id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_b9d2dbaae5a1a9ca762dc731f667e1b53abadd19_51 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.824 | (111) (151) 2009.09.03 (180) 2019.09.03 (210) 200910783 (220) 2009.10.22 (300) 2009.03.06 CH 590596 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Procter & Gamble International Operations SA, 47 Route de Saint-Georges, 1213 PETIT-LANCY 1, CH (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) Klasse:3 Soaps, perfumery, essential oils, cosmetics, hair lotions, dentifrices. 2011.01.28 (450) 2011.02.07 (111) (151) 2009.10.06 (180) 2019.10.06 (210) 200911760 (220) 2009.11.19 (300) 2009.06.02 US 77749849 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) 24-7 Bright Star Healthcare LLC, 1790 Nations Drive, Suite 105, IL60031 GURNEE, US (511) Klasse:43 Child care services. Klasse:44 Home health care services. Klasse:45 Social service, namely, companionship services for the elderly and disabled; in-home support services to senior persons, namely, geriatric care management services and personal affairs management services in the nature of the coordination of necessary services and care for older individuals; providing non-medical personal assistant services for others in the nature of planning, organizing, coordinating, arranging and assisting individuals to perform daily tasks; providing non-medical assisted living services for personal purposes in the nature of scheduling appointments, answering the telephone, checking messages, mail sorting, handling and receiving, and secretarial and clerical services; personal care assistance of activities of daily living, such as bathing, grooming and personal mobility for mentally and physically challenged people and for the elderly; running errands for others; personal shopping for others; providing personal support services for families of patients with life threatening disorders and other illnesses and families of mentally and physically challenged individuals, namely, companionship, help with medical forms, counseling and emotional support. 2011.01.31 (450) 2011.02.07 (111) (151) 2009.08.24 (180) 2019.08.24 (210) 200911770 (220) 2009.11.19 (300) 2009.08.11 US 77802284 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) The mark consists of the words HOUSE PARTY with an image of a detached house with an antenna and curved lines. (730) House Party Inc, Suite 105, One Bridge Street, NY10533 IRVINGTON, US (511) Klasse:35 Marketing services; conducting business and market research surveys; consumer survey services; business research using focus groups; business marketing and business consulting services; grass roots marketing campaigns for others arranged via the Internet; organization and automation of direct consumer to consumer marketing campaigns via the Internet; promotional marketing services; direct marketing services; organizing and facilitating a community of consumer based marketers of new products and services; automated grass roots marketing campaigns via the Internet; conducting marketing studies and consumer research; developing promotional campaigns for businesses; promoting the goods and services of others by means of a preferred customer program online featuring consumer to consumer communications; promoting the goods and services of others by means of word of mouth and non-traditional marketing program; providing information about the goods and services of others via the Internet. Klasse:42 Computer services, namely, creating and hosting an on-line community for registered users to participate in discussions, get feedback from their peers, form virtual communities, and engage in social networking; application service provider (ASP) featuring software for use in the field of word of mouth marketing. 2011.01.31 (450) 2011.02. |
wikipedia_download_nbo_Johann Christoph Friedrich Bach_4348 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.676 | '''Johann Christoph Friedrich Bach''' (født 21. juni 1732 i Leipzig, død 26. januar 1795 i Bückeburg i dagens Niedersachsen) var en tysk komponist og den nest yngste av Johann Sebastian Bachs fire komponerende sønner. I likhet med sine brødre fikk han musikkundervisning av faren. I 1750, da Friedrich var 18 år, ansatte grev Wilhelm av Schaumburg-Lippe ham som cembalist i sitt lille hoffkapell. I 1759 ble han orkesterets konsertmester, en post han hadde livet ut. Ved siden av kammermusikk og åndelige sanger skrev Friedrich Bach tjue symfonier, åtte klaverkonserter, samt oratorier og operaer. Mye er tapt. Tradisjonelt blir Friedrich Bach regnet som den minst betydelige komponisten av de fire bachsønnene. Vurderingen er sannsynligvis dels farget av Bachs bortgjemte posisjon i et lite, provinsielt hofforkester og at mange av verkene hans er tapt. Johann Christoph Friedrich Bachs livsløp begynte som sine brødres: utdanning ved Thomasskolen i Leipzig og musikalsk undervisning av faren. Han fikk også undervisning av farens fetter, Johann Elias Bach. Friedrich Bach var en virtuos på klaver; ifølge Nikolaus Forkel holdt Johann Sebastian Bachs eldste sønn Wilhelm Friedemann halvbroren for å være den ''beste klaverspilleren'' blant de fire Bach-sønnene. 17 år gammel begynte Friedrich å studere jus ved universitetet i Leipzig, men avbrøt etter kort tid studiet for å gå i tjeneste som ''«Hochgräflich Schaumburg-Lippischer Cammer-Musicus»'' ved hoffet til grev Wilhelm av Schaumburg-Lippe i Bückeburg. Ved hoffet i Bückeburg var italienerne Angelo Colonna og Giovanni Battista Serini ansatt henholdsvis som konsertmester og kapellmester/komponist. Minst to ganger i uka, vanligvis sent på ettermiddagen, ble det arrangert ''Concerten'', som oftest med vokalmusikk, og gjennom disse oppføringene lærte Bach den italienske opera- og kantatestilen å kjenne. De første årene i Bückeburg gav ham tilsynelatende få muligheter til å utvikle en egen kunstnerisk personlighet; i hvertfall finnes det fra hans hånd ingen daterte komposisjoner fra denne tiden. Sannsynligvis konsentrerte han seg om å spille musikk i hoffets stil. I 1755 giftet Bach seg med Lucia Elisabeth Münchhausen, datter av hoffmusikeren Ludolf Andreas Münchhausen. Hun var sanger ved hoffet og fikk undervisning i italiensk sangkultur av konsertmester Serini. Året etter forlot de to italienerne hoffet i Bückeburg og Bach overtok ledelsen av hoffkapellet. Ved siden av oppgaven med å lede oppføringene hadde han ansvaret for å skrive og skaffe til veie ny musikk. Greven satte sin ære i å ha et musikkbibliotek som inneholdt det nyeste på musikkfronten og oppfordret til kontakt med andre fyrstehoff med tanke på utveksling av notemateriale. Under den pågående syvårskrigen ble hoffets personalpolitikk neglisjert, så Bach fikk ikke den formelle konsertmestertittelen før i 1759. Opprykket innebar en lønnsøkning fra 200 til 400 Reichstaler, mens kona fortsatt hevet sine 100 taler. I 1759 ble den første av Friedrich og Lucias i alt åtte barn født, Wilhelm Friedrich Ernst. Han ble den siste musiker blant Johann Sebastian Bachs etterkommere. Johann Christoph Friedrich Bachs eneste dokumenterte forsøk på et karrieremessig opprykk er en søknad på den prestisjefylte stillingen som ''Musikdirektor'' i Hamburg etter Georg Philipp Telemann død i 1767. Til tross for at stillingen tilfalt Friedrichs eldre og mer kjente halvbror Carl Philipp Emanuel, var brødrene fortsatt like gode venner, kontakten ble styrket og utvekslingen av ideer og komposisjoner hyppigere enn før. Johann Christoph Friedrich Bach startet nå en intensiv skaperperiode. Ved siden av kammermusikkverk og klavermusikk komponerte han omkring 1769 sine første oratorier: ''Die Pilgrime auf Golgatha'' med tekst av Justus Friedrich Wilhelm Zachariae og ''Der Tod Jesu'' med tekst fra Karl Wilhelm Ramlers andre versjon (1760). Carl Heinrich Graun (1755) og Telemann (1756) hadde allerede med stort hell tonesatt første tekstversjon. Fra tiden før 1770 stammer også de første ti av hans tilsammen tjue ''Sinfonien''; de ti siste ble skrevet i tiden mellom 1792 og 1794. Tolv av symfoniene er tapt. I 1771 kom den tyske dikteren Johann Gottfried Herder til Bückeburg som hoffpredikant og medlem av det protestantiske konsistoriet. Det oppsto et vennskap og et fruktbart samarbeid mellom dikter og komponist, noen av resultatene er oratoriene ''Die Kindheit Jesu'' og ''Die Auferweckung des Lazarus'' (1773), såvel som enkelte kantater og dramaverkene ''Brutus'' og ''Philoktetes'' (begge 1774). Den kritiske Herder fikk åpenbart gjennomført en del av sine musikkestetiske ideer i det tette samarbeidet med Bach. Denne stimulerende fasen i Bachs liv endte i 1776 da Herder fikk jobb i Weimar. Fil:JohannSebastianBach1685-1750UndSoehne.jpg|mini|upright=1.2|J.S. musikalske betydning. Fra venstre mot høyre: Grevinnen døde i 1776 og greven året etter, og med det var midtpunktene i hoffets kulturliv borte. Bach søkte åpenbart etter nye impulser, for våren 1778 gjennomførte han sammen med sønnen Wilhelm Friedrich Ernst sin eneste store reise. Via Hamburg, hvor halvbroren Carl Philipp Emanuel var musikkdirektør, gikk reisen til broren Johann Christian i London der den unge Wilhelm skulle studere videre. I London stiftet Friedrich bekjentskap med og ble sterkt influert av sine brødres konserter og verk av Gluck og Mozart. Etter han kom tilbake, konsentrerte Bach seg igjen om det lille hoffkapellet på ca. 15 musikere og ledet det så godt at Forkel i 1782 rangerte Bückeburger Hofkapelle som det fjerde beste orkesteret i Tyskland. Klavermusikk sto nå i sentrum for Bachs interesse. Horstig, som skrev hans nekrolog, beskrev hvordan han ''«selv om ingen hørte på … kunne fantasere ved sitt engelske pianoforte som han hadde tatt med seg fra London.»'' Etter grev Philipp Ernsts død i 1787 ble grevinne Juliane von Hessen-Philippsthal regent i egenskap av formynder for den to år gamle arveprinsen. Hun fikk daglig undervisning ved klaveret og medvirket som sangerinne under oratorieoppføringene. Friedrich var svært arbeidsom og produktiv i sine siste leveår. I 1787/88 gav han ut et utvalg lettere verk i fire hefter under tittelen ''Musikalische Nebenstunden''. Samlingen inneholder en mengde klaververk, kammermusikk og klaverarrangementer av verdslige kantater. Inspirert av sine kolleger og ansporet av nykomlingen og etterfølgeren Franz Christoph Neubauer, skrev Bach ti symfonier og to klaverkonserter på under tre år – det meste venter fremdeles på å bli gjenutgitt. 26. januar 1795 døde Johann Christoph Friedrich Bach i «brystfeber» og ble gravlagt 31. januar på Bückeburgs ''Jetenburger Friedhof''. I 1803 ble også Bachs enke gravlagt på samme sted. Johann Christoph Friedrich Bach virket i 45 år ved Bückeburg, et hoff som til tross for regentenes musikkinteresse var lite og lå i musikalsk halvskygge. Bach levde i en tid da dyrkingen av de store genier var i sin emning, og musikken han skrev og hans halvveis bortgjemte liv i et lite hoffmiljø, samsvarte ikke med de nye idealene. Han ble derfor lenge betraktet som den ubetydeligste av de fire komponerende bachsønnene. Et utsagn fra Carl Friedrich Cramer er typisk: ''«han J.S. Bach hadde disse tre: Christian Bach, Carl Philipp Emanuel Bach og Friedemann Bach; (den fjerde i Bückeburg regner jeg ikke med; for han hører egentlig ikke til … Bach'ene).»'' Senere forskere, eksempelvis Hansdieter Wohlfahrth og Ulrich Leisinger, ser Friedrich Bach som en brobygger mellom den hendøende barokken og den framvoksende klassisismen. Med noen verk i høybarokk stil, noen i den galante stilen, noen der trekk fra begge kombineres og noen som inneholder elementer fra den kommende klassisismen er han i godt selskap med andre overgangsfigurer, som halvbroren Carl Philipp Emanuel, broren Johann Christian, Georg Philipp Telemann og Graun-brødrene Carl Heinrich og Johann Gottlieb. * Carl Friedrich Cramer: ''Menschliches Leben''. Kiel 26. oktober 1793; her sitert etter dokument nr. 973 i: ''Bach-Dokumente'', bind. 3, utgitt av Hans-Joachim Schulze Suppl. zu NBA. Kassel etc. u. * Forkel, ''Musikalischer Almanach für Deutschland auf das Jahr 1782''. Leipzig 1781, s. * Horstig, ''Nekrolog «Johann Christoph Friedrich Bach»''. i: Friedrich von Schlichtegroll, ''Musiker-Nekrologe''. nyutgitt av Richard Schaal, Kassel u. Basel o. J., s. * Georg Schünemann: ''Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Bach-Jahrbuch'' 11 (1914), s. * Georg Schünemann:: ''Friedrich Bachs Briefwechsel mit Gerstenberg und Breitkopf''. I: ''Bach-Jahrbuch'' 13 (1916), s. * Georg Schünemann:: ''Thematisches Verzeichnis der Werke von Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Denkmäler deutscher Tonkunst'' I. Folge, Bd. 56 , red. G. Schünemann, Leipzig 1917; nyutgave ved Hans Joachim Moser, Wiesbaden u. * Hannsdieter Wohlfahrth: ''Neues Verzeichnis der Werke von Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Die Musikforschung'' 13 (1960), s. * Hannsdieter Wohlfahrth: ''Johann Christoph Friedrich Bach als Instrumentalkomponist''. Diss. Univ. * Hannsdieter Wohlfahrth: ''Johann Christoph Friedrich Bach. Ein Komponist im Vorfeld der Klassik''. Bern u. München 1971 (Neue Heidelberger Studien zur Musikwissenschaft; 4.) inneholder revidert verkfortegnelse. * Beverly Jung Sing: ''Geistliche Vokalkompositionen zwischen Barock und Klassik. Studien zu den Kantatendichtungen Johann Gottfried Herders in den Vertonungen Johann Christoph Friedrich Bachs''. Baden-Baden 1992. (samling musikkvitenskapelige avhandlinger; s. 83.) * Thomas Gebhardt: ''Johann Christoph Friedrich Bach''. I: ''Concerto'' (1995) * Digitaliserte oratorier '''''Die Kindheit Jesu''''' og '''''Die Auferweckung Lazarus''''' utgitt av Georg Schünemann i serien ''Denkmäler deutscher Tonkunst'' (I. serie, bind 56) |
maalfrid_4fa36c457dfc5ed6841e0b8733faa20679ecb26b_147 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.623 | pedagogiske verktøy, kan bidra til å hindre frafall.Selv om handlingsrommet for yrkesretting av teorien tolkes ulikt, særlig på brede Vg1 og Vg2 program, så finnes likevel et relativt stort handlingsrom avhengig av lærerens kunnskapssyn og profesjons-/yrkespedagogiske og - didaktiske kompetanse. Birkelund, G. E. 2010. I: Kenneth Dahlgren & Jørn Ljunggren (red.), . Oslo. Universitetsforlaget. Carr, W. og S. Kemmis 1986. London: Falmer Press. Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP- team DH. Høgskolen i Akershus: Skriftserien. Dewey, J. 1910. . Boston. D.C. Heath. Dreyfus, H. og S. Dreyfus 1986. New York. Free press. Elliott, J. 1998. . Buckingham. Open University Press. Hiim, H. 2010. Oslo. Gyldendal Akademisk. Hiim, H. 2009. Avhandling for doktorgraden. Høgskolen i Akershus. Hiim, H. 2007. . Høgskolen i Akershus. Hiim, H. og Hippe, E. 2001. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS. Illeris, K. 1999. Roskilde Universitetsforlag. Kemmis, S. 2002. I Reason, P. & Bradbury,H. (eds.). . London. Sage Publications Kvale, S. 2001. Oslo.Gyldendal Norsk Forlag. Kvale, S. 1993. Dansk pedagogisk tidsskrift nr. 1. Kunnskapsdepartementet 2006. Oslo. Kunnskapsdepartementet 2010. Lewin, K. 1952. I G.E. Swansons, T.M.Netcomb & F.E. Hartley(red), . New York.Holt. McNiff, J. 2002. London. Routledge Falmer. |
maalfrid_47b6540496b791bf4f136cc6000afe7580a75878_25 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.966 | distributor sales. The method is described and a sample calculation is given in the section in Chapter 5. From 2005 and onwards, total consumption is given by the annual sales statistics for petroleum products and distributed using the shares of direct sales in 2009- 2012, as for agriculture. It is assumed that LPG consumption in the transport industries, as well as sale and maintenance of vehicles, support activities for transportation and rental and leasing activities is used for transport. For the years prior to 2005 the source of LPG consumption is statistics on the construction industry (SN, 2001). Consumption of electricity and district heating is retrieved from Statistics Norway's annual data collections from distributors of these energy products (SN, 2018f; SN 2018g). Consumption of natural gas and biogas is also collected through separate annual form-based surveys of distributors. Data on fuelwood, pellets and charcoal is available for solid biofuels. Fuelwood consumption is collected as part of Statistics Norway's travel survey. Figures for annual consumption are calculated on the basis of three to five quarterly surveys. Over 1 000 people are interviewed by telephone every quarter, and the response rate is about 60 per cent. If an interviewee has answered that fuelwood is used to heat the home, but not stated the consumption, the consumption is calculated. The fuelwood consumption is calculated based on average values among all respondents. The theoretical energy content is calculated by multiplying fuelwood consumption with a factor for energy content. For the years prior to 2004, consumption figures are retrieved from the survey of consumer expenditure or the survey on living conditions. Pellet consumption is retrieved from the sales statistics of the Norwegian Bioenergy Association (Nobio). Sales of pellets in «small sacks» are placed under households. In Norway, charcoal is mainly used in households for barbecuing, and the consumption figures are retrieved from Statistics Norway's external trade statistics. The external trade statistics allow the identification of businesses that import. At present, charcoal is not produced in Norway. Import tolls therefore provide a good estimate of consumption. The volumes of imported charcoal for grocery trade, garden centres, retail sale of furniture and other shops that sell items for the home are placed under household consumption. Consumption of light heating oil and heating kerosene in households is calculated using consumption figures collected as part of Statistics Norway's survey of consumer expenditure (FBU) (SN, 2013). This survey was conducted for the years 1993, 1994, 1995, 2001, 2004, 2006, 2009 and 2012, and households were asked to report the volumes of oil and kerosene they had procured during the past 12 months. The intervening years are calculated using changes in sales of light heating oil and heating oil from the statistics on sales of petroleum products, adjusted for consumption in manufacturing and mining (SN, 2018d; SN 2018e). This is because consumption in manufacturing and mining is less dependent on temperatures than household consumption. How much has been acquired during the course of a year, however, is not necessarily the same as how much has been used in a year. The same challenge is also found in the statistics on the sale of petroleum products, which give the totals of consumption in EA/EB. Since these two data sources are combined in EA/EB, it is beneficial if their delineation of what is included in the figures is the same. It is therefore assumed that this stock effect levels out over time. Oil is a composite item in EA/EB, made up of various types of heating oils. A small proportion will be heavy gas oil and fuel oil, but most are lighter heating oils. |
maalfrid_27da4306a07dbbed56692e20c63ea0743d3e034a_18 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.378 | I alt Privathusholdninger med barn 0-17 år I alt Under 25 år 25-44 år 45-69 år 70-79 år 80 år og over Privathusholdninger i alt, antall 17 716 5 992 11 724 641 3 155 5 327 1 642 959 Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift 51,7 58,4 48,2 44,1 38,6 54,2 49,6 46,6 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 14,0 17,5 12,3 10,5 13,1 13,3 10,8 7,3 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 20,3 16,6 22,2 30,7 29,3 17,3 21,3 22,0 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 12,1 6,6 14,9 11,4 17,0 13,3 15,7 17,3 Forretningsbygg mv. |
maalfrid_ec2dfab7d2cec829993ddda325aa7a0f5678fb1a_7 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.552 | Figur 1: Oversiktsbilde over planområdet. |
maalfrid_c51f155c2e3910a3beccf04e5d6b5bbb0be94404_32 | maalfrid_miljopakken | 2,021 | no | 0.832 | Handlingsprogrammene inneholder planer for tiltak og rammer for finansiering av aktiviteten i Miljøpakken de nærmeste fire årene. Arbeidet skal også synliggjøre hvordan aktiviteten disse årene bidrar til å følge opp byvekstavtalen og hvilke konsekvenser disponeringen av ressursene i 4-årsperioden har for senere aktivitet, dvs. 2024-2029. Plan for bruken av midlene i Miljøpakken før byvekst Staten la til grunn at vi lokalt måtte være omforente om bruken av de midlene som var i Miljøpakken før byvekstforhandlingene startet. Fylkestinget og bystyret behandlet derfor sommeren 2018 en utbyggingsplan basert på kjente inntekter fram til 2019. Det var krav om at lånebehovet skulle ligge innenfor gjeldende garantiramme på 1 mrd. kr og at det skulle la seg nedbetale innen utløpet av 2029. Planen viste bl.a. forskuttering av Nydalsbrua og var innspill til statsbudsjett 2029. Planen inneholder omforente rammer for disponering av det meste av Miljøpakkens inntekter. I tillegg hadde vi en uspesifisert reserve på ca. 1,2 mrd. kr som partene ville ta stilling til senere. Denne reserven ble bl.a. som følge av endrede forutsetninger for momsrefusjon til Metrobuss i statsbudsjettet og utvidede rammer for tiltak på lokalveg i årsbudsjett 2019, redusert til ca. 750 mill. kr. Udisponerte midler etter byvekstforhandlingene Gjennom byvekstavtalen er Miljøpakken tilført ca. 5,1 mrd. kr ekstra fra staten og lokale bidrag. Disse midlene er i stor grad bundet, enten til tiltak på riksveg, tiltak i nabokommunene eller som egenandel til utvidede tiltak for Metrobuss. Den udisponerte rammen har etter byvekstavtalen økt til i størrelsesorden 1,75 mrd. kr. |
maalfrid_35d4fdbd4ea1857d37369374cdf065a9d0af9312_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.492 | Januar-mars Mars 1970 1969 Jan.- #mars 969 1970 % endrin Innog utførselsverdien fordelt vareErupper.Januar-mars 1970. Mill.kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 13/14, 1970) 30,1 95,9 964,2 232,7 66,5 278,7 134,3 119,3 132,7 346,5 70,8 110,4 23,7 79,0 30,8 31,8 37,0 500,3 24,0 85,7 21,3 48,8 231,8 88,7 389,6 50,0 339,3 0,3 10,6 478,6 230,5 22,6 45,7 479,9 180,4 91,4 208,1 183,6 75,4 16,8 477,3 206,1 117,2 154,0 198,1 82,1 18,8 1 256,8 522,1 279,6 455,1 453,9 173,2 37,5 Matvarer og levende dyr og kornvarer ................ 05 Frukt og grønnsaker ................. 06 Sukker og sukkervarer ............ 07 Kaffe, te, kakao, krydderier 08 F6rstoffer for dyr, unntatt korn . Andre matvarer og levende dyr .... 1 Drikkevarer og tobakk 2 Ravarer, ikke spiselig, unntatt brensel •............. ............ 22 Oljefrø, -nøtter og -kjerner 24 Tømmer, trelast og kork .......... 26 Tekstilfibrer og -avfall ......... 27 Rd gjødningsstoffer, mineraler 28 Malmer og avfall av metaller ..... Andre råvarer 3 Brensel, smøreoljer, elektrisk strøm. 32 Kull, koks og briketter 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter . Andre brenselstoffer m.v. 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 5 Kjemiske produkter .................. 51 Kjemiske grunnstoffer og forbindelser 53 Farge- #og garvestoffer .............. 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 58 Plast, regen. cellulose, kunstharpikser Andre kjemiske produkter ....... 6 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer 66 Varer av ikke-metall. mineraler 67 Jern og stål ........................ 68 Metaller, unntatt jern og stål 69 Varer av uedle metaller ........ Andre bearbeidde varer ......... 7 Maskiner og transp.midler, unntatt skip •••••.••••.•-•-••••••••••••• 71 Maskiner, ikke elektriske ........ 72 El.maskiner, apparater, materiell ... 73 Transportmidler, unntatt skip .. 8 Forskjellige ferdige varer 84 Klar og hodeplagg .............. 85 Fottøy .............................. 86 Instrumenter; fotografiske og optiske artikler; ur ........ A 9 Varer ikke gruppert etter art .. I alt uten skip ..................... Skip , nybygde ....................... Skip, eldre ......................... I alt •*.......•••••••••••••. |
