id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_5acf92a019cd71247a302db5028448ead756ebe5_23 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.863 | Fermion parity conserved. Grand canonical ensemble: Even parity, = +1: = Odd parity, =1: |
maalfrid_457bbfa5cb7283df757f3740a082a64d87fd25ab_4 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.172 | II II II II II II II III II II II II II II II III II II II II II II III II II II II II II III II II II II II II III II III II II II II II II II FJELDSKÅR HØG-JÆREN KARMØY, HYWIND (OFFSHORE) UTSIRA VIND- OG HYDROGENANLEGG ÅSEN II LISTA MO TU MO BU BØ BØ GOL FLÅ VÅG LID LIE MOEN KJOS ÅMOT EVJE VOSS EVJU SKEI SEIM NJØS FUSA BUØY LURA HOLT LUND ØLEN BRÅR SVØO MOEN VOLL ÅMLI EIDE HAVIK STAVA PADØY FORUS FISKÅ DALEN KULIA VATNE LEIRE NÆRBØ ASKØY ÅRDAL SOKNA GEILO GVARV RISKA YRKJE VANSE RISØR HOVDE SANDE KLYVE LUNDE ÅRHUS FJÆRE SANDE GILJA KLYVE SANDE KAMBE LIBRU FØRDE TEFRE EIKLI BEGNA OSTEN DOKKA OS FOLLUM DOLVIK JORDAL OPSTAD KVELDE KLEIVI ROLLAG MYRENE BRUNLA DOLVEN VELAND FJELDE FINNØY BREVIK SANDUM ÅRSKOG LEINÅS MELAND AKLAND BRÅTEN ÅLGÅRD JÅBERG NORDBØ HÅLAND ENGENE HELDAL VINDAL GRANLI RAFNES HELLEN NORTON TRANBY SUNDET LÆRDAL MOSKOG KVITUR ÅBJØRA HEIMDAL HOLTANE ÅMSOSEN GOKSTAD HOVLAND LOFSTAD ASKHAUG TIMENES HOVHOLT GOMSRUD ULTVEDT FORSAND TEDLNES FROLAND OTTERÅI OSTERØY FRØYSET NESBYEN GJÆRDAL VIKEDAL GRANVIN SNIPPEN ÅLEFJÆR DUSAVIK BÅTSTAD KALBERG SELJORD LYNGDAL SØYLAND BRUFOSS KALDNES HAUGNES SKEIANE VADHEIM URDLAND ÅGOTNES NORZINK SITJANE VINSTRA KOENGEN SOLBERG LOGSMYR KJENNER OLTEDAL EGGEDAL FRIKSTAD BJORBEKK BOLONGEN KJØRBEKK BJELLAND GJERSTAD HALSHAUG SÆVAREID MONGSTAD KARTVEIT KRØGENES BENTSRUD DRAGSVIK KLOVNING SANDBEKK ØVERLAND HEGGENES KROGSTAD KVARENES SØRTVEIT SLETTEBØ SUNDLAND BUGÅRDEN HILLEVÅG RISAVIKA HERØYA I STUSSVIK FIRINGEN KULLERØD UNDERSBO SKOTSELV NAUSTDAL RINGSTAD JBV FRON KONNERUD JBV SIRA ROSENDAL JBV DALE SAM EYDE SØR-FRON SKOTFOSS RANDABERG ARNAVÅGEN TANGELAND HAFSKJOLD MJØNDALEN USKEDALEN MIDTBYGDA BØRØYSUND DRANGEDAL SENUMSTAD KAUPANGER BIRKEMOEN EIKA KOPL NORDAGUTU SANDSMORK BJØRKELID HATTELAND LANGELAND LANGESUND KVITESEID BJORENDAL RAVNANGER HASLESTAD MJØLFJELL SIMONSVIK HOLDEMOEN BIRKELAND MERKESVIK LIENVEIEN JBV SANDE HARTEVATN KAGGEFOSS JBV NELAUG ØVRE ÅRDAL EKORNSÆTER LODDEFJORD TYRISTRAND HJELMELAND VINDHOLMEN SETERSBERG TRONSHOLEN VALLERMOEN HAGASKOGEN AUSTADVIKA BERGELØKKA STORETVEIT SUNDBAKKEN TYSINGVATN MIKKELSMYR SPIKKESTAD STANAVEGEN GRAVENFOSS NORDSTOKKE HEGGERUSTEN STENGELSRUD SALHUSVEIEN SCANA STAAL EINANGSMOEN NORHEIMSUND KLEPPEMARKA TORBJØRNSBU JBV NESBYEN HAMMERSLAND GLASSVERKET JBV LEIVOLL SKUDENESHAVN ÅRDALSTANGEN JBV KJELLAND JBV HAUGASTØL SAUDA SM.VERK JBV NORDAGUTU GRIMSTAD VEST HAUGESUNDSGATA HOLLA-TELEMARK LØVENBORGVEIEN KVÅLE / SOGNDAL ODDA SMELTEVERK JBV SKOLLENBORG JBV NESLANDSVATN STURE OLJETERMINAL HOKKSUND (SUNDMOEN) tilkoblet 33 t.o.m. Drammen Porsgrunn/Skien Kristiansand Stavanger Bergen 2.4 3.1 3.2 3.3 3.4 Sjøkabel Koordinatsystem: UTM, sone 33. Datum er Euref89 (WGS 84) Grunnlagsdata: Statens kartverk, N1000 Temainformasjon: Kraftsystemet Oppdatert: 01. november 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Hydrologisk avdeling (H) Seksjon for Geoinformasjon (HG) Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Tlf: 09575, Faks: 22 95 90 00 e-post: gis@nve. |
maalfrid_9ceb47a51994b227f6b2164c60b415fda199fdcb_132 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.535 | (111) (151) 2008.08.04 (180) 2018.08.04 (210) 200813016 (220) 2008.10.23 (300) 2008.02.14 FR 083556641 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Total Lubrifiants, Immeuble Le Diamant B, 16 rue de la République, 92800 PUTEAUX, FR (511) Klasse:1 Liquid coolants, anti-freeze products. Klasse:4 Industrial oils and greases; lubricants. 2009.01.21 (450) 05/09, 2009.01.26 (111) (151) 2008.07.18 (180) 2018.07.18 (210) 200813017 (220) 2008.10.23 (300) 2008.02.19 DE 30 2008 010 938.6/12 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Bayerische Motoren Werke AG, Petuelring 130, 80809 MÜNCHEN, DE (511) Klasse:9 Apparatus for recording, transmission and reproduction of sound and images; data processing apparatus and computers; computer programs and computer software (recorded); electronic components for motor vehicles. Klasse:12 Motor vehicles and their parts included in this class. 2009.01.21 (450) 05/09, 2009.01.26 (111) (151) 2008.08.26 (180) 2018.08.26 (210) 200813020 (220) 2008.10.23 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Liebherr-International AG, 45, rue de l'Industrie, 1630 BULLE, CH (511) Klasse:11 Cooling apparatus. 2009.01.21 (450) 05/09, 2009.01. (111) (151) 2008.08.27 (180) 2018.08.27 (210) 200813021 (220) 2008.10.23 (300) 2008.08.11 EM 007150873 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Ewald Haimerl, Ebrantshauser Strasse 6, 84048 MAINBURG, DE (511) Klasse:9 Safety footwear, safety boots, protective and safety clothing. Klasse:25 Clothing, footwear, headgear. 2009.01.21 (450) 05/09, 2009.01.26 (111) (151) 2008.09.16 (180) 2018.09.16 (210) 200813078 (220) 2008.10.23 (300) 2008.03.17 EM 6751622 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) ItN Nanovation AG, Untertürkheimer Strasse 25, 66117 SAARBRÜCKEN, DE (511) Klasse:1 Chemicals used in industry, science and photography, as well as in agriculture, horticulture and forestry; solid particles, solid nanoparticles, ceramic particles and ceramic nanoparticles (chemicals); dispersions and solutions of solid particles, solid nanoparticles, ceramic particles and ceramic nanoparticles; filtering materials (chemical products), ceramic materials in particulate form for use as filtering preparations; chemical and biochemical catalysts. Klasse:7 Filtering machines, cartridges for filtering machines; filters, in particular ceramic filters (parts of machines, motors and engines), filters, in particular ceramic filters, for motors and engines; machines for manufacturing coatings, machines for manufacturing sintered products. Klasse:11 Filters, in particular ceramic filters (parts of household and industrial installations); apparatus for filtering liquids, in particular water, drinking water or waste water; liquid filters, water filters, drinking water filters, waste water filters. 2009.01.21 (450) 05/09, 2009.01. |
wikipedia_download_nbo_John Dokken_342611 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.803 | '''John-Arvid Dokken''' (født 8. mars 1963) er en norsk lokalpolitiker. Han representerer Høyre og er fra høsten 2011 varaordfører i Spydeberg kommune. Dokken arbeider hos NAF. |
altaposten_null_null_20130719_45_163_1_MODSMD_ARTICLE32 | newspaper_ocr | 2,013 | no | 0.85 | Wt Norge bør ikke pålegges yt terligere storstilt utbygging av fornybar energi i en periode et ter at vi når målene med de el sertifikatene. Dette fordi et nor disk kraftoverskudd kan føre til innlåsing av kraft. Vi bør heller satse på teknologisk utvikling av fornybare kilder som ikke ennå er konkurransedyktige. 8 Norge bør kunne gjøre andre typer tiltak for å nå eventuelt nye fornybarmål fra EU. Dette kan inkludere kabelutbygging og fornybarinvesteringer i an dre land. |
maalfrid_d87bf69e490bf1a2fa3d50c620aeef44d98cee94_13 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.913 | Reliable and clear financial management, effective acquisitions in accordance with applicable regulations and in accordance with Statistics Norway's purchasing strategy. No changes since the last risk assessment. 1 Risk of insufficient expertise and staffing a.Continue to focus on skills development, use of electronic tools and working environment b.Defined roles and responsibilities in connection with finance-related tasks 2 Risk of errors and poor solutions in Statistics Norway due to lack of capacity in the Norwegian Government Agency for Financial Management a.Continued close follow-up and cooperation with the Norwegian Government Agency for Financial Management and other government agencies b.Close cooperation with personnel/wages, with regular meetings for reconciliation, development etc. 3 Risk of regulations and routines not being adhered to Risk of irregularities: serious intentional violation of rules a.Central responsibility for acquisitions and contracts b.Follow up Statistics Norway's purchasing strategy and the acquisition regulations c.Maintain routines 4 Risk of tasks being carried out incorrectly as a result of lack of information Risk of deadlines not being met a.Good information internally in the financial administration and in Statistics Norway in general, partly through use of the intranet b.Close cooperation with personnel/wages as in point 2 5 Risk of poor agreements that do not enable goods/services to be provided at a reasonable price, or quickly or with the necessary quality. a.Perform a needs assessment and alternative analysis prior to procurement b.Allocate sufficient resources to requirement specifications and follow-up of agreements c.Use Statistics Norway's own agreements or central government's standard agreements in preference to supplier agreements d.Always make use of Statistics Norway's legal expertise e. |
maalfrid_0f7641f332e3cadd24d40bb2668c76de977816f3_14 | maalfrid_met | 2,021 | no | 0.101 | OP UO offl. § 13 2. ledd, jf. fvl. § 13 1. ledd ***** Bekrefter oppsigelse ***** ***** ***** OP UO offl. § 13 2. ledd, jf. fvl. § 13 1. ledd ***** Oppsigelse av abonnement ***** ***** |
maalfrid_423d8104f7aa97ff2ffc323248dbeafd243beedd_10 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.971 | Entry deterrence In order to deter entry, firm 1 must set 1 such that = 0. What is the effect on of a change in 1? |
maalfrid_7389c9039ee15eca5f5633de24672aaa791f6c3e_65 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.2 | Levanger 35, 46, 50, 59, 65. Leveld 16. Liabygd 31. Lidar 15. Lier 2, 3, 16, 53, 63. Lier, Røyken og Hurum 16, 48. Lierne 36, 46, 59, 65. Lilleborg menighet 12. Lillehammer 14, 43, 48, 52, 63. Lillesand 21, 44, 49, 55. Lillestrøm 11, 51. Lindås 27, 57, 64. Lisleherad 20. Lista 23, 44, 55, 63. Ljan 10. Ljørdal 13. Loddefjord 26. Loen 30. Lofoten 38, 47, 50. Lofoten og Vesterålen 50. Lom 14, 43, 53, 63. Lomen 3, 15. Loppa 40, 47, 61, 66. Luksefjell 19. Lund 23, 56, 64. Lunde (Nedre Telemark) 2, 3, 19, 54, 62. - (Nordre Land) 15. Lunder 1, 2, 3, 16, 63. Lunderseter 13. Lunner 15, 43, 53, 63. Lurøy 37, 46, 60, 65. Luster 28, 57, 64. Lygra 27. Lykling 26. Lyngdal (Flesberg) 3, 17. - (Vest-Agder) 23, 44, 49, 55, 63. Lyngen 39, 47, 50, 61, 65. Lysekloster 26. Lærdal 2, 28, 57, 64. Lødingen 38, 47, 60. Lødingen og Tjeldsund 38, 65. , Løken 11. Lønset 34. Lørenskog 11, 51, 62. Løten 12, 52, 63. Lånke 35, 46, 59. Lårdal 20, 44, 54, 62. Masi 40. Mattæus menighet 12. Meldal 34, 46, 59, 65. Melhus 34, 59, 65. Mellem-Jarlsberg 18, 41, 44, 48. Meløy 37, 46, 60, 65. Meråker 35, 46, 59. Mesna 14. Midhordland 26, 49. Midtgulen 30. Misvær 38. Mjømna 29. Mo (Hosanger) 27. - 1. 37, 46, 50, 60. - (Nord-Odal) 2, 13. - (Surnadal) 33. - (Vest-Telemark) 3, 20, 44, 54, 62. Modalen 27, 56. Modum 16, 43, 48, 53. Moen 15. Mogreina 11. Moland 20. Molde 32, 45, 49, 58, 64. Mosjøen 37, 46, 50, 60. Moskenes 38, 47, 60. Moss 10, 42, 48, 51, 62. Moster 26, 56. Mosterøy 25, 45, 56. Mosvik 35, 59. Myking 27. Mykland 21, 44, 55. Mykland og Tovdal 63. Mysen 9, 48, 51. Mæl 20. Mceland 27, 56. Mælum 19. Mære 36. Møgster 2, 3, 26. Møre 4, 7, 8, 30, 41, 42, 57, 64. Møsstrand 3, 20. Målselv 39, 47, 61, 65. Måsøy 40, 47, 61, 66. N. Namdal 36, 46, 50. Namdalseid 36, 59, 65. Namsos 36, 46, 50, 59, 65. Namsskogan 36, 46, 59. Nannestad 11, 52, 62. Narbuvoll 13. Narvik 38, 50, 60, 65. Naustdal 29, 45, 57, 64. Nedenes 21, 41, 44, 49. Nedenesengene 21. Nedreberg 13. Nedre Eiker 16, 43, 48, 53. Nedre Romerike 11, 48. Nedre Stjørdal 35, 65. Nedre Telemark 19, 49. Nedstrand 24, 45, 56, 64. Nedstryn 30. Neiden 40. Nereim 28. Nersnes 16. Nes (Akershus) 2, 11, 48, 52, 62. - (Fosen) 33, 46, 58. - (Hallingdal) 16, 43, 53, 63. - (Hedmark) 12, 52, 63. - (Luster) 28. - (Sauherad, Telemark) 3, 19. ---- #(Vest-Agder) 23, 55. - (Ada!) 3, 16. Nesflaten 24. Nesheim 28. Nes og Hidra 23, 63. Nesland 20. Nesna 37, 46, 60, 65. Nesodden 10, 51, 62. Nesseby 40, 47, 61, 66. Nesset 32, 45, 58, 64. Netlandsnes 23. Nidaros 7, 31. Nissedal 3, 20, 44, 54, 63. Nittedal 11, 51, 62. Nord-Audnedal 22, 63. Nord-Aukra 32, 45, 58. Nord-Aurdal 3, 15, 43, 53, 63. Nordberg 14. Nordbotn 34. Nordby 2, 10. Norddal 31, 45, 58. Norddalsfjord 30. Norderhov 1, 2, 3, 16, 53, 63. Nordfjord 30, 45, 49. Nordfjordeid 57. Nord-Flatanger 36. Nordfold 38, 47, 60. Nord-Fron 14, 43, 53, 63. Nord-Frøya 33, 46, 58. Nord-Gudbrandsdal 14, 42, 43, 48. Nord-Hedal 3. Nord-Hedmark 12, 41, 48. Nord-Helgeland 46. Nordhordland 26, 49. Nord-Hålogaland inf.-regiment 65. Nord-Jarlsberg 17, 18, 41, 43, 48. Nordland 4, 5, 7, 8, 37, 41, 42, 60. - krigskommissariat 65. Nordlandet 32. Nordli (Lierne) 36, 46, 59. - (ø. Toten) 14. Nordmøre 32, 46, 50. Nord-Odal 2, 13, 52, 62. Nord-Rana 37, 46, 60, 65. Nordreisa 39, 47, 61. Nord-Sel 14. Nordsinni 3, 15. Nordstrand 10, 62. Nord-Trøndelag 4, 5, 7, 8, 35, 41, 42, 59. Nord-Trøndelag inf.-regiment 65. Nord-Valdres 43. Nord-Varanger 40, 47, 61, 66. Nordvik 37, 46, 60. M. Madla 24, 56. Malangen 39, 47, 50, 61. Malm 36, 59. Malnes 38. Malvik 34, 46, 59, 65. Mandal 22, 44, 49, 55, 63. Mangen 11. Manger 27, 56, 64. Mandal 10. Marie 11. Mariekirken 28. Markabygd 35. Markus menighet 12. Masfjorden 27, 57, 64. |
maalfrid_e399fa0d8cc177ef3cd309e289800ed0d8bed2af_71 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.664 | [originally described as f. (Foslie 1906b: 22), where Foslie retained it in publication. Collections listed in Adey & Lebednik 1967: 23 under species without mention of forma]. , A9-439 (see below). Turquét; [Antarctica]; Ile Wandel [= Wandel Island] (65°4'S); [no habitat data]; 10.-27.ix.1904; slides 1129-1135, 1184-1186; comm. P. Hariot, 1906, numbers A, B, C, & numbers 46, 50, 54, 71, 72, 98, Exp. antarctique Charcot [= French Antarctic Expedition 1903-1905]; pfa: Printz 1929, pl. 59, figs 15-19; [Note: off. Foslie. Additional data — Woelkerling 1993: 237 (who mistakenly used the generic name rather than ), and Woelkerling 1998c: 299. Box marked 'Wandel Øen if. Skottsberg … øgruppen i og omkring Gerlache kanalen, altsaa vestenfor Grahamslands nordlige del. [= Wandel Island according to Skottsberg … group of islands in and around the canal Gerlache, therefore west of Grahamslands northern part]'. Adey & Lebednik 1967: 23 mistakenly list 'Hariot' as the collector]; [originally described as (Heydrich 1900d: (560)) and retained in that genus by Foslie]. , Racovitza collection 77 (Woelkerling 1993: 47) (not seen). Racovitza; Argentina; Terre de Feu [= Tierra del Fuego Island], Beagle Channel, Lapataia; [no habitat data]; 24.xii.1897; slides 791, 1362; Racovitza collection no. 77, ex herb. Jard. Bot. de l'Etat Brusselles []; pfa: Printz 1929, pl. 59, fig. 3; [Note: of Heydrich. Additional data — Woelkerling 1993: 47. Box marked 'Heydr. = fere [= nearly] f. (nesten typisk [= almost typical])' and 'præp. 791 af stk. mk. x [= slide 791 of piece marked x]'. Two photographs and a glass negative of the holotype in from which the fragment was derived are housed in a separate envelope. Listed under in Adey & Lebednik 1967: 24 who give the collector as 'Racovitca']; [originally described as (Foslie 1905e: 15), where Foslie retained it in publication except for one unintentional use of (Foslie 1908a: 210) ]. , A9-441 (see below). Gundersen; Kerguelen; Royal Sound, sydsiden av [= south side of] Royal Sound, ca 1 mil mundingen [= about 10 km from the mouth]; [no habitat data]; 1898; slide 917; [no other collection data]; pfa: Foslie 1908a, pl. 20, fig. 12, and Printz 1929, pl. 59, figs 20-21; [Note: of . Additional data — Mendoza & Cabioch 1986: 178, and Woelkerling 1993: 62. Box marked 'f. ' [a superfluous name for f. ]. Collection includes small box inside large box marked 'Lith. Gauss exp. Fig. 12 [= Foslie 1908a, pl. 20, fig. 12]'. According to a letter from H. Gundersen dated 25.v.1905 (see photocopy with collection), the collection was made on the south side of Royal Sound about one 'Norwegian mile' from the entrance]; Naumann; Kerguelen; Betsy Cove; [no habitat data]; 1874-1875; [no slides]; Gazellen Expedition 1874-75 [= German Transit of Venus Expedition 1874-1876]; [no pfa]; [no notes]; Werth; Kerguelen; Observatory Bay; [no habitat data]; 1903; slides 907-908; Gauss Expedition [= German South Polar Expedition 1901-1903]; [no pfa]; [Note: box marked ' f. '. All Werth collections of ' (A9-443 through A-948) grouped under one entry in Adey & Lebednik 1967: 24, who record seven boxes, of which six have been accounted for during the present study]; Werth; Kerguelen; Observatory Bay; [no habitat data]; 1903; slide 909; Gauss Expedition [= German South Polar Expedition 1901-1903]; [no pfa]; [Note: box marked ' f. (og [= and] . )'. All Werth collections of '' |
maalfrid_0519602a3a5cab1f7db6449fdadbbcdf5ab462f8_8 | maalfrid_matportalen | 2,021 | no | 0.881 | Kravpunktet «allmenne krav til lokaler» rommer svært mange krav da man her vurderer lokalenes egnethet til formålet, om lokalene er vedlikeholdt slik at de kan rengjøres på en tilfredsstillende måte, og om det er tilrettelagt for god orden med tilstrekkelig plass til de ulike oppgaver og utstyr. Videre inngår i dette kontrollpunktet også forhold vedrørende håndvask og personal-toalett. På bakgrunn av at dette kravpunktet inneholder mange ulike krav, er det ikke overraskende at mange får avvik på dette punktet. Disse avvikene kan være av ulik art i forhold til omfang og alvorlighetsgrad. Alle ledd i produksjonen skal beskyttes mot forurensning som kan gjøre maten uegnet til konsum. Resultatene viser at 75 (29 %) spisesteder har avvik på dette punktet. Noen har ikke lokaler som er tilstrekkelig rene og ryddige og i tillegg mangler noen en fungerende håndvask. Det ble registrert flere alvorlig brudd, der renhold og orden var så dårlig at det måtte gis hastevedtak på stedet. Tre virksomheter ble stengt umiddelbart fordi det var manglende orden og renhold. Ytterligere ett spisested ble stengt i forbindelse med Mattilsynets oppfølging fordi virksomheten ikke hadde klart å håndtere sine avvik på en tilfredsstillende måte. I disse fire tilfellene hvor det ble gitt hastevedtak, var mattryggheten i fare. Foto: Mattilsynet. Bildet viser en riskoker og en eltemaskin på en kjøkkenbenk. I riskokeren ligger rester av muggen ris. |
maalfrid_200b96ca01a7dfaeb1ca6f9f3fdc8e6cb8ea244a_16 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.903 | Kap. Post Betegnelse Overført til 2011 Forslag 2012 500 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag 4 945 9 000 551 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 792 628 600 552 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. |
maalfrid_4a0d4678ca0c126498cef558244464f66029ec2d_6 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.943 | when the premium was estimated as a function of this variable. The table reveals that upward and downward trends have been equally common. In sixteen of the industries, the trend is statistically significant at the 5 percent level—rising in half of these industries and falling in the other half. The trends are not completely offsetting, however, because of larger employment shares in industries experiencing significant downward trends in the premium. There is also evidence of a convergence of the union premium across industries. The premium has generally declined in industries for which the premium was larger than average in the 1970s (e.g., construction and wholesale and retail trade) while rising in industries that started with a low premium (durable-goods manufacturing, communications and utilities). To test the degree and significance of this convergence, for each year we computed the standard deviation of the union premium across the 32 industries and then fitted the following regression of this standard deviation on a time trend: (2) STD.DEVt = .1191 - .0027 TIMEt + et, R = .860, N = 26, (.0032) (.0002) 6Linneman, Wachter, and Carter (p. 51) appear to reach a different conclusion: "The already high-premium industries have generally been increasing their wage premiums." Although the authors do not provide a basis for this claim, their conjecture turns out to be unimportant to their central finding—that unions have been losing employment share in industries with high union premiums. 7As a referee observed, one factor that may be contributing to a convergence of the union premium is the increased concentration of unions over time. As union membership has become more concentrated among a relatively small number of union organizations, the number of bargaining styles and targets has apparently diminished, resulting in less variability of the union premium across industries. 8This experiment excludes 1971 because of the different industry coding that year. |
maalfrid_6de60e0ea0c8e6db2cdd1e20de45012cf444f658_120 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.856 | Underpost 05 under post 24 viser avsetning til investeringsformål. Fra «Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter» står det følgende om underposten: Denne posten ble ikke omtalt i St. prp.nr 63 (1990-1991). Det er ingen direkte sammenheng mellom avsetning til investeringsformål og investeringsbudsjettet, med de unntak hvor Statsbygg benytter reguleringsfondet til å avvike investeringsbudsjettet. Dette konkretiseres blant annet gjennom Prop. 1S (2018-2019) hvor det står: I fremkommer utvikling av investeringsnivået for prosjekter innenfor husleieordningen, samt Statsbyggs avsetning til investeringsformål. Avsetning til investeringsformål har holdt seg på relativt stabilt. I 2010 var avsetning til investeringsformål som andel av totale investeringer 55 pst. og 33 pst. i 2018. All utvikling etter 2018 er usikker og i estimater fra Statsbygg er historisk nivå på avsetning til investeringsformål videreført. |
maalfrid_97e561f1ab4995003e372c482bdee30a0e94b6b1_41 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.55 | Papirtrykk: ISSN 0803-9763 Elektronisk utgave på internett: ISSN 0804-5585 Lastes ned fra: Rapport Tittel Forfatter Nr. 1 Styring av prosjektporteføljer i staten. Ingemund Jordanger Nr. 15 Kostnadsusikkerhet i store statlige investeringsprosjekter; Empiriske studier basert på KS2 Studies Olav Torp (red.), Ole M Magnussen, Nils Olsson og Ole Jonny Klakegg Nr. 16 Kontrahering i prosjektets tidligfase. Forsvarets anskaffelser. Erik N. |
