id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_5fecc72e06a49d10d46b547b0d890e6cd3176743_61 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.754 | De alternative konseptene vil alle forårsake en økning i drifts- og vedlikeholdskostnader for Sivilforsvaret med unntak av alternativet Spisset. I alternativet Tilpasset fremtidens samfunnsbehov og Spisset vil i tillegg kommunene oppleve en liten reduksjon i drifts- og vedlikeholdskostnader på grunn av en reduksjon i antall distriktslager og/eller kommunale lager. Det antas videre at Sivilforsvaret kommer til å bruke støttefunksjoner i DSB i like stor grad som i dag uavhengig av konseptet. Dette betyr at denne kostnadsvirkningen forblir uendret sammenlignet med nullalternativet. Drifts- og vedlikeholdskostnader kommer til å være størst i alternativet Tilpasset fremtidens samfunnsbehov med samlede kostnader på 7 222 MNOK over hele analyseperioden. Dette tilsvarer en nåverdi på 4 823 MNOK. Årsaken til dette er en økning knyttet til operative oppgaver, øving og kurs ansatte (kompetanse). I tillegg vil det påløpe leie-, drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til kasernering. De administrative kostnadene blir derimot redusert i dette alternativet. Alternativet Nødvendig styrking har nesten like store drifts- og vedlikeholdskostnader, dvs. 7 093 MNOK. Dette tilsvarer en nåverdi på 4 747 MNOK. Sammenlignet med nullalternativet kommer økningen først og fremst fra økte kostnader knyttet til øving og kurs for ansatte (kompetanse). De administrative kommer i motsetning til alternativet Tilpasset fremtidens samfunnsbehov til å øke. Alternativet Spisset har den minste økningen i drifts- og vedlikeholdskostnader i forhold til nullalternativet. Dette skyldes først og fremst at antall fredsinnsatsgrupper (FIG) er redusert. I tillegg faller de administrative kostnadene. Overføring av MRE og RAD til andre etater gjør at kostnadene til disse oppgavene vil øke. Samlede drifts- og vedlikeholdskostnader i dette alternativet er anslått til om lag 6 859 MNOK over hele analyseperioden. Dette tilsvarer en nåverdi på 4 590 MNOK. Figur 24 viser nåverdien av drifts- og vedlikeholdskostnader for de ulike alternativene. |
maalfrid_157c832c856cd39c63d34a5edbcde2524092d399_80 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | no | 0.828 | det primært er faktiske hyrer og ikke tariffbaserte. Som allerede nevnt er kost heller ikke her inkludert i hyrene. I tr˚ad med levestandardsutviklingen vil kosten typisk utgjøre en langt mindre andel av hyrenes verdi i dag enn tidligere. P˚a den andre side er det ˚apenbart at kvaliteten p˚a kost og forpleinig har steget dramatisk. Bildet er derfor ikke ensidig. Et problem med statistikken etter 1950 er at ogs˚a den har en betydelig grad av tidsinkonsistens i og med at rapporteringene forandrer karakter med hensyn p˚a kategorisering og aggregeringsniv˚a. Vi har forsøkt ˚a overkomme deler av dette problemet med ˚a skjøte de forskjellige seriene i overlappende ˚ar, slik at vi oppn˚ar noen lunde konsistente tidsserier over utviklingen i m˚anedshyrer for hele perioden fra 1950 og frem til i dag. De seriene vi har for m˚anedshyrer for matroser og menige sjøfolk gjør det mulig ˚a konstruere en sammenhengende lønnsserie med ˚arlige observasjoner 1770-2004. En betydelig fordel med dette materialet er dets relativt betydelige konsistens over tid, med m˚anedshyrer for den samme mannskapskategorien s˚a og si hele veien. Vi skjøter delseriene sammen til en samlet serie og f˚ar s˚aledes representative ˚arlige tall for m˚anedshyrer for menig mannskap, eller mer presist matroser, ombord p˚a norske skip 1770-2004. Som allerede nevnt er ikke kost medregnet, da denne aldri ble regnet som en del av avlønningen i de historiske observasjoner. I tillegg gjaldt kosten til alle tider. Vi beg˚ar derfor ikke noe konsistensfeil p˚a dette omr˚adet. Et problem kan, som nevnt, likevel være at verdien av kosten i forhold til hyrene var høyere jo lengre tilbake i tid en g˚ar. P˚a den andre siden m˚a alts˚a kvaliteten p˚a kosten ha økt dramatisk. Det skulle i alle fall til en viss grad veie opp for synkende relativ verdi av forpleiningen. Vi kommer p˚a denne m˚aten frem til en sammenhengende lønnsserie for matroser ombord p˚a norske skip i utenriksfart for hvert ˚ar fra 1770 og frem til og med 2004. Tallene er gjengitt i Figur 1 sammen med lønsserien for industriarbeidere. Begge serier er gitt i norske kroner i m˚anedsekvivalenter. For omregning til kroner har vi benyttet samme metode for sjøfolk som for industriarbeidere. Figur 1 viser at industri og sjøfartslønningene fulgte den samme langsiktige banen over nær sagt hele den perioden vi har samlet inn data for. De gjorde begge et hopp i tiden med hyperinflasjon rundt Napoleonskrigene p˚a begynnelsen av 1800-tallet. Deretter sank de nominelle lønnene igjen, men aldri ned til det niv˚aet de hadde hatt før Napoleonskrigene. Fra midten av 1840-˚arene, da den deflasjonistiske paripolitikken fra ca 1820 endelig var over, steg de nominelle lønnene igjen, og mest i den kommende vekstnæringen industri. Her skal vi imidlertid igjen minne om at sjøfolkene tross alt fikk kost ombord p˚a skipene, som ikke er medregnet her. Under første verdenskrig kom et nytt hopp i lønnene ettersom inflasjonen p˚a ny skjøt fart. Denne gangen innebar imidlertid den sterkt kontraktive paripolitikken til at lønnene justerte seg kraftig nedover igjen p˚a 1920-tallet og til midten av 1930-tallet. Etter krigen har det s˚a vært betydelig nominell lønnsvekst, der sjøfartslønnene definitivt har g˚att forbi industrilønnene. TILBAKEBLIKK P ˚A NORSK PENGEHISTORIE BOGSTAD G ˚ARD 7. |
maalfrid_50670493f226e11a6e961a117d64e1e64c9dd5de_132 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.698 | 2007– 2008 135 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 Kap. Post Formål Kroner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med 1 000 000 fra kr 7 239 000 til kr 6 239 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med 10 000 000 fra kr 49 249 000 til kr 39 249 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 241 000 fra kr 2 242 472 000 til kr 2 242 713 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS): 1 Driftsutgifter, nedsettes med 4 000 000 fra kr 191 831 000 til kr 187 831 000 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med 71 759 000 fra kr 7 422 102 000 til kr 7 493 861 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med 6 000 000 fra kr 68 929 000 til kr 74 929 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres, nedsettes med 832 000 fra kr 7 302 000 til kr 6 470 000 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, nedsettes med 7 500 000 fra kr 54 634 000 til kr 47 134 000 441 Oslo politidistrikt: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med 4 000 000 fra kr 1 479 731 000 til kr 1 483 731 000 452 Sentral krisehåndtering: 1 Driftsutgifter, nedsettes med 250 000 fra kr 10 056 000 til kr 9 806 000 455 Redningstjenesten: 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med 15 000 000 fra kr 131 455 000 til kr 146 455 000 461 Særskilte ulykkeskommisjoner: (NY) 1 Driftsutgifter, kan overføres, bevilges med 3 600 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.: 1 Driftsutgifter, forhøyes med 500 000 fra kr 670 100 000 til kr 670 600 000 470 Fri rettshjelp: 1 Driftsutgifter, nedsettes med 1 300 000 fra kr 6 380 000 til kr 5 080 000 70 Fri sakførsel, nedsettes med 8 000 000 fra kr 412 073 000 til kr 404 073 000 471 Statens erstatningsansvar: |
maalfrid_55e5f64bf2131b6c1dcec7f6e7d680f2323c0207_33 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.884 | Home Country: Austria Year of Birth: 1989 Email: [email protected] Master Degree: University: WU Vienna Graduation: fall 2015 : Magnus Korpås Research Group: Power Systems Co-Supervisor(s): Hossein Farahmand, Marte Fodstad Project: Hydropower and conventional thermal plants stand in direct competition regarding skimming price-peaks in electricity markets. Due to their cost structure, optimal dispatch in thermal plants is concerned with start/stop decisions, whereas for hydropower units the main decision in scheduling is when to hold hydrological inventory (see figure). Thus far, few models exist on combining these principles with traditional economic applications. Literature distinguishes between optimal dispatch under external market effects and economic modelling under certainty of dispatch. However, the here proposed PhD-dissertation will contribute to the literature of price-making hydro-thermal producers. The papers resulting from this PhD-project deal with two different aspects of the problem: 1.Practical validation of the concept. The necessity of the proposed modelling concepts are shown by more practical examples that e.g. include designing a fictional market for inertial response or showing the possibility of exercising market power under marginal cost bidding. 2.Solution frameworks. |
maalfrid_cab1d029be86691255f66f1e4f5f0d566393f9cb_26 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.431 | er % som mener de har god kompetanse. går ved 67.8% som er gjennomsnittet for 2010. |
maalfrid_962f5b278a64a3decbfa1d9e05e12d3de9b6f756_13 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.46 | 0634 Tiltakspenger 2 3 -13% 97 1% 28 0% 22 800 6 600 2541 Dagpenger 33 30 9% 329 3% 158 1% 100 400 17 500 2620 Stønad til enslig mor eller far 4 5 -21% 136 1% 75 1% 30 000 4 500 2650 Sykepenger 97 98 -1% 1 200 11% 305 3% 81 000 26 500 2651 Arbeidsavklaringspenger 95 93 2% 508 5% 380 4% 186 300 20 700 2655 Uføretrygd og yrkesskade 148 141 5% 684 6% 581 5% 216 700 21 300 Till Tilleggstønader tiltak, AAP og enslige 1 * * 0660 Krigspensjon * * * * * 1 0% * * 2670 Alderspensjon 367 341 8% 1 645 15% 1 508 14% 223 200 20 300 2680 Ytelser til gjenlevende 5 5 -10% 89 1% 75 1% 55 300 5 400 * * * * * * |
wikipedia_download_nbo_Ertestuing_207023 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.663 | Lutefisk med ertestuing, poteter og bacon. '''Ertestuing''' er en matrett (stuing) bestående av tørkede grønne erter, smør, hvetemel, salt og sukker. Retten nytes helst som tilbehør til blant annet kjøtt- og fiskeretter. Ertestuing er en vanlig matrett i Norge, men nytes også i andre land. I 2016 er Toro de eneste som produserer halvfabrikata av ertestuing. Man skal ha 500 ml vann i, røre og la koke i 15 minutter. Rett før servering kan man ha oppi en spiseskje smør. Man kan også lage sin egen vri på dette, og bytte ut vann med melk, ha i litt buljong eller pepper. Ertestuing må ikke forveksles med ertesuppe, som har en tynnere konsistens. Det kan ligne, men i ertesuppe legges det til flere grønnsaker, og det er kjøtt i den. |
maalfrid_aa36455327cf13d83bde836a2f3548ba3a05ab5d_54 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.816 | 54 2020–2021 Endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 305/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399 2399. Som det fremgår av punkt 8.4, er det få av medlemsstatene som har benyttet seg av muligheten til å gi regler om at prioritetsrekkefølgen etter BRRD artikkel 108, også gjelder foretak som ikke lenger er omfattet av BRRD (Nederland, Portugal og Irland). Bestemmelsen kan eksempelvis være aktuell for verdipapirforetak som ikke lenger er omfattet av virkeområdet for krisehåndteringsregelverket, jf. finansforetaksloven § 20-1 første ledd, herunder som følge av at foretaket ikke lenger har tillatelse til tjenestetyper som nevnt i verdipapirhandelloven § 9-39 første ledd. At prioritetsrekkefølgen forblir uendret selv om et verdipapirforetak ikke lenger er omfattet av virkeområdet, kan etter Finanstilsynets vurdering være hensiktsmessig ved at det gir forutsigbarhet for foretakets investorer. Finanstilsynet foreslår imidlertid på det nåværende tidspunkt ikke å benytte adgangen. Tilsynet viser til at bestemmelsen kun er aktuell for verdipapirforetak som er av mindre betydning for finanssystemet. Videre viser tilsynet til at det er relativt få land som har innført denne typen bestemmelser. Finanstilsynet foreslår ingen endringer i begrepsbruk sammenlignet med gjeldende bestemmelse. Tilsynet viser til at begrepene som direktivet bruker, vurderes å være godt innarbeidet i norsk rett. I angivelsen av prioritetsrekkefølgen foreslår derfor tilsynet en henvisning til finansforetaksloven § 14-1, uten nærmere definisjon av begrepene, jf. utkastet til endringer i § 20-32 første ledd nr. 5, 6 og 7. Tilsynet skriver: «Ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital er i gjeldende regelverk definert i beregningsforskriften §§ 14 til 16. Finansdepartementet sendte i mai 2018 på høring utkast til regelverksendringer for gjennomføring av EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRDIV). Forslaget er til behandling i Finansdepartementet. I forslaget foreslås det å oppheve gjeldende §§ 15 og 16 i beregningsforskriften, mens bestemmelsen om ren kjernekapital foreslås videreført i ny § 4 i CRR/CRD IV-forskriften. Finanstilsynet vurderer at angivelsen av prioritetsrekkefølgen i lovforslaget bør henvise til omtalen i finansforetaksloven § 14-1, uten nærmere definisjon av begrepene. Etter lovutkastet legges det ikke opp til noen nærmere definisjon av små- og mellomstore bedrifter (SMB), hvilket betyr at definisjonen som benyttes for kapitaldekningsformål foreslås videreført. Tilsynet viser blant annet til at det pågår et arbeid i EU om endring av definisjonen, og at det ikke virker hensiktsmessig å foreslå førtidig definisjon av begrepet: «Innskudd fra små- og mellomstore foretak (SMB) som overstiger garantibeløpet har bedre prioritet enn store foretak som overstiger garantibeløpet. Det følger av BRRD art. 2 nr. 1 (107) at definisjonen av SMB følger av anbefaling 2003/361/EC fra EU-kommisjonen, hvor denne type foretak defineres ut fra omsetning, antall ansatte og forvaltningskapital. Denne anbefalingen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. De sentrale størrelsene i anbefalingen er imidlertid også inntatt i årsregnskapsdirektivet og oppdatert i direktiv 2013/34/EU, som er inntatt i EØS-avtalen uten tilpasningstekst. Definisjonen benyttes også i kapitalkravsforordningen, jf. CRR art. 501 (2) (b). Det pågår et arbeid i EU om endring av definisjonen av SMB. Det er Finanstilsynets vurdering at det ikke er hensiktsmessig å angi definisjonen nærmere, ettersom denne kan bli endret. Det legges til grunn at definisjonen er den samme som benyttes for kapitaldekningsformål. Det følger av artikkel 108 nr. 1 (a) (ii) i endringsdirektivet at innskudd i filialer av banker innen EØS, hvor filialen er lokalisert utenfor EØS-området, skal ha samme prioritet som garanterte innskudd som overstiger garantibeløpet, forutsatt at innskuddet ville vært garantert dersom det ble foretatt innen EØS-området. Denne type innskudd har lavere prioritet enn garanterte innskudd som nevnt i artikkel 108 nr. 1 (b) (i). Garantibeløpet for innskytere i Norge er to millioner kroner per innskyter per bank, jf. finansforetaksloven § 19-4 første ledd. Innskudd mottatt av filial etablert i stat utenfor EØS er garantert med inntil 100 000 euro etter finansforetaksforskriften § 19-7. Dette tilsvarer det garanterte beløpet for innskudd mottatt av filial etablert i annen EØS-stat, jf. finansforetaksloven § 19-4 tredje ledd. Finanstilsynet vurderer at det er noe usikkerhet om betydningen av teksten i artikkel 108 nr. 1 (a) (ii) |
maalfrid_eae39ea962cd569421d5a9541f79bb943132dc5d_7 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.772 | Skog V Lokal fordeling av dominerende treslag: Edle lauvtr æ r er varmekj æ re og foretrekker sørvendte skr åninger; jo lengre nord og mot høyden, desto sterkere På frisk grunn : N sone: edellauvskog BN sone: barskog i N -lier, edellauvskog i S -lier SB sone: edellauvskog i S - lier under s æ rlig gunstige forhold Moen 1999 fig. 9 s. |
maalfrid_c67d714fe667cf6b23ce1a5fcd570c4514f6fdea_60 | maalfrid_helsetilsynet | 2,021 | no | 0.701 | Tabell 6.3Typer personell i 18 europeiske land (med unntak av tannleger og ordinære tannhelsesekretærer). Land Tannpleiere Tannteknikere Kliniske "Tannhelse- Andre tanntekpedagoger" nikere Østerrike Ja Ja* Belgia Ja* Danmark Ja Ja Finland Ja Ja Ja Frankrike Ja* Tyskland Ja Hellas Ja Island Ja Ja* Irland Ja Ja* Ja* Italia Ja Ja Luxemburg Ja* Nederland Ja Ja* Ja Norge Ja Ja* Portugal Ja Ja Spania Ja Ja* Sverige Ja Ja ** Sveits Ja Ja* Ja* Tannterapeuter Storbritannia Ja Ja* Ja* Tannterapeuter Kilde: (2) * Yrket er anerkjent, men uten formell offentlig godkjennelse. ** I Sverige finnes en type tannlegesekretærer spesialutdannet for assistanse av kjeveortopeder. Den mest omfattende videreutdanning av tannhelsesekretærer for kjeveortopeder skjer i Stockholm läns Folktandvård. Siden 1980 har de der utdannet ortodontiassistenter. Hensikten har vært å kunne delegere en del enklere behandling, pasientinformasjon og forebyggelse til disse. Utdanningen har to terminers/40 ukers varighet og er en påbygning på fullført utdanning som tannhelsesekretær. Tilsvarende utdanning ble påbegynt i Kopparbergs län i 1989. Hensikten var bl.a. å øke pasientgjennomstrømningen med 20% på spesialistklinikkene for kjeveortopedi. Utdanningen i Kopparbergs län går over to år på deltid, slik at tannhelsesekretærene kan ta den uten å gå ut av aktivt arbeid. Det har ikke vært mulig å finne artikler eller rapporter som dokumenterer effekt eller kostnadseffektivitet ved bruk av ortodontiassistenter. Likevel har ledende tjenestemenn innenfor svensk tannpleie (personlige meddelelser fra ledere i Tandvårdstaben og Folktandvården i Stockholm) uttalt at det er bred enighet om at bruk av ortodontiassistentene er kostnadseffektivt. Folktandvården beskjeftiger de fleste, men de er blitt stadig mer etterspurt i private spesialistpraksiser. Både i Sverige og i Finland er det satset noe mer på bruk av annet tannhelsepersonell enn i Norge. I Finland var det i 1996 i alt 1 230 tannpleiere og hele 6500 tannhelsesekretærer til assistanse for ca. 4800 yrkesaktive tannleger. Nesten 1 100 arbeider i tanntekniske laboratorier. Av disse er ca. 400 denturister, d.v.s. tannteknikere som kan tilpasse proteser på helt tannløse individer. |
maalfrid_ef7b382757bea2542005bedee42dcb79310b4ebf_26 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.871 | Jerven i Sør-Skandinavia er delt inn i to delbestander, geografisk fordelt henholdsvis øst og vest for riksvei 3 i Østerdalen (Flagstad m.fl. 2009, 2012). Dette er dokumentert fra genetiske analyser med bruk av flere ulike tilnærmingsmetoder (se ). illustrerer det skarpe skillet mellom de to genetiske gruppene på hver side av dalføret, symbolisert med henholdsvis rød og lys beige farge. Utgangspunktet for denne inndelingen var trolig en såkalt «founder effekt» fra 1980- og 90-tallet da jerven reetablerte seg i Sør-Skandinavia etter å vært nær utryddet over en lengre periode. En oppstår når et begrenset antall individer etablerer seg i et område som er delvis isolert fra andre områder med forekomst av arten, og at det derfor er relativt begrenset utveksling av individer mellom områdene. Tidligere mente man at jerven kun hadde overlevd i fjellområdene i grensetraktene mellom nord Norge og nord Sverige. Genetiske analyser tyder imidlertid på at en liten restbestand hadde overlevd også i fjellområdene vest for Østerdalen (Flagstad m.fl. 2004). Dette ble begrunnet med at det i vest umiddelbart etter reetableringen fantes genetiske varianter (alleler) som ikke fantes i øst, samtidig som simuleringer viste at det var svært usannsynlig at de skulle ha oppstått i form av mutasjoner. Fortsatt er det et genetisk skille mellom de to delbestandene og de delbestandsspesifikke vestlige allelene er så langt funnet for bare en håndfull individer i øst. Dette tyder på at det har vært og fortsatt er relativt begrenset utveksling av individer over dalføret. |
maalfrid_58e80f3ddba1828f92954740b179b3cf811b1eb4_206 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.764 | Erikstad, L., Reitan, O. og Ytrehorn, O. 1997. . Fagutredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) til konsekvensutredning og hovedplan innen temaet Landskapsøkologisk analyse, Ringeriksbanen (utkast). 47 s. Reitan, O. 1998. E16 ved Kroksund - Vurderinger av bruløsninger i forhold til fugleforekomster. : 1-19. Til tross for denne mangeårige prosessen som skulle forhindre at naturverdiene i Kroksund blir ødelagt for kommende generasjoner fremmer reguleringsplanen for Ringeriksbane og nye E16 via Skaret – Hønefoss forslaget om en 4-felts motorvei og en bru over Kroksund. NOF avd. Buskerud ønsker å påpeke at en tunnelløsning under Kroksund er det eneste alternativet som tar tilstrekkelige miljøhensyn. For folk flest er inngrepene i våtmarkssystemet som er planlagt gjennom det aktuelle fellesprosjektet vanskelig å forstå. I blant annet fossilreservatene som befinner seg like ved Kroksund gjelder det et forbudt mot det å tenne opp et lite bål. I flere av delområdene er formålet det å bevare ornitologiske forekomster i forhold til båttrafikk og forstyrrelser. Men om Bane NOR SF skal implementere et gigantisk utbyggingsprosjekt tvers gjennom dette sårbare området så vil det virke paradoksalt og nærmest ubegripelig for mange mennesker. Ikke minst på grunn av vernetiltakene som er knyttet til de lokale naturkvalitetene som gjelder i dag. Samferdselsprosjektet fremstår som det mest ødeleggende inngrepet i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA noensinne. Reguleringsplanen fremstår som en trussel for det biologiske mangfoldet i området og er dermed og direktivene som fremmes i . Det biologiske mangfoldet i det aktuelle området vil bli skadelidende eller ødelagt for all fremtid. Kommende generasjoner vil finne et område som byr på reduserte miljøverdier i dette våtmarksområdet. I april 2018 fikk miljø- og klimaministeren tilsendt en forskningsrapport som ble utarbeidet av en ekspertgruppe. gruppe fra Arbeidsgruppen analyserer «» i Norge. Forskningsrapporten viser blant annet en til en kontinuerlig nedgang av areal som er klassifisert som våtmark i Norge og at relaterte nedsatte miljøverdier gir grunnlag for en redusert livskvalitet i befolkningen. Rapporten viser også til hvilken spesifikk betydning våtmark har for livskvaliteten av mennesket og for befolkningens helse generelt. (Kilde: ). |
