisk kjønnsforskning Messerschmidt: Gender and criminological theory Solbrække og Aarseth: Samfunnsvitenskapens forståelser av kjønn Ulike kjønnsforståelser, med vekt på poststrukturalisme og queerteori Foreleser: Nina Litteratur: Bjørby: Queer-teori: assymetriske identiteter Solbrække og Aarseth: Samfunnsvitenskapelige forståelser av kjønn – Kvinner som gjerningspersoner og ofre i et kjønnsperspektiv Foreleser: Kjersti Litteratur: Daly: Women's pathways to felony court Lander: Den flygande maran Miller: The girls in the gang – Fengsler og andre institusjoner i et kjønnsperspektiv Foreleser: Nina Litteratur: Anonym: The story of a black punk Arnbjerg: Kriminalitet – ditt navn er mand Bosworth: Confining femininity Ericsson & Jon: Gendered social control Jewkes: Men behind bars Johnsen: Kan kropper være kriminelle? Newton: Gender theory and prison sociology Tracy: |
nordlandsavis_null_null_19730425_80_32_1_MODSMD_ARTICLE33 | newspaper_ocr | 1,973 | no | 0.912 | Rana kommunes budsjett og fylkesmannen i Nordland. |
maalfrid_ad313091f09f4b5f30672df603dc8d26b52da11d_93 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.64 | Monteringsplansjen settes fast på en treplate hvor det er relativt lett å slå i spiker. Hobiplank er dyrt, men godt og arbeide med. Figuren under viser et grunnriss over en liten leilighet hvor monteringen skal utføres. Vi har altså valgt å montere utstyret på et separat plate og ikke i selve huset. Grunner er at vi ønsker å ha fokus rettet mot det elektrotekniske og ikke mot de praktiske utfordringene en vi få ved å skulle foreta monteringen inne i selve modellhuset. Dersom det oppstår en feil i det elektriske anlegget slik at det går urimelig stor strøm, så skal tråden inne i sikringen brenne av før ledningene inne i veggen brenner opp. På denne måten hindres brann. Det er derfor svært viktig at det er samsvar mellom dimensjonen på ledningene i en elektrisk kurs og størrelsen på sikringen. Sikringen skal være i entréen. I entréen er strømkretsen tegnet opp med symboler. Begynn med å sette fast stiftene. De skal stikke opp 10 - 12 mm, for at de skal kunne tjene som loddepunkter. Sikringenstråden legges mellom stiftene. a) . Vi skal bruke en tynn uisolert koppertråd som sikring - festet mellom to stifter som er slått ned i platen. Start med å montere denne tråden over symbolet for sikringen. Surr koppertråden noen ganger rundt de to messingstiftene. b) med et 4,5 volts batteri (flat type) direkte mot stiftene og send strøm gjennom koppertråden. |
wikipedia_download_nbo_Blåstdemper_525157 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.81 | Fil:MG42-1.jpg|høyre|miniatyr|En MG42 med blåstdemper foran munningen. En '''«blåstdemper»''' (engelsk ''muzzle shroud'', ''linear compensator'', ''blast shield'' eller ''concussion reduction device'' (CRD)) er en innretning av sylindrisk eller annen form som omslutter munningen på et skytevåpen og som er utformet for å lede bort støy og sjokkbølger under avfyring fra skytteren samt andre som befinner seg bak og til sidene for våpenet. En blåstdemper er ofte montert på munningen. En flammedemper uten langsgående åpninger kan sees på som en form for nlastdemper. En blåstdemper skiller seg fra en lyddemper ved at den primære oppgaven ikke er å dempe lyden, men snarere bare lede den bort ved å omdirigere lydtrykket for å øke komforten til skytteren og redusere munningsblåsten ned til et behagelig nivå. Lineære kompensatorer er også en form for blåstdempere. Mens de fleste kompensatorer leder kruttgassene til siden og bakover så leder de fleste lineære kompensatorer kruttgassene fremover. Lineære kompensatorer og lyddempere har ikke ulempene støy og trykk på standplass som med vanlige kompensatorer, og reduserer faktisk disse ved at kruttgasser med høyt trykk slippes fremover i reduserte hastigheter. En blåstdemper kan brukes sammen med andre typer munningsutstyr, som for eksempel rekyldemper, flammedemper eller hybridvarianter av flamme- og rekyldempere. På denne måten kan man oppnå noe redusert rekyl ved hjelp av en rekyldemper, men med mindre støy og trykk enn hva man normalt ville fått med bare rekyldemper. Imidlertid vil blåstdemperen vanligvis også øke rekylen noe i forhold til om man bare bruker munningsbrems. Selv med dobbelt hørselsvern (ørepropper og øreklokker) har enkelte skyttere opplevd hørselstap på grunn av høyt volum eller mye skyting, trolig på grunn av at sjokkbølgene fra munningsblåsten går gjennom bihulene og beinvevet i ansiktskraniet. Støyen oppleves ofte som økt når det skytes innendørs eller andre steder hvor det er trangt. Lyddempere brukes i økende grad av skyttere for å redusere sjokkbølgene og dermed hindre hørselsskader, men er ikke alltid et alternativ grunnet for eksempel varmskyting og tilhørende varmeflimmer. Blåstdempere fører sammenlignet med lyddempere ikke til særlig mye mer varmeflimmer, ettersom lyddemperens arbeid er å absorbere varmen fra det brente kruttet. Det ekstra varmeflimmeret kan gjøre det vanskelig å sikte presist, særlig på små mål på lang avstand. Lyddempere kan også være vanskelig å få tak i i enkelte land, mens blåstdempere vanligvis er i fritt salg. En blåstdemper kan også øke komforten i forhold til en rekylbrems når det skytes liggende, ettersom det vil blåses opp mindre støv fra bakken. Lydbølger er semi-retningsbestemte. De består både av punkt- og linjebølgeutbredelse. Prosjektil avgir for det meste støy via linjebølgeutbredelse etter at det har forlatt løpet. I øyeblikket prosjektilet kommer ut fra løpet produserer det en hovedsak en bølgeutbredelse med punkt-bias. (Dette skyldes i stor grad at sjokkbølgene går forover langs innsiden av pipen, og dermed hindrer bølgeutbredelse fra prosjektilet og bakover i pipen.) Lydbølgene følger en stadig voksende trykkboble som brer seg ut fra munningen idet kruttgassene beveger seg i supersonisk hastighet, og dette som kalles ''munningsblåsten''. Bortsett fra med ladninger som har ekstremt lavt trykk så vil kruttgassene som kommer ut fra pipen generere mye høyere lydtrykk (dBa) enn noen andre aspekter på våpenet (for eksempel hane, avtrekkerhaken, sluttstykket, supersonisk flyvesignatur, etc.). Det supersoniske smellet ballistiske smellet rundt en flyvende kule ligger vanligvis rundt 136-138 dB, mens munningsblåsten kan nå 168 dB. Ved å omslutte munningen kan blåstdemperen fokusere og styre lydbølgene langs prosjektilets flyveakse bort fra skytteren. Dette kan alene dempe lydtrykket hos skytteren med 12-18 dB. Målinger har vist at skyting med kompensatorer økte oppfattet lydnivå hos skytter med mellom 5 til 10 dB i forhold til skyting uten kompensator, og at det totale lydnivået hos skytter kan komme opp i 160 dB(A) ± 3 dB (en faktisk økning på 21-25 dB). En årsak til dette er at hjernen undervurderer støynivået på lydimpulser med kortere varighet enn 0.3 sekunder. Smertefullt ubehag oppstår ved ca. 120 til 125 dB(A), mens øvre smertegrense angis av noen kilder som 133 dB(A). For å dempe støynivået med tilstrekkelig mange dB er det derfor vanlig at skyttere med kompensator bruker «dobbelt hørselvern», som vil si både øreplugg og øreklokker, gjerne med aktiv støydemping. Med utgangspunkt i et skuddsmell på 160 desibel, og fratrekt et forminsket lydtrykk hos skytteren på 12-18 dB for blåstdemperen, vil dette gi et hypotetisk støynivå på 142-148 dB hos skytter, som fremdeles ligger over smertegrensen på ca. 120 til 125 dB(A). Det således åpenbart ikke trygt å skyte kun med blåstdemper uten hørselvern, ettersom det hypotetisk enda er 22-28 dB ned til smertegrensen, og et godt hørselvern bør benyttes for å ta unna en viss den av de resterende antall desibel. I USA har ATF avgjort at blåstdempere ikke skal klassifiseres som lyddempere ettersom støyen ikke dempes når man måler lydtrykket på to målepunkter; 1 meter til siden og 0 meter foran (direkte til siden), samt 1 meter til siden og 5 meter foran. Den eneste funksjonen en ATF-godkjent blåstdemper utfører er dermed å skjerme området bak skytteren mot den verste kruttsmellen. Fil:Digital Museum MG 34 Right.jpg|En MG34 med en konisk blåstdemper. Fil:2010 SHOT Show - Shooting the Kriss SMG (27547415085).jpg|En KRISS Vector med en blåstdemper. Fil:YM-battlefield-Lee-Enfield-2.jpg|En Lee Enfield jungelkarabin (No. 5 Mk I) med konisk blåstdemper. Fil:Peter Worsley, Australian paralympic shooter.jpg|En sikteforlenger brukt i 10 meter luftrifle er i praksis en form for blåstdemper, selv om de primært brukes for å forlenge sikteradien. Fil:Letecké muzeum Kbely (9).jpg|En Lewisgun med blåstdemper. |
maalfrid_be51a47473d5ee001154d00acd2c655e2f3174ae_8 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | no | 0.56 | Hurum Åsheim vannverk Hurum kommune teknisk etat Avdeling Søndre Buskerud Hurum TOFTE VANNVERK Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Efteløt vannverk Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Hvittingfoss vannverk Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Jondalen Vannverk Avdeling Søndre Buskerud Kongsberg Kongsberg Vannverk Avdeling Søndre Buskerud Krødsherad Noresund vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Krødsherad Slettemoen vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Lier Lier kommune vannforsyningssystem - # Glitre Avdeling Søndre Buskerud Lier Lier kommune vannforsyningssystem - # Holsfjorden Avdeling Søndre Buskerud Lier Glitrevannverket IKS - Sylling (Holsfjorden) - # vannforsyningssystem Avdeling Søndre Buskerud Modum Modum kommunale vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Modum SAND VANNVERK Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Modum Sysle vannverk Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres Nedre Eiker NEDRE EIKER KOM. |