maalfrid_53727d6cd727f4b31200de5ab94ac4b2319ab4ac_57 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.644 | (2000) Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.Kr.e1030 e.Kr. Cappelen, Oslo. (1971) Tablets with spores used in absolute pollen analysis. Pollen et Spores 13(4):615–621. (1993) Extended 14C database and revised CALIB radiocarbon calibration program (Version 6.0). Radiocarbon 35:215–230. Lokaliteten Beheim er gitt botanisk BI-nummer 902. Pollen- og makrofossilprøvene ble katalogisert i de paleobotaniske samlingene og gitt nummer som vist i tabell A. Katalogiserte prøver fra dyrkningsprofiler fra Beheim, Hafslo. |
maalfrid_8bdf528d22d2e9bc9930a6d32ac847e86333c76e_9 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.885 | "Et flerkulturelt DNT" Gjennom prosjektet "Et flerkulturelt DNT" ønsker Den Norske Turistforening å jobbe for bedre inkludering av flyktninger og innvandrere i lokale DNT- aktiviteter. Arbeidet går ut på å stimulere, inspirere og engasjere lokale foreninger i inkluderingsarbeidet, informere kommuner og flyktninger om lokale DNT-aktiviteter samt bidra til at flere med minoritetsbakgrunn blir medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i DNT. DNT inngikk i 2014, som den 7. organisasjonen, intensjonsavtale med IMDi. DNT har satset på innvandringstette områder, og Fjell i Drammen er et godt eksempel. To ganger i 2014 arrangerte de «Kom deg ut-dagen» - en gratis smakebit på alt DNT driver med. Der rekrutterte de mange turgåere og frivillige. Dette har inspirert flere av DNTs medlemsforeninger til å gjøre det samme. DNT Drammen og omegn har vært pionerer når det gjelder å inkludere folk med minoritetsbakgrunn i friluftslivet. De har arbeidet målrettet med rekruttering av minoritetsspråklige til sine aktiviteter. Havva Cukurkaya har vært ansatt på heltid for å drive med dette arbeidet. Hun er selv tyrkisk og har dermed kontakt med det tyrkiske nettverket allerede. Hun var nominert til årets ildsjelpris under festivalen «Friluftsliv for alle», som ble arrangert i august 2014. Havva startet med å invitere venner og bekjente på aktiviteter. Hun ba de inviterte om å ta med andre de kjente. Hun har også henvendt seg direkte til ulike trossamfunn og foreninger og spurt om hun kan komme og fortelle litt om DNT. Da har hun gjerne hatt med info om et spesifikt arrangement og invitert dem til dette. I 2014 har Havva vært på flere debatter i regi av BLD og i media, og hun har satt friluftsliv og frivillighet på agendaen, ikke bare i Drammen, men også nasjonalt. Nå er DNT Oslo i gang med en stor innvandrersatsing, og flere foreninger følger på. DNT jobber aktivt for å inspirere flere av DNTs medlemsforeninger til å gjøre det samme. I 2015 vil DNT utvikle informasjonsmateriell som er bedre tilpasset målgruppen. Mye av den informasjonen de har, kan være vanskelig å forstå, da den forutsetter en del forkunnskaper. DNT vil lage lettleste kart og nye brosjyrer med enkel informasjon om bynære tilbud, hvordan man benytter seg av det, samt om bruk av hytter, priser, turtips, kollektivtilbud mm. DNT samarbeider med Norges Røde Kors for at deres lokallag i hele landet skal jobbe sammen for å få flere på tur og inn i frivilligheten. Slikt samarbeid bidrar til å skape økt tilhørighet og tillit til lokalsamfunnet, gjennom å skape nye lokale møteplasser og varige lokale nettverk via felles natur-, kultur- og relasjonsopplevelser. Prosjektet gir inspirasjon til å komme ut og bevege seg, og bidrar dermed til forbedret folkehelse. I tillegg gir det positiv oppmerksomhet om integreringsarbeidet og bygger opp under folks vilje til å delta i det praktiske integreringsarbeidet i sine nærmiljøer. IMDi vurderer dette prosjektet til å være nytenkende, inspirerende og målrettet. Organisasjonen åpner opp og tilrettelegger lokallagenes aktiviteter for innvandrere og flyktninger, og de utvider og forbedrer gradvis tilbudene for dem - et godt eksempel på et toveis integreringsarbeid. |
maalfrid_c5388628821269300a3e5f8c6d8b307260865cae_260 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.858 | Vedlegg 1 Norsk sør-politikk for en verden i endring 261 med teknologioverføring ved at det prosjekt som støttes involverer en investor fra giverlandet som i tillegg til kapital bidrar med teknologi, overfører administrative rutiner og besitter markedserfaring fra tilsvarende virksomhet i sitt hjemland. Investering i næringsutvikling i samarbeid med norsk investor. Det finnes i de norske bistandsordninger ingen virkemidler rettet mot å skyte egenkapital inn i investeringer i land i sør. For å avhjelpe kapitalmangelen og få et virkemiddel som kan bidra til teknologioverføring i landene i sør foreslår derfor Kommisjonen at norske bistandsordninger suppleres med mulighet for å yte ansvarlig kapital til investering i næringsutvikling i lavvelferds- og mellomgruppeland i samarbeid med norsk investor. Tilførsel av risikovillig kapital kan ytes enten ved å gå inn med egenkapital i eget navn og utøve aktivt eierskap eller ved å la øvrige investorer få tilgang på risikovillig kapital i form av ansvarlig lån eller ren støtte, gi tilskudd til øvrige investorer, enten fra giverlandet eller mottagerlandet eller begge deler. Det er fordeler og ulemper knyttet til begge former. Aktivt eierskap er ressurskrevende fordi det betyr at et betydelig arbeid må nedlegges i å følge opp og styre de investeringer som er gjort. Imidlertid kan eier gjennom aktivt eierskap være med å forme prosjektet og mer aktivt påse at de initielle forutsetninger for investeringen overholdes. Investor vil også gjennom sitt eierskap opparbeide spisskompetanse i profesjonell styring av næringsvirksomhet i land utenfor vår nære kulturkrets. Denne kompetansen vil komme fremtidige prosjekter til gode. Et annet moment som taler for aktivt eierskap er at det gir mulighet for å avhende eierandelen på et senere tidspunkt, f.eks. til investor i mottakerlandet. Dette kan bidra til at mottakerlandet oppnår større grad av nasjonalt eierskap i sitt næringsliv. Kapitalknapphet vil ofte ellers medføre at en stor del av landets næringsliv kontrolleres av utenlandske investorer med den mangel på innflytelse og kompetanseoverføring det medfører. Et tredje hensyn som tilsier eget eierskap er at investorinstitusjonen i tillegg til å ta en del av risikoen også vil få fordel av en evt. verdiøkning dersom prosjektet er vellykket. I de tilfeller avkastningen blir god, vil dette gi et bidrag til fremtidige prosjekter gjennom betalt dividende eller ved salg av eierandelen. En enklere og mindre ressurskrevende måte å yte egenkapital til norsk næringslivs investeringer i lavvelferdsland vil være å gi midlene som tilskudd via den norske investor uten å gå aktivt inn i styringen av prosjektet. Hvorvidt fordelen med en institusjonell investors involvering i prosjektet, med de fordeler som er nevnt overfor forsvarer de ressurser dette krever, må utredes nærmere før en endelig ordning iverksettes. I det etterfølgende har Kommisjonen tatt utgangpunkt i at en slik egenkapitalordning organiseres i et eget fond uten å gi klare anbefalinger hvorvidt dette betyr aktivt eierskap eller basert på en tilskuddsmodell. Forutsigbarhet og forretningsmessige kriterier. Det må legges til grunn at de prosjekter som det investeres i under denne ordningen, skal vurderes som bedriftsøkonomisk lønnsomme. Formålet vil være å bidra med kapital i den mest risikoutsatte perioden etter en etablering eller snuoperasjon, ikke bli sittende som eier over en lengre periode eller å bli en varig støttespiller ved kapitalknapphet. Etter at etablerings- og innkjøringsfasen er over og prosjektet antas å kunne stå på egne ben, bør evt. eierandeler bli solgt til de øvrige parter eller til andre investorer til en pris som forutsettes å gjenspeile aksjenes verdi på dette tidspunktet. Også på dette punkt er det viktig at et slikt fond opererer forretningsmessig. |
maalfrid_35825b49771f62b0ba72faf6876155320f90354a_563 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.744 | 1. Reguleringer Høydene refererer seg til SKs høydesystem (NN 1954). Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Overføringer Feltet Bergetjørn overføres nedstrøms Runna-tjødna til Finndalsvatnet. 2. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. Vannstanden i Finndalsvatnet skal holdes over kote 758,0 i perioden 1. juli til 15. september. Det skal til enhver tid slippes følgende minstevannføringer: Fra Finndalsvatnet: 50 l/s om sommeren (1. mai - 30. sept.) og 25 l/s om vinteren (1. okt. - 30. april). Fra overføringspunktet av felt Bergetjørn: 20 l/s året gjennom. Dersom Finndalsvatnet er på laveste tillatte nivå for sesongen, og tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring skal hele tilsiget slippes. Det samme gjelder for Bergetjørnfeltet. Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Finndalsvatnet ................................................ 753,0 760,0 753,0 7,0 0,0 7,0 Bergetjørn ....................................................... |
maalfrid_8ef0d0bf128c61b8d16035aaf02d6c30736ecfb7_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.696 | Legemiddelverket skal delta i de regionale helseforetakenes bestillerforum for metodevurderinger samt i den nasjonale arbeidsgruppen for system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av bestilling fra bestillerforum RHF, skal Legemiddelverket gjennomføre hurtigmetodevurderinger for legemidler i spesialisthelsetjenesten. En hurtigmetodevurdering skal være gjennomført innen 180 dager. Det vises til Helsedirektoratets rapport der det anbefales et nytt system for nasjonal beredskapssikring av legemidler. Legemiddelverket skal vurdere hvordan en "grossistmodell" kan gjennomføres og fremme tilråding til departementet. Utredningen må sendes departementet innen utgangen av mars 2015, jf bestilling i brev av 1. oktober 2014. Legemiddelverket skal redegjøre for framdrift i arbeidet med ny bivirkningsdatabase. Det vises til Kontaktpunktets innspill til ny legemiddelmelding. Legemiddelverket bes følge opp anbefalinger i rapporten som kan påbegynnes innenfor eksisterende ressursramme og prioriteringer. Legemiddelverket skal utrede endring av apotekloven mht evt. å oppheve krav om at nettapotek må være fysisk tilgjengelige. Vareleveranser mellom apotek: Legemiddelverket skal utarbeide høringsnotat med forslag til endring av apotekforskriften § 27, gjennomføre høring og oversende departementet oppsummering av høringsrunden, jf oppdrag fra departementet i brev av 19.september 2013 og tildelingsbrevet for 2014. Legemiddelverket skal bistå departementet med å revidere forskrift om grossistvirksomhet. Det skal ses hen til Legemiddelverkets utredning av 20.12.2012 "Gjennomgang av grossistforskriften" og etatens utredning om direkteleveranser. Legemiddelverket skal bistå departementet med å revidere forskrift om tilvirkning av legemidler. Det skal også skjeles til etatens utredninger om journalplikt og forskrift om rekvirering og utlevering. |
maalfrid_3cd79d501fcc90beb6deccdeb9cc559415b62f77_25 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.755 | Teknikker (Husk: "Fordi") Relatere momentet til det rettslige grunnlaget Relatere til bakenforliggende hensyn Sammenlikne med rettspraksis Bryne momenter mot hverandre direkte, eller ved å oppstille et utgangspunkt som man tester om holder (eks. fra praktikum) |
maalfrid_291f3928a50842758b4f406d9a32af589c6335b6_272 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.829 | An overview of human studies on children and adolescents investigating health effects of isoflavones (IF). Upson et al., 2016 Prospective (cohort) study. Effects of soy-formula feeding during infancy evaluated in young (age 23-34 years) African American women (n=1553) USA Participants ever fed soy formula (n=198) Participants never fed soy formula (n=1355) IF exposure, content and composition not given Altered menstrual bleeding in adulthood (age 23-34 years) Associations were found between soy formula feeding and variables indicating Among the subset of participants with menses in the past year who did not use medication that may alter menstrual flow (n=762) |
maalfrid_86c55ee8a9d7afe03fe3af5b8fc8009209180828_34 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.532 | Ankomne til Norge. Afgaaede fra Norge. Heraf Ialt. med Ladning. Heraf med Ladning. Nationalitet. Ialt. Antal. Antal. Tonnage. Antal. Tonnage. Tonnage. Tonnage. 12 34 Sverige : østlige Havne . . 42 4 398 vestlige — 263 13 786 Danmark 1 544 103 120 Island og Færoerne 114 12 431 Storbritannien og Irland 2 716 645 797 Russ. Havne ved Nordisk 44 584 Finland 4 719 Russ. Havne v. Østersøen 1171 18 822 Russ. Havne ved det sorte Hav 9 5 650 Tyske Havne v. 9 502 168 667 311 27 701 21 561 25 023 27 266 57 414 1 152 112 448 203 50 675 1 135 12 797 110 2 963 25 2 533 44 559 189 44 559 47 535 165 46 760 2 912 9 5 73 14 837 50 347 12 797 614 613 220 731 8 014 Antal. |
maalfrid_f6cfd4ffaf18cf55561d2b0af1ac7dbb599b5304_22 | maalfrid_nibio | 2,021 | no | 0.484 | Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-9 Utvidet søkerliste Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 19.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-10 Innkalling til første gangs intervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) I, 18/00781-11 Bekreftelse på første gangs invervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 24.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 29.08.2018, Tatt til etterretning Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) I, 18/00781-12 Bekreftelse på første gangs invervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 29.08.2018, Tatt til etterretning Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-13 Innkalling til første gangs intervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Holt /Odd-Arild Finnes Avskjermet Stilling ID: 152380 - Administrativ koordinator (førstekonsulent) U, 18/00781-14 Innkalling til første gangs intervju Offl § 25 første ledd Journaldato: 29.08.2018 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2018 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: |
maalfrid_b926d1c2a489b31dd1bb3eb9a019738a35009c19_1 | maalfrid_uis | 2,021 | no | 0.465 | Strategiprosess 2020: Prosjektgruppe Fakultet, institutt og stabseiningar AVU+ Sekretariat Eksterne ref. grupper Interne ref. grupper Studentorg. |
maalfrid_99933629e845db2ce494a450bbd1c00b99c02a14_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.807 | Side 4/9 Vår ref: 2012/3290, 16.01. Arendal nord og vest Nr. 51: Solbergvannet vest – Området innebærer omdisponering av et LNF-område til boligbebyggelse. Det pekes i konsekvensutredningen på flere utfordringer ved området. Nærheten til landbruksdrift, områdets potensiale som rekreasjonsområde ved Solborgvann, Gruveområde og Vestlandske hovedvei i sammenheng med Åsbieskogen og utfordringer knyttet til adkomst og vei. Adkomst må skje via industriområdet, og det er uavklart om det er mulig å regulere inn gang og sykkelveier mot Frolandsveien. Fylkesmannen vil videre peke på at det er på gang planarbeidet for å fastsette ny vegtrasé mellom Myra og Stoa med tilførselsvei til Strømsbu. Foreløpig planavgrensning grenser inntil innspillet, og planområdet vil kunne bli støyutsatt som følge av ny vei. Det aktuelle planarbeidet vil også være konfliktfylt for friluftsinteressene i Åsbieskogen. Området rundt Solborgvann kan da bli potensielt enda viktigere som friluftsområde enn det er i dag. Det vises også til kommunens store planer om boligbygging på Myrene-Strømsbusletta, og i den forbindelse blir det særlig viktig å beholde grønne lunger som nærfriluftslivsområder for befolkningen som skal bo i disse områdene. Fylkesmannen anser derfor at området som sådan ikke bør legges inn i kommuneplanen på nåværende tidspunkt, og det fremmes til område 51 – Solborgvann. Områder for boligbygging kan ev. vurderes på nytt når nevnte planarbeid for ny fylkesveg er gjennomført, og konsekvensene for støy, friluftsliv og adkomst er klarlagt. Nedenes bydelssenter – Kommunen har fastsatt følgende bestemmelse for Nedenes bydelssenter: Det eksisterer i dag en reguleringsplan for Nedenes bydelssenter som åpner for maksimalt 3000 m med handel. Dette er i dag bygget ut. Regional plan for senterstruktur og handel definerer Nedenes som et lokalsenter. Lokalsentrene skal inneha viktige funksjoner for lokalmiljøet. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som maksimalt er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets behov. Behovet avklares i kommuneplanprosessen. Regional plan for senterstruktur og handel sier ellers om utvidelse av handelsareal utover planens rammer: Det er samtidig fremmet søknad om mindre endring for å øke handelsarealet til 14 000 m. På regionalt planforum gikk både Fylkesmannen og Aust-Agder fylkeskommune i mot å behandle dette som en mindre endring, det ble også stilt spørsmål ved konsekvensutredningen som var gjennomført av konsulenten. Kommunen uttalte her at utviklingen av Nedenes bydelssenter ikke har vært i henhold til kommunenes intensjoner da reguleringsplanen ble vedtatt. Vi har 26.11.2013 mottatt nye tall fra kommunen der influensområdet for Nedenes bydelssenter er redusert. Det er ikke vedlagt noen konsekvensutredning til kommuneplanen, men vi har som nevnt fått oversendt en analyse i forbindelse med søknad om mindre endring av gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen kan ikke se at konsekvensutredningen sier noe om konsekvensene for øvrige sentre. Slik vi ser det vil ytterligere økning i handelsareal slik det nå er foreslått ikke bidra til en utvikling av lokalsenteret i tråd med kommunens uttalte ambisjoner samt gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen fremmer med bakgrunn i dette til bestemmelsen slik den er foreslått. Fylkesmannen kan vurdere ytterligere handelsareal på Nedenes dersom reguleringsplanen tas opp til revisjon, og endres slik at det sikres en utvikling av et bydelssenter med flere funksjoner, ikke kun mere handelsareal. |
maalfrid_8a21e482e9a859e4794c1eb183835fc8f2950206_120 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.144 | Makrellstørje forts. Nordland f. Bindal Brønnøy Sør-Helgel. Bodin Sørfold Salten-Folla Lairanger Ankenes . . . . Øst/old fylke Skjeberg Moss Onsøy • • Råde Rygge Akershus f. Drøbak . . . Son Nordstrand Bærum . . Asker Buskerud f. Røyken • . . Hurum . . . . Vestfold f. Tønsberg Horten . . . Holmestr. . Sande • • • • Botne Våle Borre Stokke Tjørne . Larvik . . . . Sandefjord Sandar . . . . Tjølling . Brunlanes Telemark f. Kragerø. . . . Langesund Sannidal .. Eidanger .. Aust-Agd. f. Grimstad Mengde tonn Verdi kr. I 687 400 I 900 4 000 7 9 87 4 900 3 000 I 950 300 7 215 17 365 0,5 I 100 0,I100 0,I220 0'71 , I 420' 0,2340" forts. Arendal . Høvåg .. Vest-Agd. f. Kr.sand . . Mandal . . . . Oddernes . Søgne Mandal Farsund . . Feda 33 33 0 I Lista 4 574 7 206 II 780 I Vest/old f. Tjøme . . . . Telemark f. Langesund Skåtøy . . . . Aust-Agd. f. Grimstad .. Lillesand .. Eide Høvåg • • • • 910 2 700 I Vest-Agd. f. Ioo I Kr.sand . . 200 Spangereid 400 1 Mandal Farsund . I 000 Lista 700 Hidra Lista 300 56o I 2 000 I 26 000 270 Egersund by I 800 Jæren og 400 Dalane . 50 Sola 500 Stavanger 250 Bokn 991 Skudenesh. 574 Stangaland 800 Kopervik . 371 Torvastad Skåre 400 329 N.-Rogaland 1 720 80 Hordaland I. Strandeb. . . 0,2 0,4 0,2 1,9 0,9 0,1 0,2 1,3 0,3 0,1 0,5 2,5 0,2 6,i 0,1 0,2 0,3 I 800 129 600 600 3 129 3 245 120 3 365 Sogn og Fjordane f. Sogndal .. Aurland. . . 270 Vik Sognefjord 821 Gulen 360 Solund . . • Askvoll . . • 403 Vevring . • • 408 Kinn og 150 Florø . . • • 270 Bru Bremanger Selje 218 Sør-Vågsøy I 999 N.-Vågsøy 51 0 Romsdal 3,8 0,2 2,4 0,2 2,6 0,1 10,3 0,4 1,4 0,I 0,2 0,5 0,2 o,6 0,1 0,2 4,1 2,3 2,9 3,7 6,2 9,1 30,1 Verdi kr. 6 700 495 7 195 2 805 6 400 9 205 33 000 33o forts. Bremnes . .. Strandvik . Os Austevoll Sunnhordl• Sund . . • • • • Fjell Herdla . • • Lindås . . . . Austrheim Nord hordl. 0,4 1,5 Verdi kr. 400 618 2 217 Eid 2 103 I 204 Fjordane 17,7 4 400 382 More og 8 089 Romsdal f. Ålesund. 720 Ulstein . . . • 0,2 2 936 Hjørundfj • 0,I Skodje . . .o,8 3 656 Vatne 1,7 I 700 Haram . . .5,4 180 Sunnmøre 101,5 400 Tresfjord .. 2 34 Vestnes . 475 Voll i8o Eid I Ioo Veøy 500 Bolsøy . . . 440 Fræna . . . . I 315 N.-Aukra Sør-Aukra Sandøy . pp Hustad . . . |
maalfrid_762c9add8656ca50ed3a2d57fbbc7aa1d7dcf6cf_52 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.849 | products, as well as of parapharmaceutical products, by means of sales outlets at beauty salons and institutes; retail sale, by means of global computer networks (the Internet), of cosmetic products and body and skin care products, as well as of parapharmaceutical products. Klasse 44 Consultancy relating to beauty care, beauty salons. 2015.06.12 (450) 2015.06.22 (111) (151) 2014.11.24 (180) 2024.11.24 (210) 201502405 (220) 2015.02.26 (300) 2014.08.22, CH, 665639 (540) (546) (730) Medela Holding AG, Lättichstrasse 4b, CH-6340 BAAR, Sveits (511) Klasse 25 Brassieres; breastfeeding brassieres; maternity brassieres; underwear for women, namely panties (underwear), bikinis (underwear), thongs; nightwear; breastfeeding and maternity clothing; underwear. Klasse 35 Operation of a company selling brassieres, breastfeeding brassieres, maternity brassieres, breast pads, breast pads for women who are breastfeeding; operation of a company selling underwear and nightwear; retail sale via a computer network (the Internet) of underwear for women, bikinis, thongs, nightwear; retail sale via a computer network (the Internet) of breastfeeding and maternity clothing; retail sale via a computer network (the Internet) of brassieres, breastfeeding brassieres, maternity brassieres, women's underwear, panties (underwear), bikinis, thongs, breast pads, breast pads for women who are breastfeeding; retail sale via a computer network (the Internet) of underwear; retail sale via a computer network (the Internet) of CDs, CD-ROMs, DVDs, pre-recorded DVDs containing audio and video data concerning breastfeeding, pregnancy and information for young mothers, pre-recorded DVDs containing educational information for young mothers, pre-recorded laser disks and pre-recorded optical disks containing information for young mothers; retail sale via a computer network (the Internet) of cosmetics, creams, skin creams, pregnancy creams, breastfeeding creams, baby creams, nipple creams, diaper rash creams, hand creams, creams enriched with vitamin E. 2015.06.17 (450) 2015.06. (111) (151) 2014.08.13 (180) 2024.08.13 (210) 201502416 (220) 2015.02.26 (300) 2014.03.19, BX, 1286333 (540) (541) (730) DSQUARED2 TM SA, 18, rue de l'Eau, LU-1449 LUXEMBOURG, Luxembourg (511) Klasse 10 Surgical, medical, dental and veterinary apparatus and instruments, artificial limbs, eyes and teeth; orthopedic articles; suture material; incubators for babies; boots for medical use; slings [supporting bandages]; massage gloves; condoms; dummies/pacifiers; feeding bottle teats; breast pumps; thermometers for medical use; feeding bottle valves; feeding bottles. Klasse 12 Vehicles; apparatus for locomotion by land, air or water; special bags for bicycles; special baskets for cycles and bicycles; vehicle seats; seats for babies; strollers; prams; safety seats for children, for vehicles; bicycles for children; baby carriages; stroller covers; stroller hoods; small wagons for transporting children; child restraints, for vehicle seats; bicycle tires for children; tires for children's bicycles; children's car seats; safety seats for children, for automobiles; car seats for children; baby carriages [prams]; children's safety harnesses, for vehicle seats. Klasse 25 Clothing, footwear, headgear; clothing for babies and children; caps for babies and children; bodysuits for babies and children; underpants for babies and children; footwear for babies and children; shirts for babies and children; tights for babies and children; suits for babies and children; vests for babies and children; gloves for babies and children; skirts for babies and children; trousers for babies and children; pullovers for babies and children; coats for babies and children; jeans for babies and children; t-shirts for babies and children; bathrobes for babies and children; parkas for babies and children; pajamas for babies and children; dresses for babies and children; shoes for babies and children; uniforms for babies and children; imitation leather clothing for babies and children; leather clothing for babies and children; bibs; articles of clothing for babies, children and infants. Klasse 26 Lace and embroidery, ribbons and braid; buttons, hooks and eyes, pins and needles; artificial flowers; hair pins; spangles for clothing; elastic ribbons; eyelets for clothing; hair accessories; bows for the hair; hair bands; hair curling pins; hair nets; hair nets; false hair; barrettes [hair-slides]; hair grips [slides]; tresses of hair; plaited hair; reins for guiding children; child restraining devices in the form of fabric harnesses for chairs; harnesses for guiding children. 2015.06.11 (450) 2015.06. |