maalfrid_bfef421338cd2884ce0dfedf6caa61f9b30401b0_41 | maalfrid_hi | 2,021 | no | 0.883 | 4) TØI rapport 644/2003. Antall fartøy involvert i kystcruisevirksomhet har også økt noe de siste 10 årene. I 2009 var 20 fartøy involvert i kystcruisevirksomhet rundt øygruppen og 160 ilandstigingsplasser ble besøkt. I tilegg blir det årlig gjennomført flere forskningstokt med 3–4 forskningsfartøy, og kystvakten har en betydelig tilstedeværelse rundt øygruppen. Det er årlig om lag 40–50 leveranser av drivstoff med tankskip til Svalbard (<5000 GT skip), samt noen stykkgodsskip. St.meld. nr. 22 (2008-2009) "Svalbard" presenterer statistikk over skipsanløp og annen skipsrelatert statistikk. Trafikktallene (i utseilt distanse) kan grovt deles i transittrafikk gjennom området, interntrafikk innen området og trafikk som kommer utenfra og seiler til/fra havner i området. For å beskrive hvilke skips- og størrelseskategorier som dominerer disse trafikkstrømmene er trafikktallene sammenholdt med GIS-genererte kartplot for aktiviteten til skipene innen hver enkelt fartøys- og størrelseskategori. En samlet oversikt over trafikktetthet for all skipstrafikk (eksklusive fiskefartøyer) nord for 67 grader nord er vist i figur 3.2.1.3. Skipstrafikk i transitt utgjør noe over halvparten av all trafikk i selve forvaltningsplanområdet. Tar en med trafikken i kystnært område, på innsiden av selve forvaltningsområdet, blir andelen i TSS Vardø–Røst mindre (rundt 25 % av totalen). Transittrafikken består av de store tank- og bulkskipene til/fra russiske havner. Mesteparten av denne trafikken seiler i TSS Vardø–Røst. Også betydelig mengder stykkgodstrafikk og en del kjøle-/fryseskip går i transitt til/fra Russland, men disse skipene er mindre (1000–5000 GT) og trafikken går nærmere kysten. Større stykkgodsskip seiler i TSS Vardø–Røst. Det fåtall konteinerskip som er registrert i området går også i transitt til Russland, fortrinnsvis i TSS Vardø–Røst. Forsvaret har i flere år ført statistikk over antallet fullastede tankskip i transitt langs norskekysten. Disse skipene seiler i TSS Vardø–Røst. Frem til 2008 har trafikkutviklingen vært relativt flat både regnet i lastevolum og antall passerende skip. Lastemengden har vært i størrelsesorden 10 til 12 millioner tonn per år og dette volumet er befraktet på 200 til 240 fullastede tankskip. I 2009 endret dette seg vesentlig. Mye tyder på at befraktet volum fra denne transittvirksomheten vil fortsette å øke de kommende årene. Ser en på Barentshavet under ett, medregnet trafikken i de kystnære områder på innsiden av selve forvaltningsplanområdet, er det interntrafikken som står for den klart største utseilte distansen. Her er det også regnet med den trafikken som i tillegg til å gå internt mellom havner kan være del av ruter som går sørover langs kysten. Trafikken kjennetegnes ved følgende fartøytyper: , selv om deler av fiskeflåten i deler av året består av tilreisende fartøy. ; i første rekke hurtigbåter, ferger og hurtigruta. Passasjerskipene står for 30 % av den totale utseilte distansen i regionen (unntatt fiske), og mesteparten av dette er å regne som interntrafikk. Sommerstid er det et innslag av cruisefartøy, men mange av disse seiler til én eller noen få havner i området, før de seiler tilbake ut av området eller videre til Svalbard, og er ikke egentlig å regne som interntrafikk. Et betydelig antall (<5000 GT), først og fremst registrert som stykkgodsskip, men også mindre bulkbåter, kjøle-/fryseskip og Ro-Ro lasteskip. Interntrafikken av mindre lasteskip står for 20–30 % av den utseilte distansen i regionen, hvis en ser bort ifra fiskefartøyene. for transport av ulike typer raffinerte petroleumsprodukter, men også i noen grad kjemikalietransport i tilknytning til lokal industri. Interntrafikken av tankskip er imidlertid svært beskjeden målt i utseilt distanse sammenliknet med passasjerskip og tørrlasteskip. , andre offshore servicefartøy og andre aktiviteter. Disse skipene står for en betydelig andel (10 %) av den totale utseilte distansen i regionen, og mesteparten må regnes som interntrafikk. Aktivitetene spenner vidt fra petroleumsrelaterte maritime tjenester og seismisk kartlegging, til forskning og overvåking, beredskaps- og redningstjeneste og annet. De varierende operasjonsmønstrene og mangelen på linjefart slik som innen godstrafikken, gjenspeiles tydelig i kartplottet for disse gruppene. I TØIs beregninger over godstransport internt i området for trafikkåret 2003 (ble det beregnet at om lag 1 million tonn (40 %) av totalt 2,4 millioner tonn gods levert i havnene innenfor forvaltningsområdet var å regne som interntrafikk. Selv om tallene er syv år gamle, er det sannsynlig at de gir relevant informasjon om størrelsesforhold mellom trafikkstrømmene. De tyngste transportrelasjonene er fra Vest-Finnmark til Tromsø/Nord-Troms, mellom Tromsø/ Nord-Troms og Ofoten/Lofoten Vesterålen og innad i Ofoten/Lofoten og Vesterålen. Selv om sjøtransporten står for bare 8 % av alle interne transporter innen området totalt, er den interne sjøtransporten svært viktig mellom enkelte områder, særlig mellom Finnmark generelt og Nordland, og mellom Øst-Finnmark og Troms (over 80 % av den interne transporten). Det har ikke vært praktisk mulig å bruke AIS-materialet til å kvantifisere utseilt distanse for trafikk som kommer utenfra området og seiler til/fra én eller noen få havner, i forhold til hva som skal regnes som interntrafikk. Imidlertid er dette forholdet beskrevet tidligere gjennom godstransportmodellen til TØI; russiske gruvebyen Barentsburg. Gruva i Barentsburg har vært i brann og produksjonen er per dags dato ikke kommet i gang igjen i 2010. I 2009 anløp 44 bulkskip Svea og det ble utskipet 2,4 millioner tonn kull. Det forventes en gradvis nedgang i produksjonen og utskipningen av kull. Utskipingen fra Svea foregår i hovedsak med skip mellom 25 000 og 75 000 DWT. Fra Longyearbyen ble det skipet ut 2 laster i 2009 av båt i størrelsen 25 000 DWT, totalt 45 tusen tonn kull. Det er usikkert når gruva i Barentsburg eventuelt vil komme i produksjon igjen etter gruvebrannen i 2008. De senere årene har det normalt vært skipet ut 3-5 kull-laster pr år fra Barentsburg. Skipstrafikken til og rundt Svalbard har økt noe de siste 10 årene. Dette skyldes spesielt økning i anløp av større oversjøiske cruisefartøy samt en økning i kystcruisetrafikken rundt øygruppen. I 2009 var det 48 anløp fordelt på 38 stk unike cruiseskip. Figuren viser antall anløp og antall oversjøiske cruisefartøy i perioden 2005 – 2009 (Kilde: Longyearbyen havn). Antall fartøy involvert i kystcruisevirksomhet har også økt noe de siste 10 årene. I 2009 var 20 fartøy involvert i kystcruisevirksomhet rundt øygruppen og 160 ilandstigingsplasser ble besøkt. Figuren viser antall fartøy involvert i kystcruise rundt Svalbard i perioden 2005 – 2009 (Kilde: Sysselmannen). I tilegg blir det årlig gjennomført flere forskningstokt med 3-4 forskningsfartøy og kystvakten har en betydelig tilstedeværelse rundt øygruppen. Det er årlig om lag 40 - 50 leveranser av drivstoff med tankskip til Svalbard (<5000 GT skip) |
wikipedia_download_nbo_Lunhvileveien (Oslo)_386095 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.852 | '''Lunhvileveien''' er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra der Lofsrudveien går over i Klemetsrudveien. Litt lenger sør har den gangveiforbindelse med Blakkens vei. Etter et godt stykke gjennom skogen går den på bro over Ljabruveien og ender i Slimeveien. Veien fikk navn i 1985 etter husmannsplassen Lunhvile (under Klemetsrud), som lå ved Ljabruveien. Ingen hus har adresse til veien. |
solabladet_null_null_20130425_22_31_1_MODSMD_ARTICLE190 | newspaper_ocr | 2,013 | no | 0.859 | formannskapet vil Barø stille på flere av gruppemøtene. - Jeg skal innom Høyre, Frp, Ap og Tanangerlisten. Håpet er at vi får dem til å forstå hvor viktig dette er, sier Barø. |
wikipedia_download_nbo_My Blue Heaven (sang)_333335 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.932 | '''«My Blue Heaven»''' er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Walter Donaldson (melodi) og George Whiting (tekst). Den har blitt en del av forskjellige fakebooksamlinger. I 1928 ble «My Blue Heaven» en kjempehit for crooneren Gene Austin på platen Victor 20964-A, akkompagnert av Victor Orchestra, dirigert av Nat Shilkret. . Victor 20964-A ble spilt inn 14. september 1927 og ble opptatt i the Grammy Hall of Fame i 1978. Opptaket ble gjenutgitt på platen Victor 24573 og har blitt gjenutgitt på flere kommersielt tilgjengelige CD-albumer. I 1928 ble en instrumental pianoversjon med Muriel Pollock utgitt av Blue Amberol Records (katalognummer 5471). Melodien til «My Blue Heaven» ble skrevet i 1924: ''«Donaldson skrev den en ettermiddag i the Friars Club i New York mens han ventet på sin tur på biljardbordet»''. Sangen ble skrevet mens Donaldson var under kontrakt hos Irving Berlin og arbeidet i hans forlag, Irving Berlin Inc. George Whiting skrev en tekst tilpasset Donaldsons melodi og fremførte den en tid i sitt vaudevillenummer. Tre år senere begynte Tommy Lyman ¨synge denpåradiosom sin temasang. Austin, misfornøyd med the Victor Company og ''«overbevist at det beste materialet som han brakte til selskapets oppmerksomhet gikk til andre artister»'', ''«ga Nat Shilkret et ultimatrum at han ikke ville gjøre en session til hvis ikke hans tolkning av «My Blue Heaven» ble utgitt kommersielt»''. Ifølge Austin ble en avtale for «My Blue Heaven» nådd for at den skulle bli koblet med «Are You Thinking of Me Tonight?», ''«den høyest ansette sangen blant de som han planla å spille inn på den tiden»''. På den dagen da «My Blue Heaven» skulle bli spilt inn, etter at opptakene til en annen sang hadde blitt fullført, pakket musikerne sammen og forlot studioet. Shilkret fortalte Austin at de hadde en konflikt, men i en scene dokumentert av H. Allen Smith i sin ''A Short History of Fingers'', ''«tok Austin tak i en eldre fyr med en cello og overtalte ham til å bli. Deretter tok han tak i en sangplugger som kunne spille ganske bra på piano. Og den tredje karen han fikk var en agent som kunne plystre - fuglekvitter og den slags ting»''. Austin spilte inn «My Blue Heaven» med den denne hurtig sammenraskede trioen. Donaldson etablerte sitt eget forlag i 1928 og hans rettigheter til sangen ble åpenbart tildelt hans selskap på den tiden, da sangen ble oppgitt å ha blitt publisert av George Whiting Music and Donaldson Music. Sangen ble emne for copyright i 1925 og 1927. Copyrightene ble fornyet i 1963 og i 1955, etter at begge komponistene var døde. På den tiden ble rettighetene til sangen eid av Leo Feist, Inc.. Rettighetene ble deretter tildelt the EMI Catalogue Partnership, kontrollert og administrert av EMI Feist Catalog Inc. Sangen har blitt en standard. Hitversjoner ble også spilt inn på plate av Jimmie Lunceford i 1935 og Fats Domino i 1956. Fats Dominos versjon var en tosidet hit med «I'm in Love Again» og lå på en 19.-plass på magasinet Billboards liste og på en femteplass på Billboard R&B Best Sellers-listen. Mary Lou Williams spilte inn en versjon. Den ble utgitt på hennes album for Folkways Records album ''Mary Lou Williams Presents'' (F 2843) (1964); Smithsonian Folkways gjenutgav innspillingen som en del av albumet ''Mary Lou Williams Presents Black Christ of the Andes'' (SFW40816) (2004). Andre coverversjoner innbefatter: *Jerry Murad' *Harpo Marx (harpe) and Bing Crosby (vokalist) *Willy Mattes, piano and His Soloists. Spilt inn i Stockholm 6. juli 1943. Utgitt på 78-platene Telefunken A-5353 (i Sverige) and Telefunken T-8509 (i Norge). A-siden var «Here You Are» (Ralph Rainger) Tore Syvertsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «50-åra». *Jiws. Utgitt på musikkassetten ''Levende dansemusikk'' og senere på et CD-album med samme tittel (Mariann MLNCD 3182) |
friheten_null_null_19691006_30_38_1_MODSMD_ARTICLE50 | newspaper_ocr | 1,969 | no | 0.509 | bolsk pris for korn. Men samtidig er det et slags kontrollsystem så ingen kan få mer enn han har behov for, altså ingen sjanse til "ham string". I forretningene i Pjongjang bugnet det av frukt og grønnsaker, alt sirlig ordnet i kurver eller stablet i pyramider. I sær er Nord- Korea berømt for sine gode epler. Enda en jordbruksvare må nevnes til slutt tinsengrot. Denne ettertraktete sjeldenhet som bare fore kommer to steder i verden, i Korea og i Nord- Kina. Egentlig en fjellplante, men i Korea dyr kes den i kultur til eksport, og omsettes til en meget høy pris på verdensmarkedet. De veldige framskritt som det nordkoreanske folk har oppnådd på alle områder, er skapt i år av megetTlrolig "fred". |
maalfrid_ca0fee0e92a0eeb568bb42502d4ea9acaf05954e_4 | maalfrid_regionaleforskningsfond | 2,021 | no | 0.765 | , dvs. produkter (varer og tjenester) og teknologier/prosesser som er mer miljøvennlige og bærekraftige enn eksisterende alternativer Bedrifter tar ansvar for egen 'skyggeside' og iverksetter tiltak og som kan redusere skadevirkningene av egen virksomhet (eks mindre utslipp, energieffektiviseringer, mer gjenbruk, utnytte avfall (sirkulær økonomi) osv) : Bedrifter utvikler som kan løse kundenes miljøutfordringer (eks utvikling av lukkede oppdrettsanlegg, el-ferger eller produkter med lengre levetid m m) Avgrenset til bedrifter med , og alle bransjer med unntak av eiendom og offentlig sektor er inkludert. |
maalfrid_f2d07db3a3c2f179f8bc02c17227376bd59b22f4_66 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.871 | NIBR-rapport 2013:20 tilsynet, vurderer de tidsbruken som akseptabel. Men respondentene som jevnt over gir uttrykk for negative oppfatninger om tilsynet, vil også gjerne gi uttrykk for at det går med for mye tid og ressurser. Dette er altså ganske subjektive opplysninger, som gjør det vanskelig å vurdere om tidsbruken er for stor eller passelig per se. Vi vil derfor legge mer vekt på å få frem kommunenes vurderinger av nytte vs. kostnad knyttet til tilsynet. 3.5 Virkninger av tilsynet – Politiske budsjettprioriteringer Tidligere undersøkelser har indikert at tilsynet som utføres av fylkesmannen forholdsvis sjelden har store budsjettmessige konsekvenser (Indset et al 2011). Det er vanligvis ikke meget kostnadskrevende å lukke avvikene som påpekes. Slike konsekvenser knyttes oftere til tilsynet med «aktørpliktene» (se 2.3.1), altså Arbeidstilsynet og Mattilsynet. Intervjuene avdekker ikke konkrete eksempler på at tilsyn har utløst store kostnader. Det som anføres er enten helt generelt eller dreier seg egentlig om noe annet enn tilsyn. I et tilfelle sendte for eksempel en fylkesmann ut en klargjøring om hvordan praksis skal være med hensyn til bemanningsnormen i barnehagene. Dette innebar at kommunene måtte regne med antall stillinger, i forhold til bemanningskravet. Kommunen hadde lagt seg på en praksis med å regne sammen prosentandeler i stillinger, men dette måtte endres. Resultatet var at kommunen måtte ansette flere, noe som hadde betydelige budsjettmessige implikasjoner. Det er uklart om fylkesmannen hadde lovhjemmel for sitt pålegg i denne saken, men den dreide seg uansett ikke om tilsyn per se. Vi skal i et senere kapittel ta for oss en undersøkelse av tilsynsrapporter (se kapittel 4). Også her observeres det at avvikene jevnt over ikke ser ut til å ha meget betydelige økonomiske konsekvenser. 3. |
maalfrid_084a11f989e38b4a431eee25b401f7e51bf34fc8_74 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.806 | Report writing Day 13 (Saturday-08 September) am Observation of program activities in Districts to be selected accordingly Evaluator's criteria. Day 14 (Sunday-09 September) Working sessions Day 15 (Monday-10 September) |
maalfrid_811ec9de2f6f80e72542b7a22079c0162b6e21f7_9 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.723 | Side av Dale peiker på fleire forhold i klagen. - Beitedyr og bygg Dale skriv at planen om å ha fire sauer med lam på beite sommaren 2018 må sjåast på i eit lengre perspektiv og at det er positivt å få i gang beite i eit område som gror att. Nasjonalparkforvaltninga er i utgangspunktet positive til beitedyr ved Reindalsetra. Som skreve i saksutgreiinga av opphaveleg søknad skal det gjennomførast eit skjøtselsplanarbeid for utvalde lokalitetar i Reinheimen sommaren 2018 og 2019 der det er aktuelt å sjå på området ved Reindalseter sommaren 2019. Det er viktig at nye planar om slepp av beitedyr blir sett i samanheng med skjøtselsplanarbeidet som vil kartlegge naturverdiane for området og kome med konkrete skjøtselstiltak. Beite ved Reindalseter i eit langtidsperspektiv må avventast til ein har klart skjøtselsplanen for å lage ein mest hensiktsmessig plan for beitet. Det same må ein gjere med eit bygg med beite som formål. Med eit avgrensa beite og i ei «testperiode» med få beitedyr er det ikkje nødvendig med eit nytt bygg. Uavhengig av omganget av beitedyr, er ikkje eit bygg naudsynt for å gjennomføre skjøtselen. Dale peiker i klaga på lagring av infrastruktur som eit argument for eit bygg i eit område langt frå næraste veg, som slikkestein, tilleggsfor, medisin, utstyr, etc., samt som eit samlingspunkt for ettersyn. Området rundt Reindalseter har fleire bygningar og moglegheiter for overnatting for eit eventuelt ettersynsbehov og lagring av utstyr kan løysast på andre vis utan å måtte setje opp eit heilt nytt bygg. - Bygg ved Reindalseter Dale peiker på i klaga at bygget det ynskjast setjast opp vil passe godt inn lokalt med omsyn på byggeskikk og nærleik til øvrig byggemasse, i eit område prega av fleire bygg, veg, brygge, utemøbler, toalettbygg mm. Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde vart oppretta 24.11.2006. I verneforskriften for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er det ikkje opna for bygging av nye bygg. Verneforskriften definerer formål med bygg der forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til, jf. § 3, pkt. 1.3. Som omtalt i saksutgreiinga til opphaveleg søknad kan ikkje formåla med omsøkt bygg knytast til jordbruksføremål og samsvarer vidare ikkje med formål for nye bygg innan jordbruks- og sæterformål definert i forvaltningsplanen. Det står presisert i forvaltningsplanen at oppføring av nye bygningar til jordbruksføremål skal vurderast i kvart enkelt tilfelle og at det ikkje blir gjeve løyve til nye byggverk i ubebygde område. Bygg i området ved Reindalseter som har stått i området før vernet, er ingen argument for å få setje opp eit nytt bygg. Dale viser vidare til gamle tufter ved brua, eit godt stykkje frå omsøkt lokalitet. Han skriv at gjenreising kan søkast om på den gamle tuften, men at hensikten med bygget som t.d. naust blir da svekka. Behov for naust kan ikkje brukast som argument for å få sett opp bygg i nytt område for å få plass til beitedyr og ved, og omvendt. - Presedens Bygg i området ved Reindalseter som har stått i området før vernet, er ingen argument for å få setje opp eit nytt bygg. Presedens gjeld ikkje berre på ein lokalitet i landskapsverneområdet isolert, men òg i landskapsvernområdet generelt samt i andre landskapsvernområde i Reinheimen som nasjonalparkstyret for Reinheimen forvaltar. Det er i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde og i dei fem andre landskapsvernområda i Reinheimen mange som kan ha same interesse for oppsetting av nytt bygg. Dispensasjon til omsøkt bygg vil føre til uheldig presedens og uthole vernereglane. |
maalfrid_cd9c84cc7612fea4712ad134c8e39bc23d1cfb37_33 | maalfrid_ehelse | 2,021 | no | 0.675 | Inntilstand (inntilstand) 0..1 Kodet Beskrivelse av pasientens tilstand ved ankomst til helseinstitusjonen. Personer som er erklært død før ankomst til sykehus rapporteres ikke. Barnet rapporteres ikke ved dødfødsler. NPR felt 12 Fast verdi. 1 1 Levende ved ankomst til institusjon 2 Død ved ankomst 3 Levende født i sykehus Alder i dager (alderIDager) 0..1 Integer Pasientens alder i dager per startdato for Episoden, dersom pasient er yngre enn ett år. NPR felt 10 13 eller 211 Ignorer. Samtykkekompetanse (samtykkekompetanse) 0..1 Kodet Om pasienten har samtykkekompetanse eller ikke. En del pasienter er selv ikke i stand til å vurdere behandlingsspørsmålet og/eller avgi gyldig samtykke. Dette kan gjelde barn, umyndiggjorte, psykisk utviklingshemmede, alvorlig sinnslidende, demente og personer som er sterkt svekket på grunn av sykdommen. I slike tilfeller må andre foreta valg på vegne av vedkommende. En noe annen situasjon hvor andre må foreta valgene, er når personer som normalt har samtykkekompetanse, er bevisstløse eller ikke selv i stand til å samtykke. For barn vil det være den eller de som har foreldreansvaret, som har kompetanse til å samtykke til behandling. Ignorer. |
wikipedia_download_nbo_Erwin Franzkowiak_183215 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.967 | '''Erwin Franzkowiak''' (født 29. november 1894, død 19. mars 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Franzkowiak vant en olympisk bronsemedalje i landhockey i OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Franzkowiak spilte én kamp som back i OL-turneringen. |
maalfrid_7368289e4237b0d101d3bbe3887c676d343cb4a2_11 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.122 | 8 (forts.). Kapitalregnskap. Mill. kr 9. Reserver. Mill. r1 B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto2 C. = A. + B. Totale kapitaltransaksjoner netto2 D. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv.2 E. = C. + D. Oppgang (nedgang-) Norges nettogjeld til utlandet a) Offentlig forvaltning b) Finansinstitusjoner c) Andre innenlandske sektorer' d) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil A. Forretningsog sparebankers reserver netto C. Andre sektorers reserver netto D. = A. + B. + C. Reserver alt 1) Norges Bank 2) Forretflingsog sparebanker 3) Andre finansinstitusjoner 1972 12 -1081 107 - 49 - 424 - 308 203 4 207 8 659 -1052 759 8 366 1973 - 6 -1368 - 541 - 145 -1243 353 2 002 -1360 642 8 856 - 794 2 397 10 459 1974 355 -1665 542 54 381 512 6 164 72 6 236 9 695 -1339 2 292 10 648 1975 - 336 -1889 23 - 58 589 883 12 692 1 187 13 879 12 340 -1382 940 11 898 1976 62 190 546 - 81 1 393 1 170 20 370 -1861 18 509 11 475 -1544 281 10 212 1977 - 43 3 473 -2233 - 300 966 2 050 26 802 3 295 30 097 8 471 502 712 9 685 1978 - 505 -6106 1 544 - 518 -3109 2 857 11 005 4 606 15 611 14 254 -1123 645 13 776 1979 852 -6612 2 609 - 69 -6282 3 044 5 077 414 5 491 20 573 -3813 1 624 18 384 1980* 177 -9618 7 207 - 63 -3737 4 434 -5694 -2505 -8199 31 045 -11480 6 165 25 730 1981* - 199 -2667 -2860 464 -3184 - 438 -13996 6 884 -7112 36 338 -9831 5 967 32 474 Jan.-aug. 1981 174 1 498 678 290 -5602 -4849 -11801 - 186 -11987 30 769 -12923 11 249 29 095 1982 68 -3272 4 733 96 -2862 2 197 -3095 - 101 -3196 39 505 -16975 9 569 32 099 1. kv . - 10 739 - 227 - 42 - 397 - 380 4 332 44 4 376 11 598 - 998 1 156 11 756 2. » - 22 - 980 147 - 7 520 1 605 5 528 101 5 629 12 599 -1127 643 12 115 3. » 79 537 - 53 - 78 588 - 185 4 104 -- 52 4 052 12 047 -1109 621 11 559 4. » 15 - 106 679 46 682 130 6 406 -1954 4 452 11 475 -1544 281 10 212 1. kv . - 14 557 1 236 - 67 808 - 150 6 575 - 57 6 518 10 932 -2695 - 78 8 159 2. » 4 -3531 - 294 - 122 - 280 1 451 5 904 73 5 977 14 413 -2468 300 12 245 3. » 2 - 247 715 - 26 1 595 1 205 7 884 111 7 995 14 647 -3165 - 537 10 945 4. » - 35 6 694 -3890 - 85 -1157 - 456 6 439 3 168 9 607 8 471 502 712 9 685 1. kv . - 406 -3556 2 047 31 1 098 1 878 4 459 18 4 477 11 775 -1420 766 11 121 2. » - 856 -4175 155 57 -2630 1 731 2 431 13 2 444 15 823 -1721 - 80 14 022 3. » 882 1 198 -1528 - 593 - 978 - 58 1 369 - 57 1 312 14 601 - 331 216 14 486 4. » - 125 427 870 - 13 - 599 - 694 2 746 4 632 7 378 14 254 -1123 645 13 776 1. kv . 589 -4282 754 8 - 311 815 983 9 992 18 482 -1960 - 332 16 190 2. » - 41 -1146 1 629 - 73 - 969 227 1 245 - 34 1 211 19 622 -3681 455 16 396 3. » - 57 -1336 220 - 25 -2411 770 1 303 - 21 1 282 20 947 -3808 785 17 924 4. » 361 152 6 21 -2591 1 232 1 546 460 2 006 20 573 -3813 1 624 18 384 . - 197 -1778 543 83 -4742 2009 -2714 34 -2680 22 303 -4056 4 476 22 723 2. » 383 -1949 2 399 22 - 461 1 914 -1420 - 72 -1492 24 227 -6931 5 995 23 291 3. » 86 - 777 1 534 - 197 - 265 163 - 280 - 73 - 353 24 941 -8468 7 818 24 291 4. » - 95 -5114 2 731 29 1 731 348 -1280 -2394 -3674 31 045 -11480 6 165 25 730 1. kv . 176 3 732 177 36 -4826 - 721 -3286 - 112 -3398 27 534 -11809 10 704 26 429 2. » - 58 -5439 2 366 294 1 515 -2424 -6180 46 -6134 33 123 -14733 6 222 24 612 3. » - 320 4 742 -2543 - 44 -4080 -1191 -3090 - 181 -3271 29 130 -12126 11 300 28 304 4. » 3 -5702 -2860 178 4 207 3 898 -1440 7 131 5 691 36 338 -9831 5 967 32 474 1. kv . 54 810 2 158 17 -4182 1 330 -2720 - 53 -2773 35 615 -12462 10 209 33 362 2. » 18 -3470 - 628 - 190 2 677 586 - 685 - 86 - 771 38 781 -12377 8 659 35 063 Juli-aug. -.4 - 612 3 203 269 -1357 281 310 38 348 39 505 -16975 9 569 32 099 Ved utgangen av år og periode. 2 Inngang +. Utgang -. Se note 1, side 11. 4 Se note 2, side 11. |
maalfrid_aa47f03989a092b417145b24f5b21425abaae4e3_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.84 | Bakgrunn: Felles oppdrag til fylkesmennene og RVTS'ene: "….styrke kommuneansatte i å samtale med barn" FN's barnekonvensjon: Barns skal beskyttes mot overgrep og behovet for særskilt vern av barn (Sjumilssteget, steg 3 og 4) |
maalfrid_8f072f8b4e986520020e17c5c933c508f2bd9140_6 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.693 | Scangross Distribution AS, Bjørnerudveien 18, 1266 Oslo, NO Bryns Patentkontor AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo Frostvæsker, kondensfjernere. Spylervæsker. Skruer og muttere av metall. Håndverktøy, håndverktøy, nemlig hjul-kryss, skrutrekkere, skiftenøkler, knipetang, kniver, manuelt drevne jekker, is-skraper. Elektriske kontakter, elektriske ledninger, sikringer. Lokk for bensintanker i kjøretøy. Arbeidshansker, bensinkanner/trakter, ikke av edelmetall, snøkoster, svamper og poleringskluter. Slepetau for biler. 2000.10. Ved registrering oppnås ikke enerett til teksten i merket Svenska Naturskyddsföreningen, Box 4625, S-116 91 Stockholm, SE Egil Lassen - Actio-Lassen AS, Postboks 36, Minde, 5826 Bergen Blekemidler og andre vaskemidler; rengjørings-, polerings-, skure- og slipemidler; sepe; parfymer, eteriske oljer, kosmetikk, hårpleiemidler; tannpulver, -krem og - pasta. Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, elektriske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner, brannslukningsapparater. Papir, papp og varer laget av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser; trykksaker; materialer til bokbinding; fotografier; skrivesaker og papirvarer; klebemidler for papirvarer og for husholdningsbruk; artikler til bruk for kunstnere; pensler; skrivemaskiner og kontorrekvisita (ikke møbler); instruksjon- og undervisningsmateriell (ikke apparater); plastemballasje (ikke opptatt i andre klasser); spillkort; trykktyper; klisjéer. Tekstiler og tekstilvarer, ikke opptatt i andre klasser; senge- og bordtepper. Klær, fottøy, hodeplagg. Transportvirksomhet; innpakning og lagring av varer; organisering av reiser. 2000.10. |
