id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_7f76e85bd7e11227fb1d1b5f6310fb988e735d64_21 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.146 | HAFIZBEGOVIC Avdo 10.11.42 Osen Botn Sarajevo HALAS Ziva Beisfjord Botn Melenci HALILOVIC Ibro Saltfjellet Botn HANZEK Berislav Beisfjord Botn HLADNI Ferdinand Korgen Botn HODZIC Velija 26.11. |
maalfrid_142cbd41296049152ea4f1461920108c676d4213_54 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.346 | 1 2 Mengde Verdi kr. Mengde Verdi kr. Mengde Verdi kr. Mengde Nr. Fiskesort Enhet Skrei Loddetorsk Banktorsk Fjordtorsk Islandstorsk Sei Lange Blålange Brosme Hyse Hvitting Vintersild (stor- og vårsild) Fetsild Småsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Laks Sjøørret Kystmakrell Nordsjømakrell . . • • Kveite Gullflyndre Al Uer Hummer Reker Forskjellig Tonn 329 1 531 613 93 1 1 227 217 hl. 12 017 • 8 018 4 690 tnr. 250 hi. 897 tonn 56,2 11,3 • 4 795 tnr. -- 1930 - 1929 - 1928 - 1927 - 1926 - 1925 - 1924 - 1923 - 1922 - 1921 - 1914 . . 1) Rogaland, Hordaland Ag Sogn og Fjordane. |
maalfrid_62acfe7a310f13e7ceb8078acc920919108eb04d_35 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.361 | 1 714 1 714 1 066 3 2 5 189 216 4 973 14 2 12 3 1 066 2 b. — — Byer . . a. Damp- 23 45 I 678 9 Tilgang. Nybyggede i Norge. Nybyggede i Udlandet for norsk Regning. Ellers tilkjøbte fra Udlandet. Tilkjøbte eller overflyttede fra indenlandske Steder. Landsdele. Antal. Tonnage. Tonnage. Antal. I Tonnage. Tonnage. Antal. Antal. Riget Heraf Rigets Bygder. — Byer . . . Nordre Bergenhus . . Nordland Fredrikshald . . . .... . Tønsberg . . . ...... Sandefjord ..... . • • Laurvik Skien . . . Porsgrund Brevik Kragero Arendal Kristianssand Flekkefjord Sandnæs Stavanger ....... |
maalfrid_912d9b2ccd229dbdc5e11c2dda52dcac47b2551d_53 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.923 | The low productive and unqualified industrial jobs that labour immigrants traditionally pick up have disappeared due to the structural transformation of the Nordic economics over the last 30 years. Metropolitan areas and major cities, with an expanding service sector, have become even more important for economic growth. Parallel to this process, the potential to substitute native labour with foreign immigrant labour has declined. As a result both refugees and labour immigrants now head for the metropolitan areas and major cities in the Nordic countries – refugees to get low productive and unqualified jobs in the lower segment of the service sector and labour immigrants to get the qualified jobs. Notwithstanding the fact that the Nordic countries continue to fail in the integration process, the peripheral areas are again the biggest losers here. The conclusion then is that immigration is not a worthwhile short term strategy to overcome labour shortage. The Northern peripheries are characterised by contrasting economic performance figures across regions. Some of these contrasts vary over time, as the sector in which an individual locality has specialised enters a phase of recession or prosperity. Overall, the Northern peripheries make a contribution to the national production of wealth, but remain, to some extent, subsidised economies. The economic structure in the Nordic regions differs from that of the EU27 average. Table 2.3 below shows than the public sector (l to q) in the Nordic regions employs a larger share of the labour force than in the EU27, a smaller share are employed in the primary and secondary sectors (a+b, c+d+e, f) in the Nordic regions than the EU27 average. All Swedish regions, except Småland med öarna, Norra Mellansverige and Övre Norrland have a larger share of persons employed in financial and business activities (j+k) than the EU27 average, as does Hovedstaden in Denmark, Oslo and Akershus in Norway and Etelä- Suomi in Finland. Etelä-Suomi and Åland in Finland and Oslo and Akershus, Sør-Østlandet, Hedmark and Oppland in Norway, Hovedstaden, Syddanmark and Nordjylland in Denmark have a larger share of employed in wholesale etc (g+h+i) than the EU27 average, while Sweden has a smaller share of employed in this sector as compared to the EU27 average. These results can be interpreted as an indication that many of the Nordic regions (and countries) have travelled further towards the structural transformation of the economy (a postindustrial service-based economic structure) than the average EU27 region. 42 Rauhut, D. (2007). |
maalfrid_746e70f70fb1ede7ce2592d36fa6514668cabc3e_104 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.381 | 1 2345 Vareslags. Vekt. Kg. Antatt verdi pr. kg. Kr. Verdi. Kr. Tollbeløp. Kr. Tariffnr. a) Kvegfôr. Høj, hvoru. sennegress Halm Kli Linkaker, oljekaker og oljemel I alt b) Bark, bast, ror, strå o. s. v. Bark av ek — andre slags Raspet farvetre (quebracho) Never Korkavfall I alt c) _Fro og planter. Fro Mose og tørket tang Diverse I alt Sammendrag. Kvegfôr b) Bark, bast, rør, strå' o s v c) Fro og planter I alt norske varer a) Kvegfôr. Linkaker, oljekaker, -mel I alt b) Bark, bast, ror, strå o. s. v. Bark og -ekstrakt til garverier, never Bast samt kokos og andre plantetrevler Kork, uforarbeidet Rør, bambus-, spanskrør m. v. 81 280 20. 17 397 15. 197 750 1 36. 712 539 1 35.00 046 061 967 383 800 383 315 007 12 398 318 1 000 16 172 344 895 27 312 593 26 135 584 3.00 0.65 1. 17 19 325 598 627 894 252 18.20 76 400 11.50 91 315 25.00 pr. 100 kg. |
maalfrid_d7797eeb048fa41e3b40f872eb97f5ee977ef14f_13 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | de | 0.421 | 2013.10.18 2013.10.18 2013.09.11 2013.09. |
maalfrid_c57e2ce90348ccd2765252f8970ffa10b528c48f_58 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.819 | 60 2014–2015 Endringer i arbeidsmiljøloven og avtaleloven (konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold) strekkelig tilknytning til den enkelte kunden. Virkningen av at en kunde ikke oppfyller tilknytningskravet er at klausulen ikke kan omfatte denne kunden. Andre ledd andre punktum fastsetter at en kundeklausul ikke kan gjøres gjeldende lengre enn ett år regnet fra arbeidsforholdets opphør. Arbeidsforholdets opphør vil normalt være ved utløpet av oppsigelsesfristen i det aktuelle arbeidsforholdet. Se merknader til den tilsvarende bestemmelsen for varigheten av konkurranseklausuler i § 14 A-1 andre ledd. Etter andre ledd tredje punktum skal § 14 A-1 tredje til sjette ledd gjelde tilsvarende for avtaler om kundeklausuler. Det vil si at det også for kundeklausuler gjelder krav om skriftlighet, regler om i hvilken grad kundeklausulen kan gjøres gjeldende ved oppsigelse av arbeidsforholdet, regler om at arbeidsgiver på ethvert tidspunkt i arbeidsforholdet kan si opp kundeklausulen og om at kundeklausulen faller bort hvis det ikke gis redegjørelse etter tredje ledd. Det vises til merknadene til § 14 A-1 tredje til sjette ledd. Til tredje ledd Tredje ledd første punktum fastsetter at arbeidstaker ved forespørsel har krav på en redegjørelse fra arbeidsgiver for om og i hvilken grad en kundeklausul vil gjøres gjeldende. Redegjørelsen skal gis skriftlig, innen fire uker fra arbeidsgiver mottar skriftlig krav om redegjørelse fra arbeidstaker. Det skal for det første fremgå av redegjørelsen om arbeidsgiver vil gjøre klausulen gjeldende. I dette ligger det implisitt at arbeidsgiver på redegjørelsestidspunktet også kan velge å unnlate å gjøre klausulen gjeldende, jf. også § 14 A-1 femte ledd om arbeidsgivers adgang til å si opp en konkurranseklausul, som gjelder tilsvarende for kundeklausuler. Hvis arbeidsgiver ønsker å gjøre klausulen gjeldende, skal redegjørelsen også inneholde opplysninger om hvilken periode klausulen gjøres gjeldende for. Det følger av tredje ledd andre punktum at redegjørelsen skal inneholde en angivelse av hvilke kunder som omfattes av klausulen. Det er ikke tilstrekkelig med en generell henvisning om at den gjelder enhver kunde som arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvaret for. Det må kreves at de aktuelle kundene identifiseres på en slik måte at det klart fremgår hvilke kunder som er omfattet av klausulen. Det følger av bestemmelsens andre ledd at arbeidsgiver må gjennomføre en konkret vurdering av om tilknytningskravet er oppfylt for den enkelte kunden. Etter tredje ledd tredje punktum skal § 14 A-2 andre til fjerde ledd (redegjørelse ved konkurranseklausuler) gjelde tilsvarende. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene over. Bestemmelsen innfører en adgang til å inngå avtale om at øverste leder unntas fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler. Når det gjelder begrepet virksomheten øverste leder skal dette forstås tilsvarende som etter § 14-10 (åremål) og § 15-16 andre ledd (unntak fra stillingsvernsreguleringen). En avtale om unntak skal være skriftlig og det skal fremgå at øverste leder har sagt fra seg de rettighetene som gis etter reglene om konkurranse- og kundeklausuler i kapittel 14 A, mot etterlønn ved fratreden. Når det gjelder kravet om etterlønn ved fratreden, er tilsvarende unntakshjemmel gitt i § 15-16 andre ledd for stillingsvern. Forarbeidene til denne bestemmelsen, Ot.prp. nr. 101 (2001–2002), vil være relevante for forståelsen av vilkåret om avtalt etterlønn. Avtale etter § 14 A-5 må være inngått før fratreden og før konkurranse- eller kundeklausulen gjøres gjeldende. Avtale om at øverste leder skal unntas fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler vil kunne inngås i forbindelse med ansettelsen, underveis i arbeidsforholdet eller i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet. Der avtale etter § 14 A-5 unntar øverste leder fra reglene om konkurranse- og kundeklausuler, vil konkurranseklausuler øverste leder inngår likevel omfattes av avtaleloven § 38 og kundeklausuler vil eventuelt fortsatt kunne settes til side etter avtaleloven § 36. Til første ledd Bestemmelsen angir hva som i denne sammenhengen menes med en rekrutteringsklausul. En rekrutteringsklausul er i lovens forstand en avtale inngått mellom arbeidsgiver og en eller flere virksomheter som hindrer eller begrenser arbeidstakers muligheter til å ta ansettelse i annen virksomhet. Til andre ledd Andre ledd første punktum oppstiller hovedregelen om at det er forbudt å avtale rekrutteringsklausuler. |
maalfrid_1f4e8d2450b39455b18e49ab7179e4027e86738f_24 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.912 | Begge stasjonene som ligger i Oslo og Akershus dekker små nedbørfelt med et feltareal på under 7 km. Estimert grunnvannsandel varierer fra 20 til 60 % (Figur 10). Om vinteren er grunnvannsandelen høy, mens andelen er lav både tidlig om høsten og i forbindelse med snøsmeltingen. Disse feltene består hovedsakelig av tynn morene. Magasineringskapasiteten for grunnvann er derfor begrenset, noe som sannsynligvis forklarer lavere grunnvannsandel i det totale avløpet i forhold til Glommavassdraget nord for Elverum. |
maalfrid_c844d6dffdd8a33947f87d763be007fa31659ba2_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.57 | Utgiftskapitler: 700–761 og 2711–2790 Inntektskapitler: |
maalfrid_32344ede7652ad768d9a5089ff73798f15acee10_49 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.4 | Effective beds TOTAL NUMBER OF EFFECTIVE BEDS 13553 Healthregion Sothern and Eastern Norway TOTAL Effective beds 7382 Aker universitetssykehus 343 Akershus Universitetssykehus 496 Bærum sykehus 254 Diakonhjemmet sykehus 188 Granheim lungesenter 40 Kongsvinger sjukehus 124 Lovisenberg diakonale sykehus 181 Martina Hansens hospital 75 Oppland sentralsykehus, avd. Gjøvik 201 Oppland sentralsykehus, avd. |
maalfrid_8e461b72b9288ae7abceb5a4319355fa767b671c_17 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.897 | 20 2012–2013 En helhetlig integreringspolitikk sjon fra de aktuelle landene. Reguleringen av slik migrasjon gjennom innvandringspolitikken er begrenset av forpliktelsene som følger av EØS- avtalen og gjennom annet samarbeid med EU, for eksempel når det gjelder EURES-samarbeidet for å fremme mobilitet på arbeidsmarkedet i Europa generelt, og mer spesifikt samarbeid som tilrettelegging for forskermobilitet. Innreise og innvandring til Norge fra øvrige land reguleres og kontrolleres i samsvar med utlendingsloven og internasjonale forpliktelser. Det er større rom for å ivareta nasjonale prioriteringer og interesser når det gjelder arbeids-, familie- og studentinnvandring fra land utenfor EØS enn på asyl- og flyktningområdet. Flere hensyn ligger til grunn for innvandringspolitikken: – Det skal legges til rette for økende internasjonal reisevirksomhet og kontakt over landegrenser. Samtidig skal Norge ha en utlendingskontroll som sikrer oversikt over hvem fra land utenfor EØS som reiser inn i landet, også ut fra hensynet til nasjonal sikkerhet og bekjempelse av internasjonal kriminalitet. – Det meste av rekruttering av utenlandske arbeidstakere skjer fra EØS-land, men også fra land utenfor EØS kan rekruttering være nødvendig for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. I hovedsak gjelder det kvalifisert arbeidskraft. Reglene for arbeidsinnvandring skal legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte ved behov, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring. – Regelverket om familieinnvandring skal sikre at retten til familieliv ivaretas innenfor rammen av en regulert innvandring. Samtidig skal regelverket blant annet motvirke proforma- og tvangsekteskap og bidra til at innvandrere ikke er avhengige av offentlige ytelser. – Det skal legges til rette for utstrakt kultur- og kunnskapsutveksling, herunder at internasjonale studenter kan studere i Norge for kortere eller lengre tid. Det skal dessuten være mulig for ferdigutdannete studenter med et relevant jobbtilbud å få videre opphold. I tråd med internasjonale forpliktelser og norsk lovgivning innvilges det opphold og beskyttelse i Norge til mennesker på flukt. Det skjer dels gjennom et årlig mottak av overføringsflyktninger i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Dels skjer det ved at asylsøkere som kommer hit og fyller utlendingslovens vilkår for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, innvilges opphold. Det er frivillig for asylsøkere å benytte seg av mottakstilbudet de får. Tilbudet skal være nøkternt. Enkelte kategorier, for eksempel enslige mindreårige asylsøkere, har særskilt tilpassede tilbud. Mottakstilbudet skal ivareta nødvendige kontrollhensyn, ikke være for kostbart og samtidig gi asylsøkerne et aktivitetstilbud mens de venter. De tilbys norskopplæring. Søkere som har sannsynliggjort sin identitet, kan dessuten få midlertidig tillatelse til å ta arbeid. De som er innvilget opphold og venter på bosetting i en kommune, skal kunne starte med aktiviteter med sikte på å delta i samfunnslivet. De som har fått avslag, skal forberedes på retur, og det er etablert ordninger med støtte til retur og reintegrering i hjemlandet. Innvandrings- og flyktningpolitikk og integreringspolitikk henger sammen og påvirker hverandre. I tillegg til ytre faktorer, blant annet internasjonale konflikter og utviklingen i verdensøkonomien, vil norsk økonomi og innretningen av innvandrings- og flyktningpolitikken ha betydning for sammensetningen av innvandringen til Norge. Det vil for eksempel ha innvirkning på fordelingen mellom familieinnvandrere, arbeidsinnvandrere og flyktninger. Denne sammensetningen vil igjen spille en viktig rolle for hvordan integreringspolitikken utformes. Hvis en stor andel er arbeidsinnvandrere med et konkret jobbtilbud, er det i mindre grad behov for tiltak med sikte på kvalifisering og sysselsetting. Situasjonen er annerledes om mange er flyktninger fra fattige, konfliktfylte land og mangler utdanning eller arbeidserfaring som lett kan brukes i det norske arbeidsmarkedet. Sammenhengen mellom de ulike delene av politikken på migrasjonsområdet kom klart til uttrykk i Norge da midlertidig stopp i arbeidsinnvandringen, riktignok med flere unntak, ble innført i 1975. En av hovedbegrunnelsene for «stoppen» var behovet for å sikre innvandrere som allerede hadde kommet til landet, bedre forhold når det gjaldt bolig, arbeid, opplæring osv. Etter hvert ble grunntanken med «stoppen» videreutviklet og fikk status som en generell begrunnelse for at innvandringen må reguleres, blant annet ut fra hensynet til integreringsprosesser. Et nærliggende eksempel på behovet for å balansere ulike hensyn er reguleringen av familieinnvandring, både familiegjenforening og familieetablering. |
maalfrid_a34b0b56853ba5f8be91a5ce61312d7a2da07c71_93 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.902 | Hovedpunktene viser at det er viktig å ta hensyn til unges bruksmønster av sosiale medier. Hva som er delt og i hvilken form det er delt, er avgjørende for at de unge er oppmerksomme og interessert i å bruke tid (sekunder til minutter) for å se på og vie det oppmerksomhet. Litteraturstudien og studien om holdninger til trafikk utrykk i sosiale medier viste at det er flere faktorer som må tas i betraktning for å optimalisere sosiale mediers effekt på målgrupper. Sosiale medier inneholder forskjellige mønstre for informasjonsspredning (gjennom venner, grupper, blogger, osv.). Å spre informasjon handler ikke bare om innholdet, men teknologien og metoden som brukes for å støtte og effektivisere informasjonsspredningen. Bruken av spill, interaktivitet, konkurranser, belønningssystemer osv. skaper engasjement. Sosiale medier knyttet til trafikksikkerhet generelt sett får mye oppmerksomhet og vekker sterke følelsesmessige reaksjoner. Unge uttrykker generelt en positiv holdning til trafikksikkerhet. Sterke følelser trigger engasjement og kommentarer. De bruker målrettet delingsform som viser seg gjennom målrettet deling knyttet til «tagging» av venner og bekjente uten noen form for beskrivelse eller kommentarer. Basert på litteraturstudien, studien om holdninger, og fokusgrupper spiller influencers en interessant og viktig rolle med hensyn til å fronte kampanjer for å nå fram til flest nettbrukere. Utfordringen med populære influencers er at det er begrenset i tid hvor lenge de er attraktive. Ifølge litteraturstudien kunne et forslag for å oppnå mer oppmerksomhet, engasjement og diskusjon med målgrupper være en influencer eller en karakter som viser de riktige holdninger i kritiske situasjoner. Hensikten og målet er at de unge identifiserer seg med karakteren og finner løsninger til enkelte situasjoner hvor de kan lære å gjøre det riktige valget. Innhold kunne være avhengig av aktiviteter (nattklubb, fest, festival, fotballkamp, osv.) eller tidspunkter (17 Mai, fredag kveld, netter, osv.). |
maalfrid_a652c971ceb21b12b915272e9687c7e6f7540749_274 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.857 | 9.Fylkestilhørighet Regionrådet i Ofoten ønsket en særskilt vurdering av hvorvidt en ny, sammenslått kommune bør tilhøre Troms eller Nordland fylke. I intervjuene var det ulike meninger om dette, blant annet ble det nevnt at det uansett vil være stor avstand til fylkeshovedstaden og en vil uansett være en utkant enten en blir liggende i Nordland eller Troms fylke. Respondentene i spørreundersøkelsen ble også bedt om å svare på dette, og vi gjengir resultatet nedenfor. 9.1Økonomi Når det gjelder økonomi, er det med unntak av Nord-Norgetilskuddet ikke andre faktorer som vil påvirkes av hvilket fylke en eventuell framtidig, sammenslått kommune vil tilhøre. Nord-Norgetilskudd er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å gjøre det mulig med høy kommunal sysselsetting i områder med konjunkturavhengig næringsliv. I 2014 blir det fordelt om lag 1 500 mill. kr gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av en sats per innbygger, som blir differensiert etter ulike geografiske områder. Som vi ser av tabellen under, så er det andre satser på Nord-Norgetilskuddet i Troms enn i Nordland. Dermed kan det være økonomisk fordelaktig å tilhøre Troms fylke. Tabell 51 Nord-Norge tilskudd 2014 (1000 kr). Narvik 29 872 Tysfjord 3 194 Tjeldsund 2 006 Evenes 2 221 Ballangen 4 138 Harstad 74 838 Skånland 9 036 I de to siste strukturalternativene (alternativ 3a og 3b) er det kommuner fra både Nordland og Troms. Det er kanskje mest nærliggende å tenke seg at disse alternativene, ikke minst der hvor Harstad er inkludert, blir liggende i Troms. Men vi har og sett på utslaget dersom alternativ 1 og 2 skulle bytte fylket fra Nordland til Troms. Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. |