maalfrid_492e34fe9555c39d0592691f3d891413457457be_10 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.775 | a)Resultater av ulike investeringsstrategier innenfor henholdsvis aksje- og obligasjonsforvaltningen, herunder andel av differanseavkastningen og utnyttelsen av rammen for forventet relativ volatilitet, ekstremavviksrisiko og forvaltningskostnader. Med ulike investeringsstrategier menes investeringsstrategier som vektlegges i utnyttelsen av enkeltrammer, bl.a. rammen for forventet relativ volatilitet, ekstremavviksrisiko og forvaltningskostnader. b)Styrets vurderinger av resultatene. c)Forholdet mellom avkastning og risiko i investeringsporteføljen samlet, i aksje- og obligasjonsporteføljen separat og i tilhørende referanseindekser. Folketrygdfondet skal benytte flere metoder og måltall for å rapportere risikojustert avkastning. d)Inntekter fra verdipapirutlån, interne og eksterne forvaltningskostnader og anslag på transaksjonskostnader for investeringsporteføljen og for henholdsvis aksje- og obligasjonsporteføljen uttrykt som andel av forvaltet kapital. e)Arbeidet med ansvarlig forvaltning, jf. kapittel 2, herunder bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet, samt hvordan prinsippene for ansvarlig forvaltning er integrert i forvaltningen. (4) I forbindelse med kvartals- og årsrapporteringen skal Folketrygdfondet gi en oversikt over utelukkelser og gjeninkluderinger, jf. § 3-1 tredje ledd og § 3-6 åttende ledd. (5) Kvartalsrapporteringen skal offentliggjøres senest én måned etter kvartalets slutt. For andre kvartal gjelder senest to måneder etter kvartalets slutt. Årsrapporteringen skal offentliggjøres senest tre måneder etter årets slutt. Hovedinnholdet i årsrapporteringen skal gjøres tilgjengelig i trykt form. Øvrig rapportering kan skje i kun elektronisk form. (1) Data og metoder som benyttes i den offentlige rapporteringen skal så langt som mulig, innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget, beskrives og offentliggjøres i datalesbar form. (2) Dersom beregningsmetodene som ligger til grunn for rapportering av avkastning og risiko er endret siden siste rapportering, skal det redegjøres for hvorfor metodene er endret og det skal gis opplysninger om eventuelle effekter av dette. Det skal videre gis proformatall i henhold til tidligere beregningsmetoder i to påfølgende år. Prinsipper, retningslinjer og rammer fastsatt av Folketrygdfondets styre som følge av dette mandatet, skal offentliggjøres. (1) Folketrygdfondet skal oversende departementet den strategiske planen, jf. § 1-4. (2) Folketrygdfondet skal orientere departementet dersom verdien av investeringsporteføljen endrer seg vesentlig og om andre vesentlige forhold i forvaltningen. Orientering skal skje uten ugrunnet opphold etter at forholdet som utløser orienteringsplikten har oppstått. |
maalfrid_0d30192e4ea154ae2b746ed0b515021057947553_23 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.586 | Deter ingen registrerte ankringsområder i de indredelene av Lysefjorden (Kystverket2013). Det foregår sporadisk fiskeetter brisling i hele fjorden (Dahl m.fl. 2013). I Fiskeridirektoratets database er det registrert trålefelt for reke i flere mindre områder i indredeler av Lysefjorden, der nærmeste trålfelt til Lysebotn er om lag en km fra strandlinjen, jfr Figur 4-10. Deter registrert låssettingsplass for brisling, makrell og sild rett utenfor Lysebotn (figur 4-8) (Fiskeridirektoratet2013) , og bruksfrekvensen på slike varierer fraår til år (Fjermedal pers. medd.). Låssettingsplassen innerst i Lysefjorden bør ikkebenyttes til oppbevaring av fisk i anleggsperioden. Dataene fra Fiskeridirektoratets kartverktøyble gjennomgått i 2012, og betraktes således som gjeldende (Fjermedal pers. medd.). |
maalfrid_8d41b71e403e21fb38ab5b54333387b3dd62ea99_10 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | de | 0.188 | (11) (21) 20110153 (22) 2011.03.07 (24) 2011.03.07 (43) 2011.05.31 (15) 2011.05.31 (45) 2011.06.27 (18) 2016.03.07 (54) Utfyllingssten for vertikale og horisontale fuger mellom steinpaneler (51) 25-01 (72) Stephen Otto Sinding, Thomas Heftyes gt. 44 B, 0264 OSLO (55) |
maalfrid_307d7adfdf5a12d2393e40818e057a5e051dc3ea_28 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.865 | var budsjettert (0,5 millioner kroner). Vi har i tillegg et mindreforbruk på OSCE-prosjektet (0,133 millioner kroner) på grunn av den lave aktiviteten på prosjektet. Vi har et positivt avvik på ca. 1,2 mill kroner på drift, som primært skyldes lavere aktivitet på OSCE- prosjektet enn budsjettert. Vi har per i dag 4 aktive prosjekter, inkludert Scientia Fellowsprosjektet. |
maalfrid_87613732addf44047df8dc1d78b2b3455d9d1f6b_56 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.821 | Vi skal her se på ulike definisjoner og beregninger som er brukt i lønnsomhetsundersøkelsen for produksjon av laks og regnbueørret i 2015. Noen definisjoner er lik for både matfisk- og settefiskproduksjon. Disse definisjonene blir presentert først under F1. Definisjoner som er særegen for matfiskproduskjon er presentert under F2, mens definisjoner som er særegen for settefiskproduksjon fremkommer under F3. Her er det tatt med alle forsikringsutbetalinger som gjelder tap av fisk, og som er bokført i 2015. Dette er gjort for å få med forsikringsutbetalingene det året de får innvirkning på inntektene i årsregnskapet. Ordinære inntekter som ikke inngår i hovedvirksomheten, men som likevel har en naturlig tilknytning til hovedvirksomheten. Dette kan f.eks. være salg av rogn, fôr, videreformidling av smolt, leieinntekter, pakkeinntekter etc. På grunn av disse inntektene vil kostnader ved oppdrettsdelen ikke være helt reelle. Grensen for å utelate ett selskap med høy annen driftsinntekt er: 10 prosent; dersom annen ordinær driftsinntekt ikke er knyttet til oppdrettsvirksomheten f.eks. butikk og, 30 prosent; dersom annen ordinær driftsinntekter er knyttet til oppdrettsvirksomhet f.eks inntekter fra eget slakteri. Er definert som summen av salgsinntekter, forsikringsutbetalinger og annen driftsinntekt. Avskrivninger på immaterielle eiendeler som er oppgitt i regnskapene. Immaterielle eiendeler omfatter tillatelser/konsesjoner, goodwill etc. Goodwill kan også omfatte inntektsføring av negativ goodwill i forbindelse med virksomhets overtakelse. Avskrivninger på driftsmidler som er oppgitt i regnskapene. Driftsmidler omfatter bygninger, fast eiendom, produksjonsutstyr, kar, merder, nøter, båter etc. Omfatter vedlikehold, leiekostnader, kontorutgifter, reparasjoner etc. Er definert som sum driftsinntekt minus sum driftskostnad Renter på lån og andre finanskostnader fratrukket renter av bankinnskudd og andre finansinntekter. Er definert som driftsresultat pluss finansinntekt minus finanskostnader. Verdi per 31.12. på tillatelser, goodwill etc. som er oppgitt i regnskapene. Eksempel på finansielle anleggsmidler er andeler i salgslag, andre oppdrettsanlegg, slakterier m.m., samt aksjer. Er definert som summen av immaterielle , varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler. Er definert som summen av varer, fordringer og investeringer, bankinnskudd og kontanter. Er definert som sum anleggsmidler pluss sum omløpsmidler. Egenkapital blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fratrukket avsetning for forpliktelse, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er lik egenkapital. Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller innen ett år eller som er knyttet til driftssyklusen, f.eks. leverandørgjeld, skyldig merverdiavgift og kassekreditt. Antall årsverk som er utført i anlegget i løpet av året. Vi bruker det samme timetallet per årsverk som Budsjettnemda for jordbruket, der et årsverk er satt til 1845 timer. Både lønnet og ulønnet arbeidsinnsats er tatt med. |
maalfrid_c7c7b7bf6264a50ee3b085e5fe761628ee0b7cc0_80 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.922 | Det bør studeres nærmere i hvilken grad kunder med utkoblbar overføring kan stimuleres til å være enda raskere til å koble over (for eksempel toveiskommunikasjon, prisinformasjon, automatisk omkobling osv). Det bør også vurderes om flere bør oppfordres til å legge til rette for uprioritert overføring for å bedre fleksibilitet i etterspørselen. NVE ingen NVE skal, i samarbeid med Statnett og NordPool, gjennomgå statistikkgrunnlag, definisjoner, innsamlingsrutiner m.m. |
maalfrid_69cda3366d431ff41b6e1f9ffc9efcf7ffa71adb_5 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.832 | Tolket udrenert aktiv skjærfasthet (cuC) fra treaksialforsøket er oppsummert i og vist i Figur A2 i Vedlegg A. For mer detaljerte plott av resultatene fra CAUC-forsøkene vises det til Vedlegg F i . Aktiv udrenert skjærfasthet (cuC) er tolket ut fra CPTU-ene etter metoder beskrevet hovedsakelig i og . For metode 1, basert på , er følgende korrelasjoner mellom N-faktorene og poretrykksfaktor Bq benyttet: Nkt = 19 - 12,5 · Bq Nke = 16 - 14,5 · Bq Nu = 1 + 9,0 · Bq For metode 2, basert på , er det angitt forskjellige N-faktorer for sensitivitet St<15 og St >15. Følgende N-faktorer benyttes i intervall der St>15: Nkt = 8,5 + 2,5 · log(OCR) Nke = 12,5 - 11,0 · Bq ≥ 2,0 Nu = 9,8 - 4,5 · log(OCR) |
maalfrid_defa39c09260f45272e3b3eed5d0c862cb384867_1 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.843 | : Begrunnelsen for foreslåtte pensumendringer er at jeg har kommet frem til at boken til Ringdal ikke er god nok. Innholdsfortegnelsen gir inntrykk av å dekke de viktigste tingene, og jeg trodde dette var tilfredsstillende, men etter en nøyere lesning av teksten har jeg endret mening. Jeg mener Ringdals bok har vesentlige mangler og er gjennomgående alt for overflatisk. Boken til Skog dekker i stor grad de samme temaene som Ringdal, men ting forklares bedre. Boken til Skog er riktignok pensum på SOS4020 nå, men jeg har diskutert dette med Rannveig Kaldager Hart (fagansvarlig på sos4020) og hun har uansett intensjon om å bytte ut denne boka neste år. De som tar SOS1120 våren 2015 vil derfor ikke få det samme pensumet på nytt på SOS4020. Rannveig og jeg er for øvrig enige om at boken til Skog passer bedre på bachelor nivå. Det er i dag et litt for stort overlapp i temaer på disse to kursene, men det har nok vært nødvendig siden Skog går grundigere gjennom temaene enn det Ringdal gjør. Å endre pensum nå foregriper dermed en bedre koordinering av disse to metodekursene og vil faktisk reduserer overlappet i temaer. I tillegg foreslår jeg å flytte boken til Allison til anbefalt litteratur. Jeg mener boken til Skog dekker grunnleggende regresjon til strekkelig. Boka til Allison er god pedagogisk, men også substansielt enklere. Den kan derfor være til god hjelp for noen uten å behøve å være pensum. |
maalfrid_2f4c7bf25a9877ecc77476fdbecd61e47190ca21_48 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.87 | Beskrivelse Boligforvaltningen og oppfølgingen av vanskeligstilte i forhold til bolig, er organisert gjennom «en dør». Dette består av et team med Boligkoordinator, Boligkontakt i Nav og Miljøvaktmestere. Hovedformålet er å bistå til et bedre boforhold/mestre boforholdet, redusere antall utkastelser eller bistå med å skaffe/finne et annet og bedre egnet boforhold. Premisser Teamet (Boligkoordinator, boligkontakt i Nav, Miljøvaktmesterne og prosjektleder) som helhet med de ulike ressursene/funksjonene/kompetansen har vært avgjørende Kreativ tilnærming med fokus på relasjonsbygging, «lavterskel», praktisk bistand, ulike virkemidler satt sammen til en helhetlig løsningsmulighet Det å våge å satse, sette i gang uten at alle detaljer er ferdig definert, tillate og «prøve og feile» istedenfor å la frykt stoppe gode initiativ. Organisert «fagnøytralt» med bolig som innfallsvinkel. Tilhører Koordinerende forvaltning. Teamets samlede kompetanse er viktig Boligkoordinator: Sosionom – tilleggsutdanning i boligsosialt arbeid Boligkontakt i Nav: Vernepleier – tilleggsutdanning i rus og boligsosialt arbeid Miljøvaktmestere: Helsefagarbeidere med «over snittet» praktisk og relasjonell kompetanse Prosjektleder: Sykepleier, tilleggsutdanning i ledelse/økonomi, prosessledelse, dualproblematikk og velferdsteknologi Faste møter med psykisk helse og rustjenesten I prosjektperioden er det tilført tilskuddsmidler til Boligkoordinator og Miljøvaktmesterne via midler til rusarbeid i kommunen – 3 årsverk i 2016. Det er tilført 1 årsverk til Boligkontakt i Nav fra tilskudd til boligsosialt arbeid. Dette har vært avgjørende for at kommunen skulle kunne satse og prøve ut dette teamet i en periode med svært krevende økonomi. |
maalfrid_7a9009a9f306b65e294fb9b5a8404b409824d6f0_6 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.903 | Tore Nilssen Economics of the Firm – Set 1 Slide 7 Managerial incentives, cont. Monitoring Boards of directors Auditors Large shareholders Large creditors Stock brokers Rating agencies Active monitoring Interfering with management in order to increase the value of one's claims in the firm. Linked to exercising control rights Forward looking Examples large shareholder sitting on the board resolutions at general assembly takeover raid creditor negotiations during financial distress Speculative monitoring Not linked to control rights Partly backward looking, aiming at value, rather than at enhancing it. Example: stock-market analysts, rating agencies Provides incentives by making firm's stock value more informative about past performance. Product-market competition Relative performance is easier Exogenous shocks are filtered out The board of directors Independence; attention; incentives; conflicts Many differences across countries. |
wikipedia_download_nbo_Universitetet i Buenos Aires_178390 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.403 | Fakultet for økonomi ved UBA. ''' Universidad de Buenos Aires ''' eller '''UBA''' (norsk: ''Universitetet i Buenos Aires'') er et statlig, nasjonalt universitet i Argentina med en rekke campuser i Buenos Aires. Det ble opprettet i 1821. Universitetet rangeres høyest i Argentina faglig, og har relativt høye rangeringer internasjonalt, innenfor verdens 200 beste. Universitetet har tretten fakulteter, seks sykehus og ti museer under seg. Fakultetene er: *Facultad de Psicología (Psykologi) *Facultad de Ingeniería (Ingeniørfag) *Facultad de Odontología (Tannlegefag (Odontologi)) *Facultad de Farmacia y Bioquímica (Farmasi og biokjemi) *Facultad de Filosofía y Letras (Filosofi og litteratur) *Facultad de Derecho (Jus) *Facultad de Medicina (Medisin) *Facultad de Ciencias Sociales (Sammfunnsvitenskap) *Facultad de Veterinaria (Veterinærmedisin) *Facultad de Agronomía (Agronomi) *Facultad de Ciencias Económicas (Økonomi) *Facultad de Ciencias Exactas y Naturales (Naturvitenskap) *Facultad de Arquitectura, Diseño y Urbanismo (Arkitektur, design og urbanisme) Ved universitetet var det 303 062 studenter og 5 532 collegestudenter med 28 490 vitenskapelig ansatte i 2007. Det er ikke skolepenger, heller ikke for utlendinger. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. En rekke presidenter og fire nobelprisvinnere, samt frigjøringsskikkelsen Che Guevara har studert ved UBA. File:Palace Hotel (Facultad de Filosofía y Letras, desde Alem). File:Ffyb - uba. File:Plaza Houssay Av Córdoba Facultad Medicina. File:Facultad de Ingenieria (UBA). |
maalfrid_5e0f5c7ef5adef06de8e4c5419ca90faf4ea1562_198 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.597 | Nilsen A (1982) Facial rash in visual display unit operators. Contact Dermatitis 8:25-28 Nilsson J, Rydh M (2004) RF Exposure from Broadcast and Mobile Phone Systems. Chalmers University of Technology, Goteborg, Sweden Nittby H, Grafstrom G, Eberhardt JL, Malmgren L, Brun A, Persson BR, Salford LG (2008) Radiofrequency and extremely low-frequency electromagnetic field effects on the blood-brain barrier. Electromagn Biol Med 27:103-126 Nordstrom CH (2011) Cell phone activation and brain glucose metabolism. JAMA 305:2067-2068 O'Connor RP, Madison SD, Leveque P, Roderick HL, Bootman MD (2010) Exposure to GSM RF fields does not affect calcium homeostasis in human endothelial cells, rat pheocromocytoma cells or rat hippocampal neurons. PLoS One 5:e11828 Oftedal G, Vistnes AI, Rygge K (1995) Skin symptoms after the reduction of electric fields from visual display units. Scand J Work Environ Health 21:335-344 Oftedal G, Nyvang A, Moen BE (1999) Long-term effects on symptoms by reducing electric fields from visual display units. Scand J Work Environ Health 25:415-421 Oftedal G, Wilen J, Sandstrom M, Mild KH (2000) Symptoms experienced in connection with mobile phone use. Occup Med (Lond) 50:237-245 Oftedal G, Straume A, Johnsson A, Stovner LJ (2007) Mobile phone headache: a double blind, shamcontrolled provocation study. Cephalalgia 27:447-455 Ogawa K, Nabae K, Wang J, Wake K, Watanabe S, Kawabe M, Fujiwara O, Takahashi S, Ichihara T, Tamano S, Shirai T (2009) Effects of gestational exposure to 1.95- GHz W-CDMA signals for IMT-2000 cellular phones: Lack of embryotoxicity and teratogenicity in rats. Bioelectromagnetics 30:205-212 Oktay MF, Dasdag S (2006) Effects of intensive and moderate cellular phone use on hearing function. Electromagn Biol Med 25:13-21 Olsen DR, Moen B.E, Rivedal E, Thode P, Kristensen P, Kjærheim K, Ramstad S, Tynes T, Brunborg G, Hall P, Wøhni T, Moberg L, Hodne M, Talsnes H (2007) Mulige helseeffekter av yrkesmessig strålingseksponering fra radar. Rapport fra en arbeidsgruppe opprettet etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Oslo: Forsvarsdepartementet Olsen J, Zhu J, Ramlau-Hansen C (2011) Has fertility declined in recent decades? Acta Obstet Gynecol Scand 90:129-135 Osterberg K, Persson R, Karlson B, Carlsson EF, Orbaek P (2007) Personality, mental distress, and subjective health complaints among persons with environmental annoyance2. Hum Exp Toxicol 26:231-241 Otitoloju AA, Obe IA, Adewale OA, Otubanjo OA, Osunkalu VO (2010) Preliminary study on the induction of sperm head abnormalities in mice, Mus musculus, exposed to radiofrequency radiations from global system for mobile communication base stations. Bull Environ Contam Toxicol 84:51-54 Panda NK, Jain R, Bakshi J, Munjal S (2010) Audiologic disturbances in long-term mobile phone users. J Otolaryngol Head Neck Surg 39:5-11 Panda NK, Modi R, Munjal S, Virk RS (2011) Auditory changes in mobile users: is evidence forthcoming? Otolaryngol Head Neck Surg 144:581-585 Papageorgiou CC, Hountala CD, Maganioti AE, Kyprianou MA, Rabavilas AD, Papadimitriou GN, Capsalis CN (2011) Effects of wi-fi signals on the p300 component of event-related potentials during an auditory hayling task. J Integr Neurosci 10:189-202 Paparini A, Rossi P, Gianfranceschi G, Brugaletta V, Falsaperla R, De LP, Romano S, V (2008) No evidence of major transcriptional changes in the brain of mice exposed to 1800 MHz GSM signal. Bioelectromagnetics 29:312-323 Pavicic I, Trosic I (2008) In vitro testing of cellular response to ultra high frequency electromagnetic field radiation. Toxicol In Vitro 22:1344-1348 Pennebaker J (1982) The psychology of physical symptoms., New York: |
maalfrid_eca972f10ad0facbaa39a52be7b0e1bf11c34ec8_66 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.689 | Sammendrag av innhold EU-kommisjonen har vedtatt lovgivning om energimerking av varmtvannsberedere med ytelse ≤ 70 kW og varmtvannsbeholdere med lagringsvolum ≤ 500 liter. Lovgivningen er basert på et studium som har undersøkt hensiktsmessigheten av å stille krav om energimerking av produktene. Lovgivningen ligger innenfor rammene av energimerkedirektivet (2010/30/EU) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger. Under energimerkingsdirektivet vedtas spesifikke produktforordninger (delegerte kommisjonsforordninger), som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å bare markedsføre produkter som lever opp til kravene og som er forsynt med et korrekt energimerke. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte 2020-mål der ett av målene er å øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990. Produktene som omfattes av kravet om energimerking: 1. Oljefyrte, gassfyrte og elektriske varmtvannsberedere (både gjennomstrømningsberedere og med tank) inkludert varmtvannsberedere designet til innblanding av opptil 50 % biobrensel. 2.Varmtvannsberedere varmet av elektriske varmepumper - luft-vann og væske-vann. 3.Varmtvannsberedere varmet av solvarme. 4.Separate varmtvannslagringstanker (beholdere som lagrer varmt tappevann eller vann til romoppvarming, og beholdere som varmer eller kjøler vann indirekte fra en ekstern energikilde). Utover de nevnte varmtvannsberederne, skal også pakker av produkter energimerkes. Energimerket, som populært kalles "pakkemerket", er primært introdusert for å gi mulighet til å vise hvor effektivt det er å kombinere tradisjonelle varmtvannsberedere med solvarme. Ved å kombinere en elektrisk varmtvannsbereder med solvarme, vil det være mulig å oppnå en høyere energiklasse på pakkemerket i forhold til den energiklassen varmtvannsberederen oppnår når den blir solgt alene. Produkter som ikke omfattes: Varmtvannsberedere som bruker fast brensel og biomasse er omfattet av EUs lovforberedelser under produktgruppen fastbrenselkjeler (Ener lot 15). For produkter som er designet for å bruke gassøse eller flytende brensler hvor mer enn 50 % av brenslet stammer fra biomasse, pågår det per i dag ingen lovforberedelser. Produkter til kombinert rom- og tappevannsoppvarming er omfattet av energimerkeforordningen for kjeler og kombikjeler (Ener lot 1). |