maalfrid_b4875fbbf90b80a252e7d03b35e4fe38e744ef82_20 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.931 | in the gender gap for children raised in that municipality. The educational attainment of municipality adults is a somewhat weaker predictor of the employment gender gap (model 5). In model 6, when the three municipal-level interaction terms are jointly included, the coefficient on municipality education (interacted with female) switches signs and grows substantially in magnitude, which we interpret as an artifact of the high correlation between the municipal-level covariates (see Table 2). For this reason, we omit the municipality education term in our preferred specification. The results from this specification, reported as model 7, indicate that a one standard deviation increase in CD vote share predicts an increase in the employment gender gap of 3.2 percentage points, while a one standard deviation increase in the mothers' employment rate predicts a 2.4 percentage point reduction in the gap. pparent effect of the parental characteristics on the gender gap attenuates when the municipal-level interactions terms are included. The coefficients on the relevant interaction terms are especially sensitive to controls for mothers' employment rate in the municipality (model 4), with the coefficient on Female*AWm declining by almost 22 percent. However, coefficients on the parental characteristic terms are largely unchanged when additional municipallevel terms are included; those coefficients are nearly identical across models 4, 6, and 7. Moreover, despite this attenuation, those coefficients remain sizable. The parental characteristics continue to explain a large share of the gender gap difference observed across various family types. In our preferred specification (model 7), the children of high-educated parents with a working mother (AWm) are predicted to have an employment gender gap of 19.6 percentage points smaller than the children of low-educated parents with a non-working mother. Testing the robustness of the parental characteristic estimates to controls for municipal-level characteristics can be taken a step further by including municipality fixed effects that vary by gender, as we do in model 8. Importantly, the coefficients on the parental characteristic terms barely change relative to model 7. Apparently, once we control for female interacted with mothers' employment in the municipality, the coefficients on the parental characteristics terms are not confounded by omitted municipal-level characteristics that differentially affect females and males. |
maalfrid_0068ce7c5cb58d070340050c25265fe48ca5fac1_50 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.439 | vanleg og utbreidd. Av treslag vart det registrert alm (raudlista NT), ask, bjørk, gråor, hassel, hegg, hengjebjørk, lind, osp, rogn og selje, med enkelte furutre og eiketre høgt oppe i tørre berg, mest mot aust. Mange stader er det gamle styvingstre med imponerande dimensjonar, særleg for alm, og mange av dei styva trea er hole. Området grensar både mot attgrodde frukthagar og attgroande, gammal innmark. Nedst i vest er det nyleg opparbeidd ein traktorveg, ein får tru at denne er meint for uttak av gran. Ein stad er det oppslag av skvallerkål som einrådande, dominant art. Det vart notert karplanter som breiflangre (regionalt sjeldsynt orkidé), fingerstorr, hengjeaks, junkerbregne, kjempesvingel (regionalt sjeldsynt art), kransmynte, markjordbær, myske, myskegras, skogburkne, skogfiol, skogpersille (nasjonalt svært sjeldsynt underart), skogsalat, skogstjerneblom, skogsvinerot, skogsvingel, springfrø, storklokke, stornesle, taggbregne, trollbær, trollurt, vårerteknapp (regionalt sjeldsynt) og vårmarihand. Gode signalartar eller raudlista soppartar var almekolsopp (VU), bleik kantarell , blågrøn kremle (NT)(sjeldsynt vestpå), prydhette , skjeggfrynsesopp , skjelrøyrsopp (EN) (ny verdsnordgrense og nasjonalt svært sjeldsynt), svartspetta musserong (NT) og røyrsoppen (oversett eller nasjonalt sjeldsynt). Her veks også almelav (NT) på gamle, styva tre. Lokaliteten vurderast som svært viktig (A) fordi den er stor, velutvikla, artsrik og i hovudsak intakt, med fleire raudlisteartar og regionalt sjeldsynte artar. Det beste for dei biologiske verdiane i lokaliteten er å unngå fysiske inngrep. Gran bør fjernast. .: BN00012496 LN 702 198 Skog F01 Rik edellauvskog, D18 Haustingsskog F0103 Rikt hasselkratt, F0106 Gråor-almeskog, D1801 Haustingsskog med edellauvtre B (viktig) Fysiske inngrep 06.08.2009, DH & PL. Tilsvarar lok. 35 Djønne 2005. Omtalen er skriven av Dag Holtan 08.12.2009, basert på eige feltarbeid 06.08.2009 saman med Perry Larsen og litteraturkjelder (Djønne 2005). Lokaliteten ligg i den sørvendte lia sørvest for Skaftedal nær grensa mot Voss kommune. Lokaliteten grensar mot berget øvst. I aust går nedre grense langs Skaftedalselva og vidare vestover langs kulturlandskapet. I vest er grensene meir diffuse. Vegetasjonsgeografisk ligg lokaliteten i sørboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er ikkje særleg rik, og består av ulike gneisar. Lokaliteten ligg under eit platå som har noko myr, og er derfor ganske fuktig, med i hovudsak frodig høgstaude-storbregneskog på breavsettingar (rullestein) og rasmark. Her er likevel innslag av tørrberg på opne kollar. Liggande, død ved og strø er vanleg. Av treslag vart det registrert alm (raudlista NT) |
lovdata_cd_62645 | lovdata_cd_somb_rundskriv_2005 | 2,021 | no | 0.781 | Publisert: Somb-1981-9 (1981 30) Sammendrag: Avskjedsgrunnlag - distriktsjordmor i dobbeltstilling. Saksgang: (Sak 1603/80.) A klaget 19. desember 1980 til ombudsmannen over at en fylkeskommune uten oppsigelse stoppet utbetaling av distriktsjordmorlønn med virkning fra 28. februar 1979. A ble 10. august 1968 tilsatt som distriktsjordmor i X jordmordistrikt. Fra 14. mai 1972 har hun arbeidet som jordmor også ved sykehuset i X. Fylkesrevisjonen gjorde ved årskiftet 1978- - 79 fylkeslegen oppmerksom på dette forhold. I brev 17. januar 1979 til A ba fylkeslegen opplyst hvor mange fvdsler hun hadde betjent i distriktet utenom institusjon i tidsrommet 1972- - 1979, og eventuelle andre oppdrag som distriktsjordmor. A opplyste 27. januar 1979: «I 1971 var fødehjemmet i X stengt i juli måned, og da hadde jeg 7 fødsler ute i distriktet. Senere er ingen ført i min protokoll. Dessuten fulgte jeg i denne perioden 8 pasienter fra X til sykestuen i Y som var det nærmeste sted for å motta fødende. Videre hadde jeg i 1971 en pasient som jeg hentet på Z, og som fødte like etter ankomst til fødehjemmet i X. I tillegg har jeg etter 1971 hatt endel hjemmebesøk hos mødre som etter hjemkomst fra fødeavdelingen har hatt behov for hjelp i forbindelse med fødsler. I tiden 1977/78 har jeg hatt 2 svangerskapskurs. Fylkesrådmannen skrev 20. februar 1979 til A: «Etter de opplysninger fylkesrådmannen har fått, synes det som om De fra De ble ansatt ved sykehuset i X har hevet 2 lønninger fra fylkeskommunen. Det er nå gitt stoppordre på distriktsjordmorlønnen og spørsmålet om inndraging av stillingen er tatt opp med Sosialdepartementet. I brev 1. mars 1979 til fylkesrådmannen skrev A: «Fra omkring 1964 arbeidet jeg som kontorsøster hos daværende distrikslege, og etter å ha diskutert saken med ham, søkte jeg stillingen som distriktsjordmor. Da han flyttet fra X i 1968, fikk jeg omgående forespørsel fra en annen lege, her, om å flytte over til ham i tilsvarende stilling. Dette tilbudet godtok jeg, også da med det forbehold at jeg skulle kunne ivareta stillingen som distriktsjordmor. Sommeren 1971 var det store problemer med avviklingen av ferier ved fødehjemmet som derfor måtte stenge. Da arbeidet jeg ute i distriktet. De samme vanskeligheter meldte seg også i 1972. Daværende fylkeslege henvendte seg 2 ganger til meg om å begynne på fødehjemmet. Dette kunne jeg ikke si meg villig til, ettersom jeg hadde en stilling hos dr. - - - som jeg var meget fornøyd med. Imidlertid var situasjonen ved fødehjemmet særdeles prekær, og da jeg fikk den 3. henvendelsen fra fylkeslegen, samtykket jeg i å gå over til fødehjemmet. Overgangen skjedde på dagen. Vikar hos dr. - - - skaffet jeg selv - tanken var jo at ordningen skulle være midlertidig. Så sterkt jeg kan, må jeg få presisere at når jeg har mottatt 2 lønninger, er det selvsagt i god tro. Jeg kan heller ikke skjønne at fylkeskommunen ikke på et langt tidligere tidspunkt har vært klar over at jeg hadde 2 stillinger. Et annet spørsmål er om fylkeskommunen uten videre kan stoppe utbetaling av lønn når man er fast ansatt og ikke er oppsagt og heller ikke har sagt opp selv. Fylkesrådmannen uttalte i brev 2. januar 1980 til A at fylkeskommunen ikke kunne akseptere at en tilsatt fikk lønn for to stillinger i fylkeskommunen. Rådmannen foreslo en minnelig ordning hvoretter distriktsjordmorstillingen skulle anses opphørt fra 28. februar 1979 da lønnen ble stoppet, og det skulle utbetales feriepenger fra 1. mai 1978 til opphøret. I brev 28. januar 1980 til fylkesrådmannen fastholdt A at