altaposten_null_null_20071214_39_291_1_MODSMD_ARTICLE29 | newspaper_ocr | 2,007 | no | 0.91 | Uttalelse fra Finnmark Lege forening om Helse Finnmarks bud sjettforslaget 2008 Adm. direktør i Helse Finnmark fremlegger et budsjettforslag hvor 68 mill.kr skal spares inn. (8,5 % av totalbudsjettet), hvorav 34 mill lo er ett etterslep fra inneværende år. 27 mill kr skal inntjenes ved å redu sere 30,7 årsverk , 8 mill kr på AMK/ambulanse, 8 mill kr på syke transport, 10 mill kr på bolig/stab, 5 mill kr på sykestueplassene og 10 mill kr på diverse mindre tiltak. De 30,7 årsverkene skal tas fra våre to sykehus. Finnmark Legeforening mener HF s ambisjon om å redusere kost nadsnivået ved våre to sykehus ned mot nivået ved andre sykehus i lan det er umulig og en urimelig mål setning. Finnmark Legeforening (FLF) ser ikke at det er mulig å gjennomføre den bebudede års verkreduksjonen. Avdelingene på sykehusene er allerede i dag mini mumsbemannet. ikke kunne opprettholdes. I praksis betyr dette nedleggelser av tilbud og ØKTE utgifter for HFet ved at pasienter må ut av fylket for å få spesialisthelsetjenester. FLF mener budsjettet har for stort fokus på å redusere utgifter, fram for å øke inntektene, for å oppnå budsjettbalanse. Sykehusene i Finnmark har kompetente, arbeidsvillige fagfolk som nå søkes «spart bort». Et formål ved helsereformen var å behandle pasientene på riktig nivå i behandlingskjeden for slik å oppnå innsparing. Ett annet begrep var funksjonsfordeling sykehusene i mellom. Sykehusene i Finnmark har i de siste årene lojalt sentralisert nye pasientgrupper til universitetssykehuset. Det er rime lig at pasienter med vanlige lidelser skulle funksjonsfordeles andre vei( fra universitetssykehus til lokalsykehus ) for å balansere aktivitetsnivå og ventelister. FLF mener det er på tide å aktivt arbei de for økt pasientbehandling ved å få gjestepasienter fra øvrige deler av Nord Norge. Finnmark om å ta initiativ overfor Helse Nord slik at den ledige kapa siteten ved våre lokalsykehus kan utnyttes og slik oppnå økt aktivitet og inntjening og derigjennom budsjettbalanse. UMULIGE INNSPARINGER: Finnmark lege forening mener at deforeslåtte kuttene er umulig å gjennomføre. |
maalfrid_182481add737f49f98a70e332be6b002f3acfdcd_28 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.748 | Hvordan finne ut hvilke krav du må stille til tilgangsstyring? Analyser regelverket som regulerer området skytjenesten skal dekke, det kan være utgangspunkt for krav som du må stille til skytjenesten Det kan hende krav i særregelverk er i strid med anskaffelsesregelverket Du må gjøre en selvstendig vurdering av om landet/landene skytjenesten er lokalisert i er sikkert nok Du må stille krav om sertifiseringer og tredjepartsrevisjoner. Datatilsynets krav til overføring av opplysninger til tredjeland er et godt utgangspunkt for å stille krav. De som har en rolle i drift og support av skytjenesten vil ha rettigheter som gjør at de kan overføre data https://www.datatilsynet. |
friheten_null_null_19721218_31_51_1_MODSMD_ARTICLE5 | newspaper_ocr | 1,972 | no | 0.972 | Det ble noen hektiske timer på begge sider av bordene på Frihetens julemesse sist søndag. Omlag 1000 mennesker besøkte årets messe og i løpet av fire-fem timer var alle varer solgt og de mange utlod ningene avviklet. I alt kom det inn kr. 27 000, et imponerende beløp, og 5000 kroner mer enn i fjor. Friheten takker alle, både de som har vært med på å lage og gi gåvene, kjøperne og de mange som hjalp til ved avviklingen, for den flotte innsatsen. |
wikipedia_download_nno_Cocoroco_80998 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.634 | '''Cocoroco''' er ein alkoholhaldig drikk frå Bolivia. Han er laga av sukkerrøyr og destillert til mellom 93 og 96 prosent alkohol. Cocoroco er seld som «potable alcohol», oftast i metallboksar. Ulovleg handel med cocoroco og kokablad finn stad over Altiplano mellom aymaragrupper i Chile og Bolivia. Cocoroco er ulovleg i somme av nabolanda som i Chile, der alle alkoholhaldige drikkar som inneheld meir enn 55 prosent alkohol er forbodne. |
maalfrid_4ed4d3f54527918830416f9ece4191b35c58475b_88 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.817 | Pensjonssystemets grunnleggende formål er å gi . Det skal sikre den enkelte inntekt i alderdommen, ved varig nedsatt funksjonsevne eller tap av forsørger, dersom en ikke kan for ventes å forsørge seg ved eget arbeid. Målet om trygghet omfatter grunntr ygghet og standardtrygghet. innebærer at alle pensjonister er garantert en minste inntekt som pensjonist, uavhengig av tidligere inntekt eller innbetaling til pensjonssystemet. Formålet er å forhindre fattig dom. Grunnsikring er en klar statlig oppgave. Pensjonskommisjonen går inn for at folketrygden fortsatt skal gi en grunnsikring på nivå med dagens minstepensjon. sikter mot at den enkelte ikke skal gå for mye ned i materiell levestandard som pensjonist. Pensjonen skal stå i forhold til tid ligere arbeidsinntekt og innbetaling. , alle unntatt Ytterhorn, mener at folketrygden også i framtida skal ha til formål å gi en viss standardsikring. Det er enighet om at stan dardsikringen i folketrygden bør suppleres med kollektive eller individuelle pensjonsordninger i tillegg til folketr ygden. Kommisjonens medlem går inn for at folketr ygden konsentreres om grunnsikringen i form av en lik, statlig og skattefinansiert pensjon til alle pensjonister på nivå med dagens minstepensjon for enslige. Stan dardsikringen bør fullt ut overlates til kollektive pensjoner i arbeidsforhold og individuelle pen sjons- og spareordninger. Pensjonskommisjonen vil understreke at tr ygge pensjoner forutsetter . Pensjonsløfter og forpliktelser må kunne innfris. De samlete ytelser og byrder i pen sjonssystemet bør derfor være jevnt fordelt mel lom generasjoner. Finansieringen må være lang siktig, realistisk og stabil, og ikke legge stigende byrder på de yrkesaktive og foretak i framtida. Pensjonskommisjonen mener at det er nødvendig å trygge pensjonene ved å begrense den for ven tete utgiftsveksten og jevne ut finansieringsbeho vet i folketrygden i framtida. Kommisjonen fore slår strategier og tiltak for å oppnå dette. Pensjonssystemet skal bidra til over den enkeltes livsløp og mel lom grupper i befolkningen. Pensjonskommisjo nen mener at pensjonssystemet skal legge en effektiv ramme for den enkeltes sparing og forsik ring over livsløpet. Det tilsier en nær sammen heng mellom premieinnbetaling og pensjon, og et tydeligere individuelt eierskap til opptjente pen sjonsrettigheter. Pensjonssystemet bør også bidra til sosial omfordeling av inntekt mellom grupper i befolkningen, først og fremst ved en god grunn sikring. Gjennom obligatoriske pensjonsordnin ger kan alle omfattes på like vilkår, uavhengig av inntekt, kjønn, helse eller funksjonsevne. Pen sjonssystemet skal også være et effektivt redskap for å håndtere og fordele risiko av ulike slag for at pensjonsløfter skal innfris og gi mest mulig forut sigbare pensjoner. Pensjonssystemet er og forholdsvis uoversiktlig. Det er ikke lett for den enkelte å ha oversikt over sine pensjonsrettigheter og den pen sjon en kan forvente. Det er liten sammenheng mellom hva en betaler inn, og hva en kan forvente å få igjen i pensjon. Pensjonskommisjonen legger vekt på at : Kommisjonen går inn for et kla rere skille mellom en statlig, skattefinansiert grunnsikring og mer inntekts- og premiebaserte pensjoner. Det bør være en nærmere sammen heng mellom inntektsgrunnlag, premieinnbeta ling og pensjon. Pensjoner fra ulike kilder og arbeidsforhold bør lettere kunne legges sammen fra ulike arbeidsforhold. Et pensjonssystem kan enten ha form av et system eller et . Ved et ytelsesbasert system er pensjonsytel sen definert i forhold til inntektsgrunnlaget. Inn betalingen bestemmes slik at den er tilstrekkelig til å finansiere pensjonsytelsene. |
maalfrid_2d5d25d11113fc50220521f337b49ec0df4a5778_59 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.865 | Portfolio assessment Forms of assessment Date Time Percentage Exam. support WRITTEN EXAMINATION 30.11.2006 09.00 75/100 C MIDTERM EXAMINATION 25/100 C Lecturer: Professor Odd Magnus Faltinsen Weekly hours: Autumn: 3F+6Ø+3S = 7.50 Cr Time: Teaching time and location will be announced on the web. Grade: Letter grade Compulsory assignments: Exercises To generate physical understanding and to make use of simple methods for an early design stage, for marine operation planning or for checking practical computer results or model experiments. Subject Marine hydrodynamics, BC or similar. Knowledge about dynamics and stochastic description of waves and loads It is shown how to calulate and minimize motions, accelerations and wave loads on semisubmersibles and ships. Mean and slowly varying motions of moored structures in waves, wind and current. Slamming. Lectures and compulsory exercises. Portfolio assessment is the basis for the grade in the course. The portfolio includes a final written exam (75%) and exercises (25%). The results for the parts are given in %-scores, while the entire portfolio is assigned a letter grade. Postponed/repeated exams may be oral. O.M.Faltinsen: Sea Loads on Ships and Offshore Structures, Cambridge University Press, 1990. Portfolio assessment Forms of assessment Date Time Percentage Exam. support WRITTEN EXAMINATION 06.12.2006 09.00 75/100 D EXCERCISES 25/100 Lecturer: Professor Odd Magnus Faltinsen Weekly hours: Spring: 3F+6Ø+3S = 7.50 Cr Time: Teaching time and location will be announced on the web. Grade: Letter grade Compulsory assignments: Exercises Give physical understanding that makes it possible for students to interprete theoretical and experimental hydrodynamic investigations, that can be used i design of high-speed vessels. TMR4215 Sea Loads. The course considers the three main categories of high-speed vessels, i.e.hull-supported, air-cushion supported and foil supported vessels. Hull-supported vessels are divided into semi-displacement and planing vessels. All hydrodyanmic aspects are discussed. This means resistance, trim, wash, propulsion, seakeeping, hydrodynamic stability and maneuvering. Links to automatic control and structural mechanics are emphasized. Lectures and exercises. Portfolio assessment is the basis for the grade in the course. The portfolio includes a final written exam (75%) and exercises (25%). The results for the parts are given in %-scores, while the entire portfolio is assigned a letter grade. Postponed/repeated exams may be oral. Faltinsen, O.M., 2005, Hydrodynamics of High-Speed Marine Vehicles, Cambridge University Press. Portfolio assessment Forms of assessment Date Time Percentage Exam. support WRITTEN EXAMINATION 31.05.2007 15.00 75/100 D EXCERCISES 25/100 Lecturer: Professor Sverre Steen Weekly hours: Spring: 3F+6Ø+3S = 7.50 Cr Time: Teaching time and location will be announced on the web. Grade: Letter grade Compulsory assignments: None To make the students familiar with procedures for calculations of resistance, propulsion and evalution of manoeuvring and steering ability of high speed craft and conventional ships. To make the students familiar with selection and design of proper hull form, propulsion and manoeuvring systems. Topics TMR4165 Marine Technology 2 and TMR4245 Marine Technology 3 or similar. General fluid mechanics. Basic knowledge of resistance and propulsion of ships. Application of lifting line and lifting surface theory in the design of propulsors, rudders, foils etc. Application of theory and experimental methods in calculation of resistance and in calculation of hydrodynamical characteristics of waterjets, tunnel thrusters and rotatable thrusters. Propeller induced vibration and noise. |
maalfrid_253ac362ddcc15d33069194e68d4514ac434d1e4_59 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.864 | Om enklaste er vare identiskedefinerte i ei vare kvar ein unngå same mikro-vara i fleire aggregat, ein at ekte aggregat av posisjonar i sektorar meir enn ei strir mot i enkle og det finst ikkje nokon fullgod måte å på utan å endre som byggjer på, er mykje meir fleksibel på denne måten, etter som varene og er definerte meir uavhengig av I ein er varene sett definerte i helve til slik som i enkle modellen, ein er ikkje avhengig av å like varer som sektorar. Oppdeling av varer kan i hove praktisk, t.d. for å omsyn til skattar osb. Ein deler kvar sektor opp i aktivitetar, ein aktivitet for kvart viktig er gitt ved at kvar sektor i prinsippet leverer ei viss (ikkje-negativ) mengd av kvar vare og mottar ei viss mengd av kvar aktiviteten som produserer det viktigaste produktet, kalla andre er bi-aktivitetar. I praksis ein anten at er same som i i same eller same som i same Modellen har ei eiga å finne i aktivitetane ifrå desse opplysningane (sjå avsnitt Det er viktig A merke seg at ein ikkje kan få fleire uavhengige enn ein har sektorar dersom ein ikkje har opplysningar utanom leveringar til og frå Kvar aktivitet har koeffisientar, eit hove og (produkta). er definert som i aktiviteten, av innsatsfaktorane, målt i "aktivitet" blir også brukt om eksport, konsum og investering i real- I tillegg har ein t.d. blir brukt ein ikkje kjenner fullstendig på "Aktivitet" |
maalfrid_b3ddd9f15aef97ae37efc50c6f737b11b315c6d2_1 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.722 | (4) Etter påtalemyndighetens anke over straffutmålingen, avsa Agder lagmannsrett 30. april 2010 dom med slik domsslutning: (5) A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, idet det anføres at det bør reageres med samfunnsstraff istedenfor fengselsstraff. (6) Jeg er kommet til at anken må tas til følge. (7) De straffbare forhold fant sted natt til søndag 6. september 2009 utenfor --- pub på X i Y. Det var mange mennesker til stede, og det oppsto flere slåsskamper blant en del av de tilstedeværende, mens andre kom med tilrop til de som deltok i slåsskampene. Domfelte var involvert i en slåsskamp, mens hennes kjæreste var involvert i en annen. Etter at politiet hadde klart å avslutte slåsskampen domfelte var involvert i, opplyste hun på spørsmål fra politiet at hun ikke ønsket å anmelde forholdet. Om det videre hendelsesforløp heter det i lagmannsrettens dom: (8) Den klare hovedregel ved domfellelse for vold mot politiet er at det skal reageres med ubetinget fengselsstraff. Dette er slått fast i en rekke dommer, også for mindre grove overtredelser. Som illustrasjon viser jeg til Rt. 2005 side 728 der en 19 år gammel mann var dømt for overtredelse av straffeloven § 127 etter å ha bitt en polititjenestemann, og der spørsmålet var om det i et slikt tilfelle burde reageres med samfunnsstraff istedenfor fengsel. Førstvoterende uttaler om dette i avsnittene 12 og 13: |
maalfrid_7ced6c82d701449b0750140884689d2a6be490a4_17 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.82 | Entreprise: SMS 2A Totalentreprise underbygning Del II Miljøoppfølgingsplan Side: Dok.nr: Rev.: Dato 18 av 85 SMS-00-Q-34120 00B 01.06. Svært høy risiko Høy risiko Moderat risiko Lav risiko R1 – Hule eiker; Hule eiker som det ikke er gitt fellingstillatelse til, skades eller fjernes grunnet manglende samsvar mellom ny jernbanelinje og registreringer. R2 – Matjord oversvømmes/forsumpes; Matjord ødelegges eller settes ut av produksjon grunnet grunnvannsstigning. R3 – Spredning av plantesykdommer og fremmede arter; Dårlig hygiene og håndtering av kontaminert jord medfører spredning av plantesykdommer og fremmede arter. R4 – Flytting av matjord; Matjord går tapt grunnet ødelagt biologisk og kjemisk kretsløp i jorda. R5 – Forurenset avrenning fra byggegrop; Kraftig nedbør medfører lekkasje og avrenning av forurenset vann fra store byggegroper. R6 – Nedslamming av Molbekktjernet; Utvasking av partikler fra bekk og nedslamming av Molbekktjernet. R7 – Ballastpukk; Manglende kontroll med forurenset ballastavfall som skal fjernes i Sandbukta og ved Dilling. R8 – Radon; Radonholdige masser deponeres/ avhendes ukontrollert. R9 – Pesticider; Ukontrollert spredning av forurenset masser med forhøyet innhold av pesticider. R10 – Svikt i renseanlegg; Renseanlegg for tunnelvann svikter grunnet teknisk feil eller strømstans. R11 – Masseutglidning; Det oppstår masseutglidning i forbindelse med anleggsarbeidet. R12 – Punktering av resipient over tunnel; Innlekkasje fra Mosseelva/ Vansjø under tunneldrivingen grunnet utett sprekker det ikke er planlagt for. R13 – Avfall på avveie; Avfall/farlig avfall deponeres feil eller kommer på avveie. R14 – Adkomst Carlberg; Turveger ved Carlberg blir stengt og utilgjengelige i forbindelse med anleggsarbeidet. R15 – Rystelser og støy; Det oppstår rystelser og støy i Moss sentrum over grenseverdier i forbindelse med anleggsarbeidet. R16 – Trafikkulykke; Det oppstår en trafikkulykke i forbindelse med anleggstrafikk og massetransport. 5. Svært høy 4. Høy 3. Middels 2. Lav 1. Svært lav 1. Svært lav 2. Lav 3. Middels 4. Høy 5. |
wikipedia_download_nbo_Yang Anjiang_202462 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.787 | '''Yang Anjiang''' (阳安江; pinyin: ''Yáng Ānjiāng''; født august 1945 i fylket Xupu i Hunan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han sluttet seg Det kinesiske kommunistparti i 1965. i 2006 ble han viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. |
maalfrid_2ead20501b8178096fe682c667c8581593a278c1_28 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.8 | Samlet sett er det ikke holdepunkter for at spesielle programmer for forebyggende intervensjon rettet direkte mot det for tidlig fødte barnet som ikke har påvisbart funksjonsavvik, er av betydning for senere generell utvikling utover det som oppnås gjennom et godt oppvekstmiljø. Det er heller ikke holdepunkter for at tidspunkt for identifikasjon av funksjonsnedsettelse er av vesentlig betydning for prognose. Imidlertid kan det være viktig for familiens opplevelse av trygghet, og følgelig mestring, å tilby vurdering og veileding hos relevante fagpersoner, for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut eller spesialpedagog dersom foreldrene eller fagpersonell er usikre på hvordan barnet best kan stimuleres. Dette gjelder både i første leveår og senere, og spesielt når barnet har tilleggsrisiki for utviklingsavvik. Det er imidlertid vist at stressreduserende tiltak rettet mot foreldrene og deres omsorgsutøvelse har en positiv effekt på foreldrenes trygghet i forhold til sitt prematurt fødte barn (se kap. 5). Barna viste også bedre samhandling med foreldrene ved 12-månedersalder. 77 Hvorvidt dette har en positiv effekt på barnets generelle utvikling på sikt er ikke klarlagt med sikkerhet, men virker sannsynlig på bakgrunn av enkeltstudier. For tidlig fødte barn har ofte spisevansker i kortere eller lengre tid (se pkt. 2.4). Det er visse holdepunkter for at barna raskere kan lære å spise gjennom forskjellige stimuleringstiltak mens de fortsatt er innlagt i sykehuset, men vi har ikke funnet studier som viser effekt av spesifikke programmer senere. Motoriske vansker hos prematurt fødte barn kan sees ved generell forsinket utvikling, ved utviklingsbetingete koordinasjonsvansker (Developmental coordination disorder – DCD, «klønete barn») og ved cerebral parese (CP). Ved påvisning av avvik i motorisk utvikling, trenger barnet og foreldrene kompetent vurdering, veiledning og oppfølging, f.eks. av fysioterapeut eller ergoterapeut. Det er ikke holdepunkter for at forebyggende intervensjon kan forhindre utvikling av eller påvirke graden av CP. 78-80 Dersom et barn har CP, vil det henvises for habiliteringstiltak etter vanlige retningslinjer. Men for barn med CP har selv intensiv fysioterapi vist begrenset effekt på funksjonsnivå, og det er ikke vist at tidspunkt for påvisning og start av behandling har betydning for det endelige funksjonsnivået. 78,81 Motorisk utvikling kan fremmes ved alderstilpasset stimulering av barnets egenbevegelse og ved at foreldre lærer hvordan de kan fremme barnets utvikling. 76 Det er ikke vist at spesifikke intervensjoner forebygger lettere motoriske avvik eller fremmer motorisk utvikling. 78,82-84 For barn med DCD uten forutgående risikofaktorer, f.eks. for tidlig fødsel, er det heller ikke vist at tidsbegrensede spesifikke treningsopplegg bedrer funksjonen. 83-87 Det eksisterer mange retningslinjer for behandling av DCD, men det er ikke vist at noen er bedre enn andre. De fleste anbefaler nå direkte trening av funksjoner for å oppnå den ønskete ferdigheten, og ikke en tilnærming med mål om å oppnå fremgang ved å behandle en antatt underliggende nevrologisk dysfunksjon. 85,87-89 I studier der det i testsituasjon er funnet bedring, er det ikke overbevisende vist at funksjonsnivået eller praktiske ferdigheter er bedret. 85 Dersom det påvises motoriske vansker som i stor grad begrenser barnets funksjonsnivå, vil det i tillegg til vurdering og rådgivning være riktig å tilby behandling og oppfølging ledet av fagpersoner, for eksempel fysioterapeut. Dette for å minimalisere avviket, spesielt de sekundære følgetilstandene, ved spesifikk og individuelt tilpasset intervensjon med fokus på funksjon. Tiltakene bør tilpasses barnets og familiens behov, ønsker og muligheter, og rettes mot konkrete og oppnåelige mål. |
maalfrid_a8c0fb38c930a22f3cac79d9ee587011fce7b7a2_21 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.941 | Use of the Gender Policy Marker in the development aid (NOK) managed by the Embassy in Islamabad (2007‐2009) by sector: (Source: Norad) Share of the Embassy's development aid (NOK 1000) reported to have gender equality as a main, significant or not at all as a goal 2007‐2009. Source: Norad 2011. |