maalfrid_c12305f10a6db2399b19ca252f3796be581aa7a7_28 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.695 | Hensynet til verdiskapingen i Norge og en god utnyttelse av de fornybare energiressursene er viktig for valget av hvilke energikilder som skal inngå i elsertifikatmarkedet. Dette er grunnen til at departementet baserer seg på en teknologinøytral løsning der all produksjon av fornybar elektrisk energi fra anlegg skal være elsertifikatberettiget. Nærmere kriterier for rett til elsertifikater vil fremgå av lov eller forskrift. Fornybardirektivets definisjon av fornybar energi er lagt til grunn for nærmere definisjon av elsertifikatberettigede anlegg. For tiden er fornybardirektiv I gjeldende i EØS, mens fornybardirektiv II gjelder i EU. Ved innlemmelse av fornybardirektiv II i EØS-avtalen vil de samme reglene også gjelde i Norge. Det vises til omtalen av direktivet i avsnitt 7.8 nedenfor. Vind, biomasse og vann er de viktigste fornybare energikildene som er egnet for elproduksjon og vil være dominerende i det felles elsertifikatmarkedet. Det nye fornybardirektivet definerer den nedbrytbare andelen av avfall som biomasse. Energigjenvinning defineres derimot ikke som fornybart, og vil ikke kvalifisere for rett til elsertifikater. Pumpekraftverk som ikke fører til økt produksjon av fornybar elektrisk energi vil ikke kvalifisere for rett til elsertifikater. Forbruket som medgår til pumpekraft er på den annen side ikke elavgiftspliktig, og vil følgelig heller ikke være elsertifikatpliktig. Torv inngår ikke blant de energikilder som har rett til elsertifikater etter lovforslaget. Torv anses heller ikke som en fornybar energikilde under fornybardirektivet. Norge har ikke produksjon av elektrisk energi basert på torv i dag. Torv er imidlertid inkludert i den svenske elsertifikatordningen. Sertifikater som tildeles innehavere av anlegg som er basert på torv skal kunne omsettes i det felles elsertifikatmarkedet. For Norge har dette betydning først når det kommer til rapportering om hvor stor andel av energibruken som dekkes opp av fornybar energi. Dersom det kommer ny torvbasert produksjon av elektrisk energi, kommer dette til fratrekk i vertslandets resultater ved rapportering til EU. Dersom det godkjennes anlegg på linje med helt nye anlegg, jf. kapittel 6.1.2 og merknadene til § 8 i lovforslaget, vil disse bli behandlet på samme måte som torv når det kommer til rapportering til EU om fornybarandel. Enkelte høringsinstanser har påpekt behov for klargjøring av når et anlegg senest må være godkjent for å komme med i elsertifikatordningen. Det presiseres i lovforslaget § 8 at anleggene må idriftsettes før utgangen av 2020 for å kvalifisere for rett til elsertifikater. Gjennom fastsettelsen av elsertifikatkvotene bygges det opp en etterspørsel for å nå målet i 2020. Deretter vil kvotene gradvis avta. Det kan redusere de langsiktige prisforventningene betydelig dersom tilbudet av elsertifikater i markedet kan fortsette å øke etter 2020. Det vil redusere elsertifikatmarkedets evne til å stimulere til ny produksjon. Av hensyn til ordningens forutberegnelighet er kriteriene for godkjennelse gjort mest mulig objektive. Det er tilstrekkelig å søke om godkjennelse for tildeling av elsertifikater etter reglene i loven om elsertifikater, og tilhørende forskrifter, når endelig konsesjon foreligger. Avveining av fordeler og ulemper ved en utbygging blir gjort i konsesjonsbehandlingen etter vassdrags- og energilovgivningen. Alle relevante miljøhensyn blir utredet og vurdert. Prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer når beslutninger skal fattes etter vassdrags- og energilovgivningen. Prosessen med krav til utredninger, vurderinger og vekting av miljøkonsekvenser opp mot fordelene, forblir det enkelte lands ansvar, og endres ikke ved innføringen av et elsertifikatsystem. Det legges ikke opp til å gi bindende forhåndsgodkjennelse av anlegg slik det gjøres i Sverige. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å gi forhåndsgodkjenning fordi det kan foregripe konsesjonsbehandlingen. Retten til elsertifikater defineres i lov og forskrift med størst mulig klarhet. |
maalfrid_92bcea32deaffb301968bcb9eddfbffd68968d8a_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.703 | Copyright © [Venice Court of National and International Arbitration] SiSU lexmercatoria. |
maalfrid_3ff60ff1309af650d2aea4fb51948fec0628d312_33 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.675 | 11:00 – 11:35 Kant on Grace and Moral Self-Righteousness 11:40 – 12:15 The Judgement View of Conscience 12:20 – 12:55 Deontological Eudaemonism (Venue: Domus Bibliotheca, Auditorium 14) 11:00 – 11:35 Supplement or Replacement? The Physicotheological and Ethicotheological Arguments for the Existence of God in Kant's CPJ 11:40 – 12:15 Kant on Whether Plants Represent 12:20 – 12:55 Unity and Teleology in Kant's Theory of Apperception (Venue: Domus Nova, IN72) |
wikipedia_download_nbo_Liv Heløe_42738 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.805 | '''Liv Heløe''' (født 3. februar 1963 i Harstad) er en norsk skuespiller og dramatiker. Hun har skrevet både skuespill og hørespill. Heløe har arbeidet som skuespiller ved blant annet Riksteatret, Teatret Vårt, Det Åpne Teater, Den Nationale Scene (1988–95), NRK Drama (1990–91) og ved Nationaltheatret (1995–99). Hun ble oppført første gang som dramatiker med ''Negressen'' (1992). Hun var elev ved Pilotprosjektet for dramatikere 2001-2003. Hun ble tildelt Ibsenprisen i 2006 for stykkene ''Lise L'' og ''I dag og i morgen''. Prisen ble delt med Finn Iunker. I juryens begrunnelse het det blant annet: (Hun v)iser stor tematisk bredde, politisk engasjement og eksponerer dramaturgisk styrke og kløkt gjennom stykkene, Lise L (Nasjonalteateret), I dag og i morgen (Hålogaland teater), Veien hjem, Radioteateret og Dag (for den unge scenen DUS). Hun behandler tilsynelatende hverdagslige tildragelser i et menneskes liv, men når arbeidet med tekstene hennes utvikler seg, åpner hun for store dyp i den menneskelige psyke og viser en skarp iakttagelse av felles menneskelige og politiske problemstillinger, som det globaliserte samfunn stiller opp for oss alle. I 2010 ble hennes forestilling ''Før det ringer'' tildelt Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling. Juryen omtalte Heløe som «en begavet dramatiker som arbeider målbevisst både for å gripe tak i problemstillinger som opptar de unge, og for å finne den rette tonen i skildringen av ungdommelig hverdag. *2016 ''Drammen Obscura'' * 2013 ''Briskeby'' * 2013: ''meet me'' * 2011 ''Når du får tenkt deg om'' * 2010: ''Fisk!'', barneforestilling. * 2010: ''London – Askim'' * 2009: ''Før det ringer'', Brageteatret (Heddaprisen) * 2008: ''In a Shop'' («''I en butikk''») * 2007: ''Hva skjedde 5. mai'' * 2007: ''Seks personer søker en forfatter'' * 2005: ''Bibliotekaren'' * 2005: ''Veien hjem'' * 2005: ''Lise L'' (Ibsenprisen) * 2005: ''I dag og i morgen'' (Ibsenprisen) * 2004: ''Joachims død'' * 2004: ''Dag'' * 2003: ''I en butikk'' * 2003: ''Leopard i parken'' * 2002: ''Klokken'' * 2002: ''Hunder som løper'' * 1999: ''5.10'' * 1994: ''Felix' kommende karriere'' * 1992: ''Negressen'' |
maalfrid_52aaffdda5883a0071837e3dda8e478bcf4a2779_82 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.863 | anskaffelser, driftsunderstøttelser, forsknings og utvikling samt langsiktige kapabilitetsplanlegging. EDA har utrykt håp om at de praktiske samarbeid gjennom EDA over tid vil åpne opp EU sitt forsvarsmarked og derigjennom gjøre behovet for å påberope seg Artikkel 296 mindre. Europakommisjonen arbeider også aktivt på regelsiden. Basert på høringsresultatene fra Grønn Boken på Art 296, kom det desember 2005 en kunngjøring om at Kommisjonen i løpet av 2006 vil utestede en fortolkning på rekkevidden av Art 296 for å gi medlemsstatene en guide for hvordan denne kan brukes (kom 7 desember 2006). Guiden vil ikke være juridisk bindende. Antakelig vil den likefullt være et kraftfullt dokument på et rettsområdet som er i liten grad beskrevet i teori og praksis. Dette vil over tid kunne få implikasjoner på fleksibiliteten man i dag har til å gjennomføre konkurranser. I parallell vil også Europakommisjonen starte arbeidet med å utarbeide et mulig nytt direktiv tilpasset forsvarsanskaffelser og dets kompleksitet. Selv om man nå har innført mulighet for konkurransepreget dialog, se kapittel 5.1.4.2, ser Europakommisjonen behovet for enda mer tilpassede regler for komplekse militære anskaffelser. Håpet er at innføring av nytt direktiv vil gjøre det lettere å anvende et felles sett med regler som sikrer større markedsadgang på tvers av EF sine grenser. Denne prosessen har nå kommet så langt at man har begynt å involvere medlemsstater i konsultasjoner. Hvis vi ser ut over det europeiske marked, og hen mot USA, vil man i overskuelig tid trolig ikke se utvikling av et atlantisk felles marked for materiell. Til det er den sikkerhetspoliske og industrielle situasjonen for vanskelig. USA har et omfattende lisensregime som regulerer hvilken teknologi og produkter andre land kan videreeksportere dersom de inneholder andre amerikanske komponenter eller teknologi. Restriksjonene inntrer typisk dersom det amerikanske innholdet er mer enn 25 %. Denne restriksjonen kan få betydning i europeisk materiellsamarbeid hvor det kan være krav om at amerikanske komponenter ikke må utgjøre en for stor andel. Europakommisjonen påpeker behovet for å anvende EU's fulle tyngde vis a vis USA. Nasjonenes bilaterale og fragmenterte tilnærming til USA vil ikke gi særlige resultater, spesielt på teknologisiden. 79 Public procurement: new Commission initiatives on more open and efficient defence procurement IP/05/1534, Brussels, 6 December 2005 80 Europakommisjonen - Towards an EU Defence Equipment Policy COM(2003) 113 final, s 11: It is vital to reduce the handicap of European companies' vis-à-vis their competitors, in particular from the US, arising from the fact that the regulations governing defence-related activities are not homogeneous at EU level but fragmented at national level. As regards market access outside the EU, the fact that problems are normally dealt with at the level of individual Member States means an important loss of negotiating strength. The collective inability of European firms and their governments fully to exploit the weight of the Union, which comes from acting together, can only be to the detriment of European industry. |
maalfrid_c7504ca5dc15667853c1787fc84d4cd03fa7a388_14 | maalfrid_uio | 2,021 | da | 0.891 | tigelse m. v., at foretage undersøgelser af præparaterne, samt at kontrollere holdbarhed, pris, signering, reklame m. v. Specialiteter, som er i handelen, kontrolleres ved udtagning af stikprøver. Godkendelsesmyndigheden for medicinske specialiteter er tillagt et specialitetsnævn med helsedirektøren som formand. I Helsedirektoratet er ansat apoteksinspektØrer, som skal efterse landets apoteker en gang årlig. Desuden skal de fØre tilsyn med medicinalfabrikker, engrosvirksomheder, håndkØbsudsalg, sygehusenes medicinbeholdninger og med tilvirkere og forhandlere af visse gifte. Ved eftersynene udtages slikprøver af lægemidler, som analyseres ved spesialitetskontrollen eller statens farmakopelaboratorium. Sverige Kontrollen med lægemidler i Sverige forestås af medicinalstyrelsen, som registrerer medicinske specialiteter og fØrer tilsyn med apotekervæsenet. Ligeledes er det medicinalstyrelsen, som afgØr, hvorvidt der kan meddeles tilladelse til at fremstille lægemidler og forhandle lægemidler en gros. Medicinalstyrelsen har inspektionsret over såvel apotekerne som lægemiddelindustrien og engroshandelen. Medicinalstyrelsens myndighed udøves under generaldirektØren af styrelsens apoteksbyrå. I arbejdet med lægemiddelkontrollen bistås medicinalstyrelsen af statens farmacevtiska laboratorium, som administrativt sorterer under styrelsen. Laboratoriet består af tre afdelinger, nemlig en kemisk, en biologisk og en farmakoterapeutisk afdeling. Medicinalstyrelsens inspektionsvirksomhed på lægemiddelområdet udøves hovedsageligt af de lægemiddelinspektører, som er ansat ved statens farmaeevtiska laboratorium. 1 Et specialitetsnævn, som består af 5 medlemmer, er rådgivende i spØrgsmål om registrering af medicinske specialiteter,2 D. Tidligere og nuværende samarbejde på lægemiddelområdet 1. Farmako peer a. Norden I mange lande udgives der farmakopeer, hvori der er fastsat krav lægemidlers kvalitet og angivet forskrifter for fremstilling og opbevaring af lægemidler. De fØrste egentlige farmakopeer i Norden udkom i 1700-tallet. Allerede for mere end 100 år siden opstod den tanke, at man burde udgive en farmakope med alle de nordiske lande som gyldighedsområde. Rege- 1 Fra den 1. januar 1968 ved socialstyrelsen (d.v.s. den omorganiserede medicinalstyrelse). 2 Fra den 1. januar 1968 vil der ske en omorganisation, hvorved specialitetsnævnet indgår et lægemiddelnævn med videregående beføjelser på lægemiddelområdet. ringerne anså ikke tiden for moden hertil, men støttede tanken om at opnå større overensstemmelse mellem de nationale nordiske farmakopeer. Først 1948 blev et nordisk farmakopenævn nedsat, og i 1963 forelå som et resultat af nævnets arbejde den første fællesnordiske farmakope. Pharmacopoea :Vordica er udgivet i en dansk, finsk, norsk og svensk udgave, som er trådt kraft samtidig i alle landene den april 1965. Den danske udgave anvendes i Island. Det er fØrste gang, der foreligger en regional farmakope, udarbejdet ved et samarbejde mellem flere selvstændige stater og med officiel gyldighed i disse. Et af formålene med den nordiske farmakope har været at fastsætte krav til kvaliteten af sådanne virksomme indholdsstoffer og præparater, som man fra et medicinsk synspunkt i alle de nordiske lande har anset for væsentlige. Medens man i tidligere udkomne nationale, nordiske farmakopeer næsten udelukkende har optaget stoffer, som var almindelige handelsvarer, har man i Pharmacopoea Nordica også beskrevet enkelte stoffer, som kun forhandles i form af medicinske specialiteter. Imidlertid er der stadig mange af de virksomme stoffer i medicinske specialiteter, der ikke er beskrevet i den nordiske farmakope. Dette skyldes, at lægemiddelindustrien stadig udvikler nye præparater, som normalt ikke beskrives i farmakopeen, fØr de efter at have været i almindelig anvendelse i nogle år har vist en mere almen medicinsk berettigelse. Et andet formål med farmakopeen har været at angive forskrifter for fremstilling af de præparater, som anses for væsentlige i alle de nordiske lande. Indførelse af den fællesnordiske farmakope har derfor betydet, at de farmakopeen optagne præparater fremtræder på ensartet måde på apotekerne i alle de nordiske lande. Det laboratoriemæssige arbejde, der ligger grund for Pharmacopoea Nordica, er blevet udført på de nationale farmakopekommissioners laboratorier. Farmakopenævnet har fordelt arbejdet mellem de nordiske lande og har koordineret det indsamlede materiale. Også på bredere internationalt plan har der siden afslutningen af 2. verdenskrig været etableret et samarbejde på farmakopeområdet. Dette er foregået inden for WHO's rammer og har resultere! i udgivelscn af Pharmacopoea Internationalis, hvis fØrste udgavc kom i 1951. Denne farmakopes formål har dels været at gØre terminologien og sammensætningen, specielt af stærktvirkende lægemidler, ensartet, dels at fastsætte standarder for !ægemidlers kvalitet. Medens kravene i den nordiske farmakope bygger på resultater af forudgående detaljerede laboratorieundersØgelscr, er den internationale farmakopes krav for størstedelens vedkommende fastsat i henhold til ekspertudtalelser. |
maalfrid_292dd76b540cfca7cce1d4dd604c97dbfe0245d1_4 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.211 | (51) (21) 2001 0128 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.08, WO, 9801463 (86) 1999.07.02 (86) PCT/FR98/01463 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.02 (71) Lydie Fleury, 5, rue du Puits, F-95380 Puiseux, FR (72) Søkeren (74) Onsagers AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo (54) Éngangspåføringsinnretning med flere rom (51) (21) 2001 0160 (22) 2001.01.10 (30) Ingen (24) 2001.01.10 (71) Svein Jakob Andersen, Opalveien 15, 4070 Randaberg, NO (72) Søkeren (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes (54) Anordning ved stomipose (51) (21) 2001 0113 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.10, US, 113893 (86) 1999.07.09 (86) PCT/EP99/04842 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.09 (71) Novartis AG, CH-4002 Basel, CH (72) Marc de Gasparo, Rossemaison, CH Randy Lee Webb, Flemington, NJ, US (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Antihypertensiv forening av valsartan og kalsiumblokker (51) (21) 2001 0114 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.10, AU, 4607/98 1998.09.11, AU, 5847/98 (86) 1999.07.12 (86) PCT/AU99/00565 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.12 (71) The University of Sydney, Parramatta Road, Sydney, NSW 2006, AU (72) Mark Cedric Gillies, Sydney, NSW, AU Philip Leslie Penfold, Sydney, NSW, AU Francis Alfred Billson, Sydney, NSW, AU (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Profylaktiske behandlinger av neovaskularisering ved flekkdegenerering (51) (21) 2001 0115 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.09, US, 92167 (86) 1999.07.08 (86) PCT/US99/15387 (85) 2001.01.08 (24) 1999.07.08 (71) Warner-Lambert Co, 201 Tabor Road, Morris Plains, NJ 07950, US (72) James T Angello, Freehold, NJ, US (74) Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Behandling av renal kolikk med GABA-analoger (51) (21) 2001 0116 (22) 2001.01.08 (30) 1998.07.09, US, 92171 (86) 1999.06.18 (86) PCT/US99/13947 (85) 2001.01.08 (24) 1999.06.18 (71) Warner-Lambert Co, 201 Tabor Road, Morris Plains, NJ 07950, US (72) Leslie Magnus-Miller, Livingston, NJ, US Catherine A Segal, Chester, NJ, US (74) Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) |
maalfrid_21314c826bb05700b3bbd79ac55b6adb9122c691_13 | maalfrid_kartverket | 2,021 | no | 0.698 | Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 2 Kodeliste ArealressursAvgrensingType informasjon om grense som er henta fra annet datasett 2.1 ArealressursGrense grense mot annet arealressurskartlagt areal 4206 2.2 IkkeKartlagtgrense grense mot ikke kartlagt område 9300 2.3 Isbregrense grense mot isbre 3310 2.4 Lagringsenhetgrense grense for lagringsenhet 9111 2.5 Samferdselsgrense grense mot samferdselsområde 7200 2. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 3 Kodeliste ArealressursDyrkbarjord informasjon om dyrkingsjord på snaumark, myr og skog 3.1 Ikke Dyrkingsjord areal som ikke egner seg for oppdyrking 81 3.2 Dyrkingsjord areal som egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord 82 3.3 Ikke relevant opplysning om dyrkingsjord er ikke relevant 98 3. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 4 Kodeliste ArealressursGrunnforhold inndeling etter tjukkelse, type og fordeling av jorddekket 4.1 Blokkmark areal der overflata i hovedsak er dekt med steinblokker. 41 4.2 Fjell i dagen areal der mer enn 50 % er bart fjell og mindre enn 10 % har jord dypere enn 30 cm. 42 4.3 Grunnlendt areal der mer enn 50 % har mindre jorddybde enn 30 cm, men som ikke kan klassifiseres som fjell i dagen. 43 4.4 Jorddekt fastmark der mer enn 50 % av arealet har større jorddybde enn 30 cm 44 4.5 Organiske jordlag areal som har et organisk jordlag tjukkere enn 30 cm (20 cm) 45 4.6 Ikke relevant opplysning om grunnforhold er ikke relevant. 98 4.7 Ikke registrert opplysning om grunnforhold er ikke registrert. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 5 Kodeliste ArealressursGruppertEnkel sterkt forenkla inndeling til bruk i temakart (bl.a. Landbruksregisteret) 5.1 Jordbruksareal fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite 1 5.2 Produktiv skog skog på fastmark, torvmark og myr med skogbonitet lav eller bedre 2 5.3 Lite produktivt areal snaumark og myr med skogbonitet impediment 3 5. Nr Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode 6 Kodeliste forenkla inndeling til bruk i temakart (bl.a. Jordregister) |
maalfrid_49ef9be8f221896808b58d4db752f0579cb49982_83 | maalfrid_himolde | 2,021 | no | 0.894 | Spesialiseringsretningen skal gi studentene innsikt i hvordan vanlige EDB-rutiner virker, slik at de selv kan være med på utforming og bruk av slike - særlig med tanke på anvendelser innenfor øko nomi/administrasjon. |
maalfrid_bab2f4fe4f7750f850e3fe893cd05724b07c90f8_17 | maalfrid_dsa | 2,021 | ru | 0.994 | выполнение которых рекомендуется контролировать при транспортировании и в ходе проведения работ по выводу РТГ из эксплуатации. Методические указания содержат справочную информацию, связанную с выводом РТГ из эксплуатации в местах эксплуатации в Балтийском, Северо-Западном, Северном и Дальневосточном регионах России, транспортированием в пункты временного хранения и временным хранением данных изделий. В рамках этой Задачи рассмотрены следующие вопросы: а.оценка каждой стадии работ по обращению с РТГ для определения возможных аварий – анализ сценариев аварий с особым вниманием на аварии при транспортировке; б.оценка существующих схем и систем оповещения в случае радиологической аварии в отношении РТГ или в случае несанкционированных действий (дублирование работ по Задаче 5); в.формирование требований к планированию и обеспечению готовности к ликвидации последствий радиационных аварий при транспортировании радиоактивных веществ с последующей реализацией этих требований в нормах и правилах (техническом регламенте); формирование требований к содержанию плана мероприятий по защите персонала в случае аварии при транспортировании радиоактивных веществ. В рамках Задачи 4 российскими специалистами: а.авыполнен анализ сценариев аварий при выполнении работ по демонтажу и выводу РТГ из эксплуатации в 2001-2005гг. в части обеспечения безопасности и предотвращения аварийных ситуаций при транспортировании различными видами транспорта; б.выработаны требования к планированию и обеспечению готовности к ликвидации последствий радиационных аварий при транспортировании радиоактивных веществ и сформировать требования к содержанию плана мероприятий по защите персонала в случае аварии при транспортировании радиоактивных веществ. Результаты работ, относящихся к пунктам а) и б) представлены в D6 «Отчете по обеспечению безопасности при выводе РТГ из эксплуатации и предотвращения аварийных ситуаций с ними при транспортировании различными видами транспорта». Результаты работы, относящейся к пункту в) представлены в D7 «Отчете о подготовке проекта требований к планированию и обеспечению готовности к ликвидации последствий радиационных аварий при транспортировании радиоактивных веществ». Отчетные материалы D6 и D7 представлены в Приложении D. |