maalfrid_206a8a2a559bf924dd1b41b4cbcd4a6543f21443_10 | maalfrid_dirmin | 2,021 | no | 0.778 | Etter DMF sin vurdering vil det være hensiktsmessig at den økonomiske sikkerheten stilles ved bankgaranti og individuell fondsavsetning til bankkonto, som det i henhold til egen avtale om finansiell sikkerhetsstillelse skal etableres pant i til fordel for DMF, jf. panteloven §§ 4-4 til 4-6. Tiltakshaveren skal ikke ha rådighet over slik bankkonto som skal sperres til fordel for DMF. DMF vurderer at det er nødvendig at Tiltakshaver før oppstart av drift stiller en bankgaranti som en påkravsgaranti, som DMF finner tilfredsstillende, for et beløp stort NOK 300 000,-. Dette for å ha tilstrekkelig sikkerhet i en oppstartsfase før fondet har nådd maksimal avsetning. Størrelsen av bankgarantien er satt ut i fra en vurdering av hva som anses å være tilstrekkelig sikkerhet i denne fasen. DMF kan fremme krav under bankgarantien i følgende tilfeller: (i) Etter utløpet av Tiltakshavers frist til å utføre nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak som aksepteres av DMF; (ii) Ved konkurs, opphør eller annen avvikling av Tiltakshavers virksomhet; og (iii) Ved tilbakekall av konsesjonen. Ved melding til garantisten om at ett av tilfellene i punkt (i) – (iii) over foreligger skal DMF ha rett til å få utbetalt det krav som gjøres gjeldende under bankgarantien, uten hensyn til innsigelser fra Tiltakshaver. Bankgarantien skal bestå så lenge beløpet innestående på bankkontoen ikke har nådd NOK 300 000,-. Når beløpet innestående på bankkontoen har nådd NOK 300 000,-, eller etter skriftlig samtykke fra DMF forut for dette tidspunkt, faller plikten til bankgaranti bort. Deretter skal Tiltakshaveren gjøre årlige avsetninger til bankkontoen inntil totalbeløpet på NOK 630 000,- er nådd. Årlige innskudd beregnes etterskuddsvis ut fra forrige års uttak av masse. Det skal årlig innbetales NOK 3,94 pr tonn uttatt masse. Ved fastsettelse av sats per tonn uttatt masse har DMF lagt til grunn at fondet skal bygges opp over en periode på litt i underkant av 20 år, det vil si NOK 31 520 pr år. I søknaden er uttak anslått til ca. 8 000 tonn/år, noe som gir en årlig avsetning på NOK 3,94 pr tonn. Innbetaling for forrige års uttak av masse må være avsatt innen 1. februar etterfølgende år. Innestående beløp på konto skal årlig dokumenteres ved å gi DMF tilgang til en oppdatert kontoutskrift. All avkastning på midlene godskrives kontoen. Videre finner DMF behov for at Tiltakshaver underveis i driften vurderer om den eksisterende sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til sikring- og oppryddingstiltak, og gir DMF tilbakemeldinger om dette. Dersom uttakets beregnede driftsperiode endres, eller det skjer andre vesentlige endringer i driftsplanen, skal DMF underrettes umiddelbart. |
wikipedia_download_nbo_Statsstipendiat_38384 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.724 | Fil:Kim Friele. Fil:Edvard Hoem2.JPG|miniatyr|Edvard Hoem har stipend fra 2012. '''Statsstipendiat''' er en norsk stilling som etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet tildeles av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det tilknyttede stipendet løper til stipendiaten oppnår pensjonsalder. Dagens statsstipend må sees som en støtte til uavhengig, fri virksomhet for kultur, samfunn og vitenskap. Statsstipend gis som støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, noen ganger til personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Tildeling av statsstipend skal normalt skje på faglig grunnlag etter anbefaling fra en eller flere kompetente personer som kjenner kandidatens bakgrunn og virksomhet. Oversatt til engelsk kan statsstipend kalles et ''government grant'', og en statsstipendiat en ''government grant holder''; eventuelt supplert med ''lifetime government grant''. Også ''government scholar'' er brukt som oversettelse. I og med utnevnelsene i statsbudsjettet for 2013 er det 33 statsstipendiater; 25 menn og 8 kvinner. I 2016 er tallet 27 menn og 12 kvinner, totalt 39 stipendiater. Fil:Ivaraasen.jpg|thumb|Helt fra Ivar Aasen og like fram ... Fil:Jonfosse1.png|thumb|... Allerede på 1800-tallet ble flere personer tildelt ''statsstipend'' av Stortinget for ulike typer kulturelt og vitenskapelig arbeid. Ivar Aasen, Hans Ross og Andreas Aubert er eksempel på dette. Allerede dengang forelå det altså tilsynelatende en erkjennelse av at noen forskningsoppgaver best lot seg løse utenfor rammene av etablerte forskningsinstitusjoner, på den tiden i praksis bare Universitetet i Oslo. Noen ganger var det manglende formelle kvalifikasjoner som hindret tilknytning til Universitetet. Andre ganger var det snakk om forskningsfelt som det ikke fantes lærestoler for, eller om en mer allmenn virksomhet. Fra 1895 og fram til ca. 1920 var det en sterk vekst i antall statsstipend, med vekt på ''utforskningen av det nasjonale'': dialekter, folkemusikk, folketradisjoner og lokalhistorie. Tov Flatin, Ivar Kleiven og Jørgen Reitan er noen av eksemplene på dette. Er særtilfelle i ordningens historie er ''nasjonalgaven'' som fra 1913 ble gitt til Roald Amundsen og fra 1926 til Otto Sverdrup. Siden stipendordningen vokste fram, har det også vært en kraftig vekst i institusjoner som finansierer forskning og kulturarbeid. Likevel virker etterspørselen etter statsstipend stabil og økende. Stipendiene har betydning for ''frie forskere'' innenfor emner som faller utenfor institusjonene. Noen stipend gis også som en ukonvensjonell, personrettet støtte til institusjonen: flere jazzhistorikere tilknyttet Norsk jazzarkiv har fått stipend, på samme måte som Troldhaugens første intendant. Andre stipend gis til utøvende kunstnere som kombinerer sitt virke med en grad av innsamlings- og formidlingsarbeid; Sven Nyhus, Knut Buen og Kristian Kildal er eksempler på dette. Atter andre tildeles for kunst-, skribent- eller samfunnsvirksomhet av allmenn interesse; Iver Jåks, Kjell Risvik, Martin Nag og Walid al-Kubaisi er eksempler på dette. En annen kjent stipendiat er rørlegger Erling Johansen fra Østfold, han oppdaget som amatør-arkeolog en mengde nye helleristninger, og ble utnevnt av Stortinget i 1950. I Johansens – og andres – tilfelle ga ordningen rom for at kompetente amatører kunne få arbeidsvilkår ''på siden av'' det akademiske. De fleste stipendiatene er ''godt voksne'' når de får statsstipend. Dette har flere årsaker: Stipendiatene må ha vist over tid at de har en kompetanse og et engasjement på et område. For manges vedkommende vil stipendiet også være en sosial og økonomisk ''trygghetsfaktor'', etter flere år som frilanser eller prosjektfinansiert. I flere tilfeller, like fra Sars i 1918 til Steinnes og Sirevåg på 60- og 70-tallet ble stipend gitt til fortjente statsansatte idet de fratrådte sine tidligere stillinger ved oppnådd pensjonsalder. Stipendet fikk på den måten preg av ''tilleggspensjon'', eller ''seniorstipend'' for å videreføre et arbeid av offentlig interesse som vedkommende hadde arbeidet lenge med. I noen tilfeller har stipendium blitt gitt som en form for ''kompensasjon'' for at vedkommende ikke fikk et embete. Amund B. Larsen og Torstein Høverstad er to av flere eksempler på dette. Både innen akademiske kretser og innen kirken har statsstipend vært gitt til personer som har synspunkt, ofte velbegrunnede og av sterk overbevisning, som har ført dem inn i konfrontasjoner med fagmiljøet/overordnede. Blant de første statsstipendiater i denne kategorien kan nevnes geologen/etnografen Andreas Hansen fra 1908 og Frederik Macody Lund fra 1909; blant de senere kan nevnes Helge Hognestad. Ordningen kan fremstå som tilfeldig og brokete, og dette er et berettiget inntrykk. Som hovedregel tildeles stipend ''når og dersom'' det finnes personer med et prosjekt og/eller et behov; og det er ingen ''fast kvote'' av stipendier som skal oppfylles. Ettersom ordningen totalt sett er forholdsvis liten, har den sjelden hatt stor kulturpolitisk interesse eller oppmerksomhet. De siste 15–20 årene har det imidlertid festet seg som praksis at det utnevnes noen stipendiater hvert år. Oversikt over statsstipendiater finnes fra 1903 i Norges statskalender. Statsstipendiatordningen var todelt fra starten og helt fram til 1999: noen mottok stipend som et lønnstrinn, og noen som et fastsatt kronebeløp. Todelingen avspeilet opprinnelig et skille mellom den frie, fullfinansierte kulturarbeideren, og det smalere prosjektet, for eksempel et lokalt innsamlingssarbeid av folkeminner og folketradisjoner, eller et ''deltidsengasjement''. Denne todelingen ble mye kritisert mot slutten av 1990-årene, og det ble blant annet pekt på at beløpsstipendiene ikke ble indeksregulert, og slik sett ble løpende devaluert. Som følge av kritikken ble stipendiatordningen i 1999 gjort til gjenstand for en grundig gjennomgåelse og vurdering i Kulturdepartementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Resultatet ble lagt frem i St.prp. nr. 1 (1999–2000) (''Statsbudsjettet'') og Stortinget hadde ikke merknader til opplegget. Stipendiatenes økonomiske kår ble bedret ved at alle stipendinnehavere som var under pensjonsalder og som hadde hatt såkalt beløpstipend, ble overført til stipend tilsvarende lønnstrinn 33 på statens regulativ og innmeldt i Statens pensjonskasse. Videre ble det bestemt at alle stipendiater utenom pensjonistene skal ha stipendbeløp som følger kode 1017 Stipendiat, eller i spesielle tilfeller kode 1378 Stipendiat, i statens lønnsplaner; Det er utarbeidet retningslinjer for ordningen. Kronologisk, med sist utnevnte øverst. År for tildeling i parentes. Fil:Mari Boine2 Warszawa Sep2007b.jpg|thumb|Mari Boine har stipend fra 2013. Fil:2006 07 24 Agatunrt050. * Evy Johanne Håland, antikkhistoriker (2019) * Bjarte Bruland, historiker (2019) * Javid Afsari Rad, musiker (2017) * Hans Kolstad, filosof (2017) * Mette Tronvoll, bildekunstner (2016) * Bodil Nordjore, kokebokforfatter, matkulturverner (2016) * Geir Uthaug, forfatter, lyriker, gjendikter (2015) * Anne Helgesen, utøver, teaterleder og forfatter omkring figurteater (2015) * Erling Borgen, journalist, regissør og produsent (2014) * Karoline Frogner, fotograf, regissør og forfatter (2014) * Mari Boine, artist (2013) * Morten Jostad, dramatiker (2013) * Peter Normann Waage, forfatter (2013) * Edvard Hoem, forfatter (av skjønnlitteratur og faglitteratur) (2012) * Annemor Sundbø, tekstilkunstner (2012) * Kirsten Bråten Berg, folkemusiker (vokal folkemusikk) (2011) * Per Haave, historiker (2011) * Elias Akselsen, sanger og tradisjonsbevarer (2010) * Lars Borgersrud, historiker (2010) * Tore Berg, botaniker (2009) * Helgard Mahrdt, litteraturviter og filosof (2009) * Tor Bomann-Larsen, forfatter og tegner (2009) * Petter Ringen Johannessen, krigshistoriker, forfatter, lærer (2008) * Wenche Blomberg, bibliotekar, kriminolog, kulturarbeider, forfatter (2008) * Hans Kristian Bukholm, film- og kulturvernarbeider (2008) * Jan Knutzen, dokumentarfilmskaper og filmhistoriker (2008) * Walid al-Kubaisi, forfatter, oversetter og skribent (2007) * Morten Wessel Krogstad, kulturvernarbeider (2007) * Britt Karin Larsen, forfatter (2006) * Guttorm Rogdaberg, kulturvernarbeider (2006) * Eugene Schoulgin, forfatter, PEN-aktivist (2006) * Bjørn Stendahl, jazzhistoriker (2006) * Ragnar Andersen, teolog (2005) * Aage Hauken, pater og forfatter (2005) * Åge Haavik, salmebokredaktør (2005) * Amy Lightfoot, kulturvernarbeider (2005) * Arild Stubhaug, forfatter og biograf (2005) * Øystein Rottem, forfatter og litteraturkritiker (2004) * Per Arne Dahl, prest og forfatter (2004) * Tormod Haugen, barnebokforfatter (2004) * Marianne Heske, billedkunstner (2004) * Nina Karin Monsen, filosof og forfatter (2004) * Thorvald Steen, forfatter (2004) * Eystein Eggen, forfatter (2003) * Egil Kapstad, jazzmusiker (2003) * Else Rønnevig, bygningsvernentusiast (2003) * Solveig Bøhle, journalist (2002) * Torunn Ystaas, forfatter (2002) * Sverre Ødegaard, museumsarbeider fra Røros (2002) * Jon Fosse, forfatter og dramatiker (2001) * Else-Britt Nilsen, teolog og priorinne i Dominikanerordenen (2001) Fil:Axel Jensen ved Piano-AJ2.jpg|thumb|upright|Axel Jensen var statsstipendiat. Fil:Jan Erik Vold. Fil:Fredrik Barth. Fil:2011 07 01 Hallvard Bjørgum Seljord 0128.JPG|thumb|Flere folkemusikere er eller har vært statsstipendiater: Hallvard T. Bjørgum (''bildet''), Knut Buen, Sven Nyhus, Odd Bakkerud, Arne Bjørndal m.fl. Fil:Anne Stine Moe Ingstad (1918-1997).jpg|thumb|Både arkeologen Anne Stine Ingstad og ektemannen Helge Ingstad var statsstipendiater. * Sigmund Kvaløy Setreng, økofilosof og gardbruker (1999) * Sondre Bratland, folkemusiker (1997) * Lars Roar Langslet, idehistoriker, skribent (1997) * Johannes Bergh, jazzhistoriker (1996) * Valerij Berkov, russisk-filolog (1996) * Sverre Dahl, oversetter (1996) * Wera Sæther, forfatter (1996) * Turid Farbregd, lektor, oversetter og finsk-filolog (1995) * Jiri Hlinka, pianist (1995) * Axel Jensen, forfatter (1995) * Jørund Gåsemyr, matematiker og handikapidrettsutøver (1994) * Egil Sinding-Larsen, bygningshistoriker (1994) * Nils-Aksel Mjøs, teolog (1994) * Arvid Hanssen, forfatter (1993) * Sidsel Mørck, forfatter (1993) * Mikal Urheim, lulesamisk språkforkjemper (1993) * Hans Kristian Eriksen, forfatter (1992) * Helge Irgens Høeg, pollenanalytiker, bl.a. innen arkeologi (1992) * Dag Skogheim, forfatter og kulturhistoriker (1992) * Judith Vogt, dansk-norsk idéhistoriker (1992) * Jan Erik Vold, forfatter og kritiker (1992) * Elisabeth Aasen, forfatter, kvinnehistoriker (1992) * Hallvard T. Bjørgum, folkemusiker (1991) * Frank Bjerkholt, utenrikskorrespondent (1990) * Dagne Groven Myhren, litteraturprofessor, folketonesanger (1990) * Kjell Risvik, oversetter (1990) * Frode J. Strømnes, professor i psykologi (1990) * Knut Buen, folkemusiker, folkekunstformidler (1989) * Olav Albert Christophersen, biolog, epidemolog (1989) * Ivar Eskeland, skribent og kåsør (1989) * Brynjulf Fosse, papir- og papyruskonservator (1989) * Karen-Christine Friele, forfatter og homoaktivist (1989) * Sven Nyhus, folkemusiker, professor (1989) * Finn Sollie, forsker innen sikkerhetspolitikk (1989) * Kåre Svebak, teolog, nord-norsk kirkehistorie (1989) * Knut Ødegård, forfatter (1989) * Erik Dammann, forfatter og miljøaktivist (1988) * Iver Jåks, billedkunstner (1988) * Aleksander Kan, filolog (1988) * Kjell Bækkelund, musiker (1987) * Odd Eidem, forfatter (1987) * Pål Hougen, kunsthistoriker (1987) * Hans Lindkjølen, samehistoriker (1987) * Martin Nag, skribent, litteraturhistoriker (1987) * Ørnulf Hodne, folkeminneforsker (1986) * Georg Johannesen, forfatter, professor (1986) * Lillemor Johnsen, respirasjonsterapeut (1986) * Øistein Parmann, forfatter og forlegger (1986) * Bjørn Stabell, psykolog (1986) * Ulf Stabell, psykolog (1986) * Gidske Anderson, journalist, skribent (1985) * Fredrik Barth, sosialantropolog (1985) * Nils Ellingsgard, kulturverner og -formidler innen rosemaling (1985) * Helge Hognestad, teolog (1985) * Liv Dommersnes, skuespiller (1984) * Thor Heyerdahl, reisende, amatørarkeolog og -etnograf (1984) * Åge Rønning, forfatter (1984) * Olav Aspelund, sivilingeniør (1983) * Mentz Schulerud, forfatter, teatersjef og kåsør (1983) * Kjell Aartun, lingvist (1983) * John Brandrud, filolog, universitetsbibliotekar (1982) * Kari Elisabeth Børresen, idéhistoriker, kvinneteologihistoriker (1982) * Odd Solumsmoen, litteraturkritiker (1982) * Ada Polak, kunsthistoriker (1981) * Odd Bakkerud, folkemusiker (1980) * Odd Brochmann, arkitekt, professor (1980) * Ivar Orgland, lyriker og oversetter (1980) * Arnulv Sudmann, redaktør Norsk Allkunnebok og språkbyråkrat (1980) * Otto Blehr, folkeminnesamler (1978) * Halvard Grude Forfang, lærer (1978) * Peter Wessel Zapffe, filosof (1978) * Nils Hallan, historiker (1977) * Philip Houm, litteraturhistoriker (1977) * Anne Stine Ingstad, arkeolog (1977) * Per Bjørnstad, matematiker (1976) * Svein Ellingsen, salmedikter (1976) * Tønnes Sirevåg, skolemann (1976) * Arne Dørumsgaard, lyriker og oversetter (1975) * Olav Flo, bibliograf (1975) * Hartvig W. Dannevig, sjøfartshistoriker (1974) * Edvard Ruud, forfatter og folkeminnesamler (1974) * Hans J. Henriksen, samekonsulent (1973) * Gabriel Øidne, geograf (1973) * Henning Gran, kunsthistoriker (1972) * Else Christie Kielland, maler (1972) * Ragnar Ulstein, krigshistoriker (1972) * Finn Carling, forfatter (1971) * Milada Blekastad, litteraturhistoriker (1970) * Helge Ingstad, forfatter og eventyrer (1970) Fil:Mikal Urheim.jpg|thumb|upright|Just Qvigstad, Per Fokstad, Hans J. Henriksen og Mikal Urheim (''bildet'') * Sverre Hartmann, krigshistoriker (1968) * Otto Chr. Dahl, misjonshistoriker (1967) * Leif Jarmann Wilhelmsen, kulturbyråkrat (1967) * H.O. Christophersen, historiker (1965) * Nic. Stang, kunsthistoriker (1964) * Jeremi M.F. Wasiutynski, astronom (1964) * Yngvar Hauge, forfatter (1963) * Trygve Mathisen, forsker innen sikkerhetspolitikk (1963) * Olav Dalgard, kunst- og litteraturhistoriker (1961) * Asgaut Steinnes, riksarkivar (1961) * Per Fokstad, skolemann, samisk språkforkjemper (1960) * Arne Odd Johnsen, historiker (1958) * Nils A. Ytreberg, historiker (1958) * Hans Henrik Holm, lyriker (1957) * Lars Reinton, etnolog (1957) * Kristian Kildal, maler (1956) * Axel Otto Normann, avismann, teatersjef (1955) * Sigmund Torsteinson, bevarer av Troldhaugen (1955) * Knut Hermundstad, folkehøgskolelærer, folkeminnesamler (1954) * Inge Krokann, forfatter (1954) * Sverre Steen, historiker (1954) * Herman Leopoldus Løvenskiold, heraldiker (1952) * Magnus B. Olsen, navnegransker (1952) * Ingebrigt Christopher Grøndahl, litteraturhistoriker (1950) * Erling Johansen, selvlært arkeolog (1950) * Reidar Øksnevad, journalist, bibliograf (1950) Fil:Dore Bible Sermon on the Mount.jpg|thumb|Seippel fikk statsstipend til arbeidet med den første nynorsk-Bibelen. Fil:Sverdrup portrett hi 58.jpg|thumb|Både polarhelten Sverdrup... Fil:Fredrik macody lund.jpg|thumb|.. * Vilhelm Bjerknes, meteorolog (1949) * Arne Bjørndal, folkemusiker, folkemusikksamler,forfatter (1949) * Rolv Thesen, litteraturhistoriker (1949) * Rolv Laache, historiker og Wergeland-biograf (1947) * Bjarne Aagaard, fangsthistoriker (1941) * Bernhard Færøyvik, kysthistoriker (1938) * Ingjald Nissen, filosof og psykolog (1938) * Olav Sannes, lokalhistoriker mm (1934) * Idar Handagard, lege, botaniker, avholdsagitator (1932) * Carsten Borchgrevink, Antarktisfarer og -historiker (1929) * Ivar Mortensson-Egnund, teolog, forfatter (1929) * Frederik Macody Lund, historiker (1929) * Otto Sverdrup, polfarer, som ''nasjonalgave'' (1926) * Alexander Seippel, bibeloversetter (1923) * Axel Drolsum, bibliotekar (1922) * Albert Kjær, stedsnavngransker (1922) * Matti Aikio, forfatter (1921) * Albert Joleik, lokalhistoriker, redaktør (1921) * Halfdan Arneberg, folkekunsthistoriker (1921) * Torkel Lillefosse botaniker (1921) * Gerhard Gran, litteraturhistoriker (1920) * Just Qvigstad, samlet samisk språk og folkeminne (1920) * Anton Aure, bibliograf, boksamler (1919) * Oluf Kolsrud, kirkehistoriker (1919) * Thomas Parr, psykologi (1919) * Hans Reynolds, journalist, skribent (1919) * Tov Flatin, lokalhistoriker og folkeminnesamler (1918) * Thomas Georg Münster, entomolog (1918) * G.O. Sars, havforsker (1918) * Olai Skulerud, dialektsamler (1918) * Richard Eriksen, filosof (1917) * Jon Laberg, lokalhistoriker (1917) * Edvard Langset, folkeminnesamler (1917) * Anders Nummedal, arkeolog (1917) * Olaf Olafsen, teolog, kulturhistoriker (1917) * Jørgen Reitan, lærer, dialektsamler (1917) * Ole Knutsen Ødegaard, ordfører, lokalhistoriker (1917) * Torstein Høverstad, skolehistoriker (1916) * Alexander Bugge, historiker (1914) * Adolf Fonahn, medisinhistoriker, orientalist (1914) * Torleiv Hannaas, filolog, professor (1914) * Eugen Jørgensen, botaniker (1914) * Torkell Mauland, folkeminnesamler (1914) * Erik Vullum, journalist, folketaler (1914) * Roald Amundsen, polfarer, som ''nasjonalgave'' (1913) * Kristian Birch-Reichenwald Aars, filosof (1913) * Kristian Østberg, jurist og folklorist (1912) * Lorens Berg, folkeminnesamler (1911) * Jakob Aaland, lokalhistoriker (1911) * Ivar Kleiven, folkeminnesamler, lokalhistoriker (1909) * Johan Meyer, folkekunsthistoriker (1909) * Steinar Schjøtt, ordbokredaktør (1909) * Sigurd Einbu, astronom (1908) * Thorbjørn Frølich, teolog, samfunnsøkonom (1908) * Andreas Hansen, geolog og etnograf (1908) * Georg Reiss, komponist, musikkhistoriker (1908) * Søren Anton Sørensen, historiker (1908) * Amund B. Larsen, dialektforsker (1901) * Catharinus Elling, folkemusikksamler (1899) * Olav Sande, folkemusikksamler (1899) * Ole Andreas Øverland, historiker (1898) * Johannes Skar, folkeminnesamler (1897) * Andreas Aubert, kunsthistoriker (1895) * Jørgen Alexander Knudtzon, assyriolog (1894) * Wilhelmine Brandt, genealog (1893) * Johannes Belsheim, teolog (1880) * Hans Ross, ordbokredaktør (1877) * Johannes M. Norman, forstmester, botaniker (1876) |
maalfrid_3804a6cbfdc9e4a9d12c83f3db8c07c3005576c0_0 | maalfrid_imdi | 2,021 | am | 0.982 | በተግባር ስለሚፈጸሙ ነገሮች መግለጫ ስልጠናውን ለመውሰድ ወይም ከሰልሰጠናው ነጻ ለመሆን ማመልከት ከፈለጉ የህዝብ መመዝገቢያ ጽሕፈት ቤት ከተመዘገቡበት አውራጃ ወይም ኮሚውን ውስጥ ለሚገኘውን የጎልማሶች (አዋቂዎች ) ማሰለጥኛ ማእከል ማመለከቻ ማቅረብ ይኖርቦታል። በተጨማሪም ማንኛውም ጥያቄ ካለዎት እንደዚሁም መብትን ወይም የጊዜ ገድቦችን የሚመለከት ጥያቂዎች ከአሎዎት ከዚሁ የጎልማሶች ማሰልጠኛ ማእከልን ማግኘት ይቻላል። ተጨማሪ መረጃ ከፈለጉ ከሚከተሉት ድሕረ ገጾች መመልከት ይችላሉ። www.imdi.no እና www.udi. |
maalfrid_33a6267a38e370f5023a7bcfb2f933892fcd8086_70 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.94 | adequately prevented during the study? Blinding of participants, personnel and outcome – (FEV1) Was knowledge of the allocated interventions adequately prevented during the study? Dato: 9. november 2010, gev, hhh, ibl Design RCT, 3 months Participants 60 patients with acute exacerbations of COPD. Patients were reviewed the morning following arrival at hospital for eligibility for this trial Setting UK Intervention Hospital at home care by two respiratory outreach nurses (RONs) available 0900 to 1700, + direct line. |
maalfrid_96b02246b1d15ec602a82bd05b3a4f399b21c539_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.841 | Lisensfelling er hjemlet i naturmangfoldloven § 18, første ledd bokstav b, jf rovviltforskriften § 10; lisensfelling av brunbjørn, gaupe, jerv og ulv skal være et virkemiddel for å begrense veksten og/eller utbredelsen av rovviltartene. Rovviltnemnda eller Miljødirektoratet setter en kvote for lisensfelling, jf rovviltforskriften henholdsvis §§ 10 og 13. Fellingsperioden for hver enkelt art er gitt i § 10 femte ledd. Det nasjonale overvåkingsprogrammet gir gjennom Rovdata årlig ut rapporter over bestandssituasjonen og antall ynglinger av jerv. Rapportene legges fram 1.oktober hvert år. Rapporten for 2016 og foreløpige ynglinger i rovbase må derfor legges til grunn for vurderingene knyttet til dagens bestandssituasjon (pr. 9.6.2017). Jervebestanden i Norge er gjennom flere år estimert med bakgrunn i registrering av antall ynglehi. For perioden 2014 til 2016 er gjennomsnitt for registrerte ynglinger av jerv i Norge på 55,7. Den norske jervebestanden er beregnet til 349 ± 37 dyr (NINA rapport 1291). I perioden 2014 til 2016 var det et gjennomsnitt på 10,3 ynglinger i Hedmark. NINA har beregnet at jervebestanden i Hedmark er på 64,7 ± 13,3 dyr (tabell 1). 1 Foreløpige tall for 2017, oppdatert pr 9.6.2017 I møte den 21.6.2016 fattet rovviltnemnda vedtak om en lisensfellingskvote på 12 dyr. 9 dyr ble felt på lisensfelling under lisensfellingsperioden 2016/2017. Kjent avgang av jerv i 2017 er 12 dyr. Av disse er totalt 4 valper og 1 tispe tatt ut ved ekstraordinært uttak (hiuttak), 2 voksne hanner og 1 voksen tispe er tatt ut ved ekstraordinært uttak, 1 tispe ble funnet død, og 3 dyr er felt under lisensfelling. |
maalfrid_72725169d5e7ca4af7880cfe51601c88176c964e_72 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.783 | Geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet 72 Figur 4.12 Hoveddiagnose (ICD 10) ved innleggelser for tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet i 2017. Gjelder aldersgruppen 18 år og eldre. Det ligger i vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern at døgnopphold under tvungent vern gjelder pasienter med alvorlige psykiske lidelser og omfattende behov for helsehjelp. Median oppholdstid på 19 dager mot 7 for døgnopphold i psykisk helsevern samlet viser også at varigheten av de tvungne døgnoppholdene generelt er lengre enn for øvrige døgnopphold i det psykiske helsevernet. Som for døgnoppholdene for øvrig, varierer varigheten av de tvungne døgnoppholdene, se figur 4.13 og 4.14, som viser fordeling av varighet for avsluttede døgnopphold ved bruk av boksplott. Medianverdien som deler utvalget i to like deler er angitt. Forskjellen i varighet er signifikant både mellom regionene og mellom helseforetaksområdene. På regionnivå hadde Sør-Øst og Vest i 2017 både lengre oppholdstid totalt og flere dager under tvungent vern for tvungne døgnopphold enn Midt- og Nord-Norge. For tvungne døgnopphold er tid under tvungent vern også signifikant forskjellig mellom helseforetaksområdene for hver av de største pasientgruppene blant tvangsinnlagte pasienter; Pasienter med henholdsvis schizofreni (F2) og affektive lidelser (F3) som hoveddiagnose. Praksisen ser altså ut til å variere mellom foretaksområdene, også for antatt sammenlignbare pasientgrupper. Se også vedlegg for nærmere beskrivelse og fortolkning av boksplott-illustrasjoner. |