fylket ikke kunne stoppe utbetaling av lønn uten forutgående oppsigelse, og minnet om at hun «ble sterkt anmodet om å begynne på sykehuset i X, da mangelen på hjelp der var prekær». A tok deretter saken opp med Den Norske Jordmorforening. A viste i brev 26. mars 1980 til fylkesrådmannen til uttalelse fra jordmorforeningens advokat og ba om «omgående oppsigelse fra distriktsjordmorstillingen», og forutsatte «at endelig oppgjør må bli foretatt i samsvar med dette». Fylkesrådmannen uttalte 1. august 1980 at det ikke eksisterte «et distriktsjordmorarbeidsforhold å si opp». I klagen til ombudsmannen skrev A: «I 1970 døde min mann og jeg ble alene med 2 barn under utdannelse. Det var for meg, da anmodning om å arbeide ved sykehuset kom, mange hensyn å ta. Det var ca. 1/2 år etter at jeg mistet min mann. Jeg mener det ville vært riktig at jeg allerede på det tidspunkt ble oppsagt fra distriktsjordmorstillingen, eller blitt gjort oppmerksom på at jeg ikke kunne fortsette ved sykehuset i X pga. dobbeltstillingen. Noen forespørsel om dette fikk jeg heller ikke. At kontakten mellom fylkeskommunen og sykehuset i X i dette tilfelle har vært mangelfull, må være meg uvedkommende. Mitt spørsmål er da: Har man ikke krav på vanlig oppsigelsestid fra en offentlig stilling og da med lønn? Ombudsmannen ba opplyst om det forelå reglement, instruks e.l. som hindret en stillingskombinasjon som den foreliggende. Fylkesrådmannen svarte 13. februar 1981: «A, født desember 1919, ble tilsatt som distriktsjordmor i X jordmordistrikt 10. august 1968. Fra 14. mai 1972 har hun vært ansatt ved sykehuset i X. Distriktsjordmødres lønn utredes av fylkeskommunen. Grunnlønnen er for tiden 50 % av lønnstrinn 17. Lønnen til distriktsjordmødrene blir utbetalt av fylkeskassererkontoret. I likhet med de øvrige fylkeskommunalt eide sykehusene i fylket har også sykehuset i X eget lønningskontor som foretar utbetaling av lønn til de tilsatte. Bakgrunnen for fylkeslegens anmodning om å stoppe videre lønnsutbetaling, var at fylkeslegen var blitt oppmerksom på at A i realiteten ikke hadde fungert i stillingen som distriktsjordmor siden ansettelsen ved sykehuset i X. Etter fylkeslegens vurdering innebar også en fast ansettelse ved sykehuset at det ikke var mulig å oppfylle den særskilte beredskapsplikten som påhviler en distriktsjordmor. Den grunnlønnen distriktsjordmødre får utbetalt, er et vederlag bl.a. for de byrder denne beredskapsplikten fører med seg. standpunkt at det ikke eksisterer et distriktsjordmorarbeidsforhold å si opp. A fremholder at hun begynte å arbeide på fødehjemmet ved sykehuset i X etter flere anmodninger fra fylkeslegen. Fylkesrådmannen forstår dette dithen at hun mener at det foreligger et slags samtykke fra fylkeslegen om at et arbeidsforhold ved fødehjemmet ikke ville medføre at godtgjørelsen som distriktsjordmor falt bort. Fylkeslegen bekrefter riktigheten av at A ble anmodet om å ta vakter ved fødehjemmet i X, og at det var en forutsetning at dette ikke skulle medføre fradrag i jordmorgodtgjøringen. Fylkeslegen har imidlertid presisert at det ikke var tale om fast ansettelse ved fødehjemmet, og at en ved fylkeslegens kontor ikke har vært kjent med at A har hatt fast ansettelse ved sykehuset før saken ble tatt opp i begynnelsen av 1979. Uansett hvilke subjektive oppfatninger A måtte ha hatt om dette da hun ble fast ansatt ved sykehuset i X, mener fylkesrådmannen at hun kan klandres for ikke selv å ha tatt opp spørsmålet om berettigelsen av å motta lønn uten å utføre noe arbeid for den. Til forespørselen i ombudsmannens brev kan opplyses at det ikke foreligger reglement, instruks eller lignende som hindrer en slik stillingskombinasjon det her er tale om. Men bl.a. på grunn av den generelle beredskap som knytter seg til en distriktsjordmorstilling, er en slik stilling ikke forenelig med en full jordmorstilling ved et sykehus med faste vaktordninger. A fremholdt 24. mars 1981: «Min stilling som distriktsjordmor har jeg betraktet som en beredskapsstilling. Jeg har den hele tid tatt det som en selvfølge - når det måtte være nødvendig - at jeg skulle ivareta min beredskapsstilling, feks dersom fødehjemmet måtte stenge i feriene, hvilket flere ganger har vært på tale. Dersom fylket hadde ment noe annet burde dette kommet frem da jeg begynte på fødehjemmet. Fylkesrådmannens synspunkt om at jeg kan klandres for forholdet med mine 2 stillinger kan jeg ikke skjønne all den stund det ikke var snakk om noen fast ansettelse ved sykehusets fødehjem da jeg begynte, og jeg har ennå ikke noe tilsettingsbevis for min stilling ved sykehuset. Jeg har bare glidd inn i stillingen med mine faste vakter all den stund det ikke har vært behov for meg i distriktshelsetjenesten. Om distriktsjordmorens arbeidsoppgaver og omfanget av beredskapsplikten når fødehjemmet var ute av drift, har fylkesrådmannen opplyst i brev 2. juni 1981 til ombudsmannen: «Rammene for de plikter som kan pålegges distriktsjordmødre, framgår av lov av 19. desember 1898 om jordmødre, jfr. særlig §4 §13. På bakgrunn av den utbyggingen som de siste 10-årene har funnet sted innen institusjons- og primærhelsetjenesten og forbedringene av kommunikasjonene, blir behovet for særskilte distriktsjordmødre stadig mindre. Distriktsjordmorens ansvar er å assistere ved hjemmefødsler for de som ønsker det og ledsage fødekvinner til nærmeste fødested. I tillegg er hun forpliktet til å utføre de oppgaver som ellers framgår av §13. I dette ansvaret ligger det en særskilt beredskapsplikt som andre jordmødre ikke har. Denne beredskapsplikten er særskilt understreket i lovens §13, 2. ledd. Det er bl.a. de ulemper denne beredskapsplikten påfører, som den faste distriktsjordmorlønnen skal være en godtgjøring for. I jordmordistrikt der denne tjenesten fungerer, viser erfaringen at fødekvinner fra ytterdistriktene venter lenger med å reise til fødestua når de vet at de vil bli ledsaget av jordmor. Slik situasjonen nå er i X, hender det at fødekvinner må tilbringe noen døgn på sykehusets fødeavdeling i påvente av at fødselen kommer skikkelig i gang. Dersom distriktsjordmortjenesten i X hadde fungert, hadde oppholdstiden på fødeavdelingen sannsynligvis blitt noe redusert for fødekvinner fra de mer fjerntliggende stedene i jordmordistriktet. Til A's brev av 24. mars d.å., bemerkes: Gjennom administrasjonssjefen ved sykehuset i X har en prøvd å bringe klarhet i om det «har vært på tale» å stenge fødehjemmet feriene. Administrasjonssjefen, som har vært ansatt som sådan fra 1973, mener at det ikke har vært rimelig grunn til å frykte stenging av fødeavdelingen fra og med 1975. En annen sak er at ferieavviklingen ved avdelingen og sommerstenging av fødeklinikker i Q kunne føre til press på sykehusets fødeavdeling. Administrasjonssjefen har ikke kunnet få noen bekreftelse på at A's distriktsjordmortilknytning har fått noen betydning for ferieavviklingen ved fødeavdelingen. Hvilken subjektive tro A har hatt om sin beredskapsplikt, kan en derfor vanskelig ha noen sikker formening om. Administrasjonssjefen mener imidlertid at fra man tok det nye sykehusbygget i bruk i begynnelsen av 1977, har det ikke vært til stede forhold som med rimelighet burde gi A grunn til å forvente en situasjon som kunne aktualisere denne siden av beredskapsplikten. Etter fylkesrådmannens mening har det skjedd en «glipp» på arbeidsgiversiden i denne saken. Man burde for mange år siden tatt opp spørsmålet om inndragning av distriktsjordmorstillingen i X. På den annen side må A bebreides for sin passivitet. På et eller annet tidspunkt, senest i 1977 og sannsynsligvis tidligere, må det ha blitt klart for A at hun mottok en godtgjørelse som manglet et hvert rimelig grunnlag. På denne bakgrunn mener fylkesrådmannen at de hensynene som ligger bak oppsigelsesreglene i lov om jordmødre ikke er til stede. Det avgjørende er at A i mange år har vært tilsatt i en stilling som ikke er forenelig med en distriktsjordmorstilling med normal aktivitet. En ting er at forholdene kan tilsi at dette må kunne aksepteres for et begrenset tidsrom, annerledes blir det når det blir klart at forholdet har blitt varig. Aldeles uakseptabel blir situasjonen når det ikke lenger foreligger en teoretisk mulighet for at den stillingen man mottar lønn for, kan påføre en plikter. lønn når det er blitt rimelig klart at grunnlaget for lønnsvederlaget har falt fullstendig bort. I avsluttende brev 20. juli 1981 til fylkeskommunen uttalte jeg: «Fylkeskommunen har fremholdt at det ikke eksisterte «et distriktsjordmor-arbeidsforhold å si opp». - Det er opplyst at A ble tilsatt som distriktsjordmor 10. august 1968. Da hun ikke har sagt opp eller blitt oppsagt/ avskjediget av fylkeskommunen, må legges til grunn at A var tilsatt i distriktsjordmorstillingen da lønnen ble stoppet 28. februar 1979. Lov av 19. desember 1898 (nr. 2) om Jordmødre §12 tredje ledd lyder: «En offentlig ansatt jordmor kan med departementets samtykke sies op med seks måneders varsel når hennes stilling anses overflødig eller nedlegges. Har jordmor, som blir sagt op i henhold hertil, vært fast ansatt i minst tre år, kan hun kreve lovbestemt lønn i inntil 2 år efter sin fratreden. Retten til lønn faller bort, hvis jordmoren uten rimelig grunn nekter å overta annen offentlig jordmorstilling som blir tilbudt henne. Det forhold at det ikke var behov for distriktsjordmor kunne således ikke gi fylkeskommunen grunnlag for å stanse