maalfrid_4e98070d761b885bcf4d8b684f63876cd14054ff_36 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.93 | Among all specifications which fail to estimate the time discount term there are two which manages to do this. Box-Cox-logarithmic form however is the only one that also leads to nice estimations of all the rest of the parameters. Besides, it does not perform worse than the other models from the goodness of fit point of view. As a matter of fact, the goodness of fit indicator LRI from Table 12 is only below that of the linear model and full Box-Cox specification. Still the chosen model possesses the same drawbacks as the rest of the models. The most serious of all is low fit. This may be due to the absence of agent characteristics being included in the model together with the choice of option attributes. Also different groups of households (by GroupB, for example) analysed together may cause this poor fit. Nevertheless, the coefficients estimated display logic signs, the model is significant. The issue of poor fit must be investigated further. The best model from the five presented is the Box-Cox-logarithmic specification with the parameter estimates given in Table 12. This specification will be used in the next chapter for policy simulation. |
solabladet_null_null_20150115_24_3_1_MODSMD_ARTICLE204 | newspaper_ocr | 2,015 | da | 0.429 | - Nei, folk kaller meg Emmy. - Hvor ser du deg seiv om fem år? - Fineste plassen på denne jord? - Karibien. En eller to ganger i året reiser jeg dit, til en øy som heter i St. Barts. - Hva gjør en dårlig dag bedre? - Gode venner. |
maalfrid_51ad3aa48ee0076b9ded4e35fcc7170e9249c06b_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.662 | Eksamen består av 15 spørsmål. De 10 første teller 3 poeng hver, mens de 5 siste teller 4 poeng hver slik at den totale poengsummen er 50. Det er bare ett riktig alternativ på hvert spørsmål. Dersom du svarer feil eller lar være å svare på et spørsmål, får du 0 poeng. Du blir altså ikke "straffet" for å gjette. Krysser du av mer enn ett alternativ på et spørsmål, får du 0 poeng. Svarene fører du inn på eget svarark. (3 poeng) La. Lineariseringen til i punktet er gitt ved : A) B) C) D) E) (3 poeng) La være en lineær avbilding slik at og, der er vektoren og. Da er matrisen til A) |
maalfrid_1d71dc136a6d6d24eb187d18679102a53b0810b3_23 | maalfrid_forbrukerradet | 2,021 | no | 0.938 | 5.4Internettilgang bør gjøres til en rettighet Tilgang til høyhastighets bredbånd bør gjøres til en rettighet, tilsvarende den tidligere rettigheten om tilgang til telefonnettet i hele landet, for å unngå at det utvikler seg digitale klasseskiller basert på ulik tilgang til høyhastighets bredbånd. Hastighetskrav som knyttes til en slik rettighet bør være fremtidsrettet. For å unngå at det utvikler seg digitale A- og B-lag i Norge mener Forbrukerrådet at tilgang til høyhastighets bredbånd bør bli en rettighet for alle borgere i landet vårt. Det kan ikke overlates til bredbåndstilbyderne alene å bestemme hvor stor andel av Norges befolkning som skal ha en fullverdig fremtidsrettet bredbåndstilbud. Slik Forbrukerrådet ser det, er det naturlig at ekommyndighetene får ansvar for å etablere en slik rettighet, og at dette må sees i sammenheng med regjeringens mål om 100 Mbit/s-nett i hele landet innen 2020. Forbrukerrådet deltar gjerne i det videre arbeidet med å få dette på plass så raskt som mulig. 5.5Regulering av lokale bredbåndsmonopoler bør vurderes Dersom fravær av grossistregulering av bredbåndsaksess hos lokale og regionale bredbåndstilbydere fører til monopoladferd i form av høyere priser og/eller dårligere tjenestetilbud, bør det gripes inn mot dette. Regulering må kunne vurderes lokalt eller regionalt, og ikke bare nasjonalt som i dag, dersom det kan påvises monopoladferd. |
maalfrid_4cf49bca12e9ee159ab515962bc70b699f4cf21c_363 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.399 | Vareslag Statistisk Vareslag Statistisk varenr. Krollhår m. v Kubb og cellulosetømmer Kule- og rullelagre Kuler og hagl Kull, aktivt kull - beinkull m. v. - steinkull, brunkull, antrasitt - steinkull og brunkullbriketter - trekull Kullbørster Kullelektroder Kullspisser, kinokull m. v. Kullsyre, flytende Kultivatorer for hest- #og håndkraft - traktor Kunstgjødselspredere Kunstgummi i fast form - flytende Kunstlær Kunstsilke, spunnet og uspunnet Kunstsilkeavfall Kunstsilkefibrer, uspunnet . Kunstsilketøyer Kunstsmult (compound lard) .. Kunststoffpressmasse og kunstharpiks Kunsttrykkpapir se Kurvmakerarbeid: møbler - annet Kveitelevertran m. v. Kverner i. n. e. Kvikksølv Kvikksølvlikerettere og deler . . Kvister, grener, gras o. 1. Kålrabi Kålrotfrø og turnipsfrø L. Labradorplater i arb Lagermetall, hvittmetall Laken se Lakk, celluloselakk - segl- #og flaskelakk Lakris i blokker over 4 kg vekt - i stenger - lakrissaft, fast og flytende - annen Laks, hermetisk Laks, saltet Lam og sauer Lamme- #og saueskinn, unnt. Lampeglass, -kupler, -skjermer . Lampeholdere m. strømbrytere - u. se 262 05 oo 242 01 oo 716 14 oo 691 03 33 599 09 13 599 09 16 311 01 jo 311 03 10 241 02 oo 663 05 31 663 05 23 663 05 21 511 09 18 712 01 24, 25 71201 45 712 01 64, 65 231 02 231 02 12 611 02 oo 651 06 10 266 01 12 266 01 653 05 jo 091 02 12 599 01 12-19 641 07 oo 821 09 21-23 899 12 51-54 411 01 17 716 13 16 511 09 13 721 01 32 292 07 20 054 09 13 292 05 32 661 03 32 687 01 12. 656 04 14, 1 533 03 21 899 17 31 292 09 21 292 09 22 292 09 23 292 09 29 032 01 52 031 02 66 001 02 oo 211 03 11-22 812 04 21 721 19 48 721 19 52 Lamper, lysekroner m. v.: forgylt, forsølvet, plettert . . . av kopper og forniklet stormlykter andre Lampe- #og lysskjermer av papir eller tøy Landbruksmaskiner og -redskap Lappegummi m. v. Lastebiler og lastebilunderstell, nye se - brukte Latex Laurbær og laurbærblad Lavetter se Leire, brent m. v Leire og jord i. e n Leirjord, svovelsur Leketøy Lektere Lester av jerc - av tre Lever, hvallever - annen sjodyrlever Leverpostei, hermetisk Likerettere se Liljekonvall Lim, beinlim (hornlim) blodalbumin for limfabrikasjon flytende lim, diamantkitt m V - husblas og gelatin i plater eller pulverisert - kaldtvannslim, kaseinlim - lærlim (hudlim) syntetisk lim, appreturlim og plantelim i.e.n - varmtlim, animalsk Lin og linstry Lin og hamp, metervarer . . . • • • Lin- #og hampegarn Lin- #og hampetråd Lin- #og bomullssekker, nye Lin- #og hampeslanger Liner og snorer, tollbare -8- tollfrie Linfrø Linmjøl Linoleum o. likn stoffer Linoleumsimitasjoner av papir . Linolje, kokt - ukokt Linse-, erte- #og bønnemjøl Linser, bønner, erter m. v. Linser til håndkameraer se - til fyr og fyrlykter m. v.. |
maalfrid_2b713b60a663e5ff4ac9529de0555036db1a1062_40 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.741 | Figur 28. Gjennomssnittscore for hver institusjon på spørsmål 34 ("Mens du var innlagt, ble du tatt med på råd i forbindelse med behandling og pleie, eller opplevde du at sykehuspersonalet tok bestemmelser over hodet på deg?") Vertikal linje er regionsnitt. Verdiintervall fra 1-10, hvor 10 er best. Figur 29. Gjennomssnittsscore for hver institusjon på spørsmål 35 ("Kan du anbefale sykehuset du nylig var innlagt på til familie og venner?"). Vertikal linje er regionsnitt. Verdiintervall fra 1-10, hvor 10 er best. |
maalfrid_a811731bd9497a9c374b12620b3f7d5436c870a2_60 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.453 | Lokalitetsskildring innlagt av HFj den 20.04.2007, med grunnlag i eige feltarbeid 20.06.2006: Lokalisering: Lokaliteten ligg på austsida av vegen ved Førdespollen omlag 1 km vest for Klokkarvik. Den omfattar eit langstrakt areal i den bratte lisida som ligg inneklemt mellom landbruksareal over og under lokaliteten. Avgrensinga er god på alle kantar. Naturtypar: Naturtypen er satt til gammal edellauvskog, sjølv om området truleg har vore nytte til beite tidlegare og kunne da ha vore ført til hagemark. Påverknad: Området har truleg vore nytta som beite, og vedskog. I dag er det lite teikn til bruk og området gror att. Det er lite daudt tre i området. Artsmangfald: Området er ikkje spesielt rikt. Forutan lind og hassel finst jordnøtt, raud jonsokblom, hundegras, kusymre, og gullris i feltsjiktet i nedre delar der beitepåverkninga har vore størst. På fuktigare stader veks vendelrot, engsnelle og storfrytle. Lengre opp finst einer, smyle og kvitveis. Verdsetting: Området får under litt tvil verdien viktig (B), men grensar til lokalt viktig. Grov lind i lokaliteten, samt hassel og potensiale for raudlista markbuande soppar trekker verdien opp. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiane er å la lokaliteten få liggje mest mogeleg i fred. Sund kommune, 1245 UTM: EUREF89 32VKM, Ø: 866, N: 816 20.06.2006 Einer 20.06.2006 Engsnelle 20.06.2006 Gullris 20.06.2006 Hassel 20.06.2006 Hundegras 20.06.2006 Hvitveis 20.06.2006 Jordnøtt 20.06.2006 Kratthumleblom 20.06.2006 Kusymre 20.06.2006 Lind 20.06.2006 Rød jonsokblom 20.06.2006 Smyle 20.06.2006 Storfrytle 20.06. Gammel fattig edellauvskog F02 Forekomst av lind F0205 Viktig B Ikke registrert Ingen vernestatus Skogbruksdrift & 20.06.2006 (siste) |
maalfrid_0c93d061e3a24b52f1746814c8921568e53c4909_38 | maalfrid_spk | 2,021 | en | 0.781 | Until 1950 695 598 1951-1960 1451 1435 1961-1970 1641 1665 1971-1980 1746 1768 1981-1990 980 1095 *The number of active member by birth year illustrates how older cohorts are falling in numbers, while younger cohorts are added. |
maalfrid_ac49eeb10683454ed8235adb04fe60f552ae4ffa_14 | maalfrid_dsa | 2,021 | en | 0.357 | n = 17 Median = 105 Gjennoms. = 102 Std. Dev. = 56 Min - Maks = 20 - 207 n = 26 Median = 133 Gjennoms. = 173 Std. Dev. = 162 Min - Maks = 14 - 683 n = 19 Median = 70 Gjennoms. = 99 Std. Dev. = 59 Min - Maks = 39 - 224 n = 27 Median = 126 Gjennoms. = 169 Std. Dev. |
maalfrid_12321b041adfe74ffaf2d3c76f2b38ebf2ec30bf_65 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.794 | Figur 28: Lengdefordelingen til 141 sik fordelt på bunngarn- (120) og flytegarnfangst (21) fanget i Aurdalsfjorden 3.-4. august 2015. Abborfangsten fordelte seg i lengdeintervallet 8-37 cm, med et tyngdepunkt i lengdeintervallet 8-12 cm (34 % av fangsten) (Figur 29). Ut i fra denne undersøkelsen ser det ut som abborbestanden i Aurdalsfjorden primært består av abbor under 20 cm (63 % av fangsten). Det var noe innslag av større abbor i fangsten. Figur 29: Lengdefordelingen til 98 abbor fanget i bunngarn i Aurdalsfjorden 3.-4. august 2015. |
maalfrid_40ad0ca643d3d9680be4d7120f9fdc220e3f3e62_93 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.892 | 2015–2016 95 Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) Tobakksskadeloven mangler i dag en hjemmel for beslag og destruksjon av ulovlig importerte tobakksvarer mv. Ved ulovlig innførsel har tollmyndighetene i dag to alternative prosedyrer: Den ene er beslag og politianmeldelse i medhold av tolloven § 16-13, som gir tollvesenet hjemmel til å beslaglegge varer det kan bli tale om å inndra, men kun der det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar overtredelse av tolloven med forskrifter. Den andre er retur av varen til avsenderlandet. Det første alternativet er tungvint og ressurskrevende, og medfører ofte henleggelse hos politiet. Det andre alternativet er enkelt prosedyremessig, men medfører at varen returneres til avsenderen, som så kan sende varen på nytt til kjøper eller til andre kjøpere i Norge. Beslag og destruksjon vil hindre at den ulovlige varen på ny forsøkes ulovlig importert til Norge. Det ble foreslått at det gis en ny bestemmelse i tobakksskadeloven § 41 a med hjemmel for beslag og destruksjon av ulovlig importerte tobakksvarer, røykeutstyr og tobakkssurrogater, uten at det skal være nødvendig å politianmelde forholdet. Dette vil da være et administrativt alternativ til politianmeldelse og beslagleggelse etter tolloven § 16-13. Beslag og destruksjon vil skje i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Utgangspunktet er derfor at lovens krav til forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikt, partsinnsyn, krav til skriftlig og begrunnet vedtak, klage, omgjøring og sakskostnader gjelder på vanlig måte. Det ble foreslått et unntak for de tilfellene der importøren ikke gir tilbakemelding på varselet om at varen vurderes beslaglagt og destruert. Det ble for slike tilfeller forslått å gjøre unntak fra kravet om at enkeltvedtak skal være skriftlige, begrunnet og at parten underrettes om vedtaket. Det ble videre foreslått at Kongen kan gi forskrifter vedrørende tilbakehold, beslag og destruksjon av ulovlig importerte tobakksvarer mv. I slike forskrifter kan det blant annet fastsettes konkrete frister for tilbakemelding på forhåndsvarselet. Til slutt ble det foreslått at Kongen i forskrift kan gjøre unntak fra klagerett over vedtak fattet i medhold av denne nye bestemmelsen om beslag og destruksjon. Forslaget var basert på lignende bestemmelser om beslag og destruksjon i legemiddelloven. Kun to høringsinstanser kommenterte forslaget. Helsedirektoratet uttaler: «Helsedirektoratet støtter forslaget om at det innføres en hjemmel i tobakksskadeloven slik at tollmyndighetene kan beslaglegge og destruere ulovlig importerte tobakksvarer, røykeutstyr og tobakkssurrogater. Tollvesenet har slik hjemmel for annen ulovlig import, slik som for ulovlig importerte legemidler. Vi støtter departementets fremstilling av at Toll- og avgiftsmyndighetenes alternative sanksjoner ved forsøk på ulovlig import av tobakksvarer, i form av beslag og politianmeldelse eller retur av varen til avsender, etter dagens ordning ikke er gode nok. Direktoratet er av den oppfatning av mange som handler tobakksvarer fra utlandet «tar sjansen» på at varen kommer problemfritt gjennom tollen. Prisen er ofte lav nok til at mange mener det oppveier risikoen for at varen stoppes. Vi støtter derfor departementets forslag om at tollmyndighetenes arbeid på dette området bør forenkles for å kunne oppnå ønsket effekt.» Også Japan Tobacco International støtter forslaget. |
maalfrid_6801f31de2dca23f45384677c4d151d101966b31_25 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.967 | the breach the courts may come to the conclusion that it will be unfair and out of proportions to allow such a remedy in this case according to section 36. The conclusion is that even section 36 may be used on the regulations of the right to rescind the contract that has been described in above. It is not often this will happen, but if the cases are unfair enough, censorship is possible. And since section 36 therefore can and may even be used in commercial contracts, the parties can not always rely fully on their regulations and that they will be upheld fully according to their literal meaning. The focus on certainty and the literal meaning of the wording fo the contract that English contract law takes, and which again makes it possbile to regulate the right to rescission as described, can not be found to the same degree in Norwegian contract law. 3.2 Representations and warranties We now move on to the second category the parties often categorise the obligations of the contract into, namely representations and warranties. As explained earlier, the focus here is not the use of words themselves, but the contents of this category. The questions that are to be answered here is to what extent it is necessary and has any purpose to disclose and write into the contract such an amount of factual information that often is the case. The first question is whether or not is necessary to diclose all the information in question at all. The main rule in Norwegian contract law is that the parties themselves must bear the risk for their expectations. There is no general duty to disclose information. Nevertheless the parties are obligated to disclose information that it would be dishonest to to hold back. Failure to fullfill this duty may make the contract voidable, but more important in this thesis, it may also be viewed as a contractual breach. If the performance is not in accordance with the parties' expectations, and these expectations could have been avvoided by disclosure of information, then the expectation may play a role in ascertaining the requirements of the perfomance. |
maalfrid_17831e88da5a178ec5bec36c33c6876c67f31772_67 | maalfrid_met | 2,021 | en | 0.919 | inland areas (Figure 81, right panel). The example projection gives a 100 to 200 increase in growing degree days over most of the municipality (Figure 82, right panel). The 1961-1990 normal annual precipitation at Rustefjelbma was 455 mm, while it was 405 mm at Polmak, which is situated further inland. Both stations have maximum precipitation in summer and minimum in spring. Polmak has a higher maximum in summer, while Rustefjelbma at average has more precipitation in the other seasons (Figure 83). The annual precipitation at Rustefjelbma and Polmak are well correlated (Figure 84). The long series from Rustefjelbma shows a significant precipitation increase from 1900 to 2009. The linear trend gives an increase of 2.2% per decade, when measured relatively to the 1961-1990 average. Table 15 shows that some increase has taken place in all the seasons, though the increase in winter precipitation is the larger. |
maalfrid_8ba0af0a23762f51ee9c9e998577130ef8c8be15_7 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.097 | 8 I9 1011 12 13 1 14 1 15 1 Nr. Seilskibe. Tilsammen • • • • Herav mnsjoskibe. I Antall. Bruttoreg tonn Nettoreg tonn Antall. Bruttoreg tonn Nettoreg tonn Antall. Bruttoreg tonn Nettoreg tonn 1 228 199 20 4 685 2 836 7 340 101 1 11 7 621 6 940 54 14 149 10 398 4 148 41 - 2 4 5 629 5 094 12 10 339 7 844 1 35 23 3 - - 15 1 706 797 4 2 101 85 , 4 166 117 5 33 3536t) 333b7 392 435 682 276 444 24 2 195 989 6 4 158 116 4 158 116 7 11 16 276 15 116 64 76 319 51 219 6 306 111 8 it 39 19 3 5 022 4 729 10 7 386 6 084 9 . - 8 1 629 1 043 10 8 7 211 6 711 96 183 494 1.17 260 11 19 27 342 25 173 82 74 808 52 984 12 1 51 40 29 19 321 11 267 1 34 19 13 4 1 692 1 513 13 9 936 6 623 14 13 9 739 8 782 42 30 846 22 154 1Z 4 3 861 3 521 87 27 013 16 861 7 1 254 489 16 3 4 806 4 455 6 8 908 703o 17 1 601 548 16 5 562 3 475 3 112 55 1E 1 919 829 15 8 303 5 007 19 9 11 239 10 448 16 14 736 12 545 20 9 o306 4 808 65 31 524 20 142 i k. |
maalfrid_0ec9f94f7aa45578de71a41577df8c63a2918d32_5 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.841 | Boligselskapen e og deres beboere omt ales ikke i horing sn otat et a j Fra OBOS ble stiftet i 1929 var målet gjøre medlemmene i stand tileie egen bolig ved at de eide bygningsmassen i fellesskap. I mange t iår var denne eiermodellen avgjørende foravskaffe bolignød og vikt ig for sosial utjevning. Boligene er bygget fordekke beboernes behov mest mulig effektivt, ut fra forholdene på den tiden. Det har gitt boligselskapene en rekke fellesanlegg som parkeringsanlegg, fellesvaskerier, varmtvann, oppvarming, vent ilasjon, heiser osv. som beboerne eier i fellesskap gjennom sin eierandel i boligselskapet . Videre er boligene bygget etter den t il hver tids gjeldende offent lige retningslinjer og krav. Det har vært bestemmende for energiløsninger som oppvarmingskilder og oppbygging av elekt riske anlegg. I mange boligselskaper er fellesfunksjoner delt opp i en rekke måleranlegg, som ved NVEs forslag må ha separate abonnementer på effekt . Det utsendte høringsdokumentet omtaler ikke forbrukerne som bor i disse boligene, selv om dette utgj ør opp mot 35 % av husholdningene. Dokumentet har en undertekst som hele t iden referer til st rømforbrukere som villaboere, med direkte tilknyt ningspunkt til nettselskapet. For de flest e som bor i borettslag og sameier, er dette ikke t ilfelle. For forbrukere som bor i slike boligselskaper, vil det normalt være boligselskapet som eier dist ribusjonsnettet som frakter st rømmen internt i huset, fra nettselskapets t ilknyt ningspunkt til leveringspunktet for den enkelte leilighet . I mange tilfeller har nett selskapet ikke lavspent distribusjonsnett til boligene overhodet, alt eies og bekostes av boligselskapet . Kost nadene fordeles på andelseierne i form av fellesutgifter. Man kan altså si at våre medlemmer i mange tilfeller betaler dobbelt opp for lavspent dist ribusjonsnett, dvs. både til nettselskapet (som ikke leverer det) og til boligselskapet. I eneboliger vil den enkelte forbruker ha full kont roll med eget forbruk, og kan justere forbruket sitt manuelt eller ta i bruk systemer for automatisk effekt utjevning. I boligselskaper forholder dette seg annerledes. Beboere i boligselskaper hent er gjerne en vesentlig del av sitt energiforbruk fra anlegg som er eid i fellesskap gjennom boligselskapet . Oppvarming, varmtvann og vaskerom kan være felles, og er helt eller delvis basert på elektrisk energi. Likeledes er parkeringsanlegg felles, så elbiler må i de fleste tilfeller lades med st røm fra boligselskapets fellesanlegg. Beboere i boligselskaper står altså i den sit uasjonen at de har sterkt begrenset mulighet t ilutjevne eget effektforbruk over tid fordi deres private st rømforbruk er knyttet t il forskjellige st rømabonnementer. For forbrukere som bor i boligselskaper bryter NVEs forslag t il forskriftsendringer med NVEs mål med forskriftsendringen ved at : • Boligselskapene ikke gis insent ivtilpa sse boligselskapet st rømforbruk til elbil lading, varmtvann mv. t il annet forbruk i boligene. • Slutt brukere i dist ribusjonsnettet som bor i boligselskaper, må betale en urimelig høy andel av nettselskapenes kost nader. Kompl is eren de og lit e forbru kerv en nlig Vi st iller oss tvilende t il om forbrukere er i stand tilforholde seg t il abonnert effekt med t imesoppløsning. Det vil være en pedagogisk utford ringforkl are privat personer hvorfor det skal være billi gerelage middag mellom 16:45 og 17:15 enn mellom 17:00 og 17:30. Om privatkunder forskyver st rømforbruket sitt med en t ime vil det t rolig ha liteda forbrukstoppene morgen og ettermiddag har langt lengre varighet, noe statistikk for døgnforbruk fra Nordpool viser: |