maalfrid_a61eef4bc75f9755b007f176561bd70b14339d0a_251 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.696 | 250 Bedriftsog kapitalbeskatningen - en skisse til reform gruppen ingen bedre måte å anslå den faktiske kapitalinntekten og personinntekten av en næringsvirksomhet på enn ved å ta utgangspunkt i de avkastningsog lønnsforholdene som kan observeres i økonomien for øvrig. Men en må ved utformingen av ordningen selvsagt bygge på nokså grove gjennomsnittsanslag. 3. Ved en administrativ deling kan en enten anslå personinntekten først, og la kapitalinntekten være differansen mellom netto næringsinntekt og personinntekten (alternativ 1), eller en kan fastsette kapitalinntekten først, og la personinntekten være differansen mellom netto næringsinntekt og kapitalinntekten (alternativ 2). Skattebelastningen kan bli nokså forskjellig i disse tilfellene. Alternativene drøftes nedenfor. I boks 8.4.5 er henholdsvis delingsalternativ 1 og 2 skissert grafisk. Utredningsgruppen har vurdert de to alternativene opp mot hverandre, i første rekke ut fra praktisk gjennomførbarhet og ut fra hensynet til en lik skattemessig behandling av næringsdrivende og lønnstakere. 4. En vesentlig innvending mot alternativ 1 er problemet med å avgjøre hvilken inntekt den næringsdrivende ville ha hatt om han gjorde det tilsvarende arbeidet i et vanlig ansettelsesforhold. Problemene knytter seg dels til å fastslå hva en skal forstå med «tilsvarende arbeide», og dels til å bestemme hvilken avlønning som skal legges til grunn, siden lønninger for «likt» arbeide av de typene det her er tale om, varierer betraktelig. Blant annet vil forhold som utdannelse og personlig dyktighet spille en betydelig rolle, og noe tariffavtalesystem foreligger ikke. Så vidt gruppen kan se, vil det neppe være praktisk mulig å fastslå med rimelig grad av presisjon hvor høy lønn en næringsdrivende alternativt kunne ha oppnådd i et ansettelsesforhold. For ligningsmyndighetene ville det ikke være mulig å vurdere hver enkelt næringsdrivende på individuell basis for å fastsette hvor stor del av inntekten som skyldes den næringsdrivendes personlige innsats. Praksis i tilknytning til skatteloven § 54 første ledd, om skjønnsligning ved forrykning av skattegrunnlag, viser dette. I praksis måtte en ha bygget på standardiserte «lønnssatser». Slike standardiserte lønnssatser ville være tilfeldige, og de kan avvike sterkt fra de reelle forholdene. De ville også gi lønnstakere som tjener mer enn sjabloninntekten et motiv til å bli ansett som næringsdrivende, og dermed få den overskytende delen av inntekten skattlagt som kapitalinntekt. 5. På den annen side kan også deling etter alternativ 2 gi en personinntekt som avviker betydelig fra de reelle forholdene. Eksempelvis vil kapitalinntekten bli fastsatt for lavt dersom den beregnes på grunnlag av en kapitalbeholdning i næringen som er for lavt verdsatt. Avviket må antas å få størst betydning for mer kapitalintensiv næringsvirksomhet. Avkastningen av kapitalen i næringen kan anslås med utgangspunkt i kapitalavkastningen ellers i Økonomien. Blant annet vil kredittmarkedet gi informasjon om den avkastningen den næringsdrivende som et minimum kunne oppnådd ved alternativ plassering av kapitalen. Dette er nærmere behandlet i avsnitt 8.4.8. · Gruppen vil imidlertid påpeke at det ikke er enkelt å fastsette en markedsmessig riktig verdi på kapitalen. Særlig vil det være vanskelig å fange opp verdistigning på eiendeler. Også immaterielle verdier vil lett bli undervurdert, jf. avsnitt 8.4. 7. 6. Incentivene for den næringsdrivende til av skattemessige grunner å føre eiendeler over i næringen vil være størst hvis kapitalavkastningen beregnes først. Når eiendeler føres over i næringsdelen, vil kapitalen i næringen Øke. Det øker den delen av næringsinntekten som skal skattlegges som kapitalinntekt, reduserer personinntekten tilsvarende, og den samlede skattebyrden blir lavere. Skal denne delingsløsningen funksjonere godt i praksis, er det derfor avgjørende at en får gode løsninger med hensyn til hvilke eiendeler som skal kunne tilordnes bedriften. 7. Gruppen har videre vurdert de to alternativene ut fra hvordan skattebelastningen vil variere når næringsinntekten endres. I alternativ 1 vil endringer i næringsinntekten ikke påvirke personinntekten så lenge næringsinntekten er større enn personinntekten. Så lenge næringsinntekten overstiger beregnet personinntekt, vil Økt overskudd slå ut i høyere kapitalinntekt og dermed lavere gjennomsnittsskatt på overskuddet. Gjennomsnittsskatten for den næringsdrivende blir dermed høyere i år med små enn i år med store overskudd. I alternativ 1 vil en økning i overskuddet som skyldes overgang til mer kapitalintensiv virksomhet bli skattlagt som kapitalinntekt. Slik sett vil denne delingsløsningen ikke gi gale signaler om lønnsomheten av å investere. I alternativ 2 vil dette bare gjelde dersom den marginale kapitalavkastningen er lik den administrativt fastsatte normalavkastningen. |
maalfrid_23582a06dc5b08f88c9957014263d26db6c64023_16 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.101 | Felt Areal AVR-6190 MIDTILSIG Eff-Sjø Q200 Q200 spes Q200_reg Q200_reg spes P360 År 11 Nedre Holmvatn/ 0.008 25 0.00 0 0.014 1750 0.03 3750 2010 214.285714 100 5 Bekk til Stuorrajoh 0.03 23 0.00 0 0.039 1300 0.08 2667 2010 205.128205 100 Blomasvora 0.29 95 0.03 0 1.8 6207 2.01 6931 2008 111.666667 100 Seljesvora 0.44 95 0.04 0 2.6 5909 2.9 6591 2008 111.538462 100 Rismobekken 0.54 25 0.01 0 1.3 2407 1.19 2204 201300306-2 2013 91.5384615 100 Lyngseteidet skredg 0.89 33 0.03 0 2.4 2697 2.32 2607 2010 96.6666667 100 Gorahatjohka 1.04 21 0.02 2.46 1.7 1635 1.22 1173 201301721-4 2013 71.7647059 100 Sidebekk til Reppafj 1.2 29.5 0.04 0 2.5 2083 2.76 2300 2013 110.4 100 6 Bekk til Stuorrajoh 1.3 26 0.03 2.6 1.06 815 1.75 1346 2010 165.09434 100 10 Øvre Holmvatn/B 1.5 25 0.04 6.3 1.09 727 1.57 1047 2010 144.036697 100 4 Rypdalsbrua/Bekk 1.6 26 0.04 0.01 1.74 1088 3.13 1956 2010 179.885057 100 Komra 1.8 41.7 0.08 0 5.5 3056 5.23 2906 201305406 2013 95.0909091 100 Skiptvet (bekk) 1.89 16 0.03 0 2.1 1111 2.54 1344 2009 120.952381 100 Mølnbekken 1.9 65 0.12 0 5.8 3053 7. |
altaposten_null_null_20080905_40_206_1_MODSMD_ARTICLE56 | newspaper_ocr | 2,008 | no | 0.807 | SPOR: Bjørnesporfra Pæska. Rut Olsen mener det er blitt for mange rovdyr i Finnmark, (illustrasjonsbilde: Lars Krempig) bruket har. Og valget står snart på om vi skal ha jordbruk eUer en masse rovdyr? Kystpartiet vet hva vi velger, da norsk matproduksjon er av største betydning for oss. Så over til et annet tema. Bjørnen, og rovdyr for øvrig, hvorfor har man flere og flere bjørner i passvik som har en unormal åtferd? Svaret ligger nok i det at rovdyr har ikke i dag noen naturlige fiender, og mennesker har de ingen grunn til å frykte. Man ser også en slik oppførsel på gauper også. På flere plasser i Finnmark så spankulerer gaupa rundt i bygdene og på gard stun for å hente seg lam og huskat ter. Dette er et dyr som naturligvis er veldig skye, men hvem har rov dyr å frykte for? Svaret er ingen. Og etter hvert som disse dyrene får fritt fram, så er det heller ikke mer kelig at de tar seg mer og mer tE rette. Samtidig som det jobbes for å sette opp strømgjerder og andre tiltak for å berge husdyr så blir rov dyr mer og mer fri for mat. Og ingen kan klandre et rovdyr for at det tar seg et lam. Dette er jo en helt naturlig konsekvens av å ha husdyr og rovdyr i lag. Et sultent rovdyr vil også ta store sjanser med å oppsøke mennesker og søppeldunker hvor lukten av mat befinner seg. Og man vet også at bjørnene (særlig i Pasvik) har vært tynnere en normalt for årsti den. HvEket ansvar har staten for dette? En bonde som lar sine hus dyr gå å suite risikerer fengselstraff og oppfølging fra mattEsynet. Hva med mattEsynet når det gjelder rovdyr som sulter? Når bjørner i Pasvik blir observert beitende på bønders jorder ut på sommeren, så må vel det tyde på alt for lite mat? Her må staten inn å ta ansvar for sin egen rovdyr forvaltning. Når den nødvendige dokumentasjo nen på dette ligger på bordet, så er det en sak jeg som medlem av rov viltnemda for Troms og Finnmark vil følge opp. Og så har jeg et ørlite håp om at Sp i regjering begynner å ta ansvar for både bønder og rein driften i fyUcet som lider stort under dagens rovdyrpolitikk. |
maalfrid_95f55a2c06239b2ac603e15cd8a543c4cc5684fe_86 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | de | 0.157 | (210) 201916057 (730) VILLOID AS, Fornebuveien 38, 1366 LYSAKER, Norge (740) ADVOKAT KRISTINE SNYDER AS, Ekebergveien 225 B, 1162 OSLO, Norge 2020.06.26 (210) 202001882 (730) Alticor Inc., 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (210) 202001937 (730) Alticor Inc., 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (210) 202006057 (730) Alticor Inc., 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19790032 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19790033 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06. (111) (210) 19790365 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19891757 (730) Nikka KK, Tokyo, Japan (740) ACAPO AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge 2020.06.30 (111) (210) 19921374 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19921376 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19921379 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06.29 (111) (210) 19921375 (730) Alticor Inc, 7575 Fulton Street East, MI49355 ADA,, USA (740) Arnesen IP Advokatfirma, Strandvejen 125, 2900 HELLERUP, Danmark 2020.06. |
maalfrid_00ff9c6c7b745f01e0220d54593ed2c7ff7b26f1_81 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.396 | Følgende konstruksjoner er identifisert på strekningen: Overgangsbru for privat veg ved Jemli km 120,81 se omtale K1- 2b Overgangsbru ved Hovin km 121,35 se omtale K1- 2b Overgangsbru for fv. 193 ved Nordstad km 122,03 se omtale K1- 2b Miljøkulvert ved Gyrud km 122,735 - 122,86 se omtale K1- 2b Overgangsbru for fv. 191 ved Tokstad km 123,77 se omtale K1- 2b Bruover Åkersvika km 124,66 se omtale K1- 2b Flomsikring ved Espern km 124.80 – 125. Støttemurer Espern – Hamar rådhus km 125.00 – 125. Overgangsbru for fv. 222 ved Briskeby km 125. Overgangsbru for fv. 222 ved Østbyen (Stangevegen) km 125,25 Overgangsbru for kommunal veg (Østre gate) km 125.38 Overgangsbru for kommunal veg (Wergelands gate) km 125.44 Plattformer km 125.50- 125. Overgangsbru for kommunal veg (Parkgata) km 125.70 Overgangsbru for GS (Enggata) ved Hamar Rådhus km 125,75 Kulvert Hamar stasjon km 125.8 – 126. Furuberget Nord km 130. |
maalfrid_de59375c53bce1bfd06b6e897f7f95596681ad31_17 | maalfrid_geonorge | 2,021 | en | 0.915 | Page xvii of xvii 4.The centre must support distribution of the data to the users through a web service and should support server-side processing for different time composites. Technical solutions for data access, fast and robust preprocessing algorithms, data archiving, and distribution have to be further examined and tested. An automated geometric rectification method has to be developed, possibly based on matching with a reference image, to avoid or minimize manual work. It is still unclear whether ESA will provide collaborative ground segments with software to process from level 1B to 1C. Two methods for atmospheric corrections are described in this report: 1.MACCS is based on analysis of multi-date (two or three dates) datasets and exploits the relative stability of surface reflectance over a short period of a few days to estimate atmospheric properties. 2.ATCOR is based on analysis of single-date datasets and uses a physical model of the path of solar radiation traveling through the atmosphere, reflected from an object on the ground, and traveling through the atmosphere in direction to the sensor. ATCOR can also correct for the effect rugged terrain has on the illumination of the nearby pixels. At the time of writing, we are informed that ESA plans to provide ATCOR as a module of the BEAM software, a toolbox provided by ESA to enable the users to process satellite data provided by the agency. We estimate that the yearly increase in data volume will be at least 8.5 TB for one product level and 25.5 TB for three product levels and the corresponding required data storage 43 TB and 130 TB respectively. Over a 10 years period the storage requirements will be at least 432 TB for one product level and 1 296 TB for three product levels. This is a large volume and puts high demands on the data management solution to provide the level of service described in the use cases. A crude cost estimate for establishing the centre is 4 million NOK and for yearly running 1.2 million NOK. At this stage, it is difficult to give a detailed description of all requirements and technical solutions for a national satellite data centre. Accordingly, a follow-up pilot project must be designed in order to test technical solutions and estimate costs to build a data management solution and to preprocess data from Sentinel-2 and Landsat 8. Specifically, solutions for orthorectification, atmospheric correction, data management platform, and discovery and access need to be tested. By doing so, we believe that still more technical questions and challenges implementing the proposed services will arise. Thus, the pilot project will provide a more solid foundation to estimate the cost of operating a national data centre for Sentinel-2 and Landsat data. Sentinel-2 data will not be available in 2014, but we believe that the pilot project can be based on processing datasets provided by ESA as described on their website (. Additionally, we believe Landsat 8 datasets can be used to explore most of the challenges presented by Sentinel-2 datasets. |
solabladet_null_null_20120103_22_1_1_MODSMD_ARTICLE4 | newspaper_ocr | 2,012 | nl | 0.261 | Tine. Skorpen! |
maalfrid_80094ad80b6b603e3002aacbaeff502887c881fa_6 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.262 | (11) (21) 20121041 (22) 2012.12.06 (24) 2012.12.06 (43) 2012.12.06 (15) 2013.04.16 (45) 2013.05.13 (18) 2017.12.06 (74) Advokatfirmaet Haavind AS, Postboks 359 Sentrum, 0101 OSLO, Norge (73) Apple Inc, 1 Infinite Loop, US-CA95014 CUPERTINO, USA (54) Strømkontakt for bærbar datamaskin (51) 13-03 (72) Jody Akana, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Bartley K Andre, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Jeremy Bataillou, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Daniel J Coster, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Daniele De Iuliis, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Evans Hankey, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Julian Hoenig, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Richard P Howarth, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Jonathan P Ive, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Duncan Robert Kerr, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Matthew Dean Rohrbach, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Peter Russell-Clarke, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Mikael Silvanto, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Christopher J Stringer, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Eugene Antony Whang, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) Rico Zorkendorfer, c/o Apple Inc. 1 Infinite Loop, CA95014 CUPERTINO, USA (US) (30) 2012.06.08, US, 29/424,257 (55) 1.1 1. 1.3 1.4 1.5 1. |
maalfrid_440d898483b20bfa11081067d7e33ff444879878_193 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.507 | Vedlegg 2 Arbeidstakeres stilling i konsernforhold m.v. 194 NOU 1992: 29: Lov om aksjeselskaper, Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet i januar 1989 for å foreta en revisjon av aksjeloven. Avgitt til Justisdepartementet i september 1992. i NOU 1995:30 Ny regnskapslov, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1990. Avgitt til Finans- og tolldepartementet 27. oktober 1995. i NOU 1996:3: Ny aksjelovgivning, Utredning fra et utvalg for å foreta en utredning av aksjerettslige spørsmål og å utarbeide forslag til ny aksjelovning bestående av to lover med egne virkeområder. Avgitt til Justisdepartementet 1. mars 1996. «NYE TILSKUDDSFORMER I SUBSIDIERT TRANSPORT». Rapport fra arbeidsgruppen for kontroll med bruken av tranportsubsidier, Oslo 27. januar 1988. «TRANSPORTEFFEKTIVISERINGSUTVALGET», Utval oppnevnt 20. februar 1989 med oppgave å utrede bruk av anbud i rutedrift innkludert riksveifergedrift, Oslo den 19. januar 1990. SOU 1973: 7 Trygghet i anställningen SOU 1993:32 Ny anställningsskyddslag, Bilag: Effekter av anställningsskydd. Arbetsrättsliga utredningar, SOU 1994: 141, Bakgrundsmaterial utarbetat av sekretariatet vid 1992 årsarbetsrättskommittè, Stockholm 1994. Regeringens proposition 1994/95: 102 Övergång av verksamheter och kollektiva uppsägningar, overgitt til Riksdagen den 27. oktober 1994. |
altaposten_null_null_20150330_47_62_1_MODSMD_ARTICLE27 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.934 | HVEM VIL HA? Snart kommer Jansnes-eiendommen ut på det åpne markedet. Finnmarkssyke huset fikk Jansnes gratis fra fylkes kommunen. Straks legges anlegget ut for salg. - Takst er tatt og det jobbes nå med formalia for å legge anleg get ut for salg, sier Øyvind S. Grongstad, som er eiendoms ansvarlig i Finnmarkssyke huset. huset har fått eiendommen og bygningsmassen overdratt, og nå skal anlegget selges til mar kedspris. Fylkesordfører Runar Sj åstad sier han forstår at folk reagerer på dette, men konkluderer med at fylket ble utsatt for et ran da sykehusreformen ble gjennom ført. Det var som et ran, og det ' førte til at eiendommer som tidligere tilhørte fylket ble overdratt vederlagsfritt til hel seforetakene, sier Sj åstad i en kommentar. Eiendomssjefen i Finnmark fyl keskommune skriver i en sms til Altaposten at overføringen av eiendommene er et resultat av at Flelse Finnmark i sin tid var en del av fylkeskommunen, noe som opphørte da helse foretakene ble innført. så langt ikke lagt ut på det åpne markedet. Hvem trenger en slik bygningsmasse og hva kan den brukes til? Det er spørsmål som blir interessante å se på når an legget legges ut for salg. - Hva kan markedsprisen for Jansnes være? - Jeg ønsker ikke å si noe om markedspris før formalia er unnagjort. Salget av eiendom men skal først styregodkjen nes og vedtas i foretaksmøtet, siereiendomsansvarlig Grong stad. - Er det snakk om å dele opp ei endommenfør salg? - Det legges ikke opp til deling av eiendommen, sier Grong stad. Han ér på påskefjellet med dårlig mobildekning, men har sendt svar på sms til Altapos ten. |
maalfrid_a82322422471638c0f01d4e14cf2e768bd95acf2_4 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.946 | This report was commissioned by the Evaluation Department of Norad, which requested a synthesis report on the lessons learned in the field of humanitarian response to natural disasters. The report is intended to provide input to ongoing processes, including the preventive efforts of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, and to provide basic information for interested actors in the humanitarian sector. The scale of Western humanitarian response has grown significantly since the end of the Cold War. This growth has been followed by a rising number of evaluations of humanitarian operations and meta-analyses of the international humanitarian system. However, the evaluations and lessons learned have a tendency to remain fragmented and case-specific, despite their many similarities as regards both the themes that are emphasised in the evaluations and the weaknesses that are exposed in the humanitarian response. Evaluations of humanitarian response to natural disasters have many features in common. This applies primarily to the themes that are emphasised, but also to the lessons learned within these thematic areas. This report underscores five general themes in the available evaluation reports. In brief, they can be summarised as the need for and experience of: (1) linking of relief, recovery and development, (2) mapping and monitoring needs and target groups, (3) synergy between local, national and international capacities, (4) coordination of humanitarian actors and projects, and (5) disaster preparedness and vulnerability reduction. The findings of this report can be summarised in five points: • Firstly, it is consistently found that the divide between humanitarian disaster response and development cooperation continues to prevail despite increased emphasis on the need to link relief, recovery and development. • Secondly, there is strong focus on needs assessment as a prerequisite for effective, equitable humanitarian response, but it is also commonly observed that actual assessment practice shows substantial deviations from this norm. • Thirdly, it is a common experience that international humanitarian response undermines rather than bolsters local capacity, despite growing emphasis on the importance of local capacity in humanitarian response and long-term vulnerability reduction. • Fourthly, it is a recurrent theme in evaluation reports that there is a great and persistent need to find effective mechanisms for coordinating the multitude of actors in the humanitarian system. • Fifthly, the evaluation reports show that there is growing awareness of the need for disaster preparedness and vulnerability reduction, but there are relatively few examples of good practices. These evaluation findings show a clear need to reform the international humanitarian system to promote both synergies between international actors as coordinating facilitators and local vulnerability reduction and response capacity. The challenge for Norway as a donor lies not only in contributing to increased response capacity through improved funding and coordination, but also in helping to put in place strategies that focus on long-term vulnerability reduction and local response capacity. This indicates a need for selective choices of channels on the basis of three overarching objectives: (1) effective humanitarian relief, (2) rehabilitation, livelihood development and vulnerability reduction, and (3) coordination of relief, rehabilitation and livelihood development. |
maalfrid_a44f2cc2a0fa38d6d18ec887e4e062edcf2e6778_11 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.786 | er i landet finnes i alt 20 sovevogner. Felles for passasjerene om bord er at de har bestilt billetten uker og opptil måneder i forveien. Men nå haster det med å finne en arvtaker til dagens sovevogner, for nattogene blir stadig mer populære. Hver natt ruller de på fjernstrekningene slik de har gjort helt siden de var nye i 1986. Det siste året har etterspørselen etter soveplasser på nattogene økt kraftig, og nå må man bestille plass flere uker i forveien på de mest populære avgangene. Aller mest populære er nattogene på Dovrebanen der samtlige kupeer har vært utsolgt hver eneste natt i år. –Vi kunne nok solgt adskillig flere soveplasser ja, bekrefter Børge Lein i Vy Tog i Trondheim. Han har ansvar for driften av togmateriellet i nord og kjenner vognene godt. Det gjør også konduktørleder Øyvind Dale med erfaring fra praktisk drift og opplæring av konduktørene på vogntypen: –Vi får stadig spørsmål om vi ikke har en ledig sovekupé, sier han. Fortellingene deres bekreftes av ferske tall fra Vy Tog som viser at belegget på Dovrebanens sovevogner er 100 prosent, mens det for Bergensbanen og Nordlandsbanen ligger godt oppe på 90-tallet. Heller ikke på Sørlandsbanen er det mye ledig, der er gjennomsnittlig belegg på 87 prosent. –Når soveplass på nattog er så ettertraktet, vil det være naturlig å anbefale en videre satsing på dette, sier Heidi Meyer Midtun i Jernbanedirektoratet. Hun leder nå et utredningsarbeid om nattog. Utredningen skal legge grunnlaget for hva slags togtilbud som skal rulle på norske spor om natten når dagens sovevogner må skiftes ut. Vurderingene omfatter alle nattogstrekningene i Norge. Norske tog AS eier de 20 sovevognene, og alle disse går i trafikk mellom Oslo og byene Stavanger, Bergen og Trondheim samt mellom Trondheim og Bodø. –Vi jobber nå med å analysere resultatene fra en stor undersøkelse av hva slags tilbud folk ønsker seg på nattog, sier prosjektlederen. - I undersøkelsen har vi spurt både de som bruker nattog og folk mer generelt om hva de mener et nattogtilbud bør inneholde. Tilbakemeldingene er tydelige: Vi ser at dagens tilbud med sovekupe med to køyer er attraktivt. Men det er også en stor andel som ønsker andre løsninger. Det er derfor tydelig at dagens tilbud ikke kan møte etterspørselen godt nok. Det vil altså ikke være nok å bare erstatte dagens 20 vogner med 20 nye. –Vi vil trenge flere vogner og vil samtidig vurdere om tilbudet bør utvides med andre typer av plasser om bord, forklarer Meyer Midtun: –Dette kan være alt fra hvilestoler til såkalte sove- # kapsler. Vi vurderer både kupeer med flere køyer og single kupeer med dusj og toalett. –Nå ser vi på noe av det som tilbys rundt om i Europa for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag. leder utredning om nattog på tradisjonelle sovevogner, mens det i andre land satses kun på sittevogner. Det er mange mulige løsninger som kan legge til rette for å reise med tog om natten. Senere i høst skal Jernbanedirektoratet legge fram en anbefaling om hva slags komforttilbud i nattog vi bør satse på her i landet i framtida. Vår målsetting er å komme med et forslag som både tar hensyn til passasjerenes ønsker og som kan driftes på en god måte av operatøren, sier Heidi Meyer Midtun. . –Det er torsdager og søndager som er det mest populære nattogavgangene, forteller Dale og Lein i Vy tog. Disse dagene er det mange faste kunder som ukependler mellom landsdelene. Ofte har de faste rutiner, og nattoget inngår som en del av deres arbeidsuke. Mange kunder her på Dovrebanen er bosatt sør for Trondheim, og dermed er nattoget ekstra gunstig som alternativ til fly siden Trondheim lufthavn, Værnes ligger på nordsiden av byen. Vi ser at mange kommer på nattoget på Heimdal, Støren og Oppdal. . –Vi har inntrykk av at de fleste er greit fornøyd med vognene. Det vi hyppigst får spørsmål om, er muligheten for en dusj, forteller Lein. –Det er også et problem at vi mangler klima- # anlegg, fortsetter Øyvind Dale. Det betyr at ved en bestilling av nye vogner må tilbud om dusj om bord på plass, og klimaanlegg er en selvfølge. –Vi har i dag et tilbud om dusj for nattogpassasjerer på hoteller i noen av byene, men det er klart at om vi kunne tilby dette på toget, ville nok flere vurdere nattoget for forretningsreiser, sier Børge Lein. –Den største krisen oppstår når en sovevogn må tas ut av trafikken på grunn av en akutt feil like før avgang. Da har vi ikke noen reserve å sette inn og følgelig ingen brukbar erstatning for kundene. Det er ikke greit å bare kunne tilby en ordinær sitteplass gjennom natten, sier Dale. 20 vogner på deling for alle strekninger er åpenbart for lite, er de enige om. Begge synes det er moro med økende etterspørsel på nattogene, og de minner om at NSB for noen år siden vurderte å kutte ut hele sovevognstilbudet. Dagens 20 sovevogner av typen WLAB2 ble levert fra 1986 og er altså modne for utskifting i løpet av fem-åtte år. Nye sovevogner vil trolig ha en byggetid på fire -fem år. Det betyr at et grunnlag for å fatte beslutninger om hvilket nattogtilbud Norge skal ha, snart må være klart. Som en del av det såkalte bompengeforliket i regjeringen ble også et punkt om strakstiltak for bedre kapasitet på nattogene tatt inn. Jernbanedirektoratet har i samråd med Norske tog varslet at det er mulig å bygge om et antall eksisterende sittevogner slik at de blir bedre egnet for bruk i nattogene. Eksempelvis kan slike sittevogner innredes med andre seter som er mer komfortable og kan legges lengre ned, omtrent som businessclass-seter på fly. Slike vogner kan i så fall utnyttes på både natt- og dagtog og inngå i alle natttog-tilbudene i Norge. |