maalfrid_106f9059f7e2dbb6ed1ddfd4cbf4fd99c3c6f013_62 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.883 | Grunnbevilgning 6,4 8 Årsverk totalt 76 SIP 2,2 3 herav kvinner 45 Andre generelle midler 0,0 0 Årsverk forskere totalt 66 Andre bev. fra Forskningsrådet 11,3 15 herav kvinner 37 Offentlig forvaltning 27,5 35 Antall ansatte med doktorgrad 16 Næringsliv 9,7 12 herav kvinner 9 Utlandet 5,8 8 Ansatte med dr.grad per forskerårsverk 0,24 Annet 14,9 19 Sum driftsinntekter 77,7 100 Antall artikler med referee 10 Driftskostnader 79,3 Antall bøker 0 Driftsresultat (i % av inntekter) -1,6 -2 Antall kapitler i bøker 30 Årsresultat -2,0 Egenkapital 28,4 34 http://www.fafo.no Forskningsstiftelsen Fafo har som mål å utvikle kunnskap om deltakelse, levekår, demokrati, utvikling og verdiskaping. Basert på høye forskningsetiske og metodiske standarder ønsker Fafo å bidra til samfunnsmessig fornyelse. Med et historisk utgangspunkt i norsk fagbevegelse leverer Fafo kritisk og handlingsorientert forskning om arbeidsliv og velferdspolitikk til sentrale beslutningstakere og -prosesser. Hovedoppgaven er forskning og utredning om arbeidsliv og velferdspolitikk nasjonalt og internasjonalt. Fafo er organisert i to institutter: Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier og Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. Begge instituttene jobber innenfor en empirisk forskningstradisjon og anvender både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. Innenfor den internasjonale virksomheten har Fafo utviklet en særlig kompetanse på innsamling og analyse av kvantitative data under vanskelige forhold. På Fafo jobbes det i nær kontakt og dialog med brukere og oppdragsgivere, og samarbeides med et omfattende faglig nettverk. Det legges stor vekt på å skape møteplasser og formidle kunnskap fra prosjektene. Fafo er dermed en åpen og utadvendt forskningsstiftelse basert på oppdrag fra partene i arbeidslivet, bedrifter, offentlig administrasjon, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner og fond samt Norges Forskningsråd, EU og andre internasjonale forskningsprogrammer. Fafo ble grunnlagt av LO i 1982 og ble omdannet til stiftelse i 1993. Stiftere er: LO, Orkla ASA, Umoe AS, Elkem ASA, Coop Norge, Sparebank1 Gruppen, Fagforbundet og Telenor ASA. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning har spesialisert seg på arbeidslivsorganisering og virkemidler i velferdspolitikken. |
maalfrid_b3f0bed251a43c216c26ad9dc89f6bcae7015d57_76 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.665 | Min. A.Ihendehaverobligasjoner 2 A. C. Utlån a) i - b) c) e) b f) a) Kono •til statskassen b) . Gjelder ved utgangen av Ar og måned. 2 Første gangs salg av obligasjoner i norske kroner (inkludert konverteringsltn). Spareobligasjoner ikke medtatt. 4 Av dette 50 mill. kr. i statskasseveksler. |
maalfrid_4a7ab8ffee56df564bd7b3941f74b4646c5d9b0e_1 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.948 | Students' attitudes towards science are usually measured against the backdrop of a "generalized science" without defining what science is, or what it means to know or do science (Zacharia et al., 2004). In the current study, science is taken to mean different science subjects (biology, chemistry, earth and health science) that are taught separately in Estonian schools, whereas attitudes towards school science were measured against "general science". Students' attitudes, or views towards school science have been investigated by several researchers (Matthews, 2004; Osborne & Collins, 2001; Jones et al., 2000; Gardner & Tamir, 1989; Hofstein et al., 1986; Yager & Yager, 1985; Yager & Bonnstetter, 1984). The students of today will soon become our politicians, teachers, business leaders, parents, etc. They need to make decisions regarding developments in technology and all other fields of science (Mattern & Schau, 2002). The concern in European Union is to ensure an increase in the science related workforce and to get more students choosing science & technology related careers (European Commission, 2004). At the same time, the popularity towards science learning at school has fallen. The research was carried out during the 2002/2003 school year with grade nine students. The target group of students was 15-16 years of age. This is, in Estonia, the last year students attend lower secondary school, and it is the end of compulsory schooling. Nine grade is the year where important educational and future career choices are made. At the beginning of the 2002/2003 school year there were about 14 535 9 grade students in 526 Estonian-speaking schools (Statistical Office of Estonia, 2004). From these 25 Estonianspeaking secondary or basic schools were randomly chosen from the database of Estonian Ministry of Education. The aim of the selection was to obtain a representative sample of Estonian grade nine students. In March 2003, the ROSE questionnaires were sent to the science teachers in each of the 25 participating schools. The schools themselves selected one class of ninth grade students for the research. This sample of 675 (340 girls and 335 boys) Estonian grade nine students was taken to be representative of Estonian students. ROSE (The Relevance of Science Education) is an international comparative project with the objectives of collecting data on students' experiences, interests, priorities, images and perceptions that are of relevance for their learning of science & technology (S&T) and their attitudes towards these subjects (Sjøberg & Schreiner, 2002). The ROSE instrument consists of eight parts: A, C, E -"What I want to learn about", B - "My future job", D - "Me and the environment", F - "My science classes", G - "My opinions about science and technology", H - "My out-of-school experiences", I - "Myself as a scientist", J - # "How many books are there in your home?" - in total comprising 250 items, all answered on a 4-point Likert-type scale (except parts I and J) (Sjøberg & Schreiner, 2002). |
maalfrid_6ff64e9a9b4f6e8c9315cf1264fd76c696e24681_26 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.967 | e but are . the Norwegian funded programs, ADPC has not performed comprehensive risk assessment activities such as risk mapping or prioritization and has not developed any risk mitigation measures. ADPC has historically depended on the extensive experience of its staff for identification and response to both programmatic and contextual risks, however the organization would benefit from a risk matrix for the design and implementation of the program, an aspect that should be corrected if there is a new program phase. A risk matrix normally defines types of risk, probability and impact in case of occurrence, and mitigation measures, and can be updated during implementation. Risk mitigation for the program has not been structured like that but managed ad-hoc, however it is worth mentioning that a program for training and capacity building would normally have lower risk level than e.g. an infrastructure project. According to ADPC, the primary risks for the Programme are related to the sometimes-unpredictable political environments, as well as complex governance structures in the target countries. The documents reviewed and interviews with ADPC officials provide examples of efforts to mitigate these risks, mainly through building and maintaining close working relationships with the governments, which is an encouraging sign. The program partner institutions in Myanmar and Vietnam highlights -level dialogue with the central governments, which results in raised awareness about DRM and related issues, thereby facilitating the work of the partners. It is positive that ADPC has considered risks on institutional level, and although this type of risk cannot be understated, ADPC faces various other risks both programmatically and contextually that should be considered while planning various program activities. For instance, most ADPC activities under this program are aimed to enhance and strengthen the capacity of government and local officials in DRM include ToT to ensure that the workshops and trainings provided can be replicated and rolled out for further dissemination. However, a common challenge is the lack of financial and organizational support from the government agencies to help the ADPC trained officials to organize and implemented similar training and exercises at the regional and local levels. It would have been prudent for ADPC to consider such a risk with potential mitigation strategies before the implementation of the activities. |
maalfrid_023d399cad7cb7df7fb2271fd31ade41c2019a83_6 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.775 | Det å studere inntektsmobilitet krever tilgang til longitudinelle data, det vil si et datasett der en kan følge inntektshistoriene til de samme individene over en lengre periode. Som del av den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger inngår det et panel av individer som har blitt fulgt i en årrekke. Dette panelet er et tilfeldig trukket panel av personer (intervjuobjekter) som opphavelig var 16 år og eldre. Disse personene følges deretter over tid. Panelet oppdateres årlig med et representativt utvalg nye 16- åringer og innvandrere. For hver årgang inkluderes så de personene som inngår i intervjuobjektets husholdning. Dersom intervjuobjektet skifter husholdning, vil altså de andre personene i husholdingen skiftes ut. Fra og med inntektsåret 1996 består dette panelet årlig av knapt 8 000 intervjuobjekter (husholdninger) som sammen med sine husholdningsmedlemmer utgjør et utvalg på om lag 20 000 personer per år. Opplysningen om hvem som inngår i intervjuobjektets husholdning er delvis innhentet direkte gjennom intervju og delvis indirekte ved å bruke ulike registeropplysninger om familiesammensetning. For å sikre at panelutvalget er representativt for hele populasjonen, er det regnet ut vekter som tar hensyn til hvordan utvalget er trukket og som sikrer en representativ aldersfordeling i panelet for hvert enkelt år. Vektene blir regnet ut for hver årgang av panelet i forhold til hele befolkningen samme år. En nærmere omtale av inntektsundersøkelsens panelutvalg er gitt i Epland og Haugen (2004). Populasjonen i denne rapporten er alle personer som tilhørte befolkningen kontinuerlig i en periode på 6 år (fra 1997 til 2002). Dette gir et utvalg på i overkant av 14 000 personer. Knapt 3000 av disse var barn under 18 år i 2002. Dette betyr at igjen at utvalget ikke omfatter alle personer som av ulike årsaker har forlatt eller kommet inn i populasjonen i denne perioden, for eksempel personer som har utvandret eller innvandret, personer som er døde eller fødte etc. På samme måte som i flere andre analyser over inntektsfordeling og lavinntekt (se f.eks. Statistisk sentralbyrå 2004) er det inntekt etter skatt som blir benyttet som mål på de økonomiske ressursene individene har til disposisjon, se definisjon av inntektsbegrepet i rammen under. For en mer detaljert oversikt over hva som inngår i inntektsbegrepet viser vi til NOS Inntekts- # og formuesstatistikk, 2002 (Statistisk sentralbyrå 2004b). For å måle de økonomiske ressursene må en ta hensyn til at personer som bor sammen har anledning til å dele på inntekter og utgifter, og at store husholdninger gjerne har stordriftsfordeler som aleneboende ikke har (for eksempel når det gjelder utgifter knyttet til boligen og kjøp av varige forbruksgoder). En vanlig måte å løse problemet med å sammenligne levestandarden til personer som bor i husholdninger av ulike størrelse og sammensetning, er å "justere" husholdningsinntekten for antall forbruksenheter i husholdningen, der forbruksenhetene ses på som et mål på utgiftsbehovet (også kalt ekvivalensskala). Det er likevel ingen enighet om hvilken skala som egner seg best til å foreta slike sammenligninger mellom ulike husholdninger. I tråd med tidligere praksis (se for eksempel Statistisk sentralbyrå 2004) benytter vi i denne rapporten den såkalte EU-skalaen. Ifølge denne skalaen får første voksne i husholdningen vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens barn gis vekt lik 0,3. En husholdning på to voksne og to barn må ved en slik omregning ha en husholdningsinntekt etter skatt som er 2,1 ganger større enn en enslig for å ha tilsvarende økonomisk standard. Med andre ord: En husholdning på to voksne og to barn må ha en husholdningsinntekt etter skatt på 210 000 kroner for å ha tilsvarende økonomisk levestandard som en enslig med 100 000 kroner i inntekt. |
maalfrid_90565b785847bf7e27018a1ee84a9e269f2db9c3_247 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.737 | 0204 Meat of sheep or goats, fresh, chilled or frozen 0204 10 000 00 - Carcases and half-carcases of lamb, fresh or chilled — 12% 0% - Other meat of sheep, fresh or chilled 0204 21 000 00 -- Carcases and half-carcases — 12% 0% 0204 22 -- Other cuts with bone in 0204 22 100 00 --- Short forequarters — 12% 0% 0204 22 300 00 --- Chines and/or best ends — 12% 0% 0204 22 500 00 --- Legs — 12% 0% 0204 22 900 00 --- Other — 12% 0% 0204 23 000 00 -- Boneless — 12% 0% 0204 30 000 00 – carcasses or half–carcasses of lamb, frozen — 12% 0% – Meat of sheep, frozen: |
wikipedia_download_nbo_Commodore 16_184271 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.845 | '''Commodore 16''' var en hjemmedatamaskin laget av datafirmaet Commodore i 1984. Den skulle være en lavprismaskin og erstatte datamaskinen VIC-20. Texas Instruments, Mattel, og Timex Corporation hadde utviklet modeller som var billigere enn VIC-20 i pris, så selv om Vic-20 tilbød mer minne og bedre utbyggingsmuligheter, var det meningen at Commodore 16 skulle bygge videre på disse fordelene. Commodore fryktet dessuten at en eller flere japanske produsenter skulle kunne underby hele markedet. VIC-20 var det første forsvarstrekket. C16 skulle være det andre. Selv om japanske produsenter dominerte konsollmarkedet, ble det aldri noen reell konkurranse om hjemmedatamarkedet. Timex, Mattel og TI gikk dessuten ut av markedet før C16 var klar. Produksjonen av C16 ble raskt avsluttet i Amerika ettersom den skulle konkurrere i et marked som aldri oppsto. Det var også lite programvare tilgjengelig for maskinen, så den solgte lite der. I Europa fikk maskinen noe suksess som et billig alternativ til Commodore 64. Commodore 116 var en variant av C16 som kun kom i salg i Europa. Den hadde enda mindre suksess. |
maalfrid_69812a75be8defc3c33ed4b81d9334e76014bb01_62 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.741 | Område 2 Norskrenna sør ligger utenfor Rogaland, 23 til 40 nautiske mil fra grunnlinjen, Figur 25. Den sør-østlige delen av området ligger innenfor produksjonsområde 1, mens den største delen av området ligger utenfor den vestlige grensen til produksjonsområde 1 og 2. Figur 25. Geografisk lokalisering av område 2 Norskerenna sør. Totalt areal (km) 793 Avstand fra grunnlinjen (nm) 23 - 40 Median av sterkeste strømhastighet (m/s) 0,56 Median av gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) 0,27 Median av laveste temperaturmålinger (C) 4,9 Median av høyeste temperaturmålinger (C) 15,9 Median av høyeste signifikante bølgehøyde (m) 4,46 Median av gjennomsnittlig signifikant bølgehøyde (m) 1,78 Havdybde (m) 250 Tabell 2. Nøkkeltall for område 2 Norskerenna sør. Det fremgår av kartløsningen at det er mye skipstrafikk i området, men ellers ingen kartfestede arealinteresser, jf. de forskjellige arealinteresse-kategoriene i kartløsningen. Det er heller ikke kartfestede miljøverdier i området, jf. miljøverdier-kategorien i kartløsningen. Norsk Industri og Stiim Aqua Cluster har spilt inn at område 2 Norskerenna sør fremstår som et av de mest aktuelle områdene for havbruk til havs. Ifølge innspillet har dette området moderat avstand fra land, aktuelle havdybder og gode temperaturer. |
wikipedia_download_nbo_Karl Vogt_517050 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.513 | '''Karl Vogt''' var en sveitsisk landhockeyspiller. |
maalfrid_de21c61ce74eb14408a7852287edd4ecb4542227_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.256 | Tillatelsesnummer Anleggsnummer 2020.1075.T 3001.0002.02 deponi 3001.0106. |
maalfrid_c8e370e346ae8567788d0e40e73a30a11eee0e08_4 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | pt | 0.13 | 9.9.1 Rasfare .................................................................................................................................. 33 9.9.2 Støyreduserande tiltak ......................................................................................................... 34 9.10 Jordressurser/landbruk ............................................................................................................. 34 9.11 Massedisponering ..................................................................................................................... 34 9.12 Økonomi .................................................................................................................................... 35 9.13 Omklassifisering ........................................................................................................................ 35 9.14 Interessemotsetningar .............................................................................................................. 35 10 Eigedomsforhold og grunnerverv ..................................................................................................... 35 10.1 Berørte grunneigarar og naboar ............................................................................................... 35 10.2 Grunnerverv .............................................................................................................................. 36 11 Avsluttande kommentar ................................................................................................................... |
maalfrid_a83a3524e3b6f96f4865fa203a8a536d4c84629b_44 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.853 | Samtaler og intervjuer under ekskursjonen på Geilo viser kontrasterende holdninger i bygda. Det er splittelser kommunalt og privat, og blant de lokale. Motsetningene skyldes at i et lite tettsted som Geilo har de samme personene ulike "", og dermed forskjellige ansvar og praksis. Eksempelvis kan rollen som offentlig myndighetsperson blandes med rollen som politiker, i tillegg til å være en del av lokalbefolkningen. Det er også ofte snakk om vennskap på tvers av politiske meninger og roller. En følge kan være at det er vanskelig å skille de ulike rollene. Temaer som engasjerer aktørene og ofte skaper uenighet er hytteutbygging, utnyttelse av randsonen og tålegrenser med tanke på utbygging og natur. Det er delte meninger om randsonene skal være en buffersone for vern eller en utviklingssone. Uenigheter omhandler også hvordan Nasjonalparklandsbystatusen skal brukes og hva det egentlig innebærer. Det er større enighet når det kommer til temaer som at Geilo skal være en helårsdestinasjon og at de ønsker å tiltrekke seg familie-turister. Dårlig kommunikasjon mellom de ulike aktørene er en utfordring Geilo står overfor. Naturforvaltningen kan være konfliktfylt. Kontroversene handler ofte om ulike syn på hva som er god og fremtidsrettet forvaltning av naturen, i tillegg til ulike prioriteringer rundt vern eller utbygging. Konfliktene omhandler fordeler og ulemper ved ulike tiltak, rettferdig fordeling, hvilke aktører som skal ha mest å si og hvilken kunnskap som skal vektlegges. I konfliktlinjen rundt bruk eller vern, er det i generell enighet i Norge om at naturressursene skal utnyttes i samsvar med bærekraftig utvikling. I praksis er enigheten derimot på et så generelt nivå at det gir rom for stor uenighet. Spørsmålet handler om hvor mye av naturressursene vi bør utnytte, og hvor mye som bør vernes for ettertiden. Dette kan ses i sammenheng med plan- og bygningsloven (2008, §1-1) som sier at " ." Det vil si at både dagens samfunn og samfunnet i kommende generasjoner sidestilles, noe som gjør at avgjørelser tas etter en skjønnsmessig vurdering. Holdninger til valget mellom vern og utvikling er en stor utfordring også i Hol og Geilo. Omkring 600 km2 av Hol kommunes areal er vernet, hvorav 400 km2 er nasjonalpark (Miljødirektoratet, 2013a). Vern gir rom for gode opplevelser og lokal verdiskaping. Ved å tilby den "" til turister kan det gi økonomiske ringvirkninger for varehandelen og overnattingsbedriftene som får flere gjestedøgn. Samtidig gir turisme utfordringer rundt parkeringsplasser, infrastruktur, toaletter og informasjon. Synet på spørsmålet om vern, utbygging eller bruk har også sammenheng med hvilket verdisyn ulike aktører har. Blant aktørene som ble intervjuet i Hol kommune og i Geilo er det delte meninger rundt temaene vern og utvikling, spesielt i sammenheng med reiselivets arealbehov og dyrebestand i de vernede områdene. Geilo er en reiselivsdestinasjon med formål om å tiltrekke seg nye kundegrupper og en større del av markedet, noe som gjør dem avhengig av utvikling. Samtidig er den omkringliggende naturen en av de viktigste ressursene destinasjonen har å by på. Flere av de lokale innbyggerne mener at utbyggingen må begrenses, men de erkjenner likevel at kommunen er avhengig av vekst for å overleve. Det er sånn sett vanskelig å ta et standpunkt i konflikten da flere ser på vekst som nødvendig, men på bekostning av noe som er viktig for dem - nettopp naturen. Enkelte ønsker å bevare villmarka utenfor vernegrensene, hvor det er store arealer med urørt natur lett tilgjengelig. Flere påpeker at dersom man skal ha vekst og samtidig beskytte nasjonalparken, må man øke tilretteleggingen utenfor. |