maalfrid_60a1f2f44ce3a7436f3f20043e187da095da76eb_417 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.269 | 3 12 61 13 4 14 62 12 5 11 64 12 6 12 66 9.9 7 9.1 67 12 8 14 68 11 9 23 69 13 11 6.8 70 11 12 11 71 14 16 3.9 72 15 17 15 73 12 18 6.1 74 13 19 14 76 14 20 8.0 77 14 22 12 79 13 23 13 80 14 24 14 81 11 25 12 83 13 26 11 87 8.2 27 13 88 13 30 12 89 11 31 14 91 5.4 32 12 92 7.8 34 15 94 12 35 13 95 11 36 14 96 12 37 9.5 97 12 38 12 98 14 40 14 99 11 42 11 100 9.5 43 13 102 12 45 12 103 9.3 46 12 47 13 49 10 50 10 Consensus median, pg/g 12 51 12 Median all values pg/g 12 52 13 Consensus mean, pg/g 12 53 14 Standard deviation, pg/g 2.5 54 42 Outlier Relative standard deviation, % 21 55 9.6 No. of values reported 77 56 13 No. of values removed 1 57 13 No. |
maalfrid_7ef859fae92a00ba029a1ba79814dd01fab47436_81 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.925 | Dersom skolen konkluderer med at det er behov for å endre egen praksis, må den sørge for at de nødvendige endringene faktisk blir iverksatt. For å sikre det, må alle konklusjoner være skriftlige. Før det settes inn tiltak for å følge opp og utvikle skolen, må skolen sørge for at alle involverte parter er informert om konklusjonene. |
maalfrid_6c0072c82751905c8f2992a151869c5ba54d2657_34 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.945 | Årsrapport 2015 Flere menn enn kvinner i arbeid eller utdanning Som figur 3-4 viser er det mange som er i arbeid eller utdanning året etter at de har gått ut av introduksjonsprogrammet. Dette gjelder både for menn og kvinner. Samlet sett oppnår kommunene regjeringens målsetting for menn som gruppe. Målsettingen nås ikke for kvinnene. Forskjellen i måloppnåelse mellom menn og kvinner har vært stabil over tid. Åtteav ti under 25 år i arbeid eller utdanning De yngste deltakerne i introduksjonsprogrammet skiller seg ut fra eldre deltakere ved at de i større grad er i utdanning eller arbeid ett år etter endt introduksjonsprogram. Av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2013 var 80 prosent av de i aldersgruppen 20-24 år i arbeid eller utdanning høsten 2014. Dette gjaldt kun halvparten av de mellom 45 og 50 år. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap For den gruppen innvandrere som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap måler IMDi både hvor raskt de kommer i gang med opplæringen og hvor mange som gjennomfører opplæringen. På grunn av utfordringene med NIR, beskrevet over i faktaboksen Foreløpige tall i NIR, har det ikke vært mulig å få oppdaterte tall for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til årsrapporten for 2015. |
maalfrid_c07e166925ba296e3e2e90b5ca5ab751923cb84f_19 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.902 | Brukte du Dropbox sine hjelpesider for å løse oppgaven? Hvis ja, hva synes du om hjelpesidene for deling av filer med viewaccess? Hvis ja, hva synes du om hjelpesidene for Selective Sync? Hvis ja, hva synes du om hjelpesiden for tofaktor autentisering? Videre spørsmål 1. Hva synes du om Dropbox sitt oppsett og struktur for hjelpesidene? 2. Var teksten som var på Dropbox sine hjelpesider tilpasset ditt kunnskapsnivå? Forstod du det som ble skrevet der? 3. Hvor lett var det å finne frem til riktig hjelpeartikkel? |
maalfrid_c750d57085f0afd95684222bcd744f3d895f7e7b_63 | maalfrid_forskningsetikk | 2,021 | no | 0.867 | hva betyr taushet? Kunnskap om tidligere overgrep setter meg som forsker i et dilemma fordi miljøene kan være små, og jeg kan kjenne andre som kan bli utsatt for det samme. I prostitusjonsmiljøet møter jeg både tidligere ofre for menneskehandel og personer som risikerer å bli utsatt for vold og overgrep. Da kan jeg risikere å sitte overfor kvinner som jeg aner kan komme til å bli utsatt for vold, fordi jeg vet at andre som jobber for samme hallik eller menneskehandler, har blitt det. Selv om jeg lever med disse dilemmaene i min egen forskning, har jeg ikke meldt konkrete forhold videre til politiet. Men jeg har ved flere anledninger opplevd at taushetsplikten har blitt satt på prøve. Som intervjuer og observatør i et felt med mye kriminalitet, opplever jeg iblant press fra politiet til å gi informasjon, for eksempel om navngitte personer og bestemte miljøer. Tidlig i karrieren ble jeg invitert til Oslo politikammer for å snakke om et pågående prosjekt. Jeg skrev hovedfagsoppgave om massasjeinstituttprostitusjon i Oslo, et miljø politiet visste lite om. Politikerne var svært opptatte av å bekjempe dette fenomenet og la derfor press på politiet for å håndtere det bedre. En sentral person i politiets innsats mot prostitusjon tok en prat med meg. Personen la én og én annonse for massasjeinstitutter foran meg og spurte om det foregikk prostitusjon der. For hver annonse sa jeg at jeg ikke kunne svare på det spørsmålet; hvilke steder jeg intervjuet på var hemmelig. Vedkommende fortsatte imidlertid å spørre om de resterende annonsene. |
wikipedia_download_nbo_Bydel Stovner (1988–2003)_120912 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.703 | '''Stovner''' var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988-2003. Den bestod av Groruddalen mellom Hovedbanen og Trondheimsveien fra og med Rommen-området til kommunegrensa mot Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. Arealet var på 5,9 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 21 000. Ved bydelsreformen i 2004 gikk bydelen inn i den nye Bydel Stovner. Bydelens logo viste både før og etter reformen et stilisert bilde av Stovner gård med terrasseblokker bak. |
haldenarbeiderblad_null_null_19600527_32_120_1_MODSMD_ARTICLE30 | newspaper_ocr | 1,960 | no | 0.864 | Tallet på ledige plasser steg i april med 85 og utgjorde ved utgangen av måneden i alt 329, herav 110 for kvinner. På samme tid i fjor var det til - meldt i alt 219 ledige plasser. Det er nå størst etterspørsel etter sjøfolk, samt kvinner til husarbeid og hotell- og kafe drift. Etterspørselen etter ar beidskraft vil øke sterkt de kommende uker. te fagarbeidergrupper er det allerede nå ikke mulig å dek ke behovet. Arbeidsmarkedet blir mer anstrengt kommende sesong i vårt fylke enn det har vært på flere år, slutter fylkesar beidskontoret sin rapport. |
maalfrid_cdbc34628eed68ec59098b3a2f41e0f8a28a44ee_10 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.814 | En mann i 30-årene har sonet en narkotikadom. Han har hatt rusproblemer siden 13 års alderen, har mangelfull grunnskoleutdanning og har ikke vært i arbeid over tid. Helsetilstanden er dårlig bl.a. som en følge av tungt rusmisbruk. Han har hatt fl ere behandlingsopphold, men har «sprukket». Nettverket hans består av rusmiddelmisbrukere. Han har ikke kontakt med familie, er bostedsløs og har kun en bag med klær, toalettsaker og noen lomme penger. Han ønsker kontakt med en sosialkurator og søker om sosialhjelp til livsopphold og et sted å bo. Sammendrag av erfaringer klienten hadde i møtet med sosialtjenesten: • Det var ikke kontakt mellom fengsel og sosialtjenesten under soningen bortsett fra utveksling av søknader/ vedtak om sosialhjelp. • Det var ikke utarbeidet en individuell plan eller etablert ansvarsgruppe. • Han visste ikke hvem som var fastlege. • Han måtte presentere sitt behov på ny i en åpen skranke i kommunens rådhus. • Han fikk beskjed om at ingen kunne snakke med ham/ behandle søknaden før helgen. Han fikk komme på følgende mandag og sov på jernbanestasjonen. • Mandag fikk han tilvist en campinghytte og utbetalt nødhjelp med 57 kroner pr. dag. Vedtaket ble levert av merkantilt personell. Ventetiden på samtale med en kurator var fire uker. • Kommunen hadde ikke et eget ettervernstilbud. Han ble henvist til kommunens rustjeneste. Det var ventetid på mottak av nye klienter. • Etter kort tid i campinghytta fikk han tilbud om en kommunal leilighet i et belastet bomiljø, å leie privat var umulig grunnet dårlig rykte. • Han ble innvilget kr. 1000 til klær og kr. 4000 til innkjøp av innbo på bruktmarkedet. ...ogbedreskaldetbli! |
nordlandsavis_null_null_19501124_57_85_1_MODSMD_ARTICLE7 | newspaper_ocr | 1,950 | no | 0.687 | En herr S. er ute i nr. 83 av N. A. Øog uttaler sig misnøye med at det går for sent med å få midler til veibyggingen på «Tvartførlan det». Det bør han ikke være. Alle forhold tatt i betraktning, synes jeg han bør være tilfreds Øog glad for at det er kommet så langt at veien er påbegynt. «Tvartførlan det» er jo avhengig av båten, seiv om det blir bygd vei. Den ville selvsagt være til nytte naboene imellom, men noen stor trafikkåre blir den neppe. Hermed vil jeg ikke ha sagt at den er unød vendig. Jeg kjenner en annen veistubb på ca. 6 km. som der har vært purret om helt siden felleskommunens da ger, Øog den vil komme i direkte for bindelse med riksveinettet. Den har gang på gang vært lovet høyeste bevåkenhet av de styrende. Dermed har det blitt. Den er tross purrin ger i mere enn 30 år av eventuelle trafikanter — der har spedt godt i kommunekassen — avspist med gylne løfter. Hittil har vi ikke opp nådd å få den stukket Øog beregnet. Sammenligner vi denne vei med veikravet på «TVartførlandet», så har S. all grunn til å være storfor nøyet. Det forekommer meg at de styr ende viser liten interesse for å hjel pe dem med vei som bor utenom de ruter de seiv har nytte av. Fotballplasser Øog skibakker har kommunestyrenes bevåkenhet, når det gjelder bidrag. Om det er vel anbragte midler i sammenligning med bidrag til vei til bortgjemte Øog kanskje glemte steder, tør jeg ikke påstå. På sykehusene landet rundt lig ger i sesongene Øog lange tider et terpå, pasienter med brujene armer Øog bein samt andre molester som de har fått på idrettsplassene. Trygdekassene må punge ut med store beløp. Masser av arbeidsda ger går tapt. De som vil drive idrett bør være såpass interessert at de utfører det som er nødvendig på baue eller plass uten godtgjørelse. Det måtte vi gjøre i «forna dar». s. — Sovjet-Russland har over 14.000 krigsfly i aktiv tjeneste. Dertil kommer fly tilhørende ma rinen, reservefly Øog fly som har ikke-militær tjeneste. |
maalfrid_607e93146722654f162bdfa70b18ead8ea4a6389_523 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.773 | holdsvis sakkyndige medlemmer av fylkesnemndene, ogsom fagkyndigemeddommereitingretten og i lagmannsrettene, med de prinsipielle betenkeligheter detteinnebærer.Inhabilitetsreglene i domstolloven § 108 vil bare i begrenset grad avhjelpe dette. For å sikre en reell og uavhengig rettslig prøving, anser Tvistemålsutvalget det derfor påkrevd at sakkyndige som står i fylkesnemndenes utvalg ikke skal kunne brukes som fagkyndige meddommere. Den samme regel bør gjelde for personer som står i utvalget for smittevernnemnda, eller som er medlemmer av en kontrollkommisjon for det psykiske helsevern, se forslaget til ny § 33-4(3). Regelen bør imidlertid ikke være begrenset til de fagkyndige meddommere, men også omfatte fagdommere og meddommere som ikke er fagkyndige. Tvistemålsloven kapittel 33 inneholder ingen frist for å reise søksmål. For vedtak truffet med hjemmel i sosialtjenesteloven gjelder det derimot en søksmålsfrist på to måneder, beregnet fra den dag da den som kan reise sak fikk melding om vedtaket, se § 6A-9 tredje ledd og § 9-10 tredje ledd. Det samme vil da gjelde for søksmål om vedtak truffet med hjemmel i barnevernloven, jf. § 7-1 bokstav i, som viser til sosialtjenesteloven § 9-10, herunder til fristregelen i tredje ledd. I smittevernloven § 5-9 er der derimot ikke vist til sosialtjenesteloven § 9-10 tredje ledd, og her gjelder det følgelig ikke noen søksmålsfrist. Heller ikke psykisk helsevernloven § 7-1 inneholder noen søksmålsfrist. Tvistemålsutvalget ser ikke nå grunn til å revurdere spørsmålet om behovet for søksmålsfrister for de enkelte vedtakstyper. Dagens regler foreslås derfor videreført, også slik at fristreglene følger av den enkelte særlov, ikke av de allmenne reglene for tvangssaker som tas inn i den nye tvistemålsloven. Det fremgår av forarbeidene til sosialtjenesteloven at søksmålsfristen på to måneder ble valgt under henvisning til den alminnelige ankefristen som den gang gjaldt, se NOU 1985: 18 Lov om sosiale tjenester mv. side 301 og Ot.prp. nr. 29 (1990-91) side 139. I forbindelse med at den alminnelige ankefrist ble forkortet til en måned, var man inne på spørsmålet om dette også burde medføre en forkortelse av ulike søksmålsfrister, bl.a. fristen i sosialtjenesteloven § 9-10 tredje ledd. Departementet fant imidlertid ikke grunn til å vurdere dette spørsmålet i «denne omgang», se Ot.prp. nr. 3 (1999-2000) side 22. Den opprinnelige koblingen mellom søksmålsfristen og den alminnelige ankefrist tilsier i og for seg at søksmålsfristen i sosialtjenesteloven § 9-10 forkortes tilsvarende. Utvalget har likevel ikke funnet å ville foreslå en slik endring nå. Spørsmålet om søksmålsfristens lengde bør vurderes ut fra hvilken tid som saklig sett er formålstjenlig. Det er ikke gitt at den alminnelige ankefristen er fullt ut treffende i så henseende. Etter dagens regler er det ikke adgang til å trekke inn andre krav i en sak som skal behandles etter tvistemålsloven kapittel 33, for eksempel krav om erstatning på grunn av urettmessig frihetsberøvelse. Slike krav må eventuelt behandles i særskilt sak, etter de alminnelige regler. Tvistemålsutvalget har vurdert en oppmykning her, sml. regelen i den danske retsplejelov § 469, stk. 6 hvor det heter: «Krav om erstatning af det offentlige for ulovlig frihetsberøvelseskal efter begjæringpådømmes under sagen om frihetsberøvelsens lovlighed. Retten kan dog utskyde erstatningsspørgsmålet til behandlingefter avgjørelsen om frihedsberøvelsens lovlighed.» Utvalget har imidlertid blitt stående ved at det ikke er tilrådelig å åpne for dette. Siktemålet med de særlige reglene er å få en avgjørelse i forhold til selve tvangsvedtaket. De regler som foreslås for saksbehandlingen, prøvingstema og prøvingsintensitet, er tilpasset dette. For den private part ville en regel om at eventuelle erstatningskrav kunne trekkes inn, i og for seg være en fordel, særlig mht. omkostningsspørsmålet. En slik regel ville imidlertid virke unødig tvisteskapende, og bidra til å vidløftiggjøre saken. Etter Tvistemålsutvalgets syn bør derfor eventuelle erstatningskrav behandles som egen sak etter de alminnelige regler, slik ordningen også er i dag. Kostnadsspørsmålet bør også løses etter de alminnelige regler, kombinert med adekvate regler for fri sakførsel, se ovenfor i punkt II.19. 2.4.2 og forslaget til endring av rettshjelploven § 18. |
maalfrid_e2ce785e8a29f6f48bb21c681fda510a44e998ce_5 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.91 | Survey 35 Experiment 12 Focus groups 6 Mixed methods 2 Interview 3 Observation 2 Diaries 1 USA 42 Europe incl. UK 8 Australia & New Zealand 3 Others 8 Considering the sampling of populations, female subjects constituted a majority of the total population of the studies. Four of the studies were directed towards all female target groups, among other the above mentioned national survey including 27 648 participants (Nustad et al., 2008), 11 had a fairly equal gender distribution or did not disclose the figures, four had an overweight of male participants, while the rest had an overweight of female participants. Students' source preferences and information seeking strategies This section gives an overview of students' source preferences and information seeking strategies concerning online health information. Use of internet as a health information source A number of studies have been performed, that reports the use of internet as a source for information concerning health related issues. The result of the present review shows the internet as a main health information source for students. However, the findings also demonstrated different levels of internet agreeableness, see table 3 below reporting the studies measuring the odds for on line health information seeking. The studies were also directed towards students of different age and different level of education, and the preferences seemed to vary between different groups of students. Banas ( 2008) 98 91.8 Borzekowski & Rickert (2001) 412 49 Borzekowski et al. (2006) 778 >30 Dutta-Bergman (2004) 246 77 Escoffery et al. (2005) 743 53 Ettel 3rd et al. (2012) 497 42 Ghaddar et al. (2012) |
maalfrid_cf846bf13d2193b0cdd9cfc53c0d2ed639984a83_87 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.671 | (111) (151) 2007.10.02 (180) 2017.10.02 (210) 200713027 (220) 2007.10.25 (300) 2007.04.20 CH 562213 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Richemont International SA, Route des Biches 10, 1752, VILLARS-SUR-GLÂNE, CH (511) 14 Cuff links, tie pins, rings, bracelets, earrings, necklaces, brooches, key rings; watches, chronometers, clocks; watchbands, cases of precious metal for watches and jewelry. 2008.03.31 (450) 15/08, 2008.04.07 (111) (151) 2007.03.06 (180) 2017.03.06 (210) 200713031 (220) 2007.10.25 (300) 2006.10.06 DK VA 2006 04014 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) ReD Associates A/S, Kronprinsessegade 20, 2, 1306, KJØPENHAVN K, DK (511) 35 Business management, business administration and business organization, including consultancy concerning business development, business innovation and business strategy development; business analyses and business research, business project management, provision of statistical information and economic forecasting, including user's studies and user's analyses. 42 Consultancy concerning product development and design of prototypes; consultancy concerning product innovation. 2008.03.31 (450) 15/08, 2008.04. (111) (151) 2007.04.04 (180) 2017.04.04 (210) 200713033 (220) 2007.10.25 (300) 2006.12.22 DE 306 79 364.4/05 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Shofu Inc, 11, Kamitakamatsu-cho, Fukuine, Higashiyama-ku, 605-0983, KYOTO, JP (511) 5 Chemical products for medical and technical dental purposes (included in this class); material for stopping teeth and dental wax; material for producing artificial teeth and dentures; dental ceramics, dental materials included in this class; tooth colours; paint colours for dental ceramics; porcelain for dentures, dental plastics and cements; composites as plastic filling in dentistry. 10 Medical and technical dental apparatus and instruments; artificial teeth and dentures; dental crowns and bridges; colour system consisting of ceramic colour samples for the determination of tooth colours, artificial teeth and dentures. 2008.03.31 (450) 15/08, 2008.04. |
firdafolkeblad_null_null_19680801_63_56_1_MODSMD_ARTICLE6 | newspaper_ocr | 1,968 | no | 0.78 | Treng jordbruket samfundet og treng samfundet jordbruket ? Det fins bønder som setter lik hetstegn mellom frihet Øog det a folge sin innskytelse uten plan legging. Det fins folk utenfor bondeyrket som setter likhetstegn mellom et effektivt jordbruk Øog minst mulig eiendomsrett Øog fri disposisjonsrett for bondene sjol. Det fins dem som mener at jord bruket er et sjansespill sa stort at det kan sammenliknes med hasard. Alle har det felles at de tror at de forstår seg pa det. Borghild Bondevik Haga. gamle ord om at den kjenner best hvor skoen trykker som har den pa. har sin gyldighet også her. Men pa dette område som innen skotoybransjen, hender det at en utenforstaende stundem kan vur dere visse sider vel sa nøkternt Øog allsidig som yrkesutoverne sjol, Øog sette fingeren pa det punkt som trenger revisjon. Det settes mye inn på å bedre jordbrukets effektivitet. Dette er et viktig ledd i arbeidet med a bedre levevilkårene i jordbruket. Bestrebelsene går ut pa a heve kvaliteten, a spare Inn pa ar beidsinnsatsen Øog holde prisene på et rimelig, men lønnsomt nivå. Det er i samfunnets interesse at en folger en slik utvikling. De jordbruksavtalene som er inn gått i de seinere ar har tatt sikte pa a fremme en slik utvikling. er kommet istand, uten a ville innse at de tar hensyn til begge sider. Ved beviigninger over stats budsjettet er bade jordbrukerne Øog forbrukerne tilgodesett. Be vilgningene har resultert i bedre inntekter for jordbrukerne Øog i rimeligere priser for forbrukerne. Det har kanskje kommet tydeligst til uttrykk gjennom melkeprisen. Samvirkeorganisasj. har spilt Øog spiller en viktig rolle for a stabi lisere marked Øog priser for jord bruksvarer. I sa mate kan de tje ne som et monster i europeisk sammenheng. Svært mange ar tilbake ligger ikke den tid da framstaende jord- innen Arbeider partiet nevdet at det norske jord bruk burde begrenses til de bre deste bygder. Idag er det et an net syn som gjor seg gjeldende. Jordbruk er matproduksjon Øog jordkuitur Det er også noe mer. Det skaper en viktig spredning av bosettinga. I et lite land bor en ikke undervurdere denne side av saka. Investering av utviklin gen innen kommunikasjonssek toren eliminerer mye av de u lempene som avstand skaper. { dom Øog misnoye. Stortinget har sagt seg enig i at et bruk som er stort nok til a gi en familie rasjonell utnyttelse av arbeidskraften. skal ha en års inntekt som minst svarer til ars inntekten i rasjonelt drevet in dustri. Jordbruksavtalen er bygd pa dette syn. For a kunne planlegge trenger jordbruket a ha en sikkerhet mot en tilfeldig utvikling. Og sam fundet trenger en plan for bo >etting Øog inntektsfordeling. Dels kan vi takke vart barske klima Øog noe karrige natur for at vi er blitt nodt til a soke sta dig nye veger for a skape et le vedyktig jordbruk. — dels kan vi takke yrkesutoverne Øog sam funnet for det. Fasitten er i alle fall blitt at i eropeisk sammenheng har norsk jordbruk ikke noe a skamme seg over. Mens man pa Spanias jord vidder ennå tildels skjærer kor net med sigd Øog tresker med ok j ser, klatrer traktoren i det bak kete Norge, skurtreskeren snur pa relativt små akerlapper, Øog sol ov. frisk luft gir produktene en aroma som ingen kunstig tilsett- Ing kan skape. Trafikken pa Bergensbana var større i juni juli enn til sa me tid i fjor. - Eit nytt storhotell med plass til 500 gjester er det planar om i St. Olavsgate i Oslo. |