A's lønn uten forutgående oppsigelse. Avgjørende for om fylkeskommunen kunne stoppe lønnen uten oppsigelse, måtte derimot være om det forelå grunnlag for avskjed. - Distriktsjordmorstillingen er en fylkeskommunal stilling, og forholdet må vurderes etter lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §66 nr. 1 første punktum. Bestemmelsen lyder: Spørsmålet blir om A's arbeid på sykehuset i X må anses som «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen» i distriktsjordmorstillingen. Fylkesrådmannen har opplyst at det ikke foreligger reglement, instruks eller lignende som hindrer en stillingskombinasjon som den foreliggende. Imidlertid hevder fylkeskommunen at distriktsjordmorstillingen ikke er forenlig med full jordmorstilling ved et sykehus med faste vaktordninger, bl.a. på grunn av den generelle beredskap som knytter seg til distriktsjordmorstillingen. Fylkeskommunen har vist til distriktsjordmorens plikter etter jordmorloven §4 og §13 og at beredskapsplikten er særskilt understreket i loven §13 annet ledd. Det er videre vist til at dersom distriktsjordmortjenesten i X hadde fungert, ville oppholdstiden på fødeavdelingen «sannsynligvis» blitt noe redusert for fødende kvinner fra de mer fjerntliggende stedene i jordmordistriktet. Etter fylkeskommunens mening må A bebreides for sin passivitet. Hennes lojalitetsplikt burde tilsi at hun tok opp spørsmålet om berettigelsen av å motta når det var rimelig klart at grunnlaget for lønnsvederlaget var falt bort. A På sin side har fremholdt at hun betraktet distriktsjordmorstillingen som en beredskapsstilling som kunne medføre arbeid, f.eks. dersom fødehjemmet måtte stenge i feriene. Etter det foreliggende kan jeg ikke se at A's arbeid på sykehuset i X eller hennes unnlatelse av å ta opp spørsmålet om distriktsjordmorstiliingens berettigelse kan karakteriseres som «vesentlig mislighold», jfr. arbeidsmiljøloven §66 nr. 1 første punktum. Da det således ikke forelå grunnlag for avskjed, måtte A i alle tilfelle ha krav på oppsigelse, og det må kritiseres at fylkeskommunen stoppet lønnen uten forutgående oppsigelse. Det presiseres at ombudsmannen ikke har tatt stilling til rettmessigheten av en eventuell oppsigelse. Klageren og fylkesrådmannen kom etter dette fram til følgende ordning som fylkesutvalget godkjente i mote 15. desember 1981: «Fylkesutvalget samtykker i at A tilbys 50 % av ltr. 17 i tiden 1.3.- - 31.5.1979 samt opptjente feriepenger som endelig oppgjør for distriktsjordmorstillingen. Somb-1981-8 Tjenestefrihet for lektor til husbygging. |
wikipedia_download_nno_Austpollen i Vågan_28606 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.504 | '''Austpollen ''' er ein fjordarm av Austnesfjorden i Vågan kommune i Nordland. Fjorden strekkjer seg 2 km austover. Fjorden har innløp mellom Austavindneset i sør og Storneset i nord. Nord for Storneset ligg bygda Liland. På nordsida av fjorden ligg gardsbruket Grøttingsvollen. |
maalfrid_29be22f9aa275561585ff05b4a57795300011cf6_174 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.802 | 1999-2000 171 Miljøverndepartementet Overgjødsling og oljeforurensning, 5 Helse- og miljøfarlige kjemikalier, 6 Avfall og gjenvinning og 7 Klimaendringer, luftforurensninger og støy. Prosjektene som støttes vil ha stor overføringsverdi til andre deler av det norske samfunnet og bidra til å synliggjøre hvordan nye gode miljøløsninger kan tas i bruk. Statens miljøfond vil utgjøre et viktig supplement til øvrig virkemiddelbruk i miljøvernpolitikken. Nedgangen fra 1999 til år 2000 skyldes at det i 1999 forventes en utbetaling av lånerammen på 80,0 mill. kr, som dermed reduseres fra 230,0 mill kr. til 150,0 mill kr. Posten er nyopprettet og det foreslås bevilget 1,2 mill. kr til rentestøtte i år 2000. Utlånskapitalen på 250 mill. kr ble gitt som en engangsbevilgning i 1998. Den delen av lånerammen som ikke kommer til utbetaling i løpet av et budsjettår, kan gjenbevilges i senere budsjettår. Lånetilsagn som gis i et år, kommer ofte ikke til utbetaling før året etter. Det vil derfor være gitt tilsagn for den bevilgede utlånsrammen noen år før hele utlånsrammen er utbetalt. Pr. 30. juni 1999 er det gitt lånetilsagn for 114,5 mill. kr. Lånene skal gis til prosjekter som bidrar til mer effektiv energibruk, reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter ordningen. Miljøverndepartementet vil vurdere eventuelle endringer samt videreføring av Statens miljøfond i forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 91 Innbetaling av avdrag 5 000 Sum kap. 5322 5 000 Posten er nyopprettet, og det foreslås bevilget 5,0 mill. kr i forbindelse med innbetalinger av avdrag på gitte lån. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1998 Vedtatt budsjett 1999 Forslag 2000 80 Renteinntekter 5 000 Sum kap 5621 5 000 Posten er nyopprettet, og det foreslås bevilget 5,0 mill. kr ifm. antatte renteinntekter på gitte lån for år 2000. |
maalfrid_539e44e224be013ddb29e0e2cb9781e2b5eeb87f_100 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.879 | Kapittel 5 101 Om EØS-samarbeidet 1994-2001 regelverket sjelden gir opphav til rettslige konflikter mellom ESA og de nasjonale myndigheter. De formelle sakene som åpnes i denne fasen skyldes i overveiende grad forsinket gjennomføring. De fleste rettslige konflikter med ESA gjelder påstått uriktig anvendelse av regelverket og er ofte basert på klager fra borgere, organisasjoner eller foretak mot nasjonale myndigheter. Et flertall av disse sakene gjelder mulige brudd på avtalens grunnbestemmelser. Disse grunnbestemmelsene må tolkes i lys av rettspraksis som utvikler seg i takt med gjennomføringen av EUs indre marked. Verken ESA eller Kommisjonen er forutsatt å skulle gripe inn overfor ethvert brudd på EØS-avtalen som skyldes feil anvendelse av reglene. Størstedelen av slike saker vil kunne løses på det nasjonale plan ved klage til vedkommende myndighet eller ved søksmål for domstolene. Overvåkningsmyndighetenes praksis tyder på at de prioriterer hyppig forekommende feil som indikerer mangelfull gjennomføring av regelverket. De vil også ta for seg spesielle sektorer der markedet synes å fungere dårlig og sektorer som er i utvikling etter nye liberaliseringstiltak. Overvåkningsorganene vil dessuten kunne ta opp saker for enkeltpersoner som ellers ville ha vansker med å hevde sine rettigheter på det nasjonale plan. Dersom ESA anser at gjennomføringsfristen er oversittet eller gjennomføringen av en rettsakt skjer på feilaktig måte, vil ESA som regel ta uformell kontakt med norske myndigheter. Dette kan omfatte et brev som omtales som «pre-artikkel-31-brev» hvor ESA ber om informasjon og eventuell korrigering av nasjonale bestemmelser. Dersom ESA ikke finner svaret tilfredsstillende, vil det bli sendt et såkalt åpningsbrev med en svarfrist for norske myndigheter på to måneder. Dette er det første formelle skrittet i det som betegnes som «traktatbruddprosedyren». Hvis ESA fortsatt ikke er fornøyd med svaret til de norske myndigheter, sendes en såkalt grunngitt uttalelse. Norge får som regel frist til å rette seg etter ESAs pålegg innen to måneder. Hvis man fortsatt ikke kommer til enighet, kan ESA reise sak for EFTA-domstolen. Figur 5. |
maalfrid_67a8bf957235747cc68bc501736fadf138cdc5ea_20 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.187 | Tabell 11. Innforsels- og utforselsoverskott i samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Import or export surplus in the trade with principal countries. Mill. kr. Belgia og Luxembourg Danmark 213,3 164,6 180,7 120,4 171,0 206,1 Finland 67,9 78,0 44,6 Island 16,0 35,3 74,9 Frankrike 10.9,7 36.7,8 19.7,5 Hellas 35,4 81,4 200,3 Italia 64,5 23,7 5,8 Nederland 404,9 362,1 444,0 Polen 7,5 11,7 13,7 Portugal 2,0 12,1 5,6 Sovjetunionen 62,0 69,0 121,5 Spania 84,0 6,1 2*8,6 Storbritannia og N.-Irl. 27,2 68,8 239,1 Sveits 131,9 148,7 180,9 Sverige 1 395,2 1 729,0 1 517,9 Tsjekkoslovakia 24,8 10,1 30,0 Vest-Tyskland 881,8 1 080,6 1 259,9 Ost-Tyskland 10,9 13,3 4.3,5 Østerrike 36,1 45,8 54,3 Andre land 1 .7,6 69,7 68,7 Ghana 25,4 3,3 43,7 Guinea 55,1 59,7 65,3 Nigeria 58,2 80,0 109,3 Sør-Afrika 25,4 19,0 39,4 Liberia 98,1 164,2 143,2 Libya 98,2 52,5 65,1 Marokko 13,0 17,3 14,7 Andre land 8,5 .3,2 2.6,0 Kina 1 .8,8 .2,8 *2,8 Filippinene 2,5 17,0 18,9 Hong Kong 21,7 30,3 33,2 India 0,8 .3,3 .7,3 Irak 5.0,6 18,3 72,5 Israel 3,9 1 .4,0 9.2,7 Japan 357,6 525,7 711,4 Saudi-Arabia 145,1 86,0 38,2 Andre land .5,6 3.5,5 3•4,2 Canada 461,4 519,7 583,0 ,Jamaica 68,7 91,3 66,6 Nederlandsk Vestindia 24,7 12,3 1,6 USA 204,8 189,6 292,8 Andre land 5.4,3 11 .1,4 9.1,9 Argentina 40,8 83,8 42,5 Brasil 109,3 114,2 89,5 Peru 1.4,0 1 .6,7 1. |
wikipedia_download_nbo_Total War: Shogun 2_277351 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.797 | '''''Total War: Shogun 2''''' er et rundebasert strategispill for Windows utviklet av The Creative Assembly og utgitt av Sega. Spillet er det foreløpig siste spillet i ''Total War-serien'' og returnerer til 1500-tallets Japan under Sengoku-perioden. Spillet ble lansert over hele verden 15. mars 2011. ''Shogun 2'' foregår i 1500-tallets føydale Japan, i tiden etter Ōnin-krigen. Landet er splittet mellom rivaliserende klaner ledet av såkalte Daimyo. Spilleren tar kontroll over en av flere klaner og målet er å bli kåret Shogun, hersker over Japan. Spillet er en kombinasjon av rundebasert strategi og sanntidstaktikk som er et kjennemerke av Total War-serien. Spilleren spiller rollen som både klanleder og general. Den rundebaserte delen av spillet foregår på et kart av Japan der hver runde representerer en sesong, slik at det blir fire runder per år i spillet. Spilleren overser her utviklingen av byene og festningene sine, militær og økonomisk vekst, teknologisk fremgang og diplomati. I sanntidsdelen av spillet tar spilleren direkte kontroll over styrkene sine i episke slag som kan inneholde tusenvis av animerte soldater på skjermen om gangen. |