maalfrid_c5eb9cd309170cab76d9f9811f6dcc9e43c8985a_55 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.834 | stor del foregikk innenfor et begrenset tidsrom, var det periodevis også ventetid for karanteneplass for hest. 19 katter og 2 burfugler ble satt inn på karantenestasjonen i 1975. I 1975 ble det ikke påvist nye tilfeller av krepsepest, men befaringer i felten har vist at snitten har nådd fram til Lierdammen som er en naturlig hindring for krepsepestens videre utbredelse oppover i Vrangselvvassdraget. De skjerpede bestemmelsene for krepsing som ble gjort gjeldende for fylkene Østfold, Akershus og Hedmark fra 1. august 1974 ble opprettholdt. InfeksiOs pankreasnekrose (IPN), en virussykdom som angriper laksefisk, ble diagnostisert hps regnbueOrret for fOrste gang i Norge. Furunkulose ble påvist hos vill laks i Numedalslågen. Vibriose ble diagnostisert i en rekke fiskeoppdrettsanlegg langs kysten. Ved utgangen av 1975 var det innfOrt offentlig kjøttkontroll i 217 kommuner (eller deler kommuner) i 148 kontrollområder. Dette er en stigning på 7 kommuner i forhold til 1974. Et kontrollområde kan bestå av flere kommuner som har gått sammen om en felles offentlig kjOttkontroll. Hvor forholdene ligger til rette for det, har en fra departementets side forsOkt påvirke opprettelsen av interkommunale kjOttkontrollordninger. Av virksomheter som i følge kjottkontrolloven står under tilsyn av den offentlige kjOttkontroll, var det ved utgangen av 1975 følgende anlegg godkjent: a) 54 offentlige slakterier, hvorav 29 med status som eksportslakteri. 2 av disse slaktet utelukkende rein b) 31 kontrollslakterier c) 83 private slakterier d) 18 fjOrfeslakterier e) 47 reinslakterier f) 46 pakkersteder for hvalkjOtt g) 20 kjOttindustrianlegg med eksportrett h) 13 steriliseringsanlegg for slakteavfall og kadavre m.v. Av tabell 11 framgår det at antall kyr slaktet siste har gått tilbake med ca. 4 000 i forhold til 1974, mens en har en Okning på ca. 11 000 okser/kviger i samme periode. Totalt sett er det således en Okning i antall storfe slaktet på ca. 7 000 i forhold til 1974. Det har vært en reduksjon på ca. 2 000 kalv slaktet siste år i forhold til foregående. Antall slaktet hest var i 1975 ca. 460 flere enn forrige år. Antall sau slaktet og kontrollert i 1975 Okte i forhold til foregående år med 57 000. I forhold til 1973 er dette en Okning på nærmere 202 000 dyr, noe som utvilsomt må sees i sammenheng med innforing av Okte subsidier og momskompensasjon. I tillegg til en reell Okning i saueholdet har de nye stOtteordningene medfOrt en Okning i den organiserte omsetningen av saueslakt. Også i 1975 ble det slaktet færre svin enn forrige år. Nedgangen dette året var på ca. 40 000. Antall fjOrfe slaktet og kontrollert ved godkjente anlegg i 1975 var vel 9,5 millioner. Dette er en nedgang på ca. 0,7 millioner fra 1974. Det er en nedgang på ca. 3 000 rein slaktet ved godkjente reinslakterier, men det er grunn til å anta at en del av reinen som slaktes fortsatt ikke passerer den offentlige kjOttkontroll. Kassasjonsmengde og årsak viser lite variasjon fra tidligere år. For storfe dominerer lidelser i tilslutning til fOdsel og traumatisk indigestion ("kvast") mens pyemi f0rst og fremst forårsaket av halesår, er den dominerende kassasjonsårsak hos svin. |
maalfrid_3a69c747759f0ffa7d54079ee52b9f2b786ac2de_137 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.899 | We end this chapter by discussing modern supercomputing concepts like parallel computing. In particular, we will introduce you to the usage of the Message Passing Interface (MPI) library. MPI is a library, not a programming language. It specifies the names, calling sequences and results of functions or subroutines to be called from C++ or Fortran programs, and the classes and methods that make up the MPI C++ library. The programs that users write in Fortran or C++ are compiled with ordinary compilers and linked with the MPI library. MPI programs should be able to run on all possible machines and run all MPI implementetations without change. An excellent reference is the text by Karniadakis and Kirby II [17]. Since many discoveries in science are nowadays obtained via large-scale simulations, there is an ever-lasting wish and need to do larger simulations using shorter computer time. The development of the capacity for single-processor computers (even with increased processor speed and memory) can hardly keep up with the pace of scientific computing. The solution to the needs of the scientific computing and high-performance computing (HPC) communities has therefore been parallel computing. The basic ideas of parallel computing is that multiple processors are involved to solve a global problem. The essence is to divide the entire computation evenly among collaborative processors. Today's supercomputers are parallel machines and can achieve peak performances almost up tofloating point operations per second, so-called peta-scale computers, see for example the list over the world's top 500 supercomputers at. This list gets updated twice per year and sets up the ranking according to a given supercomputer's performance on a benchmark code from the LINPACK library. The benchmark solves a set of linear equations using the best software for a given platform. To understand the basic philosophy, it is useful to have a rough picture of how to classify different hardware models. We distinguish betwen three major groups, (i) conventional single-processor computers, normally called SISD (single-instruction-single-data) machines, (ii) so-called SIMD machines (single-instruction-multiple-data), which incorporate the idea of parallel processing using a large number of processing units to execute the same instruction on different data and finally (iii) modern parallel computers, so-called MIMD (multipleinstruction- multiple-data) machines that can execute different instruction streams in parallel on different data. On a MIMD machine the different parallel processing units perform operations independently of each others, only subject to synchronization via a given message passing interface at specified time intervals. MIMD machines are the dominating ones among present supercomputers, and we distinguish between two types of MIMD computers, namely shared memory machines and distributed memory machines. In shared memory systems the central processing units (CPU) share the same address space. Any CPU can access any data in the global memory. In distributed memory systems each CPU has its own memory. The CPUs are connected by some network and may exchange messages. A recent trend are so-called ccNUMA (cache-coherent-non-uniform-memory- access) systems which are clusters of SMP (symmetric multi-processing) machines and have a virtual shared memory. Distributed memory machines, in particular those based on PC clusters, are nowadays the most widely used and cost-effective, although farms of PC clusters require large infrastuctures and yield additional expenses for cooling. |
lovdata_cd_11880 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.758 | Godkjenning av våpen og flagg, Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. av 23. januar 1987. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. |
maalfrid_5de1a3a35c947683c10649214ff274669d368893_2 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.775 | én kvalitativ del. Den kvantitative delen gir et overblikk over hvor mye ulike begreper omkring innvandring er blitt benyttet i norske medier siden 2000, samt en fordypning i hvordan bosetting av flyktninger har blitt omtalt i mediene fra 1995 til 2014. Den kvalitative delen konsentrerer seg om mediebildet i 2014. Vi vil også sammenligne funn fra to tidligere analyser av samme type som Retriever utarbeidet i 2009 og 2011. Sammenligningen avdekker eventuelle endringer i dekningen av dette temaet over tid. I den kvantitative delen er det søkt i et utvalg medier bestående av ni papiraviser og 26 nettaviser. Utvalget som ligger til grunn for den kvalitative delen av analysen består av åtte papiraviser (VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Nordlys og Stavanger Aftenblad) og åtte nettaviser (Aftenposten.no, Bt.no, Dagsavisen.no, Finnmarkdagblad.no, F-b.no, Nettavisen, NRK.no og VG Nett). Retriever har brukt modellen «nyhetsuke» for å velge ut et representativt utvalg artikler i den kvalitative delen av analysen. Se side 15 og 39 for nærmere beskrivelse av kildegrunnlag og metode. |
maalfrid_c3bb4d5798a1f3035ecbc938439579c59ff054e1_4 | maalfrid_skrivesenteret | 2,021 | no | 0.58 | Eksempel på teikneseriar laga av elevar på 8. |
wikipedia_download_nbo_Shoeshine Boys_401358 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.785 | '''Shoeshine Boys''' er et norsk jazzorkester som ble etablert i Oslo i 2008. Foruten jazz i tradisjonell New Orleans-stil, spiller de dixieland, swing-jazz og rhythm and blues. Sin første konsert holdt Shoeshine Boys da de var oppvarmingsband for det tradisjonsrike storbandet Magnolia Jazzband. I 2015 ga orkesteret ut en EP som bar samme tittel som bandet selv: ''Shoeshine Boys.'' I 2016 var de husband på Tromsø Jazzfestival, sammen med jazzsangeren Ellen Birath. |
maalfrid_69d9f63b20ebffd7e552c1c443c121636e207bf3_18 | maalfrid_sprakradet | 2,021 | no | 0.542 | Vedtak: Aud og Unn lagar eit innlegg til nettsida om kløyvd infinitiv. Me tek saka opp att på neste møte. Førebels vedtak, presens på [-er] av sterke verb: Klammeforma [-er]går ut, slik at presensforma blir f.eks. bit, kjem (før: bit [biter], kjem [kjemer]). Førebels vedtak, perfektum partisipp av sterke verb på -i: Perfektum partisipp av sterke verb på -i går ut av nynorsk rettskriving (før: valfritt lese/lesi). Førebels vedtak, refleksivformer på [-s] Refleksivforma -s går ut av nynorsk rettskriving, og forma med -st blir eineform (før: t.d. finnast [finnas]). Verba det her er gjort vedtak om, inneheld fleire problemstillingar: 1.Kort eller lang form i infinitiv: gli(da) 2.Valfridom mellom sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som i infinitiv sluttar på trykktung rotvokal: glid el. glir, glide el. glidd 3.Sluttkonsonant i preteritum av ein del sterke verb: bad, glei/gleid 4.Svak eller sterk bøying i preteritum av nokre få verb: gneid/gnidde 5.-dd eller -dt i verb som har svak bøying i perfektum partisipp: glidd el. |
wikipedia_download_nbo_Apache ActiveMQ_405796 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.917 | '''Apache ActiveMQ''' er en åpen kildekode meldingsmegler(«message broker») skrevet i Java sammen med en full Java Message Service (JMS)-klient. Den gir «Enterprise»-egenskaper som i denne sammenhengen betyr at den muliggjør kommunikasjon fra mer enn en klient eller server. Støttede klienter inkluderer Java via JMS 1.1 så vel som mange andre «cross language»-klienter. Kommunikasjonen styres med funksjoner som computer clustering og mulighet til å bruke hvilken som helst database som en JMS-persistence-leverandør sammen med virtuelt minne, cache og «journal persistency». ActiveMQ brukes i «enterprise service bus»-implementasjoner slik som Apache ServiceMix og Mule. Andre prosjekt som benytter ActiveMQ inkluderer Apache Camel og Apache CXF i SOA-infrastrukturprosjekt. Samtidig med Apache ActiveMQ 5.3 ble sluppet ble den første benchmark industristandard SPECjms2007 annonsert. Fire resultat ble sendt til SPEC og akseptert for publikasjon. Resultatene dekket forskjellige topolgier for å analysere skalerbarheten til Apache ActiveMQ i to dimensjoner. |
maalfrid_b5a026d67cd61695dfbd4b7ca078d272ab0651a5_6 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.959 | Krav til vegbredde: Dersom det går mer enn 10 år før ny E136 på strekningen Vik-Helland er etablert, anbefaler vi at kravene til vegbredde oppgitt i håndbok N100 oppfylles for eksisterende Fv. 661. Årsaken til vår anbefaling er vist i tabellen nedenfor, som er hentet fra Trafikksikkerhetshåndboken til TØI, side 129. Den viser prosentvis nedgang i ulykker dersom vegbredden økes til vegnormalkrav. Det ble gjennomført oppstartsmøte og inspeksjonsbefaring 6. oktober 2015. Til stede var følgende representanter: Henning Myrland (Sweco) Erik Olufsen (Sweco) Rolf Arne Hamre (Statens vegvesen) Marianne Amundsen (Statens vegvesen) Jan Rune Jacobsen (Vestnes kommune) Stine Misund Fiksdal (kun oppstartsmøte, Vestnes kommune) Per Brandli (Statens vegvesen) På oppstartsmøtet ble grunnlag for TS-inspeksjonen gjennomgått. I tillegg ble strekningen gjennomgått ved hjelp av vegbilder og aktuelle funn og merknader ble registrert. |
maalfrid_baded6a2fef564d24d76afbab917c9157c678833_5 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.968 | Barn 38(1) fi lmingen når observasjonene ble gjennomgått i dataprogrammet «Atlas ti» ble samspill som representerte «brudd» kodet og sortert vekk. For å skille mellom romslige og trange samspill ble det i denne gjennomgangen kodet «brudd» der hvor barnehagelærer og barn ikke lengre hadde felles fokus mot det samme og når samspillet gikk over til å bli dominert av barnehagelærer (redusert gjensidighet). Disse sekvensene ble utelatt fra materialet. Resterende samspillssekvenser ble transkribert og videre kodet med henhold til tematisk innhold. I første fase gjorde jeg meg kjent med materialet ved å gå gjennom hver episode, transkribere samspillet og gi innholdet en deskriptiv kode basert på likheter i hver analyseenhet. nonverbale og verbale initiativer som ble gjenstand for felles oppmerksomhet hos både barn og barnehagelærere er kodet med henhold til tematisk innhold. Følgende spørsmål har vært retningsgivende for utvalg av sekvenser og koding i første trinn i analyseprosessen: Hva handler initiativene om? Hva gjør tilsynelatende samspillet meningsfylt for fl ere? Hvilken informasjon ser ut til å være viktig i situasjonen for å klargjøre meningsinnholdet? Hvilke ressurser tas i bruk for å støtte barnas mestring av utfordringer/oppgaver? De kodede tema ble videre avgrenset ved å sortere materialet etter følgende spørsmål: hvilke samspillstema (deskriptive koder) kommer til uttrykk ved hvert besøk og på tvers av de observerte situasjonene? 16 deskriptive koder ble identifi sert som hver beskriver tematikk som på ulike måter går igjen i samspillet mellom barn og barnehagelærerne i den perioden de ble observert. 143 samspillssekvenser (med varierende lengde, fra 2 – 18 min), er grunnlaget for de 16 deskriptive samspillstema som er identifi sert. I andre trinn av den tematiske analysen er hensikten å kategorisere og tematisere de deskriptivt kodede sekvensene (jf. Braun og Clark, 2006). Tematiske områder ble utarbeidet ved å gå grundig gjennom de kodede sekvensene fra første trinn, der det ble stilt spørsmål ved hvordan temaene var koblet sammen. Konkrete eksempler på slike koblinger er: klær – regler, klær og (natur)fenomener, klær og følelser. Det har slik vært mulig å analysere frem de tematiske områdene, som synliggjør koblinger mellom det som primært er i fokus, men som utvides til å handle om koblinger mellom deskriptive tema og mer abstrakte fenomener. Andre trinn i analysen resulterte derfor i syv tematiske områder som representerer hvordan de deskriptive kodene i første fase er koblet til annen tematikk. Disse er: 1) Naturfenomener, 2) regler og grenser, 3) ritualer, 4) gangen i dagsrytme (tid), 5) følelser, 6) hjem, familie og venner, og 7) fysiske omgivelser og materiell. Figuren illustrerer tematisk analyse av samspillssekvenser over et tidskontinuum. De situasjonsbaserte initiativene som ble analysert frem i første fase, trer frem som mer vedvarende interesser når de samme tematiske områdene på ulike vis forekommer i materialet som er observert ved hvert besøk. Analysen viser at barns forhold til for eksempel klær og leker har en sterk meningsdimensjon hos barn, slik eksempelet i illustrasjonene viser. Hvordan Fig. 1: |
solabladet_null_null_20110922_21_69_1_MODSMD_ARTICLE54 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.828 | hvert fall i seks måneder frem over. Legeattester, visum søknad, fakta om meg seiv og mye mer måtte fylles ut. |
maalfrid_854399452031fd3f3d077f68d7bdd67615b709e6_93 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.173 | (51) B29C044/46 B29C044/22 (11) (21) 20002905 (22) 2000.06.07 (30) 1997.12.08, EP, 97121595 (86) 1998.11.11 (86) PCT/US98/23813 (85) 2000.06.07 (24) 1998.11.11 (41) 2000.08.07 (45) 2005.05.02 (73) Dow Global Technologies Inc , Washington Street, 1790 Building, MI48674-0001 MIDLAND, US (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Chau van Vo, 21, rue Gutenberg, SOUFFELWEYERSHEIM, 67460, FR Georges Eschenlauer, 9, rue Belle Vue, F-6720 Soufflenheim, FR Jeffrey John Mason, Bühlertal, DE (54) Fremgangsmåte for fremstilling av polymer- eller kopolymer-flersjikts skum (51) B62B 005/04 (11) (21) 20034379 A61H 003/04 (51) B62B 009/04 (11) (21) 20040527 A61H 003/00 (51) B62B 019/02 (11) (21) 20040527 A61H 003/00 (51) B63B 027/30 (11) (21) 20032520 (22) 2003.06.04 (30) Ingen (24) 2003.06.04 (41) 2004.12.06 (45) 2005.05.02 (73) Grenland Framnæs AS , Postboks 2014, 3202 SANDEFJORD, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS , Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Thor Haavie, Mellomholmen, Tangen, 3234 Sandefjord, 3234, NO (54) Anordning for å overføre personell mellom enheter til havs (51) B63B021/50 (11) (21) (51) B63B035/00 (11) (21) 19996384 (22) 1999.12.21 (30) 1997.06.27, GB, 9713660 1998.06.12, GB, 9812817 (86) 1998.06.23 (86) PCT/GB98/01832 (85) 1999.12.21 (24) 1998.06.23 (41) 2000.02.28 (45) 2005.05.02 (73) Schlumberger Holdings Ltd , P O Box 71, Craigmuir Chambers, ROAD TOWN, TORTOLA, VG (74) Onsagers AS , Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Baard Johnsen, 4790 Lillesand, 4790, NO Øyvind Aanonsen, 4500 Mandal, 4500, NO Mark Richard Williamson, Sugar Land, TX, US (54) Seismisk kartleggings fartøy (51) B63B035/16 (11) (21) 20023747 (22) 2002.08.07 (30) 2002.01.16, NO, 20020247 (24) 2002.08.07 (41) 2003.07.17 (45) 2005.05.02 (73) Sintef Fiskeri og Havbruk AS , Pirsenteret, 7465 TRONDHEIM, NO Rolls-Royce Marine AS , Postboks 826, 6001 Ålesund, NO Fiskerstrand Verft AS , Riseveien 23, 6035 Fiskarstrand, NO (74) Fluge & Omdal Patent AS , Postboks 214, 1601 FREDRIKSTAD, NO (72) Snorre Angell, Solhøgda 16, SORTLAND, 8400, NO Håvard Røsvik, Åkerveien 12 B, TRONDHEIM, 7046, NO Roar Pedersen, Lagårdsalléen 26, 6009 Ålesund, 6009, NO Svein H Gjøsund, Reidulvs gate 1, 7052 Trondheim, 7052, NO Oddmar Saure, 6165 Sæbø, 6165, NO Birger Enerhaug, Væretrøa 118, 7054 Ranheim, 7054, NO (54) |
maalfrid_de0d738505119e028d4d815c584974004e7a896e_36 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.913 | 42 Kapittel 3 Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 tent. Faklene slokket kl. 03.15 natt til søndag, men ble tent igjen en halv time senere. På grunn av at tømmehullene ikke var helt i bunnen av tanken kom væskenivået etter hvert lavere enn hullene. Dette medførte at propanvæsken som var igjen på tanken måtte fordampe før gass kunne tappes ut. Slik fordampning krever varme. For å få fart på fordampningen ble det rekvirert byggtørker til oppvarming av tanken fra utsiden. Først om ettermiddagen mandag 10. april, mer enn fem døgn etter kollisjonen, kunne tanken erklæres tom for gass. I følge logg fra SKL-KO anså man at eksplosjonsfaren var over søndag 9. april kl. 12.28. LRS startet forberedelser slik at de evakuerte kunne vende tilbake til sine hjem. Pressemelding ble sendt ut fra politimesteren kl. 13.53 med følgende tekst: «Situasjonen er nå fullstendig under kontroll og skadestedet er klarert ufarlig av politiet, etter konferanse med DBE. Sperringene oppheves kl. 15.00. Evakuerte kan vende tilbake til sine bopeler, og næringsvirksomhet kan gjenopptas.» Kl. 21.30 mandag 10. april ble arbeidet på skadestedet avsluttet av personellet fra Gasakuten. Begge tankene var da tomme for propan. Romerike politidistrikt har hatt ansvaret for etterforskningen av togulykken med sikte på å avdekke eventuelle straffbare forhold i tilknytning til denne. Etterforskningsarbeidet kom ikke for alvor i gang før fredag 7. april på grunn av gassbrannen. I den første fasen av arbeidet fikk det lokale politiet bistand fra Kripos, og da medarbeidere som var eller hadde vært involvert i etterforskningen etter Åsta-ulykken. NSB BA og Jernbaneverket oppnevner interne ulykkeskommisjoner i forbindelse med ulykker. Disse bisto politiet. Kommisjonen fikk som nevnt i kap. 2.1 den 7. april utvidet sitt mandat til også å omfatte hendelsen på Lillestrøm. Kommisjonens leder Vibecke Groth og kommisjonsmedlem Ingemar Pålsson, samt Kommisjonens sekretær Jacob F. Bull, foretok den første befaring på ulykkesstedet 8. april 2000. Kommisjonen hadde da allerede vært i kontakt med politiets etterforskningsledelse og et godt samarbeid var innledet. De tre representantene fra Kommisjonen var 8. april tilstede på et møte i LRS. Under møtet fremkom at representantene fra Gasakuten ønsket å få fjernet de bakerste vognene i tog 5781 for å lette tilgjengeligheten til tanken man skulle sveise og bore i. Jernbaneverkets representant i redningsledelsen opplyste at en skinnegående arbeidsmaskin var rekvirert for å fjerne de bakerste vognene i toget. Etter møtet tok Kommisjonen kontakt med politiets ledelse. Man ba om at vognene ikke ble fjernet før kommisjonsmedlem Pålsson, som har jernbanefaglig kompetanse, og lederen for NSB BAs ulykkeskommisjon, Svein Ivar Johannessen, hadde fått sikret bevis knyttet til bremsesystemet i tog 5781. Dersom de bakerste vognene hadde blitt fjernet ville eventuelt vann og trykk i bremseledningene forsvunnet, og det ville vært vanskeligere å gjenskape tilstanden i togets bremsesystemer. Eventuelle vannansamlinger i bremseledningene som kunne indikert ispropp ville rent ut. Politiet avventet derfor fjerning av de bakerste vognene til Kommisjonen hadde fått sikret de nødvendige bevis. Jernbaneverkets representant i redningsledelsen synes ikke å ha vurdert, og gjorde uansett ikke redningsledelsen oppmerksom på de bevismessige konsekvensene ved å flytte de bakerste vognene. På togledersentralen styrer togleder trafikken ved hjelp av et grafisk ruteblad som han har foran seg. På rutebladet er trafikken på den aktuelle strekningen tegnet inn, og ved forsinkelser markeres dette. Politiet etterspurte lørdag 8. april det ruteblad som togleder Brenden hadde å forholde seg til natt til 5. april fra Jernbaneverket. Politiet fikk da opplyst at rutebladet var kastet. Hverken Jernbaneverket eller dens uhellskommisjon hadde innført rutiner som sikret at denne type opplysninger ble tatt vare på til tross for at ledelsen ved togledersentralen, fra Åsta-ulykken tre måneder tidligere, var kjent med at dette kunne være svært sentralt og viktig bevismateriale. Telefonen som vaktlederen på togledersentralen i Oslo blant annet benyttet til å alarmere AMK- sentralen ble ikke logget. Kommisjonen kunne hatt interesse av å spille av de samtaler vaktlederen på togledersentralen hadde over denne telefonen etter ulykken. |