maalfrid_a0ec66fdfdeb76e4b9e2e4726fd8eacba792c6e9_75 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.946 | while Making FPIC a Reality offers insights into a number of recent cases where indigenous peoples have taken proactive steps to assert their rights in the context of mining projects in their territories. The remainder of this chapter addresses some of the themes raised in these and other publications. It is worth noting that the Permanent Forum's 2013 consolidated report on the extractive industries refers to good practice in the extractive industry as allowing: "for the full participation of indigenous peoples in the design of decision-making processes; it allows for and enhances indigenous peoples' participation in decisionmaking; it allows indigenous peoples to influence the outcome of decisions that affect them; it realizes indigenous peoples' right to self-determination; and it includes, as appropriate, robust consultation procedures and/or processes to seek indigenous peoples' [FPIC]." Despite the improvements in rhetoric and tangible efforts from some of the major players in the extractive sector, there is still some way to go towards realizing this objective. This reality is evident in the fact that community-based protest and conflict over resources appears to be on the increase. Such conflicts tend to be highly concentrated, though not exclusively, in countries with: insecure land tenure for indigenous communities; poor recognition of and respect for indigenous peoples' rights; weak environmental protection, in particular, protection for water and food sources; and high economic and social inequality. Reliable statistics on community conflicts and their impact are hard to come by. However, Stacy D. Vaneveer notes that a "Google search produces over 24 million results for the words 'mining protest' and over 115 million for 'oil protest,' covering countries in global North and South, and on every continent." One assessment identified 126 active local conflicts in Peru related to the extractive industries sector as of mid-2013, while there were over 50 protests in Colombia in 2011 alone. A new organization, EJOLT, has taking on the mapping of environmental conflicts, and while they admit there are large gaps in their data, the maps are nevertheless startling in the global breadth of community-based resource conflicts. |
maalfrid_5a5196355591f6cf1e4d50d09bdc7820f3c45bb3_2 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.766 | første artikkel i avhandlingen. Kandidaten har også presentert denne på en Europeisk vitenskaplig konferanse i Spania i mai 2009. Prosjektet har en referansegruppe med medlemmer fra UiB (2), Falck Nutec (1) og Statoil (2) som har hatt 2 møter i 2009. Pga av sykdom og foreldrepermisjon er prosjektet noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. PhD i 2012? Stipendiat Andreas Sandvin (ansatt 28.8.2007 - 27.08.2010) arbeider opp mot prosjektet "Flerskalametoder", og en arbeidstittel for avhandlingen er "Egenskaper for flerskalasimulering". Sandvin er ferdig med opplæringsdelen av doktorstudiet i henhold til planen. Han har holdt foredrag med tittelen "A multiscale mass conservative domain decomposition preconditioner for solving elliptic problems on perturbed grids" på "SIAM Geosciences Conference" i Leipzig 2009. Sandvin har skrevet en artikkel med tittelen "A unified multilevel framework of upscaling and domain decomposistion". Arbeidet publiseres på "International Conference on Water Resources" i Barcelona 2010. Han har en artikkel med foreløpig tittel "Multiscale conservative domain decomposition preconditioners for solving elliptic problems on irregular grids". Denne planlegges innsendt til "Computational Geosciences" med det første. En tredje artikkel er planlagt for våren 2010. Stipendiat Tor Harald Sandve (ansatt 01.07.2009 - 30.06.2012) sitt prosjekt er innen POGE (principle of good enough) på modellering og simulering av konstruerte geotermiske system. I første del av sitt arbeid ser Sandve på modellering og numeriske metoder for simulering av konveksjon/ konduksjon i oppsprukne porøse media. For tiden arbeider han med implementering av diskrete sprekk-modeller i CIPR-simulatoren RS. Han vil presentere første del av arbeidet i forbindelse med IAHR International Groundwater Symposium, September 2010. Dette prosjektet inngår som Statoilfinansiering av Renergi-prosjektet 190761 "Assessing the potential for deep geothermal energy", slik som avtalt mellom UiB og Statoil. |
maalfrid_893727f342de687d14f1181c6b6e53df10f3cd19_174 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.966 | Lokaliteten fremstår som et rent kokegropsfelt. I nordøstre ende av sjakt 1005, før terrenget begynner å helle mot øst, ble det registrert et mulig dyrkingslag, som to av kokegropene ligger i. Det vil si at dette laget er sannsynlig eldre enn kokegropene. |
maalfrid_e2b3ad6f4ec855e1fc6ad5b788df3a66695040d3_23 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.623 | 1. a) Salaries, wages and other similar remune ration, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of servi ces rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State. b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the servi ces are rendered in that State and the indi vidual is a resident of that State who: i. is a national of that State; or ii. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services. 2. The provisions of Articles 14, 15 and 16 of this Convention shall apply to salaries, wages and other similar remuneration in respect of servi ces rendered in connection with a business car ried on by a Contracting State or a political sub division or a local authority thereof. Payments which a student, pupil or business apprentice who is or was immediately before visi ting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the firstmentioned State solely for the purpose of his edu cation or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State. 1. The provisions of this Article shall apply not withstanding any other provision of this Con vention. 2. In this Article the term «offshore activities» means activities which are carried on offshore in a Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed and subsoil and their natural resources situated in that State. 3. 1. a) Lønn og annen liknende godtgjørelse som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltnings myndigheter til en fysisk person for tjenes ter som er ytet denne stat eller forvaltnings myndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat. b) Slik lønn og annen liknende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenes tene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og: i. er statsborger av denne stat; eller ii. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester. 2. Bestemmelsene i artiklene 14, 15 og 16 i denne overenskomst skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse i anledning tje nester som er ytet i forbindelse med forret ningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale for valtningsmyndigheter. En student, elev eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontrahe rende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæ ring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat. 1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anven delse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst. 2. I denne artikkel skal uttrykket «virksomhet utenfor kysten» bety virksomhet utøvet utenfor kysten i en kontraherende stat i tilknytning til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen og deres naturforekom ster i denne stat. 3. |
maalfrid_a0df6858b3b2e3c81d00d33488f512c73da9421e_58 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.17 | Nettselskap 1994 1995 1996 1997 Nøtterøy-Tjøme Energi AS 19031 18970 19447 18070 Odda Energi AS 22400 21485 22546 21281 Ofoten Kraftlag AS 26909 27142 26058 Oppdal Everk AS 25325 25854 25773 24275 Oppegård Energiverk 28220 Orkdal Energi AS 28000 28622 28433 28840 Oskraft AS 25644 26259 26348 25023 Oslo Energi AS 27540 28545 27263 Osterøy Energi AS 21 160 21976 21892 21024 Rakkestad Energiverk AS 30171 29069 29263 27643 Ramnes Elverk 20922 20814 22012 19552 Rauland Kraftforsyningslag 17755 17086 17371 17936 Rauma Energi AS 23245 23338 23262 29446 Repvåg Kraftlag AL 29407 31605 30124 31750 Ringeriks-Kraft DA 24662 24481 27005 27627 Rissa Kraftlag BA 26961 27701 26475 26230 Rollag Elektrisitetsverk LIL 37856 37934 38589 34895 Romerike Energi AS 28190 28466 31256 28286 Ryfylke Energi DA 26511 26474 25316 26328 Rygge Elverk AS 28397 28138 28452 28056 Rødøy-Lurøy Kraftverk AS 18 142 18529 17671 17933 Røros Elektrisitetsverk AS 25012 24402 24038 22618 Røyken Energiverk AS 21445 21569 22392 21 145 Råde Everk AS 20796 20265 21212 20047 Sande Energiverk 20397 20667 21383 22562 Sandefjord Energiverk 25043 24376 Sandefjordregionen Energiverk AS 27443 24158 Sandnes Energi AS 31 821 32683 33140 34622 Sandøy Energi AS 20328 21 122 20713 22522 Sauda Energiverk AS 24433 24661 26096 24416 Selbu Energiverk 22833 23587 23446 22298 Sigdal Everk 12801 12629 13220 11931 Sjøfossen Energi AS 19694 19017 18562 17359 Skedsmo & Sørum El.Fors. AL 28954 29773 27424 28156 Skiensfjordens Komm. |
maalfrid_183d21aabb436a7ceaaca3726bb70a09f10e3d04_44 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.431 | Four Seasons Hotels (Barbados) |
maalfrid_cd14596de7f5a4e9c1afe70f62ad9c31b46a28c3_84 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.791 | 2007– 2008 87 Om lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedføringsloven) delse ved henvendelser om innsamlingsaksjoner fra frivillige organisasjoner, se lovforslaget § 13. Datatilsynet har lagt til grunn at reservasjons retten etter personopplysningsloven omfatter hen vendelser fra frivillige organisasjoner om innsam lingsaksjoner. Departementet ønsker ikke å endre dette og går inn for at prinsippet lovfestes. Slike henvendelser kan oppleves like påtrengende for forbrukerne, ikke minst fordi det kan spilles på dårlig samvittighet. Departementet foreslår til slutt enkelte andre til pasninger. Plikten til å kontrollere mot Reservasjonsregis teret etter personopplysningsloven § 26 påligger den «behandlingsansvarlige». Dette er som hoved regel den virksomhet som initierer markedsførin gen. Begrepet «behandlingsansvarlige» foreslås erstattet med «næringsdrivende», i tråd med termi nologien i markedsføringsloven. Etter markedsføringsloven vil kontrollplikten som hovedregel påligge den næringsdrivende. Der en næringsdrivende oppdragsgiver benytter seg av callsenter eller lignende «underleverandører», vil callsenteret etter omstendighetene kunne omfat tes. Det samme gjelder for enkeltpersoner ansatt hos den næringsdrivende eller callsenteret. I lov forslaget § 5 bokstav b går det frem at også den som handler i en næringsdrivendes navn, eller på dennes vegne ansees som «næringsdrivende». Se for øvrig generell omtale av «næringsdrivende» i punkt 4.4.2 og i merknadene til lovforslaget § 5 bokstav b. Personopplysningslov og personopplysnings forskrift dobbeltregulerer for øvrig enkelte forhold. Departementet har i slike tilfeller valgt å opp rettholde reguleringen i loven. Det følger i dag av bransjens egne retningslinjer at det ikke skal foretas oppringninger til forbrukerne på søndager og helligdager, senere enn kl. 18.00 på lørdager, og på hverdager før kl. 09.00 og senere enn kl. 21.00. Bransjenormene er relevante ved vurderingen av om en handling er urimelig overfor forbrukerne etter gjeldende markedsføringslov § 1. For å synliggjøre og styrke disse restriksjo nene, foreslår departementet å lovfeste uttrykkelig at det ikke skal foretas oppringninger mellom kl. 21.00 fredag og kl. 09.00 mandag. Det innebæ rer en innstramning i forhold til dagens praksis ettersom det ikke lenger vil være tillatt å ringe for brukerne på lørdager. Se for øvrig lovforslaget § 14. NORDMA og HSH har i samarbeid med bransjen utarbeidet en skisse til en frivillig autorisasjonsord ning kombinert med en godkjenningsnemnd, se punkt 9.1.5.1. Etter departementets syn må bransjens initiativ basere seg på selvregulering uten offentlig delta gelse eller regulering, i likhet med den svenske ordningen, se punkt 9.1.3. En autorisasjonsord ning og nemnd bør kun være et supplement til annen håndheving. Hvorvidt bransjen lykkes kan være av betydning når ordningen for telefonmar kedsføring skal evalueres etter fem år. Det er positivt at bransjen selv ønsker å rydde opp i egne rekker. En frivillig autorisasjonsordning kombinert med en nemnd vil kunne sørge for bedre etterlevelse av regelverket i den seriøse delen av bransjen. Dersom nemnden som i Sverige også skal avgi uttalelser i konkrete klagesaker om markedsføringen er i strid med bransjenormer, kan det bidra til å trekke opp linjene for etablert bransjepraksis. Utover dette er det tvilsomt om en frivillig auto risasjonsordning kombinert med en nemnd uten sanksjoner vil være effektiv og tilføre forbrukerne vesentlig økt beskyttelse. Alle aktører skal i dag følge gjeldende regelverk. En autorisasjon basert på egenerklæring og forhåndsgodkjenning er i ikke seg selv en kvalitetsgaranti, og så lenge ord ningen er frivillig vil virksomheter uten autorisa sjon fortsatt kunne drive telefonsalg. Forbrukerne har ikke noen innflytelse på om den som ringer er autorisert. Det er også vanskelig å se at en nemnd med utvidet myndighet, f.eks. med kompetanse til å avgi bindende uttalelser og med sanksjoner ved overtredelse av regelverk, ville være mer effektivt enn dagens håndhevingsapparat. Forbrukerne og de næringsdrivende vil også måtte forholde seg til to ulike instanser. Uklarhet vil kunne oppstå der nemnd og offentlige håndhe vingsorganer er uenige om hvorvidt regelverket er brutt. Slike parallelle ordninger gir også en fare for dobbeltbehandling av saker og kan øke behand lingstiden. En lovregulert autorisasjonsplikt kan muligens motvirke noen av ulempene nevnt ovenfor. |
maalfrid_51a3d5ed5bc1189abb7d1cfa88cf73ea2525a55e_656 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.209 | Lungebetennelse (pneumoni) og influensa 480-487 35- 6465- 74 26,225,6 3,3 -0,2 46,849,3 Kronisk bronkitt, emfysem 491-492 35-64 77,7 62,2 87,3 65-74 77,5 59,5 88,0 Kronisk obstruktiv lungesykdom 496 35-64 77,7 62,2 87,3 (uspesifisert) |
maalfrid_25192f33b0263acc107d12864e9099c89c50065f_27 | maalfrid_nokut | 2,021 | en | 0.922 | As described in chapter 1.3, new programmes can be established on the bachelor, master and Ph.D. levels, and their requirements are prescribed in NOKUT's Academic Supervisions Regulations and in the Ministerial Regulations. Accreditation of new programmes is conducted either by NOKUT or by institutions with self-accreditation authority, based on the same set of programme requirements. Whether an institution must apply to NOKUT for accreditation of a new study programme, or whether it can self-accredit a new programme, depends on the institutional accreditation of the institution as described in chapter 1.3. The vast majority of new programmes are established based on an institution's authority to self-accredit. NOKUT only accredits study programmes for non-accredited university colleges on all levels and for university colleges or specialised university institutions that wish to establish a new doctoral or master programme outside their doctoral fields. Non-accredited university colleges who wish to acquire self-accreditation authority or accredited institutions who wish to expand their authority can apply for institutional accreditation. There exist three types of institutional accreditations: accreditation as a university college, as a specialised university institution and as a university. Requirements for the various types of institutional accreditations comprise both common requirements that apply for all types of institutions and specific ones for each type. Accredited university colleges and specialised university institutions acquire selfaccreditation authority on the bachelor level in all fields, as well as on the master level within their doctoral field. Universities have self-accreditation authority on all programme levels. At the centre of NOKUT's external quality assurance activities is the institutional quality assurance audit. All institutions must pass the audit periodically, regardless of whether the institution is accredited as an institution or whether it only provides accredited study programmes. The aim of the audit is to verify whether the institution's internal quality assurance ensures educational quality and stimulates improvement. NOKUT also verifies whether the institution systematically conducts followup of the accreditation requirements for study programmes, see ESG 2.3 for more information. An audit can reveal the need to carry out a supervision or revision of accreditation of a study programme or institution. Whenever NOKUT detects quality deficiencies through the institutional quality assurance audit or other activities, NOKUT can decide to supervise a study programme or an institution based on the same set of criteria that apply for accreditation. A supervision can address one programme, a whole field of programmes, or a specific theme in all programmes in the whole sector. NOKUT can also supervise an institution, addressing all or relevant requirements for institutional accreditation. Supervisions have been developed in order to apply a more effective and targeted approach than revisions, as NOKUT signalled during the previous ENQA review in 2013. Supervision is conducted in various stages. Initial stages include an explorative and mapping stage, and an accounting stage where the institution is invited to provide further information. In a dialogue, NOKUT can work with the institution to clarify and to devise measures for correction and improvement when deficiencies are of a technical nature. For the final stage of supervision, NOKUT relies on external peer experts. This stage can involve a site visit. The final phase is a light version of a revision that usually only addresses specific criteria. Through supervision, NOKUT can require rectifications in order for programmes or institutions to comply with the requirements. However, a supervision cannot result in the revocation of a programme or institutional accreditation. |
maalfrid_afe3bf86bdd6f5b2c3fe7424b4b81848fb37c77a_73 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.955 | da ble årvisst islagt, men at det iblant kunne gå isganger. Den økte vintervannføringen den første reguleringen (1917) førte med seg må ha vanskeliggjort isleggingen på denne strykstrekningen, med økt bunnisdannelse, mer ustabile isforhold og oftere isganger, under ellers like værforhold. Vann- # temperaturen om vinteren var ganske nær 0 °C. I gode isvintre ble det fortsatt kjørbar is på store deler av elva og lite råker nedenfor Sona, men det var alltid enkelte råker oppover mot Flora. Etter hvert som veier og bruer ble utbygd ble imidlertid behovet for isveier redusert. I strykene ble det produsert mer sarr i kuldeperioder, med dynamisk isdannelse og oppbygging av isdammer. Det meste av strykstrekningen ble islagt i gode isvintre, mens isleggingen i dårligere isvintre kunne bli betydelig forsinket med råker på lange strekninger. Som nevnt er vinterværet skiftende og området utsatt for isganger, og de aller fleste isganger skyldes mildvær og økt vannføring. Bare et fåtall kaldfloisganger er rapportert. Isgangene løsnet forskjellige steder i strykpartiet nedenfor Gudå, og dannet ispropper på de flatere og til dels grunnere områdene nedenfor. Særlig var området ved Flornes utsatt for store oversvømmelser. Også i de uregulerte sideelvene, spesielt Forra og Sona, gikk det relativt ofte isganger. Ismassene kunne flyte helt ut i hovedelva og dannet ispropper som førte til oversvømmelser både i hovedelva og sideelva. Isen forflyttet seg gradvis nedover mot fjorden, noen ganger ganske raskt. Andre ganger kunne isen bli liggende i dagevis, gjerne i elvesvinger og på grunnere partier. Dette førte til oversvømmelser og transport av store ismasser inn over åker og skog, stengte veier, og erosjon. Skiftende og til dels store grusuttak har over tid endret dybdeforholdene, og påvirket hvordan isen kunne bevege seg nedover elva. Vintervannføringen ble ytterligere økt ved idriftsettelsen av Meråker kraftverk. Nye tunneloverføringer ble etablert og magasinet i Fjergen utvidet. Reguleringshøyden ble økt og inntaket lagt på større dyp. Det har om vinteren blitt høyere temperatur på driftsvannet, som nå kan være opp mot 2 °C i enkelte vintre. Vanntemperaturen er ganske stabil gjennom vinteren, men kan variere ganske mye fra år til år. Dette skyldes forskjellige værforhold under isleggingen av magasinet. Bruk av Tevla som pumpe har også betydning. Den høyere vanntemperaturen gjør at det har blitt langt mindre isproduksjon i strykene fra Gudå og nedover, som går åpne det meste av vinteren, bortsett fra noe strandis. Det er også generelt senere islegging og mindre is videre nedover elva. Sideelvene nedenfor Funna er ikke påvirket av reguleringen, og her er forutsetningene for isganger uendret. Her har det da også vært isganger de fleste vintre. Isgangene her kan tette løpet i sideelvene og føre til lokale oversvømmelser. Ismasser kan gå ut i hovedelva, men løser seg lettere opp enn før fordi det nå er mer vann og tynnere is på Stjørdalselva. I nedre del av elva, særlig nedenfor Forra, har det tidvis vært noe sammenskyvning av ismasser, men nå i langt mindre omfang enn før utbyggingen av Meråker kraftstasjon. Ved store vårflommer kan ismasser flyte med flomvannet langt inn over land, uten at dette har medført skader en er kjent med. |
maalfrid_5556b4f284f4be52647b8a1f384b1d82be737323_27 | maalfrid_bufdir | 2,021 | no | 0.737 | Tabellene over viser utvikling i aktivitet i spesialisthelsetjenesten i perioden fra og med januar til og med mai 2020. Under oppsummeres funn knyttet til aktivitetsutviklingen totalt, og for de yngre aldersgruppene: For barn og unge var den planlagte aktiviteten i mai 2020 om lag på linje med nivået for januar, med en nedgang på rundt 2 prosent. Sesongvariasjonen fra 2019 viser at aktiviteten i mai var om lag 5 prosent lavere enn i januar. Lavere aktivitet i mai enn i januar kan være nærliggende å knytte til helligdager i mai. Antall polikliniske konsultasjoner samlet var 5 prosent lavere i mai 2020 sammenliknet med mai 2019. Begrepet samlet aktivitet inkluderer både planlagte og akutte episoder. For de yngre aldersgruppene, 6-12 år og 13-17 år, så var nedgangen i antallet planlagte innleggelser relativt sett om lag i tråd med utviklingen for landet samlet. Antall innleggelser samlet var 20 prosent lavere i mai 2020 sammenliknet med mai 2019. Omfanget av planlagte dagepisoder gikk ned med 44 prosent fra januar 2020 til mai 2020. Dagbehandling utgjør imidlertid en svært liten del av den totale aktiviteten i det psykiske helsevernet. Samlet sett så er antall polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet 5 prosent lavere i mai 2020 sammenliknet med mai 2019. Fra januar til mai 2020 så er omfanget av planlagte polikliniske konsultasjoner for aldergruppene fra 0 til 17 år stabilt, mens det er en nedgang på om lag 9 prosent for alle aldersgrupper samlet. Naturlig sesongvariasjon, basert på tall fra 2019, tilsier om lag 5 prosent lavere poliklinisk aktivitet i mai sammenliknet med januar. Dette tyder på at omfanget av de planlagte polikliniske konsultasjonene for aldersgruppene 0-17 år har vært mindre berørt av koronakrisen enn hva som er tilfellet for de eldre aldersgruppene. Figuren under viser utvikling i antall henvisninger i de regionale helseforetakene i perioden april 2019 til mai 2020: Det var et fall i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge i mars og april 2020. Tall for mai 2020 tyder på at antall henvisninger er på vei opp igjen til tilsvarende nivå som i mai 2019. Helsedirektoratet har mottatt få tilbakemeldinger fra det psykiske helsevernet for barn og unge knyttet til statusrapport 6. Tilbakemeldingene vi har mottatt, samt aktivitetstall for mai tyder på at tjenesten i stor grad er tilbake i normal drift. |