maalfrid_a90de6a7f806d541e2572050c42bd3f142ffcd35_6 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.952 | The candidate… has insight into relevant ethical issues relating to the field/ profession can plan and carry out tasks and projects alone or as part of a group and in accordance with ethical requirements and principles can present important academic material such as theories, problems and solutions, both in writing and orally, as well as using other relevant forms of communication can exchange opinions with others with a background in the field and participate in discussions concerning the development of good practice is familiar with new ideas and innovation processes Level 6 Bachelor (1. cycle): The candidate... has broad knowledge of important topics, theories, issues, processes, tools and methods within the academic field is familiar with research and The candidate... can apply academic knowledge and relevant results of research and development work to practical and theoretical problems and make well-founded choices The candidate... |
maalfrid_a5eb866447ddabb10b46930c272d1acdc716c305_48 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.343 | ---------------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 | Kontakt med hvor mange | | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | innvandrere? | | | |Økonomisk ------------------------------------ | Tallet | |hovedaktivitet | Har | | | | | | på | | | ikke | | | | | |personer| | |konta-| |To til| Fem |Flere | | som | | | kt | En | fire |til ti|enn 10|I alt | svarte | ---------------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.0| 4.6| 25.6| 25.9| 17.9| 100.0| 1088| |.... | | | | | | | | |Inntektsgivende arbeid | 19.4| 4.2| 27.2| 29.1| 20.2| 100.0| 718| |Skolegang/studier | 19.3| 6.4| 22.9| 26.6| 24.8| 100.0| 109| |Trygde-/pensjonsmottak | 47.1| 5.0| 22.2| 16.9| 8.8| 100.0| 261| ---------------------------------------------------------------------------- # ---------------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 |Hvor ofte kontakt med innvandrere?| | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ ------------------------------------ | | |Økonomisk | |Sjeld-| | | | | Tallet | |hovedaktivitet | Har | nere | | | | | på | | | ikke | enn | | | | |personer| | |konta-|måned-|Måned-|Ukent-| | | som | | | kt | lig | lig | lig |Daglig|I alt | svarte | ---------------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.0| 3.6| 9.8| 28.7| 31.8| 100.0| 1087| |.... | | | | | | | | |Inntektsgivende arbeid | 19.4| 2.2| 9.7| 30.1| 38.6| 100.0| 718| |Skolegang/studier | 19.4| 3.7| 9.3| 34.3| 33.3| 100.0| 108| |Trygde-/pensjonsmottak | 47.1| 7.3| 10.3| 22.6| 12.6| 100.0| 261| ---------------------------------------------------------------------------- # --------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 | Personlig erfaring med | | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | innvandrerkontakt | | | |Økonomisk ----------------------------- | Tallet | |hovedaktivitet | Har |Hoved-| Både |Hoved-| | på | | | ikke | sak. | pos. | sak. | |personer| | |konta-|negat-| og |posit-| | som | | | kt | iv | neg. | iv |I alt | svarte | --------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.0| 0.5| 15.7| 57.8| 100.0| 1087| |.... | | | | | | | |Inntektsgivende arbeid | 19.4| 0.6| 17.2| 62.9| 100.0| 717| |Skolegang/studier | 19.3| .| 17.4| 63.3| 100.0| 109| |Trygde-/pensjonsmottak | 47.1| 0.4| 11.1| 41.4| 100.0| 261| --------------------------------------------------------------------- # --------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 | Innvandrere flest gjør en | | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | nyttig innsats i norsk | | Tallet | | | arbeidsliv. | | på | |----------------------------- |personer| | | | Både | | Vet | | som | | | Enig | og |Uenig | ikke |I alt | svarte | --------------------------------------------------------------------- # |Alle | 75.4| 15.1| 8.8| 0.7| 100.0| 1108| |.... | | | | | | | |Ingen | 65.2| 19.7| 14.1| 1.0| 100.0| 290| |En | 74.8| 16.4| 8.3| 0.5| 100.0| 421| |To | 83.0| 10.3| 5.9| 0.8| 100.0| 253| |Tre eller flere | 84.0| 10.4| 4.9| 0.7| 100.0| 144| --------------------------------------------------------------------- # --------------------------------------------------------------------- # |SSB OMNIBUS 3 2008 |Innvandrere flest misbruker| | | |¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯ | de sosiale | | Tallet | |Antall arenaer med | velferdsordningene. | | på | |kontakt til innvandrere----------------------------- |personer| | | | Både | | Vet | | som | | | Enig | og |Uenig | ikke |I alt | svarte | --------------------------------------------------------------------- # |Alle | 26.9| 19.4| 51.2| 2.4| 100.0| 1107| |.... | | | | | | | |Ingen | 40.0| 20.7| 35.9| 3.4| 100.0| 290| |En | 26.4| 20.7| 50.2| 2.6| 100.0| 420| |To | 17.8| 17.8| 62.1| 2.4| 100.0| 253| |Tre eller flere | 18.1| 16.0| 66.0| .| 100. |
maalfrid_ac795d39a3f9c78c861c9298b75fa7bf8618ecf8_89 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | de | 0.321 | Mannesmann Demag Krauss-Maffei AG, Krauss-Maffei-Str. |
maalfrid_c0a53c89220ec262b72645177961318b85890dee_83 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.295 | Totalt 2 291 8 14 66 25 21 5-9 sysselsatte 269 3 84 25 16 0 10-19 sysselsatte 220 6 33 67 0 0 20-49 sysselsatte 1 323 8 6 64 27 25 50-99 sysselsatte 320 13 2 76 32 18 100-199 sysselsatte 98 11 36 91 9 27 200-499 sysselsatte 42 12 40 60 40 20 >=500 sysselsatte 19 11 0 0 0 100 I næring F41-43, H49-53 og I56 dekkes kun foretak med minst 20 sysselsatte. Kilde: |
maalfrid_25ca149be7b08e35237eb15b95a13b28bd1b336e_232 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.234 | 162 7 825 88 585 598 29 860 39 118 4 088 4 631 8 653 4 350 1 238 42 6 134 25 048 306 989 4 091 1 730 240 - 43 7 093 4 799 28 287 20 391 2 470 3 273 - ( 59 220 3 472 gederlandene 23 935 14 530 4 644 6 461 1 959 17 51 546 2 952 1 310 82 394 - 1 438 3 644 - 88 786 5 778 312 024 176 802 55 193 191 737 35 075 18 063 788 894 52930 29 638 10 764 - 1 709 867 34 43 012 2 950 44 131 781 23 641 4 191 - 72 744 3 710 146 . |
maalfrid_c351910b7be1c3dd1e21faacbb358d3753664a51_66 | maalfrid_khrono | 2,021 | no | 0.386 | Vedlegg: 1. Festeavtale 16. |
maalfrid_3cf9973a5d30a59e10a0f577778d9c4c36252913_56 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.86 | Det er veldig lett å falle for fristelsen å registrere alt som det offentlige står som utgiver av i denne kildekategorien. Det ma dere ikke gjøre. Det er bare helt bestemte publikasjoner som skal inn i denne kategorien. De publikasjoner som skal inn her er kopier fra Stortingsmeldinger, Stortingsproposisjoner, NOU-er (Norges offentlige utredninger) og andre utredninger, forslag og uttaleler som gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Slike publikasjoner nyter ikke vern etter åndsverkloven og kopier fra disse skal det ikke betales vederlag for til Kopinor. Derimot kan det hende at slike publikasjoner inneholder stofftyper som nyter vern. Det kan f.eks. hende at publikasjonene inneholder tegninger, illustrasjoner o.a. som er vernet. I slike tilfeller må dere angi hvor mange sider de stofftypene utgjør med kilde offentlige publikasjoner. Den øvrige tekst i publikasjonene kodes som ikke forlagsprodusert materiale og er dermed ikke vederlagspliktig. Det offentlige utgir mange publikasjoner som nyter vern etter loven. F. eks. er SSBs offentlige publikasjoner vernet. Disse publikasjonene må da klassifiseres på de aktuelle kildetyper. F. eks. vil SSBs "ukens statistikk" være en periodisk publikasjon og ma kodes som kilde "Fagpresse". SSBs årbok må derimot kodes som fagbok. Andre eksempler på publikasjoner som det offentlige utgir kan være forskningsrapporter, utredninger som utgis av direktoratene og andre offentlige organer. Disse vil som regel bli kodet som kilde fagbok eller som et tidsskrift hvis publikasjonen utkommer periodisk. Dersom materiellet ikke er vernet (kode 16), avsluttes kodingen for denne kilden og programmet hopper til spørsmålet om hvordan materiellet ble anskaffet. For materiell fra andre typer kilder skal du også registrere: 4. Opphavspersonenes bostedsland Landkoder er lagt inn 5. Kildens utgivelsesland Landkoder er lagt inn Hvis utenlandsk opprinnelse og norsk utgivelse, velg enten 1 = Bearbeidet til norsk 2 = Oversatt til norsk 3 = Ikke bearbeidet/oversatt Deretter kodes antall fra hver kilde etter type stoff (subkilde). Ofte er det slik at det kopieres to originalsider på en fysisk A4-side. Du skal nå forholde deg til antall sider i originalverket. Oppgi svaret med en desimal. Originalsidene klassifiseres etter: 1. Drama, skuespill 2. Dikt 3. Skjønnlitterær prosa 4. Lærebok, fagbok, vitenskapelig tekst 5. Lederartikkel, nyhetskommentar, nyhet, reportasje 6. Kronikk, artikkel, annet stoff 7. Anmeldelser av billedkunst, litteratur, film, teater, kunst 8. Brosjyre-, annonsetekster, tekst fra off. publikasjon 9. Foto av kunsthåndverk 10.Billedkunst 11. |