hardanger_null_null_19511019_39_73_1_MODSMD_ARTICLE27 | newspaper_ocr | 1,951 | nn | 0.425 | Rådet for hotellsaker har på prioritetslista for hotellbygg sett fullføring av Hotell Noreg i Åle sund fyrst. Det vart påbyrja ifjor. På lista- over nye anlegg er atterreising av hotell i Hon ningsvåg sett fyrst og Vestrheim Turisthotell på Voss som nr. 2. |
altaposten_null_null_20040403_36_79_1_MODSMD_ARTICLE44 | newspaper_ocr | 2,004 | no | 0.58 | Guovdageain Nuorat, Dawi Nuor ras lokallag, holder kunst- og duod jiutstilling «Nuorra Daiddarat» i Kautokeino i påska. Formålet er å få fram unge samiske kunstnere og duodjiutøvere, og gi dem en mulig het til å få vist fram kunsten sin. I utstillingen deltar blant andre Anne Marge Pæiviø fira Kuttainen i Sverige, med målerier. Maret Anne Sara fra Kautokeino, med målerier. Ove Stødle fra Billefjord, med må lerier. Malena Stenjell fra Levanger, med duodji. Berit Marie Lise Eira fra Karasjok, med sølv. Ida-Maria Alatalo fira Saivomuotkki i Sverige, med duodji. Maret Anne Bongo fra Kautokeino, med sølv. Paltto fra Lemmenjoki i Finland, med duodji. Karin Vasara har også utstilling av sine rein- og selskinn sklær i samme lokale. Åpningstider er fra tirsdag 6/4 til fredag 9/4 klokka tolv ril sju. Lør dag 10/4 fra ti til tre. Offisiell åp ning er tirsdag i tolvtida. Maret Anne Bongo, Ellen Oddveig Hætta og Karin Vasara ønsker alle kunst interesserte velkommen. |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19490527_78_41_1_MODSMD_ARTICLE31 | newspaper_ocr | 1,949 | no | 0.515 | S. og Fj. og Horda land har garantert 950 000 til P.1. Fiskereidskap. |
wikipedia_download_nbo_Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke menn_275891 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.867 | :''For kvalifiseringsresultater til denne konkurransen se: Ski-VM 2011 – Hopp stor bakke menn kvalifisering''. '''Hopp stor bakke for menn''' under Ski-VM 2011 ble avholdt i Holmenkollen, Oslo den 3. mars 2011 klokken 17:00. Kvalifiseringen skulle vært avholdt dagen før, men på grunn av vind og tåke ble den utsatt til samme dag som konkurransen. Norge stilte med de fire utøverne Anders Jacobsen, Anders Bardal, Johan Remen Evensen og Tom Hilde. Jacobsen og Bardal lå på henholdsvis 2.- og 3.-plass etter første omgang, men klarte ikke å følge opp dette i den andre omgangen. Tom Hilde falt etter fallgrensen i første omgang, men ble likevel trukket mye av dommerne for stilen. Sammenliknet med de øvrige hopperne, hadde Johan Remen Evensen svært dårlige vindforhold og endte til slutt på 14.-plass. Det ble dobbelt østerriksk hvor Gregor Schlierenzauer ble verdensmester kun 0,3 poeng foran Thomas Morgenstern. Simon Ammann, Sveits stilte i konkurransen som regjerende olympisk mester, og tok bronsemedaljen. Andreas Küttel, Sveits stilte som regjerende verdensmester fra 2009 i Liberec, men endte denne gangen på 43.-plass og fikk ikke hoppe finaleomgangen. '''277.5''' '''277.2''' '''274.3''' '''269.6''' '''266.2''' '''264.0''' '''263.8''' '''262.3''' '''260.7''' '''257.6''' '''255.2''' '''247.2''' '''244.8''' '''244.7''' '''242.8''' '''237.7''' '''236.3''' '''235.7''' '''235.6''' '''232.9''' '''231.8''' '''230.1''' '''228.2''' '''222.5''' '''218.6''' '''209.1''' '''106.2''' '''105.9''' '''104.8''' '''104.7''' '''104.0''' '''102.6''' '''102.2''' '''100.2''' '''98.9''' '''97.9''' '''95.3''' '''89.9''' '''89.7''' '''88.9''' '''88.7''' '''84.8''' '''78.9''' '''67.4''' * Offisiell startliste 1. omg på Oslo2011.no, på FISK-Ski. * Uoffisiell resultatliste etter 1. omg på Oslo2011.no, på FIS-Ski. * Startliste 2. omg på Oslo2011.no, på FIS-Ski. * Offisiell resultatliste på Oslo2011.no, på FIS-Ski. |
maalfrid_68d0062a05fc14b7ccbf5daa22a76efab01092dc_31 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | da | 0.158 | KM1 Taraldrud (---) KM2 Krigsminne (-/--) KM3 Taraldrudhytta (-/--) KM4 Dyrkingsspor (0) KM5 Veifar (-) |
maalfrid_c450ca173ad15c67d186f7f8e90b3191d0c435d1_101 | maalfrid_uis | 2,021 | no | 0.805 | Det er vanskelig å avgjøre hvilke hus som har vært bosatt i middelalder. Som nevnt ovenfor, har Myhre antydet samtidig bosetning på begge tunene siden fegatene fra disse er sammenhengende. Han har også påpekt likheten mellom den lange fegata på Bjellandsøyno og fegata på en historisk gård. Ut fra dette kan det ha vært bosetning i et eller flere hus på begge tunene i middelalder. Bjellandsøyno ligger rundt 1,5 kilometer fra tunet på Bjelland. Ødegården ligger i utmarka til Bjelland, lengst bort fra gården. Ødegården er avgrenset som en egen enhet på halvøya der den ligger. Det er tydelig at det er drevet åkerbruk og husdyrhold på Bjellandsøyno. Beliggenheten på halvøya i Eptavatnet indikerer at også fisk kan ha hatt en viss betydning som næringskilde. Bernhard Eikeland skriver i sin registreringsrapport at stedet heter Ørland, men kalles Bjellandsøyno til daglig (Berner Eikeland 1963). Bjørn Myhre mener Ørland kan ha vært det egentlige gårdsnavnet, og at Bjellandsøyno kan være et yngre lokalitetsnavn som viser til ødegården eller øya som ligger under Bjelland, og er et indisium på bosetning her i middelalder. Endelsen "øyno" kan kanskje bety aun eller øde, eller det kan bety øy (Myhre 1974c). Jeg er enig med Myhre i at Ørland kan være navnet på gården mens den var bebodd, og at Bjellandsøyno er navnet på ødegården , eller helst på halvøya, øya som tilhører gården Bjelland. Ørland er et land-navn som sannsynligvis oppstod i eldre jernalder (jfr. kap. 4.4), dersom dette navnet har overlevd kan det tyde på bosetning også senere. Land-navnet viser ikke til en gård med høy status. Navnet Bjellandsøynos tilknytning til ødegården er også usikker. I følge Oluf Rygh nevnes gården Bjelland flere ganger i kilder fra 1500-tallet (Rygh 1915:25), og var dermed trolig bosatt i høymiddelalder. |
maalfrid_191b93657153fed6b597f43fbdd99918b5ced652_69 | maalfrid_giek | 2,021 | en | 0.931 | Audit programme(s) shall be planned, established, implemented and maintained by the organization, based on the results of risk assessments of the organization's activities, and the results of previous audits. Internal Audit procedure(s). As already mentioned, no documented procedures exist for conducting internal audits. Audit procedure(s) shall be established, implemented and maintained that address: The responsibilities, competencies, and requirements for planning and conducting audits, reporting results and retaining associated records; and The determination of audit criteria, scope, frequency and methods Selection of auditors and conduct of audits shall ensure objectivity and the impartiality of the audit process. Management review meetings. There has been meetings and presentations on Safety Plan and Procedure establishment. Top management shall review the organization's OH&S management system, at planned intervals, to ensure its continuing suitability, adequacy and effectiveness. Reviews shall include assessing opportunities for improvement and the need for changes to the OH&S management system, including the OH&S policy and OH&S objectives. Records of the management reviews shall be retained. Management review inputs. Upon undertaking of such review meetings mentioned in point 33, management inputs can be identified. Input to management reviews shall include: |
maalfrid_4f9cb210174b56d544d93018b0c1674e1d23a3d6_14 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.193 | FabrikkmerkePersonbil- #mot pant bestand prosent alder Gjennom- 31. av -3 4-7 8-11 12-15 16- snittsaldee desember bestanden ved vraking 1985 1 512 902 50 600 3,4..14 1986 1 591 148 77 722 4,9 169 1 256. 1987 1 622 074 71 335 4,4 198 1 182 16 427 31 377 22 151 14 1988 1 620 857 69 946 4,3 263 1 306 13 242 32 398 22 737 14 1989 1 611 623 63 224 3,9 210 950 7 398 31 619 23 047 15 1990 1 611 986 51 623 3,2 118 745 5 426 24 578 20 75615 1991 1 613 550 51 854 3,2 81 761 4 787 22 776 23 449 16 1992 1 618 381 53 741 3,3 72 839 4 343 19 421 29 06616 1993 1 632 035 55 168 3,4 65 602 3 677 15 041 35 78316,5 1994 1 652 643 53 339 3,2 60 302 2 846 14 698 35 43317,0 1995 1 683 647 60 857 3,6 82 250 2 933 15 181 42 41117,4 1996 1 660 252 211 311 12,7 106 313 7 453 59 292 144 14717,4 Audi 44 148 6 152 13,9 1 60 711 5 38018.0 35 221 2 717 7,7 6 54 447 2 21018,2 Citroën 31 463 3 472 11.0 615 419 2 092 94014,3 26 668 7 288 27,348 1 819 3 272 2 18514.0 211 792 29 683 14.0 829 826 7 011 21 80917,4 42 094 6 137 14,6 311 94 2 880 3 14915,7 Lada 11 899 5 157 43,349 942 2 886 1 31614.0 123 691 19 907 16,1526 353 8 055 11 46816,3 66 088 2 116 3,2 22 18 134 1 96021,1 91 549 15 757 17,2622 310 6 364 9 05516,5 200 795 26 148 13.0 932 520 5 779 19 80817,9 60 905 5 367 8,8 934 341 2 547 2 43615,6 23 651 5 037 21,3 812 104 1 045 3 86817,7 32 593 6 138 18,8 2 39 652 5 44518,7 Skoda 4 735 887 18,7 26 283 461 13513.0 160 384 14 553 9,1822 258 3 904 10 36117,2 Volkswagen 174 035 19 159 11.0 923 215 2 689 16 22319,4 149 605 20 687 13,8 715 150 1 476 19 03920,1 Andre merker 168 936 14 949 8,8 1638 648 6 887 7 36016.0 ier Ukens nr. |
wikipedia_download_nbo_Caroline O'Connor_359322 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.931 | '''Caroline O'Connor''' (født 25. april 1983) er en britisk roer. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble nummer 5 i åtter. |
maalfrid_16f638cf5dc90dca43fa6eba54a94810eb00ed99_10 | maalfrid_nve | 2,021 | nl | 0.189 | 5 10 20 Fm kN 30 KARTLEGGlNG AV KVIKKLElREUMRÅDER 1522-3, Ørlandet Dreierrykksundering M 1 : 200 Borhull nr. : 207 Dato borer :951127 AutotAf' Rapport nr. Figur nr. 950062—2 ?— Tegner 7; 06.12.95 Kent??? |
maalfrid_bed33b18c8ead971114dcbc6b0cdbe420173a96a_4 | maalfrid_custompublish | 2,021 | no | 0.803 | DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON — ÀRSRAPPORT 2012 1.4 Reaksjoner fra Den rettsmedisinske kommisjon Tabell 1.2 Reaksjoner fra kommisjonen i behandlede saker for 2012 Rettspatologisk Reaksjoner 3 lGruppe og klinisk Genetisk Toksikologisk Psykiatrisk Totalt rettsmedisinsk Ingenvesentlige mangler 2131 1 496 i 719 367 5713 Ingen vesentlige mangler, 375 17 53 106 551 men kommentarer Vesentlige mangler og 95 49 42 53 239 ber om tilleggserklæring Vesentlige mangler, 52 12 183 6 253 ber ikke om tilleggserklæring Totalt 2 653 I 574 I 997 532 6 756 1.5 Saksbehandlingstid Det har vist seg at det har vært vanskelig å få ut pålitelige tall for median og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kommisjonen generelt og for de ulike gruppene i 2012. Dette skyldes usikre søkefunksjoner i datasystemet som ble brukt i 2012. I mangel av noe annet har kommisjonen derfor, for å kunne illustrere saksbehandlingstiden i kommisjonen, valgt å ta utgangspunkt i hvor lang tid en sak har blitt liggende ubehandlet i kommisjonen, såkalt «eldste sak». Dette har vært rapportert fra sekretariatet til leder av kommisjonen jevn lig. Basert på rapportering i annen halvdel av 2012 har man derfor kommet frem til «eldste sak» i gjennomsnitt for hver enkelt gruppe basert på tall for siste halvår 2012. Tabell 1.3 Eldste sak 2. halvår 2012 Gruppe Rettspatologisk Genetisk Toksikologisk Psykiatrisk og klinisk rettsmedisinsk «Eldste» ubehandlede Ca 55 Ca 60 Ca 13 Ca 33 sak 2. halvår 2012 (antall dager) 1.6 Kommisjonens virksomhet Som følge av Rygnestads bortgang er årsrapporten for 2012 utferdiget av gruppeledere og nåværende leder for kommisjonen. Dette medfører at årsrapporten for 2012 ikke nødvendigvis er utfyllende i beskrivelsen av kommisjonens virksomhet. I forhold til tidligere år vil årsrapporten for DRK fra og med 2012 være endret. Endringene som er gjort er med henblikk på å gi en beretning om kommisjonens virksomhet som vil være mer i tråd med det kommisjonen i følge oppnevningsbrevet skal rapportere til Justis og beredskapsdepartementet og hva kommisjonen etter forskriften er pålagt å utvikle Inkluderer reaksjoner både ved primærog tilleggserklæringer. |
maalfrid_049b201dafc48b4f53d2f45ef54c23420338d482_113 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.407 | (111) (151) 2004.12.14 (180) 2014.12.14 (210) 200501315 (220) 2005.02.17 (300) 2004.07.08 FR 04 3 302 316 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) PROTECTION INSTINCT (730) Cebe, 12 Avenue Charles de Gaulle, 39400, MOREZ, FR (511) 9 Safety helmets, safety helmets for sports, optical goods, spectacles, protective spectacles, sports masks and spectacles, sunglasses, spectacle glasses, spectacle frames, spectacle cases. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11.28 (111) (151) 2004.12.16 (180) 2014.12.16 (210) 200501316 (220) 2005.02.17 (300) 2004.07.01 FR b4 3 300 895 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) DYNAVET (730) Dynavet, 51, rue Chappe, 63000, CLERMONT- FERRAND, FR (511) 5 Veterinary and hygienic preparations for medical use. 9 Electronic devices for training animals; electronic devices for preventing dogs from barking. 18 Leashes, collars of leather or of plastic; collars comprising an electronic device for training dogs. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11. (111) (151) 2004.10.01 (180) 2014.10.01 (210) 200501317 (220) 2005.02.17 (300) 2004.04.06 CH 526367 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) frameINSPECTOR (730) Endress + Hauser Process Solutions AG, Christoph- Merian-Ring 23, 4153, REINACH BL, CH (511) 9 Software; particularly software as control tools for checking the conformity or the compatibility of software platforms with the standard specifications, particularly with the FDT standard specifications. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11.28 (111) (151) 2004.07.12 (180) 2014.07.12 (210) 200501319 (220) 2005.02.17 (300) 2004.01.14 EM 003626281 (540) (554) Merket er tre-dimensjonalt (571) Merket er tre-dimensjonalt (730) Badischer Winzerkeller AG, Zum Kaiserstuhl 6, 79206, BREISACH AM RHEIN, DE (511) 33 Alcoholic beverages (except beers); wines and sparkling wines. 2005.11.19 (450) 48/05, 2005.11. |
maalfrid_c69bdeabd4cc3c0a5e97dddf4ab3809f67289b27_1 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.962 | et bokettersyn avholdt i perioden 24. oktober til 9. november 1995. Grunnen til at inntektsåret 1991 ikke omfattes av endringsvedtaket, var at selskapet ikke hadde overskudd dette året. Ligningen for 1991 er imidlertid av betydning for det vedtaket som ble truffet for 1992. Endringsvedtaket gjaldt flere forhold, blant annet at Allseas hadde innberettet for lite lønn for inntektsårene 1992 og 1993. Det ble også ilagt tilleggsskatt og tilleggsavgift med betydelige beløp. Selskapet klaget vedtaket inn for overligningsnemnda for utenlandssaker, som traff vedtak i saken 20. februar 1998. Overligningsnemndas vedtak innebar at det ble foretatt en rekke endringer og korreksjoner i forhold til endringsligningen i ligningsnemnda – både i selskapets favør og disfavør. Samlet sett innebar vedtaket en viss reduksjon av selskapets skatt for de tre årene. Selskapet ble 1. september 1998 ilagt et forelegg på fem millioner kroner for flere av de samme overtredelsene av ligningsloven som det tidligere var ilagt tilleggsskatt for. Forelegget ble vedtatt. Etter ny klage fra selskapet ble ligningen behandlet i Fylkesskattenemnda i Rogaland 16. desember 1998 og deretter av Riksskattenemnda 26. november 1999. (4) Allseas gikk ved stevning 8. juni 2000 til Stavanger byrett til sak om gyldigheten av Riksskattenemndas vedtak. I kjennelse 20. oktober 2000 besluttet Gulating lagmannsrett at saken skulle overføres til Ryfylke herredsrett fordi byrettsjustitiarius ved Stavanger byrett var medlem av Riksskattenemnda da vedtaket ble truffet. (5) Søksmålet gjaldt en rekke sider av Riksskattenemndas vedtak; adgangen til å endre ligningen i forhold til ligningslovens fristbestemmelser, forskjellige problemstillinger i tilknytning til ileggelsen av tilleggsskatt og tilleggsavgift, allokeringen av fradrag for fartøyleie og indirekte kostnader og gjennomføringen av summarisk fellesoppgjør. Det er for behandlingen i Høyesterett ikke grunn til å gjøre nærmere rede for de spørsmål som ikke foreligger til avgjørelse her. (6) Ryfylke tingrett avsa 18. februar 2002 dom med slik domsslutning: (7) Jeg bemerker at det summariske fellesoppgjøret bare gjelder inntektsårene 1992 og 1993, og opphevelsen må derfor anses begrenset til disse årene. Bakgrunnen for at Riksskattenemndas vedtak – i samsvar med en subsidiær påstand fra Allseas – ble opphevet når det gjaldt beregningen av det summariske fellesoppgjøret var at tingretten anså seg bundet av dommen i Rt. 2001 side 1661, som jeg kommer tilbake til. Denne dommen ble avsagt etter at tingretten hadde tatt saken opp til doms. Sentralskattekontoret for utenlandssaker traff senere endringsvedtak på dette punkt i samsvar med tingrettens dom. (8) Allseas anket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ett tvistetema bortfalt før lagmannsrettens ankebehandling. |
maalfrid_8eed8a363944ee7145e8a1c57d27df4392344ce9_57 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.649 | Tabe1136. Endringer i skogarealet etter 1/1 1946 ved skogreising på snaumark og skogareal aystått til andre formål. Skogreising på snaumark dekar Avstått skogareal dekar Netto endring i alt Øking i Nedgang i dekar % av skogareal 1957 dekar % av skogareal 1957 Riket 266 624 359 909 93 285 0,16 Østfold 8 036 8 166 130 0,01 Akershus og Oslo 14 855 20 205 5 350 0,18 Hedmark 27 016 70 357 43 341 0,37 Oppland 9 941 34 581 24 640 0,45 Buskerud 13 511 17 144 3 633 0,08 Vestfold 9 503 10 963 1 460 0,12 Telemark 13 164 12 362 802 0,02 Aust-Agder 13 328 9 902 3 426 0,12 Vest-Agder 18 629 7 042 11 586 0,69 Rogaland 21 331 5 766 15 565 2,65 Hordaland og Bergen .. 34 304 11 570 22 734 1,59 Sogn og Fjordane 9 015 16 686 -- 7 671 0,50 More og Romsdal 22 611 9 070 13 541 0,81 Sør-Trøndelag 7 587 16 851 9 264 0,29 Nord - Trondelag 9 764 41 634 31 870 0,55 Nordland 9 104 28 334 19 230 0,51 Troms 20 450 35 453 15 003 0,90 Finnmark 4 475 3 823 652 0,03 mens det er nedgang i de andre fylker. Arealøkingen er særlig stor i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, og arealnedgangen er størst i Hedmark og Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Oppgavene til tellingen over arealene bygger på hva eierne selv oppga til tellerne. Det var ikke stilt noe krav om oppmåling eller at tellerne skulle foreta befaringer av eiendommene. Opplysningene var derfor i stor utstrekning gitt etter skjønn. For å få rede på i hvilken grad arealoppgavene var underbygd med sikre data, ble det ved et tilleggsspørsmål undersøkt om det produktive skog- og skogreisingsareal var oppmålt. tellingsinstruksen var det opplyst at det ikke var nødvendig med utarbeidd kart for å svare ja på spørsmålet. Målingene behøvde heller ikke være så fullstendige at kart kunne utarbeides, men de måtte være så omfattende at man fikk et brukbart resultat. Oppgavene viser at det var utført malinger på 34 124 eiendommer eller 27,5 prosent av de eiendommer tellingen omfattet. Av produktiv skog var det oppmålt 32,8 mill, dekar eller 55,1 prosent av produktiv skog under barskoggrensen. Av skogreisingsarealene var det oppmålt 612 000 dekar eller 12,1 prosent av det oppførte areal. I tabell 37 er det gitt oppgaver for de enkelte fylker både i absolutte og relative tall. Detaljerte herredsvise oppgaver over de oppmålte skog- og skogreisingsarealer er tatt inn i Skogbrukstellingen 1957, første hefte, tabell 16. |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19510921_79_68_1_MODSMD_ARTICLE46 | newspaper_ocr | 1,951 | da | 0.462 | Hva de så etter. En bil kom susende med ulovlig fart utover Drammensveien Øog pas serte to politibet jenter. — Fikk du nummeret pa'n? spurte den ene. — -Nei, han kjørte for fort, sa den andre. — Det var en liddeli pen dame han hadde oppi hos seg! sa den første. — Ja, var a ikke nydelig! sa den andre. * Kontorsjefen: — Er ikke De syk, Jensen? Deres kone har jo ringt Øog ringt Øog sagt at De ligger til sengs? Jensen: — Hun er umulig jeg sa jo at det var imorgen hun skulle ringe. * — Hva var gunnen til at politiet arresterte ham? — Han hadde for lange fingre Øog for korte bein.... — I går drepte jeg fem fluer, to hunner Øog tre hanner. — Hvordan vet du det? — To sått på speilet Øog tre på konjakkflasken min. Og så var det to strutser i Afrika. De sto Øog stirret etter et fly. Så sa den ene strutsen: — Det må. være vidunderlig å kunne fly likesom menneskene. * Hva den gamle skogsarbeideren som var kvinnehater sa: — Gifte meg? Aldri i verden! Ikke om de oppfant en leppestift som det smakte snus av! ILDFULL Bjørn Bjønson hadde en gang til en reise anskaffet seg en grå «.six pence». Da han viste seg med sitt nye hodeplagg, sa Ludvig Bergh: Jeg har ofte sett sjefen i fyr Øog flamme, men aldri i lys lue før! * Gamle skipper Olsen har lagt opp Øog har gode dager. — Du blir feit nå, Olsen, sier en til ham. — Ajo, sier Olsen. Men jeg har da vært mager au en gang. Som den gangen jeg hadde feberen i San tos, da magra jeg fælt. Jeg har en full rigger tatovert på brøstet, men 'n var'ke anna enn som en skonnert da jeg var på det kleineste! |
maalfrid_7fcbe2a84eb3ba62dad92f26c6185cd663e7cd0e_9 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.882 | Boks 4 gir et sammendrag av statistikkene som blir produsert i de 23 medlemsinstitusjonene utenom SSB per januar 2009. En kortfattet oversikt over områder som dekkes av SSB er gitt helt til slutt i vedlegget. Statistikkområder i Statistikkrådets medlemsinstitusjoner utenom SSB, per januar 2009 Skole- og folkebibliotek Fag- og forskningsbibliotek Museer Belastningsstatistikk Registrerte foretak og konkurser Arbeidsulykker Yrkessykdommer Fiskefartøy, fiskere, fiskerettigheter Fangststatistikk Lønnsomhet for fiskefartøy Akvakultur Lønnsomhet for akvakultur Matvarer og matforsyning Pasientstatistikk Spesialisthelsetjenesten Rustiltak og klienter (SIRUS) Statlig bostøtte Husbankens låne- og tilskuddsordninger Dødsårsaker (samarbeid med SSB) Fødsler Smittsomme sykdommer Vaksinasjoner Legemidler Helseundersøkelser Kreft (Kreftregisteret) Arbeidssøkere Ledige stillinger Stønad ved arbeidsledighet Stønad til personer med sykdom og handikap Stønad til barnefamilier Stønad ved alderdom Statistikk tilknyttet helsetjenester Forskning og utvikling (FoU) Driftsgranskinger i jord- og skogbruk Totalkalkylen for jordbruket Jordregister Markslagsstatistikk Skogstatistikk Jordsmonnstatistikk Landskapsstatistikk Høgre utdanning Kirkestatistikk Pasientombud ISSP (International Social Survey Programme) ESS (European Social Survey) Europaundersøkelser (Eurobarometer) Vassmagasinstatistikk – ukentlig Hydrologisk månedsoversikt Leverandørskifter Statistikk over nettleie i regional- og distribusjonsnettet Avbruddsstatistikk Historisk produksjon av olje, gass, NGL og kondensat Historisk utvikling i antall brønner boret Reservetilvekst samt antall funn Seismiske undersøkelser Årlige utslipp fra petroleumsvirksomheten Årlige tildelinger av utvinningstillatelser samt rettighetshavere på norsk sokkel Anmeldte lovbrudd Påtaleavgjorte saker Saker under arbeid/restanser Ekomstatistikk Poststatistikk Skatteoppgjøret Statistikk fra miljøovervåking Utslipp og forurensninger (samarbeid med SSB) |