wikipedia_download_nno_Australian National Antarctic Research Expeditions_85713 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.423 | '''Australian National Antarctic Research Expeditions''' ('''ANARE''') er det historiske namnet på Australian Antarctic Program (AAp), som vert administrert av Australia og Australian Antarctic Division (AAD). Namnet ANARE fall ut av bruk tidleg i 2000-åra. Australia har lenge vore aktive i Antarktis, heilt sidan Douglas Mawson og hans Australasian Antarctic Expedition var der i 1911. I tillegg var Australia med på British Australian and New Zealand Antarctic Research Expedition (BANZARE), som vart utført i 1929-1931. Australian National Antarctic Research Expeditions vart oppretta i 1947 med ekspedisjonar til Macquarie Island og Heard Island. I 1948 vart Australian Antarctic Division (AAD) oppretta for å styre ekspedisjonsprosjektet. *''Denne artikkelen bygger på «Australian National Antarctic Research Expeditions» frå , den 23. oktober 2012.'' *Tim Bowden, ''The Silence Calling: Australians in Antarctica 1947-97: the ANARE Jubilee History'' (St Leonards: Allen & Unwin, 1997). |
maalfrid_99e231270daf10f3922e35f14cdbd1fd94b737f1_10 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.948 | 98 Environmental citizenship NJCIE 2019, Vol. 3(1), 88-104 many schools did not respond to the survey. However, after running some statistics tests (e.g. Chi-squared and T-test) on student-level variables (i.e. gender, parental education, immigrant background and a composite score of student environmental citizenship), we find none significant difference in those variables between students in schools of missing teacher responses and those in schools with complete data. As a third step, we test the association of school education with student environmental citizenship. As ICCS data are structured in two levels (Köhler et al., 2018; Schulz et al., 2017) in which students are nested in a sample of schools, independent variables are the composite scores of educational activities reported by principals and teachers at the school level, and student environmental citizenship is the outcome variable at the individual level. Using hierarchical linear modeling (HLM in SPSS) to check if the outcome variable varies at the school level, we found that the percentages of between-school variance of the composite score were rather limited, i.e., 8.6% in Denmark, 7.2% in Finland, 4.3% in Norway, and 7.8% in Sweden. However, these between-school variations warrant two-level mixed model regression analyses (Hayes, 2006; Heck, Thomas, & Tabata, 2014). Therefore, we test the association of school education (Level 2) with student environmental citizenship (Level 1) by applying twolevel modeling (HLM in SPSS) in which student background characteristics such as student gender, parents' highest educational attainment, and student migration status are included as independent variables at Level 1. ICCS data contain sampling weights at both the school level and student level. As current HLM function at SPSS is not able to handle different weights in a two-level modelling, we decide to test our two-level modelling with unweighted estimates. Our choice is based on the fact that estimates can be slightly different between weighted and unweighted two-level modeling (Heck et al. 2014) but there is no specific pattern of the differences between weighted and unweighted estimates as some unweighted estimates would appear to be slightly larger than weighted estimates and another way around in some estimates in the same model. Figure 1 is a visual representation across the four countries of the averages of the composite scores of school practices for environmental citizenship education as reported by principals and teachers, respectively, together with the composite score of student environmental citizenship. In general, differences among the four countries are rather small: the country as a factor only explains 8% of the variance of school practices reported by principals and 6% of the variance of school practices reported by teachers. |
maalfrid_fe688054e8b88ca416f963fcda70484473237cf9_85 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.624 | Indskrænkningen i Forbrugen af berusende Drikke skal have gjort yderligere Fremgang. Ligesom dette finder sin Betegnelse ved en betydelig Formindskelse i de fra Toldafgifterne paa Spirituosa flydende Statsintrader, saaledes give de angaaende Forbrugen herom foreliggende Oplysninger følgende Resultater: 1882. 1881. Gall. ski. d 01 976 780 224 A, 1 6 --. 73 258 518 72 809 142 Engelske spirituøse Drikke 28 554 264 a, 20 .= 28 554 268 28 730 719 Udenlandske do. Do. 8 292 125 à 24 = 9 950 429 9 954 313 Do. Vine . . . 14 431 282 à 18 = 12 988 154 14 080 281 Vine af britisk Tilvirkning 15 000 000 à 2 = 1 500 000 1 500 000 Tilsammen 126 251 369 127 074 455 I 1876 udgjorde den tilsvarende Totalsum L 147 288 759. Pr. Individ beregnes Forbrugen paa denne Konto at have udgjort i 1876 2 4. 9 sh., i 1881 2 3. 12 sh. 9 d, i 1882 L 3. 11 sh. 7d. dv an dring en havde i 1882 et Omfang, der er uden tidligere Sidestykke. Den officielle Statistik leverer følgende Sammenstilling : Samlet Antal Emigranter (indbefattende altsaa Erni- Antal af Emigranter af granter fra de skandinakiske Lande ellerengelsk Nationalitet Kontinentet paa Gjennemreise). alene. 1879 163 190 126 338 1880 . 263 978 180 535 1881 . 315 409 190 292 1882 335 020 228 767 I begge Rubrikker er fradraget Antallet af Personer, der samtidig ere tilbagevendte. Tallene fremstille altsaa Netto-Emigrationen. |
maalfrid_9094e6e8d4da8a9ed50f230b9cab59a0686730fd_98 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.342 | 615117 Høgskolekandidat, utøvende musikk, toårig 2 14-15 120 04 5212 B 1 1 1 615118 Bachelor, utøvende musikk, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615119 Bachelor, operautdanning, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615120 Bachelor, utøvende eurytmipedagogutdanning, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615121 Bachelor, musikkpedagogikk, fireårig 2 14-17 240 14 B 5146 A 3 2 1 615122 Bachelor, kirkemusikk, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615123 Bachelor, komposisjon, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615124 Bachelor, dirigering, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615125 Bachelor, musikkteknologi, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615199 Sang- og musikkutdanning, uspesifisert, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 6152 615201 Figurteaterutdanning, treårig 2 14-16 180 16 * 5212 A 3 2 1 615202 Filmvitenskap og mediekunnskap, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615203 Høgskolekandidat, drama og teaterkommunikasjon, toårig 2 14-15 120 04 5212 B 1 1 1 615204 Musikkteater, ettårig, videreutdanning 1 17-17 060 22 5212 A 3 2 1 615205 Skuespillerutdanning, treårig 2 14-16 180 16 * 5212 A 3 2 1 615206 Teater med barn og unge, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615207 Drama/ teatervitenskap, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615208 Bachelor, estetiske fag, drama, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615209 Bachelor, filmvitenskap, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615210 Bachelor, skuespillerutdanning, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615211 Bachelor, scenografi, treårig 2 14-16 180 26 B 5210 A 3 2 1 615212 Bachelor, musikkteater, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615213 Bachelor, Den norske filmskolen, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615299 Teater- og filmutdanning, uspesifisert, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 6153 615301 Ballettutdanning, treårig 2 14-16 180 16 5212 A 3 2 1 615302 Ballettutdanning, koreografi, treårig 2 14-16 180 16 5212 A 3 2 1 615303 Folkedans, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 615304 Ballettutdanning, dans, treårig 2 14-16 180 16 5212 A 3 2 1 615305 Bachelor, dansevitenskap, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615306 Bachelor, dans, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615307 Bachelor, dans med integrert PPU, fireårig 2 14-17 240 14 B 5212 A 3 2 1 615399 Danse- og ballettutdanning, uspesifisert, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 6159 615901 Musikk, dans og drama, videreutdanning 1 17-17 060 22 5212 A 3 2 1 615902 Bachelor, kunstfag, med fordypning drama, treårig 2 14-16 180 26 B 5212 A 3 2 1 615999 Musikk, dans og drama, andre, uspesifiserte, lavere nivå 1 14-17 240 02 5212 A 3 1 1 616 6161 616102 Diplomstudium, keramikk, fireårig 2 14-17 240 16 5215 A 3 2 1 616103 Duodji/samisk husflid, lavere nivå 1 14-17 240 02 5215 A 3 1 1 616104 Høgskolekandidat, keramisk kunsthåndverk, treårig 2 14-16 180 07 * 5215 A 3 2 1 616105 Høgskolekandidat, industridesign, treårig 2 14-16 180 07 * |
maalfrid_01aef6cdac578ca0a80bfc045f4da087c3334c12_20 | maalfrid_nyemetoder | 2,021 | en | 0.16 | 5 LEGMIDDELVERKETS EGNE BEREGNINGER ........................................................ 38 ................................................................................................ 38 6 DISKUSJON/PRIORITERINGSKRITERIER ................................................................. 38 7 BUDSJETTKONSEKVENSER ....................................................................................... 40 REFERANSER ........................................................................................................................ VEDLEGG 1 - KORT OM HELSEØKONOMI OG BEGREPER I RAPPORTEN .............. 45 VEDLEGG 2 ............................................................................................................................ 49 VEDLEGG 3 ............................................................................................................................ 50 VEDLEGG 4 - KOMMENTARER FRA PRODUSENT ........................................................ |
maalfrid_8be2a8bef4b9b72b4c4f3e02cacab84ee70c1836_69 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.806 | Kawa Nutrition Proportion of infants with low birth weight Total Percent 2.40 1.70 Kyaukkyi Demography Average annual population growth rate Total Percent 1.70 1.40 Kyaukkyi Demography Population density Total Number per square kilometer 52.38 Kyaukkyi Demography Population size Male In thousand 54.41 Kyaukkyi Demography Population size Female In thousand 58.90 Kyaukkyi Demography Population size Total In thousand 113.31 Kyaukkyi Demography Sex ratio Total Percent 0.92 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (High schools) Total Number 25.82 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (Middle schools) Total Number 40.70 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (Primary schools) Total Number 22.24 Kyaukkyi Education Pupil-teacher ratio (Secondary schools) Total Number 36.72 Kyaukkyi Environment Area Square kilometer Total 2,023. |
maalfrid_50eb1f7582cdf6df0e0dcf73229f2ad9d4db2794_32 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.875 | mennene (Kitterød 1993). Det var spesielt kvinner i alderen 45-66 år som ga mye omsorg. I gjennomsnitt brukte de 12 ½ time til uformelt omsorgsarbeid. I 1998 mottok ca. 195 000 personer kommunale pleie- og omsorgstjenester. Dette fordelte seg på 42 000 med institusjonsplass og 153 000 med hjemmetjenester. Samlet utgjorde kvinner 69 prosent av dette og menn 31 prosent. Behovet for hjelp øker med alderen blant både kvinner og menn. Når det gjelder hjemmetjenester var det i 1998 105 300 kvinnelige mottakere og 47 500 mannlige mottakere. Henholdsvis 86 000 og 32 600 av disse var over 66 år. Dette utgjorde 23 prosent av kvinner over 66 år og 13 prosent av menn over 66 år. At flere kvinner enn menn er brukere av hjemmetjenester skyldes først og fremst at menn oftere enn kvinner lever sammen med ektefellen, som ofte er yngre og kanskje bedre i stand til å hjelpe til i dagliglivet. Eldre kvinner lever oftere enn eldre menn alene, eller de har en eldre ektefelle som i mindre grad er i stand til å utføre de nødvendige oppgavene. |
maalfrid_60b69bcd08a557dd1ec89b070b3a5f7dd9632b20_7 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.388 | Transport, Finansiell og Offentlig, Jordbruk, Oljeutvin- Varehandel, Kraft- #og Bygge- og lagring, forretningssosial og skogbruk, ning og hotell- og Kvartal alt Industri vannanleggspost og messig privat fiske og bergverksfangst forsyning virksomhet telekommutjenestetjenestevirksomhet nikasjoner yting yting 1. kvartal 2. » 3. » 4. » 1. 558 565 560 582 557 2. » 2 1 930 168 23 318 18 167 337 165 154 576 3. » 1 590 153 18 247 20 132 290 149 122 453 4. » 1 880 138 23 304 21 168 319 165 157 579 1. kvartal1 811 140 20 295 18 138 312 153 153 574 2. » 1 853 169 22 296 21 140 320 155 143 577 3. » 1 514 149 21 226 17 113 291 131 112 447 4. » 1 818 125 20 295 19 140 320 154 144 593 1. kvartal1 755 126 20 281 20 125 296 152 150 581 2. » 1 745 158 20 272 19 125 298 147 136 564 3. 1 490 145 19 224 17 104 283 132 110 451 4. » 1 805 135 20 291 21 132 306 147 138 612 kvartal1 738 117 18 275 19 118 284 148 150 606 2. » 1 687 135 19 250 16 117 286 149 138 572 Se note 1 til tabell 5. 2 Se note 2 til tabell 5. 3 Tallene for utførte ukeverk i 2. kvartal 1990 er ikke direkte sammenliknbare med tallene for samme kvartal året før, ettersom 2. påskedag inngikk i referanseperioden for 2. kvartal 1990. Kild e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk og Statistisk ukehefte. Kvartal Menn Kvinner alt 16-24 år 25-54 Ar 55-66 Ar 67-74 Ar alt 16-24 år 25-54 år 55-66 år 67-74 år 1. kvartal40,7 33,8 42,8 40,9 31,7 28,6 26,1 30,1 25,9 22,7 2. » 41,0 33,6 43,2 40,8 34,3 28,9 26,3 30,1 27,2 23,6 3. » 40,9 35,6 42,8 40,3 31,0 29,9 29,2 30,8 27,7 18,0 4. » 41,0 35,3 43,2 40,1 29,5 29,6 28,0 30,6 27,8 22,7 1. kvartal40,2 33,1 42,3 40,1 28,5 29,3 26,5 30,4 28,4 19,8 2. » 2 41,9 34,4 44,2 41,2 34,8 29,9 27,0 31,2 27,9 22,7 3. » 41,9 37,8 43,5 41,1 34,9 31,2 31,5 31,7 28,4 23,8 4. » 41,6 35,8 43,5 40,8 32,4 30,0 28,7 31,0 27,5 19,5 1. kvartal40,7 33,3 42,7 .-`) 40,2 31,2 29,8 27,0 30,9 28,6 22,3 2. » 41,5 33,9 43,8 40,5 32,4 30,1 26,9 31,2 29,0 20,0 3. » 41,4 37,0 43,0 40,3 34,7 31,0 30,4 32,1 27,1 20,5 4. » 41,3 35,2 43,2 40,0 30,7 30,2 27,6 31,5 27,5 21,2 1. kvartal40,5 32,5 42,6 39,6 29,9 29,8 26,6 31,0 27,9 19,9 2. » 3 39,6 32,1 41,6 39,5 29,4 29,2 26,0 30,4 27,7 18,9 3. » 41,4 36,5 43,2 40,4 29,5 31,3 30,3 32,3 28,3 23,9 4. » 41,1 34,5 43,1 39,1 30,4 30,4 28,0 31,6 27,6 19,7 1. kvartal40,3 31,4 42,2 40,0 30,8 30,1 26,7 31,3 28,3 20,8 » 39,0 30,3 40,8 38,8 31,3 28,7 24,8 30,0 26,4 21,0 • Se note 1 til tabell 5. 2 Se note 2 til tabell 5. 3 Se 3 til tabell 8. Kild e: NOS Arbeidsmarkedstatistikk og Statistisk ukehefte. |
maalfrid_9e28ae9117123ced0be3804bdb5ce41bb1acacb3_1 | maalfrid_khio | 2,021 | no | 0.778 | Del 2 Søkeren skal presentere et forestillingskonsept basert på en av de 10 stykkene du har lest. I denne presentasjonen kan man med enkle virkemidler forklare hvordan man forestiller seg en iscenesettelse. Presentasjonen kan være mellom 5-10 minutter. Del 3: I uken etter påske vil juryen gjennomføre et intervju på zoom med hver av kandidatene. Inntill 15 går videre til 3 prøve. består av en praktisk og en skriftlig oppgave. Du må medbringe bærbar PC til den skriftlige oppgaven. Inntill 9 går videre til 4.prøve består av ytterligere praktiske oppgaver, som skal løses både i grupper og individuelt, og hvor kandidatene fortsetter å arbeide både som instruktører og som skuespillere/aktører med og for hverandre. Disse prøvene inneholder også samtaler med opptakskomiteen. På grunnlag av opptakskomiteens vurdering av opptaksprøvene vil det bli tatt opp et nytt studentkull med studiestart i august 2021 Litteraturliste 1) "Woycek" av Georg Buchner 2) "Forbrent" av Wajdi Mouaward 3) "Hedda Gabler" av Henrik Ibsen 4) «Fedras kjærleik» av Sarah Kane 5) "Hvem har æren"av Ibrahim Amir 6) "Frøken Julie" av August Strindberg 7) "Barnet" av Jon Fosse 8) "Måken" av Anton Tsjekhov 9) "Roberto Zucco" Av Bernard-Marie Koltes 10) |
altaposten_null_null_20100826_42_194_1_MODSMD_ARTICLE68 | newspaper_ocr | 2,010 | no | 0.707 | Styreleder Thomas Vordal i Alta Filmklubb har sett en jevn og fin økning i medlemstallet siden han tok over vervet i fjor. Nå teller klubben rundt 135 medlemmer, og i kveld har Vordal gleden av å kunne invi tere til sesongens første vis ning. 18.30 er satt som visnings tidspunkt for den franske fil men « It's hard being loved by jerks». - Blir det å skje noe spesielt i forbindelse med åpningen av den nyefilmsesongen? - Ikke denne gangen. henholdsvis «La elva leve» i fjor høst og «Fjellfinnhua» i vinter. I år har vi ikke planlagt noe spesielt åpningsarrange ment, sier Vordal. Seiv skal han først sitte i kassa, seige medlemskap til nye medlemmer og billetter til besøkende ikke-medlemmer. - Og så skal jeg holde innled ning før visningen. Vi bruker å ha ganske så mange innom på sesongpremierene, og jeg reg ner med at det vil dukke opp ganske mange i dag og. Håpet er at han utover høs ten vil ha enda flere filmklubb medlemmer: - Ønsker du å bli medlem kan du møte opp i god tid før vis ning og kjøpe medlemskort. Dette koster 200 kroner per semester og gir adgang til alle de 13-14 visningene vi arrange rer, sier han. Men før Thomas rekker å komme til filmvisningen har høgskolelektoren en arbeids dag å runde av. -Akkurat i dag er det planleg ging av undervisning som står på agendaen. Temaet som skal forberedes er ulike videofor mater, som skal brukes i ulike redigeringsprogram. En tek nologisk undervisning bereg net på andreårsstudentene, forklarer han. |
maalfrid_c597e7ca71f55ccef1fe4a729b0fe06d3ba0a7d2_0 | maalfrid_kartverket | 2,021 | no | 0.884 | Kap 2.1 Inkludert mulighet for å måle med system der alle sensorer er montert på stativ uavhengig av båt Kap 2.3 Krav til ekkolodd er endret Kap 2.4 Endret krav til kursnøyaktighet Kap 2.4 Krav til bruk av GNSS for attitydekalibrering er omformulert og noe modifisert Kap 5.2 Endrede krav til intervall for verifikasjon Kap 6 Kategori for kaimåling utvidet til også å gjelde spesialmåling. Endrede krav til objektdeteksjon. Kap 6.1 Tilføyd mer informasjon om avlegging av grenser for måleoppdrag. Kap 6.4 Særlige nøyaktighetskrav for kaimåling og spesialmåling er angitt. Kap 7 Presisering av krav til avlegging av revisjoner Kap 8.2 Krav om sjekksum for dataleveranse Kap 9 Ordforklaringer utvidet med tørrfall og tørrfallslinje Kap 6.1 Fjernet krav til grunnerapport der det ikke er oppdaget nye grunner Kap 6. |
maalfrid_832e80339d449dc897f8e67ef184016e2f2925ec_34 | maalfrid_hvl | 2,021 | en | 0.965 | activities. Even if the context forms within activities, those activities, the participants, and the tools carry their own histories based on other contexts. Those classroom activities are in relationship with other activities, both inside and outside of the classroom, which again, can be connected with many different contexts, such as curriculum, tests and grades, society, political decisions, and media. In order to understand collective classroom activities and the transformations and relationships within the activities and between different activities, the activities need to be connected with different kinds of contexts inside and outside of the classroom. Thus, the activities inside the classroom need to be discussed in a wider context, and this study needs to also be connected with contexts other than just classroom activity. On the other hand, as the study needs to be located in time and space, all possible connections or relationships cannot be analyzed and discussed (H. Afdal & Afdal, 2010). H. Afdal and Afdal (2010) pointed out that the context in educational research is constituted by the research design and has four actors: the studied object, the researcher, theory, and the research participants. These actors frame the study with time, space, and relations and thus make the study manageable. When contextualizing this study, I, as a researcher, created the context of this study in a dialogic process with the four actors: the classroom activities as the studied object, the research questions formulated by me as a researcher, CHAT as a theory, and the teacher, together with the students, as research participants. In this innerdialogic process with me as a researcher, my preconceptions and interests were challenged by earlier studies and the data material of this study. Thus, based on the dialogic process with the research questions and observed classroom activities, I made choices regarding connections and relationships addressed in this study. I based my decisions on the research questions, the research field, earlier studies, and practical solutions regarding study design. These frameworks make the study manageable and conductible. Based on the dialogic process with research questions and classroom activities, the contexts established further in this chapter and in this study are as follows: 1) The research field of and critical issues in mathematics education; 2) Digital technology in mathematics education; 3) Robots in mathematics education; and 4) |