maalfrid_d8e5d1d48e9abe964627b11e7ad5e90004c085fe_85 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.148 | 5. Skinn for buntmakere 6. Spinnestoffer Spinningma- 8.Tøyer, bånd m. v. Fabrics, 0.og hatter Clothing and 1.av her eller skinn Clothing 3. Andre ferdige manuf.varer Other made up articles of textile 4.Brenselsstoffer, smøreoljer o.1. 35.Rå eller mindre metalliske miner aler Non-metallic minerals, crude or simply 6.Teglverks- og pottemakerarbeidPottery and other clay 7.Glass og glassvarer 8.Produkter av ikke met. mineraler Manufactures of non-me- L9.Edle met., edelsteiner m. v. Precious metals, precious stones 12.Ikke jernh.uedle metaller 13. Arbeiderav uedle metaller 14.Ikke elektriske maskiner, apparater og deler Machinery, apparatus and parts other than 15.Elektriske maskiner, ter o.a.elektrisk materiell Electrical machinery, appara- 16.Transportmidler Transport 17.Forskjellige rå eller mindre bearb. varer Miscellaneous crude 48.Forskjellige ferdige varer ikke nevnt før Miscellaneous manuskins 9 507 25 098 8 811 22 512 8 340 33 212 9 486 46 619 9 770 54 517 11 067 59 78025. terials 95 156 52 918 101 191 68 495 104 373 69 230 99 509 56 064 102 974 55 586 111 055 52 78626. 7.Garn og tråd 155 604 4 263 172 441 3 696 176 746 8 303 138 518 9 575 151 632 18 306 164 501 20 36227. ribbon, etc. 364 512 9 116 353 411 8 955 347 420 6 651 331 050 5 663 349 437 9 122 347 176 11 05928. 9.AndretekstilvarerOthertextiles 49 094 4 056 38 205 4 587 42 474 4 612 43 096 3 786 46 876 4 160 47 719 5 89829. hats 85 451 1 762 111 558 2 841 116 143 4 432 110 246 7 642 128 083 12 781 162 201 14 28730. of leather or skin 34494 574 120 45164 68572 533 195 1421 29731. 2.Skotøy Footwear 6 478 1 613 5 934 1 601 5 723 1 211 5 882 1 955 7 131 1 911 14 583 1 43432. materials 10 553 446 11 560 298 12 394 279 12 146 569 14 995 771 21421 71433. Fuel, lubricating oils, etc 631 881 25 222 624 194 18 559 607 631 16 460 791 267 17 208 995 547 24 6991 050 434 30 07934. prepared 61 743 53 931 67 466 39 191 64 883 49 969 70 052 49 264 66 577 58 194 69 241 62 27735. products 27 917 703 33 154 856 32 193 903 33 654 1 130 32 662 1 871 34 776 2 21636. glass products 23 885 1 891 26 054 1 436 29 398 947 31 807 932 33 389 1 357 36 067 1 27137. tallic minerals 18 371 3 948 16 530 3 275 22 911 4 859 21 193 4 978 21 401 6 715 24 985 5 38538. etc. 8 605 5 957 6 370 7 592 9 099 13 478 9 477 11 501 10 445 14 753 9 846 12 06639. 10.Malmer og slagg Ores and slag 189 133 154 904 153 974 170 025 126 206 171 764 167 565 189 060 195 272 217 910 253 505 217 47640. 11.Jern og stål Iron and steel 555 229 344 653 482 584 263 964 476 019 209 517 608 257 291 181 666 928 428 045 751 430 512 63441. Non-ferrous base metals 279 715 381 238 288 078 445 981 346 113 487 363 361 833 610 100 454 223 786 947 480 765 841 65042. Manufactures of base metals 203 629 21 253 210 751 18 993 233 768 24 144 230 638 29 806 276 558 37 940 283 440 41 574 43. electrical 501 821 34 680 555 332 41 433 597 516 48 655 537 452 63 938 545 449 90 639 609 383 99 12844. tus and materials 243 984 15 903 277 531 13 432 293 089 20 191 290 406 27 611 288 518 35 006 351 431 65 06945. equipment 1 014 436 281 2111 236 358 172 4551 720 476 216 7021 805 873 226 6942 061 265 504 1712 105 256 455 21546. or simply prepared products 40 931 13 792 39 765 16 702 45 471 24 455 41 083 28 323 51 640 30 860 46 575 26 93447. factures n. e. s 129 249 30 423 142 215 31 563 171 665 64 753 163 563 86 649 191 902 93 998 226 060 92 23748. 50.Rått sølv Crude silver .... 2 6 025 -6 220 -6 497 -5 539 -5 574 14650. CO 1 Fra 1. jan. |
maalfrid_92887b6965e17d91f0640cd41873807b104b4f06_14 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.694 | av anamncstiske opplysninger, kliniske funn og behandlingsresultat: Kasus 1: T. H. /ødt 10.6.1949. Innlagt 29.4.67-6.5.67. 2. gangs fødende. Partus 13.4.67. Mastittsymptomer fra 28.4.67. Ved innkomsten appelsinstort infiltrat i øvre laterale og medialc kvadrant v. mammae. Rubor av huden og uttalt ømhet. Ingen abscesstegn. Temperatur 39,7. Behandlet med Fucidin etter vanlig skjema. Afebril fra 3.5.67 og infiltratet i rask tilbakegang. Fucidinbehandlingen fortsatt til og med 9.5.67 - i alt 11 dager. Poliklinisk kontroll 16.5.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Litt som stoppet straks ved bruk av kefirmelk. Kasus 2: G. K. /ødt 28.8.1928. Innlagt 22.10.66-25.10.66. 5. gangs fødende. Partus 5.10.66. Mastittsymptomer fra 20.10.66. Ved innkomsten appelsinstort, ømt infiltrat med rubor av huden i øvre lateral kvadrant, venstre mammae. Ingen abscesstegn. Temperatur 38,9. Fucidinbehandling etter skjema fra 22.10.66. Afebril fra 24.10.66 og infiltratet i r;lsk tilbakegang. Fucidinbehandlingen foresatt til 28.10.66 - i alt 7 dager. Poliklinisk kontroll 1.11.66: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 3: L. H. /ødt 23.12.1943. Innlagt 3.6.67- 8.6.67. 2. gangs fødende. Partus 8.5.67. Mastittsymptomer fra 31.5.67 og behandlet med ampicillin 0,25 g 4 ganger daglig i 4 dager uten effekt. Ved innkomsten appelsinstore infiltrater i øvre kvadranter av begge mammae med rubor av huden og uttalt ømhet. Temperaturen 39,7: Ingen p1viselig abscessdannelse. Behandlet med Fucidin etter skjema fra 4.6.67.-11.6.67, i alt 7 døgn. Afebril fra 6.6.67 og infiltratene i hurtig tilbakegang. Poliklinisk kontroll 15.6.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 4: B. M. /ødt 22.8.1939. Innlagt 1.2.66-7.2.66. 3. gangs fødende. Partus 4.1.66. Mastittsymptomer fra 25.1.66 og behandlet med ampicillin 0,25 g 4 ganger daglig i 4 dager uten effekt. Ved innkomsten infi!trat i laterale og delvis mediale kvadrant høyre mammae med sentral abscessdannelse. Temperatur 39,2. Behandlet med incisjon og Fucidin etter skjema fra 1.2.66. Afebril fra og med 4.2.66. Fucidinbehandlingen fortsatt til 10.2.66 - i alt 9 dager. Poliklinisk kontroll 15.2.66: Symptomfri. Infiltratet svunnet og incisjotaen tilhelet. Komplikasjon: Diare som stoppet straks med kefirmelk. Kasus 5: T. W. P. født 27.6.1942. I nnlagt 7.1.66-13.1.66. Førscegangsfødende. Partus 17.11.65. Ma.stittsymptomer fra medio desember 1965 og behandlet med penicillintablener 250 000 E 4 ganger daglig i 14 dager uten effekt. Ved komsten infiltrat i hele øvre halvdel av høyre mammae og stor sentral abscess. Temperatur 38,4. Behandlet med incisjon og Fucidin etter 10.1.66 og in:iltratet i hurtig tilbakegang. Fucmdmbehandhngen fortsatt ttl 16.1.66 - i alt 10 dager. Poliklinisk kontroll 18.1.66: Bra, infiltratet nesten svunnet. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 6: T. W. P. født 27.6.1942 (samme pasient som ovenst1ende). Nytt opphold 8.2.66-28.2.66. Fra 1.2.66 symptomer, denne gang mammae. behandling fra 4.2.66 etter skJema. Abscessutvikling og mclsjon foretatt 8.2.66. fortsatt til • 1 21 dager. Polikltntsk kontroll 3.3.66: Symptomfn. K 1 'oner· Ingen Kommentar: Forskjellig bakterieflora . omp afSJ de mam.mae viste at det dreide seg om adskilte prøver ra infeksjoner. født 1962. Innlagt 19.4.67- 25.4.67. Føras us . • .1'1· f d de Partus 15.2.67. astlttsymptomer ra 8.4.67 kø en · appelsinstort infiltrat med ru bor av huden Ve 10n omsten k d · l va ranter venstre mammae. og sentra a ce Temperatur 38,5. Abscessen punktert, og ble tau ac lk 1 ml puss til bakteriologisk undenøkebe. Behandlet med din etter skjema. Abscess og infiltrat avtak raskt. PucicliD- behandling til 2.5.67 - i alt 13 dager. Poliklinisk koouoll 9.5.67: Abscessen resorbert og sl vidt palpabelt restinfdtrat. Ingen aktiv infeksjon. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 8: E. S. /ødt 4.11.1942. Innlagt 3.2.66-14.2.66. Førstegangsfødende. Partus 21.12.65. Mastittsymptomer fra 12.1.66 og behandlet med tetracyklin 250 mg 4 ganger daglig i 4 dager, deretter ampicillin 0,25 g 4 ganger daglig i 3 dager uten effekt. lnnkom med mandarinstort infiltrat i laterale kvadrant i høyre mammae med rubor av huden og uttalt ømhet. Temperatur 37,4. Ingen abscesstegn. Behandlet med Fucidin etter skjema fra 3.2.66-18.2.66, i alt 16 dager. Infiltratet gikk gradvis tilbake. Poliklinisk kontroll 22.2.66 og 22.3.66: Symptomfri. Komplikasjoner: som stoppet straks kefirmelk. Kasus 9: A. K. A. født 12.5.1947. Innlagt 12.8.67- 16.8.67. Førstegangsfødende. Partus 19.7.67. Mastittsymptomer fra 11.8.67. Ved innkomsten mandarinstort infiltrat i øvre laterale kvadrant av høyre mammae med rubor av huden og uttalt ømhet. Ingen abscessdannelse. Temperatur 38,8. Behandlet med Fucidin etter skjema fra og med 12.8.67-19.8.67, i alt 6 dager. Afebril fra og med 14.8.67 og infiluatet i rask tilbakegang. Poliklinisk kontroll 22.8.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 10: O. M. født 5.12.1944. Innlagt 18.5.67-23.5.67. Førstegangsfødende. Partus 7.5.67. Mastittsymptomer fra 16.5.67. Ved innkomsten appelsinstort infiltrat med rubor av huden og ømhet i øvre laterale kvadrant høyre mammae. Temperatur 39,4. Fucidinbehandlet etter skjema fra og med 18.5.67-26.5.67, i alt 8 dager. Afebril fra og med 19.5.67 og infiltratet i hurtig tilbakegang. Poliklinisk kontroll 30.5.67: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 11: l. K. født 20.6.1951. Innlagt 21.12.67-29.12.67. Førstegangsfødende. Partus 18.11.67. Mastittsymptomer fra 12.12.67. Behandlet med kloramfenikol 250 mg 4 ganger daglig i 4 døgn uten effekt. Ved innkomsten appelsinstore infiltrater sentralt i begge mammae med abscessdannelse. Funksjon av venstre mammae 21.12.67 og av høyre mammae 24.12.67. Fucidinbehandlet etter skjema fra og med 22.12.67- 1.1.68, i alt 9 dager. Afebril fra og med 22.12.67 og infiltratene gikk hurtig tilbake. Poliklinisk kontroll 3.1.68: Symptomfri. Komplikasjoner: logen. Kasus 12: B. A. født 15.7.1943. Innlagt 11.4.68-18.4.68. 