wikipedia_download_nbo_Coprophagia_21667 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.954 | '''Coprophagia''' er en sykdom som gjør at noen hunder spiser sin egen eller andres avføring, men det er uklart hva det skyldes. De fleste fagfolk er imidlertid enige om at det ikke er farlig i seg selv, så sant avføringen ikke inneholder smittestoffer. Sykdommen kan ha sammenheng med andre sykdommer, spesielt sykdommer som gir økt appetitt, som for eksempel diabetes og proteinmangelsykdommer, men den opptrer like gjerne hos friske hunder. Noen mener det kan være et tegn på andre mangelsykdommer, andre at det har med vaner og uvaner å gjøre. |
maalfrid_b796a81ec749c4b8f5b205ce053bdb9188aec549_5 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.854 | SSB er Norges sentrale statistikkprodusent og har hovedansvaret for å dekke behov for statistikk om det norske samfunnet og samfunnsutviklingen, med så høy kvalitet og så effektivt som mulig. SSBs hovedmål og oppgaver er fastsatt i statistikkloven og ligger til grunn for virksomheten i 2019: Kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk Samordne omfattende statistikk som blir utarbeidet av forvaltningsorgan Utvikle statistiske metoder og benytte statistikken til analyse og forsking Gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål og for offentlig planlegging Ha hovedansvaret for internasjonalt statistisk samarbeid Det er satt kvantitative mål for viktige indikatorer som skal underbygge SSBs arbeid med å levere relevant statistikk av høy kvalitet. Resultatindikatorene nedenfor, som benyttes til å vurdere kvaliteten på statistikkproduktene, er i tråd med Eurostats Code of Practice / Retningslinjer for europeisk statistikk og med hva andre land benytter. Indikatorene gir dermed mulighet til å sammenlikne resultater mellom land. Resultatene skal som et minimum, ligge på samme nivå i 2019 som i det beste av de siste årene. A) Aktualitet Aktualitet er en viktig kvalitet ved statistikken. Større grad av automatiserte og standardiserte arbeidsprosesser er verktøy som kan gi bedre aktualitet, uten å svekke kvaliteten på statistikken. SSB skal jobbe videre med å bedre aktualiteten på sin statistikk, særlig på årsstatistikkene. Dette krever godt samarbeid med, og oppfølging av, registereiere og andre dataeiere. SSB skal i løpet av 2019 rapportere aktualitet for både foreløpige og endelige tall. B) Punktlighet Statistikk skal som hovedregel varsles i god tid og publiseres på det tidspunktet SSB har meldt på forhånd. Det gir forutsigbarhet og bidrar til lik tilgang på statistikk for ulike brukere. Punktligheten skal måles som andelen av statistikkene som publiseres på den datoen som er meldt tre måneder før publisering. Mål for punktlighet må samtidig veies mot verdien av bedre aktualitet. Vektleggingen av disse hensynene kan være ulikt for ulike statistikker. All statistikk skal som en hovedregel publiseres på annonsert tidspunkt, men i enkeltstående tilfeller kan det vurderes publisert tidligere en annonsert dato forutsatt at statistikkalender er oppdatert rimelig tid i forkant. Finansdepartementet legger til grunn at nedgangen i punktlighet i 2017 i stor grad kom som følge av et ønske om større spredning av statistikkene. Punktligheten i 2019 skal være minst på linje med 2016. Det vil si at mer enn 95 prosent av statistikkene publiseres på varslet tidspunkt. |
maalfrid_d6021856fb9ca5a88f011d997b632b7f1d16e1bd_12 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.837 | har du også en en veileder som følger med på deg. Det fokuseres mye på egne prestasjoner siden det er et praktisk studium i tillegg til å være teoretisk. – Det er alltid vanskelig å svare når noen spør meg hva jeg gjør! Det er kanskje litt komplisert, men jeg forsker på 3 gener fra planten Arabidopsis thaliana [Vårskrinneblom, journ.anm]. og bruker denne planten som modellorganisme [en organisme som ofte brukes i forskning journ.anm.] til å finne ut hva oppgaven til disse tre genene er. For å finne det ut, muterer jeg planten; det vil si at jeg endrer et av genene slik at planten blir genetisk annerledes. Kanskje kan jeg se det fysisk på planten når den vokser, kanskje ikke. Mutasjonen gjør jeg ved først å forandre på en eller flere baser (bestanddeler i DNA-tråden) i et av genene, i et område som er antatt viktig for genfunksjonen. Nå er genet mutert, men selve planten er det ikke enda. Genet settes først inn i en såkalt vektor; et rundt DNA-molekyl som kan tas opp av bakterier. Jeg bruker forskjellige bakteriene til å klone frem mange kopier av det muterte genet, og til slutt for å overføre genet til planten. Det muterte genet overføres til planten ved å dyppe planten ned i en bakterieløsning, og riste litt så løsningen havner over hele planten. Disse bakteriene har den egenskapen at de kan infisere plantene med noe av arvematerialet sitt. Og i bakteriene er det allerede satt inn en vektor med det muterte genet. Når frøene til planten blir utsatt for denne blandingen vil noen av dem bli infisert, dvs. at bakteriene overfører vektoren med genet. Selv om de fleste av cellene til resten av planten ikke har fått i seg det muterte genet, er tanken at dersom frøene har fått det i seg, så kan de plantes og utvikle seg til planter der alle cellene har mutasjonen. Det er disse plantene man så studerer for å se etter forandringer. Alle masterstudentene driver for det meste med de samme teknikkene, så selv om vi har oppgaver med forskjellig teoretisk bakgrunn lærer vi mye av det samme. Og det er først og fremst metodene man lærer som blir viktig for fremtidig jobb. – Jeg er egentlig veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og fokuserer bare på å fullføre graden akkurat nå. Men jeg vet det er mulig å jobbe for eksempel innen medisinindustrien eller som rådgiver. Jeg vurderer å ta en doktorgrad, så jeg kan bli forsker, men jeg vet ingenting enda. – Spør om alt du lurer på angående masterstudiet! For eksempel fikk ikke jeg vite om at jeg ikke egentlig behøvde å fullføre bachelorgraden før jeg startet på mastergraden. Det er veldig godt lagt opp til at du kan ta opptill to fag fra bachelorgraden mens du er i masterstudiet, i alle fall i molekylærbiologi. Det vil si at dersom du ikke har gode nok karakterer til å bli tatt opp til master, kan du istedenfor å fullføre studiet og bruke et ekstra semester til å forbedre karakterene, bare bruke siste semester av bachelorgraden til å ta opp fag du trenger, og deretter begynne rett på masterstudiet og ta fagene i løpet av de neste to årene. |
maalfrid_7921df1dca2638696e03b46f488c86b21523ef8c_121 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.941 | The Department of Chemistry at the Faculty of Science is organised as 4 research groups: "Theoretical Chemistry", "Structural Chemistry", "Organic Chemistry", and "Inorganic and Materials Chemistry". The department is the host of national platforms/centres: the CoE "Centre for Theoretical and Computational Chemistry" (CTCC) and the "Norwegian Structural Biology Centre" (NorStruct), and is a partner in a large national platform of the RCN's Functional Genomics initiative, and "MabCent – Centre for Marine Bioprospecting", a Centre for Research-based Innovation. Valuable collaboration exists with faculty members in biomedicine, marine research and biology. The research profile of the department is chemical biology-oriented. The expertise of the department spans a wide range including synthetic methods, chemometrics, theoretical and computational chemistry, structural chemistry and biology, protein chemistry, biomolecular modelling, and transition metal chemistry. These will also be the key areas of competence in the future for pursuing more applied projects in the fields of materials science, medicinal chemistry, drug discovery and design, development of industrially applicable enzymes, and marine biotechnology. The department has considered the initiation of a programme of research on functional materials and nanoscience in collaboration with the Department of Physics. The department is housed in the Science Building, which is the oldest building at the university campus. The premises of the Department of Chemistry do not meet modern standards and also do not provide sufficient laboratory and office space for the current activities, in particular since the establishment of the CTCC. The Department of Chemistry has replaced many of the larger pieces of equipment in recent years, and has initiated a process of organising central research facilities and techniques into service units, e.g., for NMR, MS, X-ray, etc. The department has access to the national and regional supercomputing facilities ("Stallo"), the technology platform in proteomics, and the European Synchrotron Radiation Facilities. Due to the new structure for the scientific and administrative leadership at the University of Tromsø the department leadership is in the form of a head, who is engaged for four-year terms of office and has been given extensive executive power. The department board focusses on core activities such as long term strategies, annual budgets and the hiring of staff members. |
maalfrid_08b8abb91e37985eb03c4dae09460c7424c47017_59 | maalfrid_politiet | 2,021 | no | 0.948 | Tre (3) prosent av befolkningen har vært utsatt for svindel, bedrageri eller annen økonomisk kriminalitet. |
maalfrid_b4ce0d21ea881892bbd457bb846bc3db5425da5b_50 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.857 | . For å stimulere til økt bruk av elektrisitet fra fornybare energikilder til veitransport, belønnes elektrisitetsbruken til veitransport i beregningene med en faktor på 2,5. På lik linje med andregenerasjons biodrivstoff vil dette føre til et større tall over brøkstreken og en høyere andel av fornybar energi. I Norge regnes all strøm brukt til drift av jernbane, trikk og T-bane, samt til ladning av elbiler, som fornybar energi i transportsektoren. Av totalt 2,7 millioner registrerte biler var det ved utgangen av 2010 registrert 3 392 elbiler i Norge. I juni 2012 var antallet elbiler økt til 7 000 (Grønn Bil, 2011). I 2010 var det 2 600 ladepunkter fordelt over hele landet og de første hurtigladestasjonene som kan lade en elbil på rundt 30 minutter, kom i 2011. På kan man finne statistikk over antall elbiler og ladepunkter per fylke og kommune. For å stimulere til en økning av elbilparken har myndighetene gitt en rekke fordeler i forbindelse med bruk av elbiler. I klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget 07.06.2012 heter det at "Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017) eller inntil antallet er på 50.000 biler eller mer". Elbiler har fritak for engangsavgift, merverdiavgift og redusert årsavgift. Elbilen kan reise gratis med ferger og parkere gratis på offentlige parkeringsplasser, samt kjøre i kollektivfelt der slike måtte finnes, i tillegg til gratis bompassering. Som vist i kapittel 2.2 utgjorde energibruk til transport 71 TWh i 2011. Av dette utgjorde elektrisitetsbruken 700 GWh hvorav ca. 20 GWh gikk til veitransport. Elbilene sto ikke for mer enn 2,8 prosent av den totale elektrisitetsbruken i transportsektoren, resten gikk til tog, trikk og T-bane. Selv om elektrisitetsbruk til veitrafikk ganges med 2,5 i beregningene, blir andelen fortsatt svært liten. Det er vanskelig å se for seg at selv en kraftig økning i elbilbestanden skal kunne føre til en vesentlig økning av andelen av fornybar energi til transport innen 2020. Bygningsenergidirektivet (2002/91/EF) fra 2002 har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I 2003 ble direktivet vedtatt innført i Norge. Direktivet krever at hvert land setter minimumskrav til bygningers energiytelse, at det etableres en ordning for energimerking av alle bygninger og en ordning for energivurdering av en del tekniske anlegg i bygninger. I Norge er disse kravene oppfylt gjennom byggteknisk forskrift (TEK10) som forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet, og energimerkeforskriften som forvaltes av NVE. Den viktigste betydningen av direktivet for husholdningene er at boliger skal energimerkes før salg og utleie og at energistandarden for nye bygg blir høyere. EU innførte skjerpede regler i 2010 med et nytt bygningsenergidirektiv (EU, 2010). De viktigste nye kravene er at nye bygninger skal være såkalt nesten nullenergibygninger innen utgangen av 2020. |
maalfrid_7fe003a32fd46da5a1c39c6df51d2526103ca198_28 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.292 | cro,oo ggs (0? 33,7 s (" |
maalfrid_4647038b413f7fa11ebbfa90548af9e33922b3c9_12 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.82 | og mellom Danmark og Tyskland (der hvor ferjen Rødby-Puttgarden nå går). Og: b. I år eksporteres det bortimot fra Nord-Norge til Europa. Dette krever oppimot 60 000 lastebiler (vogntog) dersom hvert tar 19 tonn (-men mange tar bare 17 tonn). c. Et eneste godstog (400 meter langt, lasteevne 1020 tonn) fjerner mer enn 50 vogntog fra veiene våre. d. Ifølge av sjømateksporten i løpet av de neste 20-30 årene. Dette er en nedjustering fra 2012-rapporten som anga 5 gangers økning. Dette målet er fortsatt ikke politisk skrinlagt, og det kan nås dersom næringens totale bærekraft-, miljø- og dyrevelferds-utfordringer finner tilfredsstillende løsninger. Men det vil uansett være e. forutsetter en stor armada av lastebiler på veiene. Husk at det må ca. 1.2 kg fôr til for å produsere 1 kg laks! f. Hurtig (under 30 timer) transport til europeiske markeder muliggjør verdiøkning og bolyst i kystsamfunnene, basert på lokal bearbeiding av både oppdretts- # og vill-fisk, dvs. ikke-fryste produkter! Dette gjelder også for hvitfisk-produkter, og Tromsø er landets største hvitfisk-kommune. g. Inntransport av (ASKO, Coop, Rema 1000) i store mengder. En armada av lastebiler som kan fjernes. h. Tilførsel til jernbanens godsterminaler kan i høy grad utføres av elektriske, ubemannede, container-fraktende båter fra slakteri/fiskehavn. Og utslippsfrie, norske lastebiler kan pendle mellom produksjonssteder og godsterminaler på selektivt opprustede fylkesveier. a. Regionforstørring. b. Bedre samvirke i nord c. Behovene til UNN og UiT: Begge disse store institusjonene har forpliktet seg til å kutte i transportrelaterte utslipp. Begge har viktige deler av virksomheten plassert i Tromsø, Harstad og Narvik. Begge har et stort antall personer som reiser fram og tilbake mellom virksomhetsstedene, eller trenger transport fra bosteder som ligger mellom disse. d. Hurtig, sømløs og utslippsfri transport til/fra utlandet ved de før nevnte transportkorridorene. e. Store positive bærekrafts/miljø-effekter på turistindustrien. a. Basert på de tallene vi har vil det dreie seg om 200-300 000 CO2-ekvivalenter eller mer dersom dagens eksport-transport overføres fra vei til bane. |
maalfrid_32464c4a9917522d0e53b72ae73da69367fe7fea_69 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.818 | 2012–2013 71 Revidert nasjonalbudsjett 2013 – Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften i sone Ia justeres ned til 450 000 kroner og til 225 000 kroner for veitransport fra 1. juli 2013. Forslaget gir et merproveny på om lag 110 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2013. – Vrakpanten økes med 500 kroner til 3 000 kroner fra 1. juli 2013. Dette anslås å øke utbetalingene av vrakpant med 32,5 mill. kroner i 2013. Det finansieres ved å øke vrakpantavgiften med 400 kroner fra samme dato. Forslaget er dermed provenynøytralt. – Vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler økes til 15 pst. fra 1. juli 2013. Forslaget gir et provenytap på om lag 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2013. – Med hjemmel i artikkel 59 i EFTA-konvensjonen har Sveits/Liechtenstein, Island og Norge revidert EFTA-konvensjonen på landbruksområdet for bl.a. handel med råvarer og bearbeidede jordbruksprodukt, jf. rådsvedtak i EFTA av 21. juni 2012. Tollkonsesjonene som følger av den reviderte avtalen, anslås å medføre et provenytap på om lag 2 mill. kroner i 2013. De foreslåtte endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer en samlet provenyøkning på om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2013 sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet: – Det gjennomføres endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven som gjør unntak fra advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. – Ordlyden i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 presiseres slik at det framgår at det skal svares trygdeavgift med mellomsats av arbeidsgodtgjørelse til deltaker i deltakerlignet selskap i fiskerinæringen. – Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 2,6 til 3,0 pst. fra 1. juli 2013. – Reglene om innrapportering av tredjepartsopplysninger i ligningsloven § 5-5 nr. 3 endres slik at alle som utbetaler erstatning for personskade og tap av forsørger, omfattes av innrapporteringsplikten. – Merverdiavgiftsrepresentantens ansvar for betaling av merverdiavgift oppheves. – Tollovens § 9-5 endres slik at tollmyndighetene gis hjemmel til å sette ned toll på landbruksvarer i enkelttilfeller. – Det innføres nye lovbestemmelser for tollkontroll. – Skattekontoret gis hjemmel til å endre sitt vedtak til fordel for skattyteren under den forberedende klagesaksbehandlingen dersom det finner klagen begrunnet. – Finansdepartementets kompetanse til å treffe vedtak etter skatteloven § 5-50 annet ledd bokstav e om skattefrie gevinster oppheves. For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 150 LS (2012 – 2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. I Prop. 107 L (2011 – 2012) om forslag til endringer i bl.a. bokføringsloven ga Finansdepartementet følgende vurdering av kravet til 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon: «Formålet med lovregler om bokføring er å sikre en rekke interessentgrupper, herunder ledere og ansatte hos den bokføringspliktige selv samt kontrollmyndigheter og andre regnskapsbrukere, dokumentasjon for økonomiske transaksjoner og de forpliktelser og tilgodehavender som transaksjonene gir opphav til. Hvor lenge de regnskapspliktige skal pålegges å oppbevare regnskapsmateriale beror på en avveining av forskjellige hensyn. Krav til oppbevaringstid skal sikre at dokumentasjonen er tilgjengelig så lenge det vil kunne være saklig behov for å kontrollere den. Samtidig innebærer krav til oppbevaring kostnader for de bokføringspliktige, og pliktig oppbevaringstid bør derfor ikke være lenger enn nødvendig. Departementet foreslår i pkt. 2.9 å presisere at de bokføringspliktige skal ha adgang til fritt å velge oppbevaringsmedium, herunder elektronisk lagring. Dette, kombinert med teknisk utvikling, vil kunne bidra til lavere utgifter til oppbevaring av regnskapsmateriale. Departementet har, på bakgrunn av det materialet som nå foreligger, kommet til at det er behov for ytterligere kartlegging av kostnadene knyttet til kravene til oppbevaringstid, før det eventuelt kan fremmes forslag til Stortinget om å redusere pliktig oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Departementet foreslår ikke nå endringer i gjeldende krav til oppbevaringstid. Etter slik ytterligere kartlegging vil departementet legge fram en vurdering og eventuelle forslag for Stortinget. |
maalfrid_a0a86cc69935cc9f07e2d07cf78f640b4bc899f5_3 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.707 | 1 Sammendrag Etter en samlet vurdering av identifiserte risikoer skal følgende hovedområder prioriteres i ressurskontrollen i 2020: a)brudd på deltakerlovens bestemmelser, b)brudd på ilandføringsplikten, og c)ulovlige landinger, herunder mangelfull identifisering av fangst og mangelfull registrering av ressursuttaket. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene vil håndtere identifiserte risikoer, blant annet gjennom et spisset arbeid med operative risikovurderinger. 2 Innledning Fiskeridirektøren har det øverste ansvaret for ressurskontrollen. En effektiv og troverdig ressurskontroll er en forutsetning for bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser i et helhetlig forvaltningsregime. Kontrollansvaret fremgår av havressursloven § 44: « Kystvaktens kontrollansvar er gitt i kystvaktloven§ 9 og fiskesalgslagenes kontrollansvar er definert i havressursloven § 48 og fiskesalslagsloven § 17. Ressurskontrollen skal være risikostyrt. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene utarbeider derfor i fellesskap en nasjonal strategisk risikovurdering (NSRV). Dette dokumentet gir uttrykk for Fiskeridirektørens vurderinger og prioriteringer på et strategisk nivå, og skal bidra til at ressurskontrollen ses i sammenheng i Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene, både på strategisk og operativt nivå. 3 Målet for ressurskontrollen Ressurskontroll defineres som summen av de tiltak som bidrar til å nå målet om høsting av marine ressurser i samsvar med nasjonale og internasjonale reguleringer. Det vil si at ressurskontrollen skal sikre etterlevelse av regelverket og dermed bidra til like rammevilkår for næringsaktørene. Videre stiller andre lands myndigheter og markedsaktører i en del viktige eksportmarkeder for norsk fisk forventninger og krav til dokumentasjon på at norsk fisk er lovlig høstet, og at de norske fiskeriene er bærekraftig forvaltet. Dette kommer til uttrykk gjennom krav til 1 Lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevende marine ressursar (havressurslova1) 2 Lov 13. juni 1997 nr 42 om Kystvakten (kystvaktloven) 3 Lov 21. juni 2013 nr 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). |