friheten_null_null_20180510_78_11_1_MODSMD_ARTICLE124 | newspaper_ocr | 2,018 | no | 0.65 | Leiaren for den Demokratiske Folkerepublikk Korea, Kim Jong-Un saman med Sør-Koreas president Moon Jae-In under det interkoreanske toppmøte i Panmunjom 27. april 2018. besøk og kontaktar på alle nivå, før å fornye fødselen av nasjonal forsoning og samspel. Dei to partane ska fremme ein venskapeleg atmosfære mellom Nord- og Sør-Korea, og samarbeide aktivt om å arrangere ulike felles arrangement, på de datoar, som har særleg betydning for begge land, som 15. juni, kor deltakarar, på alle nivå, medrekna sentrale og lokale myndigheiter, parlament, politiske parti og sivile organisasjonar vil verte inviterte. Dei Asiatiske Leikene i 2018. problem som skuldast landets deling, og innkalle til et interkoreansk Rødekros møte for å diskutere og løyse dei ulike problema, medrekna gjenforeining av åtskilte familiar. I den forbindelse hår landa bestemt seg for å fortsette gjenforeiningsprogrammet, for åtskilte familiar i anledning av den nasjonale frigjeringsdatoen 15. august i år. f. Landa er einige om å aktivt gjennomføre dei tidlegare vedteke prosjekta, frå 4. oktober 2007-erklæringa, for å fremme ein avbalansert økonomisk vekst, og felles velferd i landa. Som eit fyrste skritt er partane einige om å gjere dei naudsynte tinga, for gjenopning og modernisering av jernbane- og vegførbindelsar i den austlege transportkorridor, samt mellom hovudstaden i Sør-Korea Seoul, og Sinuiju i Nord-Korea. 2. Begge landa ska samarbeide om å lette den akutte militære spenninga, og i praksis fjerne fara for krig på halvøya. |
wikipedia_download_nbo_Youthanasia_85681 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | ru | 0.253 | '''''Youthanasia''''' er Megadeths sjette studioalbum. # «Reckoning Day» (4:34) # «Train of Consequences» (3:27) # «Addicted to Chaos» (5:26) # «A Tout le Monde» (4:28) # «Elysian Fields» (4:04) # «The Killing Road» (3:57) # «Blood of Heroes» (3:58) # «Family Tree» (4:07) # «Youthanasia» (4:10) # «I Thought I Knew It All» (3:45) # «Black Curtains» (3:39) # «Victory» (4:27) # «Millenium of the Blind» (2:15) # «New World Order» (demo) (3:45) # «Absolution» (instrumental) (3:27) # «A Tout Le Monde» (demo) (6:20) |
maalfrid_ff39ced5ef04dfd80fc6a1f08b812476f4eee84f_19 | maalfrid_hivolda | 2,021 | no | 0.825 | terskel for å kode artiklene som å «omhandle profesjonsutøvelse». En nærmere analyse tyder på at profesjonsfokuset er sterkere i 2014 enn i 2013. Det gjelder både nyheter og kommentarer. Vi konkluderer med at Khrono har et internt hovedfokus. Artiklene er tematisk svært varierte, og de fleste handler om høgskolen som sådan, ikke om et enkeltfakultet eller -institutt. Vi finner også at faglige spørsmål knyttet til utdanning og forskning blir mer omtalt enn administrasjon/ledelse og arbeidsliv/næringsliv utenfor skolen. Vi finner også mange artikler som i større eller mindre grad handler om profesjonsutøvelse, men har registrert mindre omtale av næringsliv/arbeidsliv utenfor skolen enn vi finner Uniforum og Universitetsavisa. Khronos profesjonsfokus har så langt vært mer internt enn eksternt. Hva sier så leserne? I leserundersøkelsen stilte vi respondentene to spørsmål om temaet. Det første dreide seg om hva de synes om omfanget av Khronos dekning av yrkes- og profesjonsutøvelse. Svarene var slik: Det framgår av figuren at 65 prosent av de ansatte synes Khrono har en «passe» dekning av profesjonsutøvelse mens 73 prosent av studentene svarer det samme. Nesten ingen synes det er for mye dekning, mens en tredel av de ansatte og en firedel av studentene synes det er for liten dekning. Vi har også bedt respondentene ta stilling til påstanden om at «Khrono ivaretar HiOAs profesjonsrettede profil på en god måte». Svarene er gjengitt i figuren nedenfor: |
altaposten_null_null_20111022_43_245_1_MODSMD_ARTICLE83 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.931 | Kåfjord skole har arrangert basar, der alle inntektene har gått til årets TV aksjon. Det sto hverken på skaper- eller dansegleden da elevene ved Kåfjord skole samlet inn penger til årets TV-aksjon. Elevene hadde laget bilder av blomster, troll av stein og båter av tre, som de solgte til de besø kende. I tillegg var det salg av kaffe og kaker, og det ble solgt mengder av lodd. Det har vært en litt annerledes læringsuke for elevene ved Kåfjord skole. Temaet har vært Norsk Folkehjelp og det arbeidet de gjør for å fjerne miner og klase bomber. - De har lest den fiktive histori en om Keota fra Laos som får opp leve en landmines katastrofale følger. En historie som like gjerne kunne vært reell. |
maalfrid_b7047345ce38dafae8793d67098ca61a2f87b4b2_99 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.617 | 2010–2011 101 4103.90.00 rå huder og skinn, ferske, eller saltede, tørkede, kalkede, piklede eller preserverte på annen måte, også uten hår, herunder fugleskinn uten fjær eller dun (unntatt pergamentbehandlede, hud og skinn av storfe, herunder bøfler, eller dyr av hesteslekten ) 4301.10.00 rå pelsskinn av mink, hele, også uten hode, hale eller labber 4301.30.00 rå pelsskinn av følgende lam: astrakhan, karakul, persianer, breitschwanz og liknende, samt indiske, kinesiske, mongolske eller tibetanske og liknende, hele, også uten hoder, hale, eller labber 4301.60.00 rå pelsskinn av rev, også uten hode, hale, eller labber 4301.70.10 rå pelsskinn av unger av grønlandssel («whitecoat») og unger av klappmyss («blueback»), hele, også med hode, hale eller labber 4301.70.90 rå pelsskinn av sjøløver, hele, også med hode, hale, eller labber (unntatt av unger av grønlandssel eller unger av klappmyss) 4301.80.10 rå pelsskinn av sjøoter eller sumpbever, hele, også med hode, hale eller labber 4301.80.30 rå pelsskinn av murmeldyr, hel, også med hode, hale, eller labber 4301.80.50 rå pelsskinn av ville kattedyr, også med hode, hale eller labber 4301.80.80 rå pelsskinn, hele, med eller uten hode, hale eller labber, (unntatt av mink, lam, astrakan, karakul, persianer, breitschwanz og liknende, og indiske, kinesiske mongolske eller tibetanske, rev, sel, sjøotter, nutria «coypu», murmeldyr og villkatter) 4301.80.95 rå pelsskinn, hele, også med hode, hale eller labber, (unntatt avmink, lam, astrakan, karakul, persianer, breitschwanz og liknende, og indiske, kinesiske, mongolske eller tibetanske, rev, sel, sjøotter, sumpbever, murmeldyr og villkatter) 4301.90.00 hode, hale, labber og andre stykker eller klipp egnet til buntmakerarbeid 5001.00.00 silkekokonger anvendelige til avhesping 5002.00.00 råsilke, ikke tvunnet 5003.10.00 avfall av silke, herunder kokonger ikke anvendelige til avhesping, garnavfall og opprevne filler, ikke kardet eller kjemmet 5003.90.00 avfall av silke, herunder kokonger ikke anvendelige til avhesping, garnavfall, og opprevne filler, kardet eller kjemmet 5101.11.00 råull, klippet, herunder ryggvasket ull, ikke kardet eller kjemmet 5101.19.00 råull, herunder ryggvasket ull, ikke kardet eller kjemmet (unntatt klippet ull) 5101.21.00 klippet ull, avfettet, ikke karbonisert ull, ikke kardet eller kjemmet 5101.29.00 klippet ull, ikke karbonisert ikke kardet eller kjemmet (unntatt klippet ull) 5101.30.00 karbonisert ull, ikke kardet eller kjemmet 5102.11.00 fine dyrehår, av kasjmirgeit, ikke kardet eller kjemmet 5102.19.10 fine dyrehår av angorakanin, ikke kardet eller kjemmet 5102.19.30 fine dyrehår av alpakka, llama eller vikunja, ikke kardet eller kjemmet 5102.19. |
maalfrid_616dc6301f7ee7b0a0e4d9fe2b6394c0caa14c85_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.95 | Norwegian citizens over the age of 18 years, or who turn 18 years of age in an election year, are entitled to vote in Norway's Parliamentary elections. Electors must be, or have been, registered as resident in Norway. You must cast your vote in the municipal authority area in which you are registered as residing. This is the municipal authority area where the voter was registered as residing in the Norwegian National Population Register on 30 June 2009. You may cast your vote at any polling station within the municipal authority area. The illustrations on the following page show how to complete the ballot paper on election day. May be cast in any municipal authority area up to and including Friday 11 September 2009. The procedure for casting advance votes differs from the procedure for casting votes on election day. The procedure for casting advance votes is as follows: 1) You must appear in person before a returning offi cer, who will provide you with a ballot paper envelope and show you to a polling booth or secluded room. 2) Take the appropriate ballot paper and mark any changes you wish to make. 3) If you are casting your vote in a constituency other than that in which you are registered as resident, you will be given a special ballot paper together with the ballot paper envelope. The ballot paper lists the names of the registered political parties without the names of the candidates. Mark with an 'X' or write the name of the party/group you wish to vote for. You may also obtain and use a ballot paper from your constituency if you wish to mark any changes. 4) Place the ballot paper in the ballot paper envelope. 5) Hand it to the returning offi cer who, in your presence, will place the ballot paper envelope and your polling card in a cover envelope, seal it and place it in the ballot box. Your vote will be forwarded to your municipal authority area for inclusion in the vote count. If you are sick or disabled, you may apply to the local authorities for permission to cast your vote at home. The municipal authorities will notify you when and how you may vote. |
maalfrid_0a32aa4005382fe63538c6f69d60223ae2089961_18 | maalfrid_met | 2,021 | en | 0.826 | On the OSI SAF FTP server the NetCDF product file have the following naming convention: , where: : (Northern Hemisphere) and (Southern Hemisphere) : for the equal area Lambert azimuthal projection, for the Polar Stereographic projection. : spatial resolution of the grid ( for 12.5 km, for 100 km) : product type, for reprocessed data set (OSI-409, OSI- 409a), for continuous reprocessed product (OSI-430) : central date of the analysis <YYYYMMDD1200>, e.g. 199112021200. In the EUMETSAT Data Centre the NetCDF product file have the following naming convention: , OSI SAF 18 Version 2.5 May 2017 Figure 5: Area covered by the Polar Stereographic 10.0 km grids for Northern (left) and Southern (right) hemispheres. |
maalfrid_d5484de8aaa74a7af6210a55fd6500a1714518de_31 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.899 | AAP og AEV er to av virkemidlene som skal bidra til at NAV klarer å realisere en bedre måloppnåelse når det gjelder arbeidslivsinkludering enn det Aetat og trygdeetaten (og sosialtjenesten) klarte hver for seg. Dette forklarer også det store overlappet mellom målsetningene med NAV‐reformen og målsetningene med AAP. Felles for begge grepene var ønsket om forenkling, økt brukerretting og en mer effektiv arbeids‐ og velferdsforvaltning. Det at man tidligere hadde to etater som håndterte "sine" ytelser og virkemidler, bidro til et skille mellom helse, behandling og rehabilitering (trygdeetaten) på den ene side og arbeid og aktivitet på den andre (Aetat) som myndighetene mente ikke var gunstig med tanke på å oppnå en helhetlig avklaring av brukerne. Gjennom NAV‐reformen og innføringen av AEV og AAP har det vært en sentral målsetning at helse, behandling, arbeid og aktivitet i større grad skal ses i sammenheng. Arbeidsavklaringspengene kan ses som en "markør" for alt det som NAV‐reformen har handlet om, siden de begge har hatt mål om å sikre mer fokus på individets ressurser og muligheter, mindre på type ytelse/inntektssikring økt overgang til arbeid reduksjon i antall fler‐etatsbrukere en enklere og mer effektiv arbeids‐ og velferdsforvaltning, reduksjon i overganger mellom ulike trygdeordninger (typisk attføring‐medisinsk rehabilitering‐uførepensjon) Det er viktig å minne om at det som er presentert i dette kapitlet er intensjonene, målsetningene og de antatte gevinstene som har vært uttrykt, knyttet til å slå sammen tre ytelser til én. En slik gjennomgang er nyttig, fordi den gir oss en referanseramme som prosjektets resultater og funn kan ses i lys av. En slik gjennomgang gir imidlertid ingen svar på spørsmålet om hvordan arbeidsavklaringspengene fungerer i praksis, som er hovedproblemstillingen i prosjektet. For å kunne svare på dette må vi vite mer om hvordan AAP er implementert som ytelse og ordning, og hva som kjennetegner den oppfølging og bistand som AAP‐mottakerne mottar. Basert på en omfattende datainnsamling blant NAV‐kontor, NAV Forvaltning, arbeidsmarkedsbedrifter og blant AAP‐ mottakere, så er det denne typen problemstillinger som vil bli adressert i resten av rapporten. I det følgende presenterer vi funnene fra gjennomgangen av regelverket for arbeidsavklaringspenger og regelverket for de tre tidligere ytelsene. Hensikten med denne gjennomgangen har vært å identifisere relevante likheter og forskjeller mellom arbeidsavklaringspenger (AAP) og det tidligere regimet, knyttet til ulike vilkår og bestemmelser. I dette delkapitlet gis en presentasjon av intensjonene med de ulike ytelsene, samt lovgrunnlaget i form av lov, forskrift og eventuelle rundskriv. Vi foretar en sammenlikning av de aktuelle ytelsene med hensyn til formål, alder for målgruppen, krav til nedsatt arbeidsevne, krav til aktivitet, ytelsens varighet og størrelse, grunnlaget for beregning av ytelsene samt forholdet til andre ytelser. Selv om det i utlysningen for prosjektet ble understreket at det ikke skulle fremskaffes kunnskap om de brukerne som ble med over i AAP fra en av de tre tidligere ytelsene (konverterte AAP‐saker) |
maalfrid_ec300f0cdb7af656f815025e949f4e26333188ba_22 | maalfrid_uio | 2,021 | de | 0.993 | 84 R. Friseh: Die gesamte Quantit~t, die auf der so bestimmten Bodenfl~che erzeugt werden wird, kann auf folgende Art gdunden werden: Be- # trachten wir Boden einer bestimmten Gattung, n~.mlich den Boden, der einen Ertrag zwischen ~ und ~ + d ~ fiir die Arbeitsstunde liefert und einen Grad der Intensivierung (Arb¢itsstunden je Fl~cheneinheit) zwischen und ~ + d ~ hat. Die gesamte Bodenfl~che dieser Boden]dasse ist gleich (~, ~).d ~ d ~, Und auf jeder Fl~chenOnheit dieses Bodens wird eine Quantit~t gleich mit/~---~.~ erzeugt. Der Beitrag zur Gesamtproduktion, der yon der in ~rage stehenden Boden~asse kommt, ist daher gleich mit )t.~ (~, ;~).d Integrieren wir die Formel (21) iiber alle verschiedenen Boden]dassen, die ausgenutzt werden, wenn tier Preis 8 ist, so erhalten wir die gesamte erzeugte Menge, n~mlich OO OO 11e Die Funktion ~ (~), die dutch Forme] (22) definiert ist, ist nichts anderes als eine Angebotsfunktion ~ unser Gut, d. h. die Funk~ion, welche ausdriickt, wieviel yon dem Gut erzeugt werden wird, ~venn der Preis eine bestimmte H6he hat. Setzen wir diese Angebotsmenge der Quantit~t gleich, die bei dem Preis ~ nachgefragt wird, so erhalten wir die Gleich- # gewichtsbedingung (~)=~ Durchdie Gleichgewichtsgleichung (23) ist der Preis ~ im allgemeinen bestimm~. Ist aber s bestimmt, so kann die Rent~ je Fl~cheneinheit au/ den einzelnen Bodenparzellen, wenn es notwendig ist, mit der Formel (18) und die gesamte erzeugte l~Ienge mittels der Formel (22) errechnet werden. Ich gehe nun zu dem Fall iiber, in dem wlr zwei Giiter, 1 und 2, haben. In diesem Fall ist jede Bodenparzelle start durch 2 dutch 4 Attribut~ charak~erisiert, n~mllch den Grad der Intensivierung ~ und den Ertrag der Arbeitsstunde ~, die man auf der in Frage stehenden ParzeUe er- # reichen wiirde, wenn man sie zur Erzeugung des Gut~ 1 verwendete, und fernerhin den In~ensivierungsgrad 2~ und den Er~rag fiir die Arbeits- # stunde ~., die man au~ dieser Parzelle erzie|en wiirde, wenn man sie zur Erzeugung des Gutes 2 verwendete. Unsere statistische Tabelle, welche die Verteilung ~der Bodenfl~chen zeigt, wird daher jetzt ~er- # dimensional sein. Und im Grenzfall, in dem die Gr6~e der einzelnen Parzellen unendlich klein wird, erhatten w~r eine ]~fatrikelfunk~ion yon vier Variablen, n~mllch o~ (~, ~1, ~, ~). ])as Matrikeldiagramm w~rd ebenfalls in diesem Falle vierdimensional sein. Die erste l~rage, die wir in diesem Fa]le zu beantworten haben, ist folgende: Wenn die beiden Giiterpreise e~ und e~ gegeben sind, wo wird dann das Gut 1 und das Gut 2 erzeugt und wieviel wird yon diesen beiden Giitern produziert werden ? ])as ist auf folgende Weise bestimmt: |
maalfrid_7b14f3451c181e2e421914f46754e6a007711ebd_39 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.826 | Linn K. L. Øyri, Martin P. Bogsrud, Jacob J. Christensen, Stine M. Ulven, Anne L. Brantsæter, Kjetil Retterstøl, Hilde K. Brekke, Trond M. Michelsen, Tore Henriksen, Per M. Magnus, Marit B. Veierød, and Kirsten B. 1Department of Nutrition, University of Oslo, Oslo, Norway 2Unit for Cardiac and Cardiovascular Genetics, Department of Medical Genetics, Oslo University Hospital Ullevål, Oslo, Norway 3Norwegian National Advisory Unit on Familial Hypercholesterolemia, Department of Endocrinology, Morbid Obesity and Preventive Medicine, Oslo University Hospital Aker, Oslo, Norway 4Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway 5The Lipid Clinic, Department of Endocrinology, Morbid Obesity and Preventive Medicine, Oslo University Hospital Aker, Department of Obstetrics, Oslo University Hospital Rikshospitalet, Oslo, Norway 7Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology, Department of Biostatistics, University of Oslo, Oslo, Norway (presenting author): nuclear magnetic resonance spectroscopy. Sex differences were found among several of the 85 detectable metabolites in the present study. Girls compared to boys have higher cord blood concentrations of total-, low-density lipoprotein-, high-density lipoprotein-, esterified-, and free cholesterol, apolipoprotein A1, polyunsaturated fatty acids, histidine and particle concentrations of intermediate-density lipoprotein, large-, medium-, and small low-density lipoprotein and extra-large, medium-, and small high density lipoprotein, while lower concentrations of monounsaturated fatty acids and ratio of triglycerides to phosphoglycerides (0.001≤P≤0.04). Girls have significantly higher cholesterol concentrations than boys at birth suggesting that the sex-related differences in lipid metabolism has evolved already during the pregnancy. |
friheten_null_null_19550115_15_12_1_MODSMD_ARTICLE63 | newspaper_ocr | 1,955 | no | 0.563 | tel skogs hver .gong væla var lei? Men ingen sa ja når vi spurte. nei ingen trengte vel oss! tel småvann, tel juv og foss. Vi stekfn på spidd'og glør. den var hverken min eller din. igjennom de nakne år. Og vårnetter da! og himmel'n var rar og bleik Men tiur' med knitr ende fargespell, som itte ga tapt med sola, men gløste i skymig kveld. Matstell og kos i hytta. i skogen ved høst og vår: |
maalfrid_e75678c4ae7d0bb6672582c5e4325b2ff66611b6_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.801 | 5.4. Vedlegg 4: Vedtekter for Markarådet Fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2011. Markarådet oppnevnes med hjemmel i markaloven § 13. Markarådet skal ivareta de oppgaver som framgår av markaloven § 13. Rådets virkeområde omfatter det område som til enhver tid Jigger innenfor markagrensen slik den er fastsatt ved lov eller forskrift. Markarådet består av 18 medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes av Miljøverndepartementet for fire år om gangen. Rådet skal ha seks representanter fra kommuner fordelt på fylker og regioner, Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Oslo og omland friluftsråd, Skiforeningen, DNT Oslo og omegn, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Oslo Idrettskrets og Akershus Idrettskrets, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, en felles representant for velforeningene og en felles representant for hytteeierne. Markarådet skal være en arena for gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer og synspunkter mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner, grunneiere og beboere om praktisering av markaloven. Rådet arbeid skal være rettet mot overordnede utfordringer knyttet til en enhetlig forvaltning av Marka. Markarådet kan ta opp og gjøre forvaltningsmyndigheten oppmerksom på prinsipielle og overordnede problemstillinger, samt avgi uttalelser, også i konkrete saker. Markarådet skal være en kanal for å legge fram synspunkter fra ulike interessegrupper Marka. Forvaltningsmyndigheten kan søke råd vedrørende overordnede prinsipper og føringer en tidlig fase. Rådet skal avholde minst to møter per år. Ut over dette fastsettes møter når leder eller minst to av medlemmene ber om det. Innkalling til møtene skal skje skriftlig ved brev eller elektronisk og det skal redegjøres for de sakene som skal behandles. Vedtak skjer ved alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Mer enn halvparten av medlemmene i rådet må være tilstede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Det føres protokoll over vedtak i rådet. Utkast til protokoll sendes medlemmene for godkjenning snarest etter møtene. Godkjent protokoll sendes Miljøverndepartementet og andre instanser som berøres av de sakene som er omtalt protokollen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er sekretariat for rådet. Miljøverndepartementet kan gi nærmere retningslinjer for virksomheten rådet. |