2. gangs fødende. Partus 30.3.68. Mastittsymptomer fra 10.4.68. Ved innkomsten mandarinstort infilrrat inntagende hele øvre laterale kvadrant i venstre mammae. Rubor av huden og sterk ømhet. Temperatur 40,1. Behandlet med Fucidin etter skjema 11.4.68- 20.4.68, i alt 9 dager. Afebril fra og med 14.4.68 og infiltratet forsvant hurtig. Poliklinisk kontroll 23.4.68: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. Kasus 13: K. S. født 31.5.1937. Innlagt 9.5.68-13.5.68. 2. gangs fødende. Partus 26.3.68. Mastittsymptomer fra 6.5.68 og behandlet med tetracyklin 250 mg 4 ganger daglig i ett døgn. Ved innkomsten infiltrat av appelsinstørrelse i øvre laterale kvadrant venstre mammae. Rubor av huden og uttalt ømhet. Afebril. Fucindiobehandlet etter skjema fra og med 9.5.68-16.5.68, i alt 6 dager. Infiltratet gikk fort tilbake og ved poliklinisk kontroll 20.5.68: Symptomfri. Komplikasjoner: Ingen. I behandlingen er fulgt de vanlige, generelle retningslinjer med ro, eventuelt oppbinding av det syke bryst, god tømning sl retensjon av melk unngls. |
wikipedia_download_nbo_Spårvägsmuseet_319877 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.806 | Fil:Spårvägsmuseet 2009. '''Spårvägsmuseet''' (Sporveimuseet) ligger siden 1990 på Tegelviksgatan 22 i Södermalm, Stockholm. I museet finnes en kafé, et bibliotek, et arkiv og et annet museum ved navn Leksaksmuseet. Museet er eiet av Storstockholms Lokaltrafik. Samlingen består av gamle kjøretøyer som dekker utviklingen av kollektivtrafikken ved Stockholm fra 1800-tallet til nå. Sporveisjefen Ernst Hjortzberg startet å samle gjenstander fra rundt 1900, da sporveien i Stockholm fremdeles brukte hestesporvogner. Ved selskapets hovedkvarter på Tegnérgatan lå et museum. Denne samlingen er nevnt i en avisartikkel fra 1922. I 1944 åpnet museet på Tulegatan ved den gamle vognhallen. I 1964 ble museet flyttet til Odenplan, men museet var lite og hadde ikke plass til så mange kjøretøyer. |
maalfrid_56c3caa852462dfabede7814fdfa1c87859d1d6f_198 | maalfrid_forsvarsbygg | 2,021 | no | 0.362 | <0.20 N-etylperfluoroktansulfonamid-HAc (EtFOSAA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.20 N-etylperfluoroktansulfonamidetanol (EtFOSE) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.20 N-metylperfluoroktansulfonamid-HAc (MeFOSAA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.20 N-metylperfluoroktansulfonamidetanol (MeFOSE) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 <0.30 N-metylperfluoroktansulfonamid (MeFOSA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.3 <0.20 Perfluoroktansulfonamid-HAc (FOSAA) µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 0.2 4.3 Sum PFAS µg/kg TS a) DIN 38414-14 mod. 3.8 83.4 Tørrstoff % b) EN 12880: 2001-02 5% 0. 2.3 Totalt organisk karbon kalkulert % TS * Intern metode 12% 29 Krom (Cr) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 1 25% 0. 29 Krom 3 (beregnet) mg/kg TS * Kalkulering 4.1 Total tørrstoff glødetap % TS b) EN 12879 (S3a): 2001-02 10% 0.1 < 0.20 Krom (VI) mg/kg TS b) EN 15192, EN ISO 17294-2:2016 0. 85.2 Total tørrstoff % b) EN 12880: 2001-02 10% 0.1 <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist. Bakteriologiske resultater angitt som <1,<50 e.l. betyr 'ikke påvist'. For mikrobiologiske analyser oppgis konfidensintervallet. Ytterligere opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Side 62 av 120 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet AR-001 v 159 Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Måleusikkerhet er ikke tatt hensyn til ved vurdering av om resultatet er utenfor grenseverdi/ -området og er angitt med dekningsfaktor k=2. |
maalfrid_fc9ac8e8b99bc6380f0028327b631b73c1b0e004_34 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.276 | Ny heter TV se rier Spille/ TV filmer Sport Barne/ ung doms pro gram De bat ter Rea lity pro gram Annen under hold ning Sam funns info Na tur info Kul tur info An nen info Pop mu sikk An net Menn 51 17 16 26 2 4 6 15 4 3 1 3 0 5 Kvinner 45 21 8 14 5 5 10 18 5 3 3 4 0 6 912 år 3 6 1 3 20 0 9 9 0 4 3 0 0 2 1315år 25 14 13 23 8 2 10 18 9 2 3 2 0 5 1619 år 25 24 17 10 2 3 25 13 5 0 4 2 1 7 2024år 33 29 23 22 3 0 4 26 2 2 2 0 0 7 2534år 31 22 14 17 8 4 8 13 4 2 2 2 0 9 3544år 41 23 12 18 8 2 7 15 5 3 1 3 0 5 4554år 48 17 8 17 0 3 8 19 4 3 1 5 0 8 5566 år 65 23 11 24 0 9 8 21 6 2 1 4 1 5 6779 år 81 13 15 29 0 8 6 14 5 4 4 5 0 4 Menn 915 år 21 9 10 16 15 1 4 10 0 6 0 0 0 4 1624år 30 29 25 25 0 3 10 16 5 1 5 2 0 6 2544år 39 16 15 21 3 2 8 15 4 3 0 3 0 4 4566år 59 17 13 28 0 6 4 18 5 2 2 4 1 6 6779 år 91 14 20 37 0 7 4 11 2 4 0 3 0 6 Kvinner 915 år 2 9 2 5 16 0 14 14 6 0 6 2 0 3 1624år 27 22 12 2 6 0 22 23 2 0 0 0 2 9 2544år 35 29 10 15 13 3 6 15 6 3 3 3 0 8 4566år 54 23 6 14 0 7 11 22 4 3 0 5 0 8 6779 år 73 13 10 23 0 9 7 17 7 3 7 7 1 3 Yrkesgruppe 12 49 19 10 22 3 5 8 16 5 3 2 3 0 7 Yrkesgruppe3 48 22 17 17 2 4 7 18 5 2 2 5 0 2 Yrkesgruppe45 45 27 15 12 2 4 7 24 5 5 3 3 0 10 Yrkesgruppe 69 39 19 12 22 6 3 10 15 3 3 1 5 1 6 Elever/studenter 27 27 12 12 6 1 18 13 3 0 2 0 1 6 Pensjonister 75 15 13 29 0 8 5 17 5 3 3 6 0 5 Ungdomsskole 41 23 14 18 1 5 14 18 6 2 4 3 1 10 Videregående skole 57 18 14 22 1 4 8 18 4 4 2 4 0 5 Universitet/høgskole, kort 56 22 13 22 2 6 5 15 5 2 2 5 1 6 Universitet/høgskole, lang 52 16 5 17 7 6 8 18 5 1 0 2 0 3 Tettbygd100000el.fl. |
maalfrid_69044920c4446b6f1fa0754b0b73ec4337620774_146 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.84 | Furthermore, the parameters of the power system stabilizer has huge impact on the behavior of the power system. Inappropriate parameters could worsen the performance of the power system regarding to the small disturbances. The parameters of power system stabilizer in gridconnected operation is different with the parameters of power system stabilizer in island operation. The parameters of power system stabilizer should be changed concerning the different operation to make the power system stabilizers behaves positive in each operation. |
maalfrid_a0b439aa34fb749b049da648798036921d453d79_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.89 | Nye og alternative former for involvering og medvirkning er i dag viktige tema i den internasjonale diskusjonen om demokratiets tilstand. Observatører hevder at stadig færre innbyggere føler de blir ivaretatt i de etablerte politiske systemene, samtidig som systemene gradvis har blitt dårligere til å levere aksepterte løsninger i viktige saker. Det kommer til uttrykk i store og overordnede saker som klimakrisen, sikkerhetssituasjonen, flyktningkrisen og globale helseutfordringer, men også i mindre og nære saker, som lokalisering og trasévalg. System som ikke makter å levere og velgere som ikke føler seg inkludert og forstått, bidrar til svekket legitimitet for systemene, og også til lavere oppslutning om valg. Det er i myndighetenes egeninteresse å opprettholde gode relasjoner med sine innbyggere og maksimere støtten blant dem, for en myndighet med høy legitimitet vil ha lettere for å få gjennomført politikken den har besluttet. Det er enklere å implementere vedtak dersom de som påvirkes av beslutningen godtar den og føyer seg etter den. Det å få noen til villig å føye seg etter en beslutning er selve kjernen i hva vi legger i begrepet "legitimitet". En stor styrke ved demokratiet i sammenlikning med andre former for styresett er at det produserer mer legitime beslutninger enn når disse beslutningene tas av én eller et fåtall personer. Når innbyggerne har mulighet til å påvirke utfallet, enten direkte eller gjennom valgte representanter, oppfattes myndighetene og deres beslutninger som mer akseptable fordi de representerer folkemeningen. Dette utgjør en grunnleggende bestanddel av forståelsen om hva demokrati er. Samtidig vil de fleste politiske beslutningene produsere vinnere og tapere, og spesielt viktig er det at taperne kan akseptere utfallet. De må oppleve beslutningsprosessen som rettferdig, selv om det ikke gikk deres vei i ett enkelt tilfelle. Vinnerne har fått det som de vil, og vil ikke ha problemer med å godta utfallet. Det er først og fremst taperne som vil stille spørsmål ved prosessen bak beslutningen, og om alt har gått etter boken. Innbyggerne må ha tiltro til at beslutningstakerne er upartiske, altså at de ikke har personlige eller andre motiver for beslutningene de tar. De som berøres av en avgjørelse må være enig i at måten beslutningen fattes på er rettferdig. Hva som oppleves som rettferdig er imidlertid også påvirket av om de opplever seg som vinnere eller tapere av beslutningsprosessen. |