maalfrid_3999b4945de0d7cdb21f4f6b1ebceed9a1c69681_23 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.934 | Det er utviklet en rekke metoder for å lede oppvandrende ål forbi demninger og kraftverksturbiner (Porcher, 2002). I 2011 testet vi en enkel felle (). Fella får vann fra laksetrappa. Vannet ledes ned til et oppvandringsrør samt til et fangstkammer. Dette sikrer at ålen har vann å svømme og krype oppover i samt at ål som er fanget får friskt vann. Oppvandringsrøret besto av et 3 m langt 110 mm PVC-drensrør som var fylt med enkamat (). Inntaket for ålefella var plassert på land og ca. 5 m fra vannkanten Oppvandringsfelle for ål plassert ved inngangen til nedre laksetrapp ved Fosstveit kraftverk (venstre foto). Enkamat (vevde plasttråder, høyre foto) ble lagt inn i røret for å hjelpe ålen med å vandre opp i fella. Foto: F. Kroglund Oppvandringsfella for ål ved Fosstveit var i drift 9. mai - 19. september 2012. Oppvandringsfella ble ettersett og tømt ca. hver tredje dag av Torleif Gidly Berge. Ålen ble talt og delt inn i lengdeklasser ( og ). All ål fanget ble satt ut oppstrøms Fosstveit kraftverk. Oversikt over lengdeklassekategorier for oppvandrende ål. |
maalfrid_893d8cb927f7c37892f9dc2c8a61645c749cd718_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.683 | Retningslinjer om rapportering etter statens kontoplan for kapitalregnskapet er tatt inn. Det er i tillegg gjort strukturelle endringer i rundskrivet. Statens kontoplan: En standardisert inndeling av statsbudsjettet og statsregnskapet i utgifter, inntekter, eiendeler, gjeld og egenkapital. Statskonto: Angir kontoer som brukes i statens kontoplan som rapporteres til statsregnskapet. Statens kontoplan er inndelt i nummerserier: Nummerserie (kapittel/konto) Alle statskontoer i nummerserien 0001–2999 viser utgifter, og statskontoer i nummerserien 3000–5999 viser inntekter. De fire første siffer i disse to nummerseriene tilsvarer budsjettkapittel. De neste to siffer i statskontoer for utgifter og inntekter tilsvarer budsjettpost. Prinsippene for inndelingen av disse statskontoene i kapitler og poster skal legges til grunn når departement og underliggende virksomheter utarbeider budsjettforslag til Stortinget, se pkt. 4. Budsjettforslag skal utarbeides i tråd med prinsippene i bevilgningsreglementet §§ 3–9. Den formelle inndelingen av statsbudsjettet blir fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak. Formålet med bevilgningsregnskapet er å vise forbruket mot disponible utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for vedkommende år og hvilke inntekter som er kommet inn i forhold til bevilget beløp. Dette innebærer at bevilgningsregnskapet må føres etter samme prinsipper og ha samme inndeling som vedtatt statsbudsjett. Rapportering til statsregnskapet av utgifter og inntekter er omtalt med eksempler i pkt. 6.2. Statskontoer i nummerserien 6000–7999 viser statens eiendeler, og statskontoer i nummerserien 8000–8999 viser statens gjeld/forpliktelser. Statskontoer i nummerserien 9000– 9999 viser statens gjeld/egenkapital. Denne egenkapitalen kalles også avslutningskontoen eller konto for forskyving i balansen. |
maalfrid_e9796ba7eeb68419b7466b5511a54c5a3b7a44c5_3 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.854 | Det er inngått avtale med Norut Tromsø om følgeforskning av prosjektet. Norut Tromsø samarbeider med UiT og Nordlandsforskning i arbeidet. Følgeforskningen er i en tidlig fase. Vedlagt er underveisnotat. a)Følger opprinnelig plan b)Forsinket pga. c)Det er foretatt følgende justering Justeringer ble foretatt i prosessplan vedlagt svarbrev på at vi aksepterte prosjektet. (Kryss av) a)Helt lokal effekt (X) b)Effekten kommer innen flere kommune i regionen. (X) c)Effekten kommer i hele fylket (X) d)Effekten kommer i eget og andre fylker (X) e)Effekten kommer i eget fylke, samt andre fylker og/eller utenfor Norge (X) f)Vet ikke/ikke relevant Effekt utenfor kommunen/ regionen er gjennom å dele prosjektets erfaringer. Utenfor Norge gjennom deltagelse i workshop og håndboken som Nordregio gjennomfører og utvikler sammen med Distriktssenteret. Prosjektet er også i skriftlig form presentert for Europarådet hvor Herøy kommune ved prosjektet deltar i konkurransen om mest nyskapende europeiske kystkommune. Prosjektet blir lagt inn i Europarådets database som «casekommune». (max 250 ord) Prosjektet er en vesentlig del av hovedsatsningsområde «Økt bosetting» i Herøy kommune. Kommunen har egen kommunedelplan for økt bosetting. Mål og alle tiltak for bolystprosjektet Integrering og inkludering av tilflyttere ligger inne i kommunedelplanen. Prosjektet er meget godt tverrpolitisk forankret. Styringsgruppen for prosjektet består av 3 politikere og 2 representanter fra næringslivet. Styringsgruppen har møter ved behov, (ca. 1 gang pr. mnd. siste halvår). Prosjektet har en arbeidsgruppe der tilflyttere er representert med flere personer. Det har bare vært ett møte i denne gruppen. Erfaringen fra denne gruppen og også fra andre møter der utenlandske tilflyttere deltar sammen med lokalbefolkningen er at de utenlandske tilflytterne bidrar lite i debatt og planlegging. Med bakgrunn i denne erfaringen er vi i gang med etableringen av foreningen Møtestedet. Foreningen er stiftet av utenlandske tilflyttere. Målet er at de her skal føle seg på «hjemmebane» fra starten av og når de er trygge på oppgaven invitere lokalbefolkning inn som samarbeidspartnere, deltagere og medlemmer. Foreningen overtar oppgaven som var tenkt arbeidsgruppen – planlegging, arbeide, kontaktskaping, integrering og inkludering. Personlig kontakt og individuell hjelp er en viktig arbeidsmåte for prosjektet. for eksempel til andre lokalsamfunn Arbeidsinnvandring er økende over hele landet. En god integrering og inkludering av disse tilflytterne er meget viktig og metodene og tiltakene er ikke spesielt for Herøy og kan overføres. |
maalfrid_49fac1b27fe188a721bd65dd8b202eac4b3b825d_1 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.854 | 31.10.2016 16/ 9856/MACE Siden det primære formålet med direktivene er tilpasning til varepakken, inneholder direktivene ikke vesentlige endringer hva gjelder for eksempel virkeområde, vesentlige sikkerhetskrav og samsvarsvurderingsprosedyrer. For nærmere informasjon og veiledning om de enkelte direktivene og hvilke endringer de innebærer sammenlignet med tidligere direktiver, vises det til Europakommisjonens nettsider: EMC: ATEX: LVD: PED: SPVD: EMC, LVD, ATEX og SVPD trådte i kraft i EØS 20. april 2016 og PED trådte i kraft i EØS 19. juli 2016. • Forskrift 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr gjennomfører direktiv 2004/108/EF om elektromagnetisk kompatibilitet og 2006/95/EF om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser. • Forskrift 9. desember 1996 nr. 1242 om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område gjennomfører direktiv 1994/9/EF om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område. Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlig område og forskrift om elektrisk utstyr for EMCs del har vært gjeldende i petroleumsvirksomheten til havs gjennom en henvisning til nevnte innarbeidingsforskrifter fra disse ble vedtatt, nå i innretningsforskriften (forskrift 29. april 2010 nr. 634 om utforming og utrustning av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten) § 77 om EMC og § 78 om ATEX. • Forskrift 7. juli 1994 nr. 735 om enkle trykkbeholdere gjennomfører direktiv 2009/105/EF om enkle trykkbeholdere. Forskriften har vært gjeldende i petroleumsvirksomheten til havs siden denne innarbeidingsforskriften ble vedtatt, nå gjennom en henvisning til innarbeidingsforskriften i innretningsforskriften § 74 om enkle trykkbeholdere. • Forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr gjennomfører direktiv 1997/23/EF om trykkpåkjent utstyr. Siden de fem direktivene som skal gjennomføres som følge av varepakken inneholder så omfattende endringer i struktur sammenlignet med direktivene de erstatter, foreslås det at dagens gjennomføringsforskrifter oppheves og erstattes med nye. DSB foreslår i tillegg at LVD og EMC, som begge er gjennomført i gjeldende forskrift om elektrisk utstyr, skal gjennomføres i hver sin forskrift. |
maalfrid_e4ecef3809cce141608b9ecb0380ad3bdfcd5a21_1 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.658 | bidra til det offentlige kartgrunnlaget med nasjonale databaser, blant annet matrikkelen, sjøkartdata, topografiske kartdatabaser og nasjonalt geodetisk grunnlag. Staten skal under dette samarbeide med kommunene om etablering og oppdatering av felles kartdatabaser." Grunnlaget for ordningen er kommunens byggesaksbehandling. Dersom rapporteringen ikke knyttes til byggesaksbehandlingen, vil mye av grunnlaget for ordningen falle bort med alvorlige konsekvenser for kommunens og statens informasjonsgrunnlag. Opplysninger i matrikkelen er ikke minst et vesentlig informasjonsgrunnlag for tiltakshaver selv. Det er lagt stor vekt på at det i rapportering til matrikkelen i forbindelse med byggesaksbehandlingen, bare skal spørres om opplysninger som er relevante for byggesaksbehandlingen. Eier/tiltakshaver eller andre ansvarlige må imidlertid medvirke til å fremskaffe nødvendige opplysninger, jf. matrikkelloven § 27. For å koble de opplysninger som kommer inn i byggesaken med matrikkelen, er kommunen som bygningsmyndighet pålagt direkte i § 6-6 å rapportere de opplysningene som er relevant for matrikkelen til matrikkelmyndigheten, som normalt vil være kommunen, jf. matrikkellova § 5a. Kommunen må derfor sørge for gode rutiner, slik at disse kravene kan oppfylles på en hensiktsmessig måte. Til orientering gjengis nedenfor noen sentrale bestemmelser i matrikkelloven og matrikkelforskriften om dette. Etter lov 2005-06-17 nr 101 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 5a annet ledd er kommunen "lokal matrikkelstyresmakt". "Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda." "Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar." FOR 2009-06-26 nr 864 Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) har i kapittel 13 ytterligere regler om føring av opplysninger om bygninger og forskjellige opplysninger knyttet til grunnen. Kommunen er der pålagt en rekke oppgaver om matrikkelføring knyttet bl.a. til de tiltak som fremgår av pbl § 20-1 og 20-2 i forbindelse med rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. 01.07.11. Ingress lagt inn. |
wikipedia_download_nbo_Skråstrek_34782 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.748 | '''Skråstrek''' ('''/''') er et skrifttegn som brukes som et skilletegn for å angi alternativer (i betydningen ''eller'') og kombinasjoner (i betydningen ''og''). Tegnet brukes også i måleenheter, i enkelte forkortelser og i matematiske brøker. Skråstrek kalles «slash» på engelsk, mens omvendt skråstrek eller «bakstrek» (\) kalles «backslash». Skråstrek kan brukes for å spare plass og lette lesing. I mange tilfeller vil det være bedre å skrive setningen fullt ut med ord, for eksempel ved hjelp av «og» eller «eller». Det skal som generell regel ikke være mellomrom mellom skråstreken og tegnene før og etter. Dersom ett eller begge uttrykkene som skilles av skråstreken inneholder flere ord, så brukes det mellomrom. Skråstreken kan brukes til å uttrykke alternativer, istedenfor ordet «eller»: * ''Det er et enkelt ja/nei-spørsmål'' * ''Bruk av/på-knappen'' * ''Kleskode er mørk dress / smoking'' * ''Ta med ski og/eller kjelke'' Skråstreken kan brukes til å uttrykke sammenbinding, istedenfor ordet «og»: * ''Blandingen gass/luft er eksplosiv'' * ''Vinnere av dobbelsculler: Morten Adamsen / Nils-Torolv Simonsen'' Flere standard måleeneheter skrives med skråstrek: * ''km/t'' (kilometer i timen) * ''kg/m'' (kilogram per kubikkmeter) Skråstrek kan brukes til noen få utvalgte forkortelser: * ''c/o'' (på brev: care off) * ''t/r'' (tur retur) * ''Tale v/statsministeren'' * ''Borgermesteren m/frue'' * ''Pølse m/brød'' Skråstreken kan brukes for å indikere påfølgende tidsrom: * ''Reisen gikk i mai/juni'' * ''Skoleåret 2019/2020'' * ''Årsskiftet 2019/2020'' I matematikk er en vanlig å skille teller og nevner i en brøk med en skråstrek, når brøken inngår i en tekst: * ''A er større enn 3/8'' (tre dividert på åtte, eller tre åttendedeler) Skråstrek brukes også i mengdelære om en kvotient av en mengde: * ''S/R'' En omvendt skråstrek brukes i mengdelære for et komplement: Skråstrek brukes til en del spesielle funksjoner i data- og informasjonsteknologi, tildels som alternativ for omvendt skråstrek: * ''https://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside'' (web-adresse) * ''/home/bruker/Desktop'' (skilletegn for mapper og filer i Linux) * ''/* En multi-linje kommentar */'' (kommentar i en CSS-fil og i programmeringsspråket C) * ''// En enkelt-line kommentar'' (kommentar i programmeringsspråket C++) * ''Tekst i fet skrift'' (I avsluttende tag i HTML) Microsoft Windows bruker omvendt skråstrek for filbaner, som i ''C:\mappe\''. Skråstreken kan inngå sammen med kolon i et repetisjonstegn eller gjentagelsestegn i en sangtekst: * ''Så går vi rundt om en /: enebærbusk :/'' Tegnet kan også brukes i tekst for å skille verselinjer: * ''Ja, vi elsker dette landet / som det stiger frem / furet, værbitt over vannet / med de tusen hjem'' På norsk skal det ''ikke'' * i dato-uttrykk (20. mars eller 20.3., ikke 20/3) * i skipsnavn (MS, ikke M/S; SS, ikke S/S) * i forkortelsen for aksjeselskap (AS, ikke A/S, unntatt i eldre firmanavn der skråstreken inngår i navnet). Skråstrek er representert med ulik kode i forskjellige tegnsett for datamaskiner. I ASCII er skråstrek kodet med 47 i titallsystemet, som tilsvarer 2F i hexadesimalkode. I HTML kan skråstreken skrives som / eller /. Unicode har flere varianter av skråstreken: * Språkrådet om skråstrek, besøkt 29. * Korrekturavdelingen om skråstrek, besøkt 29. |
maalfrid_da66794efa784461723d53cfc70ade79d2f12fd0_8 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.888 | skal forstås. Her framgår det at bestemmelsen skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Det er i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker som omfattes av bestemmelsen. Siktemålet er at verneforskriften ikke uthules gjennom omfattende dispensasjonspraksis. Verneforskriften for landskapsvernområdet har ingen spesielle bestemmelser for motorferdsel. Motorisert ferdsel skjer i samsvar med Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter og vedtak med hjemmel i denne. Søknad er derfor sendt Porsanger kommune og Finnmarkseiendommen. Denne type søknader er litt spesiell da Stabbursdalen nasjonalparkstyre er både søker og utøver av myndighet etter verneforskriftene. Stabbursdalen nasjonalparkstyre må derfor behandle sin egen søknad. Tilsvarende problemstilling har oppstått tidligere i forvaltningssammenheng av landskapsvernområdet. Denne problemstillingen ble aktualisert når Fylkesmannen i Finnmark, senere Stabbursdalen nasjonalparkstyre, behandlet ønsket tiltak langs Lompolavegen i Stabbursdalen landskapsvernområde. Verken Fylkesmannen eller nasjonalparkstyret ble vurdert til å være inhabil i saken, likevel forela Fylkesmannen problemstillingen for Direktoratet for naturforvaltning (DN). I svaret fra DN står det blant annet at de ikke kan se at det foreligger særskilte forhold som gjør at et annet organ enn Fylkesmannen bør behandle saken. Direktoratet sier videre at Fylkesmannen som forvaltningsorgan kjenner det berørte området bedre enn direktoratet, og innhenting av kunnskap ved for eksempel befaringer er lettere tilgjengelig for Fylkesmannen. Derfor fant Direktoratet det mest hensiktsmessig at Fylkesmannen i Finnmark på vanlig måte behandlet saken som førsteinstans etter gjeldende regelverk. Nå er nasjonalparkstyret i samme situasjon, der dere er både tiltakshaver og forvaltningsmyndighet. Det legges til grunn de samme vurderinger om inhabilitet som ble gitt til Fylkesmannen vedrørende Lompolavegen. Stabbursdalen nasjonalparkstyre vurderes derfor å ikke være inhabil i denne saken. |
maalfrid_0d53bb0c7756d687129c9530f3df7a1a25f2653e_16 | maalfrid_naturfagsenteret | 2,021 | en | 0.965 | The mean scores presented in TABLE 2 show that the respondents found it easy to agree that interest-enjoyment (3.29), self-realisation (2.97) and fit to personal beliefs (2.89) were important in their choice of programme area. However, interest-enjoyment and fit to personal beliefs were somewhat less important to Science than HumSoc students (= −0.29 and = −0.27 respectively, TABLE 3). That gender interacted with programme area for interest-enjoyment value is illustrated by a difference of = −0.48 between girls in Science and HumSoc, whereas, in contrast, there was no significant differences between boys in the two programme areas. Science girls' scores stood out in a way that can not be explained by the fact that they are Science students or by the fact that they are girls. In terms of the importance of utility value for university admission, Science students scored much higher than HumSoc students (to some extent, this is trivial because items in that construct describe formal admission qualifications that are only available to Science students (Norwegian Universities and Colleges Admission Service, 2010). Interestingly, the utility value for university admission was also more important to Science girls than to Science boys (= 0.31). There was also a small difference between Science girls and boys in the importance of expectation of success (= 0.25), though a corresponding difference between girls and boys in general (= 0.20, TABLE 3) suggests that this was mainly a gender effect. |
maalfrid_11d37d688eb12c2be3ccf4918cec2e20aca043ae_56 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.865 | 2016–2017 63 Olje- og energidepartementet Svalbard i desember 2015. Det ble etter ulykken etablert en spesialtjeneste for daglige snøskredvarsel for Longyearbyen. NVE har hatt et tett samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket gjennom etatsprogrammet: Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS). Prosjektet ble sluttført i 2015. Prosjektet har levert over 100 fagrapporter. Resultater fra disse er innarbeidet i etatenes praksis og retningslinjer. 1 Driftsutgifter til varsling av flom- og skredfare og fjellskredovervåking er flyttet fra post 22 til post 01. 2 Midler til NVEs oppdrags- og samarbeidsvirksomhet er flyttet fra post 21 til ny post 23. 3 Midler til investeringer i overvåkingsutstyr er flyttet fra post 22 til post 45. 4 Det øremerkede tilskuddet til Norges geotekniske institutts fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning er flyttet fra kap. 1830, post 71 til kap. 1820, post 72 slik at det inngår i de samlede bevilgningene til flom- og skredforebygging. Det foreslås å bevilge 587 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat som skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av direktoratets oppgaver i 2017. Økningen har i hovedsak sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2016 og innføring av en forenklet modell for pensjonspremie for statlige virksomheter fra 2017. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 74 prosent av bevilgningen. (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2015 Saldert budsjett 2016 Forslag 2017 01 Driftsutgifter 490 144 507 328 587 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 113 490 93 050 31 000 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72 268 352 369 484 254 000 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres 90 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22 5 484 4 900 17 000 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 53 904 14 000 70 000 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 4 523 2 000 5 000 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 40 000 20 000 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres 9 610 6 600 6 600 75 Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 3 237 Sum kap. |
maalfrid_56013608786b31ff87291ebe8aa17a8899182aea_35 | maalfrid_forsvarsbygg | 2,021 | da | 0.38 | Oversikt over prøvepunkter ved Korsnes fort. Fra Breyholtz mfl (2010) og Mørch (2009) Liten bekk 25 – 110 m feltbane 19 Liten bekk Eksisterende 200 m geværbane, nedlagt 30-200 m feltbane og midlertidig pistolbane. Samme som pkt 2. 200 m geværbane. Oppstrøms pkt 2 og 6 Liten bekk Oppstrøms håndgranatbane og pkt 3 Liten bekk Oppstrøms pkt 3 og 8 * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning (1961-1990) |
maalfrid_865766031f32b60e42c1deb43996a36d2da8818a_651 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.861 | inntektsåret 1996 etter eventuell klagebehandling, jf. sktl. § 18-7 (5). For kraftanlegg som ble regnskapslignet i 1996, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles naturressursskatten i samme forhold som inntektsårets formue i kraftanlegget er fordelt. Naturressursskatt fordeles etter samme prinsipp mellom fylkeskommuner, i forhold til prosentandelen for de kommuner som ligger i vedkommende fylke. Naturressursskatt skal utlignes av ligningskontoret for den enkelte kraftverkskommune. Dette gjelder også for etterskuddspliktige. Skattyter som har kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet eller har mottatt kraft som skal verdsettes etter sktl. § 18-3 (2) bokstav a, henholdsvis nr. 3 eller 2, må for det enkelte inntektsår på eget vedlegg til selvangivelsen dokumentere følgende: – årets forbruk av kraft i sin produksjonsvirksomhet – årets krafttilgang iht. kontrakt/leieavtale som skal verdsettes etter sktl. § 18-3 (2) nr. 2 og – årets produksjon i eget kraftverk, samt ev. andel av kraftproduksjon som skattyter har eierandel i. Dersom denne dokumentasjonsplikten overfor ligningsmyndighetene som fremgår av FSFIN § 18-3-13 ikke overholdes, kan normalt faktisk kontraktspris ikke legges til grunn ved beregningen av grunnrenteinntekt. Kunstnere – Sktl. § 4-2 (1) bokstav e, § 5-15 (1) bokstav j nr. 1, § 6-31 (2) og § 14-3 (2). – FSFIN § 14-5-2. – Forskrift av 21. februar 1995 nr. 180 om Regnskapsføring for billedkunstnere (lignl.). Oppebæres inntekten i form av salgsvederlag, anses kunstneren normalt å være næringsdrivende. I utgangspunktet gjelder dette også når inntekten oppebæres som royalty (vederlag fastsatt etter salg). Dette vil gjelde kunstnere som selvstendig selger sine kunstneriske produkter, f.eks.: – forfattere – billedkunstnere – billedhuggere – brukskunstnere/kunsthåndverkere – orkester- og bandmusikere som deler overskuddet iht. avtalt fordelingsnøkkel eller som har spesielt kostbart utstyr, se SKD rundskriv nr. 26/avd I vedrørende avgiften til folketrygden, Utv. 1975/614 (det blir da et selskap som skal deltakerlignes etter nettometoden). Inntekten må iblant ses som inntekt av næringsvirksomhet selv om den gjelder salg av tjenester, f.eks. ved engangsengasjementer med helt eller delvis selvstendig arbeidsutførelse. Nærmere om grensen mellom lønn og næringsvirksomhet, se emne . Inntekten anses opptjent utenom næringsvirksomhet selv om kunstneren utøver en stor grad av selvstendighet under arbeidsutførelsen, når godtgjørelsen mer må anses å ha karakter av vederlag for arbeidsutførelsen enn salgsvederlag for et produkt, se f.eks. HRD i Utv. 1986/680. Dette vil gjerne gjelde for: |
wikipedia_download_nno_Eurovision Song Contest 1969_59628 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.613 | '''Eurovision Song Contest 1969''' ('''ESC 1969''') var den fjortande gongen Eurovision Song Contest vart arrangert. Konkurransen vart halden i Teatro Real i Madrid i Spania. Finalen fann stad laurdag 29. mars. Frankrike vann konkurransen med den franske songen «Un Jour, Un Enfant», framført av Frida Boccara. Nederland vann konkurransen med den nederlandske songen «De Troubadour», framført av Lenny Kuhr. Spania vann konkurransen med den spanske songen «Vivo Cantando», framført av Salomé. Storbritannia vann konkurransen med songen «Boom Bang-a-Bang», framført av Lulu på engelsk. Det var fyrste gong fleire land kom på 1. plass med same poengsum, då Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia alle hadde fått 18 poeng kvar etter avstemminga. På denne tida var det ingen reglar som skilte landa ved stemmelikskap, og alle fire vart difor utropt til vinnarar. Etter dagens reglar ville Frankrike ha vunne, av di det var flest ulike land som røysta på Frankrike. Austerrike nekta å delta i ein konkurranse som vart halden i eit diktatorstyrt land (Spania var på denne tida kontrollert av Francisco Franco). Den kjende kunstnaren Salvador Dalí var ansvarleg for designet til publisitetsmaterialet i forkant av konkurransen så vel som metallskulpturen som vart brukt på scena. Liechtenstein hadde ymta frampå om å delta i konkurransen dette året - og hadde til og med vald ut songen «Un beau matin», men fekk ikkje delta fordi landet ikkje hadde nokon TV-stasjon som var medlem av EBU. * Frankrike vann konkurransen for fjerde gong. * Nederland vann konkurransen for tredje gong. * Spania vann konkurransen for andre gong. * Storbritannia vann konkurransen for andre gong. * Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia kom på ein firedelt 1. plass. * Irland og Belgia kom på ein delt 7. * Sverige og Vest-Tyskland kom på ein delt 9. plass. * Jugoslavia og Italia kom på ein delt 13. plass. * Kirsti Sparboe, som representerte Noreg med songen ''Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli'' enda på sisteplass med eitt poeng. *''Denne artikkelen byggjer på «ESC 1969» og «ESC 1969» frå og VG.no, den 4. februar 2011.'' |