maalfrid_43a66ababe907011203df10888fa757d2dc63b54_78 | maalfrid_matematikksenteret | 2,021 | no | 0.868 | A1: Elevene kan finne rabatten i kroner ved å multiplisere førpris med prosentfaktoren (0,30) eller ved å multiplisere førpris med brøken som 30 % står for (30/100). Når det er gjort finner elevene prisen som skal betales (nypris) ved å ta førpris minus rabatt i kroner, eventuelt ved å regne ut førpris-(førpris*0,30) eller førpris-(førpris*30/100). A2: Oppdraget i eksamensoppgaven består i å fylle ut en kassalapp. For å gjøre det må elevene regne ut rabatt og nypris. Eksplisitt informasjon som blir gitt i oppgaven er førpris og rabatt i prosent (matematiske komponenter) og info om salg på Varehuset (en virkelig situasjon). Av representasjoner finner jeg kun kassalappen som elevene skal skrive svarene sine i. Ordene pris og rabatt nevnes i eksamensoppgaven, og jeg registrerer de som språklige egenskaper fordi ordene kan hjelpe elevene med å knytte eksamensoppgaven til eksempler og oppgaver i lærebøkene. Eksamensoppgaven inneholder ingen eksplisitt formulerte hint, og responsformatet er korte svar uten begrunnelser. B1: Analysen av lærebøkene viser at Matematikk åtte-ni-ti inneholder et eksempel og åtte oppgaver som elevene kan løse med samme algoritme som eksamensoppgaven, mens Mega inneholder fem eksempler og hele 36 oppgaver. Det er ingen teori i lærebøkene som inneholder svar eller algoritmer, men enkel teori om prosent blir nevnt i begge lærebøkene. B2: Elevene har fått samme oppdrag som eksamensoppgaven i eksempler og oppgaver i lærebøkene, men teorien i lærebøkene inneholder ingen informasjon som kan hjelpe dem. Eksplisitt informasjon i oppgavene i lærebøkene er førpris og rabatt i prosent (matematiske komponenter), og oppgavene handler om mennesker som skal kjøpe en gjenstand som de får en viss prosent rabatt på (en virkelig situasjon), akkurat slik som eksamensoppgaven. Ingen av eksemplene eller oppgavene i Matematikk åtte-ni-ti oppgir kassalappen slik som eksamensoppgaven gjør. Ti av oppgavene i Mega oppgir et regnestykke som ligner på kassalappen i eksamensoppgaven, men ingen av eksemplene i Mega gjør det samme. |
maalfrid_bd1da39076d0b4009867f7ee664f9364eca0cecf_16 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.927 | Innovative health technology is based on interdisciplinary basic research and scientific knowledge. It includes innovative development and applications of technologies, equipment and methods to solve health problems and improve quality of life. An aging population and an increase in lifestyle diseases pose serious challenges in todays and future health care systems, which require increased focus on new health-technology solutions. The life science building may thus become a relevant and highly attractive host for research in cutting-edge new biomedical technologies with elements from nanotechnology, 3D-(bio)printing, cell therapy, immunotherapy, gene therapy, regenerative medicine, drug delivery, biomaterial development, imaging and sensor technology. The technologies can be used e.g. in drug delivery and to repair and rebuild damaged or dysfunctional tissues, bones and organs. This is based on a common understanding of how foreign materials work in the body, and how such materials can be designed and tailored to best fit into the body's biological and biomechanical environment. Combined with digitalization, e-health and collection of real time data, this opens new opportunities within electronic decision support systems, mobile applications and portable devices. In order to use the latest technologies, insight and knowledge are needed from biology, chemistry, physics, medicine, pharmacy, dentistry, mathematics, statistics, computer science, humanities, law, and ethics. OPEN LIFE SCIENCES has been included as the sixth thematic area to emphasise that UiO embraces any excellent research, regardless of whether it falls into the other five named thematic areas or not. OPEN LIFE SCIENCES stress our commitment and efforts towards promoting excellent research and our readiness to handle emerging, unexpected health threats, such as the pandemic SARS-CoV-2 outbreak. Groups who are rewarded a Centre of Excellence or Centre for Research-based Innovation from NFR, or have received ERC grants, should be obvious candidates to fall into this category. Furthermore, OPEN LIFE SCIENCES should have the capacity to welcome novel, excellent initiatives, preferentially by open calls. Utilization of experimental core facilities in the building should then be especially considered. Two thematic areas stand out as particularly relevant in addressing major societal challenges of today's world: ANTIMICROBIAL RESISTANCE and A SUSTAINABLE LIFE SPAN. These two research fields address emerging, global challenges, aiming to achieve sustainable development goals for people and the planet. Together with NEUROSCIENCE and PERSONALISED MEDICINE they can embrace several other research areas within life sciences, fulfil the other premises for the free life science areas, i.e. and , and target several strategic areas of the proposed NFR strategy, i.e. Health and Welfare, Technology and Digitalization, and also Solidarity and Globalization. |
maalfrid_8047eca9c4359c3fc6a0b88628fb35681ef5311c_245 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | en | 0.161 | 9.1 INNLEDNING............................................................................................................9-2 9.2 STØTTEMURER.......................................................................................................9-2 9.2.1 Dimensjonering - beregningsgang ..........................................................................9-2 9.2.2 Likevektsbetraktninger............................................................................................9-6 9.3 TØRRMURER............................................................................................................9-8 9.3.1 Generelt...................................................................................................................9-8 9.3.2 Framgangsmåte ved geoteknisk prosjektering......................................................9-10 9.4 LANDKAR ...............................................................................................................9-15 9.4.1 Generelt.................................................................................................................9-15 9.4.2 Fremgangsmåte ved geoteknisk dimensjonering ..................................................9-15 9.4.3 Forbelastning for landkar ......................................................................................9-17 9.5 LANDKAR MED FRIKSJONSPLATE ...................................................................9-18 9.6 BEREGNINGSEKSEMPLER ..................................................................................9-22 9.6.1 Tørrmur fundamentert på urmasser.......................................................................9-22 9.6.2 Vinkelmur på lagdelt grunn...................................................................................9-26 9.6.3 Høyt landkar i hellende terreng.............................................................................9-34 ..........................................................9-36 ..........................................................................................9-36 .......................................................9-36 ................................................................9-38 ...........................................9-40 ...................................................................................9-42 ..................................9-44 .....................................................................................9-46 9.7 SYMBOLLISTE .......................................................................................................9-47 9.8 REFERANSELISTE ................................................................................................. |
maalfrid_d0cf8ede7d4f52bb23c97129655e6e8bdb385cf1_51 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | fi | 0.994 | Nostopilari, nostovarsi, nostomoottori ja nostohenkari. Alusta, alustan moottori ja lukituskahva. Ohjausyksikkö jossa integroitu akkupaketti. Käsiohjain. Käyttöohje, latauslaite tai -johto. Lukitse alustan pyörät. Aseta nostopilari alustassa olevaan jalkaan. Nostopilarissa on kolme kiinnitysreikää korkeuden säädölle. Kiristä nostopilari lukituskahvalla huolella jalustaan. Eva450/Eva600: Aseta akku paikalleen ohjauskoteloon. Asenna työntökahva mukana toimitetuilla ruuveilla, muttereilla, muovialuslevyillä ja suojahatuilla. Liitä kaapelit: Käsiohjaimen kaapeli liitäntään HS, nostomoottorin kaapeli liitäntään M1 ja alustan säätömoottorin kaapeli liitäntään M2. Vapauta hätäpysäytyspainike ja tee lopputarkastus (ks. kappale Lopputarkastus). |
maalfrid_5c1ebdb606889e2015459b82c779973fd1ebd94c_17 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.925 | Prohibiting discrimination is a minimum requirement to promoting equality, but …. |
maalfrid_6671b52ea69d50e2ca2f7ba815bfd7e1ff130f3a_319 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.233 | Jernbaner 8 92 93 . 1868-98 : Specifikation af Varesorter. Spécification des marchandises. Trælast & Brænde. Bois de construction et bois 6. bruler. ur) Cf) (1) Ton. Tonnes. Surn. Total. 349 1900! 248 905. 13 278 362 922 25 640 31 013 34 657 171 602 183 668 214 2 53 225 997 230 ' 1) Desuden kondenseret Melk i 1888-89 1892-93 t. (Indbefattet i øvrige Varer). t. |
maalfrid_189d06fd73e8b2e90222643fd7da1878bf25349b_77 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.72 | 78 Kapittel 9 Fiskefartøyet «Utvik Seniors» forlis 17. februar 1978 skipper på «Berntsen Senior», ment den lignet på de russiske fabrikktrålerne, mens Henry Solbakken, skipper på «Sundskjær», har forklart at han ikke var i tvil om at den ukjente tråleren var russisk. Skipper Roald Sørensen på «Senjasund» har opplyst at fartøyet kunne ligne et tysk «Pickenpack»-fartøy. Fartøyet er av Orionfly definert som vestlig i fiskeridagbok av 17. februar 1978 fra kystvaktskvadron Nord. Tabell 9.1 og figur 9.2 gjengir de observasjoner som er foretatt og hvilke fartøy som befant seg i området. Når det gjelder de posisjoner som er benyttet er Orions posisjon nedtegnet fra logg, mens de øvrige er beregnet ut fra opplysninger i avhør. Skipper Johan Lorentzen om bord i «Lutnes» har forklart at da han passerte Grimsbakken ca. kl. 19.00 kunne han ikke få radarkontakt med noen båter i dette området. Fartøy Tidspunkt Posisjon Kommentarer Tråler Morgenen N69 44, E16 35 Observert av Orionfly Tråler Ca. kl. 13.00 – 18.00 Avmerket område på kart Observert av Senjasund, Nontind, Berntsen Senior, Sundskjær og Mefjordværing. Tråler Ca. kl. 18.10 N69 47.49, E16 50.70 Observert av Dalbuen Dalbuen Ca. kl. 18.10 N69 50.00, E16 57. |
maalfrid_d388ec92895f76b91dd115d4e0956228382be0ea_4 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.606 | d) Vi m˚a løse ligningen(1) =. Observerer vi først at = 0 er en løsning, kan vi forkorte bort for ˚a finne andre løsninger. Det gir ligningen (1) e) Dette er bare ˚a regne ut: f) Vi har () =((1)) =((1))(1(1)) =(1)(1(1)) der = Grafen blir seende slik ut: Et fikspunkt for er ogs˚a et fikspunkt for, og derfor er 0 og punkter for. g) Et punkt med periode 2 er en løsning av ligningen() =, dvs. av ligningen (1)(1(1)) = Observerer vi at = 0 er en løsning, kan vi forkorte med p˚a jakt etter de andre løsningene: (1)(1(1)) = 1 Ganger vi ut, f˚ar vi tredjegradsligningen 2+ (+) |
maalfrid_adf30167c0b332ca709e45cfdbd2f0fa2c716400_74 | maalfrid_datatilsynet | 2,021 | no | 0.789 | som er laget for å være skjult og hvor man rett og slett av hensyn til effektiv håndheving ikke kan la den behandlingsansvarlige få beholde utstyret fordi det er fare for gjentakelser. Mer praktisk enn inndragning kan imidlertid være muligheten for å ta beslag i bevissikringsøyemed. Det bør vurderes å gi Datatilsynet bedre bevissikringsmuligheter slik som for eksempel Konkurransetilsynet, jf. konkurranseloven § 25. Det følger av forordningens artikkel 84 at det i nasjonal rett skal fastsettes nærmere regler om straff som kommer til anvendelse ved overtredelse av forordningen. Artikkel 84, sammenholdt med fortalen punkt 148, 149 og 152, viser at det enkelte land har handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor det kan være behov for straff, definere hvilke handlinger som skal kunne straffes og i så fall hva slags reaksjon som skal kunne benyttes. Siktemålet med slike regler er å styrke håndhevingen av reglene og, til syvende og sist, styrke personopplysningsvernet. Departementet har bedt høringsinstansene om innspill på om brudd på personopplysningsloven bør være straffbart, og i så fall hvilke overtredelser som skal være straffbare. Departementet har, slik vi ser det, ikke selv utredet spørsmålet om straff i nevneverdig grad, og høringsinstansene har dermed ikke et godt underlag for å vurdere straff som et virkemiddel. I høringsnotatet er det kort lagt til grunn at overtredelsesgebyr, eventuelt sammenholdt med administrativ inndragning slik det er foreslått, vil ha den nødvendige avskrekkende effekt, og at straff dermed ikke vil ha ytterligere allmennpreventiv eller individualpreventiv effekt. Etter vår forståelse blir dette en for enkel vurdering av tiltak som kan sikre effektiv etterlevelse og håndheving av reglene, noe som er en sentral målsetning bak forordningen. For eksempel bør man også se hen til at politiet, med sine ressurser og hjemler for å etterforske en sak, etter omstendighetene kan bidra til å oppklare regelbrudd. Vi mener således at det kan ligge en avskrekkende virkning at man kan risikere politietterforskning, tatt i betraktning at Datatilsynet er et relativt lite organ. Det er vel også grunn til å hevde at trusselen om fengselsstraff vil kunne ha ekstra avskrekkende virkning overfor de personer som har det øverste ansvaret. Forordningen legger opp til ansvarliggjøring og at personopplysningsvern skal opp på det høyeste nivået hos behandlingsansvarlig, og trusselen om straff kan bidra til at slike personer tar personopplysningsvernet på største alvor. Vi mener derfor at spørsmålet om straff burde vært utredet bedre. Der departementet viser til at det i Sverige er foreslått å ikke fastsette noen straffebestemmelser, kan vi vise til at det i Danmark er det foreslått fengsel og/eller bøter for en rekke overtredelser. |
maalfrid_7458e1584e03f0822e2dfd85cafbb4fabd1946b8_126 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.781 | Totalt 14 rasterdatasett med samme cellestørrelse og utstrekning brukes som input i Rockyfor3D. Disse er listet i Tabell 1. Høyoppløselige flyfoto og LiDAR-baserte terrengmodeller (1 og 10 meters oppløsning) er brukt for å ekstrapolere informasjon innhentet i felt til å dekke også resten av studieområdet. Områdene kartlagt med fjernanalyse er klassifisert basert på jordtype og ulike typer skog. Ut i fra statistiske analyser gjort på feltdata fra sammenlignbare områder, ble standardverdier for de ulike klassifiseringene kalkulert, slik at hver enkelt celle som er blitt tilegnet en nummerisk verdi for alle rasterdatasettene. Her gis en kort beskrivelse av de forskjellige jordtypene og typer skog som er kartlagt, og hvordan de fordeler seg i studieområdet. Framgangsmåten for generalisering av data er også forklart. 1 Digital terrengmodell som beskriver topografien i dalen. 2 Bergartstetthet for hver celle som representerer kildeområde for steinsprang. 3 Blokkstørrelse (høyde) for celler som representerer kildeområder. 4 Blokkstørrelse (bredde) for celler som representerer kildeområder. 5 Blokkstørrelse (lengde) for celler som representerer kildeområder. 6 Steinsprangblokkens form (rektangulær/ellipseformet/sfærisk/skiveformet) for celler som representerer kildeområder. 7 Høyden til ugjevnheter som dekker 70 % av prøveområdet. 8 Høyden til ugjevnheter som dekker 20 % av prøveområdet. 9 Høyden til ugjevnheter som dekker 10 % av prøveområdet. 10 Jordtype i prøveområdet, representerer bakkens elastisitet. 11 Antall trestammer per hektar for hver celle. 12 Gjennomsnittlig stammediameter i brysthøyde for hver celle. 13 Standardavvik til stammediameterne for hver celle. 14 Gjennomsnittlig prosentandel bartrær for hver celle. Åtte forskjellige hovedkategorier av jordtyper er kartlagt, og hvordan disse fordeler seg i studieområdet er vist i Figur 5. Vann absorberer nær all energi og gjør at steinsprangblokker som treffer vann med stor sannsynlighet stanses her. Verdien for overflateruhet settes derfor som høy (100 m) i enheter kartlagt som elv eller fjord. Steinsprangblokker vil fremdeles kunne sprette over bekker eller smalere parti av elven. Utenom fjorden og elven Valldøla er derfor kun et fåtall bekker blitt kartlagt som denne jordtypen. Finjord tykkere enn en meter vil typisk være velpløyd jordbruksland der den myke jorda absorberer en betydelig del av energien, og vil bremse opp en steinsprangblokk i bevegelse. Kun to områder ble karakterisert med denne jordtypen; et jorde ryddet for blokker sørvest i studieområdet, og sandtaket på Syltemoa, som er et stort israndsdelta bestående av finere glasifluvialt materiale. |
maalfrid_67daad40ec6ec35387f8d004a38f9fd90983c807_30 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.665 | registrert ein total omsetnad på i overkant av 106 000 tonn. På to år har omsetnaden altså gått ned med nesten 6 900 tonn, eller om lag 6,1 prosent. For fosfor er trenden noko annleis, omsett mengd gjekk ned frå 24800 tonn i 1984/85 til i underkant av 14 000 tonn på byrjinga av 1990-tallet, ein nedgang på heile 45 prosent. Etter nokre år med forholdsvis stabile omsetnadstal, er det registrert ein jamn nedgang i omsetnaden dei siste fire åra. I 1998/99 vart det omsett 13092 tonn fosfor i handelsgjødsel, ein nedgang på 3,2 prosent. Figur 3.11 viser at det på landsbasis har vore ein auke i bruken av nitrogen i handelsgjødsel til korn og oljevekstar i perioden 1989 til 1995, men at nivået har vore stabilt dei siste tre åra. For fulldyrka eng gjekk gjødslingsnivået noko ned fram mot 1993, men har auka litt dei siste åra. I 1997 blei det i gjennomsnitt tilført 11,2 kg handelsgjødsel nitrogen per dekar til korn og oljevekstar, medan tilsvarande tal for fulldyrka eng var 13,7 kg. Figur 3.13 viser at det for heile landet var ein klar nedgang i bruken av handelsgjødsel fosfor per dekar til korn/oljevekstar fram til 1992, men at gjødslingsnivået sidan har vore stabilt på 2,0 kg per dekar. For fulldyrka eng vart forbruket av handelsgjødsel fosfor kraftig redusert fram til 1994, men har sidan vore stabilt på 1,7 kg fosfor per dekar. Frå utvalsteljinga for landbruket (1997) er det berekna eit totalt forbruk av handelsgjødsel fosfor til korn, oljevekstar og eng på 13 982 tonn. Tal frå Landbrukstilsynet viser at det i 1997 blei omsett om lag 13 408 tonn. Tek ein med i vurderinga at tala frå utvalsteljinga berre omfattar korn, oljevekstar og eng, synest det som om desse tala ligg litt i overkant av omsett mengd. Utover generell uvisse ved utvalsteljingar har vi ikkje noko forklaring på kvifor utvalsteljinga i sum kjem høgare ut enn omsetnadstala. Tala frå utvalsteljinga bør difor først og fremst brukast til å vise regionale forskjellar og trendar over tid. Føremålet med dette kapitlet er å vise mengder og geografisk fordeling av husdyrgjødsla. Betre utnytting vil redusere tapa av næringsstoff frå husdyrgjødsla. Storleiken på tapa vil variere som følgje av variasjon i mellom anna: Mengd gjødsel spreidd per arealeining Spreietidspunkt i forhold til plantane sin vekst Spreiingsmetode Nedmolding av gjødsla Tid frå spreiing til nedmolding Plantane si utnytting av næringsstoffa i husdyrgjødsla Per i dag finst det ikkje brukbare datakjelder for omfang eller tidspunkt for nedmolding, lagringsformer, utblanding med vatn ved spreiing til eng eller spreiingsmetodar for husdyrgjødsla. Næringsinnhaldet i husdyrgjødsla som blir spreidd vil avhenge av mellom anna fôring og lagringsmetode for husdyrgjødsla. |
maalfrid_2503d78020f1449837bcd2c7bf014328ae44078f_17 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.898 | I dette kapitlet presenteres de samlede vederlags- og opphavsrettslige inntekter som tilfaller musikkbransjen i Norge. Vederlag- og opphavsrettslige inntekter er de inntekter som samles inn for bruk av opphavsrettslig materiale til opphavspersoner, musikere/utøvende kunstnere, musikkforlag og plateselskaper. Vederlagene gjenspeiler bruk av musikk på en annen måte enn hva som presenteres i kapittel 2 Omsetning av innspilt musikk og kapittel 3 Konsertinntekter. I disse kapitlene har vi et forbrukerperspektiv, mens inntektene som presenteres her, viser andelene fra produksjon og salg som fordeles videre til opphavspersoner og rettighetshavere. Vederlagsinntektene (de mekaniske rettighetene) fra innspilt musikk og (fremføringsrettighetene) fra livefremføring er altså tatt ut av datagrunnlaget i kapitlene 2 og 3 og presenteres her. Selv om kartleggingen har til hensikt å skape et så fullstendig bilde som mulig av inntektene, vil det som nevnt innledningsvis være noe som faller utenfor vårt tallgrunnlag. For eksempel inngår ikke inntekter fra synkroniseringsavtaler gjort direkte mellom brukere og rettighetshavere/ musikkforlag. I arbeidet med årets rapport har vi forsøkt å kartlegge disse inntektene – uten å lykkes. For detaljer, se vedlagte metodenotat. Våre analyser viser at de samlede vederlags- # og opphavsrettslige inntektene i musikkbransjen i Norge til sammen utgjorde MNOK 892 i 2014, inkludert eksport. Dette er tilsvarende de samlede inntektene i 2013 (MNOK 888) og en økning på 11 prosent fra 2012. Dette fremkommer av figur 4.1. Eksportandelen av vederlagsinntektene har vært stabil for de tre årene vi måler. Av de totale inntektene i 2014 var 8 prosent eksport. Prosentfordelingen mellom de totale vederlagene som er samlet inn i Norge og i utlandet i 2012–2014, fremkommer av figur 4.2. Figur 4.3 viser prosentfordelingen over ulike typer vederlag og opphavsrettslige inntekter til norske opphavspersoner, artister, musikkforlag og plateselskaper, inkludert eksportinntektene. Av de totale vederlags- og opphavsrettslige inntektene står kringkasting og fremføringsrettigheter for de største andelene med henholdsvis 29 og 21 prosent. |