maalfrid_91140f01c89c1b17e088baabd5f6aef0ee5588f9_45 | maalfrid_digdir | 2,021 | no | 0.782 | Både offentlig og privat sektor har interesser i infrastrukturen, både som produsenter, forvaltere, verdiøkere og brukere av geodata. Evaluere eksisterende nettverk og samarbeid. Etablere faste fellesarenaer mellom offentlig og privat sektor for å avklare ansvar og iverksette samordnende tiltak. Utrede mulighetene for å utnytte eksisterende virkemidler for samarbeid på en bedre måte. Informere om innovative tiltak som kan påvirke organisering og gjennomføring av det offentliges oppgaver på området. Koble privat sektor og geodatamiljøet i forbindelse med offentlige anskaffelser. Bidra i arbeidet med å utvikle regelverket for offentlige anskaffelser. Skape forutsigbarhet rundt datatilgang og lisenser for databruk. Realisere felles FoU-aktiviteter på tvers av offentlig og privat sektor. |
maalfrid_a23b9eeb59ca53e5005508a9c6a7d3af5d78e617_604 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.718 | 2018–2019 605 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 79/2019 og nr. 78/2019 av 29. mars 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013/EU (CRR), og direktiv 2014/65/EU (MiFID II) og forordning 600/2014/EU (MiFIR) 1. Myndigheten til å vedta en delegert rettsakt gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel. 2. Myndigheten til å vedta en delegert rettsakt nevnt i artikkel 13c skal gis Kommisjonen på ubestemt tid fra 2. juli 2014. 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 13c kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft. 4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet om dette. 5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 13c skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med tre måneder. I direktiv 2011/61/EU gjøres følgende endringer: 1) I artikkel 4 nr. 1 bokstav r) skal nytt punkt vii) lyde: «vii) en medlemsstat som ikke er hjemstaten, der en AIF-forvalter etablert i Unionen yter tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4,». 2) I artikkel 33 gjøres følgende endringer: a) Overskriften skal lyde: «Vilkår for forvaltning av AIF-er etablert i Unionen som er etablert i andre medlemsstater, og for yting av tjenester i andre medlemsstater». b) Nr. 1 og 2 skal lyde: «1. Medlemsstatene skal sikre at et AIF etablert i Unionen som har fått tillatelse, direkte eller gjennom opprettelse av en filial a) kan forvalte AIF-er etablert i Unionen som er etablert i en annen medlemsstat, forutsatt at AIF- forvalteren har tillatelse til å forvalte denne typen AIF-er, b) kan yte, i en annen medlemsstat, de tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4 som den har fått tillatelse til. 2. En AIF-forvalter som har til hensikt for første gang å tilby virksomheten og tjenestene nevnt i nr. 1, skal meddele følgende opplysninger til vedkommende myndigheter i sin hjemstat: a) i hvilken medlemsstat den har til hensikt å forvalte AIF-er direkte eller gjennom opprettelse av en filial, og/eller å yte tjenestene nevnt i artikkel 6 nr. 4, b) en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke tjenester den har til hensikt å yte, og/eller en angivelse av de AIF-ene den har til hensikt å forvalte. 1. Medlemsstatene skal innen 3. juli 2016 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Medlemsstatene skal anvende disse bestemmelsene fra 3. januar 2017, unntatt bestemmelsene som innarbeider artikkel 65 nr. 2, som skal anvendes fra 3. september 2018. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. De skal også inneholde en erklæring om at henvisninger i eksisterende lover og forskrifter som viser til de direktiv som oppheves av dette direktiv, skal forstås som henvisninger til dette direktiv. Nærmere regler for henvisningen og ordlyden i erklæringen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal anvende tiltakene omhandlet i artikkel 92 fra 3. juli 2015. 3. |
maalfrid_72ed89c5c1c665da1a2ff8946a6f36b5e2c8400c_150 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.338 | (111) (210) 19892143 (450) nr 35/90 - 1990.08.27 2012.11.28 (540) (546) Merket er etkombinert merke eller et rent figurmerke (511) 30 Pasta. (730) FFAUF SA, Val des Bons Malades 231, LU-2121 LUXEMBOURG, Luxembourg (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge Ind De Diseño Textil SA, Avenida de la Diputación, Edificio Inditex, ES-15142 ARTEIXO (A CORUÑA), Spania Arntzen de Besche Advokatfirma AS , Postboks 2734 Solli, 0204, OSLO, NO Registreringen er delvis slettet etter krav om adm. overprøving, jf. varemerkeloven § 37. Avgjørelsen ble endelig 2013.09.16. (111) (210) 200108286 (450) nr 24/06, 2006.06.12 2013.01.14 (540) (541) Merket er et (511) Klasse:9 Electronic data media, particularly compact disks. (730) Ludmilla Khablieva, Avenue Général-Guisan 60, CH- 1009 PULLY, Sveits British Sky Broadcasting Group Plc, Grant Way, GB- TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Sky IP International Ltd, Grant Way, GB-TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Pretor Advokat AS Postboks 1734 Sentrum 7416 TRONDHEIM, NO Registreringen er slettet i sin helhet etter krav om adm. overprøving, jf. varemerkeloven § 37. Avgjørelsen ble endelig 2013.09.10. (111) (210) 200301450 (450) nr 35/05 - 2005.08.29 2013.03.01 (540) (541) Merket er et (511) Klasse:43 Temporary accommodation; providing of food and drink. (730) LSG Lufthansa Service Holding AG, Dornhofstrasse 38 , DE-63263 NEU-ISENBURG, Tyskland British Sky Broadcasting Group Plc, Grant Way, GB- TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Sky IP International Ltd, Grant Way, GB-TW75QD ISLEWORTH, MIDDLESEX, Storbritannia Pretor Advokat AS Postboks 1734 Sentrum 7416 TRONDHEIM Registreringen er slettet i sin helhet etter krav om adm. overprøving, jf. varemerkeloven § 37. Avgjørelsen ble endelig 2013.09. |
maalfrid_e6bd5cba1a27787e1017a952fe5ec6edf6d75e0e_471 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.77 | foreslått tilføyd et nytt siste ledd som i første punktum presiserer at reindriftsretten i de statsallmenningene hvor det foregår samisk reindrift er en rettighet som utøves «i kraft av særleg heimel» og som dermed ikke er regulert av fjellova, jf. fjerde ledd. I annet punktum foreslås det presisert at retten til samisk reindrift også i statsallmenningene har et selvstendig rettsgrunnlag i alders tids bruk der det har vært drevet slik reindrift fra gammelt av. Bestemmelsen medfører ingen realitetsending, men kodifiserer et rettslig prinsipp som blant annet er fastslått i Rt. 2001 side 769 (Selbu) på side 788 der det uttales at reindriftsretten er «en selvstendig bruksrett med grunnlag i alders tids bruk». Se også reindriftsloven § 4 første ledd, og merknadene til denne i Ot.prp. nr. 25 (2006–2007) side 53, jf. side 33–34, samt drøftelsen foran i utredningens punkt 15.3.2. Medlemmene Eira, Kappfjell og Westerfjeld har gitt subsidiær tilslutning til flertallets forslag, men fremmer prinsipalt at ordene «utanom tradisjonelle samiske område» føyes til i fjellova § 1 første ledd. Forslaget innsnevrer fjellovas geografiske virkeområde, slik at den ikke lenger får anvendelse for statsallmenninger i de delene av Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark som ligger i det samiske reinbeiteområdet, jf. reindriftsloven § 4. Når det etter lova her vurderast å treffe vedtak, for eksempel om grunndisponeringar, avhending, bruk eller utnytting av jordbruksrettar, som kan virka inn på naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske område, eller forskrifter om utøvinga av jakt, fangst og fiske, gjeld reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx i tillegg til dei sakshandsamingsreglane som elles gjeld. Det foreslås en ny § 1 a som viser til at når det er aktuelt at de organene som etter fjellova har myndighet til å treffe vedtak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i statsallmenningene, får de reglene som er foreslått i loven om saksbehandling og konsultasjoner anvendelse ved siden av ellers gjeldende saksbehandlingsregler. Som eksempler på slike vedtak kan nevnes Statskog SF vedtak om grunndisponeringer og avhending av grunn, jf. fjellova §§ 12 og 13, fjellstyrenes vedtak om utnytting av jordbruksrettigheter til beite, seter og tilleggsjord mv., jf. §§ 15, 18, 19 og 21, og departementets/direktoratets vedtak av og anvendelse av forskrifter om jakt, fangst og fiske i statsallmenningene, jf. blant annet §§ 26 og 29 siste ledd. Bestemmelsen er en følge av utvalgets vurderinger i utredningens kapittel 17 og 18, jf. særlig punkt 18.5.3. Den er foreslått inntatt i endringsparagrafen til utvalgets forslag til lov om saksbehandling og konsultasjoner, jf. dennes § 28 nr. 13. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen nedenfor i punkt 24.5, men bemerkes også at årsaken til at bestemmelsen er tatt inn i fjellovas kapittel I og ikke i kapittel IV der det ellers er gitt regler om saksbehandlingen, er at de sistnevnte reglene gjelder for fjellstyrenes saksbehandling, mens særlig reglene om konsultasjoner i saksbehandlings- og konsultasjonsloven vil kunne ha vel så stor praktisk betydning for Statskog SFs disposisjoner som grunneier. |
maalfrid_79cdaf78e9db23b0a99f60be185872a5f12291fb_60 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.792 | I de følgende avsnittene diskuterer vi sentrale funn. Avslutningsvis vil vi drøfte hvilke implikasjoner de har for selvmordsforebygging. 1910 personer døde i selvmord under eller innen ett år etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus i perioden 2008 til 2015. Dette tilsvarer 250 selvmord i tjenestene årlig i perioden 2010 til 2015. Funnet bekrefter at det er en sterkt forhøyet selvmordsrate i denne populasjonen sammenlignet med befolkningen generelt. Hvert år skjer det omlag 300 selvmord i Norge uten tilknytning til de aktuelle spesialisthelsetjenestene – noe som tilsvarer rundt 6,6 selvmord per 100 000 innbyggere. Selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus gir en rate på nesten 100 selvmord per 100 000 pasi enter. Selvmordsratene blant pasienter i spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus er med andre ord rundt 15 ganger høyere enn i den andelen av befolkningen som ikke har vært i kontakt med tjenestene. Antall selvmord som skjer under eller etter kontakt med de aktuelle spesialisthelsetjenestene i Norge, er betydelig høyere enn hva som tidligere har vært kjent (se figur 1.1). Som beskrevet innledningsvis, har antall selvmord meldt inn til eksisterende meldeordninger (Helsetilsynet og Helsedirektoratet) ligget på omlag 120–160 per år de siste årene. Dette er 35–50 % lavere enn de rundt 250 selvmordene vi i gjennomsnitt finner for perioden 2010–2015. Et betydelig høyere antall selvmord i vår studie kan delvis forklares med metodologiske forhold. Registerkobling gir en mer komplett oversikt enn rapportering fra helsetjenesten alene. Dette fordi manuell rapportering både kan føre til manglende overholdelse av lovbestemt meldeplikt, men også fordi det med denne metoden alltid vil være en del selvmord som ikke er kjent for tjenestene og som følgelig ikke kan meldes tilsynsmyndigheter og andre instanser. Tidsvinduet er heller ikke likt. Denne studien har et klart definert tidsvindu på 12 måneder etter kontakt, mens eksisterende meldeordninger har hatt mer uklare eller åpne definisjoner som «under behandling» og «inntil 3 måneder etter kontakt». 43 % av de som døde i selvmord i perioden 2008 til 2015 hadde hatt kontakt med en eller flere spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus i siste leveår – 45 % i årene fra 2010 til 2015. En ny metaanalyse av internasjonale studier fant en gjennomsnittlig kontaktprevalens med psykisk helsevern på 26 % (Walby, Myhre, og Kildahl, 2018). Andelen i kontakt med spesialisthelsetjenestene før et selvmord er således betydelig høyere i Norge. Den høye andelen i kontakt er sannsynligvis resultatet av et offent lig finansiert velferdssystem med muligheter for behan dling uavhengig av økonomi og arbeidssituasjon samtidig som dekningsgraden er svært høy. |
maalfrid_981a55d2380f8394b98cc18f4080111a5984fce5_139 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.808 | Kapittel 13 Obligatorisk tjenestepensjon annet ledd og § 7. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.2 4) og 5). Tredje ledd første punktum avgrenser mot offentlige og kommunale foretak som har opprettet pensjonsordninger i henhold til lov eller tariffavtale for offentlig eller kommunalt ansatte arbeidstakere. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.4. I tredje ledd annet punktum fastsettes det generelt - gjennom en henvisning til foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd - at arbeidstakere som allerede er medlem av en annen pensjonsordning som foretaket betaler premie til og som gir ytelser av minst tilsvarende verdi, heller ikke skal være medlem av en innskuddspensjonsordning. Denne bestemmelsen er nødvendig fordi innskuddspensjonsloven ikke inneholder en tilsvarende unntaksbestemmelse for å hindre dobbelt medlemskap i tjenestepensjonsordninger. En pensjonsordning for et privat helseforetak skal således ikke omfatte sykepleiere som allerede omfattes av den lovbestemte pensjonsordningen for sykepleiere. Fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrift som utfyller eller avgrenser bestemmelsene i loven. Det gis også en sikkerhetsventil i form av adgang til å gjøre unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere. Når det gjelder vurderingen av behovet for forskriftsbestemmelser vises det til vurderingen i de alminnelige motiver avsnitt 11.1. Første ledd omfatter foretak som ikke har pensjonsordning, men som har adgang til å opprette pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Disse foretakene pålegges plikt til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere. Det vises til de alminnelige motiver i avsnitt 7.1.2. Foretak som allerede har tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven berøres i utgangspunktet ikke av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, jf. lovutkastet § 5 om forholdet til allerede eksisterende ordninger. Et foretak har bare plikt til å etablere en pensjonsordning som sikrer arbeidstakerne alderspensjon, noe som i denne sammenheng også omfatter innskudds- eller premiefritak ved uførhet, jf. lovutkastet §§ 3 tredje ledd og 4 første ledd annet punktum. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.1 2). Alderspensjonen skal ytes som en supplerende pensjon i tillegg til de ytelser arbeidstakerne vil få i henhold til lov om folketr ygd. Fram til eventuell ikrafttredelse av modernisert folketrygd skal således ordninger med obligatorisk tjenestepensjon, på samme måte som eksisterende foretakspensjonsordninger eller innskuddspensjonsordninger, gi ytelser i tillegg til utbetalinger fra eksisterende folketr ygd. Annet ledd omfatter foretak som i dag ikke har adgang til å etablere pensjonsordning etter pensjonslovene fordi samtlige arbeidstakere har en for liten stillingsandel til at ordningen oppfyller minstekravet i foretakspensjonsloven § 2-2 og innskuddspensjonsloven § 2-3, dvs. kravet om at minst én arbeidstaker har arbeid og lønn i foretaket som utgjør minst 75 prosent av full stilling. Dersom arbeidstakere med en stillingsandel på mer enn 20 prosent av full stilling utfører arbeid i foretaket som til sammen utgjør minst to årsverk, skal foretaket i medhold av annet ledd i denne paragrafen ha en plikt til å etablere en ordning med obligatorisk tjenestepensjon. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.2 5). Tredje ledd første punktum fastsetter at plikten etter første og annet ledd i paragrafen enten kan oppfylles ved etablering av en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Det er således opp til foretaket å avgjøre om plikten skal oppfylles med etablering av en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, ordning med engangsbetalt alderspensjon eller en innskuddspensjonsordning. Det er også opp til foretaket, ved fastsettelsen av regelverket for pensjonsordningen, å velge hvilken måte pensjonskapitalen skal forvaltes på, jf. foretakspensjonsloven §§ 11-1, 11-1a og 11-2 og innskuddspensjonsloven §§ 3-2, 3- 2a og 3-3. Også regelverket skal utformes innenfor de rammer som angis i pensjonslovene. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.1. Tredje ledd annet punktum åpner for at innehavere av foretaket kan være medlem av pensjonsordningen, jf. foretakspensjonsloven § 3-2 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-1 annet ledd. Forutsetningen er at de faktisk arbeider i foretaket med en stillingsandel på 20 prosent av full stilling og mottar tilsvarende lønn fra foretaket. Med mindre innehaveren og andre eiere i foretaket er å anse som arbeidstakere i foretaket, foreligger det ingen plikt til at disse skal omfattes av pensjonsordningen selv om foretaket er pliktig til å opprette en slik ordning etter lovutkastet her. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 7.1.3 3). Når det gjelder fjerde ledd vises det til de alminnelige motiver avsnitt 7.2.2. |
maalfrid_e91c90f0ed8712320f8f45b448e22018aa01860c_20 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.729 | . , . . . %. . %. . en rekke kirke, . tiår har . på 1970- i 1979,, buddhismen, . Forbund etablert . . . . I vår tid er tros- og livssynsfrihet (), nedfelt . Tros- og livssynsfrihet vært trukket. Prinsippet livssynsfrihet er en betydelig utfordring for statskirkeordningen, av om den skal oppheves. Tros- og livssynsfrihet og kollektiv rettighet Videre Tros- og livssynsfrihet ved lovgivning dersom det er for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, rettigheter. |
maalfrid_c966d942a7e2ee8d5ee0c56b181d6014cc26176c_12 | maalfrid_ssb | 2,021 | ca | 0.092 | 1401 1411 1412 1413 1416 ...... " 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1424 1426 Luster 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1438 ....,.." 1439 1441 1443 1444 1445 1449 ....,.. ...... 1401 Flora 1411 1412 1413 1416 ..... 1417 1418 ..... 1419 1420 1421 1422 1424 1426 Luster 1428 1429 1430 1431 1432 1433 ....... 1438 1439 1441 1443 ............ ....." |
maalfrid_586bdac2b32b7c57ebf60e221c3180ac92351390_4 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.989 | : 227. Further, as recently reiterated by the Panel in CAS 2016/A/4643, the WADA Code has been found repeatedly to be proportional in its approach to sanctions, and the question of fault has already been built into its assessment of length of sanction. |
firdafolkeblad_null_null_19691013_64_74_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,969 | no | 0.46 | 50 millionar ført opp til vegar i Sogn og Fjordane. Pa statsbudsjettet er det gjort framlegg* om 50.2 mill. kr. til vegar i Sogn Øog Fjordane mot 42 millionar i år. Det er fort opp 3 mill. kr. til Maloybrua, 6 mill. kr. til arbeid pa riksveg E 68 fra Oppland gr. til Revsnes Øog pa riksveg 5. Sogn dal —Leikanger—Hella—Ulvestad —Moskog, 3,5 mill. til Balestrand —Vadheim —Forde (pars. Bal holm —Kongsnes med ferjekai pa Kongsnes Øog Nordeide), 3 mill. kr. til Strynefjellsvegen, 2,4 mill. til Steggjatunnelen i Årdal, 2 mill. kr. 2 millionar til arbeid i Naustdal Øog Førde, Øog 2 millionar til Svelgen—Langesi. heim, 1,6 mill. kr. til ombygging av Kvale bru i Luster, 1,7 mill. kr. til utbetring av vegen Tysse— Hellevik. 1.5 mill. til Straume —A —Holme. 0.5 mill. kr. til Anda hamn —Hje'meset med ferjelægje 1.7 mill. til Vangsnes—Feios, 2 mill. til Sandane —Sande —Hes- tenesoyra med ferjelægje Øog 2 mill. kr. til Svelgen—Langesi veg kryss. 4,3 mill. kroner vert fore slege loyvt til utbetring av riks vegar, Øog som tilskot til fylket sine vegutgifter er fort opp 11,7 mill. kroner. |
maalfrid_bd39485f411ebfd74efa42378aa769cd47e6fabb_16 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.125 | - - Empetrum cp. Epilobium adenocaulon Epilobium alsinifolium Epilobium anagallidifolium Epilobium angustifolium Epilobium davuricum Epilobium hornemannii Epilobium lactiflorum Epilobium palustre Epilobium cp. Epipactis helleborine Epipactis palustris Epipactis sp. Equisetum arvense Equisetum fluviatile Equisetum hyemale Equisetum palustre Equisetum pratense Equisetum scirpoides Equisetum cp. Equisetum sylvaticum Equisetum variegatum Erica tetralix Eriophorum angustifolium Eriophorum brachyantherum Eriophorum gracile Eriophorum latifolium Eriophorum medium Eriophorum russeolum Eriophorum scheuchzeri Eriophorum cp. Eriophorum vaginatum Euphrasia frigida Festuca rubra Festuca cp. Festuca vivipara Filipendula sp. Filipendula ulmaria Frangula alnus Galium boreale Galium palustre Galium saxatile Galium sp. Galium trifidum Galium uliginosum Gentiana pneumonanthe Gentiana purpurea Gentianella cp. Geranium sp. |
maalfrid_a9e4cd7ede45e3c1f28a2219a9ea8672a52c3fa3_5 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.828 | virksomhetenes mål. Innebygd informasjonssikkerhet oppnår vi når informasjonssikkerhet er: innarbeidet i virksomhetsstyringen og understøtter virksomhetens mål innarbeidet i virksomhetens prosesser og prosjekter fra starten av tatt hensyn til i hele livssyklusen til IKT- løsninger et tema alle ansatte i offentlig sektor kjenner til og vet hva innebærer for sine arbeidsoppgaver Med dette ønsker jeg dere en innholdsrik dag med mange spennende foredrag med ulike vinklinger innen informasjonssikkerhet. |