maalfrid_351ca80043dd5792856ad7c0b8bc602d7cea3b9e_27 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.791 | Table 2: Cost shares (ij) = weights (wji), in per cent Industry L E F FT M K10 K30 K40 K50 K60 01: Agriculture etc. 35.8 1.5 0.5 1.8 27.4 21.6 — 0.7 10.7 0.0 02: Fishing and hunting 49.4 — 0.2 7.3 25.6 — 16.0 — 1.4 0.1 03: Aquaculture 10.3 — — 0.4 82.8 2.0 1.8 0.7 1.2 0.9 04: Consumer goods 15.5 0.9 0.2 0.3 75.6 2.9 — 0.3 3.9 0.5 05: Intermediate goods etc. 24.1 1.3 0.6 0.7 61.7 3.9 — 0.4 5.7 1.5 06: Energy-intensive goods 11.2 7.6 0.8 0.1 64.7 5.5 — 0.1 9.0 1.0 07: Petroleum products 1.8 0.3 3.8 — 88.2 3.4 — 0.0 2.4 0.1 08: Engineering products 26.3 0.5 0.1 0.1 66.6 1.6 — 0.1 2.6 2.1 09: Construction 28.6 0.2 0.2 9.9 64.9 2.9 — 0.8 1.3 0.1 10: Banking and insurance 35.3 0.4 — 0.0 50.8 10.0 — 1.2 0.4 1.7 11: Electricity 13.0 4.9 — 1.0 16.9 31.1 — 0.3 32.1 0.7 12: R & D 42.2 — — — 28.1 4.0 — — 1.6 24.1 13: Domestic transport 31.0 0.4 1.0 6.4 48.6 4.2 3.2 3.7 1.4 0.2 14: Merchandising 42.9 1.1 0.4 0.7 48.4 3.6 — 0.7 1.8 0.4 15: Information services 33.4 0.3 0.1 0.3 54.4 2.4 — 0.2 5.9 2.9 16: Other private services 43.3 0.8 0.2 0.4 46.9 4.3 — 0.8 2.6 0.6 17: Leasing com. buildings 13.7 2.2 0.5 0.3 43.1 39.1 — — 1.0 0.1 L: man-hours (sum of employed and employees); E: intermediate consumption of electricity; F: intermediate consumption of heating oil; FT: intermediate consumption of transport oil; M: other intermediate consumption; K10: real capital, buildings and constructions; K30: real capital, ships and fishing boats; K40: real capital, cars; K50; real capital, machinery and equipment; K60: real capital, R&D and other intangible assets. The symbol '—' indicates that the input factor is not used in the industry (in at least one time period), according to the national accounts. whereji ji k ki ji H1 h0 Pij,thVij,th k Pik,thVik,th 1h 1 11 (49) This expression implies that the weightsji are constructed as a weighted average of the observed (i.e. actual) cost shares such that the most recent observed cost share has the highest weight. The expression includes two parameters that we need to set values for. The parameter H expresses the number of observations we apply (e.g. it could equal to the number of observations, i.e. H T, or one could use a smaller sample to derive these weights, i.e. H T.). The parameter expresses the weight put on the last observation if H is large. (If H is 'small', then the weights are adjusted upwards, ensuring that the weights sums to unity.) The weights used in the analysis are reported in Table. |
maalfrid_b98b6724f4232d2e53a34add1021cd0ad4746877_6 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.745 | er knutepunkter der man kan reise lokalt innen samme kommune og/eller samme fylke. Et lokalt knutepunkt kan også være et eget målpunkt, med handelsvirksomhet og servicetilbud i mindre skala enn i et regionalt knutepunkt. er lokale omstigningspunkter der det er lagt til rette for overgang mellom to eller flere transportmidler i kollektivsystemet. Det er de tre første kategoriene av knutepunkter som kjennetegnes av bymessig arealutvikling, noe som øker kompleksiteten og antall aktører involvert i knutepunktutviklingen. Selv om kategoriene dels er overlappende, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i en slik inndeling i en regional diskusjon om prioritering av knutepunkter innenfor gitte budsjettrammer. Utvikling av knutepunkter betyr at man binder sammen transportsystemet bedre og sikrer mer sømløse overganger mellom ulike transportmidler. Både linjenettet og kvaliteten på tilbudet er grunnlaget for hvilken størrelse og funksjon knutepunktet bør ha. Lokaliseringen av knutepunktet må tilpasses by- eller tettstedsstrukturen. Et godt lokalisert knutepunkt vil legge grunnlaget for eiendomsutvikling og sikre gode urbane kvaliteter i tilknytning til knutepunktet der dette er aktuelt. God knutepunktutvikling er avhengig av at alle aktørene drar i samme retning. Dette krever et godt samarbeid mellom transportaktører og byutviklingsaktører slik at knutepunktet blir en integrert del av byen eller tettstedet og gir et godt tilbud til den reisende. Ettersom de ulike aktørene har forskjellige roller og ansvar vil også forståelsen og perspektivene og noen ganger målene være forskjellig. En kan derfor se på knutepunktutvikling som en prosess der man først må skape en felles forståelse for mål og ønsket resultat. Arbeidsprosessen omtales nærmere i kapittel 3 i veilederen. Knutepunktutvikling vil i stor grad handle om arealutvikling/planlegging, men planlegging i knutepunktprosjekter handler om mer enn planlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL). Ulike aktører kan ha behov for å utrede i forkant av tiltak i knutepunktet, blant annet for å vurdere sektorspesifikke behov eller omfang av tiltaket. |
maalfrid_3e3bb97a5d40b1d26491e5e1030b328813ddfcd8_131 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.922 | Student: Kjartan Juul Skarbø Supervisor: Terese Løvås Archive code: M-2013-62 The formation of NOx in combustion is a complex process. It can be categorised into three mechanisms; thermal NOx, prompt NOx and NOx from fuel containing nitrogen. The importance of the mechanisms in this report is respectively. When fuels are enriched by hydrogen, the flame temperature may rise and increase the thermal NOx formation. In this thesis, combustion of methane and hydrogen mixtures is investigated in the partial premixed bluff-body burner (a low-NOx burner) from SINTEF. Five independent operation variables are investigated by applying the response surface methodology. These are power, equivalence ratio of air, fuel composition, secondary fuel injection and the position of the burner head. The multiple combinations of these parameters give a wide range of NOx emission and flame stabilities. It was found that the overall NOx emissions from the burner proved to be low and that the emissions could be significantly reduced further by lowering the burner head (L2). Compared to other low-NOx burners, the results are promising, but need further experiments to verify the findings in this report. |
maalfrid_49c36a4d631bc34db19d8a3e178cf48bbfd8aac4_86 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.526 | 102 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1979 Wage Statistics for Bank Employees Sidetall 41 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1096-8 - 103 Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. 104 Folketallet i kommunene 1979 - 1980 Population in Municipalities Sidetall 37 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1109-8 - 105 for ansatte i jordbruk, gartnerier og hagebruk September 1979 Wage Statistics for Workers and Salaried Employees in Agriculture and Horticulture September 1979 Sidetall 38 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1102-6 - 106 Norges første folketelling 1769 The first Population Census in Norway Sidetall 368 Pris kr 20,00 ISBN 82-537-1103-4 - 107 Lonnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1979 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade Sidetall 25 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1105-0 - 108 Elektrisitetsstatistikk 1978 Electricity Statistics Sidetall 96 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1106-9 - 109 Varenomenklatur Tillegg til industristatistikk 1979 Commodity Nomenclature Supplement to Industrial Statistics 1979 Sidetall 145 ISBN 82-537-1108-5 - 110 Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv. 1978 Credit Market Statistics Life and Non-Life Insurance Companies etc. Sidetall 40 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1110-7 - 111 Helsestatistikk 1978 Health Statistics Sidetall 118 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1113-1 ISSN 0332-7906 - 112 Sjoulykkesstatistikk 1979 Marine Casualties Sidetall 60 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1115-8 ISSN 0332-8007 - 113 Regnskapsstatistikk 1978 Engroshandel Statistics of Accounts Wholesale Trade Sidetall 101 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1116-6 - 114 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift April og oktober 1979 Wage Statistics for Employees in Hotels and Restaurants Sidetall 38 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-1117-4 - 115 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. 116 Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1976 National Accounts by County Sidetall 338 Pris kr 15,00 ISBN 82-537-1121-2 - 117 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1979 Wage and Employment Statistics for Employees in Publicly Maintained Schools Sidetall 53 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1122-0 - 118 Strukturtall for kommunenes økonomi 1978 Structural Data from the Municipal Accounts Sidetall 124 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1123-9 - 119 Varehandelsstatistikk 1978 Wholesale and Retail Trade Statistics Sidetall 156 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1124-7 ISSN 0078-1959 - 120 Energistatistikk 1979 Energy Statistics Sidetall 78 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1126-3 - 121 Regnskapsstatistikk 1978 Bergverksdrift og industri Statistics of Accounts Mining and Manufacturing Sidetall 160 Pris kr 11,00 ISBN 82-537-1127-1 - 122 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1979 Population by Age and Marital Status Sidetall 159 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1130-1 ISSN 0554-7170 - 123 Formuesstatistikk 1976 Property Statistics Sidetall 107 Pris kr 13,00 ISBN 82-537-1132-8 - 124 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. 125 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.