maalfrid_5c348bc65830c85f2f95c704f84902fc29d0fd5b_14 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.912 | NVE har foretatt isundersøkelser, og ved behov gjennomført tiltak de senere årene. Sør- Varanger kommune har gjennom kontakt med lokalpersoner i Neiden fått opplysninger om oppbygging av isdammer med påfølgende oversvømmelser på strekningen fra Bevernes (ovenfor Neiden Fjellstue) til Sandnes nedenfor Fossheim skole. Omfanget av oversvømmelsene er angitt med omtrentlig nøyaktighet. Et forløp kan være at det er isdekke på den stilleflytende vassdragsstrekningen nedenfor Skoltefossen. Deretter skjer det isløsning oppstrøms i vassdraget, som flyter nedover og møter dette isdekket. Dette resulterer i at det dannes isdammer, vannstandsøkning og dermed oversvømmelse. På slutten av 80-tallet var det blant annet en isgangshendelse hvor isflak ble presset inn mellom hyttene på campingplassen nedstrøms Skoltefossen. Utbredelsen av flommene forårsaket av isdammene vil være tilnærmet lik flommer av 200 og 500 års gjentaksintervall. Hyppigheten av isdammene er imidlertid vesentlig større enn disse store ordinære flommene. Flom som følge av isdammer må derfor være bestemmende for arealbruken i området. |
maalfrid_b7f95f48fd662e82fc56a15e7292bf1fa88b9b47_7 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.86 | Banklovkommisjonens Utredning nr. 10 Konkurranse i kollektiv livsforsikring omfatter to problemområder av sentral betydning for konkurranseforholdene i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet. I Del I behandler kommisjonen spørsmål knyttet til konkurranseforholdene innenfor markedet for kommunale pensjonsordninger. Kommunale pensjonsordninger har hittil ikke vært gjenstand for lovregulering. Det lovutkast om kommunale pensjonsordninger som nå fremlegges, er utformet som et rammeverk for kommunale pensjonsprodukter med det formål å legge forholdene til rette for ryddig konkurranse i dette markedssegment. Et hovedsynspunkt er at alle livsforsikringsselskaper skal kunne tilby kommunale pensjonsprodukter som er i samsvar med de krav Hovedtariffavtalen for kommunal sektor stiller, og at dette skal kunne gjøres uten behov for dispensasjon fra de alminnelige regler om livsforsikringsvirksomhet. Lovutkastet åpner derfor for etablering av fellesordninger for premieberegning med henblikk på å motvirke at pensjonskostnadene vil variere med kjønn og alder, og avklarer dessuten ulike spørsmål som alminnelige virksomhetsregler er antatt å reise i forhold til kommunale pensjonsordninger. DelIIinneholder engjennomgangogvurdering av gjeldende forskriftsverk om flytting av livsforsikrings- og pensjonsavtaler. Kommisjonen mener at regelverket om flytting er av så stor betydning for konkurranseforholdene i livsforsikrings- og pensjonsmarkedet i sin alminnelighet, at reglene i hovedsak bør være lovfestet. Lovutkastet viderefører prinsippet om alminnelig flytterett i gjeldende lov, og tar for øvrig først og fremst sikte på å oppnå en tiltrengt modernisering og vesentlig forenkling av reglene på dette området. Lovutkastet om flytting inneholder i tråd med dette, utførlige regler for flytting av både private og kommunale kollektive pensjonsordninger, samt visse regler for flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger og av ulike individuelle pensjonsavtaler. De to lovutkastene foreslås tatt inn i lov om forsikringsvirksomhet som nye kapitler 8b og 8c. Utkastene må sees i sammenheng med Banklovkommisjonens Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning og det utkast til nytt kapittel 8a i lov om forsikringsvirksomhet som der ble fremlagt. Banklovkommisjonen har lagt vekt på å utforme de to lovutkastene i denne utredningen slik at de kan gjennomføres som tillegg til, eller uavhengig av, lovutkastet i NOU 2001: 24. På de punkter det blir en forskjell mellom tilpasningen til gjeldende forsikringsvirksomhetslov og suppleringen av utkastet til nytt kapittel 8a i forsikringsvirksomhetsloven i Utredning nr. 7, er dette markert ved at tilpasningene til gjeldende regler er tatt inn som hakeparenteser i lovteksten. Banklovkommisjonen hadde vinteren 2002 påbegynt arbeidet med ny lovgivning om flytting av livsforsikringskontrakter, herunder private og kommunale pensjonsordninger. Av tidsmessige grunner hadde dette problemområdet ikke latt seg innpasse i Utredning nr. 7. Ved brev av 15. mai 2002 ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen om å vurdere tiltak for å sikre effektiv konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger, herunder vurdere blant annet de særlige regler om flytting av slike pensjonsordninger. Banklovkommisjonens arbeid ble på denne bakgrunn utvidet til å omfatte de spørsmål knyttet til kommunale pensjonsordninger som det nye oppdraget omhandlet. Det forelå en nær sammenheng mellom de to områdene, både fordi begge har vesentlig betydningforkonkurranseforholdeneiforsikringsog pensjonsmarkedet, og fordi behovet for særlige regler om flytting av kommunale pensjonsordninger i stor grad ville bero på hvordan regelverket for forsikringsvirksomhet knyttet til kommunale pensjonsordninger ble utformet. Det har vært en målsetning at flyttereglene for kommunale og private pensjonsordninger så vidt mulig bør være de samme, for derved å bidra til å bygge ned det tradisjonelle skillet mellom det private og det kommunale segment av markedet for kollektive pensjonsordninger. |
maalfrid_2017d4360337b92910ae0f72e458ec0bfbaf5e0d_141 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.88 | I matrikkelforskriften ble det fra 01.01.2010 tatt inn bestemmelse om registrering av bruttoareal for nye bygg fra det tidspunkt det er tilrettelagt for det i matrikkelsystemet. Det er igangsatt programmering og ny versjon av matrikkelen er planlagt utgitt i slutten av september. Nye bygg vil fra det tidspunkt bli registrert med bruttoareal. Bruk av arealopplysninger fra matrikkelen i KOSTRA rapporteringen krever tilrettelagt oppdatering av areal for bestående bygg og utvikling av en "ekstraheringsmodell" som ivaretar identifikasjon av kommunens leide bygg. Det vil i løpet av høsten 2010 bli gjort en gjennomgang av denne problemstillingen. Målsettingen med dette arbeidet vil være å tilrettelegge for at arealdata kan hentes fra matrikkelen i KOSTRA- rapporteringen for 2011-12. Statens kartverk vil høsten 2010 starte en gjennomgang av funksjonaliteten til hele bygningsregisteret med tanke på tilrettelegging for en bredere bruk av registeret enn dagens formål tilsier. I dette arbeidet vil både behov for arealopplysninger og tilstandregistrering av bygg bli vurdert. |
maalfrid_5234d52eab8ed0c6d7b69cbc899098d3e26ad428_353 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.599 | felles virksomhet som selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10-48 og FSFIN § 10-48-1, er det selskapet som skal opprette saldoer, se . Fastsettingen av avskrivningsgrunnlaget i anskaffelsesåret er ikke bindende for senere inntektsår. Hvis et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, kan skattyter endre dette ved egenfastsetting etter sktfvl. § 9-4. Endring av fastsettingen mer enn tre år etter leveringsfristen for angjeldende inntektsår der et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, må eventuelt behandles som en endring av skattefastsettingen etter sktfvl. § 12-1, jf. sktfvl. § 9-4 annet ledd. Nærmere om reglene for endring av skattefastsettingen, se Skatteforvaltningshåndboken. Grunnlaget for beregning av årets avskrivninger i saldogruppe a–j og for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j, er saldoverdien ved utgangen av inntektsåret etter eventuelt tillegg for tilgang av driftsmidler og fradrag for eventuell nedskrivning med realisasjonsvederlag/uttaksverdi, men før fradrag for årets saldoavskrivning. Overfører skattyteren et driftsmiddel i saldogruppene a–d eller j fra en virksomhet til en annen virksomhet, herunder til ektefellens virksomhet, skal rest nedskrevet verdi skilles ut fra saldo i den opprinnelige virksomheten og tilføres saldo i den andre virksomheten med samme beløp. Dette gjelder selv om rest nedskrevet verdi er under kr 15 000. 7.2.1 Generelt For forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 er avskrivningsgrunnlaget opprinnelig inngangsverdi (kostpris) for bygning eksklusiv tomt, redusert med skattemessige avskrivninger i 1984 eller senere. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984, skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris. Dette innebærer at avskrivningen skal stoppe når avskrivningsgrunnlaget er lik summen av skattemessige avskrivninger før 1984 (nedre grense). På dette tidspunktet har hele kostprisen kommet til fradrag. Ved fordeling av saldo i henhold til overgangsregelen i FSFIN § 14-41-1 skal 40 % av både saldogrunnlaget og den nedre grensen for avskrivning være overført til saldogruppe j for faste tekniske installasjoner per 31.12. 2008, se «Meldingen om likningen for inntektsåret 2009» (SKD 1/2010), pkt. 11.1.3. 7.2.2 Eieren tar i bruk en del av bygget til egen bolig Dersom eieren bosetter seg i et forretningsbygg som er ervervet før 1. januar 1984, skal den forholdsmessige delen av saldoverdien (avskrivningsgrunnlaget) per 1. januar i inntektsåret som knytter seg til egen boligdel, skilles ut. Nedre grense for avskrivning må reduseres tilsvarende. Dette gjelder både bygningssaldoen og saldoen for faste tekniske installasjoner i bygningen (saldogruppe j). 7.2.3 Påkostninger etter 1. januar 1984 Påkostninger etter 1. januar 1984 på forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 tillegges både avskrivningsgrunnlag og restbeløp til nedskrivning. Er forretningsbygget nedskrevet til nedre grense før påkostningen, er hele inngangsverdien allerede kommet til fradrag gjennom avskrivninger tidligere år. En påkostning vil da innebære etablering av en ny saldo. Det skal i slike tilfeller ikke etableres noen ny tilsvarende nedre grense for den nye saldoen. Ved skattemyndighetenes skjønnsfastsetting av skattegrunnlaget når skattyter selv ikke har foretatt noen fastsetting, jf. sktfvl. |
maalfrid_2555f83f0e0d5edc751166d94cf65086d6158e4a_14 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.849 | The outline of at the craniofacial teristic (fig. L02). FALCON]FORMES 223(]-23) the mesethmoid nothing characthe parasphenoid rostlum and fissure is variable and shows Fig. I02. Median sagittal outline of interorbital septum and back of cranium of A. Pandion haLiaetus , B. Chondrohiey,an uneinatus, C. Buteo Lines below show angle between base and back of cranium. The quadrate, when viewed from below, has a distinctly triangular shape, the base forward, the outer side proportionally shortest (fig. 103). GAps resembles Gymnogyps in this detail but lacks the cathartid-type articulation. Rostrhamus appears to be unique; the outer articular surface is smoothly rounded and blends into the general ventral surface while the medial articular surface is narrow and extends along the posterior margin nearly to the posterior angle. A small notch, suggestive of that in the cathartid, is found in Necrosgrtes, Terathopius, and HaLiaeetus. A line can be seen here in other accipitrids. Sushkin (1905:37) compared the dorsal and posterior aspects of the articular surface of the mandible of the Accipitridae and Falconidae (fig. 104). He noted that as seen from above, the accipitrid'has a shal1ow, rounded notch on its outer posterior margin, and the inner process juts straight rnedially as part of a relatively straight posterior margin. A pneumatic foramen is found on the dorsal medial surface of this inner process. The cavity of the articular portion is continuous with the tynpanic cavity t.hrough the foramen. The details of the bones of the lower mandible differs from those of the cathartid and falconid. The nandible has no indication of a fontanelle (fig. 50F, 50G). Pandion dtffers from all other falconiforms in that there is a sesamoid ossible in the nandibular ligament. This ossicle is fairly large and corresponds in position to the rnedial ossicle of a passerine or to the single ossicle of kingfishers, hornbills and gul1s. The hyoid apparatus of the accipitrid is like that of Sagittav,ius. The basihyal is round (or flattened above and rounded below) in section and lacks any indication of the keel of the cathartid (fig. 105). The entoglossal ossifications are elongated rods with articulation areas at their middles, which are more elongated and lateral in this group. |
maalfrid_ab6cb4d0b8e71ea281429a291c7b1581788d4467_89 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.762 | Bedre trafikksikkerhet Prosentvis endring i antall personskadeulykker. Redusert antall personskadeulykker 0,394 0 -29 % -25 % -41 % -34 % En har svært få ulykker i dag. En får økning i ulykker som følge av at trafikken øker men tallene er fortsatt lave. Reduksjon tonn pr år 13500 -37 % 60 % 68 % 61 % 32 % Det er i utgangspunktet svært lave tall. Fergene betyr mye for utslippstallene. Ved konsept 0+ øker CO2 -utslippene. Dette skyldes først og fremst økt ferjeaktivitet. Største etappe, mrd. Største investeringsetappe er fjordkryssingene som ikke kan deles opp i etapper dersom en skal få full effekt av investeringene raskest mulig. Fv. 828 er felles i alle prosjekter. Anslaget for opprusting mellom Silvalen og Bjørn er 1,1 mrd. De store kostnadene ligger i de fergefrie konseptene for fjordkryssingene. Samfunnsøkonomisk vil det være mest lønnsomt å bygge fv.828 først slik at gevinsten kommer raskest mulig når de store investeringene gjennomføres. |
maalfrid_b9287fc6b1624d711f807eae44285cf537258939_8 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.711 | Det er gjort omfattende kartleggingsarbeider i forkant av planarbeidet, og det eksisterer et solid kunnskapsgrunnlag for aktuelle fagområder. Det anses som godt dokumentert hvor det finnes naturverdier som kommer i konflikt med veianlegget. Virkningen av veibygging er godt kjent i litteratur og gjennom erfaring. Fylkesmannen, kommunen og fylkeskommunen, Mattilsynet, særinteresser innen fisk og vilt, samt eksterne konsulenter og rådgivere har bidratt med sin kunnskap. Det faglige grunnlaget for fastsettelse av grenseverdier varierer sterkt. Enkelte parametere har vært gjenstand for mye forskning, og man har en god forståelse for hvilke konsentrasjoner som kan medføre miljøskade. For andre parametere er kunnskapsgrunnlaget svakere og/eller det er mange forhold som er utslagsgivende for om en konsentrasjon vil medføre miljøskade eller ikke. I slike tilfeller har vi foreslått alarmgrenser fremfor grenseverdier. Dette innebærer at man i større grad fokuserer på ytterligere undersøkelser for å vurdere om utslippet faktisk medfører miljøskade. Da kunnskapsgrunnlaget i hovedsak er godt og det tilstrebes å innhente kunnskap i anleggsfasen der alarmgrenser indikerer fare for mulig miljøskade, vurderer vi føre-var-prinsippet som ivaretatt. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Søknaden om midlertidig anleggsvirksomhet vurderer den samlede forurensningsbelastning innen nedbørfeltene som drenerer til Mandalselva, Aurebekkvannet og Skagestadvannet i anleggsfasen. Søknaden gir sammen med YM-planen et godt grunnlag for å vurdere den samlede forurensingsbelastning som økosystemet vil bli utsatt for i anleggsfasen. Imidlertid skal alle belastninger som økosystemet er eller vil bli utsatt for vurderes, herunder også driftsfasen. Vi henviser til planbeskrivelsen for en vurdering av øvrige aspekter som inngår i den samlede belastning. «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. |
wikipedia_download_nbo_Brattnipene_299505 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.947 | '''Brattnipene''' er en gruppe fjelltopper i den sentrale delen av fjellmassivet Sør-Rondane i Dronning Maud Land. De ligger femten kilometer nordvest for Mefjell og høyeste punkt måler 2370 moh. Området ble fotografert fra fly under Thorshavn-ekspedisjonen 1936–37 og under Operasjon Highjump i 1946–47. Kart over området, basert på de amerikanske flyfotografiene, ble utarbeidet av Norsk Polarinstitutt i 1957. |
maalfrid_6c4bfab6c38dbd51dc37789ba42971491c4a0edd_28 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.829 | Kap. 3 Forklaringsvariable i gjeldende kostnadsnøkkel 31 et slags supplement til areal kriteriet som tidligere nevnt. De baserte denne beslutningen på blant annet noen analyser utført av Nord‐Trøndelagsforskning. De gjennomførte (Kolsrud & Westeren 1996) en rekke regresjonsanalyser for å kvalitetssikre Rattsø‐utvalgets arbeid. En av hovedkonklusjonene i deres rapport var at på grunnlag av utvalgets regresjoner og utførte regresjoner av samme type, så er det ikke mulig å si noe pålitelig om hvorvidt "spredtbygdhet" faktisk er en utgiftspåførende variabel for fylkeskommunene. Utvalgets regresjoner og alternative regresjoner som er utført, finner ikke lineær samvariasjon mellom spredtbygdhetsvariablene og drifts‐ utgifter per innbygger som er sterk nok til å slå statistisk signifikant gjennom i enkle regresjoner. Dette kan være et tegn på at spredtbygdhet ikke er nevneverdig fordyrende for visse sektorer, men manglende statistisk signifikans kan også skyldes andre forhold. Kriteriet andel innbyggere bosatt spredt bygger på SSBs tettstedsdefinisjon, hvor det heter at et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte og hvor avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. I Westeren (1999) sies det at et stort problem med denne spredtbygddefinisjonen er at to kommuner kan ha samme andel bosatt spredt, samtidig som de kan ha svært ulike kommunikasjons‐ forhold og dermed ulike kostnader ved tjenesteproduksjon. Mange kommuner i innlandet har for eksempel en stor andel spredt befolkning, med enkle kommunikasjonsforhold og relativt korte reiseavstander. På kysten kan vi finne kommuner hvor en stor del av befolkningen bor i tettsteder, men hvor reise‐ avstandene mellom disse tettstedene innenfor kommunen er lang og kostnads‐ krevende. Slike kommuner får da en lav andel innbyggere bosatt spredt. Kriteriet kan slik sett få for lav relevans fordi den faktiske spredtbygdheten i kommunen i liten grad henger sammen med kostnadsforholdene for eksempel til kollektivtransport. Figur 3.4 viser at Hordaland er det fylket med størst spredtbebyggelse, etterfulgt av Hedmark og Oppland. I den grad det er mulig å gjøre noen tolkning innenfor en så kort tidsperiode, er tendensen sentralisering. |
maalfrid_752651ea09caf84edef73f6528e56f4d366f1cef_6 | maalfrid_kompetansenorge | 2,021 | no | 0.89 | FULL GJENNOMGANG AV PROSJEKT B2613 | 7 | KAP 2 Læringsutbytte og effekter av kursene anses tilfredsstillende. Evalueringsskjema har i etterkant av dette prosjektet blitt utbedret. Kompetanse Norge fikk tilsendt eksempel på dette i prosjektet B2614. Kursene har vært gratis for deltakerne. Opplæringen har foregått i arbeidstiden, og bedriften har vært involvert i planlegging og bidrag til kursinnhold. Økonomisk rapport viser samme antall timer gjennomført som tilsagnet. Kyst- Revisjon AS har kontrollert dokumentasjon av utgiftene. Antall timer gjennomført opplæring er basert på at en time er 60 minutter inklusive pause. Bedriften har hatt en betydelig egenandel. Antall timer er gjennomført i henhold til tilsagnet, og det foreligger revisorrapport. |
maalfrid_923b56870c10278dd08e297641bca45c77d31660_28 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.18 | 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 Household final consumption exp.. . . 45 214 50 699 55 561 61 817 69 863 81 823 94 142 108 889 115 489 126 766 Goods . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 712 33 222 36 066 39 713 44 458 52 289 60 622 70 166 72 042 79 194 Services . . . . . . . . . . . . . . . . 15 990 17 952 19 950 22 528 25 637 29 592 33 496 38 359 42 428 46 421 Direct purch. abroad by resident househ. 749 858 1 010 1 157 1 377 1 987 2 358 3 059 4 131 4 540 Direct purchases by non-residents . -1 237 -1 333 -1 465 -1 581 -1 609 -2 045 -2 334 -2 695 -3 112 -3 389 Final consumption exp. of NPISHs . . 2 391 2 741 3 140 3 472 3 885 4 448 5 099 5 733 6 386 7 042 Final cons. exp. of central governm.. . 7 502 8 535 9 411 10 502 12 246 14 541 16 887 18 717 20 577 21 837 Central government, civilian . . . . . 4 701 5 535 6 204 7 009 8 231 9 734 11 467 12 833 14 050 14 909 Central government, defence . . . . 2 801 3 000 3 207 3 493 4 015 4 807 5 420 5 884 6 527 6 928 Final consumption exp. of local governm. 7 384 8 919 10 273 12 010 14 083 17 210 20 740 24 168 27 789 30 362 Extraction and transport via pipelines . 313 704 1 274 2 457 5 313 7 227 10 421 12 621 6 912 10 792 Service activities incidential to extraction - - - 782 901 932 1 650 1 552 913 196 Ocean transport . . . . . . . . . . . . . 2 811 4 720 3 030 4 203 3 263 6 287 8 691 6 856 2 701 3 361 Mainland Norway . . . . . . . . . . . . 21 384 24 770 27 275 30 003 36 295 43 081 49 358 58 255 64 075 64 561 Mainland Norway excl. general government. . . . . . . 17 452 20 155 21 831 24 252 29 778 35 274 40 451 48 105 52 346 53 275 Industries . . . . . . . . . . . . . . 12 110 13 956 14 763 16 531 20 715 24 359 27 938 33 945 36 207 36 490 Manufacturing and mining . . . . 3 155 3 678 3 441 3 720 5 812 6 662 6 845 8 770 8 120 7 148 Production of other goods . . . . 3 583 3 990 4 306 4 656 5 521 6 825 8 225 10 062 11 516 11 301 Other services. . . . . . . . . . . 5 372 6 288 7 016 8 155 9 382 10 872 12 868 15 113 16 571 18 041 Dwelling service (households). . . 5 342 6 199 7 068 7 721 9 063 10 915 12 513 14 160 16 139 16 785 General government . . . . . . . . . 3 932 4 615 5 444 5 751 6 517 7 807 8 907 10 150 11 729 11 286 Final demand from Mainland Norway . . . . . . . . . . 83 875 95 664 105 660 117 804 136 372 161 103 186 226 215 762 234 316 250 568 Final demand from general government 18 818 22 069 25 128 28 263 32 846 39 558 46 534 53 035 60 095 63 485 Traditional goods . . . . . . . . . . . . 15 244 16 190 17 872 21 498 27 593 26 418 30 123 30 489 33 112 40 328 Crude oil and natural gas . . . . . . . . 121 75 314 504 1 089 3 889 7 062 8 363 13 876 22 816 Ships, oil platforms and aircraft . . . . 2 228 1 935 3 604 5 345 6 344 7 766 7 096 9 411 10 801 6 275 Services . . . . . . . . . . . . . . . . . Traditional goods . . . . . . . . . . . . 23 147 25 057 25 450 29 235 39 246 42 519 47 571 54 945 53 129 62 300 Crude oil and natural gas . . . . . . . . 976 960 983 1 264 3 131 2 843 4 410 4 856 4 906 6 302 Ships, oil platforms and aircraft . . . . 3 347 4 117 4 124 8 073 8 462 10 540 14 295 13 753 5 388 5 070 Services . . . . . . . . . . . . . . . . . Mainland Norway excl. general government. . . . . . . . 61 764 68 362 76 096 85 684 100 304 114 239 128 017 143 632 154 445 164 602 Manufacturing and mining . . . . . . 17 211 18 816 21 121 24 421 28 938 32 305 34 414 37 393 38 242 44 376 Production of other goods . . . . . . 12 141 13 429 14 180 15 510 17 869 20 198 23 423 26 546 30 224 30 095 Service industries . . . . . . . . . . . 32 412 36 117 40 795 45 753 53 497 61 736 70 180 79 693 85 979 90 131 General government . . . . . . . . . . |
maalfrid_cd6b5b5b8edaa59b5d4c1edfb4dd319ab475f8ea_53 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.801 | Midlertidig sikring av drikkevannsuttak i anleggsfasen med reduksjonsventil Av hensyn til vannbruksinteressene vil det være nødvendig i anleggsfasen å legge en slange for uttak av vann fra ovenfor planlagt inntak og ned til inntaket for drikkevann / driftsvann for smoltanlegget. Avstanden mellom planlagt inntak og drikkevannsinntaket er om lag 1350 m og høydeforskjellen er 209 m, hhv kote 254 og kote 45. For å utjevne vanntrykket på strekningen må en montere en trykkreduksjonsventil før vannet tas inn i drikkevannsinntaket slik at trykkforskjellen elimineres, før det går inn i de eksisterende vannuttak (Kjetil Vaskinn, pers. medd.). Omløpsventil Etablering av omløpsventil som skal forhindre brå nedgang av vanntilførsel til områdene nedstrøms avløp fra Dudal kraftverk ved eventuelt driftstans, og eventuell stranding av fisk er vurdert, men ikke funnet nødvendig. Beslutningen er tatt på bakgrunn av at Dudalselva ikke har en selvreproduserende bestand av anadrome laksefisk, og at potensiell strekning for anadrom laksefisk er så liten og av så lav verdi at kostnaden ved å etablere omløpsventil langt overstiger samfunnsnytten ved å utnytte vassdraget til kraftproduksjon. Muntlige kilder og brev: Skogbrukssjef Gratangen kommune har gitt generell informasjon om landbruk, skogbruk, vilt og biologisk mangfold i Gratangen kommune. , Fylkesmannen i Troms har gitt informasjon om fiskeribiologiske forhold. , Fylkesmannen i Troms har gitt generell informasjon om naturfaglige forhold. , Reindriftssame Grovfjord reinbeitedistrikt. , Statens Naturoppsyn (SNO), Rovdyr,vilt, fisk,reindrift. Litteratur: Undersøkelser av ål i Nord-Norge. – Fauna 40: 87-97 . Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep, DN-Rapport 1995-6. . Sula kraftverk og pumpeverk i Gratangen og Skånland kommune. Rapport 2011-06. Revidert utgave. . Konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold. Sweco 2012. . Kapasitetsanalyse for tilknytning av småkraft i Gratangen. . Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – revidert utgave. Mal for utarbeidelse av rapport. NVE, Veileder 3-2009. |