maalfrid_aee603bbc0efb189cd36099f27837b60f68ce078_292 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.425 | Novemher 1938 1939 1 Mengdeenhet Statistisk nr. Varegrupper og varer Januar— november 1939 I 1938 23 forts. Skinn, alunerte, bronserte, sjagrinerte m. v.: 2327 vekt over 2 kg pr. stk.. . . . 2328 — fra 1-2 kg pr. stk. 2329 — hanskeskinn, vekt under 1 kg pr. stk. — farget og melert m. v.. . . Bomullsgarn, enkelt, ubleikt bleikt to- #eller flertr. ubleikt til fiskeribruk an n e t —bleikt. . . enkelt, farget eller trykt to- #eller flertr. — Lin- #og hampe2...arn, enkelt, ubleikt Lin- #og hampetråd, to- #eller flertr., ubleikt. . Bindegarn og kabelgarn, utjæret Garn av bast, kokos og andre plantetrevler. 2514-2519 2604.2605 2608.2609 2610 2611 2613 2614 26161. Silke. 2801 Toyer m. v. av natursilke, ren eller med inntil 20 pst. annet spinnestoff m. v 2802 Toyer m. v. av natursilke ellers . . 2809 Vevde toyer av kunstsilke 2810 Bånd av kunstsilke Ull. 2813 Toyer m. v. av vekt pr. 1/4 m til Og med 55 gr, unnt. ulltepper .. 2814 Toyer m. v. av vekt over 55 gr pr. m': efter vekttoll 2815 verditoll 2816 Filtaktige vevnader til industri. . . 77 13 562 64 ? 400 142 ? 549 145 Kg Kg Tonn Kg Kg Kg Innforsel. 248 i Omfatter også, belter, men innf. er ubetydeliv. |
maalfrid_0b0a7d8ca8cef472494fd20ed6fd307d9369383d_38 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.85 | «MiNaLab ProDev/Strategisk PUSH» - Formålet er å utvikle generisk kompetanse og teknologi innen silisiumbaserte mikrosystemer. Anvendelsesområdene er miljøovervåkning, medisin og biomedisin, strålingssensorer og MEMS for automotive og krevende miljøer. «INSTANT» - Formålet med prosjekt er å utvikle kompetanse og teknologi på høy-kvalitets simulering og visualisering i en "cloud"-basert infrastruktur bestående av heterogene datamaskiner. «COMON» - Formålet er å utvikle kompetanse og teknologi innenfor kognitiv radio og kognitive radionettverk. «MODERATES» - Formålet er å utvikle en softwarebasert tilnærmingsmåte for kosteffektiv konstruksjon, validering, og håndtering av internettbaserte Service Enabled Things (I-SETs) som tilpasser seg dynamisk og samvirker på en sikker og trygg måte. Det ble i 2012 brukt 5,9 MNOK på forprosjekter og 1,7 MNOK på "Proof of Concept". Tema for de teknologi-/markedsorienterte prosjektene var: Wireless power, Real-time data mining, Multiscale modellering, Smart Wafer, Kantbelyste detektorer, Bedre beslutningsstøtte i helsevesenet, Wideband and multiband conformal antenna technology, Bio-kompatibilitet og in-vivo sensorer, Piezo-optisk Fabry-Perot gassensor, Fleksibel plattform for rask og sensitiv diagnostikk, Comprehensible privacy for end-users og Smart-Grid. SINTEF IKT deltar aktivt i restruktureringen av European Technology Platforms (ETP) innen ICT-området frem mot Horizon 2020. Instituttet deltar i styringsgruppene for ETPene NEM og NESSI, og har en ikke ubetydelig deltakelse i de aktiviteter som foregår, det være seg forberedelse, gjennomføring og bidrag til felles nettverkssamlinger (General Assembly) eller årlige konferanser i regi av disse ETPene som NEM Summit og ServiceWave. SINTEF IKT er valgt som en av fire partnere i NESSI, sammen med SAP, NOKIA Siemens Networks og IBM for å reformere NESSI som organisasjon og forberede denne for Horizon 2020. En sentral del av SINTEF IKTs aktivitet innen internasjonalisering er relatert til og tett integrert med spredning av våre FoU-resultater. I 2012 har instituttet en publikasjonsrate på 0,91 publikasjoner/forskerårsverk. Innenfor open source etterstreber instituttet å sikre at generelle resultater med stor almen interesse, og som ikke er i konflikt med kommersielle interesser, gjøres tilgjengelig gjennom open source lisenser. Nettsted: SINTEF Materialer og kjemi (SINTEF MK) er et forskningsinstitutt i Stiftelsen SINTEF med rundt 420 medarbeidere. Instituttet rekrutterer medarbeidere fra hele verden, og disse kommer fra totalt 46 land + Norge. Tre av SINTEFs datterselskaper sorterer under instituttet, dette er Molab, SINTEF Raufoss Manufacturing og LINKftr. |
maalfrid_ced4e71b10a4055596fdbeb24a62f8f2108469e1_0 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.844 | Mandatet til Økonomisk utvalg for reindriften er gitt ved instruks fastsatt av Landbruksdepartementet 16. juli 1993. Utvalgets oppgave er å fremstille et økonomisk grunnlagsmateriale som danner utgangspunkt for forhandlingene om en næringsavtale mellom Staten og reindriftsnæringen. Totalregnskapet for reindriftsnæringen, som legges frem i denne rapporten, viser en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital. Regnskapet viser med andre ord samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. I tillegg til regnskap for 2005 legger utvalget også frem et budsjett for 2006. Etter ønske fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, legger utvalget fram en oversikt over avgifter som reindrifta belastes med ved investering av kjøretøy, samt til drift av disse. Utvalget har medregnet denne rapporten lagt frem 28 totalregnskap for reindriften siden 1978. Til sammen gir disse regnskapene oversikt over reindriftens økonomi i perioden 1975-2005. Ved siden av å legge frem materiale som viser det økonomiske resultatet for reindriftsnæringen totalt, er det også utvalgets oppgave å gi oversikt over utviklingen regionalt for de enkelte reinbeiteområder. I tillegg er det egne kapitler i rapporten som presenterer henholdsvis reindriftsavtalen, de langsiktige utviklingstrekk for reindriften (fra 1996 til 2005), husholdsinntekter for familier som driver reindrift, økologiske forhold, samt vurderinger av situasjonen i de ulike reinbeiteområdene. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for utvalget. |
maalfrid_4e3c75c242030a03c143e90298bcb73dbfd5fa4d_7 | maalfrid_nve | 2,021 | sv | 0.305 | 2.3.7. Klappmyts (Cystophora cristata) .................................................................... 35 2.3.8. Knubbsäl (Phoca vitulina) .............................................................................. 36 2.3.9. Arter som har en speciellt viktig ekologisk funktion ....................................... 37 3. Fundament och aktiviteter .................................................................... 38 3.1. Konstruktion och drift ............................................................................... 38 3.1.1. Centrala antaganden om fundament .............................................................. 38 3.1.2. Pålade fundament: monopile, tripile, tripod ................................................... 39 3.1.3. Fackverksfundament: quadripod och twisted jacket ....................................... 40 3.1.4. Gravitationsfundament .................................................................................. 40 3.1.5. Sugfundament (suction och suction bucket) .................................................. 41 3.1.6. Flytande fundament ...................................................................................... 42 3.2. Prospektering och rivning .......................................................................... 42 3.2.1. Prospekteringsfas: seismisk inventering ........................................................ 42 3.2.2. Rivningsfas: diverse aktiviteter ...................................................................... 43 3.3. Sammanfattning av fundament och aktiviteter .......................................... 43 4. Påverkansfaktorer ................................................................................. 44 4.1. Fysisk förlust och fysisk påverkan ............................................................. 44 4.1.1. Förlust/tillkomst av habitat och reveffekt ...................................................... 44 4.1.2. Effekter på bottensamhälle och fisk ............................................................... 45 4.1.3. Effekter på marina däggdjur .......................................................................... 46 4.1.4. FADs ............................................................................................................. 46 4.2. Buller ......................................................................................................... 47 4.2.1. Ljuddefinitioner och ljudets spridning i vatten ............................................... 47 4.2.2. Effekter av buller på bottensamhällen ............................................................ 50 4.2.3. Effekter av buller på fisk ............................................................................... 50 4.2.4. Effekter av buller på marina däggdjur ............................................................ 52 4.3. Elektromagnetiska fält ............................................................................... 58 4.3.1. Effekter av elektromagnetiska fält på bottensamhällen .................................. 58 4.3.2. Effekter av elektromagnetiska fält på fisk ...................................................... 59 4.3.3. Effekter av elektromagnetiska fält på marina däggdjur .................................. 60 4.4. Hydrografiska förändringar ....................................................................... 60 4.4.1. Effekter av hydrografiska förändringar .......................................................... 60 4.5. Sedimentspridning .................................................................................... 60 4.5.1. Effekter av sedimentspridning på bottensamhälle .......................................... 61 4.5.2. Effekter av sedimentspridning på fisk ............................................................ 61 4.5.3. Effekter av sedimentspridning på marina däggdjur ........................................ 62 4.6. Utsläpp och tillförsel av miljöfarliga ämnen – katodiskt skyddande anoder 63 4.7. Sammanfattning identifierade påverkansfaktorer ...................................... 63 5. Riskreducerande åtgärder ..................................................................... |
wikipedia_download_nbo_Lara_234754 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.771 | '''Lara''' er et kvinnenavn med flere opprinnelser. Det er: * en opprinnelig russisk korform av ''Larisa'', som muligens kan ha opprinnelse i navnet på den tidligere byen Larisa i Thessalia i Hellas. * et finsk kvinnenavn dannet av mannsnavnet ''Laurentius''. ''Lára'' er en islandsk form av kvinnenavnet ''Laura'', som er en opprinnelig italiensk kortform av ''Laurentia''. * Lara Flynn Boyle (f. 1970) * Lara Fabian (f. 1970) * Lara Dutta (f. 1978) * Lara Stone (f. 1983) * Lara Eide (f. 1990) * Lara Croft, rollefigur i videospillet ''Tomb Raider'' * Lara (Venezuela) |
wikipedia_download_nbo_Robert Cloughen_181182 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.895 | '''Robert Cloughen''' (født 26. januar 1889 i The Bronx i New York, død 7. august 1930 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Cloughen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andreplass på 200 meter med tiden 22,6 bak Bobby Kerr fra Canada som fikk samme tid. Cloughen deltok også på 100 meter, han vant sitt første heat og var kvalifisert men løp ikke semifinalen. |
maalfrid_2ef707df4b11863168f6306a0828cd1901698374_2 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | no | 0.664 | Fortsatt netto økning av antall apotekkonsesjoner med 48. Ved årsskiftet 2016-2017 var det 889 apotekkonsesjoner. Driftsresultatet utgjorde 3,3 % av driftsinntektene mot (3,3 % i 2015 og 5,6 % i 2014). Vareforbrukets andel av driftsinntektene var 70,0 % mot 69,0 % i 2015. Personalkostnadenes andel av driftsinntektene var 17,5 % og er redusert med 0,7 % fra 2015. Lokalkostnader på 3,2 % er uforandret, mens andre driftskostnader utgjorde 4,8 % (en reduksjon fra 4,9 % året før). Totalomsetningen økte med 7,3 % fra 2015 til 2016 (primærapotek 7,3 % og sykehusapotek 7,1 %). 29 % av primærapotekene hadde negativt driftsresultat, noe som er det samme som i 2015. Tabellen på neste side viser utviklingen i en del sentrale nøkkeltall for primærapotek fra 2002 til 2016. I beregningene av de økonomiske nøkkeltallene har vi valgt kun å se på de apotekene som har hatt et helt driftsår i 2016. Dermed blir ikke oppstartskostnader for nye apotek samt ekstraordinære inntekter for apotek som er solgt i løpet av året, regnet med. Boots Norge AS har regnskapsår som avviker fra kalenderåret, med regnskapsperiode fra 1. september 2015 til 31. august 2016. |
maalfrid_4837e19a9d1f99582305b6d6cbb02d00afbeebd2_14 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.804 | E-sykemelding TELMA NVP Telesår – sårsykepleie Egenbehandlingsplaner (splege.no) Chatbot (splege) Vær din egen spesialist (splege) Bortfall av oppgaver. |
maalfrid_2b94c8b28abeb884883052532370088c39981408_2 | maalfrid_geonorge | 2,021 | no | 0.861 | Norge digitalt arealplanløsning skal ha et komplett innhold av plandata fra alle landets kommuner. Norge digitalt arealplanløsning skal være kontinuerlig oppdatert gjennom bruk av geosynkronisering eller andre mekanismer for datadistribusjon og kobling til kommunale planregistre Tilbudet gjennom Norge digitalt utvikles i takt med brukerbehov og det videre arbeidet med arkitektur for dataflyt, integrasjon og samhandling på området. |
wikipedia_download_nbo_Ejler Eriksen Bølle_518196 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.876 | '''Ejler Eriksen Bølle til Nakkebølle''' (– død 1534) var en dansk riksråd. Han var sønn av Erik Madsen Bølle og Anne Sivertsdatter (Blaa). Omkring 1503 giftet han seg med Anne Bild som var jomfru hos dronning Christine. De fikk to døtre. 1507–10 var han lensmann (lensherre) på dronningens livseeiegods Tranekjær på Langeland. I 1523 ble han utnevnt til riksråd, mens han i 1534 ble fanget på Nakkbølle på Fyn og tvunget til å love Christian II troskap. Etter hans død i 1534 arvet datteren Susanne Bølle gården. |
maalfrid_7a53378653334ffc67cdc0e52f69549721483dbf_30 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.583 | Utland ---- Ukjent 19 997 20 203 20 462 20 562 20 816 21 808 22 488 Kilde: NAV Ved kommunesammenslåinger o.l. endres i del tilfeller kommunenummeret. Statistikk før endring føres på det tidligere nummeret og etter endring på det nye nummeret. |
maalfrid_55d8f77f56350f9ec461bc2a1df3d43bfd34c858_0 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.896 | Prosent Orkdal Figur Yrkesaktive og over, etter Prosent. og Figur for boligstandard og disponering av bil. Prosent. |
maalfrid_8acc1065d84d94b641c6554ff98357c9e404994c_6 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.78 | 9. oktober 1997 Side 03.05rforskede lovbruda, 1r96. Foi - L/vorudd etterforsket av politiet etter op g og avgjørelse. 1996. F-litidistrikt 2 Oppklaringsprosent for lovbruddstype. 1996. Politidistrikt 3 03.03.20 Deltaljomsetroingsindeksen, august 1997 Detaljomsetning. Verdlindeks , 1995=100 Detaljomsetning. Volumindeks. 1995=100 Detaljomsetning. Volumindeks. Sesongjustert. 1995 , i 00 Produksjonsindeks fo L-k4=11-Lien, august Produksjonsindeks. 1995=100. Manedstall etter næring og varC. Sesongjustert Produksjonsindeks. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Sesongjustert Produksjonsindeks. 1995=100. Månedstall etter næring og varetype. Ukekorrigert 14 Produksjonsindeks. 1995=100. Periodetall etter næring og varetype. Ukekorrigert 15 Produksjonsindeks. 1995=100. Periodetali etternæring og varetype. Raserier 16 Produksjonsindeks. 1995=100. anedsta II etter næring og varetype. Ukekcs.).rrigerte, sesongjusterte og trendserier 17 q2,03.10 Månedh59 eilaktrisirtetsstabstik_k, a.ugust Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk .kraft. GWh. Foreløpige tall 19 11.01,10 Fat grinter ti I utvildingshjeRp_ tali fra OECD, 0 -tentilgeutviklingshjelp i iv. 20 10.04.10 Lancit3ruksvikarordningeri, '1996 Landbruksvikarvirksornhet 1996. ikens statistikk nr. |
maalfrid_b32c0f84c75605800953847986be5de0709e7c09_11 | maalfrid_met | 2,021 | en | 0.931 | when the measured values were compared with the interpolated values it was found that the interpolated values were systematically lower than the measured values in the cases when the measured precipitation values were above 10 mm/day. If daily precipitation was less than 5 mm then there was no systematic difference between the interpolated and measured values. The data used in this comparison consisted of measurements made at about 70 stations in 1.1.2000-31.12.2000. The spatial variation of monthly precipitation sum values is smaller than that of the daily values. Earlier we have interpolated monthly precipitation sum values using the same method and same grid. When we calculated mean annual precipitation sums for each grid square based on 1.1.1991-31.12.2000 data, it was found that the values were on average 17 % higher if the monthly data was used as input in the interpolation. In this sense it is good to remember that if long term mean values are calculated based on interpolated daily precipitation data they tend to be systematically smaller compared with the case when monthly or annual data is used as input in the interpolation. In Norway a residual interpolation approach is applied to estimate daily high resolution temperature grids. The method is the same as used for deriving the Nordic monthly mean temperature maps (Tveito et al., 2000). Residual interpolation is based on the assumption that the spatial distribution of temperature can be described by two components; a deterministic and a stochastic (Tveito and Førland, 1999). It is known that temperature is highly influenced by local and regional physiographical conditions like terrain, and vicinity to the sea or lakes. This influence, denoted as the deterministic component can be described by establishing relations between observed temperatures and variables describing these physiographical characteristics. The relations can be established a priori, or by statistical methods like linear regression. When removing the influence of these variables from the observed temperatures, the remaining residuals can be regarded as a stochastic field. These values are analysed by e.g. geostatistical methods, and the spatial interpolation of the residuals might be done by any spatial interpolation method. Within the NORDKLIM project Tveito et al. (2000) established models for Fennoscandia for deriving mean monthly temperature maps for the current standard normal period 1961–1990. These models are based on an investigation of mean monthly temperatures from 1152 stations in Denmark, Finland, Norway and Sweden, and the deterministic component includes five independent predictors: Altitude of grid cell or point to be estimated Mean altitude within a 20 km circle Lowest altitude within a 20 km circle Latitude Longitude Models are established for each month using linear regression, and the coefficients and their significance show large variations between the different months and seasons. For establishing the daily grids of temperature the same method is applied. Despite developed for monthly mean values, it shows also to perform satisfactorily for most cases. The method fails however during some specific weather types, like e.g. inversion situations. |
wikipedia_download_nno_Nagini_145231 | wikipedia_download_nno | 2,021 | no | 0.99 | Nagini var navnet på en slange som Voldemort eide, og som han hadde et spesielt bånd til. Etter at Voldemort drepte Berta Flurp i 1994 ble hun en Malacrux. Da Voldemort ble gjenfødt i 1994, ble gift fra Nagini brukt i den elementære eliksiren. I 1995 angrep Nagini Arthur Wiltersen, men heldigvis klarte han å overleve. For å få slutt på Voldemorts handlinger en gang for alle, måtte Nagini bli drept. Hun ble drept av Nilus Langballe mot slutten av Det andre Galtvortsslaget, og var også den siste malacruxen som ble ødelagt. |
wikipedia_download_nbo_Johan Oskar Backlund_357859 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.331 | '''Johan Oskar (Andrejevitsj) Backlund''' (født 28. april 1846 i Länghem i Älvsborgs län, død 29. august 1916 i Pulkovo i Russland) var en svensk astronom. Han var far til Helge Backlund og Elsa Backlund-Celsing. Oskar Backlund ble student ved universitetet i Uppsala i 1846, ''filosofie doktor'' i 1874 og dosent i astronomi i 1875. Han var deretter assisterende astronom ved Stockholms observatorium. Han ble siden i 1876 observatør ved observatoriet i Dorpat, og videre adjunkt ved Pulkovo-observatoriet sør for St. Petersburg i 1878. Han forlot denne stillingen i 1887 siden han i 1883 hadde blitt valgt til medlem av det russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg, og nå valgte å flytte dit. I 1895 overtok han som direktør for Pulkovo-observatoriet etter Fjodor Bredichin, en stilling han holdt til sin død. I 1897 ble Backlund innvalgt som utenlandsk medlem av det svenske Vetenskapsakademien og i 1911 ble han medlem av Royal Society. Backlund arbeidet blant annet med undersøkelser av Enckes komet. * (avhandling) * ''Zur Entwicklung der absoluten Störungen eines Cometen'' (1880) * ''Zur Entwicklung der Störungsfunction'' (1884) * ''Studien über den Sterncatalog "Positions Moyennes de 3,542 étoiles, déterminées à l'aide du cercle méridien de Poulkova dans les années 1840-69 et réduites à l'époque 1855"'' (1886) * ''Über die Herleitung der im achtem Bande der "Observations de Poulkova" enthaltenen Sterncataloge nebst einigen Untersuchungen über den Pulkowaer Meridiankreis'' (1888) * ''Bemerkungen über das Auftreten von hyperelementären Gliedern in der Störungstheorie'' 1888) * ''Über einige von Winnecke am Pulkowaer Meridiankreise in den Jahren 1861-63 angestellte Beobachtungen'' (1890) * ''Über die Bewegung einer gewissen Gruppe der kleinen Planeten'' (1892) * ''Calculs et recherches sur la comète d'Encke'' (1892 ff.). |