maalfrid_238883fbca374f803a0486df4d234739208202e9_16 | maalfrid_nbim | 2,021 | no | 0.855 | Beløp i millioner kroner, innbetaling (+) / utbetaling (-) Innbetaling av renter på innskudd i banker 29 154 99 Netto innbetaling/utbetaling ved gjensalgsavtaler - 61 360 - 20 425 17 111 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av aksjer og andeler - 135 925 - 177 247 - 229 436 Netto innbetaling/utbetaling ved kjøp og salg av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer - 120 059 - 115 324 - 166 501 Utbetaling ved kjøp av finansielle eiendeler eiendom - 160 - 178 - 205 Utbetaling ved kjøp av investeringseiendommer - 18 - 8 - 6 102 Utbetaling ved kjøp av tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter eiendom - 14 776 10 - 5 404 Netto innbetaling/utbetaling fra finansielle derivater 977 - 2 502 - 3 090 Utbytte fra investeringer i aksjer og andeler 58 872 51 350 63 373 Innbetaling av renter på investeringer i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 37 692 38 589 49 047 Inntekt mottatt fra utlån av aksjer og obligasjoner 2 218 2 003 2 424 Inntekt mottatt fra investeringer i finansielle eiendeler eiendom 117 133 177 Utbytte fra investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter eiendom 112 69 84 Inntekt mottatt fra investeringer i investeringseiendommer 370 169 244 Utbetaling av renter ved låneopptak hos banker 0 - 3 - 4 Netto innbetaling/utbetaling ved gjenkjøpsavtaler 28 479 3 957 2 878 Kontantsikkerhet mottatt eller betalt ved verdipapirutlån, derivater og gjenkjøpsavtaler 18 805 2 661 - 3 926 Netto innbetaling/utbetaling knyttet til andre finansielle eiendeler, annen finansiell gjeld og andre ikke-finansielle eiendeler 4 346 3 986 1 161 Netto innbetaling/utbetaling av skatt - 2 603 - 890 1 044 Utbetaling andre kostnader - 105 - 113 - 163 Utbetaling forvaltningshonorar til Norges Bank* Tilførsel fra den norske stat** Kontanter og kontantekvivalenter per 1. Innskudd i banker 998 5 380 5 864 Kortsiktig innlån - 1 261 - 470 - 202 Totalt kontanter og kontantekvivalenter per periodens slutt - 263 4 910 5 662 * Forvaltningsgodtgjøring som fremkommer i kontantstrømoppstillingen for en periode er oppgjort betaling av godtgjøring påløpt og resultatført i forrige år. ** Tilførsel inkluderer her kun de overføringer som er gjort opp i perioden (kontantprinsippet). Tilførsel i oppstillingen Endring i eiers kapital er basert på opptjent tilførsel. |
maalfrid_88086e5826b15728c0fa37aef081f2599a7008df_13 | maalfrid_anskaffelser | 2,021 | no | 0.434 | 15.05.2017 Bygg utslippsfritt! |
maalfrid_020fec8bb30c68315c8832501e844871c9d151ba_2 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.937 | You may revise and resubmit your grant application form multiple times up to the application submission deadline. We recommend that you submit your application as soon as you have filled in the application form and included all mandatory attachments. After the deadline, it is the most recently submitted version of the grant application that will be processed. The application and all attachments must be submitted in English. All attachments must be uploaded in PDF format. All attachment templates are available here: A project description based on the standard ACT template, of no more than 75 pages. Applications that do not meet the requirements listed above will be rejected. A budget based on the standard ACT template. A Letter of Intent from all partners. CVs of key members of the project. We will not assess documents and websites linked to in the application, or other attachments than those specified above. There is no technical validation of the content of uploaded attachments, so please ensure that you upload the correct file for the selected type of attachment. Assessment criteria Grant applications will be assessed in relation to the following criteria: |
maalfrid_2939edb87d4501d0445bc9b2bc020b4d96453225_64 | maalfrid_nyemetoder | 2,021 | no | 0.735 | Alder A 48,1 Forventede gjenværende QALYs for gjennomsnittspopulasjon uten sykdommen (udiskontert) QALYsA 28,9 Forventet gjenværende QALYs med sykdom uten den nye behandlingen (udiskontert) (prognose) Beregning av alvorlighetsgrad ut i fra dagens behandling tilsier et absolutt prognosetap på ca. 28 QALY. Tabellen under viser hhv. forventede gjenværende QALYs og (helserelaterte) livskvalitetsvekter fordelt på alder for den generelle befolkningen. Forventede gjenværende QALYs er basert på dødelighetsdata for norsk befolkning fra Statistisk sentralbyrå og de aldersspesifikke livskvalitetsvektene i høyre kolonne. Legemiddelverket har oppdatert livskvalitetsvektene for den generelle befolkningen med de nylig publiserte normtallene til Stavem et al . Befolkningsutvalget er representativt for hele Norge, og data er av nyere dato enn de tidligere brukte normtallene fra Sverige, men antallet respondenter er lavere. De nye livskvalitetsvektene er som tidligere verdsatt med befolkningsbaserte EQ-5D-tariffer (UK). De norske normtallene dekker aldersgruppen fra 19 til 97.Livskvalitetsvektene (verdier i parentes) for aldersgruppene 19-50 år har vi hentet direkte fra Stavem (19) 4 SSB. Dødelighetstabeller [Available from: . 5 Vi har fulgt samme strategi for beregninger og ekstrapoleringer av de norske normtallene som for de tidligere brukte svenske normtallene. 6 Stavem K, Augestad LA, Kristiansen IS, Rand K. General population norms for the EQ-5D-3 L in Norway: comparison of postal and web surveys. Health and quality of life outcomes. 2018;16(1):204. 7 Burstrom K, Johannesson M, Diderichsen F. Swedish population health-related quality of life results using the EQ- 5D. Quality of life research : an international journal of quality of life aspects of treatment, care and rehabilitation. 2001;10(7):621-35. Sun S, Irestig R, Burstrom B, Beijer U, Burstrom K. Health-related quality of life (EQ-5D) among homeless persons compared to a general population sample in Stockholm County, 2006. Scand J Public Health. 2012;40(2):115-25. 8 Dolan P. Modeling valuations for EuroQol health states. Medical care. 1997;35(11):1095-108. |
maalfrid_900f55f8103903bf72080fb14cacfad400638026_377 | maalfrid_ssb | 2,021 | sv | 0.255 | 371 Nr. 12. 1920. formal: Antall. Tilsammen. C. Industri. D. Andre formal. Antall. Aktiekapital. , Antall. Aktiekapital. Aktiekapital. Tegnet. Innbetalt. Tegnet. Innbetalt. Tegnet. Innbetalt. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. |
maalfrid_4afe3ac3efaa6459dd5b16d022f1a21bf7f225d2_33 | maalfrid_ssb | 2,021 | de | 0.063 | 2837 2539 3785 2775 5699 4875 4632 1046 5761 2318 3885 3619 2537 1778 6110 9479 12872 3756 2946 959 13553 7091 23025 1978. |
friheten_null_null_20090128_69_4_1_MODSMD_ARTICLE48 | newspaper_ocr | 2,009 | no | 0.661 | Ungkommunistene i Oslo og Akershus møtes annenhver fre dag kl. 17.00 på partikontoret i Helgesensgt. 21. Alle ung kommunister og andre interesserte på Østlandet er velkommen. For spørsmål ring Fredrik 456 07 996 eller e-post [email protected]. Fra Ibsen-myter om byfogd Christensen/byfogd Stockmann; om "Indvortes/udvortes", om vinger "Både indeni og udenpå", over "Myten om mot" og: " byfogd Stockmann! Kjente Ibsen noen byfogd-skik kelse? - Ja! - byfogd Halvor Chris tensen (1800-1891) i Stavanger hadde han laget en genial karika tur av i 1850 (20/7), som ufrihet ens fanebærer, da han - byfogd Christensen - skålte for statsråd Sørenssen, som hadde ut-vist, landsforvist en frihetskjemper (Harro-Harring)... Men nå - by fogd Peter Stockmann i "En folke fiende" (1882): Han er så forstok ket at han er rede til å forgifte sin egen bys befolkning, bare for å redde Kapitalen! ... Altså: Peter Stockmann er i 1882 beredt til å opptre som Kapitalens rednings mann; slik Halvor Christensen i 1850 opptrådte som frihetens (fal ske) redningsmann! To studier i falsk, hyklerisk borgerlig opptre den, dette; med 31 år mellom rom... Men en sammenheng "må der være... Ja! - dét å svike frihe ten, er egentlig selve forgiftningen av samfunnet! - er jo den under liggende tese, som bærer dramaet "En folkefiende": Myte! (Takk til Ingvar Sørensen for igangsetter hefte, 7/1-09) Se denne langhente byfogd Chris tensen, som i 1850 skåler for og hyller frihetens undertrykkelse; slik byfogd Stockmann i 1882 - symbolsk sett - skåler for, hyller og forsvarer et forgiftet samfunn: Ibsen har forflyttet en byfogd fra Stavanger til Skien?! (Torsdag, 8/ 1-09, kl. 17.22) En viktig dobbel-replikk i munnen på doktor Stockmann lyder: "Vån det er absolut skadeligt for sund heden enten det nu bruges indvortes eller udvortes... Tænk dig bare, - forgiftet vand både til indortes og udvortes!" ... Vi mer ker oss den magiske motsetning mellom "indvortes og udvortes"; hvor vil Ibsen hen? Mon han ikke resonnerer mytisk/billedlig i føl gende retning: Viktig er det indre aspekt, - in dre frihet, indre lys, indre sunn het; indre, indvortes forgiftning stårii motsetning til alt dette... Altså: i bunnen ligger motsigelsen mellom indre lys og indre forgift ning! For å spissformulere det... Vi aner dermed et kvekeraspekt her: Forgiftningen av by og samfunn symboliserer en krenkelse av "det indre lys", kveker-lyset; altså - ikke bare en politisk/samfunns messig, men også og ikke minst: en moralsk/etisk forgiftning... I underteksten ligger dermed en ap pell; rens opp i og frigjør sam vittighetens indrelys, det i deg av Gud og kveker! (Takk til Ingvar Sørensen for heftet: "Indvortes", 7/1-09) I en uhyggelig karikatur (9/8 -1851) gir den 23-årige Ibsen et mester-portrett av urettens engel, med ansiktet til - en nesten ugj en kj ennelig vansiret! - stattholder, 74-årige Severin Løvenskiold: Under dekke av urettens engle vinger lar Løvenskiold løgnens vektlodd og undertrykkelsens sverd sveve truende over de kjem pende grupperinger i Norge nå: Arbeideme på fremmarsj - drevet på flukt; Thranitter-beyegelsen brutalt nedsablet, knust: Anden og friheten fra 1814 - kynisk vrengt til sin egen karikatur! ... Nå går tanken til en Ibsen-uttalelse i 1886, forut for "Rosmersholm", 35 år senere: "Mesteren glemte at gi oss vinger. Både indeni og udenpå"... Men stattholder Løvenskiold hadde altså tillått seg å gi seg seiv "vinger"; så å si for å opptre i Guds, i Mesterens sted!... Løven skiold benyttet seg - så å si - av en "mangel" (i gåseøyne) ved Skaper verket... Men av konteksten frem går at Ibsen var_ tilhenger av en motsatt fremgangsmåte: Å eta blere - ikke urettens, men rettens (engle)vinger, både i Skaperverket og i "Statsbygningen"... Motivet "menneskeåndens revoltering" billedliggjort via metaforen "vin ger", - vinger av indre kveker-lys; vinger .av en ytre "adelsmenn eske"-visjon... Dette som jo nett opp er hoved-motivene i "Ros mersholm", - dét å ha "vinger" - "både indeni og udenpå"... (Takk til Ingvar Sørensen for skrift i dia log, 7/7-08). PS: Det er nok en karikatur-va riant av myten om "Damokles sverdet", Ibsen har synliggjort ge nialt i nid-portrettet av urettens engelbøddel, stattholder Løven skiold! Spill-levende torsk! De klarte ikke å feire Olav H. Hauge i hjel... La nå juglet ta ferie - og sannheten heise seil! Den u-tabloide Olav; anti-spektakulær... Hardanger - Hallelulja! - Olav var revolusjonær! ... Det er grunn til å spørre... For dét å spille på lag med kapitalis men var jo viktigere, enn å gi en åndelig/politisk handsrekning til det heroiske forsøk på sosialistisk/ kommunistisk oppbygging i Sov jet-unionen... Så historieløs går det an å være... Dette å skape et sosia listisk samfunn er jo en prosess, - et spill mellom indre og ytre kref ter... Vi kan lett få et sosialistisk samfunn - uten sosialister, for spissformulere det... Noe som langt på vei var tilfelle, f.eks.. i Polen... Men å være sosialist un der kapitalistiske forhold skulle gjøre oss lydhøre?... Nei! - mange var døve på sjelen og sinnet - og sviktet den sosialistiske leir... En erfaring å ta med: Den kapitalis tiske "gjenganger" sitter meget dypt; spør Ibsen! - han visste av egen faring noe om hva gjengan gere var: Myten om mot! (Onsdag, 31/12-08, kl. 18.58) Vi må erobre norsk teater tilbake... Norsk teater i dag er Det Døde Teater; det er nesten synd å si det... For mange tror visst at dette er et blomstrende teater, - fullt hus! ... Men hva slags "hus"? ville Brecht ha spurt; og Ibsen... Det tomme hus! - egentlig... For dette er ikke «folkets hus - og teater»; for det er tale om en falsk folkelighet; til trekkende tabloidioti; ked! - he-he! ... Hadde Jesus og Ibsen - og jeg! - vært i nærheten, ville vi ha tømt "huset", rengjort det, ryddet og klargjort det for ånd, ild, kall og ideal; intet mindre... Nå? - norsk teater klargjort for "tall", besøkstall, publikumsfrieri, falskmynten - spør du meg... De . store tradisjoner gjort små, - hvor for? - jo! - slik vil "kaptalismen" ha det... En internasjonal trend, dette, - fra Moskva til Oslo; hvor er anden fra Stanislavskij/Meyer hold, Ljubimov? - tilbake er et tomrom; til og med Dostojevskij tabloidiotisert i hjel... En ung garde av regissører og teaterfolk med gammelmodig slakter-kniv i hendene, for å tilberede kapitalis tisk kost på kapitalismens bord; dem om det... Tormod Skagestad, Knut Thomassen og Arild Brinchmann i vennlig erindring; de ville noe; smått... Vi må erobre norsk teater tilbake! (Onsdag, 31/12-08, kl. 18.51) Myten om den store mor... (Til minne om Mathilde Skjøre stad, f. Nag, 1926-2008, - Vennen i "Ronnene") Ansikt til ansikt med Folgefonni, - japanske Fuji på norsk! Ja! - dette ser Olav mon i... Sprell levende torsk... I ly og lys av Storhaug - "Ronnene" tuft og plett... Ramme og tun og historie Omkring et "Mathilde"-por trett... (Måndag, 29/12-08, kl. 02.51) Myten om mot.. Jeg slutter aldri å undre meg over dette falske "sosialistiske" Ja! - Mathilde, - en høyreist Saga-kvinne på Naig... Vidsynt, apen, men rotfast; Godt to; smak av eik... tog: Å være aktivt og destruktivt med på å nedbygge og undergrave Sovjetunionen, endog inntil gren sen: "å gå over lik"... Hvorfor, ikke heller stimulere, gi handslag, komme med forslag? - nei: nedhygging for enhver pris... Men kanskje det ikke var "sosialister" som kjempet slik? var det tale om reaksjonens trojanske hester i den sosialistiske krets på venstresiden? Nær Naig, nær forfedre; Nær den kommende slekt... Ja! - intet er større og bedre - I en identitet-akt! Lever Myten om Den Store Mor! (Lørdag, 28/12-08, kl. 00.30) Nå, - sorg over "Ronnene": Mathilde er ikke mer... DEDIKASJONER (i "Selvbio grafi"): SELV-BIOGRAFI?... Hva er en Selv-Biografi? - Deg seiv! - med "mening" i"... (Til Anne-So fie og Håkon)... DIN SELV-BIO GRAFI? ... Mellom "Naig" og "Utsira", - en regnbue av motset ning... (Til Samuel Norland)... HAUGALANDET SUM... Også i min hav-lagnad - smak av Karmøy og Hauga Land... (Til Alf Salt veit)... ROSSIJA SUM... Også i meg - Rossija sum: Revolt - og mysterium... (Til Eleonora Pan kratova)... GEOPOLITISK NÆ- RING! Mellom Rossija og Norge, - band, ånd - og geopolitisk næ ring! (Til Aleksander Kan)... HVA ER "SELV-BIFOGRAFI?" ... Å søke linjer og perspektiver - i eufori og organisk iver... (Til Jan Erik V01d)... SELV-BIOGRAFI! ...Selv-biografi er: å ha fremtid i seg... Som Kollontaj i Rossija... (Til Ritta og Vladimir Kollontaj)... (søndag, 28/12-08, kl. 15.51) Deg seiv maksimalt! Hva er en "selvbiografi"? Å, - en vanskelig akt - i dét å realisere deg seiv maksimalt! (Til Engwall Pahr-Iversen, tirsdag, 30/12-08, kl. 16.10; Så fint - mytisk start på året 2009, via en anmeldelse pr. brev av "Selvbiografi" (2008); Arnljot Strømme Svendsen skriver, - i et brev datert Bergen 5/1-09: "Kjære Martin, "Selvbiografi!" er godt komponert og innholds-vari ert, rikt illustrert og med dekkende register. Del II med selvbiografien i impresjonistisk form med en se rie snapshots viser ditt mottagelige sinn for alt som skjer rundt om kring deg. Sånn må en selvbiografi være, en personlig og subjektiv tolkning av omgivelser via en eget filter. Jeg er stolt av bokens dedikasjon til bl.a. meg. Din nysgjerrighet overfor alt hva dine sanser regis trerer, våken og energisk, karak teriserer deg og din bok. Den kom bineres med en aktiv kontakt skaping for å oppnå dialog og mot forestillinger, slik at dine egne re fleksjoner og oppfatninger kan bli rikere, og nyansert. Ved å se men nesker via mange speil og fra flere vinkler kan man først fatte et ob jekt i dets dybde og mangfold. Det må man våge og det må man ta seg bryet med. Hvilket du gjør. Det forhindrer ikke at både du og alle andre på visse feiter er enøyd som Odin. Fotoet på boken forside, av speiler ungdoms friskhet og opti misme, noe som passer godt til bokens ånd og forfatterens men talitet. Du er jo hverken agnosti ker eller anarkist, men i bunn og grunn en troende vestlending - skjønt i en noe annen støpeform enn de fleste andre. Takk igjen og gratulerer! Hilsen Arnljot" Fint - at det blir skrevet slike an meldelser, midt i "Det døde -Norge"; en minoritet lever og ån der og mener noe! Kvekerforlaget effektuerer bestillingene av Martin Nags bok. Bestillinger sendes Kvekerforlaget, Dronning Ragnas gt. 9, 4010 STAVANGER Telefon 51 52 96 28, epost: kvekerforlaget kveker.org Jeg bestiller ""eksemplar(er) av "SELVBIOGRAFI Nye myter" til kr. 100, - + porto kr. 23 (B-post) |
wikipedia_download_nbo_Referansegruppe_213340 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.616 | '''Referansegruppe''' er et sosiologisk konsept som refererer til en gruppe et individ eller en annen gruppe sammenlignes med. Referansegrupper benyttes for å vurdere og bestemme egenskapene til et bestemt individs eller en bestemt gruppes særpreg og sosiale egenskaper. Det er en gruppe individet identifiserer seg med, og hvor det har forankret en eller flere av sine meninger, holdninger, identitetsmarkører og/eller andre verdier, for eksempel en venneflokk, forening og andre sosiale grupper. Gruppen kan være reell eller imaginær og medlemskapet behøver ikke å være formelt. Det kan f. eks. være en gruppe som en aspirerer til, og som påvirker individets meninger, holdninger og handlinger. |
maalfrid_5fb8959cb739e99209091b0e41201d66e2d7ca5e_1 | maalfrid_konkurransetilsynet | 2,021 | no | 0.89 | og oppsigelsesfrist ved utstedelse av fripolise og pensjonskapitalbevis. Videre er det positivt at det opplyses om den prosentandel selskapet betinger seg for forvaltning av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset og om pristariff for vederlag for administrative tjenester for pensjonskapitalbevis med investeringsvalg. Dette kan bidra til å gjøre det enklere å sammenligne tilbud fra ulike aktører og stimulere konkurransen mellom selskapene på disse parametrene. Tilsynet stiller imidlertid spørsmål ved om disse opplysningene også burde fremgå av den årlige kontoutskriften. Fra et konkurransesynspunkt kan det for eksempel være nyttig for kundene på en årlig basis å bli minnet om at det er anledning til å bytte tilbyder, og hvilke vilkår som er knyttet til flytting. Dette vil kunne føre til økt mobilitet i markedet. Det fremgår av høringsnotatet at informasjonen som skal oppgis ved utstedelse av fripolise og pensjonskapitalbevis vil kunne inngå i Finansportalen. Konkurransetilsynet er positive til at den aktuelle informasjonen skal kunne presenteres i Finansportalen, da dette vil gi økt gjennomsiktighet i markedet og dermed bidra til at forbrukerne enklere kan sammenligne tilbud fra de ulike pensjonsleverandørene. Departementet foreslår at det i den årlige kontoutskriften for fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal opplyses om kroneverdien av det overskudd som selskapet faktisk har mottatt i de tre foregående år, inklusive den andel av overskuddet som eventuelt har gått til å dekke negativt risikoresultat. I tillegg mener departementet at pensjonsleverandører bør pålegges å opplyse om hva andelen av overskudd ville blitt ved et avkastningsresultat på hhv. 3, 4 og 5 prosent. Som nevnt ovenfor er Konkurransetilsynet positive til en utvidet informasjonsplikt ved utstedelse av fripolisene, og de samme hensynene vil også gjelde en løpende årlig informasjonsplikt. Når det gjelder hvilke opplysninger som bør omfattes av den årlige informasjonsplikten er Konkurransetilsynet av den oppfatning at kundene bør få opplysninger om hvordan pensjonsleverandøren yter på de viktigste konkurranseparametrene. Tilsynet antar at dette for eksempel kan være kostnader og avkastning som kunden er tilført i løpet av året er relevant informasjon for kundene. Konkurransetilsynet mener videre det bør vurderes om noen av opplysningene som fremgår av den årlige kontoutskriften også burde omfattes av opplysningsplikten ved utstedelse. Også ved utstedelse trenger kunden informasjonsgrunnlag for å vurdere hvilken tilbyder som er den beste for kunden. Departementet foreslår at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis reduseres til en måned, slik det er foreslått for individuelle pensjonsordninger. Videre foreslås det at avkastningen ved oversittelse av fristen for overføring bør beregnes etter lov av 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling m.m. Konkurransetilsynet støtter forslaget om å redusere oppsigelsesfristen til en måned. En reduksjon av oppsigelsesfristen vil kunne hindre innelåsning av kunder, noe som igjen vil kunne føre til økt flytting og økt konkurranse. Det er videre positivt for sammenhengen i regelverket at det innføres samme oppsigelsesfrist som for individuelle pensjonsordninger, da fripoliser og pensjonskapitalbevis også utgjør et forhold mellom pensjonsleverandøren og enkeltpersoner. Etter hva Konkurransetilsynet er kjent med har det ved flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis i enkelte tilfeller forekommet oversittelse av de gjeldende frister for overføring av midler. Dette kan tyde på at det gjeldende regelverk ikke fungerer tilfredsstillende. På denne bakgrunn er Konkurransetilsynet positive til at det innføres strengere sanksjoner, slik at pensjonsleverandørene får sterkere insentiv til å overholde fristene. Dette kan gjøres ved at det kobles opp til forsinkelsesrenteloven, eller ved en økt prosentsatsen i dagens ordning. |
haldenarbeiderblad_null_null_19630910_35_208_1_MODSMD_ARTICLE111 | newspaper_ocr | 1,963 | en | 0.724 | I FOLKETS HUS I KVELD KL. |