maalfrid_e1ab893dc4d25c857c870ebac2c491d26fa03a77_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.717 | Kommunestyret og fylkestinget står fritt til å velge om de vil opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for folkevalgte. Dersom adgangen benyttes, må det tas inn en henvisning til kommuneloven § 8-7 i hjemmelsangivelsen. Det følger av forskrift 22. april 1997 nr. 375 om pensjon for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune § 1 at en eventuell pensjonsordning skal omfatte alle folkevalgte med verv av en viss størrelse. Det følger også av forarbeidene til kommuneloven og forskriften nevnt over at kommunen kan velge å inkludere folkevalgte i kommunens pensjonsordning for ansatte. Som et alternativ til å angi konkrete grupper av folkevalgte som skal meldes inn, kan vervets størrelse angis på en mer generell måte. Det må imidlertid ikke være tvil om hvem som skal ha rett til pensjon. Kommuneloven § 8-8 pålegger kommunene/fylkeskommunene å «sørge for» at folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Fastsetter forskriften krav til sykepenger, må det gis en henvisning til kommuneloven § 8-8 i hjemmelsangivelsen. Det kan eventuelt også gis regler om melding om sykdom og krav til dokumentasjon i form av legeerklæring. Kommuneloven § 8-8 regulerer ikke forholdet mellom den folkevalgte og Nav. Det er derfor naturlig at kommunen beskriver hvordan den vil oppfylle den folkevalgtes rett til full godtgjøring i de første 16 dagene av sykemeldingen, jf. merknaden til bestemmelsen i Prop. 46 L (2017-2018). Bestemmelsen i § 8-8 sikrer også at kommunen eller fylkeskommunen må betale den eventuelle forskjellen mellom 6G og hva den folkevalgte ville fått i godtgjøring etter arbeidsgiverperioden. Også dette bør da fremgå av forskriften. Dersom regler om rettigheter ved yrkesskade tas inn i forskriften, skal det i hjemmelsangivelsen også henvises til kommuneloven § 8-9. |
maalfrid_b89c1cfa35f41a9fc8dd57ada7cf74a93e2010e5_74 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.713 | (111) (151) 2017.10.12 (180) 2027.10.12 (891) 2018.01.08 (210) 201801071 (220) 2018.01.25 (540) (546) (730) Ravintoraisio OY, Raisionkaari 55, FI-21200 RAISIO, Finland (511) Klasse 29 Pickled fruits; dried fruit; jellies, jams, compotes, fruit and vegetable spreads; milk; dairy products and dairy substitutes; processed nuts; edible seeds; milk shakes. Klasse 30 Flour; cereal preparations; bread; pastry; cookies; confectionery; ice cream; flaked wheat; oat flakes; corn flakes; hot breakfast cereals; breakfast cereals, porridge and grits; muesli; muesli bars; cereal-based snack food; flour mixtures for use in baking. Klasse 31 Seeds; unprocessed cereals; nuts; fodder. Klasse 32 Non-alcoholic beverages; preparations for making beverages; smoothies containing grains and oats; smoothies. 2018.09.13 (450) 2018.09. (111) (151) 2017.09.28 (180) 2027.09.28 (210) 201716533 (220) 2017.12.14 (300) 2017.05.16, DE, 30 2017 012 235.7 (540) (546) (730) TENTE GmbH & Co. KG, Herrlinghausen 75, DE- 42929 WERMELSKIRCHEN, Tyskland (511) Klasse 6 Rollers and wheels of metal. Klasse 7 Rollers and wheels as parts of transportation devices, machines and apparatus. Klasse 10 Rollers and wheels as parts of medical furniture, chairs for medical purposes, hospital and nursing beds, medical devices. Klasse 12 Rollers and wheels as parts of dollies, shopping trolleys, equipment trolleys, fork-lift trucks, pallet trucks, towing tractors, pallet transfer trucks, vehicles. Klasse 18 Rollers and wheels as parts of suitcases, bags, luggage and other carrying cases. Klasse 20 Rollers and wheels as parts of furniture, chairs. 2018.09.19 (450) 2018.09.24 (111) (151) 2017.11.23 (180) 2027.11.23 (891) 2018.01.16 (210) 201801454 (220) 2018.02.01 (300) 2017.09.21, EM, 017232761 (540) (541) (730) Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan, Alte Akademie 2, DE-85354 FREISING, Tyskland (511) Klasse 21 Combs; sponges; brushes; material for brush-making; cleaning articles; steelwool; glass, unworked or semiworked, except building glass; porcelain ware; containers for household or kitchen use; household or kitchen utensils. Klasse 32 Beer; shandy; mineral water [beverages]; aerated water; non-alcoholic beverages; fruit drinks; juices; syrups for making beverages; preparations for making beverages. Klasse 43 Services for providing food and drink; providing temporary accommodation. |
maalfrid_5d3b33d4f3481fcf7a528f00eb54608eb5c734f6_32 | maalfrid_yrkesfisker | 2,021 | en | 0.93 | MSC/Circ.1014 ANNEX Page 32 I:\CIRC\MSC\1014.DOC Stress Stress can be caused by personal problems (family), problems with other shipmates, long work hours, work in general, etc. A build up of stress will cause or increase fatigue. Boring and repetitive work Boredom can cause fatigue. You may become bored to the point of fatigue when your work is too easy, repetitive and monotonous and/or bodily movement is restricted. Noise or vibration Noise or vibration can affect your ability to sleep/rest, and it can affect your level of physical stress, thus causing fatigue. Ship movement The ship's movement affects your ability to maintain physical balance. Maintaining balance requires extra energy, which can then cause fatigue. A ship's pitching and rolling motions mean you might have to use 15-20% extra effort to maintain your balance. Food (timing, frequency, content and quality) Refined sugars (sweets, doughnuts, chocolates, etc.) can cause your blood sugar to rise rapidly to a high level. The downside of such short-term energy is that a rapid drop in blood sugar can follow it. Low blood sugar levels can cause weakness, instability and difficulty in concentrating and in the extreme case, unconsciousness. Eating large meals prior to a sleep period may disrupt your sleep. Medical conditions and illnesses Ingesting chemicals Alcohol, caffeine and some over the counter medications disrupt sleep. Caffeine consumption can also causes other side effects such as hypertension, headaches, mood swings and anxiety. Jet-lag Jet-lag occurs following long flights through several time zones. It is a condition that causes fatigue in addition to sleep-deprivation and irritability. It is easier to adjust to time zones while crossing from east to west as opposed to west to east. The greatest difficulty in adjustment results from crossing 12 time zones, the least from crossing one time zone. Our bodies adjust at the rate of approximately one-hour per day. Excessive work load Working consistently "heavy" workloads can cause fatigue. Workload is considered heavy when a person works excessive hours or performs physically demanding or mentally stressful tasks. Excessive work hours and fatigue can result in negative effects: |
maalfrid_3d26aa1d300f1c854e9c69f28a5b32641422ea5a_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.844 | 3.Bruk av akutte midler per 22. august Akutt vår/sommer 18 Tiltak søkt løyvd Hadeland og Toten Komp.søknader vinter 2018 200 000 200 000 18/1422 Lunner og Jevnaker Tilsyn pga ulv 25 000 25 000 5. juni 18/1422 Lunner og Jevnaker Utsatt slipp 150 000 150 000 28. mai-12.juni 18/1385 Landb.lhmr/Øyer gjeterhund og kadaverhund ulv 25 000 25 000 18. juni 18/1422 Lunner og Jevnaker Tilsyn pga ulv 25 000 25 000 25.jun 18/1385 Øyer tilsyn m.m. pga ulv 150 000 18/1431 Nord-Fron tilsyn pga kongeørn 15 000 15 000 25.jul 18/1425 Lom kadaverhundkurs 26 000 9. aug -avvente 18/1411 Nord-Aurdal Tilsyn pga gaupe 10 000 6. aug -avvente 18/1503 Nordre Land kadaverhundekvipasjer 15 000 15 000 15.aug Sum 657 000 471 000 Flere av søknadene er ikke ferdigbehandlet, og bruk av akuttmidler er forventet å øke Ivar Vistekleiven var utsending på møte den 26. juni på Tynset med prosjektgruppa «Effektiv skadefelling i Nord-Østerdalen» med deltakere fra Hedmark, Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er region 5/Hedmark som har hovedansvar for å drifte prosjektet. Det ble referert til NINAs rapport – «Jaktforsøk på brunbjørn med hund – antall og hundetypens betydning for bjørnens fysiologi». Rovviltnemnda i region 3/Oppland fikk av Klima- og miljødepartementet i 2014 et «Samordingsoppdrag for forvaltning av jerv i Sør-Norge». I tillegg til økt dialog og samarbeid mellom nemndene i Sør-Norge, leverte NINA i 2016 rapporten «Samordning av forvaltningen av jerv i Sør-Norge - en kunnskapsoversikt». I 2017 fikk NINA et oppdrag med å utvikle et arealplanleggingsverktøy. Det har i løpet av prosessen vært flere møter med NINA og de øvrige rovviltnemndene i Sør- Norge for innspill til planleggingsverktøyet. 15. august leverte NINA sitt rapportutkast «Utvikling av planleggingsverktøy for en arealdifferensiert jerveforvaltning i Sør-Norge». Nemnda diskuterte utkastet og kom med innspill. Sekretariatet oppsummerer innspillene og sender til NINA som skal avslutte sin rapport. Deretter vil rovviltnemnda i region 3 utarbeide et oppsummeringsbrev og avslutte samordningsoppdraget. |
wikipedia_download_nbo_John Barrymore_285648 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.779 | '''John Barrymore''' (født 15. februar 1882 i Philadelphia i Pennsylvania, død 29. mai 1942) var en amerikansk skuespiller. I ettertid erJohn Barrymore mest kjent for sine roller i filmer som ''Dr. Jekyll & Mr. Hyde'' (1920), ''Grand Hotel'' (1932), ''Middag kl. 8'' (1933), ''Den store komedie'' (1934), og ''Don Juan'' (1926). Barrymore leverte noen av de mest kritikerroste opptredener i amerikansk teater- og filmhistorie. Barrymores skuespillerkarriere strakk seg over 25 år. Han hadde ledende rolle i mer enn 60 filmer i løpet av karrieren. For sine mange bidrag til filmindustrien er John Barrymore blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame. John Barrymore var eldste bror av skuespillerne Ethel og Lionel Barrymore. Han er farfar til Drew Barrymore som også er skuespiller. |
maalfrid_07707ad8297f20c1de032c1b96e967343f58d7f4_54 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.215 | (51) (87) EP2955453 (86) 13872437.2 (86) 2013.01.25 (87) 2015.12.16 (80) 2017.11.15 (86) 2013.01.25 (86) PCT/JP2013/051578 (73) Mitsubishi Electric Corporation, 7-3 Marunouchi 2-chome Chiyoda-kuTokyo 100-8310, JP-Japan (72) IIDA, Satoshi, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100-8310, JP- Japan FUJII, Yoshinori, c/o Mitsubishi Electric Engineering CompanyLimited1-13-5 KudankitaChiyoda-kuTokyo 102- 0073, JP-Japan SUGIHARA, Toshihide, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100- 8310, JP-Japan AOKI, Hiroki, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100-8310, JP- Japan MIYAZAKI, Yuki, c/o Mitsubishi Electric Corporation7-3 Marunouchi 2-chomeChiyoda-kuTokyo 100-8310, JP- Japan MIZUNO, Yuji, c/o GIFU KANABISHI ENGINEERING COMPANY LIMITED1-21 Honmachi 4- chomeNakatsugawa-shiGifu 508-0041, JP-Japan (74) BRYN AARFLOT AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) VENTILATION DEVICE (51) (87) EP2242965 (86) 09711818.6 (86) 2009.02.16 (87) 2010.10.27 (80) 2017.08.30 (30) 2008.02.21, WO, PCT/EP08/001367 (86) 2009.02.16 (86) PCT/EP2009/001062 (73) Carrier Corporation, One Carrier PlaceFarmington, CT 06034-4015, US-USA (72) HEINBOKEL, Bernd, Am Rheinufer 2150999 Cologne, DE- Tyskland (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2734797 (86) 11734091.9 (86) 2011.07.19 (87) 2014.05.28 (80) 2017.08.30 (86) 2011.07.19 (86) PCT/EP2011/062356 (73) Carrier Corporation, One Carrier Place P.O.Box 4015Farmington, CT 06034-4015, US-USA (72) HELLMANN, Sascha, Saarlandstr. 1676764 Rheinzabern, DE-Tyskland TAMBOVTSEV, Alexander, c/o Carrier Kältetechnik Deutschland GmbHAm Mainzer Weg 7,55246 Mainz- Kostheim, DE-Tyskland (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) Oil separator (51) (87) EP2442061 (86) 11006156.1 (86) 2011.07.27 (87) 2012.04.18 (80) 2017.09.27 (30) 2010.10.12, DE, 102010048065 (73) MARTIN GmbH für Umwelt- und Energietechnik, Leopoldstrasse 24880807 München, DE-Tyskland (72) von Raven, Robert, Dollstrasse 882402 Seeshaupt, DE- Tyskland Seitz, Alexander, Steinstrasse 782361 Weilheim, DE- Tyskland Martin, Johannes, Ina-Seidel-Bogen 6281929 München, DE-Tyskland (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) |
maalfrid_181a543ed0df73fdbfaf3d3c61edf34692b0935e_0 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.725 | Av skogsvirket ble 1 prosent kjørt fram med hest, 45 prosent med jordbrukstraktor, 52 prosent med spesialmaskiner og 2 prosent på andre måter (tab. 6). Skogeiernes og deres familiemedlemmers arbeid i skogen i 1982 er beregnet til 704 100 dagsverk. Verdien av egeninnsatsen er beregnet til 282 mill. kroner (tab. 7). Utgiftene i forbindelse med skogbruksvirksomheten er beregnet til 1 188 mill. kroner for 1982 (tab. 8). Dette er 37 mill. kroner mindre enn året før. Verdien av skogeiernes egeninnsats er ikke med i disse tallene. Fra og med 1980 er de sosiale utgiftene fordelt på de respektive utgiftsposter. Avvirkningsavgift er ført sammen med utgifter til merking og måling, mens de Abr er fOrt sammen med administrasjonsutgifter. De direkte utgiftene til hogst og framdrift, når arbeidet utføres av leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er beregnet til kr 98 pr. mi 1982. Sosiale utgifter er med i tallene fra og med 1980, mens de ikke er inkludert for drene før. For bortsatte drifter er sosiale utgifter inkludert for alle Arene. For 1982 er de beregnede utgifter til hogst og framdrift ved bortsatte drifter kr 95 pr. m, mot kr 91 året før (tab. 9). PA grunnlag av utgiftstallene har en foretatt beregninger av driftskostnader i skogbruket (tab. 10). Fra disse beregningene, hvor det inngår en del skjønnsmessig fastsatte forutsetninger, spesifiseres at: - verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er tatt med som driftskostnad. - deler av nyanskaffelses- #og vedlikeholdsutgifter på noen maskiner, redskaper og andre driftsmidler er overført til postene for skogkultur og veibygging. Det samme er gjort med en del av utgiftene på postene diverse driftsutgifter og administrasjonsutgifter. - det er beregnet avskrivninger på varige driftsmidler i stedet for utgifter til nyanskaffelser. For maskiner, redskaper og andre driftsmidler er avskrivninger satt til 100 prosent av utgifter til nyanskaffelser. Ved beregningene er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskudd. I tabellene er usikre tall satt i parentes. Driftskostnadene før avskrivninger og skogkulutr er beregnet til 129 kroner pr. m. Avskrivningene er beregnet itl 20 kroner pr. mog skogkulturkostnadene til 28 kroner pr. m. Dette gir kostnader på i alt 177 kroner pr. mfor 1982 (tab. 2). Tabell 2. Beregnede kostnader og gjennomsnittlig tømmerpris pr. |
maalfrid_64b5e3636bdc1a4b9e81fed8cf17f78244080f45_51 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.864 | 23221 Publishing 23222 Printing and service activities related to printing 23223 Reproduction of recorded media 23231 Manufacture of coke oven products 23232 Manufacture of refined petroleum products 23241 Manufacture of basic chemicals, excl. fertilizers and nitrogen com 23242 Manufacture of fertilizers and nitrogen compounds, pesticides and 23243 Manufacture of paints, varnishes and similar coatings, printing in 23244 Manufacture of pharmaceuticals, medicinal chemicals and botanical 23245 Manufacture of soap and detergents, cleaning and polishing prepara 23246 Manufacture of other chemical products 23247 Manufacture of plastics and synthetic rubber in primary forms and 23250 Manufacture of rubber and plastic products 23261 Manufacture of glass and glass products 23262 Manufacture of ceramic products, bricks, tiles etc. 23265 Manufacture of cement, lime and plaster 23266 Manufacture of articles of concrete, cement and plaster, non-metal 23271 Manufacture of iron, steel and ferro-alloys 23273 Aluminium production 23274 Manufacture of other non-ferrous metals 23275 Casting of metals 23281 Manufacture of structural metal products, tanks, reservoirs, steam 23286 Manufacture of cutlery, tools and general hardware 23287 Manufacture of other fabricated metal products etc. 23291 Manufacture of machinery of mechanical power and other general pur 23293 Manufacture of machine-tools and special purpose machinery 23296 Manufacture of weapons and ammunition 23297 Manufacture of domestic appliances n.e.c. 23300 Manufacture of office machinery and computers 23311 Manufacture of electric motors, generators, transformers, and elec 23313 Manufacture of insulated wire and cable 23314 Manufacure of lighting equipment, electric lamps and other electri 23321 Manufacture of television and radio transmitters, communication eq 23323 Manufacture of television and radio receivers, sound orvideo recor 23331 Manufacture of medical and precision instruments 23334 Manufacture of optical instruments, watches and clocks 23340 Manufacture of motor vehicles, trailers and semi-trailers 23351 Building and repairing of ships, boats and pleasure and sporting b 23352 Building and repairing of oil-platforms and modules.Installation a 23353 Manufacture of railway and tramway locomotives and rolling stock 23354 Manufacture of aircraft and spacecraft 23355 Manufacture of other transport equipment, incl. |
maalfrid_9e5f224f84db63fbfa8aa4d7af6542186b73c6f1_3 | maalfrid_aldringoghelse | 2,021 | da | 0.43 | (inkl. kursavgift, kursmateriell, lunsj og kaffe/te) http://www.aldringoghelse.no/kurs-og-konferanser Påmeldingen må være skriftlig og er bindende. Ved avbestilling senere enn 2 uker før kursstart vil du bli fakturert for hele kursavgiften. Eventuell avmelding må være skriftlig. Vi tar forbehold om at kurs med få påmeldte kan bli avlyst. |
maalfrid_175c11c2b1a898c76b938d468c900da114d6b0b7_11 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.817 | Sverige eller Sulitjelma i Norge. Et Visitor Point kan brukes i mer aktiv informasjon om Nordkalottleden. Visitor Point kan ha en funksjon både i forhold til turister og lokale, skoleelvever, studenter, forskere, samisk høyskole, lokale festivaler, knutepunkt for lokale reiselivsbedrifter osv. Lokalisering bør avklares gjennom en lokal prosess. Flere alternative lokasjoner kan være aktuelle, for eksempel området ved Čuonovuohppi som ligger nært Stuorajavri, Nordkalottleden/E1 og scooterløypa, eller mer sentralt i Kautokeino nært Kautokeino sentrum. Et Visitor Point i Kautokeino blir liggende i Finnmark fylke og må avklares i samarbeid med aktører i Finnmark. Et Visitor Point i Kautokeino bør sees i sammenheng med og i nettverk med naturinformasjonssenteret i Hætta i Finland. Ansvar for vedlikehold og drift (søppel, ettersyn) av tilrettelagte områder utenfor nasjonalparken må avklares. Det bør gjøres avbøtende tiltak på eksisterende gjerder og anlegg for å redusere kollisjonsfare for fugl og trekkende vilt. |
maalfrid_61a7e06e149ebf69f6e7a6eb764c43db769c57bc_16 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.806 | Side 17 Sjå likevel § 2-4 (3), andre setning og kapittel 4 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.Etter desse reglane kan deltaking også verte underkjent i ettertid. Hva obligatoriske undervisningsaktiviteter består i for det enkelte emne, er nærmere angitt i emnebeskrivelsen. Dette utdypes med en orientering om obligatorisk deltakelse i Mi side (ligger under «Det juridiske fakultet informerer om»): Arbeids- og storgruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk, men merk at det ikke er obligatoriske arbeidsgrupper på 3. studieår! Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retnings Prosentvis oppmøte på arbeids- og storgrupper (NB! Kun sistnevnte for tredjeårsstudenter!), prosentvis innlevering av oppgavesvar, og prosentvis kommentering av oppgavesvar regnes ut hver for seg, legges sammen og deles på 3. Totalt må dette utgjøre minimum 75 %. I de fleste emner vil det være flere gruppemøter totalt enn oppgavesvar og kommenteringer. Det betyr at oppgavesvar og kommenteringer, i de fleste tilfeller, teller mer i totalberegningen en fysisk fremmøte. Eksempel: Deltatt på 7 av 9 gruppemøter totalt: 7 * 100 / 9 = 78 Levert 5 av 6 oppgaver: 5 * 100 / 6 = 83 Kommentert 4 av 6 oppgaver: 4 * 100 / 6 = 67 78 + 83 + 67 = 228 228 / 3 = 76 – altså deltakelse, og eksamensvilkår er godkjent. NB! Det er egne fremmøteberegninger for EXPHIL og EXFAC! På 4. studieår er undervisningen ikke obligatorisk, men det gis obligatoriske innleveringsoppgaver. For spesialemnene er undervisningen normalt ikke obligatorisk. Se kursplanen for det enkelte kurs for nærmere beskrivelser. Kravet om 75 % oppmøte og deltakelse er absolutt. Fraværet på 25 % skal dekke normalt sykdomsfravær og lignende. Fravær utover dette godtas ikke, selv om manglende deltakelse skyldes hindringer som studenten selv ikke kan lastes for. I særlige tilfeller - for eksempel ved alvorlig og langvarig sykdom - kan fakultetet etter søknad utforme individuelt tilpassede obligatoriske arbeidskrav når studenten har dokumentert at han eller hun ikke uten urimelig belastning har mulighet til å oppfylle krav til deltakelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige eller velferdsmessige grunner. Tilpassede arbeidskrav skal sikre at læringsmål, læringsutbytte og samlet arbeidsbelastning opprettholdes. Det gis ikke fritak for obligatoriske arbeidskrav. Se "Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet", § 2-1, pkt 5. Kan kursdeltakelsen ikke godkjennes, skal studenten få melding om dette fra fakultetet senest dagen før avsluttende prøve i kurset, jf. «Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse" (lenke nederst) pkt. 4. Avgjørelsen kan påklages, jfr. forvaltningsloven § 28. Klager studenten på fakultetets avgjørelse, vil saken normalt ikke kunne avgjøres før eksamen, og studenten vil i så fall kunne møte i eksamenslokalet og avlegge eksamen på vanlig måte på eget ansvar. Besvarelsen vil bli holdt tilbake fra sensuren inntil avgjørelse foreligger i klagesaken. |
maalfrid_cf065ae22846eb1f596dbc78fa384281103c4b58_49 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.493 | Ser du at er tettheten i sentrum? er avstanden fra sentrum der tettheten har falt til halvparten av tettheten i sentrum? Hvis du ikke ser det, spør foreleser! Ser du dermed at n˚ar 0 s˚a g˚ar mot den konstante tettheten? Og n˚ar blir veldig stor s˚a f˚ar vi tilbake () 1som vi fant over? |
maalfrid_218e555168eb2a56b0a4eec050a9df49904e9c92_39 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.512 | 23 Norsk fart 1912. le enkelte norske toldsteder. vert enkelt flag. ballast avgaaede fartøjer. Britiske. Franske. Ladte. Ball. Ladte. Ball. 13 14 Belgiske. Ladte. 19 1 20 21 22 GrT- Siameøsterrikske. ske. siske. Ladte. Ball. Ball. Ladte. 23 24 25 Andre. Tilsammen. Nr. Log ball. Ladte. Ball. 1 125 52 1. 192 156 -2. 575 13 5. 3 43=. 864 110 2 1 126 457 6. 370 73 7. 29 1 8. 20 14 29 1 61 18 324 7 10 614 6 38 38 450 9 23 26 29 47 497 17 44 5 33 68 344 51 60 ■•■• 132 17 137 9 8 191 2 10 3 14 14 1 1 3 7 17 4 18 18 76 20 22 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33. 34. 35. 36. 37. 38. 39. 40. 41. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. 52. 53. 54. ladning fra Tønsberg og 1 chilensk med ladning fra Sandefjord og 1 amerikansk LT. S. |
maalfrid_47de85e32322082c75e2b7ed0ff9fd0ccd48370d_63 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.847 | hagelupin finnes i nærområdet. Lokaliteten utgjør en viktig del av Etnas elveslette som strekker seg nesten fra Bruflat i Etnedal og helt ned til samløpet med Dokka ved Dokka sentrum. Denne lokaliteten er lite påvirket av tekniske inngrep, og har store intakte naturverdier. Lokaliteten utgjør en viktig del av Etnas elveslette som strekker seg nesten fra Bruflat i Etnedal og helt ned til samløpet med Dokka ved Dokka sentrum. Kroksjøer, meandere og flomløp er regnet som en sterkt truet (EN) naturtype. Det er påvist en lang rekke rødlistearter (fugl, karplanter), bl.a. innen kategoriene CR, EN og VU. Det er potensialet for flere rødlistefunn (bl.a. insekter). Denne lokaliteten er i lten grad påvirket av tekniske inngrep, og har store intakte naturverdier. Naturtypeverdien settes derfor til svært viktig - A. Nordre Land kommune har utarbeidet vassdragsplan for strekningen som beskriver ulike hensyn. Dette omfatter ikke-hogst på arealer med særlig viktig flommarks-skog og skjøtsel av kantsoner. Tekniske inngrep i form av kanalisering, utfylling, graving, grusuttak, steinsetting o.l. må ikke forekomme. Ekstensivt drevet kulturlandskap bør holdes i hevd gjennom tradisjonell slått og beiting. |
maalfrid_1b39c01ef631394de492d62384be404381a461d4_108 | maalfrid_himolde | 2,021 | no | 0.823 | Vår iitbygging til dag. Kunne det vært gjort bedre? Vekstramme for befolkning og næringsliv. Localization of man-ufacturing («A Geography of Manufacturing, s. Kommunikasjonenes innflytelse på iitbyggings mønsteret (Kompencli. Den centrerande regionen som gnmdval før områ<lesincleling. |
maalfrid_e85991b3858947b144f8f8bdc94e6bf35f443d7f_0 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.767 | Aansattestipend Erasmus + Tekst som beskriver formålet/hensikten med rutinen Utreisende ansatt på stipendprogram Dersom det er spesielle krav til gjennomføringen eller resultatet av rutinen beskrives dette her Her skrives eventuelle tidsfrister underveis i rutinen. Inngående søknad: Journalpost tittel: Søknad <Ansattnavn> Navn på institusjon Program U.off: §26 – informasjon inneholder ansattnummer Utgående – Brev om tilsagn Fra Eramsu koordinator Efi til ansatt Inngående – Grant agreement Arbeidsavtalen skal skissere hva oppholdet skal føre til U. off: §13. |
wikipedia_download_nbo_Robyn Blackman_515555 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.569 | '''Robyn Blackman''' (født 12. mars 1959) er en newzealandsk landhockeyspiller. |
maalfrid_49b3e55957f79f86c42cacc3190417ec40ed1dea_76 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | en | 0.386 | HN18_ICE_001 20180717 14:52 81°31.999'N 12°21.106' |