maalfrid_ed5dbebc6f870df17666ecabb3701b8f0b77459f_2 | maalfrid_sdir | 2,021 | fr | 0.411 | Je gh et er Mo rt en ! He id u! |
maalfrid_6d987e445d49a7635053973b2440d12d68585ef7_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.584 | Barn og unge Planomtalen fokuserer på gode og inkluderande leike- og møteplassar, gode og trygge oppvekstmiljø og trafikksikre gang- og sykkelsamband. Når det gjeld barn- og unge, samt andre grupper (som krev særskilt tilrettelegging) bør planen tydeleggjere korleis desse skal sikrast aktiv medverknad. Ein bør vurdere å sikre slik medverknad gjennom planføresegnene. Landbruk Det er veldig positivt at Sunndal kommune har ei landbruksplan som legg tydelege føringar for arealdelen, og at denne vert følgt opp i planarbeidet. Sunndal kommune går føre som eit godt eksempel for andre kommunar sitt planarbeid i Møre og Romsdal med omsyn til prioritering av jordvern, matproduksjon og bevaring av landbruksnæringa sitt framtidige arealressursgrunnlag. Fylkesmannen har på vegne av landbruksinteressene ingen motsegn til arealbruken i forslag til ny kommuneplan. Samfunnstryggleik og klimatilpassing Kommunen har utført ein systematisk risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse), jf. pbl. § 4-3. Dagens ROS-analyse byggjer på ein ROS-analyse for skred og flaum frå 2015 og ein heiskapeleg ROS-analyse frå 2016. Kommunen har på ein god måte avklart ulike risiko- og sårbarheiter, og det er avsett omsynssoner som er følgt opp med tilhøyrande føresegner. Sunndal kommune har store utfordringar knytt til naturfarar, og ut i frå ROS-analyse og konsekvensutgreiing (KU) syner kommunen at dei er medviten dei ulike farane, til dømes, skred, flaum, og kvikkleire. Kommunen tek òg omsyn til at klimaet er i endring i planlegginga. Fylkesmannen har med bakgrunn i ROS-analysen ingen motsegn til arealbruken i forslag til ny arealplan. Generelt vil vi presisere at dei juridisk bindande føresegnene skal vere eintydige og ikkje skape rom for tolkingar. a): andre setning kan skape rom for tolking. Dersom ikkje ny busetnad passar inn i beståande struktur og transportnett kva for krav gjeld da? c): dersom vassdragsmynde finn at eit tiltak ikkje er konsesjonspliktig etter vassressurslova må kommunen behandle tiltaket etter pbl på vanleg måte. det er her gitt ei føresegn som, i likskap med tidlegare føresegn i pbl (1985) generelt opnar opp for bygningar og anlegg knytt til stadbunden næring i 100 m-beltet langs sjøen. Dette vil kun gjelde for LNF(R) jf. pbl § 11-7, nr. 5 eller område for bruk og vern av sjø og vassdrag inkludert strandsone jf. § 11-7 nr. 6. Dette bør visast. Lova opnar opp for at kommunen kan gje eit slikt generelt unntak frå strandsonevernet. Vi vil likevel klart rå til at dette blir nyansert ved t.d. å lage ei retningsline som seier at før ein opnar opp for nye tiltak i 100 m-beltet bør det vurderast i kva grad det er naudsynt at tiltaket blir lagt her, og om det eventuelt finst andre alternative lokaliseringar. Dette gjeld søknader om dispensasjon og kan ikkje vere ei føresegn, men må visast som retningsline for dispensasjonsbehandlinga. |
maalfrid_d9c9a85482a83e294f0207715e9bc214637e3d7d_18 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.916 | Hei , vi bor i Aronnesveien 217 og ser av forslaget til avlastningsveien gjennom Alta at vi kommer til å bli sterkt berørt,som vi forstår vil veien å følge dagens trase forbi oss, Det vil føre til mye støv og støy, så da lurer vi på hvilke planer som finns for å begrense dette mest mulig ? Er veldig plaget av spesielt støv, men også støy på en vei som er sterkt trafikkert allerede i dag. Men ser positivt på deres forslag om ny tilførselsvei til avlastningsveien for dagens avkjøring fra eiendommen er skremmende farlig og uoversiktelig, Har hatt mange stygge opplevelser da biler kommer i stor fart fra sentrum og nedover Aronnesveien Også når man skal ut å gå må man bruke Aronnesveien for å komme til gangvei, ganske ekkelt når det er mørkt og kanskje glatt og isete og stor trafikktetthet. Ofte også hvert ulykker i området rundt oss. Lurer også på hvor høyt trassen blir lagt i forhold til eiendommen vår? er jo løftet en god del ved forrige utbygging. Medfølgende tegninger og planer også veldig overfladiske og vanskelige og få noe fornuftig ut av, Dette er noen tanker vi gjør oss og håper vi kan få noen svar.. |
maalfrid_6135c8de36a9eee7b6e0ce3a9f469487e5582bab_77 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.21 | Meddelte supplerende beskyttelsessertifikater. [2007.10. (21) (22) 2005.07.01 (22) 1993.08.20 (68) (24) 1992.02.20 (73) Emory University, 1380 South Oxford Road, GA30322 ATLANTA, US (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (95) emtricitabin og tenofovir disoproksil (94) 2017.02.20 (92) EU104305001 (92) 2005.03.07 (93) EU104305001 (93) 2005.02.21 (54) Terapeutisk aktiv forbindelse, preparat inneholdende forbindelsen samt dens anvendelse. (21) (22) 2005.08.19 (22) 1994.01.31 (68) (24) 1992.07.24 (73) BioChem Pharma Inc, 275 Armand-Frappier Boulevard, QCH7V4A7 LAVAL, CA (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (95) Emtricitabin og tenofovir disoproksil, samt salter derav (94) 2017.07.24 (92) EU/1/04/305/001/NO (92) 2005.03.07 (93) EU/1/04/305/001 (93) 2005.02.21 (54) |
maalfrid_3685efafc8acff9f8ea02c1e2ae2c997156d7602_194 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.676 | 2018–2019 195 Skatter, avgifter og toll 2019 let friinntekt etter forslaget utgjør dermed 20,8 pst. av kostprisen for driftsmidlet. Departementet foreslår en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,2 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel etter petroleumsskatteloven § 5 femte ledd. Ved endringen av friinntektssatsen i 2013 ble det gitt overgangsregler for visse kostnader til erverv av driftsmidler som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 bokstav b, se lov 21. juni 2013 nr. 66. For investeringer som faller innenfor disse overgangsreglene, skal den tidligere friinntektssatsen på 7,5 pst. fortsatt benyttes. Det vises til forslag til endringer i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd første punktum og femte ledd fjerde punktum. Endringen i friinntektssatsen har begrensede administrative konsekvenser. Forslaget vil motvirke effekten av reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt med 1 prosentenhet. Sammen med 1 prosentenhets økning i særskattesatsen er reduksjonen i friinntekten provenynøytral målt som nåverdi av skatteinntekter i perioden 2019 – 2050. For 2019 anslås det et samlet provenytap på om lag 150 mill. kroner påløpt fordi friinntektsreduksjonen fases inn gradvis og derfor har mindre provenyeffekt de første årene. Skatteinntektene på kontinentalsokkelen inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, som overføres til Statens pensjonsfond utland. Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 fjerde ledd skal tre i kraft straks med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2019. For kostnader pådratt før denne datoen skal gjeldende friinntektssats fortsatt benyttes for resten av friinntektsperioden. Departementet foreslår at endringen i friinntektssatsen i petroleumsskatteloven § 5 femte ledd trer i kraft straks med virkning for realisasjon eller uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2019. Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- # og selfangstnæringene foreslås økt fra 2,3 pst. i 2018 til 2,4 pst. for 2019. Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skal, foruten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdeavgiften, også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. I brev av 1. august 2018 tilrår Nærings- og fiskeridepartementet at produktavgiften økes til 2,4 pst. for 2019. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter i 2019 i ordningene som produktavgiften er ment å dekke. Det er også tatt hensyn til innbetalt produktavgift og utgiftene de seneste årene. I tabell 10.1 angis prognosene som ligger til grunn for fastsettelse av nivået på produktavgiften for 2019. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2019. |
maalfrid_c2728804c90f819d8ece4077d9943bc54c243579_418 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.955 | Med Stortingets utbyggingsvedtak i 1992 som startskudd fikk tiltakshaverne 6 år på seg til alt arbeid som skulle gjøres for å få etablert den nye hovedflyplassen med tilbringertjeneste, det vil si å få på plass nødvendige reguleringsvedtak og detaljplanlegging, inngå kontrakter med entreprenører og leverandører og få ferdigstilt flyplass, bane og vei. Ingen av tiltakshaverne så på tiden som noe uoverkommelig problem innledningsvis. De viktigste målene ble i all hovedsak oppnådd, og noen med god margin. Ferdigstillelsen av anleggene ble fremskyndet, i god tid før den opprinnelige fristen. Man fikk bygget det man skulle, og innen vedtatte budsjettrammer for flyplassens del, men ikke for Gardermobanen og veiene. Gardermobanens budsjett ble vesentlig større enn opprinnelig vedtatt. Med unntak av Romeriksporten klarte man for resten av banestrekningen å holde tidsfristen. I tillegg ble ferdigstillelsen av banestrekningen Gardermoen - Eidsvoll fremskyndet på linje med de andre anleggene. Forsinkelsen knyttet seg til Romeriksporten, som utgjør ca. 14 km av hele banens strekning på 66 km. Budsjettoverskridelsene skyldtes fellesarbeidene med Hovedbanen, tettingen av Romeriksporten, andre forsinkelser og kjøp av rullende materiell. Utbyggingsfasen startet med reguleringsplanlegging. OSL fikk, takket være statlige reguleringsplaner, et avklart grunnlag for å igangsette utbyggingen på et tidligere tidspunkt enn NSB-GMB. Fordi grunnentreprisen på terminalbygget ble forsinket og viste seg å være mangelfull, fikk OSL allikevel svært dårlig tid i sluttfasen. Dette medførte at mye arbeid i ekspedisjonsbygget måtte utføres på regning fordi det ikke var tid til tilbuds- og anbudsrunder. Dette resulterte i vesentlige fordyrelser på bygget. Hvordan fordyrelsene ble dekket inn, kommer vi tilbake til under avsnitt 24.5.5. NSB-GMB fikk dårligere tid, spesielt fordi prosessen med kommunale reguleringsplaner ble vanskelig og tidkrevende, det manglet et normalverk for høyhastighetsbaner, og sammenkoblingen mellom Hovedbanen og Gardermobanen kom i tillegg Dette siste arbeidet ble svært komplisert. De hadde også et dårligere grunnlag å bygge på enn OSL, hvor en del av materialet fra Hurum kunne videreføres. Selve utbyggingsperioden ble derfor trangere for NSB-GMB, og det kom til å prege arbeidet, spesielt da det oppsto problemer med entreprenøren når det gjaldt kontraktsforståelsen og lekkasjer i Romeriksporten. Ønsket om å overholde tidsplanen ble her bestemmende for hvor meget tid man ville sette av til forinjisering for å få tunnelen tilstrekkelig tett. Her har fremdriften tydelig gått på bekostning av den tidkrevende prosess det er å forinjisere tilstrekkelig. Mer forinjisering og eventuelt full utstøping av spesielt vanskelige partier kunne ha redusert lekkasjeproblemene og de derpå følgende problemer med grunnvannstanden og skadevirkninger på bebyggelsen på Hellerud, samt i Puttjern/Lutvanns-området i Østmarka. Det er på det rene at etterinjisering gir dårligere effekt enn forinjisering. Full utstøping i ettertid blir svært tidkrevende og kan være prohibitivt dyrt. |
maalfrid_cc2a180d2a9b82b9d3ab483209a90c3948ac2ce0_86 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | de | 0.291 | Dokumentnr.: 20110232-00-1-R Dato: 2011-11-15 Side: 40 Vedlegg: |
maalfrid_f8f50fa2c9184b3120627dea1f5eb8c6b26243d3_41 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.889 | merke seg at den sentrale rollen Opera Vest har i AdOpera!, også gjenspeiler seg i produksjonsselskapets aktive deltakelse i Operatoriet. Denne rollen går også fram av årsrapporten for AdOpera! for 2004: Gjennom mer enn tyve operaproduksjoner over 13 år, hvorav over halvparten basert på helt nye verk har Opera Vest som eneste selskap i Norge systematisk bygget kompetanse innenfor utvikling og produksjon av moderne opera. Selskapet har også siden etableringen vært opptatt av å utvikle relevant nasjonal kompetanse innenfor en rekke fagområder på dette kunstfeltet, og tok i 1997 i samarbeid med Norsk Komponistforening og Den Norske Opera initiativet til Operatoriet (med finansiering fra Norsk kulturråd – fra 2000 finansiert over Statsbudsjettet) med formål å styrke den operafaglige kompetanse blandt opphavsmenn – komponister og librettister – innenfor idéutvikling, dramaturgi, tekniske og teaterfaglige aspekter samt andre sider ved utviklingen av nye operaverk. I perioden 1998–2000 ble Operatoriet finansiert gjennom prosjektmidler fra Norsk kulturråd. Fra og med 2001 ble Operatoriet institusjonelt en avdeling av Den Norske Opera, og har således blitt finansiert gjennom bevilgningen Den Norske Opera mottar over statsbudsjettet. Når en betrakter AdOpera! og Operatoriet i sammenheng, kan disse satsingene sees som prosjekter som understøtter de arbeidsdelingsprosessene og profesjonaliseringsprosessene vi påpekte i kapittel 4. Prosjektene konsentrerer seg om å utvikle kompetanse i det som oppfattes som avgrensede roller i prosessen med å skape en moderne operaoppsetning. I tillegg til spørsmålet om hva slags kunst det nye operahuset skal fylles med, var et av stridsspørsmålene i operadebatten hvorvidt et nytt operahus i Oslo ville gå på bekostning av operasatsinger i resten av landet. Det er således betegnende at stortingsvedtaket fra 1999 var todelt. For det første skulle det bygges et nytt operahus i Bjørvika i Oslo. For det andre skulle «[d]et utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge». Det andre punktet kan sees som en distriktspolitisk legitimering av satsingen på et nytt operahus i Oslo. I tillegg til at det er blitt utarbeidet en plan, manifesterte dette seg i at distriktsopera (senere distrikts- og regionopera) ble opprettet som en egen post på statsbudsjettet. Denne budsjettposten har i løpet av de siste årene ekspandert en god del. Denne samme operapolitiske ambisjonen kom til uttrykk i Stortingets behandling av den siste kulturmeldingen: Flertallet legger til grunn at operahusprosjektet må føre med seg en stor opptrapping av opera- og danserelatert virksomhet i Norge. Flertallet legger til grunn at økte ressurser til basisfinansiering og prosjektstøtte blir fremmet gjennom de årlige statsbudsjettene slik at man har fått et løft for operakunsten over hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008 (Innst. S. nr. 155 (2003–2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitikk fram mot 2014). Samtidig har det vært tydelig kommunisert at det er lite ønskelig at det etableres nye institusjoner på dette området. Et av de overordnede målene som ble skissert for utarbeidelsen av Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett var at: «Planen skal ikke bidra til etablering av nye institusjoner, men i stedet legge til rette for en bedre utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen på scenekunst- og musikkområdet. Dette skal gjøres med en fleksibel kombinasjon av faste tilskudd og frie innsatsmidler.» Det samme poenget ble gjentatt i den siste kulturmeldingen: For å oppnå best mogeleg utnytting av ressursane og for ikkje å sementera organiseringa av feltet, men leggja vekt på så god fleksibilitet som råd er, vil ikkje departementet ta initiativ til å skipa nye institusjonar. I staden for ein ovanfråog-ned-politikk tilrår departementet å utforma politikken nedanfrå-og-opp. Det vil seia at ein prioriterer å stimulera tiltak med lokal forankring, både eksisterande og nye. Departementet vil følgja utviklingen av feltet for å sjå til at ei slik tilnærming gjev god geografisk spreiing av tilboda (Kultur- og kyrkjedepartementet 2003:141–142). AdOpera! representerer produksjonsmiljøer med stor geografisk spredning. Miljøer fra Kristiansand i sør til Bodø i nord og fra Bergen i vest til Halden i øst deltar i AdOpera! sitt arbeid med å produsere moderne opera. Slik kan AdOpera!-nettverket sees som et uttrykk for og et svar på den statlige vektleggingen av økt geografisk spredning av operaproduksjonen i landet. Og her er det verdt å nevne at noen av aktørene i AdOpera!-nettverket mottar støtte over posten for distrikts- og regionopera. Det gjelder Musikkteater i Bodø, Opera Sør og Opera Vest (fra 2007 Den Nye Opera). 42 Innst. S. nr. 213 (1998–1999) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om nytt operahus (II). 43 Jf. Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett, kap. 1, Sammendrag. |
maalfrid_94dcdaa2454820279c1c68d1fc8d328054357438_195 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.927 | Figure 6.7: Schematics of a reversible process We shall see below that the thermodynamic definition (6.59) of pressure is identical to the previous kinetic definition (6.40). With this notation the mathematical identity (6.57) represents a statement of the : , d = = d d (6.61) The situation is illustrated in figure 6.7b. The choice of notation in (6.61) is important. The system energy is a function of the state variables and , d is the total differential of this function with respect to small changes in these variables. The quantity of heat added and the work done are, however, each of them total differentials. This means that while the change in energy only depends on the initial and final states of the system, the latter quantities both depend on the details of the process chosen, that is, the way in which the system is brought from its initial state to the final state. In (6.61) the energy is assumed to be given as a function of entropy and volume =( ). According to (6.18), this also applies to the temperature = ( ). In principle, this relation can be solved with respect to entropy giving =( ) and therefore also = (( ) ). (6.62) When combining (6.62) and (6.61) d (6.63) (6.64) The above examples are but a small number of relations between thermodynamic state variables and their partial derivatives that can be derived on the basis of the first law of thermodynamics. Other quantities are defined through similar partial derivatives. |
maalfrid_e7b4cd21a96032d30598049ce9cfe35384def1a1_55 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.489 | Side: Dok.nr: Rev.: Dato: Side 54 av 72 UEH-10-A-55302 03B 04.04. |
maalfrid_78c0b53cc4279e5a744f75a8f9aed5f70cff4704_35 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.846 | Rådgivende Biologer AS 2003 Rapport 656 36 Under garnfisket ble det fanget 51 aure. Fisken varierte i lengde fra 9,4 til 33,7 cm, med en gjennomsnittslengde på 24,5 (±6,2) cm. Vekten varierte fra 9 til 340 gram, snittvekten var 186 (±89) gram, og gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,11 (±0,14). Fangsten i bunngarnene varierte mellom 4 og 15 fisk, og den gjennomsnittlige fangst per bunngarnnatt var 5,1, som indikerer at bestanden er middels tett. Siktedypet var større enn innsjøens største målte dyp på 6 meter og overflatetemperaturen i innsjøen var 17,6 C ved prøvefisket. Aurene var fra ett til sju år gamle (figur 4.2 og figur 4.3). Veksthastigheten, som er tilbakeregnet på grunnlag av skjellanalyser, viser at fisken etter første vekstsesong var gjennomsnittlig 4,3 cm, de to neste årene er tilveksten nesten 7 cm per år, deretter reduseres tilveksten gradvis og auren stagnerer i vekst mellom 25 og 30 cm (figur 4.2). Maksimalstørrelsen på fisken i innsjøen og vekstforløpet indikere en middels tett fiskebestand. FIGUR 4.2. Tilbakeregnet gjennomsnittslengde for hver aldersgruppe (tynne streker) og gjennomsnittlig for alle fiskene (tykk strek) ved avsluttet vekstsesong i Videdalsvatnet. Antall fisk som utgjør beregningsgrunnlaget er markert over linjen. Aldersfordelingen for auren i Videdalsvatnet viser at det har vært vellykket reproduksjon hvert år i perioden fra 1995 til 2001 (figur 4.3, tabell 4.1). Årsklassene fra 1997 og 1998 er de mest tallrike, mens årsklassene klekt i 1999 og i 2000 ser ut til å være relativt fåtallig. FIGUR 4.3. Lengde- og aldersfordeling for aurene som ble fanget under garnfisket i Videdalsvatnet, 14. august 2002. I figuren over aldersfordelingen er forventet aldersfordeling i bunngarnene i innsjøer mellom 300 og 750 moh markert med prikker. Ingen av aurene hadde rød kjøttfarge, mens 26 % hadde lyserød kjøttfarge. Gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning var 3 år for både hannauren og hunnauren i Videdalsvatnet. Den minste auren som var kjønnsmoden var en hann på 9,7 cm. Antall fisk n=51 0+ 1+ 4+ 5+ 2+ Årsklasse Alder 3+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 10 15 20 25 30 35 40 Fiskelengde (cm) |