maalfrid_89c41ab19869e4a69088adf76534ec460bc66103_265 | maalfrid_khrono | 2,021 | no | 0.861 | 279 Dokument 3:2 (2018–2019) Kilde: Spørreundersøkelse til ledere Figur 20 viser at de fleste ledere bruker indikatorer for ventetid til time og fristbrudd månedlig eller oftere. Av figuren går det også fram at ledere oftere bruker styringsdata om pasienter som venter på tilbud i spesialisthelsetjenesten, enn de bruker styringsdata om pasienter som er i et behandlingsforløp. Nesten alle ledere bruker hver måned eller oftere informasjon om antall pasienter og ventetid hos pasienter som står på venteliste, mens 67 prosent like ofte bruker informasjon om antall/andel pasienter i et behandlingsforløp hvor planlagt dato er passert. Hver femte leder svarer at de ikke bruker denne styringsindikatoren. Denne indikatoren er omtalt i rapporten fra arbeidsgruppen for indikator - og metodeutvikling (AIM) til Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge rapporten er indikatoren blant annet et middel for bedre å forstå og forklare variasjon i praksis og et nyttig middel for å planlegge aktiviteten og sørge for at den planlagte aktiviteten blir gjennomført til rett tid. Andre indikatorer bruker lederne sjeldnere i styringen. Som omtalt i kapittel 6.2 indikerer registerdataene at mange planlagte konsultasjoner ikke blir gjennomført, og at dette i hovedsak skyldes at pasienter ikke møter opp. Likevel viser figuren at færre enn halvparten av lederne bruker indikatorene «Antall ikke gjennomførte konsultasjoner» og «Antall pasienter ikke møtt» månedlig eller oftere i styringen. I kapittel 5.4 framgår det at kontroller utgjør om lag halvparten all poliklinisk aktivitet innen de utvalgte fagområdene, og at spørreundersøkelsen indikerer at mange leger opplever å ha pasienter til kontroll som de mente at ikke hadde behov for spesialisthelsetjenester. Likevel viser figuren at under 60 prosent av lederne bruker indikatoren «Andel kontroller sett opp mot totale konsultasjoner» månedlig eller oftere. Dybdeundersøkelsen viste eksempler på at det varierer hvilken styringsinformasjon som brukes, og hvor strukturert og systematisk de ni styringsindikatorene følges opp. Innen ortopedi ved sykehuset i Stavanger oppgir en leder at alle de ni styrings- 94) Rapporten ble oversendt oktober 2017 i forbindelse med de fire RHF-enes arbeid med å redusere uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet, jf. oppdragsdokumentet for 2017. |
maalfrid_9fdadfac81f4a9de9f65a239467960a24c9a8d31_12 | maalfrid_ntnu | 2,021 | da | 0.507 | Refleksjonsoppgave i grupper på 3-4. metode 1. Hvordan ser mitt kollegium ut i forhold til "Blyantmetaforen" ? 2. Hvordan griper jeg som skoleleder dette an ? |
maalfrid_33af957a688856366d01c2317c6c6f45c5678d57_40 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.867 | grensesnitt. Nasjonalparkstyret mener at det er en fordel at det fremgår tydelig at det er styret som disponerer forvalters arbeidstid og at styret har fått påvirkningsmulighet ved hvem som skal fylle stillingen/vikariat ved langtidsfravær hos tilsatt forvalter. 7. Om møtene i nasjonalpark-/verneområdestyrene For Børgefjell nasjonalparkstyre virker kravet om at det skal være minst 4 møter pr år i overkant av det som er behovet. På dette punktet mener nasjonalparkstyret at eksisterende krav om minimum 2 møter er dekkende. Med delegering av myndighet til arbeidsutvalg og forvalter blir saksmengden i styret redusert, noe som medfører at behovet for flere møter også blir redusert. En del enkeltsaker blir behandlet ved epostmøter, dette er i hovedsak saker som krever behandling før ordinært møte pga. tidsfrister og feltsesong. Når det gjelder underskrift på protokoll mener styret at dette punktet kan tas ut av vedtektene. Med dagens teknologiske løsninger ligger protokollene elektronisk og godkjennes på det påfølgende styremøte. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Styret er meget positiv til at det nå tas inn i vedtektene at styret som forvaltningsmyndighet kan legge til rette for at verneområdets potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Styret er også enige i presiseringen av at styret ikke skal opptre som næringsaktør. 8.6 Orientering om vedtak Styret mener at oversendelse av møteprotokoller fra styremøter til Fylkesmann og Miljødirektorat er en kurant sak å ha med i vedtektene. Når det gjelder enkeltvedtak fattet av arbeidsutvalg eller nasjonalparkforvalter oppfordrer styret til å få en ordning hvor dette hentes ut fra Miljøvedtaksregisteret hvor alle slike vedtak blir registrert. 1.2 I forhold til fylkesmannen Nasjonalparkstyret merker seg at fylkesmannen ikke lengre skal kunne benytte ledig kapasitet hos forvalteren til andre oppgaver som ikke ligger under styret for verneområdet. Styret mener at det fortsatt bør være åpning for at fylkesmannen kan disponere ledig kapasitet hos forvalter så lenge dette skjer i samråd med styret. Dette ikke minst for at forvalter skal kunne utvikle seg faglig. 2.5 Behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften Når det gjelder stillingsbeskrivelsens punkt om at forvalteren skal sende kopi av alle vedtak til fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet oppfordrer styret om at Miljøvedtaksregistret eller andre tekniske løsninger avløser behovet for å sende kopier av vedtak til de ulike instansene. Byrkije Nasjonalpaarkhkeståavroe/Børgefjell nasjonalparkstyre mener at følgende oppgaver kan delegeres til forvalter i tillegg til bestemmelsene om ferdsel: |
maalfrid_482a9d7d2ed0a57a05c59c464cd84257419dbda8_38 | maalfrid_stami | 2,021 | no | 0.865 | viser andelen yrkesaktive som rapporterer om langvarig sykdom, helseproblemer, funksjonshemning eller plage som følge av skade, kategorisert etter yrke. Denne gruppen yrkesaktive er videre delt inn i to grupper: (i) personer som ikke oppgir aktivitetsbegrensninger eller opplever begrensninger under daglige gjøremål, og (ii) personer som også opplever at den kroniske tilstanden begrenser hvor lenge de kan jobbe, og/eller hva slags arbeidsoppgaver de kan utføre. Spørsmål stilt i LKU 2016: Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer (sykdommer eller problemer som er sesongbetonte eller kommer og går, og som har varighet av minst seks måneder)? Har du funksjonshemning eller har du plager som følger av skade? Vi tenker også på plager som kommer og går. Vil du si at sykdommen eller funksjonshemningen din begrenser hva slags type arbeidsoppgaver du kan utføre i din jobb eller hvor mye du kan arbeide? Blant alle yrkesaktive oppgir om lag 30 prosent at de har en langvarig sykdom eller funksjonshemning, og det tilsvarer om lag 780 000 personer. I alt 8 prosent oppgir at helsetilstanden har begrenset hvor lenge de kan jobbe, og hva slags arbeidsoppgaver de kan utføre. Det vil si at om lag 200 000 personer har en kronisk helsetilstand eller funksjonshemning som begrenser arbeidsevnen. Andelen som opplever redusert arbeidsevne, er noe større blant kvinner (10 mot 6 % blant menn) og øker med økende alder, fra 5 prosent i de to yngste aldersgruppene (17–34 år) til 10 prosent i de eldste aldersgruppene (45–66 år). Andelen som opplever redusert arbeidsevne, er høyere blant yrkesaktive med grunnskoleutdanning (11 %) enn blant yrkesaktive med mer enn 4 års utdanning på høyskole eller universitet (4 %). Nivået av oppgitt funksjonbegrensning varierer betydelig mellom yrkesgrupper (fra 11 til 42 %), mens andelen som oppgir at det medfører begrensninger i jobbutførelsen, varierer mellom 0 og 16 prosent. |
maalfrid_9f906c9fd94e23d7bca93df5d184838a801d7e0f_43 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.131 | Landsdele. Antal Antagen Antagen Skatbar skatformue. indtægt indtægt. ydere. Utlignet herredsskat : paa faste . paa , paa eiendomme. formue. indtægt. Tus. kr. Tus. kr. Tus. kr. Kr. Kr. Kr. 610 363 321 314 615 594 954 493 730 549 205 491 255 589 430 208 196 174 477 494 412 379 725 1 977 1 522 1 336 1 076 1 336 1 525 2 198 1 818 2 828 631 517 662 639 1 595 1 049 639 718 810 1 325 1 665 1 291 890 1 146 62 224 284 173 166 150 281 321 409 333 404 170 89 141 102 235 157 92 89 89 198 215 203 130 220 190 119 70 100 179 ' 205 3 311 3 330 2 194 2 '252 2 291 11 336 7 989 5 176 7 214 10 644 12 302 26 978 11 676 19 203 10 441 3 509 10 462 6 020 11 625 7 894 4 400 5 767 5 172 12 190 11 873 9 923 7 078 10 421 Strand Finn0 Rennes(?) Mostero Skudenes . . • ........ 1 003 3 340 3722f ' |
maalfrid_f6dd3930e06149d1bbed01bfb468d4cf78ffee07_8 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.731 | Næringsutviklingen og befolkningsutviklingen påvirker hverandre på flere måter. En svak næringsutvikling kan føre til utflytting på grunn av dårlig utvikling av arbeidsmarkedet. Dersom mulighetene for arbeid er bedre i andre regioner vil noen flytte ut av regionen, og folketallet vil gå ned. På den måten vil næringsutvikling kunne forårsake endringer i befolkningen. Nedgang i folketallet har også direkte konsekvenser for næringsutviklingen. Lavere befolkningsgrunnlag vil føre til mindre marked for lokal handel og tjenesteyting. Dermed vil vekst og lønnsomhet kunne svekkes, og området blir mindre attraktivt for nyetablerte virksomheter. Er det næringsutviklingen som fører til endrede flyttemønster og derved påvirker befolkningsutviklingen? Eller er næringsutviklingen et resultat av flyttestrømmer som skyldes andre forhold, f eks folks bostedspreferanser? Ettersom arbeidsledigheten i Norge er lav, og temmelig lik fra region til region, kan det argumenteres for at forholdene i næringslivet har lite å si for befolkningsutviklingen. Da vil befolkningsendringer kunne være en av flere forklaringsfaktorer for næringsutviklingen, men ikke omvendt. Det er en klar statistisk sammenheng mellom utviklingen av folketallet og næringsutviklingen. Regioner med vekst i folketallet har en klar tendens til å skåre bedre på næringslivsindeksen. Dette skyldes først og fremst at regioner med befolkningsvekst har bedre lønnsomhet i næringslivet. Sammenhengen mellom befolkningsvekst og næringsutvikling er imidlertid langt i fra absolutt. Mange regioner har en god næringsutvikling selv om folketallet er synkende. Eksempler på slike regioner er Setesdal, Hardanger og Helgeland. God næringsutvikling kan snu befolkningsnedgang og skape optimisme. Figur 11: Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsvekst i regionene i Norge. Hver prikk er en region som er blitt plassert i forhold til næringslivsindeksen og befolkningsveksten. Det er en klar tendens at regioner med vekst i folketallet har en bedre næringsutvikling. Figur 12: Prosentvis vekst i befolkning 1997-2003, de 10 regionene med størst befolkningsvekst. |
maalfrid_765418e0b3fda3765283bc59bad4e08f86f0f3f9_41 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.918 | Trenden i retning av en høyere andel lovendringer som gjennomfører folkerettslige forpliktelser ser ut til å gjelde hele OECD-området: Et parlamentsoppnevnt utvalg i Australia fant at antallet ratifiserte folkerettslige avtaler økte fra 570 i 1980 til 720 i 1996. De konkluderer med at økningen i antallet slike avtaler i praksis har utvidet de føderale organenes lovgivningsmyndighet i forhold til delstatsorganene siden de omfattet politikkområder som formelt var lagt til delstatene, men som internasjonalt ble ivaretatt av føderale myndigheter. Ifølge en OECD-rapport fra 1996 har de aller fleste tradisjonelt nasjonale politiske områdene nå blitt internasjonale. Eksempler som nevnes i rapporten er utdanningspolitikk, skattepolitikk, økonomiske reguleringer og arbeidslovgivning. 41 Rapport fra et parlamentsoppnevnt utvalg International Treaty Making and The Role of The States, publisert i oktober 1997 (No. 57 session 1996–97) 42 Se OECD-rapporten Globalisation: What Challenges and Opportunities for Governments? fra 1996, kap. |
wikipedia_download_nbo_Fana Idrettslag_52640 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.818 | '''Fana Idrettslag''' (stiftet 3. mars 1920) er et fleridrettslag som kommer fra bydelen Fana i Bergen. Idrettslaget er et av landets største, med medlemmer (2019). Fana Idrettslag drev per høsten 2015 aktiviteter innenfor følgende særidretter: Fana Fotball er fotballavdelingen til Fana Idrettslag. Den har ca. 1 200 medlemmer og består av et A-lag i 2. divisjon, og ca. 75 lag på breddenivå. Idrettslaget har hatt en friidrettsgruppe helt siden oppstarten, og har vunnet flere nasjonale medaljer. Det første NM-gullet kom med Svein Alsaker som i 1958 vant tresteg for juniorer. På kvinnesiden vant laget 4 x 400m stafett i 1971. Tilsammen har 14 menn og 11 kvinner fra Fana IL deltatt på norges seniorlandslag i friidrett. Utøvere fra idrettslagets sykkelgruppe har vunnet en rekke norgesmesterskap gjennom tidene. Laget var medarrangør/arrangør av: * Allround-NM på skøyter 1955 for menn, sammen med Bergen SK, Spk Djerv. * Allround-NM på skøyter 1968 for damer, sammen med Bergen SK, Spk Djerv og Årstad IL. * Allround-NM 1997 for både herrer og damer alene. * NM på skøyter enkeltdistanser 1999 for både herrer og damer alene. |
maalfrid_a2d4ca69eeb173cc93e2c7b72c74d0e8e966bb30_51 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.924 | Konklusjon For barn med diabetes, blødersykdom og andre kroniske sykdommer er det muligens ingen forskjeller mellom gruppene som blir behandlet av tverrfaglig team hjemme eller i sykehus når det gjelder helseutfall. Derimot kan de se ut til at hjemmebehandling ved tverrfaglige team har positiv effekt når det gjelder foreldrenes stressnivå, barnets psykologisk tilpasning og tilfredshet ved behandlingen. Det er usikkerhet rundt effekten på kostnader forbundet med tiltaket. En studie som omfattet barn med diabetes fant ingen forskjell mellom gruppene med hensyn til kostnader, men en overføring av utgifter ved hjemmebehandling, hvor foreldrenes utgifter ble redusert mens helsesystemets utgifter økte. Latour 2007 er en systematisk oversikt av høy kvalitet som har undersøkt effektene av sykepleieledet "case management" for hjemmeboende voksne pasienter i primærhelsetjenesten med komplekse tilstander, dvs. pasienter som i tillegg til akutte og kroniske sykdommer også hadde andre problemer som psykiatrisk eller annen komorbiditet, alderdomssvekkelse, sosiale problemer, redusert funksjon eller redusert livskvalitet, og der mer enn en helsearbeider var involvert (46). "Case management" ble definert som å omfatte en vurdering av brukerens behov, utvikling av en fullstendig og omfattende plan for tjenestetilbudet, tilrettelegging av tjenestene, evaluering og oppfølging, og det innebærer en tverrfaglig tilnærming. Behandling som var styrt av retningslinjer eller protokoller samt programmer for behandling av spesifikke kroniske sykdommer ble ekskludert. |
maalfrid_c58a13ee05b723952e52fedb0f99fd166abc6fb0_5 | maalfrid_nhh | 2,021 | no | 0.852 | For Norge er Tysklands planer innen digitalisering ganske attraktive. Det samme er industrisamarbeid. Norge har hatt lavere aktivitet i oljebransjen og forsøker derfor å styrke annen industri. |
maalfrid_83077cdd0456bf956a4517e685c4b4dc7d731da2_27 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.961 | Oslo, 14 January 2011 The international conference was organised by the Research Programme on Democracy at the University of Oslo, which is an interfacultary research programme with participants from several research fields (primarily from social sciences, humanities and law). Chair(ARENA) opened the session, stating that the book brings up fundamental questions on what constitutes a stable political system and what students of politics can learn from the European experiment. Emeritus Professor (ARENA) resented his book which attempts to understand not only what is happening in political science and institutional analysis, but also to understand and sum up the thoughts of the leading scholar over the last 40 years. The book is part of Olsen's continuous effort to employ organisational theory to make sense of political institutions: how they emerge, are maintained and change, and what difference they make. Professor from the European University Institute in Florence and Professor from the Department of Public and International Law at the University of Oslo commented on the book. In 2011 was elected as member of the because of his important contributions to scientific research. Among the 2,200 members of the Academy there are 400 foreign associates, among whom 200 are Nobel laureates. Prof. Olsen is one of three current Norwegian members. Johan P. Olsen presented his latest book (Photo: Sindre Hervig/ARENA) Johan P. Olsen Governing Through Institution Building: |
maalfrid_7d7aa326b792211e5b3608823d9fd68b0bec90d5_35 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.684 | 4.4 Sammenheng mellom celletall og mastittindikatorer Sammenhengen mellom relativ konduktivitet og OCC for alle enkle observasjoner i datasettet for begge linjer er vist i figur 14. Figuren viser ingen klare forskjeller mellom linjer og ingen klar sammenheng mellom relativ konduktivitet og OCC. Om sammenhengen skulle vært gode skulle en forventet at relativ konduktivitet skulle stige lineær med økende OCC, men et slik mønster er ikke tydelig. Mellom maks konduktivitet og OCC (figur 15) var det heller ingen slik sammenheng, og det samme viser plottet mellom MDi og OCC (figur 16). I alle tre figurene er det mange målinger over anbefalte grenser, der kua blir definert som sannsynligvis syk og melken skilles ut uten at de henger sammen med høyt celletall. Anbefalt grense for relativ konduktivitet er 140% og for maks konduktivitet 7,5 mS/cm. Roboten skiller ut melken og varsler dersom en av grensene overstiges. For MDi er den anbefalte grenseverdien som før nevnt 2. |
wikipedia_download_nbo_Lagspill_127673 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.817 | '''Lagspill''' er et spill som spilles av flere personer på hvert lag. Eksempler på lagspill er fotball, håndball, volleyball, basketball, curling og amerikansk fotball. For at et lag skal mestre et lagspill er det viktig med samarbeid og at alle spillerne på laget jobber mot det samme målet. |
wikipedia_download_nbo_Ian Meadows_223038 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.678 | '''Ian Meadows''' (født 4. februar 1983) er en australsk skuespiller. Han har hatt roller i blant annet ''Home and Away'', der han spiller Rocco Cooper, og ''The Pacific''. |
maalfrid_3ae1f47b6f1d01e8832b9850be38737ac35da33d_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.828 | Helse Nord RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Dette skal skje innenfor de ressurser som blir stilt til rådighet i oppdragsdokumentets vedlegg 2. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 1 S (2019-2020). Helse Nord RHF skal innrette sin virksomhet med sikte på å nå følgende hovedmål: 1.Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2.Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3.Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helse Nord RHF skal videre gjennomføre oppgaver knyttet til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 i pkt. 4. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, og medvirkning i valg av egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Pasientene skal involveres i beslutningsprosesser gjennom samvalg så de sikres reell innflytelse. Pasientene skal oppleve helhetlige og sammenhengende tjenester også mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette er et sentralt tema i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Pårørende skal informeres og deres kunnskap og erfaringer anerkjennes og benyttes i pasientbehandlingen. Det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, som også innebærer bruk av tolketjenester når det er behov for det. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen, og når beslutninger tas. Helse Nord RHF har, i nært samarbeid med Sametinget, opprettet et nasjonalt prosjekt, Strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord RHF vil følge opp prosjektet i tett samarbeid med Sametinget. Det viktigste arbeidet for å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet skjer lokalt. Et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet til beste for pasientene, skal være målet for virksomhetenes arbeid. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er et viktig verktøy i dette arbeidet og skal implementeres på alle nivåer. Regjeringen vil etablere helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak med utgangspunkt i de eksisterende helseforetaksområdene og etablerte samarbeidsstrukturer, jf. forslag i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Regjeringen vil at kommuner og helseforetak skal se hverandre, ikke som parter, men som likeverdige partnere med felles eierskap og ansvar for pasientene. Helseforetak og kommuner skal i helsefellesskapene planlegge og utvikle tjenester for pasienter som trenger tjenester fra begge nivåene. Helseforetakene skal innrette sin samhandling med kommunene i tråd med dette. Klinisk forskning skal integreres med pasientbehandling. Det er et ledelsesansvar å bidra til dette. Det er et mål å gi flere pasienter tilgang til utprøvende behandling. Utprøvende behandling skal som hovedregel gis som en del av en klinisk studie. Det bør tilstrebes en mest mulig likeverdig tilgang til utprøvende behandling. Tjenesten skal bidra i analyser av fremtidige kompetansebehov og utvikling av innholdet i utdanningene, slik at disse er i godt samsvar med tjenestenes behov. Det er viktig å arbeide systematisk for å forbedre praksisundervisning for helsefaglige utdanninger. I tråd med Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringsmeldingen skal markedet i størst mulig grad benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger. For å stimulere til næringsutvikling skal næringslivet involveres i planlegging og utforming av planer og veivalg for å sikre best mulig utnyttelse av næringslivets kompetanse og ressurser. Virksomhetene må sørge for at rutiner for samarbeid med næringslivet er på plass. Det må sikres forutsigbarhet, transparens, lovlighet og etikk. Det skal benyttes innovative offentlige anskaffelser der dette er relevant. Aktivitet og arbeidsdeltakelse er helsefremmende. Helse Nord RHF skal i samarbeid med NAV, sørge for samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester eller andre virksomme tiltak for pasienter som trenger det for å bli inkludert i arbeidsliv eller skole, jf. Regjeringens Inkluderingsdugnad. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.