maalfrid_2f22ba410206ab384d2b4f345c921afe23325d4d_12 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.993 | pour l'années 1922-1928. t /11:31XX-7/MERWE7iT.P3T 15* Nombre de fournées de travail perdues par année de travail et pa groupe de métiers (colonnes blanches) Nombre d'accidents reconnus par 100 années de travail et par groupes de métiers (colonnes noirs) |
maalfrid_8191515b7dc32d22e617822745834e10aa1750be_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.755 | LNVK vil be Kraftskatteutvalget fastslå de samme prinsipper for beskatning av vinkdraftsektoren som for vannkraftsektoren. LNVK mener skatteutvalget for det første bør gjøre naturressursskatten teknologinøytral, slik at også ny produksjon som vindkraft omfattes. LNVK mener videre lovverket må endres slik at lokalsamfunnene og regionene får en rettmessig del av verdiskapingen. Dette kan tilsi at det bør innføres en grunnrenteskatt også på vindkraft, slik at også aktørene innenfor dette området betaler for bruken av fellesskapets ressurser. I 1996 vedtok et samlet storting innføring av naturressursskatt på vannkraftproduksjon. I finanskomiteens innstilling ble naturressursskatten begrunnet slik: Som det fremgår la stortingsflertallet til grunn både et «kompensasjonsaspekt» og et «rettighetsaspekt» i begrunnelsen for naturressursskatten. Kommunene skulle både kompenseres for de inngrep som var gjort, og tildeles en andel av den verdiskapingen kraftverkene medførte. Den gang var naturlig nok hovedfokuset på vannkraft. 20 år senere er bildet annerledes. Den prinsipielle argumentasjonen Stortinget la til grunn for innføring av naturressursskatt på vannkraft i 1996 er direkte overførbar til vindkraft i dag. Lokal beskatningsrett er videre en av grunnpilarene i lokaldemokratiet, blant annet bekreftet i Europarådscharteret fra 1985 om lokalt selvstyre. I dette ligger at kommunene skal ha en viss mulighet til å skaffe egne inntekter gjennom skattesystemet. Det er lang tradisjon for vannkraftsektoren, og helt fra Johan Castbergs tid har den rådende politiske oppfatningen vært at kommuner som avstår sine naturressurser til storsamfunnet har krav på en andel av verdiskapingen – typisk gjennom en grunnrenteskatt. Men synspunktet har mye større rekkevidde enn vannkraften og oljen og gassen, i dag drøftes det for oppdrettsanlegg og for vindkraftanlegg. Og det er drøftet for mineralnæringen. Det burde være en selvfølge i et fremtidsrettet skattesystem for naturressurslandet Norge at vi i mye større grad innfører en naturressursbeskatning med lokal tilhørighet. Dels vil en slik skatt ivareta det miljørettslige prinsipp om «natural resource- user pays consept» (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) fra Rioerklæringen, og dels vil et slikt prinsipp ivareta den lokaldemokratiske dimensjon ethvert moderne demokrati bør videreutvikle. 1 Innst.O.nr. 62 (1995-1996) kapittel 2 2 Lund, Stinessen og Willoughby (1997) side 139 3 Artikkel 9 nr. 3 fastslår at en del av en kommunes finansielle ressurser « 4 Se Naturmangfoldlovutvalgets innstilling NOU 2004: |
maalfrid_1bfc6c41c9748644bf4a91f957e7ac629c6e9c55_7 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.422 | Hvor fort spiser blåskjell? Strohmeier et al. |
maalfrid_30c83e495fe5e2a1a0181a3cc7e3e6331b9d6472_35 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.253 | Table 1972 1973 JUNE OCT. JUNE OCT. s Abra alba 0.1 0.32 Abra nitida 0.2 0.42 0.1 0.32 CuspidalCia sp. 0.1 0.32 Kelliella 0.3 0.48 0.1 (J • 3) :, . 1 O. 32 Malletia 0.1 0.32 t'lucula sp. 0.1 0.32 tumidula o. 1 0.32 0.1 O. )2 ThyasilCa sp. 0.6 0.70 1.4 1. 84 0.3 0.48 TlCopidomya abblCeviata 0.2 0.42 Yoldiella sp. 0.3 0.48 0.1 0.32 0.3 0.95 Dentalium 0.1 0.32 Entalina 0.2 0.42 0.6 0.97 2.2 1. 87 2.1 1. 29 2.8 1. 87 0.9 1. 20 Phascolosoma sp. 2.0 2.21 0.1 0.32 0.78 0.78 0.81 0.90 Diversity: 2.24 2.25 2.41 2.47 d 5.09 5.14 5.89 3.91 Sampling 0.946 0.922 <S<l 0.911 <S<l 0. |
maalfrid_9f50a59ee6f9be99e74d124eea578a3986c50f63_151 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | no | 0.474 | om repatriering av tyskere fra marinebase Floorvaag, og om repatriering av tyske båter. 0003 Bespreschungverkerke Konferansenotater; Alt.Dt.Mar. Offz. Ber. Bergen/ Marinekommando Vestlandet om diverse saker. 29.11.1945 - 01.04.1946 0004 Besprechungsniederschriften Befehlshaber Zone Bergen - all. Kommission Kopier av konferansenotater fra i alt 84 møter mellom Alliert Kommission og Alt.Dt. Mar.Offz.Bereich Bergen om viktige saker. 21.05.1945 - 17.11.1945 0005 Befehle All. - Mar. Befehlh. Korrespodanse fra de allierte til Alt.Dt.Mar.Offz.Ber. Bergen ang. bla. overlevering av norske båder tilbake til eierne, innlevering av våpen; lister over båter i alliertes tjeneste, andre båter, båter i Kustensciherungsv. båter stasjonert i Eidsvaag, bygninger fra Eidsvaag som tyskerne overleverte; Oversikt over tysk Marinepersonale I på krigsbåter I handelsbåter av 27 Korrespond. fra KNM bl.a. om forflytting av U-båter, klager om ulovlig fiske, ordre om sending av tyske spesialister til Nygårdsvik. 08.06.1945 - 05.09.1945 L0160 Alt. Deutscher Marineoffizier - ADMO Bereich Bergen 0001 Admiral der norw. Westküste. 1. Zonen-Befehle, 2. Betruungs-Befehle, 3. Divisions-Tagesbefehle Viktige ordre, bl.a. inndeling til leire og reservater (mai 45), Plansje over Zone Bergen (15.6.1945) med undergrupper, reservater og leire. Nyinndeling til reservater og leirgrupper (9.6.1945). To lister over tyske soldater som har lovet å gifte seg me norske kvinner. Ettersøkning etter 11 tyskere, fedre til barn med norske kvinner. Læreplaner, Organisation der Betreuungsarbeid, Freizeitgestaltung. 05.1945 - 08.1945 0002 Wichtiges Telegrammer. Bl.a. melding om kapitulasjon, ordre til marinen, kapitulasjonsbestemmelsene, inndeling til soner og leir-områder på landsbasis, bestemelser til personalet, overflyttingsplan for tyskere i Zone Bergen, fordeling til 6. All. Marinedistrikter, Organisation Marinepersonallager, om mineryddingstjeneste, Neugliederung Dt. 07.05.1945 - 02.10. |
maalfrid_75fdb0e16b6b4feea98e53c3731aa112b5697e29_71 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.51 | NVE Oppdragsnr: 418067 Utført: OHB Dato: 01.03.2017 Kontrollert: SVH Registreringskart Stavneset A3 Kart nr: C-9 1: |
firdafolkeblad_null_null_19871012_85_78_1_MODSMD_ARTICLE22 | newspaper_ocr | 1,987 | no | 0.496 | Fotball i Sogndal Laurdag var det «opprykkskamp» for Sogndal til 1. divisjon. Sist Sogndal kvalifiserte seg til 1. divi- ! sjonsspel — den 29. september 1981 ! var det dramatikk og spaning på Fosshaugene til siste speleminutt. Kjell Arvid Stølen er reporter i Sogndal denne helga — som har var på den avgjerande helga for 6 år si dan. Stemninga frå fotballbygda vert formidla i distriktsprogrammet måndag ettermiddag. Det vert også nokre nostalgiske tilbakeblikk på det som skjedde i -81 henta fram trå NRKs arkiv. Hjerte for livet Årets store TV-aksjon «Hjerte for livet» går av stabelen sundag den 18. oktober. Inntektene av innsamling saksjonen dette året går til Nasjo nalforeniningen dette året går til Nasjonalforeningen for folkehel sen. 1 distriktsprogrammet denne veka vert det innslag om kva som vert gjort for hjertepasientar her i fylket. |
maalfrid_31a09fbe7dc5b40ff6db9fd739433e3cbba86d70_60 | maalfrid_npolar | 2,021 | en | 0.969 | areas that had not been surveyed. A preliminary estimate of 1700 was calculated based on the data collected from 1993–1995. Males were pooled with females and the adult natural (no harvest mortality) survival rate for pooled adults was 0.96. However, the 1995 capture sample was the first year of the mark-recapture program, and most of the recaptures were from the earlier study. Relatively few recaptures were obtained, and the estimate of 1700 was tentative. The Norwegian Bay population was estimated as 100 based on limited data collected up to 1995. The previous estimate of 200 was based on two years of sampling north of Bathurst Island only, and may have been biased if animals marked in the first year shifted their distribution. The low number of polar bears in this area makes it difficult to capture enough individuals to get a precise estimate. There was no previous estimate of population numbers for the Kane Basin population. The estimate of 200 was based on few data collected in 1995. Although the 1995 estimate was suspect, it was clear from the capture work that Kane Basin did not contain a large population. The population estimate for Baffin Bay from the initial 1979–1985 study was 300–600. A preliminary estimate of 2400 was calculated based on the data collected from 1993 to 1995. However, the survival estimates from the Jolly Seber model B were impossibly low, suggesting strong capture heterogeneity effects. The increased population estimate was tempered with new information that Greenland was also harvesting from this population. Although the population estimate was increased, the inclusion of the Greenland kill increased the estimated total kill to a level slightly higher than the maximum sustained yield. In addition, the offshore pack ice raised questions about the accuracy of the final estimates of survival and population number. There was extensive pack ice in autumn 1996, and no capture work was done. There was pack ice around Bylot Island and northern Baffin Island in 1997. However, the remainder of the Baffin Bay western coast was ice-free. The telemetry data were analysed for delineation of population boundaries. The paper "Delineation of Canadian and Greenland polar bear (Ursus maritimus) populations using cluster analysis of movements" has been published (Taylor et al. 2001). The mark-recapture data have been re-analyzed recently to estimate survival rates and population sizes. (DSD with governments of Newfoundland and Labrador, Québec, the Labrador Inuit Association, Makivik Corporation, University of Saskatchewan, CWS) Although there are currently no apparent conservation concerns for the Davis Strait population, the uncertain nature of the population estimate is an obstacle to the development of inter-jurisdictional co-management agreements between Nunavut, Labrador, Québec, and Greenland, all of whom harvest from this population. The various jurisdictions and Inuit organizations have been working together for the past five years to identify the boundaries of this population. Inter-jurisdictional discussions began in 1997. Financial and logistical commitments were agreed upon and a draft research agreement was prepared. This agreement will form the basis for the mark-recapture population estimate phase of the inventory. As mentioned above, the telemetry study to delineate this population has been completed. The mark-recapture sampling was planned to begin in summer 2001. (DSD) The initial mark-recapture work done from 1973–1978 did not identify Gulf of Boothia (GB) and M'Clintock Channel (MC) as distinct populations. The population estimate for the two areas combined was 1081. This estimate was biased low by non-representative sampling, and so was increased to 900 for GB and 900 for MC, based on the belief that the current harvests were sustainable. In the mid-1990s, the MC estimate was revised down to 700 based on hunters' reports of reduced densities. Mark-recapture sampling for a new inventory of the two populations was conducted during each spring 1998–2000. Several preliminary population estimates have been generated for MC, based on the 1998–2000 data; the one with the lowest standard error was 243 (SE=49). The preliminary population estimate for GB of 1087 (SE=186) is based on only 1998–1999 data. Further work is planned. (DSD with OMNR, U. of Saskatchewan) A new version of the modeling software for harvest risk management and population viability analysis (RISKMAN) is available for distribution on CD. It runs on Windows operating systems. |
wikipedia_download_nbo_Undervannsmusikk_339600 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.7 | '''''Undervannsmusikk''''' er et musikkalbum med Vågsbygd Handy, utgitt i 2010. Albumet er et stilskifte sammenlignet med deres tidligere hiphop-utgivelser, da det meste av Undervannsmusikk er grimemusikk. # «U.L.V. # «U.F.O. |
maalfrid_5c805577a6f554b7139acbf8d943af1aa53a5918_2 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.843 | [Find first | and use the law of total expectation. You may also need the formula, ( ) ( ) if is gamma distributed with parameters and , i.e., ~ ( , ) .] Find the correlation, corre( , ) , between and . Find first ( | ) etc. ( 1) ( | ) 1 1 . From we get (2) 1 ( ) 2 2 and 2 (3) 2 (2) 2 3 3 3 . Hence 2 1 5 var( ) 3 4 12 . We also find 2 1 1 ( ) ( | ) var( ) ( ) 1 1 1, 2 2 2 and 1 1 cov( , ) ( ) ( ) ( ) 1 2 2 Hence cov( , ) 1 2 3 0.775 5 var( )var( ) 1 (5 12) We want to generate (simulate) independent observations of in section The following is a list of 6 independent observations drawn from the (0,1) distribution: (1) 0.206, 0.031, 0.692, 0.174, 0.223, 0.403 Use as many observations as you need from the list in (1) to generate 3 independent observations of . [ Generate first 3 independent observations drawn from the exp(1) distribution, and utilize the conditional relationship between and . |
maalfrid_ea68d7042a90c9f1b64e79bdd27c01ffb3c2981f_18 | maalfrid_husbanken | 2,021 | en | 0.958 | NIBR-rapport 2014:24 Summary Kim Christian Astrup, Rolf Barlindhaug and Per Medby NIBR Report 2014: On behalf of the Ministry of Local Government and Modernisation, NIBR has conducted a study of the effects of social housing instruments on the market and on individuals. By market effects we mean how prices and housing construction are affected, while individual effects are associated with others than those for whom the measures were designed and thereby as a consequence of changes in prices and building starts. Individual effects might, for example, be higher thresholds for entry into the owner market and higher debt accumulation rates resulting from rising inflation. The analyzed measures are grants/subsidies for rental housing; grants/subsidies for first-time buyers; the start-up loan; and the government housing allowance scheme. The first phase of the project involves a review of current knowledge of research that can be linked to the field of study; of housing market models in which both short and long-term effects of social housing measures are discussed; and sample calculations of the magnitude of the effects. The review of the four schemes suggests that the effect of the start-up loan on the market for first-time buyers is highly significant. Together with grants/subsidies for first-time buyers, these mechanisms are designed for the demand side of the market and the financing of home purchases. The rental housing subsidy is often spent on the building of new homes to expand the stock or municipal rental housing. |
maalfrid_83ef58c360621e38725d482afe311da13dd45e0e_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.746 | Side 2 8.4.1.Fullmakt til nettobudsjettering ved utskifting av utstyr (§ 3, 4. ledd, 2. setning) .... 18 8.4.2.Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret (§6, 2. ledd) ................................................................................................................................ 19 8.4.3.Fullmakt til å overskride investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel (§ 11, 4. ledd, nr. 2) .................... 20 8.4.4.Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i de tre følgende budsjettår (§ 11, 4. ledd, nr. 3) ................................................ 20 8.4.5.Overføring av ubrukt driftsbevilgning fra ett år til neste (§ 5) ................................... 20 9. Vedlegg ................................................................................................................................ |
maalfrid_9390096e7a8ee23e15522fe84b8e2764b19ce440_102 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.845 | ordningen for musikk heter tilbudet nå og skal fra 2009 også omfatte innkjøp og distribusjon av digitalt publisert musikk. Hva dette betyr, står det mer å lese om andre steder i dette skriftet. Det blir interessant å følge utviklingen. Det hadde vært å håpe at bibliotekene kunne velge å motta hele kulturfondpakken som lydfiler, i tillegg til de fysiske eksemplarene, slik at man kunne gi sine lånere et reelt valg. Ikke alle hører musikk på nettet ennå, men mange gjør det. Bibliotek som mottar kulturfondpakkene, kan godt lage litt blest om disse når de ankommer. Det finnes masse info om denne musikken, og tiltaket fortjener oppmerksomhet. Et mål med denne artikkelen er blant annet å anbefale digitale tjenester, der man kan finne god informasjon også om titlene som faller inn under denne ordningen. Det er ikke mange digitale lydbaser som er optimalisert for bibliotekbruk, men Naxos Music Library (NML) er et godt unntak. Her tilbys lånere mer enn en halv million spor fra mer enn 50 forskjellige plateselskap, hovedsakelig innen klassisk og jazz. Tjenesten koster fra 10 000 i året og oppover, avhengig av hvor mange samtidige brukere man vil ha (og har råd til). Ved Bergen Off. Bibliotek betaler vi 13 000 kr i året for tre samtidige brukerlisenser, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har for eksempel fem lisenser. Lånere logger seg inn i basen via eget lånekort (fra en hvilken som helst datamaskin). NML er bl.a. meget populær blant de klassiske musikkfreaks, som liker å lytte til så mange versjoner av et verk som mulig. Spotify er blitt min nye yndlingsbase. Dette er en base som mot betaling (99 kr pr. måned) |
wikipedia_download_nbo_The Legend of Tarzan_394280 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.651 | '''''The Legend of Tarzan''''' er et amerikansk actioneventyr fra 2016. Filmen er regissert av David Yates, skrevet av Stuart Beattie, Craig Brewer, John Collee og Adam Cozad, og har Alexander Skarsgård, Margot Robbie, Christoph Waltz og Samuel L. Jackson i hovedrollene. Filmen er basert på bøkene om Tarzan av Edgar Rice Burroughs. Den hadde kinopremiere i USA 1. juli 2016. Det har gått mange år siden mannen som en gang var kjent som Tarzan (Alexander Skarsgård) forlot jungelen i Afrika for å leve et bedre liv i London som John Clayton III, Lord Greystoke, med sin elskede kone Jane Porter (Margot Robbie) ved sin side. Nå har han blitt invitert tilbake til Kongo for å fungere som en handelsutsening av parlamentet, uvitende om at han er blitt en brikke i en dødelig kamp om grådighet og hevn, og hjernen bak det hele er den belgiske kaptein Rom (Christoph Waltz). * Simon Russell Beale som Mr. * Rory J. |
maalfrid_57366047f2bc80608656477cccb0db88e1cb9410_1 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.579 | Norges vassdrags- og energidirektorat Hanne Bratlie Ottesen og Ingrid Havnen (SVV) Hanne Bratlie Ottesen, Eivind Juvik, Kristian Aunaas, Bjørn Kristoffer Dolva (NVE) Ingrid Havnen, Eli Katrina Øydvin, Ivar Olaf Peereboom NVEs hustrykkeri p.o.d. Skrednett - utsnitt med kvikkleiresoner og SVV kvikkleireregistreringer 1501-2832 I forbindelse med NIFS-prosjektet har NVE og Statens vegvesen inngått et samarbeid for å forbedre kvikkleiresonekartene i Norge. Etatene har en felles interesse av å samordne etatenes kvikkleiredata på et sted. Rapporten omhandler eksisterende verktøy for identifisering av kvikkleiredata og presenterer fremtidens forsterkede kvikkleiresonekart i Skrednett/NVE Atlas, der også Statens vegvesens kvikkleiredata er sammenstilt og presentert. |
maalfrid_b4f787f4c631ea06caf063a9efc1401e682fb764_6 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.79 | Nedenfor oppsummeres hovedtrekkene i uttalelsene, det vil si de temaene flere er opptatt av og som vurderes som sentrale for det videre planarbeidet. Disse vil også bli kommentert generelt i dette kapittelet. Ved offentlig ettersyn av planprogrammet for Sørli – Brumunddal har det totalt kommet inn 122 høringsuttalelser fra: Offentlige instanser: Statens Vegvesen, fylkesmannen, NVE og fylkeskommunen Organisasjoner, lag og foreninger (herunder politiske partier) Private (enkeltpersoner) Innholdsmessige fordeler merknadene seg i tre hovedkategorier: Innspill til utredningsprogrammet for konsekvensutredningen Innspill til utredningskorridorer som ønskes tatt med eller ikke tatt med (H1, H5, H2, H6) Spørsmål, ønsker og opplysninger knyttet til den kommende utbyggingen. Innkomne merknader er enten: tatt til følge, dvs. at den har ført til endringer i planprogrammet tatt til orientering, dvs. at det er vurdert slik at den er ivaretatt i høringsutgaven eller er av mer opplysende karakter ikke tatt til følge, med begrunnelse beskrevet i dette merknadsdokumentet. Det har kommet mange høringsuttalelser fra både privatpersoner og politiske parter og foreninger som ikke ønsker å utrede H1. Jernbaneverket mener at det ikke er aktuelt å legge til side H1 som utredningskorridor for kommunedelplanarbeidet, så lenge utredningskorridoren fremstår med høy måloppnåelse og lav kostnad sammenliknet med andre mulige løsninger. Alternativet er i tillegg det eneste alternativet som beholder dagens stasjon på Hamar, det er av stor interesse å få utredet konsekvenser og se på løsninger med dagens stasjon på Hamar. I forslaget til planprogram som ble sendt på høring i desember 2014 ble det foreslått et alternativ H1 gjennom Hamar Vest (fra Bryggeriet til Jessnes) i tunnel. Dette står Jernbaneverket fast på skal utredes videre. Det har kommet inn uttalelser med forslag om et alternativ H1 nedsenket også gjennom Hamar stasjon. Dette er en variant av H1 som Jernbaneverket gjorde en grov vurdering av i forbindelse med arbeidet med mulighetsstudie Sørli – Brumunddal. Dette forslaget ville medføre en delvis nedsenket konstruksjon/ senketunnel i Åkersvika og at det må bygges et vanntett trau forbi Hamar stasjon for å unngå vanninnsig fra Mjøsa. Noen av merknadene har også forutsatt at Hamar stasjon bygges som overdekt stasjon under bakken, med en delvis nedsenket konstruksjon/ senketunnel i Mjøsa mot Koigen. |
maalfrid_20f41cc03930edbe4feb7acb4aa211a95a2e64f5_2 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.196 | (21) 20092879 (22) 2009.08.21 (41) 2004.04.02 (30) 2001.08.03, DE, 101 37 651 (62) 20040504, med inndato 2004.01.29 (62) 20040504, med inndato 2004.01.29 (86) 2002.08.03 (86) PCT/EP02/008678 (24) 2002.08.03 (68) 20040504, med inndato 2004.01.29 (71) Nordischer Maschinenbau Rud Baader GmbH + Co KG, Geniner Strasse 249, 23560 LÜBECK, DE (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Werner Grosseholz, Küsterkoppel 5, KRUMMESSE, 23628, DE Carsten Paulsohn, Yorkstrasse 9, LÜBECK, 23564, DE Manfred Peters, Beethovenstrasse 36, BAD SCHWARTAU, 23611, DE Andreas Dann, Böckenvad 32, LÜBECK, 23569, DE (54) Fremgangsmåte for automatisert bearbeidelse av fisk og anlegg for klargjøring og bearbeidelse av fisk, særlig for slakting og sløying (51) (21) 20092862 (22) 2009.08.18 (41) 2009.08.18 (30) 2007.01.19, EP, 07001146 (86) 2008.01.17 (86) PCT/EP08/050478 (24) 2008.01.17 (71) Nestec SA, Avenue Nestlé 55, 1800 VEVEY, CH (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Christian Jarisch, Rue de la Fontaine 5, PAUDEX, 1094, CH Nicola Tomatis, Au Village, CLARMONT, 1127, CH Lucio Scorrano, Chemin de Jolimont 9, YVERDON-LES- BAINS, 1400, CH (54) (51) (21) 20091455 (22) 2009.04.14 (41) 2009.06.12 (30) 2006.09.12, US, 11/530,966 (86) 2007.08.27 (86) PCT/US07/076855 (24) 2007.08.27 (71) The Coca-Cola Co, One Coca-Cola Plaza, GA30313 ATLANTA, US (74) JK Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (72) Jonathan Kirschner, 5224 Old Mountain Lane, POWER SPRINGS, GA30127, US (54) Kaffe- og tedoseringssystem (51) (21) 20083297 (22) 2008.07.25 (41) 2008.08.22 (30) 2005.12.30, US, 11/325,831 (86) 2006.12.22 (86) PCT/US06/49165 (24) 2006.12.22 (71) Cardinal Health 303 Inc, 3750 Torrey View Court, CA92130 SAN DIEGO, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Mary K Walsh, 3210 Stream Side Road, Apt 31, RALEIGH, NC27613, US (54) |
maalfrid_70cc495518c5817a83de925d203dadf60f5950bc_42 | maalfrid_nord | 2,021 | en | 0.953 | KNOWLEDGE The candidate has knowledge of English methodology for grades 1-7 as outlined in the National Subject Curriculum. has knowledge of the different cultures found within English speaking countries has knowledge of a variety of children's literary genres and other text types for grades 1 - 7. has knowledge about national testing and assessment tools SKILLS The candidate can adapt both written and spoken language to different genres and situations can apply language learning theory according to the guidelines for English in the National Subject Curriculum. can plan, guide, and assess the students' learning process. can analyze, select and create differentiated activities based on English language texts for children. GENERAL COMPETENCY The candidate can communicate relevant subject material in a way that is appropriate for grades 1 - 7 can develop and reflect on their own learning and teaching practice can work independently and with others in order to solve problems connected to pupils' learning. The candidate must have completed English 1011\English 1A. Mode of delivery: Internal (face-to-face) Session based Participation and active collaboration between students are required in order to achieve the desired learning outcomes for the subject. Oral language proficiency is best developed when students are given opportunities to use the English language in a variety of ways during the learning process, for example in pair work and in groups, as well as in student presentations. Most teaching sessions use a combination of learning formats including lecture, group work, practical activities, and discussions. Candidate should have good skills in written and spoken English. If additional materials are to be available during the exam, that will be specifically stated in the exam preparation documents by individual teachers. Evaluation using mid-term and final surveys. Students are also encouraged to participate in the central quality surveys. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.