maalfrid_ed68224a7e0ebbf53e463629a9715cf3502af961_64 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.472 | Aksoy, Hafzullah. 1999. Use of Gamma Distribution in Hydrological Analysis. , 419 - 428. Beilfuss, R., dos Santos, D. 2001. Pattern of hydrological change in the Zambezi delta, Mozambique. Working Paper #2 Program for the sustainable management of Cahora Bassa Dam and the lower Zambezi Valley. 159 pp. Boken, V. K., Cracknell, A. P., Heathcote, R. L. 2005. . Oxford University Press, NY. 472 pp. Center for International Disaster Information. 2000. Available at: . Visited: 3.3.2010. Colourado Climate Center. 2010. Available at: . Visited: 5.2.2010. Diagne, A., Zeller, M. 2001. . International Food Policy Research Institute, Washington D.C. 154 pp. Drayton, R.S., Kidd, C.H.R., Mandeville, A.N. and Miller, J.B. 1980. A regional analysis of floods and low flows in Malawi. no. 72, Wallingford, UK. EarthTrends. 2003. Available at: . Visited: 6.11.2009. Encyclopedia of the nations. 2010. Available at: . Visited at: 3.5.2010. Fleig, A. K., Tallaksen, L. M., Hisdal, H., Demuth, S. 2006. A global evaluation of streamflow drought characteristics. . 535–552. Hayes, M. 2006. . National Drought Mitigation Center, US. 18 pp. Hayes, M., Svoboda, M. D., Wilhite, D. A., Vayarkho, O. V. 1999. Monitoring the 1996 Drought Using the Standardized Precipitation Index. : pp 429-438. Heim Jr, R. R. 2002. National Climatic Data Center, NC. 1149-1165. |
maalfrid_b33a383f493e072f59bee8bbb637b559de8da868_24 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.806 | Alle anmodninger skal tas på alvor og undersøkes. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Uavhengig av om anmodningen kan løses innenfor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i § 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Rutine Ifølge skolens EVS følges skolens handlingsplan mot mobbing, og registreringsskjema fylles ut når elever/foreldre ber om tiltak som gjelder skolemiljøet. Skolens handlingsplan inneholder flere elementer (bokser) som blant annet sier noe om hva de ansatte skal gjøre hvis de får mistanke om at noen blir mobbet og hva som skal skje etter en mobbesak. Det framkommer ikke av handlingsplanen hva skolen skal gjøre når den får en henvendelse fra elev/foreldre som gjelder skolemiljøet. For å oppfylle kravet til en rutine må det framkomme klart og tydelig hvem som skal gjøre hva, og når det skal gjøres. Skolens handlingsplan inneholder ingen beskrivelse av hva skolen skal gjøre når den får en henvendelse fra foreldre/elev som gjelder skolemiljøet. Fylkesmannen kan heller ikke se at det foreligger noen klar rutine i noen av de andre dokumentene. Skolens praksis Det framkommer av dokumentasjon og intervjuer at når skolen mottar henvendelse fra elever/foreldre som gjelder skolemiljøet, blir det «åpnet en 9a-3 sak». Dette innebærer at skolen har møte med elevens foreldre, og at de da kan bli enige om å åpne en 9a-3 sak som blant annet innebærer at det kan bli fattet et enkeltvedtak. I tilfeller der foreldrene ikke ønsker at det åpnes en 9a-3 sak, vil det heller ikke bli fattet vedtak i saken. Skolen registreringsskjemaer (A og B) gjelder brudd på opplæringsloven § 9a-3. Skjema A gjelder elever som har vært utsatt for krenkelser, og skjema B gjelder elever som krenker. Ifølge intervju med rektor var det uklart når disse skjemaene skulle brukes. I intervju med inspektør framkom det at registreringsskjema A skulle underskrives av foresatte når de melder en sak til skolen. Inspektør opplyste i intervju at når foresatte melder en sak, skal de skrive under på registreringsskjemaet. Det er noe uklart om dette er et krav for at skolen skal åpne en 9a-3 sak. Fylkesmannen vil understreke at skolen ikke kan kreve en skriftlig henvendelse før de behandler en henstilling, se rettslige krav side 27. Som nevnt tidligere skiller ikke skolens handlingsplan og øvrige dokumenter mellom opplæringsloven § 9a-3 andre og tredje ledd. Etter det vi har forstått vil det imidlertid bli åpnet en 9a-3 sak dersom foresatte ønsker dette og undertegner registreringsskjemaet. Når det blir åpnet en 9a-3 sak, starter dette med en kartleggingsperiode som kan vare i inntil tre uker. Foresatte får da et skriv som heter Her er det også beskrevet hvilke tiltak som skal iverksettes i kartleggingsperioden. Etter at kartleggingsperioden er over, fatter skolen et enkeltvedtak. Når skolen fatter vedtak, beskriver skolen dette som at 9a-3 saken er lukket. |
maalfrid_de9863de3c54ea2738c6626a45ad0e37f88d83a8_91 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.247 | Semulegryn (av hvete) Kg Havregryn, norske pressede .. Risengryn, prima Makaroni pr. pakke A, 1/ 4 kg /4 kg Poteter, norske 3 kg Kålrot kg Hodekål Blomkål Agurker (slangeagurker) Gulrøtter Sellerirøtter Tomater Løk (alm. matløk) Rabarbra Tomatpuré 1/1 boks Erter, hermetiske 9/,01. » Bonner, brune kg Erter, gule - grønne Bær, tyttebær - blåbær bringebær jordbær Bananer Appelsiner Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering Plommer, tørkede Calif., 60-70 stk Rosiner, Sultana Aprikoser, Californiske ex choice Hermetiske pærer, norske boks - plommer Appelsinmarmelade i spann h 3 kg Kamferdrops i løs vekt 100 g Sirup Kg Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr.3 Kakao, norsk (pr. pakke h, kg) .. Te, Ceylon Kaffe, brent Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé)fl. 140 186 141 166 1 094 973 2 919 855 1 040 950 3 082 1 500 *55 Nr. 9. 48. Detaljpr. i gj.snitt for en del byer og industrist. (forts.). Mengdeenhet nomsnitt 1949 1952 1953 Prosentvis endr. fra juli Juli Mars April Mai Juni Juli 1952til juli 1953 Ore Pct. 30.7 5.4 -± 22.7 ± 14.3 -± 11.3 327 34 • 766 17.3 221 206 206 199 7.0 104 73 74 ± 6.3 65 66 66 10.0 275 275 275 275 • • 215 216 217 217 11.9 205 205 207 208 11.2 214 214 215 215 3. • • • • 403 -2.- 31.1 366 366 365 366 1.3 213 238 245 293 18.6 • • 420 420 420 390 390 390 390 690 690 690 690 474 474 473 474 2.6 385 385 386 35 0.8 1 121 140 140 140 140 0.7 185 184 182 181 ÷- 23.3 141 141 141 134 106.2 166 166 166 156 85.5 040 1 040 1 040 1 040 ± 4.9 950 950 950 950 2.4 074 3 076 3 080 3 088 5.8 500 1 500 1 500 1 500 75.4 123 123 123 123 0. |
maalfrid_22164546c03db7d1913d8a993666ae5dbf42929b_39 | maalfrid_forsvarsbygg | 2,021 | no | 0.811 | Byggentreprenørtjenester for Region midt 50-60 millioner over 4 år i forrige runde, økende Utløper oktober 2020 Kontraktsstrategi ikke utarbeidet Geografisk inndeling Type avrop (små/større) |
maalfrid_edb0778d11acfc3d2931c1499a8e5604c557d968_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.824 | lokalisering og utvikling av næringsområde på Holt vil medføre begrenset konfliktgrad i forhold til viktige lokale og overordnete miljø- og samfunnsinteresser. Planarbeidet ble også vurdert i forhold til Forskrift om konsekvensutredning av 1. april 2005. I den sammenheng ble det vektlagt at lokalisering og arealbruk tidligere var avklart på overordnet nivå, og at området i begrenset grad kommer i konflikt med kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn jfr. forskriftens §4. Planarbeidet/tiltaket ble også vurdert i forhold til andre reguleringssaker med tilsvarende omfang/ størrelse, hvor det ikke er stilt krav om konsekvensutredning. Planbeskrivelsen med tilhørende plandokumenter ble forutsatt å gi påkrevd redegjørelse hva gjelder forhold til regionale og overordnete føringer, eksisterende situasjon knyttet til planområdet og nærmiljøet, virkninger/konsekvenser av planforslaget, mv. Forslag til områderegulering for Holtskogen næringsområde ble fremlagt for Hovedutvalg for plan og utvikling i Hobøl kommune den 31.05.11, sak 10/203. I møtet ble det enstemmig vedtatt å legge planen ut til offentlig ettersyn. Høringsperiode var 9/6 – 1/8 -2011. I forbindelse med offentlig ettersyn har Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold fremsatt innsigelse mot fremlagt planforslag for Holtskogen næringsområde, herunder bl.a. manglende konsekvensutredning ihht. forskrift om konsekvensutredning. Det påpekes at tidligere utført konsekvensvurdering i kommuneplanprosessen og vurdering av konsekvenser av tiltaket/planen i planbeskrivelsen etter deres oppfatning ikke er tilstrekkelig som konsekvensutredning (KU). Sett i forhold til planområdets og tiltakets omfang/størrelse vises det til at virkning på miljø og samfunn må utredes nærmere. På bakgrunn av innsigelse fra Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold samt gjennomført avklaringsmøte den 29.08.2011, har Hobøl kommune tatt til etterretning at det må foretas en konsekvensutredning i forbindelse med regulering av Holtskogen næringsområde. For uten innsigelse/merknader fra Østfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold kom det ikke inn vesentlige merknader fra andre ved offentlig ettersyn. Siden størrelse og omfang knyttet til fremtidig industri-/næringsutvikling for Holtskogen næringsområde er vesentlig høyere enn oppfangskriteriet i vedlegg I, er regionale myndigheter av den oppfatning at konsekvensutredning ihht. KU-forskriften (26. juni 2009) §2 ikke kan fravikes. Reguleringsarbeid for Holtskogen næringsområde kommer inn under § 2 e i KU-forskriften, herunder Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning i planarbeidet, og at konsekvenser for natur, miljø og samfunn blir vurdert og beskrevet før det fattes vedtak. Som grunnlag for konsekvensutredningen er det utarbeidet et utredningsprogram som fastlegger hvilke problemstillinger/tema som vil bli utredet/belyst i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen vil redegjøre for evt. virkninger/konsekvenser som planforslaget og fremtidig næringsutbygging kan få for ulike utredningstema sett i forhold til miljø og samfunn. Ved vesentlig konfliktgrad/konsekvens for omgivelsene vil det bli vurdert evt. tilpasninger av tiltaket for å avbøte skader eller ulemper. |
wikipedia_download_nbo_Daybreakers_231261 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.865 | '''''Daybreakers''''' er en australsk-amerikansk skrekk- og science fictionfilm fra 2010 skrevet og regissert av Michael og Peter Spierig med Ethan Hawke, Willem Dafoe og Sam Neill i hovedrollene. I 2009 forvandler en pest, forårsaket av en infisert flaggermus, mesteparten av verdens befolkning til udødelige vampyrer. Den menneskelige befolkningen går skarpt nedover, og dette etterlater vampyrer med alvorlig mangel på blod. Vampyrer fratatt blod blir etterhvert forvandlet til psykotiske, flaggermus-lignende skapninger kalt "subsiders" De fleste gjenværende menneskene blir snart fanget og høstet for blod ved laboratorium, samtidig som forskere forsøker å finne en syntetisk erstatning for ordentlig blod. Siden sollys er dødelig for en vampyr, blir flere underjordiske passasjer og kjøretøy med filter mot Ultrafiolett stråling produsert for sikker reise. Men de få frie menneskene som fremdeles er i live, reiser stort sett om dagen. I 2019 er Edward Dalton (spilt av Ethan Hawke) en hermatolog for bedriften Bromley Marks, et stort farmasøytisk selskap som er den største leverandøren av menneskelig blod i USA. Edward og hans kollega Christopher Caruso forsøker å utvikle en ordentlig erstatning for menneskelig blod. Etter et mislykket eksperiment på jobb, er Dalton på vei hjem og kjører ved et uhell et annet kjøretøy av veien. Dalton oppdager at det sitter flere mennesker i bilen, og skjuler dem fra politiet. Deres leder, Audrey, legger merke til Edward`s navn og yrke fra navnelappen hans, før de går hver deres vei. Hjemme blir Edward overrasket av å se hans eldre bror Frankie, som gir ham en gave i form av en flaske med rent menneske-blod. Edward nekter å drikke menneske-blod, og bruker dyreblod i stedet. Men Frankie nyter sin nye status som vampyr. En "subsider" en gartner fra Edwards`s nabolag, invaderer huset deres og tvinger brødrene til å drepe skapningen. Neste morgen får Edward besøk av Audrey som gir ham instruksjoner om et møte. Ved møtet blir Edward introdusert for Lionel "Elvis" Cormac, et menneske som en gang var en vampyr. Før Cormac kan forklare sin tilbakeføring fra vampyr til menneske, ankommer en gruppe fra militæret sammen med Frankie - som har til hensikt å fange Cormac og Audrey for blodet deres. Menneskene banker Frankie bevisstløs, og de unnslipper. Cormac røper at han ble helbredet for sin vampyr-tilstand, da en alvorlig bil-ulykke kastet ham ut av hans sol-sikre kjøretøy. Cormac gikk opp i flammer i sollyset, men han landet deretter i en elv som slukket brannen hans. Edward samtykker i å hjelpe Cormac med å finne en måte å gjenskape denne prosessen på, og forhindre at hele menneskeheten dør fullstendig ut. Ved en vin-gård den natten møter Edward flere mennesker og Wes Turner, en vampyr som hjelper menneskene med å utvikle en kur. Et nærliggende konvoi av mennesker blir tatt til fange, og en gruppe vampyrer sporer opp vin-gården. Dette tvinger Turner og menneskene til å flykte. Audrey, Cormac og Edward blir værende, og sammen gjenskaper de metoden som Cormac opplevde for å komme tilbake til hans menneskelig form. Dette gjør at Edward ikke lenger er en vampyr, og blir menneske igjen. Kort tid senere oppdager de Turner og alle menneskene døde. Alison, en av de fangede menneskene, blir avslørt som datteren til Charles Bromley - administrerende direktør i Bromley Marks. Frankie tvinger Alison til å bli vampyr, men hun nekter å drikke menneske-blod. Alison og flere andre vampyrer utvikler seg til en "subsider" og blir brent i hjel av sollys. Frankie blir opprørt etter å ha sett Alison`s død. Edward, Cormac og Audrey reiser hjem til Christopher Caruso, og ber ham om å hjelpe til med å spre den nye vaksinen deres. Etter å endelig ha oppdaget en fungerende blod-erstatning som firmaet deres kan tjene stort på å selge, er ikke Christopher interessert i noen vaksine. Han tilkaller soldater, som fanger Audrey. Men Cormac og Edward kommr seg unna. De blir oppdaget av Frankie som angriper Cormac, men ved å drikke blodet hans blir Frankie menneskelig igjen. I et forsøk på å redde Audrey, vender Edward seg til Charles Bromley, eier av Bromley Marks sitt nye monopol på blod-erstatningen. Charles avslører hans plan om å fortsette å jakte på mennesker, og selge blodet deres til ublu priser ettersom folk alltid er villige til å betale ekstra for virkelig blod. Edward blir bitt av Charles, og dette gjør Charles menneskelig igjen. Edward forlater Charles i det soldater på randen til å bli "subsiders" dukker opp. Frankie dukker opp og henleder soldatenes oppmerksomhet for å la Edward og Audrey flykte. Etter det påfølgende vanviddet, er det bare seks soldater som står igjen - nå kurert, og ikke lenger vampyrer. For å skjule vaksinen de har oppdaget, skyter Christopher soldatene. Men før han rekker å skyte Edward og Audrey, blir Christopher drept av Cormac. De gjenværende overlevende kjører ut i soloppgangen. Edward kunngjør at vaksinen deres vil hjelpe vampyrene tilbake, og gjenopprette menneskeheten. * Ethan Hawke som Edward Dalton. En 35 år gammel vampyr som arbeider som hermatolog. Han viser sympati for menneskene, og nekter å drikke menneske-blod. * Willem Dafoe som Lionel "Elvis" Cormac. Han var en tidligere mekaniker, og en av de første som tilpasset biler til kjøring i dagslys. * Sam Neill som Charles Bromley. Hensynsløs eier av Bromley Marks, den største leverandøren av blod i USA. I 2008, kort tid før pesten, fikk han diagnosen kreft og forventet å leve bare noen få år. Han ble vampyr for å redde seg fra kreft, på bekostning av å bli avvist av datteren Alison. * Claudia Karvan som Audrey Bennett. Hun gjemte seg på familiens gamle vin-gård etter pesten, og nektet å bli vampyr. * Michael Dorman som Frankie Dalton, Edward`s yngre bror, som gjorde lillebroren sin til en vampyr, fordi han var redd for å miste ham. * Isabel Lucas som Alison Bromley. Datteren til Charles Bromley. * Vince Colosimo som Christopher Caruso. Kollega av Edward ved Bromley Marks. Han lykkes med å skape en blod-erstatning, noe som vil gjøre ham rik og mektig i en verden av vampyrer. Derfor var han fiendtlig til muligheten for en kur mot vampirisme. * Jay Laga'aia som senator Wes Turner. En annen vampyr som i hemmelighet har sympati med mennesker, og forsøkr å hjelpe menneskeheten. |
maalfrid_c57bf260491648ba45f843bd45667f96cbebc6c3_2 | maalfrid_sykehusinnkjop | 2,021 | no | 0.79 | Leverandøren skal skriftlig bekrefte at avbestilling er mottatt. Ved endring skal leverandøren straks utstede ny ordrebekreftelse. Det eksisterer ikke tariffavtaler for tolketjenester per i dag og tolkenes honorar ble derfor fastsatt ved utlysning av konkurransen: Tolker nivå 1 kr 612,00 Tolker nivå 2 og 3 kr 530,00 Tolker nivå 4 og 5 kr 449,00 Øvrige tolker kr 367,00 Leverandørene mottar et administrasjonshonorar per oppdrag avhengig av kvalifikasjonskategorien på leverte tolker. Komplett prisliste ligger på Sykehusinnkjøp proweb. |
maalfrid_ba3b667c7748b7f972adfae1a7facdd301bc88dc_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.889 | Name of UiO employee Date of employment at UiO: Norwegian ID number (11 digits) Work place at UiO P.O. Box no.: Work phone no.: Mobile phone no.: Alt. 1: From: Til: Alt. 3: From: Til: Alt. 2: From: Til: Alt. 4: From: Til: 3 (modest extra bed) (set cross) (set cross) Have you stayed at one of the cabins? If yes, when? Yes No Payments are to be made to Boks 1032 Blindern Bank account no.: 6094.05.56662 e-post: 0315 Oslo Tel.: 920 55 303 / 22 46 21 26 As a tenant, I undertake to treat the property with care and abide by the current house rules for Furufjell. I understand that I will be financially responsible for all damage caused by myself, the persons accompanying me and/or others to whom I have granted access to the property. Damage or defects that are reported after use, cf. report form, the Holiday Foundation will have repaired or replaced at the renter's expense. The owner and tenant adopt the property's arbitration council for all disputes that may arise relating to the tenancy. Date Signature on behalf of Tenant' |
maalfrid_8384d7a4a5efa35b8320d315066b762b72b0f94b_4 | maalfrid_helsetilsynet | 2,021 | no | 0.818 | Det stilles i dag strengere krav enn før til en hurtig oppklaring av epidemiske utbrudd slik at egnede tiltak kan settes i verk før utbruddet får noe omfang. Hurtig oppklaring kan oppnås ved å utnytte de muligheter som ligger i et sentralisert meldingssystem ved at enkelttilfeller som meldes fra forskjellige kilder kan sammenholdes og granskes med henblikk på en smittemessig sammenheng. Slik sammenheng kan med bistand fra de mikrobiologiske laboratoriene ofte påvises med stor sikkerhet. Selv med et fåtall meldte og undersøkte tilfeller vil det kunne fastslås om man står overfor et begynnende epidemisk utbrudd. Samtidig vil man ha opplysninger som kan peke ut mulige smittekilder og som kan lette identifiseringen av disse. Statens helsetilsyn legger dessuten stor vekt på å kunne rå over materiale av betydning for en mer langsiktig planlegging av strategi og prioritering av infeksjonsforebyggende programmer og virkemidler. Disse vil dels omhandle helsetjenester det er behov for fra kommune- og fylkeshelsetjenesten og fra statlige helsemyndigheter for å kunne gi tilbud om undersøkelse, behandling, pleie og attføring av personer med smittsomme sykdommer som stadig forekommer i landet. Dels vil slike programmer omhandle særskilt beredskap overfor utbrudd av en alvorlig smittsom sykdom som normalt ikke forekommer i landet, men som kan opptre som følge av import av smittestoff. Særlig viktig er programmer som tar sikte på å forebygge en smittsom sykdom ved vaksinasjon. For alle programmer av denne karakter er det helt vesentlig å ha oversikt over forekomsten og utbredelsen av smittsomme sykdommer i vårt eget land og internasjonalt samt å få kjennskap til de mest aktuelle smittemåter og risikofaktorer. Det må legges særlig vekt på å registrere utviklingstendenser og å kunne stille prognoser for utviklingen på lengre sikt - ikke minst i lys av hvordan den infeksjonsepidemiologiske situasjonen utvikler seg i de deler av verden Norge har kontakt med. Statens helsetilsyn vil fremholde betydningen av å kunne dra nytte av meldingssystemet og den ekspertise som er knyttet til dette for slike formål. Programmer som tar sikte på å forebygge smittsomme sykdommer kan evalueres etter forskjellige prinsipper. Såfremt befolkningen er eksponert for et bestemt smittestoff, vil det tale for at et forebyggende tiltak har hatt en positiv effekt når det kan vises at den sykdommen tiltaket er rettet mot, avtar i forekomst, eventuelt uteblir helt. Statens helsetilsyn legger vekt på at meldingssystemet nyttes til evalueringsformål av denne art. Dette gjelder bl.a. evaluering av enkelte av de pågående programmer for vaksinering og spesielt når det er aktuelt å endre vaksiners sammensetning, dosestørrelse og antall doser m.v. Videre mener Statens helsetilsyn det er nødvendig at det stadig pågår forskning som kan øke våre kunnskaper om smittsomme sykdommers forekomst og utbredelse i Norge med særlig henblikk på å forbedre eller fornye eksisterende forebyggende eller bekjempende tiltak. Det er viktig at meldingssystemets materiale står til disposisjon for epidemiologiske og andre forskningsformål som er av betydning for smittevernet. I forskriftene er det foretatt en opplisting av de smittsomme sykdommene som Statens helsetilsyn etter smittevernloven § 2-3 bestemmer skal være gjenstand for meldingsplikt. |
wikipedia_download_nbo_Nefoeninae_400504 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.797 | '''Nefoeninae''' er en gruppe som hører til i familien Pteromalidae blant parasittvepsene. Gruppen omfatter bare én kjent art. Denne arten er knyttet til vedborende biller, som larvene trolig snylter på. Arten er beskrevet fra Queensland, Australia. ****** underfamilien '''Nefoeninae''' ******* slekten ''Nefoenus'' ******** ''Nefoenus pilosus'' |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.