maalfrid_caa58f2e6feef0afea5bd180424e6b2937f466b1_10 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.66 | Hjemler Forsvarsloven (hjemmel for å beordre personell til tjeneste) Instruks om Forsvarets bistand til politiet (hjemmel for politiet til å anmode om støtte fra Forsvaret, revideres) Politiloven (regulerer den politimyndighet som gis mil personell) |
maalfrid_ee4047f6328dd4d8bf153c9bf4e61fc9ba7f17f5_36 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.949 | In these experiments there is no risk. The choices are between amounts of money to be received with certainty at different points in the future. In each case the respondent chooses between two options and indicates the one he/she prefers. You tick the preferred choice in each task. You will introduce several series of choices between more distant future and more near future (or current) money options (in MK). In each series we keep the future option constant while we vary the more near future (or current) option till we identify the switch point for the respondents. Also here we expect only one switch point per series for responses to be consistent in that specific series. Make sure that you in each series make it very clear to the respondents when the two points in time are as compared to the date of the interview. Remind the respondent about this as you move down each series till you identify the switch point. They should make choices that are most preferred given their current living conditions and need for money at the different points in time that are indicated in each series. There will also be a variation in the time preference survey instrument from household to household (randomized variation of treatments). You have to be careful to put household numbers on all pages to ensure that we do not get a mix-up. You should also put your name on every questionnaire. There may be a problem of starting point bias and respondents to continue to give the same answer as you move through a series. To reduce such bias: Randomize the starting point in each series (pull card for yourself). Afterwards move to the corner where you expect a switch compared to the first response to the random starting point. When (if) |
maalfrid_0bbdca16ef4f7426171163c60c146e91a7f4be20_126 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.925 | den samtidig at ansvarlig søker vil fortsette å ha sin samordningsfunksjon i denne perioden, dvs. bl.a. å formidle pålegg videre i henhold til ansvarsfordelingen. Ansvarlig søker har ansvar for at alle nødvendige underskrifter foreligger, men det er bare ansvarlig søker som undertegner de søknader og dokumenter, herunder gjennomføringsplanen, som sendes til kommunen. I tillegg til at ansvarlig søker skal undertegne de søknader og dokumenter som sendes til kommunen, er han ansvarlig for at alle nødvendige underskrifter fra involverte foretak foreligger. En gjennomgang av det innholdet i dokumentasjonen, faller utenfor ansvarlig søkers ansvar. Også de enkelte ansvarsrettssøknader skal undertegnes av ansvarlig søker i tillegg til at de skal undertegnes av det aktuelle foretaket. Ved bruk av ByggSøk vil søknad om tillatelser og ferdigattest undertegnes elektronisk av ansvarlig søker, og ansvarlig søker innestår da for at andre nødvendige underskrifter foreligger hos ham, eksempelvis samsvars- og kontrollerklæringer. Dette gjelder også selve søknaden om tiltak, der ansvarlig søker innestår for tiltakshavers underskrift. |
maalfrid_3018b3f5b87a7f839cc89a15f6db365655337b31_110 | maalfrid_ssb | 2,021 | es | 0.224 | dans le département de Lister et Mand al en 1910). Gjet (Espéce caprine) Svin (Espéce porcine) Hund (Chiens) Kat (Chats) Fjærfæ ( Volailles) Andre dyr nimaux (A ve dirs) derav --..c5 '-`-'..,' derav 4:1 ',. : '..1 derav :; '45 derav s ,.. ":., 73 Z ■Z.1.; 5 Z,,, cd ■'-, ---•\ °) 2,8"il •-o ■.__, v -;-) rcl -,r)'0 03 ■...' --■ 13 '' a, .4-,,, 2,3 ...., 4, -",' .-cs t. to ..... 73,., 5 ;,`, --., rd t rd 1: ....., 7..)5 i, d • t; --, I"'' sa. *.-, t ,.... ....... v ,t2 rd 1. '8,,,! 0 * t, tx , 0 , 1," Z, \'.. 7) t d - #' , o ., i. ^t tt s....- - - - 4 4 - - - - - - - - - - _ _ - - - - - - - _ - - _ _ - - - .. - _ _ - - _ _ - 60 3 - _ - _ _ _ _ - _ - - - - 22 - - - - - - - _ _ - - _ _ _ _ - _ - _ _ - - _ - _ - _ - - - - 3 1 1 - - - - - _ _ - _ _ _ - _ _ - .. _ _ _ _ - - - - 1 - - - - - - - - - - _ _ - _ - .. |
maalfrid_69841e22e29aefc055334908e8ed7b0dc8148767_164 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.829 | For å anskueliggjøre forskjellene har SSB utarbeidet en oversikt over antall kilometer kommunal vei og privat vei etter kommune, basert på kommunens egne opplysninger (spesifisert i KOSTRA-skjemaet for 2001) og SVVs register. Oversikten ble oversendt til SVV i 2002. SVV hadde ikke kapasitet til å vurdere denne problemstillingen forut for fjorårets rapportering. SSB og SVV har imidlertid gjennomført to møter (høsten 2003 og våren 2004), hvor dette har vært én av sakene på dagsorden. SVV har nå foretatt en nærmere utredning av de observerte forskjellene i veilengdene (jf. vedlegg 9). For kommuner med størst avvik viser det seg at kommunene ikke har fulgt gjeldende retningslinjer når det gjelder å oppdatere Statens kartverks oversikt (det årlige skjemaet fra Statens kartverk om kontroll og oppdatering av VBASE er ikke besvart). Det er nå innledet en god dialog mellom Kartverket og disse kommunene. Dessuten er et notat om beregning av veilengder til høring i SVV. Det vil sannsynligvis også bli noen mindre justeringer i forhold til tidligere praksis i definisjonen av vei. Endelig metodikk skal være fastlagt innen 10. juni 2004. Dette bør bety at vi nå får satt et endelig punktum for denne problemstillingen, og at det vil være færre kontroverser om registerdata for kilometer vei som SSB mottar fra SVV i februar 2005. Enkelte representanter fra kommunene gir uttrykk for at nøkkeltallene ikke er sammenlignbare (nok). De blir for lite nyanserte da de inkluderer for mange kostnadskomponenter hvor forskjellene fra kommune til kommune er betydelig. Dette kommer særlig til uttrykk i indikatorer hvor nevner i nøkkeltallet er antall kilometer vei. Det vises også til store avvik mellom kommunene når det gjelder antall parkeringsplasser (og ditto kostnad) og kostnader til belysning. Dette er kostnader som inngår i nøkkeltallets teller når brutto driftsutgifter per kilometer vei beregnes. Det er også betydelige variasjoner mellom kommunene i lengden av, og kostnaden for, gang- og sykkelveier. For å bøte på dette kan det være aktuelt med en ny indikator som inkluderer antall kilometer gang- # og sykkelvei i nevner samtidig som den gamle indikatoren beholdes. Antall kilometer gang og sykkelvei må hentes fra skjema da SVVs register ennå ikke er av god nok kvalitet for denne type vei. Som et generelt svar på problemer med sammenliknbarhet mellom ulike typer kommuner, har vi for øvrig vist til at det i KOSTRA er laget standardiserte grupper av kommuner som er sammenlignbare i henhold til en rekke parametere. Vi presiserer også at indikatorene bygger på et sett av forskjellige kostnadsarter, og at det naturlig nok sjelden er slik at alle artene inngår i samtlige kommuners regnskap for alle funksjoner. Bærum kommune for eksempel, forskutterer veibygging med egne midler som i ettertid blir refundert fra fylkeskommunen. Hvor utbredt dette er, er ikke kartlagt Også nettoføring av kostnader til gatebelysning som siden blir refundert, kan være et problem. Det vil bli utarbeidet et særskilt notat for området samferdsel som sendes KOSTRA-ansvarlige i kommuner og fylkeskommuner høsten 2004. Notatet vil bl.a. vil si noe om regnskapsføring på områder hvor forskuttering og refusjoner i etterkant er vanlig. I slike tilfeller skal kommunen føre kostnaden brutto. En summering av brutto driftskostnader for 2003 til kommunevei og fylkesvei kan derfor føre til noe overestimering av de totale kostnadene til disse veikategoriene. Vi har registrert forskjellig praksis i kommunene for når anleggsmidler blir aktivert og avskrevet og når kostnaden blir ført fullt ut i driftsregnskapet. Et eksempel på dette kan være føring av kostnader til reasfaltering. Forskjellig praksis kan påvirke nøkkeltallet for brutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei betydelig i den ene eller andre retning. Dette er uheldig. Håndbok for bruk av kontoplanen i KOSTRA gir føringer for hvordan slike kostnader skal føres. Det skilles mellom vedlikehold og påkostning. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) omtaler reasfaltering. Reasfaltering betraktes som en driftsutgift og hele kostnaden for det aktuelle året skal føres i driftsregnskapet. Vurderingen av hva som skal/kan føres i henholdsvis drift- og investeringsregnskapet er et vanskelig tema. Arbeidsgruppa for KOSTRA Samferdsel har ingen mulighet for å instruere om alle tenkelige og utenkelige tilfeller på området samferdsel hvor det kan oppstå tvil om korrekt regnskapsføring. Vi vil imidlertid benytte reasfaltering som et konkret eksempel i det tidligere omtalte notatet som vil bli sendt KOSTRA-ansvarlige i kommuner og fylkeskommuner. |
maalfrid_621962c7be14cd5e8bffe4be0088c58c0282e024_54 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.823 | • Gjennomsnittlig økte konsumprisindeksen med 1,0 prosent de fem første månedene i 1996 sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I mai 1996 var prisstigningstakten 1,0 prosent i forhold til samme måned i 1995. Etter å ha vist en avtagende tendens siden 1987, steg tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen siste halvår i 1994 og første halvår 1995. Deretter har tolvmånedersveksten igjen vist en avtagende tendens, spesielt i de fem første månedene av 1996. Viktige faktorer i det kraftige fallet i prisstigningstakten fra desember 1995 til januar 1996 var reduksjonen i engangsavgiften på biler og samt at effekten av økningen i merverdiavgiften ett år tidligere var uttømt. Etter det betydelige fallet i nivået på prisstigningen de fem første månedene i 1996, ligger Norge nå godt under prisstigningstakten til våre handelspartnere. Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter. I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og fra mars 1989 og fram til januar 1995 økte prisene mindre enn hos våre handelspartnere. I hele 1995 var prisstigningstakten i Norge omtrent på linje med prisstigningen hos våre handelspartnere og i EU-landene. I løpet av den første halvdelen av 1996 har prisstigningsnivået i Norge igjen falt under nivået hos våre handelspartnere og hos EU-landene samlet. Prisutviklingen i tidligere år samt siste tolvmånedersperiode for en del OECD- land, framgår av tabell 4.1. Figur 4.1 Konsumprisene i Norge, hos våre handelspartnere og i EU-landene. Prosentvis endring fra året før. 1. Nye konkurranseevnevekter for Norges handelspartnere. 2. EU-12. Veid sammen med ECU-vekter. Eksklusive Spania og Portugal fram til oktober 1989 da disse landenes valutaer ble tatt med i ECU-kurven. Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. |
maalfrid_157628f305a201316887abc85ba64386d8d3a8dd_0 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | no | 0.789 | Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 38/2000 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 07.08.2000 Luftfartøy -type og reg.: PA-28-140, LN-BDB -fabr. år: 1972 -motor: Lycoming O-320 Dato og tidspunkt: 4. januar 2000, kl 1437 Hendelsessted: Rygge flyplass, rullebane 30 Type hendelse: Luftfartshendelse, tap av retningskontroll under landing Type flyging: Privat, klubb Værforhold: Vind: 210 06 kt. Sikt: mer enn 10 km. Skyer: høye skyer Lysforhold: Dagslys Flygeforhold: VFR Reiseplan: Ingen Antall om bord: 1 Personskader: Ingen Skader på luftfartøy: Andre skader: Ingen Ingen Fartøysjefen -kjønn/alder: Mann, 50 år -sertifikat: Elevbevis -flygererfaring: 65 flytimer, derav 30 timer siste 30 dager, 9:40 timer solo Informasjonskilder: Fartøysjefens rapport, rapport fra sjefflygeleder Rygge og HSLs undersøkelser. Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 1 time) hvis ikke annet er angitt. Fartøysjefen var elev ved Borg flyklubbs flyskole på Rygge. Som elev med elevbevis skulle han fly solo landingsrunder. Eleven tok av kl. 1433 og ble klarert til å utføre første landing (touch and go). Havarikommisjonen for sivil luftfart har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre flysikkerheten. Formålet med undersøkelsene er å identifisere feil eller mangler som kan svekke flysikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådinger . Det er ikke kommisjonens oppgave å fordele skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet enn forebyggende flysikkerhetsarbeid bør unngås. |
maalfrid_bffc72b738cb84a80823b0abf260fd5f9e2cce55_113 | maalfrid_uia | 2,021 | no | 0.891 | Samfunnsplanlegging som handlingstype Planleggingsfeltets historiske utvikling Planleggingens rolle i samfunnsutviklingen Ulike handlingstyper og modeller for planlegging – fra rasjonell til kommunikativ planlegging Planleggingsteoretiske utfordringer Kunnskapens rolle i planlegging, produksjon og co-produksjon av kunnskap Kunnskapstyper – mellom diskurs, materialitet og praksis Deltakelse og mobilisering - Kommunikasjon i planlegging Planleggingens maktperspektiver – konflikt og konsensus Demokratiske prosesser - styringsperspektiver Planlegging og stedsutvikling Stedsteorier – hva kan planlegges? Kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid og presentasjoner av gruppearbeid. Individuell hjemmeoppgave over 14 dager. Gradert karakter. |
maalfrid_56b1c6a3402d8dba5b43d099be7c753af6200b10_29 | maalfrid_ptil | 2,021 | no | 0.854 | Antall innretningsår i Figur 5 er basert på innretninger med potensial for akutte oljeutslipp (oljeproduserende innretninger og boreinnretninger) og benyttes til normalisering av hendelser med akutte råoljeutslipp og tilløpshendelser. Antall innretningsår både i Nordsjøen og Norskehavet har variert rundt et relativt stabilt nivå gjennom perioden. Gjennomsnittet i perioden 1999-2016 for Nordsjøen og Norskehavet er henholdsvis 64,7 og 15,3. I normalisering av inntrufne utslipp av kjemikalier og andre oljer benyttes totalt antall innretningsår der gassprodusenter og floteller inkluderes. Det er generelt få gassprodusenter og flotell på norsk sokkel, og utviklingen fra år til år er derfor relativt lik som vist i Figur 5. I 2016 er det totale antall innretningsår 67,8 i Nordsjøen, 11,7 i Norskehavet og 1,9 i Barentshavet. 3.3.1 Antall innretningsår beregnes per i dag basert på følgende type innretninger; oljeproduserende innretninger boreinnretninger gassproduserende innretninger floteller Dette er faste eller flytende innretninger. Undervannsinnretninger er, som nevnt over, ikke inkludert. Figur 2 viser vesensforskjell på Nordsjøen og Norskehavet når det gjelder andel av produserende brønner plassert på havbunnen. Figur 5 viser at gjennomsnittet for antall innretningsår i Nordsjøen er mer enn fire ganger høyere enn tilsvarende for Norskehavet. Petroleumsvirksomheten i Norskehavet karakteriseres av utstrakt bruk av undervannsteknologi. Overnevnte sannsynliggjør at eksisterende metode for normalisering ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til nevnte forskjeller mellom havområdene og at normaliserte verdier for Norskehavet derfor vil angi et høyrere nivå enn tilsvarende for Nordsjøen. Under boring av brønner er brønnsikringsventilen (BOP) enten plassert på boreinnretning eller på havbunnen. Dette er en forskjell i boring av plattform- og havbunnsbrønner som kan være av sikkerhetsmessigbetydning. |
maalfrid_9b59bb5c24a321c68a185469ffdd2e508edd5724_32 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.958 | One of the most complicated organ systems in the body is the immune system. It is involved in a number of processes of the body, in both health and disease. The main focus of Bergen Research School in Inflammation is immunology and how it interacts with other functions of the body. The research school is an integrated platform giving students training in formal and translational skills. The core activities are conducted by expe rienced scientists from Broegelmann Research Laboratory and other research groups. The training activity established to support PhD candidates in their research training with relevant formal skills, and it has developed into becoming a multidisciplinary, and multilevel research school. Over the years we have trained many pre and post graduate and exchange students, with a varied background (medicine, dentistry, pharmacy, cell biology, molecular biology, pathology and nutrition sciences). |
maalfrid_651d95691042a111fbb2c422a77f121912764eef_5 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.781 | Søknaden må framsettes på standard søknadskjema utarbeidet av Miljødirektoratet. Lenke til søknadsskjemaet ligger på fylkesmannens nettside under Landbruk og mat/Skogbruk. Kartfesting av den omsøkte utsettingen må legges ved søknaden. Alle punkter merket med * må fylles ut, de resterende punktene er valgfrie. For søknader om utsetting for skogproduksjon må søker begrunne hvorfor treslaget ønskes benyttet og gevinsten ved å velge utenlandske treslag framfor norske. Søknaden sendes Fylkesmannen i Vest-Agder minst 2 måneder før planlagt utsetting. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forskriften. Miljødirektoratet har i medhold av forskriften § 4 delegert forvaltningsmyndighet etter forskriften § 5 (krav om tillatelse) og § 13 (tilbakekallinger av tillatelser) til Fylkesmannen. Delegeringen innebærer at Fylkesmannen behandler søknader og treffer enkeltvedtak om utsetting av utenlandske treslag. Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak truffet av Fylkesmannen. Hos Fylkesmannen i Vest-Agder er landbruksavdelingen hovedsaksbehandler, men saksbehandlingen foregår i nært samarbeid med miljøvernavdelingen. Miljøvernavdelingen har ansvar for dialog med Miljødirektoratet og veiledning i eventuelle nettbaserte systemer. Kontaktinformasjon for saksbehandlere hos Fylkesmannen i Vest-Agder: Landbruksavdelingen: Fylkesskogmester Karl Gjermund S Damli, , telefon 38 17 61 93 Miljøvernavdelingen: Fylkesmannen behandler søknadene etter hvert som de kommer inn fra søker og som hovedregel senest fire uker etter at de er mottatt. Svarbrev sendes søker på standardisert vedtaksbrev, med kopi til kommunen. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til utsetting, skal eventuelle uheldige følger for naturmangfoldet vektlegges. Det skal ikke gis tillatelse hvis det er grunn til å anta at utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Endelig tillatelse gis med eller uten vilkår, eller det kan gis avslag på søknad. Vedtak skal begrunnes. Det kartfestede arealet digitaliseres og lagres på Fylkesmannens geodataserver. Fylkesmannen må utarbeide en skriftlig rutine for dette, med definisjon av hvilke egenskapsdata som skal legges på hvert geografiske objekt (for eksempel ID-tillatelse, tidspunkt for utplanting, art, «driftsstatus» m.m.) Datasettet bør vedlikeholdes fortløpende. |
maalfrid_754082ec5cd44ee0d8b489884279e361179d44cd_11 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.752 | Departementet minner om at NOKUT innen 15. mars 2021 skal sende årsrapport for 2020 til [email protected], med kopi til Riksrevisjonen og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Nærmere krav til denne årsrapporten fremgår av dokumentet som var vedlagt fjorårets tildelingsbrev. Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai 2022. Rapporteringskravene følger av vedlagte dokument . Dokumentet er også tilgjengelig i DBH. Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk, jf. og . NOKUT skal rapportere data til DBH. Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på . NOKUT skal avlegge delårsregnskap og årsregnskap for 2020. Årsregnskapet og revisjonsberetningen skal publiseres på nettsidene sammen med årsrapporten, jf. , pkt. 2.3.3. Departementet vil i egne brev angi hvilke frister og krav som vil gjelde for delårsregnskapene og årsregnskapet. Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-10/2020 når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet for 2021. NOKUT må utarbeide eventuelle budsjettforslag i tråd med vedlagte Departementet understreker at budsjettforslaget minst må oppfylle minimumskravene i . Departementet viser til at 2023 er oppstartsår for ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og NOKUTs budsjettforslag må ta høyde for dette. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2023 er . Forslagene sendes til [email protected]. Etatsstyringsmøtet skal være en strategisk dialog mellom departementet og NOKUTs styre om NOKUTs utvikling. Sentrale tema i møtet er resultater, ambisjoner, rammebetingelser, strategiske prioriteringer og utfordringer. Departementet inviterer med dette NOKUT til etatsstyringsmøte i 2021. Etatsstyringsmøtet er berammet til . |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.